NO317947B1 - Hemmere av interleukin-1<beta> omdannende enzym - Google Patents

Hemmere av interleukin-1<beta> omdannende enzym Download PDF

Info

Publication number
NO317947B1
NO317947B1 NO19965365A NO965365A NO317947B1 NO 317947 B1 NO317947 B1 NO 317947B1 NO 19965365 A NO19965365 A NO 19965365A NO 965365 A NO965365 A NO 965365A NO 317947 B1 NO317947 B1 NO 317947B1
Authority
NO
Norway
Prior art keywords
group
optionally substituted
phenyl
alkyl
amino
Prior art date
Application number
NO19965365A
Other languages
English (en)
Other versions
NO965365D0 (no
NO965365L (no
Inventor
David Jeffrey Lauffer
Mark A Murcko
Guy W Bemis
Julian M C Golec
Michael D Mullican
David J Livingston
Original Assignee
Vertex Pharma
Priority date (The priority date is an assumption and is not a legal conclusion. Google has not performed a legal analysis and makes no representation as to the accuracy of the date listed.)
Filing date
Publication date
Priority claimed from US08/440,898 external-priority patent/US5847135A/en
Priority claimed from PCT/US1995/007617 external-priority patent/WO1995035308A1/en
Application filed by Vertex Pharma filed Critical Vertex Pharma
Publication of NO965365D0 publication Critical patent/NO965365D0/no
Publication of NO965365L publication Critical patent/NO965365L/no
Publication of NO317947B1 publication Critical patent/NO317947B1/no

Links

Classifications

    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K5/00Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K5/02Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof containing at least one abnormal peptide link
    • CCHEMISTRY; METALLURGY
    • C07ORGANIC CHEMISTRY
    • C07KPEPTIDES
    • C07K5/00Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • C07K5/02Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof containing at least one abnormal peptide link
    • C07K5/0202Peptides containing up to four amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof containing at least one abnormal peptide link containing the structure -NH-X-X-C(=0)-, X being an optionally substituted carbon atom or a heteroatom, e.g. beta-amino acids
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides
    • A61K38/04Peptides having up to 20 amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • A61K38/06Tripeptides
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides
    • A61K38/04Peptides having up to 20 amino acids in a fully defined sequence; Derivatives thereof
    • A61K38/07Tetrapeptides
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00Drugs for disorders of the nervous system
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P25/00Drugs for disorders of the nervous system
    • A61P25/28Drugs for disorders of the nervous system for treating neurodegenerative disorders of the central nervous system, e.g. nootropic agents, cognition enhancers, drugs for treating Alzheimer's disease or other forms of dementia
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P29/00Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID]
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P29/00Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID]
    • A61P29/02Non-central analgesic, antipyretic or antiinflammatory agents, e.g. antirheumatic agents; Non-steroidal antiinflammatory drugs [NSAID] without antiinflammatory effect
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P35/00Antineoplastic agents
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P37/00Drugs for immunological or allergic disorders
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61PSPECIFIC THERAPEUTIC ACTIVITY OF CHEMICAL COMPOUNDS OR MEDICINAL PREPARATIONS
    • A61P43/00Drugs for specific purposes, not provided for in groups A61P1/00-A61P41/00
    • AHUMAN NECESSITIES
    • A61MEDICAL OR VETERINARY SCIENCE; HYGIENE
    • A61KPREPARATIONS FOR MEDICAL, DENTAL OR TOILETRY PURPOSES
    • A61K38/00Medicinal preparations containing peptides

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører nye klasser av forbindelser som er inhibitorer av det interleukin-ip-kon-verterende enzym ("ICE"). ICE-inhibitorene ifølge denne oppfinnelse karakteriseres ved spesifikke strukturelle og fysisk-kjemiske trekk som angitt i krav 1. Denne oppfinnelse vedrører også farmasøytiske sammensetninger omfattende disse forbindelser. Forbindelsene og de farma-søytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse er spesielt velegnet for inhibisjon av ICE-aktivitet, og føl-gelig kan de med fordel anvendes som midler mot interleukin-1("IL-1")-medierte sykdommer, inklusive inflammatoriske sykdommer, autoimmune sykdommer og neurodegenerative sykdommer.
Oppfinnelsen vedrører følgelig også anvendelse av foreliggende ICE-inhibitorer ved fremstilling av medikamenter for å behandle eller forebygge en sykdom valgt fra gruppen bestående av IL-l-mediert sykdom, autoimmun sykdom, inflammatorisk sykdom og neurodegenerativ sykdom.
