NO321306B1 - Kommunikasjonssystem, spesielt et system for foretak - Google Patents

Description

KOMMUNIKASJONSSYSTEM FOR FORETAK

TEKNISK OMRÅDE

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et nytt kommunikasjonssystem, omfattende et lokalnett innbefattende en privat automatisk grensentral ("private automatic branch exchange") PABX, til hvilken det er forbundet en flerhet av aksessenheter, f.eks. trådløse telefoner eller vanlige fikserte telefonsett. De individuelle brukere av aksess-enhetene blir gitt med mobilitet for et bredt område ved at brukerne blir forsynt med foretaksmobiltelefoner og ved tilkobling av en tjenestenode, her betegnet som mobilitetsserver, til nevnte PABX.

Mobilitetsserveren utgjør en tilslutning ("adjunct") til nevnte PABX og administrerer de ytterligere funksjoner som er påkrevet for å betjene foretaksmobiltelefonene. Slike ytterlige funksjoner kan integreres i nevnte PABX ved modifikasjon av den eksisterende programvare som styrer nevnte PABX. I det følgende vil uttrykket mobilitetsserver derfor kunne referere seg enten til funksjonalitet som befinner seg i mobilitetsserveren eller i nevnte PABX.

Mobilitetsserveren interaksjonerer med nevnte PABX på en slik måte at den strengt styrer anrop til og fra brukerne på en jevn måte, uavhengig av typen av terminal, enten dette er en konvensjonell fiksert telefon, en trådløs telefon, eller en mobiltelefon, som benyttes ved et an-rop. Operatøren for lokalnettet vil tildele hver bruker i lokalnettet en individuell tjenesteprofil. Tjenesteprofilen definerer de tjenester som er tilgjengelige for en individuell bruker og kan varierer fra bruker til bruker.

Lokalnettoperatøren er ofte et selskap, selv om andre operatører, f.eks. sikkerhetsorganisasjoner, brannkorps, politikorps, eiendomsorganisasjoner som felles styrte leilighetsorganisasjoner, kan tenkes. Organisasjonen vil således være i stand til å tilby sine medlemmer de foreliggende tjenester ifølge oppfinnelsen.

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet under henvisning til dennes applikasjon i et selskap, selv om det skal forståes at oppfinnelsen likesåvel kan anvendes i forbindelse med hvilke som helst andre organisasjoner som blir betjent av et lokalnett.

BAKGRUNNSTEKNIKK

Når et selskap i dag forsyner sine ansatte med mobiltelefoner, må selskapet kjøpe et tilsvarende antall av mobiltelefonabonnenter fra en mobiltelefon-nettoperatør. Selskapet har ingen styring over den måte hvorledes de ansatte bruker sine foretaksmobiltelefoner. En mobiltelefon kan opprette private lokale anrop såvel som fjernsamtaleanrop under bruk av de tjenester som tilbys av nettoperatøren. Ikke før selskapet mottar regningen fra nettoperatøren, vil slik uautorisert bruk av mobiltelefonen bli avdekket. Følgelig har selskapet en re-striktiv politikk hva angår utlevering av mobiltelefoner til sine ansatte.

En mobiltelefonoperatør har imidlertid en interesse i å oppmuntre til bruk av så mange mobiltelefoner som mulig i mobiltelefonnettet. Andre ansatte i nevnte selskap har aksessenheter, f.eks. kontortelefoner og trådløse telefoner som er forbundet med en privat automatisk grensentral PABX. Nevnte PABX kan programmeres til å styre den tjeneste som er tilgjengelig ved en aksessenhet. Som et eksempel vil interne PABX-anrop, dvs. anrop fra et bi-apparat til et annet kunne opprettes uten noen re-striksjoner. Utgående PABX-eksterne anrop, bl.a. anrop med en destinasjon som er forskjellig fra et PABX-internt bi-apparat, blir styrt av nevnte PABX og derved av selskapet. Som et eksempel kan et selskap programmere sin PABX til å forhindre utenlandssamtaler, anrop til av-giftsbelagte numre (et avgiftsbelagt nummer har tilknyt-ning til en tjeneste som blir levert via en telefon og som er beheftet med betaling), anrop utenfor et lokalt område. Mange andre eksempler på programmerte restriksjo-ner er mulig. I det følgende skal man tenke seg følgende situasjon: når en ansatt har et kontortelefonsett på sin kontorpult, eller har en trådløs telefon med begrenset områdedekning, vil forlate selskapsstedet, f.eks. for å utføre en selskapstjeneste, og den ansatte vil da ikke være tilgjengelig. Noen ganger vil det være ønskelig å aksessere en person av denne kategori. Denne situasjonen vil ikke opptre meget ofte, men likevel vil det av og til være av største viktighet å kunne etablere kontakt med en slik person når vedkommende befinner seg utenfor selskapets område. Imidlertid vil selskapet være til-bøyelig til ikke å forsyne personell av denne kategori med mobiltelefoner, p.g.a. den lave hyppighet av slike "viktige" opprop i lys av de allerede nevnte problemer.

Når et selskap i dag forsyner noen av sine ansatte med mobiltelefoner, vil det oppstå problemer hva angår styring, håndtering og belastning av tjenestesærtrekk. Et tjenestesærtrekk vil noen ganger bli omtalt som en funksjonalitet eller en tilleggstjeneste. Typiske eksempler på tjenestesærtrekk er viderekobling, viderekobling ved opptatt, og anropsventing. Dersom f.eks. tjenestesærtrekket viderekobling blir forespurt av brukeren av en mobiltelefon, vil mobiltelefon-nett-operatøren levere, håndtere og belaste for den forespurte tjeneste. Operatøren for lokalnettet vil følgelig miste kontroll over leveringen, håndteringen og belastningen for den forespurte tjeneste. Dessuten vil et spesielt tjenestesærtrekk, f.eks. viderekobling av anrop, mest sannsynlig være konstruert forskjellig i de to nett, koste forskjellig i de to nett og bli aksessert på forskjellig måte i de to nett.

Som nevnt tidligere foreligger det en inkonsistens ved den måte mobiltelefonnettet og lokalnettet håndterer tjenestesærtrekk som etterspørres i et anrop. Anta f.eks. at det eksisterer en stemmeposttjeneste i lokalnettet såvel som i det mobile telefonnettet, og at stemmepost-tj enesten skal innlemmes i anropene som ikke blir besvart av den anropte part. I det lokale nettet vil anroperen bli tilbudt å etterlate en melding til den anropte part dersom den anropte part ikke svarer, og denne melding vil bli lagret i selskapets stemmeposttjenestesærtrekk. I mobiltelefonnettet vil en anroper også bli tilbudt å etterlate en melding til den anropte part i tilfelle den anropte part ikke svarer, og denne melding vil nå bli lagret i et stemmepostsærtrekk som betjenes av mobiltelefonnettet. Dersom den anropte part er en og samme person vil vedkommendes stemmepost bli lagret ved forskjellige særtrekk. Den samme tjeneste vil følgelig bli håndtert forskjellig i de to nett. Dessuten vil selskapsrelaterte meldinger bli lagret i stemmepostfasiliteter over hvilke selskapet ikke har noen styring. Dette vil innebære sikkerhetsproblemer.

Det følgende eksempel illustrerer at et selskap ikke kan styre kostnadene for et tjenestesærtrekk: en ansatt i et selskap har en kontortelefon på pulten og en mobiltelefon. Før den ansatte benytter seg av mobilenheten vil vedkommende aktivere, ved kontortelefonen tjenestesærtrekket "viderekoble anrop" og vil beordre, ved å taste tilsvarende tastesekvens på den fikserte kontortelefon, at alle innkommende anrop skal dirigeres til vedkommendes mobiltelefon. En anroper som gjør et anrop til nevnte ansatte og bruker katalognummeret for kontortelefonen, vil få sitt anrop overført fra selskapets PABX til et mobilsvitsjesenter ("mobil switch centre") MSC i mobiltelefonnettet, og derfra til den basestasjonstyrer BSC som for nærværende betjener den ansattes mobiltelefon. Anrop som viderekobles til mobiltelefonnettet, vil bli belastet enten den anropte part eller anroperen. I begge tilfeller vil anrop som blir viderekoblet, koste selskapet en ekstra belastning.

Fordi mobiltelefonanrop er dyre vil et selskap ønske å forby private anrop på foretaksmobiltelefoner. En slik innskrenkning er vanskelig å overvåke dersom mobil-telefonanropet blir betjent av mobiltelefonnettet. En ansatt som er forsynt med en foretaksmobiltelefon og ønsker å utføre et privat anrop når vedkommende "er mobil", vil da være nødt til å utføre det private anrop eller samtale på en separat privat mobiltelefon. Følgelig vil en mobil ansatt måtte bære to mobiltelefoner under slike omstendigheter.

Dagens foretaksmobiltelefonabonnementer er slik konstruert at hvert mobiltelefonabonnement er assosiert med en spesifikk bruker. Administrasjonen av de foretaksrelaterte mobiltelefoner er en langsom prosess. Spesielt vil det forhold å assosiere en spesiell individuell person med en spesiell tjenesteprofil måtte gjøres av nettoperatøren. Prosessen vedrørende endring av abonnent-detaljer er langsom og vil ta flere dager.

