NO318345B1 - Fremgangsmate for fremstilling av et sammentraklet, multiaksialt,forsterkende laminat. - Google Patents

Description

Teknisk område

Den foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat omfattende karbonfiberkabler.

Bakgrunnsteknikk

Karbonfibre har lav densitet, høy strekkstyrke og høy elastisitetsmodul. Karbon-fiberforsterkede plastmaterialer som er oppnådd ved å immobilisere karbonfibrene med en harpiks (heretter kalt CFRP) er materialer med høye spesifikke styrker og moduli. Det er populært å anvende materialene som komponentmaterialer innen romfart, luftfart og sports- og fritidsartikler. I det siste har det vært aktivt undersøkt å benytte disse materialer ved generelle industrielle anvendelser, så som for motorkjøretøyer.

Et konvensjonelt CFRP fremstilles for eksempel ved en fremgangsmåte hvor et vevd tekstil med en enhetsvekt på 200-300 g/m<2>, som er fremstilt av tynne karbonfibergam med finhet på 200 tex som varp og veft, impregneres med en harpiks for å fremstille et prepreg, laminere flere prepregfolier og forme laminatet i en autoklav.

Siden det konvensjonelle CFRP består av tynne karbonfibergam, så er karbon-fibrene svært jevnt fordelt i et CFRP og overflaten på et CFRP er glatt. Imidlertid er tynne karbonfibergam kostbare fordi produktiviteten er lav. Fremstillingen av et vevd tekstil av disse har også lav produktivitet fordi det må anvendes et stort antall karbon-fibergam. Produksjonskostnadene for det vevde tekstil er således høye. Det er en ulempe at det konvensjonelle CFRP som er fremstilt ved å anvende det vevde tekstil, er et svært kostbart materiale.

Dersom CFRP er isotropt kan styrken og andre egenskaper bli forbedret ytterligere. I det tilfelle at minst fire prepregfolier skal lamineres sammen, vil de av denne årsak bli laminert slik at karbonfibergarnene blir liggende med vinkler på 0 °/ 90 ° 1+ 45° i forhold til hverandre. Denne fremgangsmåte er kalt en pseudo-isotrop laminerings-metode. I dette tilfelle vil prepregfoliene anvendt for + 45 °-lagene oppnås ved diagonalkutting av prepreget anvendt for 0 °- 90 0 -lagene. I tillegg til at det er nødvendig å utføre et slikt kuttetrinn, vil kuttingen innebære stort tap av prepreg. Således er det et problem at et slikt fremtilt pseudoisotropt CFRP blir kostbart.

Selv et slikt kostbart materiale kan anvendes innen luftfart på grunn av den store vektreduksjon som oppnås. Imidlertid vil den nylig undersøkte anvendelse av CFRP for generelle industrianvendelser, så som for motorkjøretøyer, kreve lavere pris. Det er således en viktig betingelse at CFRP som skal være tilgjengelig for generelle industrianvendelser må kunne fremstilles til lav kostnad.

Som et tiltak for å løse dette problem har det vært viet oppmerksomhet å anvende et sammentråklet multiaksialt laminat som er fremstilt ved å tråkle sammen pseudo-iso-trope, laminerte forsterkningsfibrer til en enhet ved hjelp av tråkletråder. Siden laminatet allerede er pseudo-isotropt i form av en plate er det verken nødvendig med diagonalkutting eller ytterligere lamineringsarbeid. I så henseende forventes laminatet å være et lavkostmateriale.

I det foreliggende sammentråklede multiaksiale laminat vil flere folier som hver har et stort antall tynne forsterkende fibergarn anordnet i én retning, være laminert og tråklet sammen til en enhet ved hjelp av tråkletråder. I det tilfelle at det sammentråklede multiaksiale laminat anvendes som et materiale for CFRP, vil enhetsvekten av de forsterkende fibrer i hver folie være ca. 200 g/m<2>.1 det tilfelle at karbonfibrene anvendes som forsterkningsfibrer i det sammentråklede multiaksiale laminat, vil dette bli kostbart fordi produksjonskostnadene for tynne karbonfibergam er svært høye, og ulempen er at det sammentråklede multiaksiale laminat følgelig ikke kan benyttes for generelle industrianvendelser.

Dersom det forsøkes å anvende tykke karbonfibergam med lav produksjons-kostnad til å fremstille et sammentråklet multiaksialt laminat med fibrene jevnt fordelt, vil laminatet ha høy enhetsvekt og kan derfor bare benyttes for spesielle anvendelser. Dersom det gjøres forsøk på å oppnå et laminat med praktisk enhetsvekt, blir det stor avstand mellom de ordnede tallrike karbonfibergam, og det oppstår et problem ved at det dannes større åpninger mellom de enkelte nabo-karbonfibergam. Dersom laminatet anvendes til å forme et CFRP, vil åpningene i det formede CFRP bli til harpiksrike deler. Det oppstår da et problem når CFRP utsettes for spenning, ved at spenningen konsen-treres i de harpiksrike deler og medfører brudd ved en lav ytre kraft. Videre vil krympingen forårsaket av herdingen av harpiksen medføre forsenkninger i de harpiksrike deler i åpningene mellom de enkelte nabo-karbonfibergam og det vil være et problem at et CFRP med glatt overflate ikke kan oppnås. I den foreliggende situasjon kan derfor CFRP ikke benyttes for anvendelser hvor det kreves pålitelighet og nøyaktighet.

Målet med oppfinnelsen er å løse de forskjellige ovennevnte problemer i kjent teknikk ved å tilveiebringe et tynt, sammentråklet multiaksialt forsterket laminat hvor karbonfibergarnene er jevnt fordelt selv om det anvendes tykke fiberkabellignende karbonfibergam, uten at det dannes noen åpning mellom de enkelte nabo-karbonfibergam. Målet med oppfinnelsen innbefatter også å tilveiebringe en fremgangsmåte for fremstilling av det sammentråklede, multiaksiale laminat.

Sammenfatnin<g> av oppfinnelsen

Fremgangsmåtene for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat er, for å oppnå målet over, som følger.