Bakgrunn for oppfinnelsen
Interleukin-1 ("IL-1") er et hovedsakelig proinflammatorisk og immunregulatorisk protein som stimulerer fibroblastisk differensiasjon og proliferasjon, produksjonen av prosta-glandiner, kollagenase og fosfolipase av synoviale celler og kondrocytter, basofil og eosinofil degranulasjon og nøytrofil aktivering (Oppenheim, J.H. et al., Immunology Today, 7, s. 45-56 (1986)). Som sådant er det involvert i patogenesen av kroniske og akutte inflammatoriske og autoimmune sykdommer. IL-1 produseres overveiende av perifere blodmonocytter som del av den inflammatoriske respons og forekommer i to separate agonistformer, IL-la og IL-lfJ (Mosely, B.S. et al., Proe. Nat. Acad. Sei., 84, s. 4572-4576 (1987); Lonnemann, G. et al., Eur. J. Immunol., 19, s. 1531-1536 (1989)).
IL-lp syntetiseres som en biologisk inaktiv forløper, pIL-lp. pIL-ip mangler en konvensjonell ledersekvens og fremstilles ikke av en signalpeptidase (Maren, C.J., Nature, 315, s. 641-647 (1985)). Isteden spaltes pIL-ip av interleukin-Ip-konverterende enzym ("ICE") mellom Asp-116 og Ala-117 og fremstiller det biologisk aktive C-terminale fragment som forekommer i humant serum og synovial væske (Sleath, P.R. et al., J. Biol. Chem., 265, s. 14526-14528
(1992); A.D. Howard et al., J. Immunol., 147, s. 2964-2969
(1991)). Fremstilling ved ICE er også nødvendig for transporten av maturt IL-ip gjennom cellemembranen.
ICE er en cysteinprotease lokalisert primært i monocyttene. Det omdanner forløper-IL-lp til den mature form (Black, R.A. et al., FEBS Lett., 247, s. 386-390 (1989); Kostura, M.J. et al., Proe. Nati. Acad. Sei. USA, 86, s. 5227-5231
(1989)). ICE eller dets homologer synes også å være involvert i reguleringen av celledød eller apoptose (Yuan, J. et al., Cell, 75, s. 641-652 (1993); Miura, M. et al., Cell, 75, s. 653-660 (1993); Nett-Fiordalisi, M.A. et al., J. Cell Biochem., 17B, s. 117 (1993)). Spesielt antas ICE eller ICE-homologer å være forbundet med reguleringen av apoptose i neurodegenerative sykdommer, så som Alzheimers og Parkinsons sykdom (Marx, J. og M. Baringa, Science, 259, s. 760-762 (1993); Gagliardini, V. et al., Science, 263, s. 826-828 (1994)).
ICE er tidligere blitt beskrevet som en heterodimer sammen-satt av to subenheter, p20 og plO (20 kDa henholdsvis 10 kDa molekylvekt). Disse subenheter avledes fra et 45 kDa proenzym (p45) via en p30-form, ved en aktiveringsmekanisme som er autokatalytisk (Thornberry, N.A. et al., Nature, 356, s. 768-774 (1992)). ICE-proenzymet er blitt inndelt i flere funksjonelle domener: et prodomene (pl4), en p22/20-subenhet, en polypeptidlinker og en plO-subenhet (Thornberry et al., supra; Casano et al., Genomics, 20, s. 474-481 (1994)).
Fullengde-p4 5 er blitt karakterisert ved dens cDNA- og arainosyresekvenser {PCT-patentsøknader WO 91/15577 og WO 94/ 00154). p20- og plO-cDNA og aminosyresekvensene er også kjent (Thornberry et al., supra). ICE fra mus og rotter er også blitt sekvensert og klonet. De har høy aminosyre- og nukleinsyresekvenshomologi med humant ICE (Miller, D.K. et al., Ann. N.Y. Acad. Sei., 696, s. 133-148 (1993); Molineaux, S.M. et al., Proe. Nat. Acad. Sei., 90, s. 1809-1813 (1993)). Kjennskap til den primære struktur av ICE gjør det imidlertid ikke mulig å forutsi dets tertiære struktur. Heller ikke får man derfra noen forståelse av de strukturelle, konformasjonelle og kjemiske innvirkninger av ICE og dets substrat pIL-lfJ eller andre substrater eller inhibitorer.