Anrop fra foretaksrelaterte mobiltelefoner som er plassert i et område i nærheten av, og innbefattende selskapets områder, og som blir dirigert til bi-apparater ved selskapets PABX, utgjør et spesielt problem. I dag vil slike anrop bli rutet via en basestasjon (BS), fra basestasjonen til en basestasjonstyrer (BSC), fra basesstasjonstyreren til et mobiltelefonsvitsjesenter (MSC) og fra basestasjonstyreren til nevnte PABX. Slike anrop vil følgelig gjøre bruk av mange ressurser i mobil-

telefon-nettet.

EP-A3-463 727 vedrører et mobilt kommunikasjonsnett hvori den aktuelle geografiske posisjonen for en mobil abonnent er assosiert med en forhåndsstemt type av anrop. Når den mobile bruker befinner seg nært sitt selskaps områder, vil en første tjenesteprofil bli tildelt den mobile abonnent, når den mobile abonnent er hjemme vil en andre, forskjellig tjenesteprofil bli tildelt den mobile abonnent, og når den mobile abonnent befinner seg et eller annet sted mellom nevnte lokasjoner vil en tredje tjenesteprofil bli tildelt til den mobile abonnent. En basestasjonstyrer BSC lagrer informasjon vedrørende den aktuelle geografiske posisjon for den mobile abonnent. Dersom den mobile abonnent utfører en utgående samtale vil nevnte BSC identifisere destinasjonen for anropet og tildele en tilsvarende tjenesteprofil til anropet/ samtalen. Tjenesteprofilen som gis på denne måte vil ha innflytelse på trafikkhastigheten og debiteringen av anropet/samtalen. Følgelig vil mobilnettet styre tjenesteprofilen for den mobile abonnent basert på den aktuelle geografiske posisjonen for den mobile abonnent.

BG-A-2 243 746 vedrører et trådløst telefonhåndsett av den type som bare kan originere anrop, og som har en integrert radiopersonsøker for å gi sin bruker en indikasjon på at en anropende part ønsker å kontakte brukeren. Ved hjelp av et tastatur som er anordnet på det trådløse telefonhåndsett, vil brukeren være i stand til å programmere radiopersonsøkerens hukommelse. På denne måte vil hver adresse som definerer radiopersonsøkerens

identitet, bli programmert inn i radiopersonsøkeren.

EP-A3-526 981 vedrører en cellulær telefon med en flerhet av telefonnumre. Hvert nummer blir mappet på en og samme cellulære telefoninnretningsidentitet. Alle telefonnumre som således er mappet på den enkeltstående enhet, blir lagret i et lager hos den cellulære telefonen og blir registrert i et hjemmemobiltelefonsvitsjekontor,

("mobile telephone switching office") MTSO, sammen med informasjon vedrørende aktuell lokasjon for den cellulære telefon. Brukeren kan f.eks. ha et kontornummer og et privatnummer i den samme telefon, og disse numre vil selektivt kunne bli satt ut av bruk av brukeren, slik at den cellulær telefon bare kan betjenes for innkommende private samtaler eller for innkommende forretnings-samtaler, eller for innkommende forretnings- og private anrop/samtaler. Dessuten vil den cellulære telefonen kunne gjøres operativ bare for utgående private anrop, bare for utgående kontoranrop eller for utgående kontor-og privatanrop. Følgelig må det mobile telefonnettet kunne håndtere alle numre som er assosiert med en spesiell cellulær telefon.

OMTALE AV OPPFINNELSEN

En hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et kommunikasjonssystem for et foretak eller en organisasjon, der brukere av aksessenheter i et lokalnett som er forbundet med en PABX, blir gitt mobilitet for et stort område ved at man forsyner noen av brukerne med foretaks- eller organisasjonsmobiltelefoner, og ved å skaffe styring over tjenester som kan aksesseres av en foretaks- eller organisasjonsmobiltelefon. Spesielt skal et foretak eller en organisasjon kunne være i stand til å tildele sitt foretak eller mobiltelefoner individuelle tjenesteprofiler. En tjenesteprofil som er tildelt en foretaksmobiltelefon definerer et sett av tjenester som en bruker av nevnte mobiltelefon kan aksessere.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å gjøre det mulig for foretaket eller organisasjonen å tildele til en ansatt en foretaksmobiltelefontjenesteprofil som er den samme som tjenesteprofilen som foretaket eller orga nisasjonen tildeler denne ansattes kontortelefonsett, samt dennes ansattes trådløse telefon. En ansatt skal således ha de samme tjenester tilgjengelige, uansett type av terminal som brukes for et anrop, enten dette er ved en foretaksmobiltelefon, et kontortelefonsett eller en trådløs telefon.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et kommunikasjonssystem for et foretak eller organisasjon, der foretaket eller organisasjonen styrer tjenester, som er frembragt ved foretaket i forhold til sine ansatte, og også fremskaffet av foretaket eller organisasjonen vis a vis anropende kunder på en uniformert måte uavhengig av typen av terminal, enten dette er en fiksert kontortelefon, en foretaksrelatert trådløs telefon eller en foretaksrelatert mobiltelefon, som den anropende eller anropte ansatte bruker når vedkommende utfører et anrop eller mottar et anrop.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et kommunikasjonssystem for foretak eller organisasjon, der foretaket eller organisasjonen håndterer alle tjenester vis a vis anropende kunder, f.eks. stemmeposttjeneste, innenfor foretakets eller organisasjonens kommunikasjonsnett .

Nok en hensikt med den foreliggende oppfinnelse er å skaffe et kommunikasjonssystem for foretak eller organisasjon, der alle anrop som er dirigert til en ansatt i foretaket eller organisasjonen, blir prosessert på en uniform måte, slik dette sees i perspektiv fra en anropende part, uavhengig av typen terminal, enten denne omfatter en kontortelefon, en trådløs telefon eller en mobiltelefon, der anropet blir plukket opp.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et kommunikasjonssystem for foretak eller organisasjon, der et innkommende anrop til foretaket eller organisasjonen blir underkastet lavest mulig kostnader uavhengig av typen av terminal, det være seg en kontortelefon, en trådløs telefon eller en foretaksrelatert mobiltelefon, der anropet blir plukket opp.

Nok et ytterligere formål med oppfinnelsen er å skaffe et kommunikasjonssystem for foretak eller organisasjon, der et anrop til en foretaksrelatert eller organisasjonsrelatert mobiltelefon kan underkastes betingelser som er definerte av selskapet. Spesielt må den anropte mobile bruker godkjenne at vedkommende er villig til å ta anropet før anropet blir videreført fra nevnte PABX til den mobiltelefon som er assosiert med nevnte bruker.

Nok en ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å skaffe et kommunikasjonssystem for et foretak eller organisasjon, der en bruker av en foretaksrelatert eller organisasjonsrelatert mobiltelefon skal kunne utføre personlige anrop under bruk av mobiltelefonen for foretaket eller organisasjonen.

En ytterligere hensikt med oppfinnelsen er å forflytte administrasjonen av abonnentrelaterte saker fra opera-tøren for mobiltelefonnettet til foretaket eller organisasj onen.

En hensikt med oppfinnelsen går også ut på å redusere bruken av ressurser ved mobiltelefonnettet ved en mobil-telefonsamtale fra en foretaksrelatert mobiltelefon til et biapparat i selskapets PABX, for derved å gjøre det mulig å anvende rabatt-tariffer for foretaksrelatert bruk.

I henhold til oppfinnelsen vil de nevnte hensikter opp-nåes ved å forbinde en tjenestenode til det nevnte PABX og ved å adaptere ordinære mobiltelefoner av generell type slik at de kan utføre bare utgående anrop til nevnte tjenestenode. Tjenestenoden er adaptert til å kunne for-midle alle anrop til og fra de foretaksrelaterte eller organisasjonsrelaterte mobiltelefoner og til å styre de forespurte tjenester ved utgående anrop fra en hvilken som helst av nevnte foretaksrelaterte eller organisasjonsrelaterte mobiltelefoner.

I det følgende vil tjenestenoden bli omtalt som mobilitetsserver fordi den tilbyr mobilitet for brukeren ved biapparatene/linjeapparatene for nevnte PABX.

I henhold til nok et ytterligere aspekt ved oppfinnelsen, er dette aspekt avhengig av det forhold at en foretaksrelatert eller organisasjonsrelatert mobiltelefon bare kan utføre utgående anrop til mobilitetsserveren, idet belastning av utgående anrop fra foretaksrelaterte- eller organisasjonsrelaterte mobiltelefoner ikke er relatert til individuelle mobiltelefonabonnement for foretaket eller organisasjonen, men til katalognummeret som mobiltelefonene bruker ved utførelse av nevnte utgående anrop. Spesielt er nevnte katalognummer det som tilhører nevnte PABX og er felles for alle nevnte mobiltelefoner. På denne måte kan selskapet ha en samling av foretaksrelaterte mobiltelefoner, idet alle disse er assosiert med et og samme abonnement med mobiltelefon-nett-operatøren. Foretaket eller organisasjonen forhandler med mobiltelefon-nettoperatøren hva angår den tariff som skal brukes for mobiltelefonanrop som bruker nevnte PABX katalognummer som destinasjon. På denne måte vil nett-operatøren bli frigjort fra den byrde som vedrører administrasjon av abonnementer til individuelle mobile telefonapparatbrukere, og denne jobb blir i stedet tatt over av selskapet eller organisasjonen.