Med oppfinnelsen tilveiebringes således en fremgangsmåte for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat ved å legge ut flere kontinuerlige fiberkabler med forsterkende fibrer slik at fiberkabler i ett sjikt har forskjellig retning i forhold til fiberkablene i nabosjiktet, og så tråkle sammen de utlagte fiberkablene med en tråkletråd, kjennetegnet ved at den omfatter trinnene: (a) det formes minst to sjikt, hvert omfattende flere fiberkabellignende karbonfibergam med en finhet på 1.200-17.000 tex, ved at karbonfibergarnene arrangeres med en innbyrdes garnavstand på 20-60 mm, og hvert karbonfibergam spres ut til garnbredden ved å føre flere karbonfibergam gjennom en ledeinnretning omfattende flere valser og bringe karbonfibergarnene i kontakt med de mange valser for derved å spre ut bredden på hvert karbonfibergam i sjiktet, idet hvert av sjiktene har en enhetsvekt for karbonfibergamet på 50-300 g/m<2>, (b) de flere sjikt dannet i trinn (a) lamineres sammen på en slik måte at retningen på karbonfibergarnene i nabosjikt holdes i forskjellige vinkler i forhold til en referanseretning, og (c) laminatet fremstilt i trinn (b) tråkles integrert sammen ved hjelp av tråkletråder. Ved fremgangsmåten for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat foretrekkes at karbonfibergamets enhetsvekt er i et område fra 100 til .200 g/m<2>.

Ved fremgangsmåten for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat, blir karbonfibergarnene i et karbonfibergarn-ordnende trinn ført over flere bredde-spredende valser som er tilveiebrakt i fremføringsretningen for å bøye og spre ut gamet i bredden.

Ved fremgangsmåten for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat fortrekkes at minst én av de flere bredde-spredende valser er en vibrerende valse som vibrerer i valsens aksialretning og at karbonfibergarnene som passerer over valsen får økt garnbredden ved vibreringen.

Ved fremgangsmåten for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat foretrekkes at den vibrerende valse har en vibreringsfrekvens i området fra 10 til 100 Hz.

Ved fremgangsmåten for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat foretrekkes i det folieformende trinn at det anvendes en første bredde-spredende valseinnretning bestående av flere bredde-spredende valser, og en andre bredde-spredende valseinnretning bestående av flere bredde-spredende valser, slik at et stort antall karbonfibergam med en forutbestemt avstand tilføres til den første og den andre bredde-spredende innretning på en slik måte at hvert andre gam tilføres til en av de bredde-spredende innretninger, mens de gjenværende hvert andre gam tilføres til den andre bredde-spredende innretning således at karbonfibergarnene spres ut til større bredder enn avstanden mellom gamene slik den var når de ble ført frem, og at karbonfibergarnene avlevert fra de enkelte bredde-spredende valseinnretninger posisjoneres inntil hverandre i den formede folie.

Ved fremgangsmåten for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat foretrekkes at orienteringsretningene for karbonfibrene i foliene ligger i minst to vinkler valgt blant 0 °, + 45 °og 90 <0> i forhold til retningen for tråkletrådene.

Med oppfinnelsen tilveiebringes også en fremgangsmåte for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat ved å legge ut flere kontinuerlige fiberkabler med forsterkende fibrer slik at fiberkabler i ett sjikt har forskjellig retning i forhold til fiberkablene i nabosjiktet, og så tråkle sammen de utlagte fiberkablene med en tråkletråd, kjennetegnet ved at fremgangsmåten omfatter trinnene: (a) det formes minst to sjikt, hvert omfattende flere fiberkabellignende karbon-fibergam med en finhet på 1.200-17.000 tex, ved at karbonfibergarnene arrangeres med en innbyrdes garnavstand på 20-60 mm, og hvert karbonfibergam spres ut til garnbredden ved å blåse et fluid på karbonfibergarnene for å spre ut garnbredden for hvert karbon-fibergam i sjiktet, idet hvert av sjiktene har en enhetsvekt for karbonfibergamet på 50-300 g/m<2>, (b) de flere sjikt dannet i trinn (a) lamineres sammen på en slik måte at retningen på karbonfibergarnene i nabosjikt holdes i forskjellige vinkler i forhold til en referanseretning, og (c) laminatet fremstilt i trinn (b) tråkles integrert sammen ved hjelp av tråkletråder.

Ved fremgangsmåten for fremstilling av tråklet, multiaksialt, forsterkende laminat foretrekkes at fluidet er luft.

Ved fremgangsmåten for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat foretrekkes at luften blåses fra mange blåsehull anordnet i minst én rekke parallelt med orienteringsretningen for fibergamene.

Ved fremgangsmåten for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat foretrekkes at fluidet blåses igjennom en porøs styringsinnretning anbrakt over hvert av de ordnede karbonfibergam.

Ved fremgangsmåten for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat foretrekkes at undersiden av den porøse styringsretning holdes i kontakt med oversiden av de ordnede fibergarn.

Ved fremgangsmåten for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat foretrekkes at garnbredden på hvert av de ordnede karbonfibergam ikke er mindre enn det dobbelte av den opprinnelige garnbredde på hvert av karbonfibergarnene.

Ved fremgangsmåten for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat foretrekkes at garnbredden på hvert av de ordnede karbonfibergam er fra det dobbelte til fem ganger den opprinnelige garnbredde av hvert av karbonfibergarnene.

Kort beskrivelse av tegninger

Fig. 1 er en perspektivskisse som viser delene i et eksempel på det sammentråklede, multiaksiale, forsterkende laminat fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er en perspektivskisse som viser et eksempel på foliene som utgjør laminatet vist på figur 1. Fig. 3 er en perspektivskisse som belyser et eksempel på fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat. Fig. 4 er en perspektivskisse som skjematisk viser et eksempel på apparaturen anvendt for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat, hvor det tilføres mange karbonfibergam parallelt med hverandre i én retning mens bredden på gamene økes slik at det dannes en folie. Fig. 5 er et sidesnitt som skjematisk viser et eksempel på apparaturen vist på figur 4. Fig. 6 er en perspektivskisse som skjematisk viser et annet eksempel på apparaturen anvendt for å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat, hvor det tilføres mange karbon-fibergam parallelt med hverandre i én retning mens bredden på gamene økes slik at det dannes en folie.

Fig. 7 er en perspektivskisse som viser et eksempel på luftblåseren anvendt til

å utføre fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat, hvor de ordnede karbonfibergam får økt garnbredde ved hjelp av luftblåsing.

Fig. 8 er en perspektivskisse som viser en innretning for å måle krok-fallverdien.

Beste måter for utførelse av oppfinnelsen

Karbonfibergarnene anvendt i det sammentråklede, multiaksiale, forsterkende laminat fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består av et stort antall karbonfilamenter. Hvert gam har en finhet i området fra 1 200 til 17 000 tex og er formet som en fiberkabel. Det er mer foretrukket at gamets finhet er i et område fra 1 200 til 10 000 tex. Det foretrekkes at karbonfilamentene har en diameter i området fra 5 til 15 pun. Det foretrekkes at hvert karbonfibergam består av et sett med 20 000 til 200 000 karbonfilamenter.