ICE-inhibitorene representerer en klasse av forbindelser som er nyttige for å kontrollere inflammasjon eller apoptose eller begge. Peptid- og peptidylinhibitorer av ICE er blitt beskrevet (PCT-patentsøknader WO 91/15577; WO 93/05071; WO 93/09135; WO 93/14777 og WO 93/16710; og den europeiske patentsøknad 0 547 699). På grunn av sin peptidiske natur er imidlertid sådanne inhibitorer normalt kjennetegnet ved uønskede farmakologiske egenskaper, så som lav oral absorpsjon, lav stabilitet og hurtig metabolisme (Plattner, J.J. og D.W. Norbeck, i Drug Discovery Technologies, CR. Clark og W.H. Moos, red. (Ellis Horwood, Chichester, England, 1990), s. 92-126). Dette har hemmet utviklingen av dem til effektive medisiner.
Følgelig foreligger det et behov for forbindelser som effektivt kan hemme virkningen av ICE, for anvendelse som midler for å forebygge eller behandle kroniske og akutte former av IL-l-medierte sykdommer, inklusive forskjellige kreftarter, samt inflammatoriske, autoimmune eller neurodegenerative sykdommer.
Oppsummering av oppfinnelsen
Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer nye klasser av forbindelser, og farmasøytisk akseptable derivater derav, som er nyttige som inhibitorer av ICE. Disse forbindelser kan anvendes alene eller i kombinasjon med andre terapeutiske eller profylaktiske midler, så som antibiotika, immunmodulatorer eller andre antiinflammatoriske midler, for behandling eller profylakse av sykdommer mediert av IL-1. I henhold til en foretrukket utførelsesform er forbindelsene ifølge denne oppfinnelse i stand til å bindes til det aktive sete i ICE og hemme aktiviteten av dette enzym.
Et vesentlig formål for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe nye klasser av inhibitorer av ICE. Disse nye klasser av ICE-hemmere karakteriseres ved følgende strukturelle og fysisk-kjemiske trekk: a) en første og en andre hydrogenbindingsgruppe, hvor hver sådan gruppe er i stand til å danne en hydrogenbinding med et forskjellig ryggradsatom i ICE, idet nevnte ryggradsatom er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, amidgruppen -NH- i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og amidgruppen -NH- i Ser-339; b) en første og en andre moderat hydrofob gruppe, hvor nevnte grupper hver er i stand
til å assosieres med en separat bindingslomme i ICE når inhibitoren er bundet dertil, idet nevnte bindingslomme er valgt fra gruppen bestående av P2-bindingslommen, P3-bindingslommen, P4-bindingslommen og P'-bindingslommen; og
c) en elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer, idet nevnte
atomer er knyttet til samme atom eller til-støtende atomer i gruppen, og nevnte gruppe er i stand til å danne én eller flere hydro-
genbindinger eller saltbroer med restene i Pl-bindingslommen i ICE.
Det er også et formål for denne oppfinnelse å tilveiebringe en metode for identifikasjon, utforming eller prediksjon av ICE-hemmere omfattende trinnene å: a) velge en kandidatforbindelse med definert kjemisk struktur omfattende i det minste to hydrogenbindingsgrupper, i det minste to moderat hydrofobe grupper og én elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer knyttet til samme atom eller til tilstøtende atomer i den elektronegative gruppe; b) bestemme en lavenergikonformasjon for å binde nevnte forbindelse til det aktive sete i ICE; c) evaluere evnen hos nevnte forbindelse i nevnte konformasjon til å danne i det minste to hydrogenbindinger med ikke-karbonrygg-radsatomene i Arg-341 og Ser-339 i ICE; d) evaluere evnen hos nevnte forbindelse i nevnte konformasjon til å assosieres med i det minste to av bindingslommene i ICE valgt fra gruppen bestående av P2-bindingslommen, P3-bindingslommen, P4-bindingslommen og P<1->bindingslommen; e) evaluere evnen hos nevnte forbindelse i nevnte konformasjon til å innvirke på Pl-bindingslommen i ICE; og f) motta eller støte bort nevnte kandidatforbindelse som en ICE-inhibitor basert på bestem-melsene og evalueringene utført i de fore-
gående trinn.