I henhold til et ytterligere spekt ved oppfinnelsen blir hensikten vedrørende muligheten til å utføre private an- rop fra en mobiltelefon som tilhører et foretak eller organisasjon, oppnådd ved å assosiere hver mobiltelefon som tilhører et foretak eller organisasjon med to innretningsidentiteter, idet den ene er foretak eller organisasjon og den andre er privat. Hver innretningsidentitet er assosiert med et respektivt mobiltelefonnummer. Foretaks- eller organisasjonsinnretnings-identiteten er assosiert med katalognummeret for selskapet eller organisasjonen, og den private innretningsidentitet er assosiert med den individuelle brukers private mobiltelefonkatalognummer. Den private innretningsidentitet er assosiert med et privat abonnement. For et utgående anrop vil brukeren selektere innretningsidentiteten, foretakets eller det private, som skal benyttes for anropet.

For å kunne være i stand til å plukke opp innkommende

samtaler som enten er private eller forretningsrelaterte, kan den foretaksrelaterte mobiltelefon registrere sine to innretningsidentiteter i mobiltelefonnettet. Følgelig vil et og det samme mobiltelefonapparat kunne nås idet man bruker enten det foretaksrelaterte eller det private katalognummer.

Når brukeren av en mobiltelefon som tilhører et foretak eller organisasjon, utfører en utgående samtale og selekterer foretaks- eller organisasjonsinnretnings-identiteten, så vil de telefontjenester som er tilgjengelige for brukeren være begrenset til dem som er tillatt av det forespurte selskap.

Ved en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen vil de tjenester som er tilgjengelige for de foretaksrelaterte mobiltelefoner under disse omstendigheter (foretaksanrop) være de samme som dem som er tilgjengelige like overfor fikserte kontortelefonsett eller trådløse telefoner forbundet med nevnte PABX, til hvilken tjenestenoden er forbundet. Når brukeren har en mobiltelefon som tilhører et foretak eller organisasjon, utfører en utgående samtale og selekterer den private innretningsidentitet, vil telefontjenestene som er tilgjengelige for brukeren, være dem som brukeren har abonnert på vedkommendes private abonnement.

Ved å relatere innretningsidentiteten for en foretaksrelatert mobiltelefon til en individuell person og ved å relatere belastningen av foretaksrelaterte mobiltelefoner til et telefonnummer, som er felles for alle foretaksrelaterte mobiltelefoner, vil selskapet eller organisasjonen kunne eie et sett av mobile telefoner. Fra dette settet vil en individuell mobiltelefon bli gitt til en ansatt, når det er et behov for å forsyne denne ansatte med en mobiltelefon, og selskapet assosierer innretningsidentiteten for den utleverte mobiltelefon til nevnte ansatte med parametre som er individuelle for nevnte ansatte, idet slike parametre omfatter navnet på den ansatte, biapparatnummeret for kontortelefonen for den nevnte ansatte. Slike parametre blir ført inn i foretakets kommunikasjonssystem av en autorisert selskaps-person, f.eks. en PABX-operatør, idet man tar hensyn til utleveringen av foretakets mobiltelefoner. Følgelig vil administrasjonen av foretaksrelaterte mobiltelefoner kunne utføres raskt i forbindelse med utleveringen.

Bruken av ressurser i det mobile telefonnett for anrop av den nevnte beskrevne type, kan reduseres ved at man frem-skaffer direkte linjer fra lokale basestasjoner, som plukker opp slike anrop til selskapets PABX. Selskaper med geografisk fordelte lokaliteter, av hvilke hver av disse er forsynt med en individuell PABX, f.eks. et selskap med fabrikker i forskjellige byer, kan frembringe direkte linjer mellom sin respektive PABX og de lokale basestasjoner som plukker opp nevnte anrop. Videre, ved innbyrdes kobling av alle slike PABX:er med direkte linjer, som kan leases av selskapet, vil mobiltelefonnettet i stor utstrekning bli avlastet hva angår intern selskapstrafikk.

Som et alternativ til eller som et komplement til direkte linjer mellom et selskaps PABX og lokale basestasjoner, kan direkte linjer opprettes mellom et selskaps PABX og et mobilt svitsjesenter MSC. Et GSM mobiltelefonnett omfatter basestasjonstyrere BSC. I henhold til oppfinnelsen kan direkte linjer kunne frembringes mellom et selskaps PABX og basestasjonstyrerne.

Isteden for å bruke et lokalnett omfattende en PABX vil oppfinnelsen kunne realiseres ved bruk av et nett omfattende en CENTREX. CENTREX er navnet på et sett av kommunikasjonstjenester som er konstruert til å bringe frem rimelige telefontjenester for middels store og store selskapskunder. Tjenestene originerer i telefon-selskapenes sentralkontor istedenfor ved et system på stedet, f.eks. en PABX. Ved bruk av et såkalt CENTREX vil foretaket/organisasjonen ikke trenge en PABX, enn si en mobilitetsserver, men disse enheter vil befinne seg i det sentrale kontor. Det ligger også innenfor den foreliggende oppfinnelses ramme å bruke, istedenfor en PABX, et hvilket som helst annet lokalnett.

KORT OMTALE AV TEGNINGSFIGURENE

Oppfinnelsen og dens fordeler vil nå bli beskrevet i detalj i det følgende, under henvisning til et selskap/ foretak og under henvisning til de vedlagte tegnings-figurer. Figur 1 illustrerer det grunnleggende konsept ved et mobilitets-serverarrangement ved et foretaksrelatert kommunikasjonssystem i henhold til en første ut-førelses f orm for den foreliggende oppfinnelse. Figur 2 illustrerer det samme som figur 1, men i forbindelse med et lokalnett omfattende trådløse telefoner. Figur 3 illustrerer den generelle planløsning ved en mobilitetsserver i henhold til oppfinnelsen. Figur 4 illustrerer en opptegning av en foretaksrelatert mobiltelefon med to innretningsidentiteter. Figur 5 illustrerer et eksempel på en systemløsning på et lagerområde som finnes i mobilitetsserveren i henhold til oppfinnelsen. Figur 6 er et flytskjema som illustrerer driften ved mobilitetsserveren under oppsetning av en ekstern utgående samtale fra en foretaksrelatert mobiltelefon. Figur 7 illustrerer det grunnleggende konsept ved mobilitetsserveren i henhold til den foreliggende oppfinnelse når denne opererer for terminering av et anrop fra en bruker til en foretaksrelatert mobiltelefon. Figur 8 er et flytskjema som viser anropshåndterings-sekvensen for et innkommende anrop til mobilitetsserveren . Figur 9 illustrerer en andre utførelsesform for mobilitetsserveren i henhold til oppfinnelsen ved bruk med foretaksrelaterte mobiltelefoner forsynt med integrerte radiopersonsøkere. Figur 10 ligner på figur 2 og illustrerer en ytterligere utførelsesform for et foretaksrelatert kommunikasjonssystem i henhold til oppfinnelsen. Figur 11 viser forskjellige nett og hvordan de er inter-relatert. Figur 12 er et blokkskjerna som viser alternative måter hvorpå man oppretter direkte linjer mellom et selskaps PBX og et mobiltelefonnett.

FORETRUKNE UTFØRELSESFORMER FOR OPPFINNELSEN

På figur 1 er det vist en PABX 1 forsynt med en flerhet av bi-apparater eller linjeapparater 2. Til hvert linje-apparat er det forbundet et kontortelefonsett. Kontortelefonsettene er nummerert Bl, B2...Bn. Følgelig vil det foreligge n biapparater 2. Det er nå ønsket at noen av brukerne av kontortelefonsettene skal forsynes med foretaksrelaterte mobiltelefoner for å kunne øke tilgjenge-ligheten av slike brukere. Det antas at selskapet beslutter å gi m personer en foretaksrelatert mobiltelefon. De foretaksrelaterte mobiltelefoner er betegnet MT1, MT2...MTm. En mobilitetsserver 3 er forbundet med nevnte PABX som en tilslutning og administrerer de ytterligere funksjoner som er påkrevet for å betjene de foretaksrelaterte mobiltelefoner. Som nevnt tidligere vil nevnte ytterligere tjenester kunne integreres i programvaren for nevnte PABX.

Mobilitetsserveren interaksjonerer med mobiltelefonene og med nevnte PABX. Mobiltelefonene MT1...MTm er generelt mobiltelefoner, men er modifisert i følgende to hen-seender: de er programmert slik at utgående anrop bare kan utføres til mobilitetsserveren 3, og hver mobiltelefon har to innretningsidentiteter og den tilsvarende kapasitet for signalering av de to innretningsidentiteter til et mobiltelefonnett. Mobilitetsserveren 3 vil bli omtalt ytterligere i detalj i det følgende.