Siden karbonfibergarnene fremstilles som tykke gam er produktiviteten høy og produksjonskostnadene lave.

Dersom det anvendes tynnere karbonfibergam enn 1 200 tex er det lett å fremstille en folie hvor de enkelte karbonfibergam og de enkelte filamenter som utgjør disse er jevnt fordelt. Siden produksjonskostnadene for tynne karbonfibergam er høye, vil imidlertid produksjonskostnadene for folien også bli høye.

Tykke karbonfibergam med en finhet på mer enn 17 000 tex har lavere produk-sjonskostnader, men for å kunne danne en tynn folie er det nødvendig å spre ut hvert karbonfibergam i garnbredden. Det er imidlertid vanskelig å øke bredden på ordinære karbonfibergam på grunn av for eksempel sammenfiltring av filamentene, og det inne-bærer vesentlige vanskeligheter å fremstille en folie hvor karbonfibergarnene og de enkelte filamenter som utgjør disse er jevnt fordelte.

Det foretrekkes at karbonfibergarnene anvendt i det sammentråklede, multiaksiale, forsterkende laminat består av filamenter som med mindre sannsynlighet vil filtre seg sammen, og som gir god filament-spredbarhet. Sammenfiltirngsgraden av filamentene i hvert karbonfibergam kan uttrykkes som krok-fallverdien.

Det foretrekkes at krok-fallverdien (FD(isg)) for karbonfibergarnene anvendt i det sammentråklede, multiaksiale, forsterkende laminat er i området fra 4 til 80 cm. Det er mer foretrukket at krok-fallverdien (FD(]5g)) er i et område fra 10 til 80 cm, fordi filament-spredbarheten blir høyere og gjør det lettere å øke gamets bredde kraftig. Fremgangsmåten for måling av krok-fallverdien er beskrevet senere.

Karbonfibergam med en krok-fallverdi på under 4 cm har filamenter som sann-synligvis vil filtre seg sammen og ha dårlig gam-spredbarhet. Dersom karbonfibergarnene anordnes med stor avstand for å danne en tynnere folie, vil det dannes åpninger mellom de ordnede karbonfibergam og gjøre det vanskelig å forme en jevn folie.

Karbonfibergam med en krok-fallverdi på mer enn 80 cm har filamenter som mindre sannsynlig vil floke seg sammen, som har god gam-spredbarhet og som er foretrukket for å oppnå en tynn folie.

Fordi garnbuntens integritet er dårlig, er den imidlertid lite håndteringsvennlig og har dårlige viderebearbeidingsegenskaper.

Fremgangsmåte for måling av krok-fallverdien:

For å måle krok-fallverdien FD(i5g) for et karbonfibergam 23 (figur 8) anvendt i et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat, blir tråkletrådene som anvendes til å holde sammen laminatet løsnet og fra laminatfoliene tas ut som prøve et 1 000 mm langt karbonfibergam uten at det forekommer oppflising og uten tvinning. Én ende av karbonfibergam-prøven festes i den øvre klemme 21 i målestativet MA vist på figur 8. Tykkelsen på fiberkabelen målt som bredden B (mm) på det festede karbonfibergam (fiberbunt) påvirker krok-fallverdien. Én ende av karbonfibergarnet bør således være festet i den øvre klemme 21 slik at det sikres at forholdet mellom bredden B (mm) for den festede fiberbunt og finheten T (tex) for fiberbunten tilfredsstiller følgende formel og slik at tykkelsen på fiberbunten blir jevn.

Deretter blir den nedre ende av karbonfibergarnet 23 festet med et påført strekk på 36 mg/tex i den nedre klemme 22, idet garnet holdes vertikalt og uten tvinning slik at avstanden mellom klemmene (LI) er 950 mm. Deretter ordnes i stand et vektsett bestående av en vekt 26 hengende i en bomullstråd 25 fra en metallkrok 24 (tråddiameter 1 mm, radius 5 mm) (avstanden mellom toppen av kroken 24 og toppen av vekten 26: 30 mm). Metallkroken 24 henges opp i sentrum av bredden på fiberbunten 23 som er festet i sin øverste og nederste ende slik at avstanden mellom undersiden av den øverste klemme og oversiden av metallkroken 24 (L2) holdes på 50 mm. Armen som holder metallkroken 24 frigjøres fra kroken og den fri fallavstand (avstanden fra den nevnte posisjon 50 mm

til oversiden av metallkroken 24 i fallposisjonen) for metallkroken 24 måles.

Den anvendte metallkrok 24 og bomullstråden bør være så lette som mulig og totalvekten for metallkroken 24, bomullstråden 25 og vekten 26, dvs. vekten på vekt-settet, bør holdes på 15 g.

For å bestemme krok-fallverdien (FD(i5g)) bør 10 fiberbunter tas ut fra hver folie, og gjennomsnittet av 30 prøver bør benyttes for å bestemme krok-fallverdien.

Det kan hende at metallkroken 24 faller til posisjonen for den nedre klemme 22.1 dette tilfelle er den fri fallavstand antatt å være 900 mm. I dette tilfelle må det sikres at metallkroken 24 kommer i kontakt med den nedre klemme 22, men at bomullstråden 25 og vekten 26 ikke fester seg i den nedre klemme 22. Før gjennomføringen av målingen bør laminatet få ligge i et klima med temperatur 25 °C og 60 % relativ fuktighet i 24 timer, og målingen bør utføres i et klima med temperatur 25 °C og 60 % relativ fuktighet.

Med hensyn til viderebearbeidingen av karbonfibergarnene, så blir det for å holde fiberkabelen sammen og bedre spredbarheten fortrinnsvis påført et seisemiddel på garnene for å forbedre begge disse egenskapene.

Dersom mengden av seisemiddel er så liten som 0,2 til 1,5 vekt%, vil det sikres viderebearbeidbarhet uten at dette påvirker garnbreddens spredbarhet. Dersom mengden avsatt seisemiddel holdes i et område på 0,2 til 0,6 vekt%, kan garnets spredbarhet bli ytterligere forbedret, og det kan stabilt oppnås en utmerket, jevn folie.

Det foretrekkes å anvende karbonfibergam med en styrke på 3 000 MPa eller mer og en elastisitetsmodul på 200 GPa eller mer, og det kan da oppnås et CFRP med høy styrke og høy elastisitetsmodul.