Det er et ytterligere formål for denne oppfinnelse og tilveiebringe nye klasser av ICE-inhibitorer representert ved formlene:
og
Forkortelser og definisjoner Forkortelser
Definisjoner
Følgende uttrykk anvendes i denne beskrivelse:
Uttrykket "aktivt sete" refererer til ethvert eller alle følgende seter i ICE: det substratbindende sete, setet hvor en inhibitor bindes og setet hvor spaltningen av substratet opptrer. Det aktive sete er karakterisert ved i det minste aminosyrerestene: 173, 176, 177, 178, 179, 180, 236, 237, 238, 239, 244, 248, 283, 284, 285, 290, 338, 339, 340, 341, 342, 343, 344, 345, 348, 352, 381, 383, idet man anvender sekvensen og nummereringen i henhold til Thornberry et al., supra.
Uttrykkene "P-bindende lomme", "S-subsete", "S-lomme" og
lignende refererer til bindende subseter eller deler av det substratbindende sete på ICE-molekylet. Aminosyrerestene av substratet er gitt betegnelser i henhold til sin stilling i
forhold til den spaltbare binding, dvs. bindingen som brytes av proteasen. Restene er betegnet Pl, P2 etc. for de rester som strekker seg mot N-terminusen av substratet, og Pl', P2' etc. for de rester som strekker seg mot C-terminusen av substratet. Delene av en inhibitor som til-svarer P- og P'-restene av substratet, er også betegnet Pl, Pl' etc. analogt med substratet. De bindende subseter av ICE-molekylet som mottar restene betegnet Pl, Pl' etc, er betegnet Sl, Sl' etc, eller de kan alternativt være merket "den bindende lomme", "den Pl'-bindende lomme" etc. [I. Schechter og A. Berger, "On the Size of the Active Site in Proteases", Biochem. Biophys. Res. Commun., vol. 21, s. 157-162 (1967)].
Uttrykkene "P2-bindende lomme" eller "S2-subsete" av det aktive ICE-sete er likeverdige og er definert som rommet omgitt av aminosyrerestene Pro-290, Val-338 eller Trp-340.
Uttrykkene "P3-bindende lomme" eller "S3-subsete" av det aktive ICE-sete er likeverdige og er definert som rommet omgitt av aminosyrerestene Pro-177, Arg-178, Thr-180, Arg-341 eller Pro-343.
Uttrykkene "P4-bindende lomme" eller "S4-subsete" av det aktive ICE-sete er likeverdige og er definert som rommet omgitt av aminosyrerestene His-342, Met-345, Val-348, Arg-352, Asp-381, Arg-383 eller Trp-340.
Uttrykkene "Pl-bindende lomme" eller "Sl-subsete" av det aktive ICE-sete er likeverdige og er definert som rommet omgitt av aminosyrerestene Arg-179, His-237, Gln-283 eller Arg-341.
Uttrykkene "P'-bindende lomme" eller "S"-subsete" av det aktive ICE-sete er likeverdige og er definert som rommet omgitt av aminosyrerestene Phe-173, Ile-176, His-237, Gly-238, Ile-239, Cys-244 eller His-248.
Uttrykket "hydrofob" refererer til en gruppe som har en tendens til å ikke oppløses i vann og er fettløselig. Hydrofobe grupper innbefatter, men er ikke begrenset til, hydrokarboner, så som alkaner, alkener, alkyner, cyklo-alkaner, cykloalkener, cykloalkyner og aromatiske forbindelser, så som aryler, visse mettede og umettede heterocykluser og grupper som er hovedsakelig lik side-kjedene i hydrofobe naturlige og unaturlige a-aminosyrer, inklusive valin, leucin, isoleucin, metionin, fenylalanin, a-aminoisosmørsyre, alloisoleucin, tyrosin og tryptofan.