For nåværende er det tilstrekkelig å indikere at mobilitetsserveren er forsynt med en funksjonalitet av generelt den samme karakter som den man finner f.eks. i eksisterende systemer for "bank over your phone". Et slikt system omfatter generelt en datamaskin forsynt med forskjellige fasiliteter, f.eks. stemmefrembringende innretninger, tonemottagere, tonesendere, modemer, svar-maskiner, telefaksimilefasiliteter og lignende fasiliteter. Mobilitetsserveren er i stand til å betjene et tilstrekkelig antall av samtidige anrop/samtaler. I henhold til den foreliggende oppfinnelse vil alle anrop til og fra mobiltelefonene MT1...MTm bli formidlet av mobilitetsserveren. Det vil derfor være mulig å styre tjenestene som brukes av hver av mobiltelefonene, og å forsyne brukerne med de samme tjenester som er tilgjengelige når brukerne bruker kontortelefonene og de trådløse telefoner.

Et cellulært mobiltelefonnett er vist ved 4 og omfatter en flerhet av basestasjoner, idet en av disse er skjematisk vist ved henvisningstall 5. Ved basestasjon 5 vil radiosignalene fra MT1 bli plukket opp og omformet til elektriske signaler. I et GSM mobiltelefonnett vil grupper av basestasjoner være tilkoblet til en basestasjonstyrer. Grupper av basestasjonstyrere er forbundet med et mobilsvitsjesenter MSC. Ved visse mobil-telef onsystemer forekommer det ikke noen basestasjonstyrere, men en gruppe av basestasjoner er forbundet direkte med en MSC. I ethvert tilfelle er en MSC forbundet med et offentlig svitsjet telefonnett, PSTN 6. En abonnent A har et kontortelefonsett 7 forbundet med nevnte PSTN.

Som nevnt tidligere vil hver mobiltelefon være assosiert med to innretningsidentiteter, idet den ene vil referere seg til foretaket eller organisasjonen og den andre vil være privat. Den foretaksrelaterte innretningsidentitet kan, men trenger ikke, være assosiert med et foretaksrelatert mobiltelefonnummer. Den private innretningsidentitet er assosiert med den individuelle brukers private mobiltelefon-katalognummer. Mobiltelefonnettet holder rede på den aktuelle lokasjonen for hver individuell mobiltelefon i henhold til vanlige prinsipper ved overvåkning av deres respektive innretningsidentiteter.

I tilfelle av at en foretaksrelatert mobiltelefon har to innretningsidentiteter, vil de to innretningsidentiteter bli overført alternerende når mobiltelefonen er aktivisert.

Hver mobiltelefon har et brukergrensesnitt f.eks. et vanlig tastatur med taster for sifrene 0, 1, ... 9 og taster for spesielle funksjoner, og blant disse en tast som kaller opp forskjellige menyer. På en slik meny kan brukeren av en foretaksrelatert mobiltelefon kunne selektere bruken av et foretaksabonnement eller et privat abonnement for utgående anrop. Når foretaksabonnementet blir selektert vil bare den første innretningsidentitet bli overført fra mobiltelefonen, mens den andre inn-retningsinnretning ikke blir transmittert. Når den første identitet er blitt selektert vil mobiltelefonen bli for-håndsprogrammert til å utføre utgående anrop til bare et spesifikt telefonnummer, spesielt telefonnummeret for mobilitetsserveren. I det følgende vil dette nummer bli betegnet som "hjemme" nummeret for foretaksmobiltelefonen. Ved en foretrukket utførelsesform for oppfinnelsen er "hjemme" nummeret felles for alle mobiltelefoner MTl-MTm. Når det private abonnement blir selektert, vil bare den andre innretningsidentitet bli transmittert fra mobiltelefonen, mens den første innretningsidentitet ikke blir transmittert. Når mobiltelefonen befinner seg i denne tilstand, vil den operere i likhet med en ordinær mobiltelefon og utgående anrop kan utføres til en hvilken som helst ønsket destinasjon, underkastet de regler som er stipulert ved det private abonnement.

Utgående anrop fra en foretaksmobiltelefon

I det følgende vil et utgående anrop fra mobiltelefon MT1 til en PABX ekstern abonnent A vist på figur 1, bli beskrevet. Den ansatte utfører et utgående anrop under bruk av "hjemme" nummeret. De tilsvarende signaler blir transmittert via en radiokanal fra MT1 og blir fanget opp av den nærmeste basestasjon 5 der de blir detektert og transformert til elektriske signaler som til slutt når en MSC hvorfra de blir overført, som skjematisk vist ved pil 9, til en sentral i nevnte PSTN. I nevnte sentral vil det finne sted digitale analyser og anropet blir rutet via nevnte PSTN til den sentral som nevnte PABX er forbundet med. Denne ruting er representert ved pil 10. Fra nevnte sentral vil anropet bli transmittert til PABX 1. Denne del av anropet er representert ved pil 11. Nevnte PABX vil oppfatte at destinasjonen for det innkommende anrop er mobilitetsserveren 3 og overfører anropet til nevnte mobilitetsserver 3. Denne del av anropet er vist ved pil 12.

Deretter vil mobilitetsserveren spørre etter destinasjonen for det anrop som den ansatte ønsker å utføre. Dette spørsmål kan f.eks. bli sendt ved hjelp av stemme-overføring. Som et eksempel kan brukeren høre "dersom du ønsker å utføre et PABX internt anrop, press 0 tast og stjernetast, dersom du ønsker å utføre et lokalt anrop, press tast 1 og stjernetast, dersom du ønsker å utføre en utenlandssamtale press tast 3 og stjernetast". Som et alternativ vil det ikke stilles noe spørsmål, men isteden vil den ansatte bli anmodet om å slå destinasjonsnummeret eller den tastesekvens som representerer den forespurte tjeneste. Den ansatte taster inn sifrene, i dette tilfellet katalognummeret for abonnent A. Digitale analyser blir utført i nevnte PABX.

Som et resultat av den digitale/sifferrelaterte analyse vil mobilitetsserveren etablere den forespurte tjeneste eller destinasjonen for den forespurte utgående samtale. Dette er vist ved boks 46 i flytskjemaet på figur 6. Deretter vil mobilitetsserveren kontrollere den tjeneste som er forespurt av MT1 mot en tjenesteprofil som er tildelt MT1. Dette er vist ved boks 47. Dersom den forespurte tjeneste stemmer overens med tjenesteprofilen, alternativ "JA" ved beslutningsboks 46, vil mobilitetsserveren sette opp en utgående samtale, boks 49, ved å slå katalognummeret som MT1 signalerte til mobilitetsserveren. Dersom det ikke er overensstemmelse, alternativ "NEI" ved beslutningsboks 48 vil den forespurte tjeneste bli forkastet, boks 50.

De nevnte prosedyrer utført av mobilitetsserveren blir fortrinnsvis implementert ved at man forsyner mobilitetsserveren med tilsvarende intelligens i form av et data-maskinprogram, som vil bli beskrevet i forbindelse med figur 8.

Ved det viste eksempel vil utgående anrop passere nevnte PABX, slik dette er vist ved pil 13, og derfra til sentralen som nevnte PABX er forbundet med, slik dette er vist ved pil 14. Pra nevnte sentral vil det utgående an-rop bli rutet via nevnte PSTN til en sentral som abonnenten A er tilkoblet. Dette er vist ved pil 15. Fra nevnte sentral vil telefonanropet bli båret av en abonnent1inje til telefonsettet 7. Denne del av anropet er vist ved pil 16. Når abonnent A løfter håndsettet vil mobilitetsserveren interforbinde de to anrop, slik dette er vist ved dobbeltpilen 17, for således å komplettere anropet fra MT1 til A. Følgelig foreligger det her et anrop fraMT1til mobilitetsserveren og et andre fra mobilitetsserveren til abonnent A. Når telefonsamtalen er slutt og brukeren av MT1 taster en tast for å frigjøre anropet og/eller abonnenten A henger på, vil de to anrop bli frigjort på vanlig måte.

Dersom MT1 eller brukeren av MT1 skulle forespørre etter en tjeneste som ikke foreligger i hans tjenesteprofil, så vil mobilitetsserveren forkaste det etterspurte utgående anrop.

På figur 2 eksisterer det en lignende situasjon som den som er vist på figur 1, selv om kontortelefonsettene Bl...Bn er erstattet med et lokalnett omfattende en radiosentral 18 forbundet med nevnte PABX 1. Trådløse telefoner CTl...CTn er forbundet med radiosentral 18 via radiokanaler. Det skal forståes at driftsområdet eller områdedekningen for en trådløs telefon er begrenset til et lokalt område. Det vil derfor være nødvendig å tilby noen av brukerne av trådløse telefoner mobiltelefoner for å kunne gi mobilitet i større områder for nevnte brukere.

På figur 3 er det vist et blokkdiagram over mobilitetsserveren. Generelt omfatter det en bryter 20 som har et tilstrekkelig antall av inn- og utporter generelt vist ved 21 for håndtering av en flerhet av samtidig opp-tredende anrop. Ved hjelp av tråder, ikke vist, vil nevnte inn- og utporter bli forbundet med nevnte PABX 1. Dersom det er ønsket, vil noen av inn- og utportene 21 kunne kobles direkte til den lokale sentral ved hvilken nevnte PABX er forbundet. Dersom det brukes en flerhet av slike direkte forbindelser til den lokale sentral, vil mobilitetsserveren kunne plassere sine utgående anrop ved den lokale sentral istedenfor å rute dem via nevnte PABX, slik dette ble vist i henhold til figur 1 og 2. En stemmetalende innretning 22 og en tonemottaker 23 er forbundet med en sentral styrer 24 som opererer under styring av et hoveddatamaskinprogram 25 som er anordnet i en lagerinnretning 26. En flerhet av programvaremoduler er anordnet i lagerinnretningen 26. Det foreligger en oppvekkende programmodul 27, en programmodul 28 for oppsetting av anrop, samt en PABX funksjonalitets-modul 29 omfattende generelt de samme funksjoner som dem som leveres av nevnte PABX 1.