Det foretrekkes at karbonfibergarnene i hver folie anordnes parallelt med hverandre i én retning. I det sammentråklede, multiaksiale, forsterkende laminat har hver tynne folie en enhetsvekt på 50 til 300 g/m og i hver folie er de spredbare karbonfibergam spredt ut og arrangert parallelt med hverandre i én retning med konstant innbyrdes avstand uten at det dannes noen åpning mellom de enkelte nabo-karbonfibergam.

Det kan lett fremstilles en folie av tynne karbonfibergam som er arrangert tynt og jevnt uten å øke garnbredden dersom de tynne karbonfibergam ordnes parallelt med hverandre med høy densitet. Imidlertid er det ikke enkelt å fremstille en folie hvor tykke fiberkabel-lignende karbonfibergam er arrangert tynt og jevnt. Årsaken er at med enkelt ordnede tykke fiberkabellignende karbonfibergam ville det dannes store åpninger mellom de enkelte nabo-karbonfibergam fordi filamentene har et tilnærmet sirkulært tverrsnitt og er buntet sammen i form av et karbonfibergam.

Dersom et laminat med store åpninger mellom de enkelte nabo-karbon-fibergam anvendes til å forme et CFRP, vil åpningene komme til å bli harpiksrike deler hvor det ikke finnes noen karbonfibre. I et slikt CFRP vil det skje en spenningskonsentrasjon i de harpiksrike deler og disse kan bli et rift-initierende punkt som medfører revning ved lav belastning. Videre vil krympingen som oppstår når harpiksen herder forsenke overflatene i de harpiksrike deler og det vil ikke være mulig å oppnå et CFRP med glatt overflate.

Når det sammentråklede, multiaksiale, forsterkende laminat fremstilles ved å anvende karbonfibergam som har utmerket spredbarhet og en krok-fallverdi på 4 cm eller mer, vil karbonfibergarnene begynne å få øket garnbredde fra det punkt hvor de vikles av fra spolene. Når det anvendes en innretning for å oppnå en ønsket positiv økning av garnbredden, selv når avstanden mellom de ordnede karbonfibergam er stor, vil karbonfibergarnene få øket garnbredden i en slik omfatning at filamentene i de enkelte nabo-karbonfibergam kommer nær hverandre. Det kan derved oppnås en tynn og jevn folie.

Dersom avstanden mellom de ordnede karbonfibergarnene er lik garnbredden for hvert av karbonfibergarnene som utgjør folien, kan det oppnås en tilstand hvor det ikke eksisterer noe åpning mellom de enkelt nabo-karbonfibergam. Dersom karbonfibergarnene på den annen side har en garnbredde som er mindre enn åpningen mellom de ordnede karbonfibergam og garnbredden økes når folien er formet, kan også åpningene i lengderetningen mellom sidekantene på de enkelte nabo-karbon-fibergam bli fjernet.

Mellomrommet mellom de ordnede karbonfibergam henger sammen med tykkelsen på de anvendte karbonfibergam og den ønskede enhetsvekt på folien. I det sammentråklede, multiaksiale, forsterkende laminat fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er mellomrommet mellom de ordnede karbonfibergam fra 8 til 60 mm. Et mer foretrukket mellomrom er fra 20 til 60 mm. Disse verdier er svært store sammen-lignet med verdiene for mellomrommene mellom ordnede karbonfibergam i en kon-vensjonell folie.

I det foreliggende sammentråklede, multiaksiale, forsterkende laminat blir karbonfibergarnene spredt ut til en garnbredde lik mellomrommet mellom de ordnede karbonfibrer.

Det foretrekkes at hvert karbonfibergam får en garnbredde som til slutt er ikke mindre enn det dobbelte av den opprinnelige garnbredde, og det er mer foretrukket at garnbredden er fra det dobbelte til fem ganger den opprinnelige garnbredde.

På denne måte kan det oppnås en jevnt formet folie uten noen åpninger mellom de enkelte nabo-karbonfibergarn og i det vesentlige uten ujevnheter i tykkelsen.

Den opprinnelige garnbredde henviser til garnbredden på karbonfibergarnet når det er viklet opp på en hylse. Den opprinnelige garnbredde er vanligvis i området fra 4 til 12 mm.

Fordi mellomrommet mellom de ordnede karbonfibergam holdes i det nevnte store område, kan det anvendes tykke karbonfibergam med en finhet fra 1 200 til 17 000 tex, og det kan oppnås en tynn og jevn folie ved å anvende slike karbonfibergam.

Det foretrekkes at enhetsvekten for hver folie med karbonfibergam anordnet i én retning er fra 50 til 300 g/m<2>. Dersom enhetsvekten velges til å være fra 100 til 200 g/m<2>, kan det stabilt oppnås et laminat for generell anvendelse.

Et trekk ved det sammentråklede, multiaksiale, forsterkende laminat fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, er at det er hovedsakelig isotropt. Dersom folier lamineres på en slik måte at retningen på karbonfibergarnene i de enkelte folier ligger i forhold til hverandre med vinkler på 0 °, 90 °, og + 45 <0> og er anordnet speilsymmetrisk, oppnås et laminat som består av totalt 8 folier.

Dersom enhetsvekten for karbonfibergarnene i en folie er større enn 300 g/m<2>, vil i dette tilfelle enhetsvekten for karbonfibergarnet i laminatet bli over 2 400 g/m<2>, og det oppnådde CFRP blir tykkere enn nødvendig. Det kan være vanskelig å impregnere et slikt laminat med en harpiks når CFRP dannes.

På den annen side, dersom enhetsvekten på karbonfibergarnene i folien er mindre enn 50 g/m<2> kan det oppnås et tynt CFRP, men selv om det forsøkes å oppnå en folie med lav enhetsvekt ved å anvende tykke karbonfibergam, så er det en grense for spredningen av karbonfibergarnene. Dette gjør det vanskelig å oppnå en jevn folie.

Det er beskrevet et tilfelle med anvendelse av 8 folier for forming av et laminat, men arrangeringen av folier for laminering er ikke begrenset til dette. Foliearrangementet for laminering kan endres etter behov med hensyn til antall laminerte folier, retningen på de ordnede karbonfibergam, etc. Det foretrekkes at enhetsvekten på hver folie i en gitt retning i laminatet holdes liten, fordi graden av frihet ved laminering da blir større.

Eksempler

På figur 1 er det sammentråklede, multiaksiale, forsterkende laminat 1 fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen et laminat hvor folier 2, 3,4 og 5, som har flere karbonfibergam orientert i én retning i en forutbestemt vinkel, er laminert og tråklet sammen til en enhet ved hjelp av tråkletråder 6.