Uttrykket "moderat hydrofob" refererer til en hydrofob gruppe hvor ett eller to karbonatomer er blitt erstattet med mer polare atomer, så som oksygen eller nitrogen. Uttrykket "heterocyklus" eller "heterocyklisk" refererer til en stabil mono- eller polycyklisk forbindelse som eventuelt kan inneholde én eller to dobbeltbindinger eller kan eventuelt inneholde én eller flere aromatiske ringer. Hver heterocyklus består av karbonatomer og fra ett til fire heteroatomer uavhengig valgt fra en gruppe innbefattende nitrogen, oksygen og svovel. Anvendt her innbefatter uttrykkene "nitrogenheteroatomer" og "svovel-heteroatomer" enhver oksidert form av nitrogen eller svovel og den kvaterniserte form av ethvert basisk nitrogen. Heterocykluser definert ovenfor innbefatter f.eks. pyrimidinyl, tetrahydrokinolyl, tetrahydroisokinonlinyl, purinyl, pyrimidyl, indolinyl, benzimidazolyl, imidazolyl, imidazolinoyl, imidazolidinyl, kinolyl, isokinolyl, indolyl, pyridyl, pyrrolyl, pyrrolinyl, pyrazolyl, pyrazinyl, kinoksolyl, piperidinyl, morfolinyl, tiamorfolinyl, furyl, tienyl, triazolyl, tiazolyl, p-karbolinyl, tetrazolyl, tiazolidinyl, benzofuranoyl, tiamorfolinylsulfon, benzoksazolyl, oksopiperidinyl, oksopyrrolidinyl, oksoazepinyl, azepinyl, isoksazolyl, tetrahydropyranyl, tetrahydro-furanyl, tiadiazolyl, benzodioksolyl, benzotienyl, tetra-hydrotiofenyl og sulfolanyl. Ytterligere heterocykluser er beskrevet av A.R. Katritzky og C.W. Rees, red., Comprehensive Heterocyclic Chemistry: The Structure, Reactions, Synthesis and Use of Heterocyclic Compounds, vol. 1- 8, Pergamon press, NY (1984).
Uttrykket "cykloalkyl" refererer til en mono- eller polycyklisk gruppe som inneholder 3-15 karbonatomer og kan eventuelt inneholde én eller to dobbeltbindinger. Eksempler innbefatter cykloheksyl, adamantyl og norbornyl.
Uttrykket "aryl" refererer til en mono- eller polycyklisk gruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer hvor minst én ring er aromatisk. Eksempler innbefatter fenyl, naftyl og bifenyl.
Uttrykket "heteroaromatisk" refererer til en mono- eller polycyklisk gruppe som inneholder 1-15 karbonatomer og fra 1 til 4 heteroatomer som hver er valgt uavhengig fra en gruppe innbefattende svovel, nitrogen og oksygen, og som i tillegg inneholder fra 1 til 3 fem- eller seksleddede ringer, hvorav minst én er aromatisk.
Uttrykket "alfa-aminosyre" (ct-aminosyre) refererer til både de naturlig forekommende aminosyrer og andre "ikke-protein"-a-aminosyrer som normalt anvendes av fagfolk innen peptidkjemien når de fremstiller syntetiske analoger av naturlig forekommende peptider, inklusive D- og L-former. De naturlig forekommende aminosyrer er glysin, alanin, valin, leucin, isoleucin, serin, metionin, treonin, fenylalanin, tyrosin, tryptofan, cystein, prolin, histidin, asparaginsyre, asparagin, glutaminsyre, glutamin, y-karboksyglutaminsyre, arginin, ornitin og lysin. Eksempler på "ikke-protein"-a-aminosyrer innbefatter hydroksylysin, homoserin, homotyrosin, homofenylalanin, citrullin, kynurenin, 4-aminofenylalanin, 3-(2-naftyl)-alanin, 3-(l-naftyl)-alanin, metioninsulfon, t-butylalanin, t-butylgly-sin, 4-hydroksyfenylglysin, aminoalanin, fenylglysin, vinylalanin, propargylglysin, 1,2,4-triazolo-3-alanin, 4,4,4-trifluortreonin, tyronin, 6-hydroksytryptofan, 5-hydroksytryptofan, 3-hydroksykynurenin, 3-aminotyrosin, trifluormetylalanin, 2-tienylalanin, (2-(4-pyridyl)etyl)-cystein, 3,4-dimetoksyfenylalanin, 3-(2-tiazolyl)-alanin, ibotensyre, 1-amino-l-cyklopentankarboksylsyre, 1-amino-l-cykloheksankarboksylsyre, quisqualinsyre, 3-trifluormetylfenylalanin, 4-trifluormetylfenylalanin, cykloheksylalanin, cykloheksylglysin, tiohistidin, 3-metoksytyrosin, elastati-nal, norleucin, norvalin, alloisoleucin, homoarginin, tio-prolin, dehydroprolin, hydroksyprolin, heksahydroisoni-kotinsyre, homoprolin, cykloheksylglysin, a-amino-n-smør-syre, cykloheksylalanin, aminofenylsmørsyre, fenylalaniner substituert ved orto-, meta- eller parastillingen i fenyl-delen med én eller to av de følgende: {C1-C4)-alkyl, (Ci-CaJ-alkoksy, halogen eller nitro, eller substituert med en metylendioksygruppe; (S-2- og 3-tienylalanin, (3-2- og -3-furanylalanin, p-2-, -3- og -4-pyridylalanin, p-(benzotienyl-2- og 3-yl)alanin, p-(l- og 2-naftyl)alanin, O-alkylerte derivater av serin, treonin eller tyrosin, S-alkylert cystein, S-alkylert homocystein, O-sulfat-, 0-fosfat- og O-karboksylatestere av tyrosin, 3-sulfotyrosin, 3-karboksytyrosin, 3-fosfotyrosin, 4-metansulfonsyreester av tyrosin, 4-metanfosfonsyreester av tyrosin, 3,5-dijod-tyrosin, 3-nitrotyrosin, e-alkyllysin og delta-alkylor-nitin. Enhver av disse a-aminosyrer kan være substituert med en metylgruppe i oc-stillingen, et halogen på enhver aromatisk rest på a-aminosidekjeden, eller en egnet beskyttende gruppe på 0-, N- og S-atomene i sidekjederestene. Egnede beskyttende grupper er beskrevet i "Protective Groups in Organic Synthesis", T.W. Greene og P.G.M. Wuts, J. Wiley & Sons, NY, 1991.