Programmodulene 25-29 er fortrinnsvis lagret i et lese-lager ROM. Lagerinnretningen 26 omfatter ytterligere et lagerområde 30 for lagring av en tjenesteprofil-liste som inneholder den individuelle tjenesteprofil som er assosiert med hver av de foretaksrelaterte mobiltelefon-brukere. I et andre lagerområde, generelt betegnet med 31, er det lagret en omformingStabell som vil bli beskrevet i det følgende, samt enda et ytterligere lagerområde 32 som lagrer en liste over alle foretaksrelaterte mobiltelefoner som er blitt brukt, men som ikke enda ut-ført et anrop tilbake til mobilitetsserveren. Lagerområder 30-32 er fortrinnsvis lokalisert i et lager med tilfeldig aksess RAM.

Mobilitetsserveren virker som en agent eller som en mellomstasjon for alle anrop, innkommende anrop såvel som utgående, til og fra de foretaksrelaterte mobiltelefoner.

Av denne grunn er det foreslått å assosiere en foretaksmobiltelefon med to telefonnumre og å utøve et spesielt opplegg for innkommende anrop til foretaksmobiltelefonene MTl-MTm. Et opplegg av denne type har

tidligere blitt foreslått i søkernes WO 93/16543 og WO 93/16546, samt svensk patentsøknad serienummer 9302162-4 hvorav alle herved er innlemmet som referanse. Et av nevnte to telefonnumre er et katalognummer som er offentlig og fører til mobilitetsserveren 3. Det andre nummer er et mobiltelefonnummer som holdes hemmelig for publikum, og som er kjent bare for mobilitetsserveren, og som fører til den mobiltelefonen med hvilken den er assosiert. Dette hemmelige mobiltelefonnummer kan benyttes av mobilitetsserveren alene, for å kunne vekke opp en anropt mobiltelefon ved nærværet av et anrop. Den vekkede personen vil da utføre et utgående anrop på sin

mobiltelefon, idet nevnte utgående anrop vil bli dirigert til mobilitetsserveren. Slik det vil bli forklart senere i forbindelse med figur 9, vil en anropt person kunne bli vekket opp av mobilitetsserveren ved bruk av andre organer enn foretaksmobiltelefonen. Derfor er det heller ikke nødvendig for en foretaksmobiltelefon å ha et mobiltelefonnummer assosiert med den første av de to innretningsidentiteter assosiert med en mobiltelefon.

I henhold til den foreliggende oppfinnelse er det også foreslått at brukeren av en foretaksmobiltelefon MTl-MTm kan selektere og kjøpe et privat mobiltelefonabonnement og assosiere dette med det andre av de to innretningsidentiteter for en foretaksmobiltelefon.

På figur 4 er det vist en opptegning omfattende informasjon som en mobiltelefonnettoperatør bevarer for en individuell foretaksmobiltelefon. Som det fremgår herfra er mobiltelefonen assosiert med to innretningsidentiteter DEV-ID-1 og DEV-ID-2. Mobiltelefonnummeret assosiert med DEV-ID-1 er vist som X1X1X1 og dette

nummer, dersom det benyttes i det hele tatt, blir bare brukt for å vekke opp brukeren av et innkommende anrop. Mobiltelefonnummeret som er assosiert med DEV-ID-2 er indikert somP1P1P1og dette nummer blir bare brukt for private anrop, innkommende såvel som utgående.

Før initiering av et utgående anrop fra en foretaksmobiltelefon vil brukeren først selektere hvorvidt det skal utføres et privat anrop eller et foretaksanrop. For private utgående anrop vil de tjenester som er tilgjengelige for brukeren, være begrenset til dem som er assosiert med det private abonnement og for foretaksrelaterte utgående anrop vil de tjenester som er tilgjengelige for brukeren, omfatte dem som er indikert i den foretaksrelaterte serviceprofil assosiert med den individuelle bruker.

På figur 5 er de fire lagerområder 30-33 på figur 3 vist i detalj. For oversiktens skyld er det antatt at hver rad på figur 5 er assosiert med en respektiv foretaksmobil-telef on. Dessuten antar man at en bruker ved et tjeneste-telefonsett Bl: (a) har et katalognummer B1B1B1 som er åpen for offentligheten og brukt for å aksessere nevnte bruker uavhengig av hvilken telefon som vedkommende benytter, det være seg en foretaksmobiltelefon, et kontortelefonsett eller en trådløs telefon, og (b) er brukeren av en mobiltelefon MT1 som til sin DEV-ID-1 har assosiert nevnte hemmelige mobiltelefonnummer X1X1X1. På lignende måte vil en bruker av et kontortelefonsett B2 antas å ha et katalognummer B2B2B2 og antas å disponere over foretaksmobiltelefon MT2 som til sin DEV-ID-1 har assosiert det hemmelige mobilnummer B2B2B2. Lignende antagelser vil gjelde for nevnte B3, B4...Bm kontortelefonsett. I kolonne 42 vil identiteten for brukerne av mobiltelefonene være opplistet, f.eks. ved navn eller an-settelsesnummer. I kolonne 43 er katalognumrene vist og i kolonne 44 er de hemmelige telefonnumre vist. Kolonne 43 og 44 vil til sammen utgjøre konverteringstabellen 31. I den neste kolonne vil profillisten 30 for hver bruker være vist. Som et eksempel vil SERVICE 1 representere et PABX internt anrop, SERVICE 2 representere et anrop til en forhåndsdefinert gruppe av ansatte, SERVICE 3 vil representere anrop i lokale områder, SERVICE 4 representere anrop til foretaksrelaterte mobiltelefoner Ml-MTm, SERVICE 5 representere fjernsamtaler, SERVICE 6 representere internasjonale samtaler, SERVICE 7 representere konferansesamtale. Det kan tenkes mange eksempler på tjenester. Selskapet beslutter hvilke tjenester som skal tildeles de ansatte.. Selskapet kan gi hver enkelt ansatt en individuell tjenesteprofil, eller vil kunne designere forhåndsbestemte tjenesteprofiler til forskjellige grupper av ansatte, eller vil kunne designere en tjenesteprofil som er felles for alle aktuelle ansatte. I kolonne 45 er det vist hvorvidt en enkeltstående bruker har fått ringesignal eller ikke. Ringesignal eller oppvekking vil bli beskrevet i forbindelse med figurene 7 og 8.

Ved nevnte beskrivelse er det på forhånd antatt at nevnte PABX er av en type som tillater direkte inntasting til sine biapparater. Dette er hvorfor katalognumrene er forskjellige. Dersom nevnte PABX skulle være av en type som ikke tillater direkte inntasting eller innringing, så ville alle katalognumrene i kolonne 43 være like.

I forbindelse med figur 6 vil det nå bli beskrevet hvordan mobilitetsserveren 3 styrer de tjenester som blir forespurt ved et utgående anrop fra en foretaksmobil-telef on. Det vil antas at den anropende bruker har selektert bruken av foretaksabonnementet, at mobilitetsserveren 3 har identifisert at anropet er fra en anropende brukers foretaksmobiltelefon, og at brukeren av nevnte foretaksmobiltelefon taster inn en tastesekvens. Tastesekvensen representerer en tjenesteforespørsel og kan enten representere en forespørsel for etablering av en forbindelse med et spesifisert telefonnummer, eller vil kunne representere en forespørsel om aktivisering eller deaktivisering av en tjeneste, f.eks. videreføring av anrop. Siffer- eller nummeranalyse finner sted, se boks 46, for å finne ut om den forespurte tjeneste, se boks 48. Deretter vil den forespurte tjeneste bli sammen-lignet med den tjenesteprofil som er assosiert med den anropende bruker for å verifisere hvorvidt det er et samsvar, se beslutningsboks 51. Dersom det er et samsvar vil man få "YES" ved beslutningsboks 51, hvoretter mo-bilitetstjeneren setter opp den forespurte samtale dersom en samtale ble etterspurt, eller initierer den forespurte tjeneste dersom det var en tjeneste som ble etterspurt, se boks 52. Dersom det ikke foreligger noe samsvar, vil mobilitetsserveren eller -tjeneren tilbakevise anropet respektive samtalen, eller ikke initiere den etterspurte tjeneste, se boks 53. Generelt vil PABX funksjonalitets-programmodulen 29 omfatte alle funksjoner som er nød-vendige for å utføre denne tjenesteanalyse.