Karbonfibergarnene i folie 2 er orientert i retning 0 <0> i forholdet til retningen for tråklestingene 6. Karbonfibergarnene i folie 3 er orientert i retningen +45 °. Karbonfibergarnene i folie 4 er orientert i retningen -45 °. Karbonfibergarnene i folie 5 er orientert i retningen 90 °. Laminatet 1 er et pseudoisotropt laminat hvor karbonfibrene er orientert i fire retninger i et horisontalplan.

Fremgangsmåten for fremstilling av laminatet 1 er beskrevet senere. Imidlertid kan laminatet 1 fremstilles uten å gjennomgå trinnene med diagonalkutting av et vevd tekstil og laminere de kuttede, vevde tekstilstykker, til forskjell fra den konvensjonelle fremgangsmåte. Ifølge den foreliggende fremgangsmåte kan det konvensjonelle laminat-dannende trinn fjernes, og et stort antall karbonfibergam anordnet i én retning kan tilføres til det foliedannende trinn for å forme et laminat. I dette tilfelle kan karbonfibergarnene i hver folie lett anordnes som ønsket. Laminatet 1 kan anvendes til å oppnå et høypålitelig

CFRP.

For tråkling av laminatet LS, som består av disse folier 2, 3, 4 og 5, til en enhet ved hjelp av tråkletråder må det anvendes tråklenåler som med konstante intervaller lar tråkletrådene 6 gå igjennom laminatet LS med kjedesting eller 1/1 trikotsting, etc.

Spissen på tråklenålene må være skarp for å hindre at karbonfibergarnene blir ødelagt når nålene trenger gjennom laminatet LS.

Avstandene mellom de påførte tråkletråder 6 og lengden på hvert sting er ikke spesielt begrenset, men dersom begge er mindre så vil laminatet 1 bli sterkere tråklet sammen og dette forbedrer formstabiliteten. Dersom tråklingen er for sterk, vil imidlertid laminatet 1 bli holdt for sterkt sammen av tråkletrådene 6, og som et resultat oppstår problemer når et CFRP skal formes ved å anvende laminatet 1; laminatet 1 blir vanskelig-ere å impregnere med en harpiks; impregneirngstiden vil være lengre og noen deler vil kunne forbli ikke-impregnert.

Når avstandene mellom tråkletrådene 6 er store, vil på den annen side laminatet 1 få ustabil form. Det foretrekkes at avstanden mellom tråkletrådene 6 og lengden på hvert sting er i et område fra ca. 2 til 8 mm.

Det foretrekkes at tråkletrådene 6 består av fibrer som er så tynne som mulig for å beholde formen på laminatet 1, siden dette medfører at bølgingen av overflaten på laminatet 1 forårsaket av tråkletrådene 6 blir liten.

Fibrene i tråkletrådene 6 er ikke spesielt begrenset og slike fibrer som polyamid-fibrer, polyesterfibrer eller polyaramidfibrer kan anvendes. Særlig foretrekkes fibrer av polyaramid fordi tråden da ikke går av under tråklearbeidet og fordi polyaramid har god adhesjon til harpiksen og har stor forlengelse. Med hensyn til forlengelsen av tråkletråden 6, foretrekkes det videre å anvende krympede tråder som tråkletråder 6.

På figur 2 vises en folie 7 (tilsvarende folien 2 på figur 1) som er en del av laminatet 1 vist på figur 1. Folien 7 består av karbonfibergam 8 som er anordnet parallelt med hverandre i én retning. På figur 2 vises noen av de ordnede karbonfibergam 8-1, 8-2, 8-3,8-4,...,8-n.

Hvert karbonfibergam 8 er sammensatt av en fiberkabellignende filamentbunt som består av et stort antall filamenter 8F og med en buntfinhet fra 1 200 til 17 000 tex, og mellomrommet (P) mellom de enkelte nabo-karbonfibergarn er så stort som 8 til 60 mm. Karbonfibergarnene er ordnet slik at det ikke er noen åpning mellom de enkelt nabo-karbonfibergarn 8.

Hvert av karbonfibergarnene 8 har en krok-fallverdi fra 4 til 80 cm, og har påført fra 0,2 til 1,5 vekt% seisemiddel. Karbonfibergarnene 8 har en meget god spredbarhet.

Karbonfibergarnene 8 er tilstrekkelig spredt ut i garnbredden. Selv om mellomrommet (P) mellom de ordnede karbonfibergam 8 er stor, kan karbonfibergarnene 8 således bli tilstrekkelig spredt ut i garnbredden og det kan oppnås en folie hvor karbonfibergarnene er anordnet jevnt uten at det er dannet noen åpning mellom disse.

Det foretrekkes at folien 7 har en så lav enhetsvekt som 50 til 300 g/m<2>. Selv om folien 7 lamineres med andre identiske folier for å danne et pseudo-isotropt laminat, vil laminatet ikke bli massivt. Laminatet kan fortrinnsvis anvendes som et forsterkende materiale for generelt bruk for et CFRP.

På figur 3 vises hvordan flere folier 7-1, 7-2, 7-3, 7-4, 7-5 og 7-6 tråkles sammen ved hjelp av tråkletråder 10.

På figur 3 vises hvordan folielaminatet 11, som består av laminerte folier

7-1, 7-2, 7-3,7-4, 7-5 og 7-6, blir tråklet sammen ved hjelp av tråklenåler 9 som går gjennom laminatet og beveger seg vertikalt i laminatets tykkelsesretning. Tråkletrådene 10 føres inn gjennom laminatet ved å anvende mothakene på spissen av nålene 9. Så snart nålene 9 går ned og kommer ut av folielaminatet 11, vil de også komme bort fra de dannede sting med tråkletråder 10 og danne nye sting på baksiden av folielaminatet 11. Denne tråklevirkning gjentas for å tråkle sammen de enkelte folier 7-1, 7-2,7-3,7-4, 7-5 og 7-6 som utgjør folielaminatet 11, ved hjelp av tråkletråder 10.

På figur 4 vises fremgangsmåten for fremstilling av en folie hvor karbonfibergarnene 15 er anordnet i retningen 90 ° på retningen for tråkletrådene (retningen angitt med pil A på figur 4) (folien 5 på figur 1 eller folie 7-1, 7-3,7-5 på figur 3).

Som vist på figur 4 blir flere karbonfibergam 15 tilført fra en spole (ikke vist) og ført i retningen angitt med pilen C og ført inn i en ledeinnretning 16.