Dersom den anropende bruker har selektert bruken av det private abonnement, så vil foretaks-mobiltelefonen trans-mittere sin andre innretningsidentitet DEV-ID-2 alene og midlertidig blokkere transmisjonen av sin første innretningsidentitet DEV-ID-1. Nå vil foretaksmobiltelefonen oppføre seg i likhet med en ordinær mobil-

telefon, og mobilitetsserveren har ingen kontroll over de tjenester som ble etterspurt i det private anrop.

Innkommende anrop til en foretaks- mobiltelefon

På figur 7 er det illustrert det tilfelle når en PABX ekstern abonnent A utfører et anrop til en ansatt som har katalognummer B1B1B1. Abonnent A vet ikke hvorvidt den anropte ansatte vil besvare anropet på sin kontortelefon Bl, eller på vedkommendes mobiltelefon MT1, eller på den trådløse telefon CT1. Anropet fra A, vist ved pil 54, blir rutet via det offentlige telefonnett 6, pil 55 til sentralen som nevnte PABX er forbundet med. Fra nevnte sentral vil anropet bli dirigert til PABX1, se pil 56. Generelt vil nevnte PABX kunne ha en indikasjon på den aktuelle lokasjon for den anropte ansatte, basert på informasjon som er lagret i lageret hos nevnte PABX, relatert til terminaltypen som den anropte ansatte brukte under sistnevntes anrop administrert av nevnte PABX, eller basert på informasjon kommunisert til nevnte PABX ved hjelp av den anropte ansatte, f.eks. som et resultat av en forespørsel om videreføring av anrop fra nevnte ansatte. Dersom ingen slik informasjon er tilgjengelig overfor nevnte PABX, så vil nevnte PABX kunne programmeres til å søke etter den anropte ansatte ved sistnevntes kontortelefonsett, deretter ved sistnevntes trådløse telefon og til slutt ved vedkommendes foretaksmobiltelefon. Det antas at den anropte ansatte vedrørende Bl ikke er i nærheten av sin telefon, eller at vedkommende svarer ved nevntes trådløse telefon. Følgelig vil det ikke være noe svar ved telefonsett Bl, enn si ved CT1. Nevnte PABX vil nå rute det innkommende anrop 56 til mobilitetsserveren 3, slik dette er eksemplifisert ved pil 57. Alternativt vil den anropte ansatte bli ettersøkt parallelt ved de forskjellige mulige terminaler.

Mobilitetsserveren parkerer et innkommet anrop 57 og identifiserer anropet som dirigert til B1B1B1. Deretter må mobilitetsserveren gi beskjed til den anropte ansatte, i dette tilfellet brukeren av MT1, om at et anrop står på vent. En slik meddelelse, også her betegnet som en varsling ("alert"), vil kunne utføres på mange forskjellige måter, f.eks. som beskrevet i søkers W093/16564, som herved innlemmes som referanse. Som et første eksempel på den måte MT1 blir varslet, vil mobilitetsserveren 3 utføre et utgående anrop der destinasjonen er gitt som det hemmelige telefonnummer X1X1X1. Denne meddelelse eller varsling i form av et utgående anrop, er representert ved pil 58. Dette anrop blir rutet via PSTN 6 og vil sluttelig bli terminert ved en basis-stasjon 5, hvorfra MT1 vil bli gitt et anrop via en radiokanal. Ved en stort sett grunnleggende og elementær implementering av oppfinnelsen vil det være en forståelse mellom brukerne av foretaksmobiltelefonene MTl-MTm og mobilitetsserveren 3 om at et innkommende anrop til en foretaksmobiltelefon ikke skal besvares. Når det har blitt gitt en flerhet av ringesignaler, vil dette antall være avtalt på forhånd, og mobilitetsserveren 3 vil da "legge røret på" for således å frigjøre forbindelsen til basestasjonen 5. Når den anropte ansatte hører sin telefon ringe nevnte antall av signaler, vil vedkommende vite at det foreligger et anrop som venter. Deretter vil vedkommende selektere bruken av foretaksabonnement og ut- føre et utgående anrop til mobilitetsserveren under bruk av "hjemme" PABX nummeret. Når det spørres etter destinasjonen for anropet vil den anropte ansatte indikere, ved inntasting av en forhåndsbestemt tastesekvens ved tasta-turet på sin mobile telefon at anropet utføres som en konsekvens av en tidligere varsling fra mobilitetsserveren, hvoretter nevnte PABX interforbinder anropet fra den anropte ansatte med det parkerte anrop fra abonnent A, hvilket derved kompletterer anropet mellom de to parter. En konversasjon kan nå starte. Operasjons-sekvensen som er beskrevet så langt, kan selvsagt utføres automatisk ved hjelp av mobiltelefonen når den anropte part aksepterer anropet.

Når det foreligger et innkommende anrop som bruker som destinasjon det private mobiltelefonnummer P1P1P1, vil dette anrop bli behandlet, ved hjelp av mobiltelefonnettet, som et ordinært mobiltelefonanrop. Når dette anrop til slutt når den anropte ansatte vil dennes telefon stoppe overføring av sin foretaksinnretnings-identifikasjon DEV-ID-1, for således å blokkere mobiltelefonen for mottagelse av varslingssignaler avgitt av mobilitetsserveren.

Fra det foregående vil det fremgå at nevnte PABX vil kunne terminere to forskjellige typer av anrop: anrop som en konsekvens av en tidligere varsling og anrop som er uten sammenheng med en tidligere varsling. Anrop av den første type vil originere fra A varslede foretaksmobil-telef oner og vil bruke nevnte "hjemme" PABX nummer. Slike anrop kan man identifisere fordi de blir dirigert til nevnte "hjemme" PABX nummer. Anrop av den andre type originerer fra eksterne telefoner, i likhet med abonnent A's telefon, fra interne telefoner Bl-BN, eller fra eksterne ikke-foretaksmobiltelefoner. De to typer av anrop bør håndteres på forskjellige måter. Hvordan dette blir gjort, vil bli forklart i forbindelse med flyt-

skjemaet på figur 8.

Innkommende anrop til PABX

Det antas at en foretaksmobiltelefon blir varslet under bruk av den nevnte primitive varslingsprosess som gjør bruk av mobiltelefonnettet, og som omfatter ingen inn-henting av anropet.

Når det foreligger et innkommende anrop ved hvilken som helst av inngangsportene til nevnte PABX, så vil PABX først beslutte hvorvidt anropet bruker "hjemme" PABX nummeret eller ikke, beslutningsboks 59. Dersom "hjemme" nummeret blir benyttet, så vil anropet komme fra en hvilken som helst av foretaksmobiltelefonene, hvilket innebærer alternativt "JA". Deretter vil den anropende foretaksmobiltelefon identifisere seg selv, se boks 60. Deretter vil PABX kontrollere en liste omfattende parkerte anrop for å se om den anropende foretaksmobiltelefon er assosiert med en ansatt som er blitt etter-søkt, se boks 61. Om så er tilfelle vil man få alternativ "JA" ved beslutningsboks 62, hvoretter PABX inter-forbinder den anropende foretaksmobiltelefon med det parkerte anrop, se boks 63, og partene kan nå starte sin konversasjon. Dersom den identifiserte foretaksmobiltelefon ikke befinner seg på listen over parkerte anrop, vil man få alternativ "NEI" ved beslutningsboks 62, hvoretter brukeren av foretaksmobiltelefonen ønsker å utføre et utgående anrop som bør bli underkastet de operasjoner som er omtalt i forbindelse med figur 6, slik dette er vist ved sirkel 64.

Dersom det innkommende anrop ikke benytter "hjemme" nummeret for nevnte PABX, så vil anropet være av den andre type, og man får alternativ "NEI" ved beslutningsboks 59, og mobilitetsserveren vil etablere identiteten for den anropte lokaltelefon, se boks 65, slik dette er omtalt i forbindelse med figur 7, og vil ettersøke den anropte ansatte, se boks 66, ved bruk av hvilket som helst av søkeskjemaene omtalt i den forbindelse. Dersom det ikke fås noe svar vil det innkommende anrop bli parkert og bli tildelt en referanse, f.eks. identiteten for den anropte foretaksmobiltelefon. Referansen for det parkerte anrop vil bli ført inn i en liste som omfatter aktuelle parkerte anrop. Dette er vist ved boks 67. Til slutt vil den anropte ansattes mobiltelefon bli varslet, se boks 68. Dersom det foreligger et svar i boks 66, så vil det innkommende anrop bli interforbundet med bi-apparatet eller lokalapparatet, og anropet er komplettert.

Alle de parkerte anrop blir underkastet en test ved-rørende "time out". Dersom et parkert anrop har ventet lenger enn en forhåndsbestemt tid, vil en stemmepost-fasilitet kunne spørre den ventende anroper om vedkommende ønsker å gi en melding eller om vedkommende ønsker å vente i en ny tidsperiode.

På figur 9 er det vist en modifikasjon av varslings-trinnet (boks 68). Istedet for å varsle den anropte foretaksmobiltelefon via mobiltelefonnettet 4, vil det bli benyttet personsøking under bruk av et personsøkenett PN, fortrinnsvis et personsøkenett som dekker et bredt område (wide area paging network). For at personsøkingen skal kunne fungere, er det nødvendig å gi hver bruker av foretaksmobiltelefonene en radiopersonsøker RP. Istedenfor å slå det hemmelige mobiltelefonnummer vil mobilitetsserveren taste inn eller ringe telefonnummeret til radio-personsøkeren RP som bæres av den anropte bruker for foretaksmobiltelefonen. Dette er vist ved pil 58. Anropet blir rutet via nevnte PSTN og derfra til en personsøker-sentral 70 i personsøkenettet 67. Personsøkesentralen kringkaster et personsøkesignal, vist ved pil 71, omfattende innretningsidentiteten for radiopersonsøkeren. Dette signal blir mottatt av alle radiopersonsøkere, men bare den radiopersonsøker som har en innretningsidentitet svarende til den kringkastede identitet, vil bli trigget. Ved trigging vil det fremkomme en ringelyd hvilket vil varsle brukeren om at vedkommende skal utføre et utgående anrop til mobilitetsserveren 3. Ved en foretrukket ut-førelsesform for oppfinnelsen vil radiopersonsøkeren 68 være integrert med mobiltelefonen på en måte som er omtalt i søkers EP-A-92-850 086.7. Når den integrerte radiopersonsøker mottar et personsøkesignal svarende til sin innretningsidentitet, vil den vekke opp den sovende mobiltelefonen, og mobiltelefonen vil automatisk ringe telefonnummeret til mobilitetsserveren. Det utgående anrop er vist ved piler 8-11. Når anropet blir besvart av mobilitetsserveren, vil den anropende ansatte eller den anropende mobiltelefon identifisere han/henne/seg selv, se boks 60 på figur 8.

Ved en modifisert utførelsesform for den varslingsprosess som er omtalt i forrige avsnitt, vil personsøkesignalet i tillegg til å inneholde innretningsidentiteten for radio-personsøkeren, også omfatte et interaksjonsnummer av den art som er beskrevet i søkers W093/16547. Nevnte interaksjonsnummer vil være tildelt til det parkerte anrop og vil bli ført inn i nevnte liste over aktuelle parkerte anrop. Når foretaksmobiltelefonen blir forespurt om å identifisere seg selv, se boks 60, vil den sende inter-aksjonsnummeret som den mottok under personsøkeprosessen. Ved boks 61 vil mobilitetsserveren sammenligne inter-aksjonsnummeret mottatt i boks 60 med interaksjonsnumrene for listen over parkerte anrop, og når det foreligger et samsvar vil det parkerte anrop, til hvilket interaksjons-nummeret er blitt tildelt, bli interforbundet med anropet fra foretaksmobiltelefonen som identifiserer seg selv ved det samme interaksjonsnummer.

På figur 10 er det antatt at basestasjonen 5 har et dekningsområde som omfatter lokalene for foretaket. Av denne grunn er det sannsynlig at mange mobiltelefonanrop fra foretakets egne mobiltelefoner vil bli innhentet av basestasjon 5. I stedet for å ha slike anrop rutet via mobiltelefonnettet 4 og PSTN6 vil det foreligge en direkte linje 72 mellom basestasjon 5 og PABX 1. Når basestasjonen identifiserer nærværet av en foretaksmobiltelefon, vil basestasjonen rute det utgående anrop fra denne foretaksrelaterte mobiltelefon til den direkte linje 72, i stedet for å rute dette videre inn i mobiltelefonnettet 4. På denne måte vil flere ressurser ved mobiltelefonnettet 4 og for nevnte PSTN 6 kunne være tilgjengelige for ikke-firmatrafikk. Slik identifikasjon kan realiseres ved at man innretter seg slik, at alle foretaksmobiltelefonene MTl-MTm kan utføre utgående anrop til bare et og samme telefonnummer, idet nevnte telefonnummer er et nummer som fører til nevnte PABX 1. Når basestasjonen detekterer et anrop som ved sin destinasjon har nevnte telefonnummer, vil den rute anropet til den direkte linje 72.

På figur 70 er det anordnet en direkte linje 73 fra nevnte PABX 1 til en tilsvarende PABX som tilhører et underselskap av firmaet. Nevnte underselskap befinner seg i en andre by, der det er ansatte som også har foretaksmobiltelefoner. Nevnte underselskap har et firmanett i likhet med det som er vist på figur 10. Foretaksmobiltelefonene for underselskapet kan utføre utgående anrop til bare et og samme telefonnummer, nemlig et telefonnummer som fører til PABX hos nevnte underselskap, det såkalte underselskap "hjemme" nummer. Nevnte underselskap "hjemme" nummer er forskjellig fra det som brukes av foretaksmobiltelefonene MTl-MTm vist på figur 10. Ved å forsyne basestasjon 5 på figur 10, som er plassert i nærheten av hovedkontoret for selskapet, med underselskap eller subsidiært "hjemme" nummer og instruere basestasjon 5 om å rute anrop dersom destinasjonen bruker det subsi- diære "hjemme" nummer til den direkte linje 72, vil det være mulig for besøkende brukere med foretaksmobil-telef oner for underselskapet, å bruke nevnte PABX 1 vist på figur 10. Når PABX 1 mottar et anrop fra en besøkende mobiltelefon, vil PABX 1 videreføre anropet via den direkte linje 73, til sin "hjemme" PABX bolig ved underselskapet der det vil bli underkastet tjenesteanalyser. Basestasjonen 5 vil i dette tilfelle bli programmert med 2 "hjemme" numre, et til det sentrale kontor PABX og det andre til underselskap PABX. Som et alternativ vil "hjemme" numrene for det sentrale kontor og underselskapet være et og samme 020-nummer (i USA et og samme 800-nummer). På denne måte vil den geografiske posisjonen av en foretaksmobiltelefon, enten denne er en mobiltelefon ved det sentrale kontor eller en mobiltelefon ved underselskapet, kunne bestemme den selskapsrelaterte PABX ved hvilken anropet skal hentes inn. Slik det er kjent i forbindelse med 020-nummer tjeneste (800-nummer tjenester i USA) så vil et anrop som bruker dette nummer, bli dirigert til tjenestesvitsjepunktet (ssp) som geografisk er plassert nærmest den telefon/terminal som originerer nevnte anrop. Ved mottagelse av et anrop der som destinasjonen bruker nevnte 020-nummer vil nevnte SSP viderebefordre anropet til den nærmeste selskapsrelaterte

PABX.

Det nevnte prinsipp kan repeteres for så mange underselskap, fabrikker og eiendommer som et foretak har, forutsatt at hvert underselskap, fabrikk og eiendommer har sin egen PABX. På denne måte vil foretaksmobil-telef oner MT1, MT2... vist på figur 11 kunne bruke mobiltelefonnettet 4 for aksess til et firmanett 80 omfattende individuelle øyer 81, 82, 83 av den art som er vist på figur 10. Hver slik øy representerer et firmalokalnett omfattende en mobilitetsserver 3, en PABX 1 og tilhørende telefonutstyr som vist på fig. 1, fig. 2, fig. 7, fig. 9 og fig. 10. Øyene 81, 82, 83 er

(i) forbundet med de respektive basestasjoner 5 ved hjelp av direkte linjer 72, (ii) innbyrdes forbundet ved hjelp av leide linjer 72 for dannelse av et firmanett 80, (iii) forbundet med nevnte PSTN 6 ved hjelp av abonnent-linjer 11,14. Abonnentlinjene 11,14 kan være leide linjer.

Som vist tidligere vil direkte linjer kunne bli forsynt fra den selskapsrelaterte PABX til en basestasjon BS, til en basestasjonstyrer BSC og til et mobilsvitsje-

senter MSC som et komplement til eller istedet for de direkte linjer 72. Slike direkte linjer er betegnet med 90, 91 og 92 ved blokkdiagrammet vist på figur 12.

Fra det foregående vil det være klart at de ytterligere funksjoner ved mobilitetsserveren omtalt innledningsvis i denne beskrivelse vil bl.a. omfatte: mottagelse og administrasjon av innkommende anrop fra foretaksmobil-telef oner, omfattende kontroll av tjenesteprofiler for ethvert slikt innkommende anrop og initiering eller for-kasting av utgående anrop fra foretaksmobiltelefoner; mottagelse og administrasjon av innkommende anrop der som destinasjon har en foretaksmobiltelefon omfattende parkering av slike anrop, varsling av de anropte mobiltelefoner, opptegning av de parkerte anrop og ved terminering av innkommende anrop fra varslede foretaksmobiltelefoner interkobling av slike anrop med deres respektive parkerte anrop. Modifikasjoner og variasjoner av de nevnte opplistede funksjoner og vil kunne tilpasses den spesielle konstruksjon som et foretaks-kommunikasjonssystem måtte ha. På figur 12 er det vist en PABX med nevnte ytterligere funksjoner.