Ledeinnretningen 16 beveger seg frem og tilbake vinkelrett på retningen for tråklemaskinen (i retningen angitt med pil B eller i motsatt retning) og den beveger seg i retningen motsatt fremføringsretningen for et endeløst kjede 12 eller 13 (retningen angitt med pil A) når ledeinnretningen 16 kommer til en av sidene på tråklemaskinen, for å danne en folie 5 hvor karbonfibergarnene 15 er orientert i én retning.

Når den bevegelige ledeinnretning 16 når en av de to sider på tråklemaskinen, beveges ledeinnretningen 16 i motsatt retning av fremføringsretningen for kjedet 12 eller 13 og de ledede karbonfibergam hektes på pinnene med mothakerl4 installert på kjedet

12 eller 13.

Ledeinnretningen 16 har en første valsegruppe bestående av flere valser og en andre valsegruppe bestående av flere valser. Karbonfibergarnét 15 ledes over de mange valser i en av gruppene i S-form og føres frem samtidig som det er i kontakt med de mange valser i gruppen, hvorved garnbredden øker. Dersom minst en valse av de mange valser i hver gruppe er en vibrerende valse, så vibrerer den i valsens aksialretning, hvorved virkningen med å spre ut karbonfibergarnets garnbredde fortrinnsvis kan bli ytterligere forbedret.

På figur4 vises det tilfelle at orienteringsvinkelen for karbonfibergarnene 15 er 90 0 i forhold til retningen for tråkletrådene 6 (figur 1). I det tilfelle at orienteringsvinkelen for karbonfibergarnene 15 er en annen enn 0 0 (til forskjell fra folie 2 på figur 1), for eksempel 45 <0> (folie 3 eller 4 på figur 1), blir folien dannet ved en fremgangsmåte hvor ledeinnretningen 16 går frem og tilbake i retningen +45 ° eller -45 <0> i forhold til retningen for tråkletrådene. For å laminere foliene blir så karbonfibergarnene 15 hektet på mothaks-pinnene i henhold til en tilsvarende fremgangsmåte, over en allerede formet folie.

Laminatet bestående av flere laminerte folier tilføres til en tråkleseksjon og tråkles sammen ved hjelp av tråkletråder.

Folien med karbonfibergarnene orientert i vinkelretningen 0 0 (folie 2 på figurl) kan også formes ved en fremgangsmåte hvor karbonfibergarnene er viklet rundt stenger og samtidig føres til tråkleseksjonen i retning 0 <0> fra oversiden av tråklemaskinen, samtidig som garnene økes i garnbredde, for å integrere den formede folie med det allerede formede folielaminat.

På figur 5 blir flere karbonfibergam 15 tilført fra en spole (ikke vist) og ordnet i tverretningen med konstant mellomrom mellom gamene ved hjelp av en kam 17. Hvert andre karbonfibergam 15 som passerer kammen 17 tilføres til de øvre bredde-spredende valser 18 (valser 18-1,18-2 og 18-3) mens de gjenværende hvert andre karbonfibergam 15 tilføres til de nedre bredde-spredende valser 19 (valser 19-1,19-2 og 19-3).

Samtidig som de enkelte karbonfibergam 15 passerer i kontakt med de bredde-spredende valser 18-1,18-2 og 18-3 og i kontakt med de bredde-spredende valser 19-1, 19-2 og 19-3, blir de bøyd. Karbonfibergarnene 15 som har tilnærmet sirkulær tverrsnittsform når de tilføres fra en spole, får så garnbredden spredt ut i som følge av virkningen av bøyning hver gang de passerer en valse.

De bredde-spredende valser 18 og 19 har en diameter fra ca. 8 til 40 mm. Valser med liten diameter er mest effektive for spredning i bredde.

De enkelte valser kan være faste eller roterende, men fordi faste valser medfører et problem med at karbonfibergarnene vil kunne tjafses opp på grunn av slitasje, foretrekkes roterende valser.

Dersom karbonfibergarnene som anvendes lar seg lett åpne, kan de spres ut i ønsket garnbredde ganske enkelt ved å passere over de bredde-spredende valser 18 og 19. For å oppnå en stabil fremstilling av en folie som er fri for åpninger mellom de enkelte nabo-karbonfibergam er det imidlertid ønskelig at for eksempel den bredde-spredende valse 18-2 og den bredde-spredende valse 19-2 er vibrerende valser som vibrerer i valsens aksialretning. Vibreringen påskynder breddespredningen av garnet. Når det gjelder vibreringsbetingelsene så foretrekkes at vibreringsfrekvensen er fra 10 til 100 Hz og at vibreringsamplituden er fra 2 til 20 mm. Det foretrekkes å anvende høyere vibreringsfrekvens når karbonfibergarnet føres frem med høyere hastighet.

I det ovennevnte tilfelle er det tre bredde-spredende valser i hver serie, men for å spre ut garnbredden ytterligere kan antall bredde-spredende valser og antall vibrerende valser bli økt.

Med tiltaket for å spre ut garnet blir garnbredden økt til minst å være større enn mellomrommet mellom karbonfibergarnene 15 slik de er arrangert når de passerer kammen 17, og de utspredte karbonfibergam tilføres til klemvalser 20. Siden karbonfibergarnene 15 tilført til klemvalsene 20 er spredt ut med en garnbredde som er større enn mellomrommet mellom karbonfibergarnene som passerer kammen 17, vil sidekantene på de enkelte nabo-karbonfibergam 15 overlappe hverandre når de klemmes mellom klemvalsene 20. Etter at karbonfibergarnene 15 har passert klemvalsene 20, føres de til et folieformende trinn.

Ved fremgangmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat er det en vesentlig betingelse at karbonfibergarnet får økt garnbredde. Det foretrekkes at garnbredden for hvert karbonfibergam økes til ikke mindre enn det dobbelte av den opprinnelige garnbredde. Det er mer foretrukket at garnbredden økes fra det dobbelte til fem ganger den opprinnelige garnbredde.

Fordi karbonfibergam vanligvis vikles opp på en hylse med garnbredden holdt så kompakt som mulig, vil den opprinnelige garnbredde være svært smal. For å oppnå et tråklet, multiaksialt, forsterkende laminat som er så jevnt som mulig, foretrekkes det å spre ut garnbredden kraftig. Den opprinnelige garnbredde refererer til garnbredden målt på en hylse hvor karbonfibergarnet er viklet opp.

Karbonfibergarnene 15 ledes frem og klemmes mellom klemvalsene 20. Uansett om ledeinnretningen 16 beveger seg i tverretningen eller maskinretningen, vil karbonfibergarnene ledes pålitelig frem i form av en tynn folie, for å danne en folie. Det vil således stabilt dannes en folie fri for åpninger mellom de enkelte nabo-karbonfibergam 15.