Claims (16)

1. Kommunikasjonssystem relatert til et foretak/ organisasjon, omfattende mobiltelefoner (MT1...MTm) som er assosiert med et foretak/organisasjon, og som opererer i et mobiltelefonnett (4), et lokal nett (81) omfattende aksessenheter (Bl...Bn,-CT1...CTn) forbundet med bi-apparater (2) i en privat automatisk grensentral PABX (1) som er forbundet med det tilgjengelige svitsjede telefonnett (PSTN), karakterisert vedat nevnte foretak/ organisasjon tildeler en individuell tjenesteprofil til hver av nevnt mobiltelefoner (MT1...MTm), at nevnte mobiltelefoner er innrettet til å utføre utgående anrop til en tjenestenode (3) alene, at nevnte tjenestenode (3) er innrettet til å styre tjenester som etterspørres av en hvilken som helst av nevnte mobiltelefoner i et utgående anrop ved sammenligning av nevnte forespurte tjenester med den tjenesteprofil som er tildelt mobiltelefonen som det utgående anrop ble gitt fra, og at nevnte individuelle tjenestenode (3) er forbundet det nevnte lokalnett, hvorved foretaket/organisasjonen bibeholder styring over de tjenester som er forespurt fra hvilket som helst av nevnte mobiltelefoner selv om foretaket/organisasjonen har ingen styring over mobiltelefonnettet.

2. System som angitt i krav 1,karakterisert vedat foretaket/ organisasjonen, betegnet som det sentrale foretak/ organisasjon, har et datterselskap, idet datterselskapet har datterselskapsassosierte mobiltelefoner som opererer i nevnte mobiltelefonnett (4), idet et datterselskap/ lokalnett omfatter aksessenheter forbundet med bi-apparater for en datterselskap PABX som er forbundet med nevnte PSTN, hvilket system er ytterligere kjennetegnet ved at nevnte foretak/organisasjon tildeler en individuell tjenesteprofil til hver av nevnte datterselskap mobiltelefoner, at nevnte datterselskapmobil- telefoner er innrettet til å utføre utgående anrop til en datterselskaptjenestenode (3) alene, at et utgående anrop fra en datterselskapmobiltelefon som besøker det sentrale foretak/organisasjon blir videreført til datterselskapets tjenestenode der det underkastes tjeneste-styring.

3. System som angitt i krav 2,karakterisert vedat en basestasjon (5) i mobiltelefonnettet som betjener nevnte sentrale foretak/organisasjon blir programmert med et hjemmenummer som blir brukt av datterselskapmobiltelefonene ved utførelse av et utgående anrop, at nevnte basestasjon (5) videre-befordrer anrop, som bruker nevnte hjemmenummer, til tjenestenoden (3) for nevnte sentrale foretak/ organisasjon, og at nevnte tjenestenode (3) omdirigerer nevnte videreførte utgående anrop til datterselskapets tjenestenode der det blir underkastet nevnte tjeneste-styring.

4. System som angitt i krav 3,karakterisert vedat en første direkte linje (73) strekker seg mellom nevnte PABX (1) for nevnte sentrale foretak/organisasjon og datterselskapets PABX, og at nevnte basestasjon (5) er forbundet med nevnte sentrale foretak/organisasjon PABX (1) med en andre direkte linje (72).

5. System som angitt i krav 4,karakterisert vedat flere lokale nett (81, 82, 83), idet hver er assosiert med et respektive datterselskap, er innbyrdes forbundet med en flerhet av første direkte linje (73) i et foretaksnett (80), og at tjenester som blir etterspurt av foretak/organisasjons-assosierte mobiltelefoner blir styrt av tjenestenoden ved det respektive datterselskap.

6. System som angitt i krav 1, karakterisert vedat aksessenheter ut-gjøres av skrivebordtelefoner eller foretaksrelaterte trådløse telefoner.

7. System som angitt i krav 1,karakterisert vedat hver mobiltelefon (MT1...MTm) er assosiert med to abonnementer (C, P) idet den ene er foretak/organisasjonsrelatert og den ytterligere er privat, at hver mobiltelefon, ved utførelse av et anrop til nevnte tjenestenode (3), er innrettet til å bruke enten nevnte foretak/organisasjonsrelaterte abonnement (C), i hvilket tilfelle nevnte tjenestenode (3) styrer en hvilken som helst tjeneste som er etterspurt i et anrop fra en hvilken som helst av nevnte mobiltelefoner, ved sammenligning av de etterspurte tjenester med en forhåndsbestemt tjenesteprofil som er tildelt den anropende mobiltelefon, eller det private abonnement (P), i hvilket tilfelle nevnte tjenestenode (3) ikke utfører nevnte styring.

8. System som angitt i krav 1,karakterisert vedat nevnte PABX (1) er forsynt med en funksjonalitet som opererer slik at når det forekommer et innkommende anrop dirigert til en bruker av en hvilken som helst mobiltelefon (MTl...MTm) og nevnte bruker ikke svarer på anropet, vil anropet bli dirigert til nevnte tjenestenode (3).

9. System som angitt i krav 8,karakterisert vedat tjenestenoden (3) omfatter informasjon relatert til individuelle tjenester (service 1, service 2...) som en individuell telefon av nevnte mobiltelefoner har aksess til, idet nevnte individuelle tjenester blir forhåndsbestemt for hver av nevnte mobiltelefoner og utgjør en tjenesteprofil (30) assosiert med de respektive mobiltelefoner (MT1...MTm), at tjenestenoden (3) sammenligner den etterspurte tjeneste ved et utgående anrop fra en individuell mobiltelefon, med den tjenesteprofil som er assosiert med nevnte individuelle mobiltelefon for å se om det foreligger en overensstemmelse, at tjenestenoden (3) ved overensstemmelse setter opp et utgående anrop, og at tjenestenoden ved ingen overensstemmelse forkaster nevnte utgående anrop.

10. System som angitt i krav 9,karakterisert vedat hver mobiltelefon er assosiert med to mobiltelefonnumre (B1B1B1...BmBmBm; X1X1X1...XmXmXm), idet det ene (B1B1B1...BmBmBm) er katalognummeret og det andre (X1X1X1...XmXmXm) er et hemmelig nummer, at katalognummeret fører til nevnte tjenestenode 3, og at det hemmelige nummer bare er kjent for tjenestenoden og fører til den mobiltelefon som er assosiert med nevnte hemmelige nummer.

11. System som angitt i krav 10,karakterisert ved- at et innkommet anrop til nevnte tjenestenode (3) under bruk av katalognummeret (B1B1B1...BmBmBm) ble parkert i nevnte tjenestenode og blir forsynt med en identifikasjon (IDl...IDm), at tjenestenoden (3) personsøker den anropte mobiltelefon under bruk av tilhørende hemmelige nummer (X1X1X1 XmXmXm), at nevnte personsøkte mobiltelefon, som reaksjon på nevnte personsøking, utfører et utgående anrop til nevnte tjenestenode, at nevnte tjenestenode identifiserer den personsøkte mobiltelefon, og at tjenestenoden sluttelig forbinder (17) det parkerte innkommende anrop med anropet fra den personsøkte mobiltelefon under bruk av identiteten for den personsøkte mobile telefon og identiteten for nevnte parkerte anrop.

12. System som angitt i krav 11, karakterisert vedat tjenestenoden (3) ved mottakelse av et utgående anrop fra en mobiltelefon etablerer identiteten for den anropende mobiltelefon, kontrollerer alle de anrop som har blitt parkert for å bestemme hvorvidt anropet fra mobiltelefonen er (a) som reaksjon på en varsling sendt fra tjenestenoden i hvilket tilfelle tjenestenoden (3) forbinder anropet fra den identifiserte mobiltelefon med parkert anrop som har knyttet til seg den tilsvarende identitet, eller er (b) ikke en reaksjon på en varsling sendt fra tjenestenoden (3), i hvilket tilfelle nevnte styretrinn blir ut-ført .

13. Tjenestenode for å styre tjenester som blir etterspurt av en hvilken som helst mobiltelefon, (MTl,...MTm) assosiert med et foretak/organisasjon,karakterisert vedat den omfatter svitsjeorganer (20), med porter (21), for tilkobling til en privat automatisk grensentral (PABX), lagringsorganer (26) som omfatter tjenesteprofillisteorganer (30) for hver av nevnte mobiltelefoner, samt styreorganer (24) for styring av hver av de tjenester som er etterspurt i et an-rop fra en individuell telefon blant nevnte mobiltelefoner med den tjenesteprofil som er assosiert med nevnte individuelle mobiltelefon for å undersøke om det forekommer overensstemmelse, for derved å initiere et utgående anrop, hvis destinasjon blir signalert til nevnte tjenestenode fra nevnte individuelle mobiltelefon, dersom de etterspurte tjenester stemmer overens med tjenesteprofilen assosiert med nevnte individuelle mobiltelefon.

14. Tjenestenode for styring av tjeneste som etterspørres av en flerhet av foretak/organisasjon-abonnementsmobil-telef oner, karakterisert vedat tjenestenoden omfatter en konvensjonell privat automatisk grensentral hvis programvare er modifisert for å omfatte ytterligere funksjoner som er påkrevet for å fremskaffe et foretak/ organisasjons-kommunikasjonssystem i henhold til krav 1.

15. System som angitt i krav 1,karakterisert vedat alle mobiltelefoner er innrettet til å utføre utgående anrop til bare et felles telefonnummer.

16. Fremgangsmåte for å belaste mobiltelefonanrop fra mobiltelefoner som betjenes av en tjenestenode (3), som angitt i krav 15, karakterisert vedat anrop fra nevnte foretak/organisasjons-mobiltelefoner blir belastet kollektivt av operatøren av mobiltelefonnettet, og at nevnte belastning er basert på det totale antall av utgående anrop der som destinasjonen bruker nevnte felles telefonnummer.