I ledeinnretningen 16 over blir karbonfibergarnene 15 delt i to grupper hvor hver gruppe består av hvert andre gam og hver andre garngruppe tilføres så enten til den bredde-spredende valse 18 eller 19, men karbonfibergarnene 15 kan også tilføres til de bredde-spredende valser som en enkelt gruppe uten å bli delt i to grupper og få spredt ut garnbredden.

På figur 6 vises tilfellet med å anvende bredde-spredende valser for en enkelt gruppe med karbonfibergam. Flere karbonfibergam (fire gam på figur 6) tilføres gjennom en kam 17 til en bredde-spredende valseinnretning 31 i retningen angitt med pil C. Den bredde-spredende valseinnretning 31 består av øvre valser 32 og nedre valser 33. Karbonfibergarnene 15 tilføres til den bredde-spredende valseinnretning 31 og føres alternerende etter hverandre rundt de øvre valser 32 og de nedre valser 33. Under passer-ingen blir karbonfibergarnene 15 bøyd og spredt ut i garnbredden. Karbonfibergarnene 15 som kommer ut fra den bredde-spredende innretning 31 er fonnet som en folie 34, og mens de er klemt mellom klemvalsene 35 blir en folie 5 formet med bevegelsen av klemvalsene 35 i retningen angitt med pilen B. Bevegelsene for kjeder 12 og 13 og pinner 14 er som beskrevet for innretningen vist på figur 3.

Når det gjelder fremgangsmåten med å tilføre karbonfibergarnene i orienteringsvinkelen på 0 °, så kan karbonfibergarnene som er nødvendig for bredden av laminatet og som tilføres samtidig fra stenger, bli viklet rundt stengene samtidig som garnbredden økes i henhold til den ovennevnte fremgangsmåten. Alternativt kan karbonfibergam som er viklet rundt stenger uten å ha økt garnbredde også tilføres samtidig som garnbredden økes i en posisjon over tråklemaskinen i henhold til den ovennevnte fremgangsmåte.

På figur 7 vises en fremgangsmåte med å spre ut fiberkabellignende karbon-fibergam 15 etter at de er arrangert med like mellomrom. Tau-lignende karbonfibergam 15 er ordnet i 90° retning på en folie 3 hvor karbonfibergam er anordnet i retning +45° og luft blåses mot de laminerte karbonfibergam 15 for å spre dem ut i garnbredde.

På figur 7 er en luftdyse 27 posisjonert umiddelbart etter at de fiberkabellignende karbonfibergam er anordnet i retning 90° med ledeinnretningen (ikke vist).

På undersiden av luftdysen 27 finnes flere luftblåsehull 28 på rekke med samme avstand mellom hullene, anordnet i tverretningen i forhold til tråklemaskinen. Trykkluft tilført gjennom lufttilførselshullet 29 i luftdysen 27 blåses gjennom blåsehullene 28 mot et karbonfibergam 15 for å åpne filamentene som er samlet som en fiberkabel, og dette øker garnbredden for karbonfibergarnet 15.

Det foretrekkes at dysehullene 28 er ordnet i minst én rekke i orienteringsretningen for karbonfibergarnet 15. Med denne utforming blir et karbonfibergam 15 åpnet i lengderetningen, samtidig som garnbredden kan økes pålitelig uten å forstyrre de enkelte filamenter.

Størrelsen på dysehullene 28 og mellomrommet mellom disse henger sammen med det anvendte lufttrykk. Med hensyn til sammenhengen mellom spredbarheten av karbonfibergarnene 15 og luftforbruket, foretrekkes at dysehullene 28 har en diameter fra 0,1 til 1,0 mm, og at mellomrommet mellom åpningene er fra 5 til 50 mm.

Dersom en porøs ledeinnretning 30 installeres over det ordnede fiberkabel-lignende karbonfibergam 15 og holdes i lett kontakt med karbonfibergarnet for å presse karbonfibergarnet 15 inn i ett plan, så kan det forhindres at luft blåst på karbonfibergarnet 15 får dette til å virvle rundt eller at filamentenes orientering forstyrres.

Den porøse ledeinnretning 30 kan for eksempel være tynne metalltråder eller plasttråder lagt opp med like avstander i tverretningen på folien 5, eller som et nettverk. Det kreves kun at den porøse ledeinnretning har porer som luftstrømmen kan passere igjennom for å nå karbonfibergarnet 15.

I det tilfelle at ledeinnretningen holdes i lett kontakt med karbonfibergarnet 15, må karbonfibergarnet 15 gli under ledeinnretningen 30. Det foretrekkes derfor at overflaten på ledeinnretningen 30 har en form som tillater at garnet glir lett uten å sette seg fast, eller at ledeinnretningen er fremstilt av et materiale med en slik egenskap.

Ledeinnretningen 30 vist på figur 7 er fiksert i posisjonen ved hjelp av en holder (ikke vist).

Beskrivelsen over gjelder et tilfelle når det fremstilles en folie hvor karbonfibergarnene 15 er orientert i retningen 90°. Også når en folie hvor karbonfibergarnene 15 er orientert i en hvilken som helst annen retning enn retningen enn 90°, vil luftdysen 27 kunne anvendes til å spre ut garnbredden. Dersom retningen for dysehullene 28 stemmer med retningen for karbonfibergarnene 15, vil karbonfibergarnenes bredde økes effektivt.

Luftdysen 27 kan være fiksert for å sikre at den er i den posisjon hvor hvert fiberkabellignende karbonfibergam 15 nettopp er ferdig anordnet, men luftdysen 27 kan også oscillere i posisjonen for å blåse luft flere ganger på samme karbonfibergam 15.1 dette tilfelle kan karbonfibergarnet 15 bli ytterligere åpnet og få stabilt økt garnbredde.

Det er over beskrevet et tilfelle hvor det sammentråklede, multiaksiale, forsterk-ede laminat er fremstilt ved å laminere folier kun bestående av karbonfibergam. Imidlertid kan for eksempel en ikke-vevd folie, så som en matte av glassfiberkutt fremstilt av glassfibergarn, også bli laminert til laminatet 1 (figur 1), og hele laminatet kan bli tråklet sammen. En slik laminatoppbygning kan gi et laminat med bedre overflateglatthet. Et CFRP hvor dette anvendes kan også fremstilles.

Industriell anvendelighet

I det sammentråklede multiaksiale, forsterkende laminat fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen anvendes tykke fiberkabellignende vanskelig spredbare karbonfibergam, og karbonfibergarnene spres kraftig ut til minst avstanden mellom de ordnede gam for således å danne en folie som er fri for åpninger mellom de enkelte nabo-karbonfibergam. Folien lamineres med andre identiske folier, og laminatet tråkles sammen ved å anvende tråkletråder. De enkelte filamenter som utgjør de enkelte karbonfibergam i laminatet er derfor jevnt fordelt og ordnet i laminatet, selv om finheten på de opprinnelige karbonfibergam er grov. Laminatet og en matriksharpiks kan bearbeides for fremstilling av et billig CFRP hvor karbonfibergarnene er jevnt fordelt som forsterkende fibrer.

Claims (15)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat (1) ved å legge ut flere kontinuerlige fiberkabler med forsterkende fibrer slik at fiberkabler i ett sjikt har forskjellig retning i forhold til fiberkablene i nabosjiktet, og så tråkle sammen de utlagte fiberkablene med en tråkletråd, karakterisert ved at den omfatter trinnene: (a) det formes minst to sjikt (7), hvert omfattende flere fiberkabellignende karbonfibergam (8) med en finhet på 1.200-17.000 tex, ved at karbonfibergarnene (8) arrangeres med en innbyrdes gamavstand (P) på 20-60 mm, og hvert karbonfibergam spres ut til garnbredden (P) ved å føre flere karbonfibergam (15) gjennom en ledeinnretning (16) omfattende flere valser (18,19,32,33) og bringe karbonfibergarnene i kontakt med de mange valser (18,19,32,33) for derved å spre ut bredden på hvert karbonfibergam (15) i sjiktet (5), idet hvert av sjiktene (7) har en enhetsvekt for karbonfibergarnet på 50-300 g/m<2>, (b) de flere sjikt (7) dannet i trinn (a) lamineres sammen på en slik måte at retningen på karbonfibergarnene (8) i nabosjikt (7) holdes i forskjellige vinkler i forhold til en referanseretning, og (c) laminatet (11) fremstilt i trinn (b) tråkles integrert sammen ved hjelp av tråkletråder (6).

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor karbonfibergarnets enhetsvekt er i området fra 100 til 200 g/m<2>.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor minst én av de flere bredde-spredende valser (18,19,32,33) i ledeinnretningen (16) er en vibrerende valse som vibrerer i valsens aksialretning.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den vibrerende valse har en vibreringsfrekvens i området fra 10 til 100 Hz.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor de flere valser (18,19,32,33) i ledeinnretningen (16) omfatter en første breddespredende valseinnretning (18,32) som har flere bredde-spredende valser (18-1,18-2,18-3), og en andre bredde-spredende valseinnretning (19,33) som har flere bredde-spredende valser (19-1,19-2,19-3), og hvor de flere karbonfibergam (15) arrangert med en forutbestemt innbyrdes gamavstand, føres til den første og den andre breddespredende innretning (18,32,19,33) på en slik måte at hvert andre garn tilføres til den ene av de breddespredende innretninger mens de øvrige garn tilføres til den andre breddespredende innretning, og når karbonfibergarnene (15) føres inn i ledeinnretningen (16) så blir hvert av karbonfibergarnene (15) spredd ut til større bredde enn garnavstanden mellom karbonfibergarnene i sjiktet (5,7), og når karbonfibergarnene (15) føres fra ledeinnretningen (16) blir karbonfibergarnene (15) posisjonert inntil hverandre i et sjikt (34) dannet av karbonfibergarnene (15) ført fra ledeinnretningen (16).

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor bredden på hvert av de ordnede karbonfibergarnene (8) er minst det dobbelte av opprinnelig garnbredde på hvert av karbonfibergarnene (15).

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, hvor garnbredden på hvert av karbonfibergarnene (8) i sjiktet (7) er fra to til fem ganger den opprinnelige bredde på hver av karbonfibergarnene (15) ført inn i ledeinnretningen (16).

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor orienteringsvinklene for karbonfibergarnene (8,15) i sjiktet (2,3,4,5) er minst to vinkler valgt blant 0°, ± 45° og 90° i forhold til referanseretningen som tråkletrådene (16) strekker seg i.

9. Fremgangsmåte for fremstilling av et sammentråklet, multiaksialt, forsterkende laminat (1) ved å legge ut flere kontinuerlige fiberkabler med forsterkende fibrer slik at fiberkabler i ett sjikt har forskjellig retning i forhold til fiberkablene i nabosjiktet, og så tråkle sammen de utlagte fiberkablene med en tråkletråd, karakterisert ved at fremgangsmåten omfatter trinnene: (a) det formes minst to sjikt (7), hvert omfattende flere fiberkabellignende karbonfibergam (8) med en finhet på 1.200-17.000 tex, ved at karbonfibergarnene (8) arrangeres med en innbyrdes gamavstand (P) på 20-60 mm, og hvert karbonfibergam spres ut til garnbredden (P) ved å blåse et fluid på karbonfibergarnene (15) for å spre ut garnbredden for hvert karbonfibergam (15) i sjiktet (5), idet hvert av sjiktene (7) har en enhetsvekt for karbonfibergarnet på 50-300 g/m<2>, (b) de flere sjikt (7) dannet i trinn (a) lamineres sammen på en slik måte at retningen på karbonfibergarnene (8) i nabosjikt (7) holdes i forskjellige vinkler i forhold til en referanseretning, og (c) laminatet (11) fremstilt i trinn (b) tråkles integrert sammen ved hjelp av tråkletråder (6).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor fluidet er luft.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor luften blåses fra flere blåsehull (28) arrangert i minst én rekke parallelt med orienteringsretningen for karbonfibergarnene (15) som danner sjiktet (5,7).

12. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor fluidet blåses fra over en porøs ledeinnretning (30) anbragt over hvert av karbonfibergarnene (15) som danner sjiktet (5,7).

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, hvor undersiden på den porøse ledeinnretning (30) holdes i kontakt med den øverste overflate på karbonfibergarnene (15) som danner sjiktet (5,7).

14. Fremgangsmåte ifølge krav 9, hvor garnbredden på hvert av karbonfibergarnene (8) er ikke mindre enn det dobbelte av den opprinnelige garnbredde på hvert av karbonfibergarnene (15).

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, hvor garnbredden på hvert karbonfibergam (15) i sjiktet (5,7) er fra det dobbelte til fem ganger bredden på hvert av karbonfibergarnene (15) som er ført inn i ledeinnretningen (16).