Uttrykket "a-aminosyresidekjederest" refererer til en kjemisk del som er bundet til a-karbonet i en a-aminosyre.
Uttrykket "bioisosterisk remplassering for -CO2H" refererer til en gruppe som kan være et substitutt for en karboksyl-syregruppe i bioaktive molekyler. Eksempler på sådanne grupper er beskrevet av Christopher A. Lipinski, "Bioisosteres in Drug Design", Annual Reports In Medical Chemistry", 21, s. 286-88 (1986), og av C.W. Thornber, "Isosterism and Molecular Modification in Drug Design", Chemical Society Reviews, s. 563-580 (1979).
Uttrykket "assosiasjon" er anvendt under henvisning til en proksimitetstilstand mellom en inhibitor eller deler derav til et ICE-molekyl eller deler derav, hvor juxtaposisjonen energimessig er favorisert av elektrostatiske eller van der Waals innvirkninger.
Uttrykket "hydrogenbinding" refererer til en gunstig innvirkning som opptrer når et egnet donoratom, X, som bærer et proton, H, og et egnet akseptoratom, Y, har en avstand på mellom 2,5 Å og 3,5 Å, og hvor vinkelen X-H - -- Y er større enn 90 grader. Egnede donor- og akseptor-atomer er velkjent i medisinsk kjemi (G.C. Pimentel og A.L. McClellan, The Hydrogen Bond, Freeman, San Francisco, 1960; R. Taylor og 0. Kennard, "Hydrogen Bond Geometry in Organic Crystals", Accounts of Chemical Research, 17, s. 320-326
(1984)).
Uttrykket "saltbro" refererer til den ikke-kovalente til-trekningsinnvirkning mellom en positivt ladet gruppe (P) og en negativt ladet gruppe (N) når avstanden mellom sentrene for massen av P og N er mellom 2 og 6 Ångstrøm. Ved beregning av senteret for massen innbefattes atomer som kan inneholde en formell ladning og atomer i umiddelbar belig-genhet til disse. For eksempel kan en saltbro dannes mellom den positivt ladede guanidiniumsidekjede av en argininrest og den negativt ladede karboksylatsidekjede av en glutamat-rest. Saltbroer er velkjent i medisinsk kjemi (L. Stryer, Biochemistry, Freeman, San Francisco (1975); K.A. Dill, "Dominant Forces in Protein Folding", Biochemistry, 29, nr. 31, s. 7133-7155 (1990)).
Uttrykket "senteret for massen" refererer til et punkt i et tredimensjonalt rom som representerer en veid gjennom-snittlig posisjon for massene som utgjør en gjenstand. Uttrykkene "ryggradskjede" og "ryggrad" refererer til delen av et polypeptid som omfatter den repeterende enhet -CO-CH-NH-.
Uttrykket "grunnleggende" refererer til en strukturell bygningsblokk som danner grunnlaget for en ICE-hemmer ifølge denne oppfinnelse. Forskjellige deler og funk-sjonellle grupper er ment å være festet til den grunnleggende struktur. Grunnstrukturene ifølge denne oppfinnelse er således tegnet med åpne valenser. Forskjellige grunnstrukturer for ICE-hemmere ifølge denne oppfinnelse innbefatter delene: eller
I disse grunnstrukturene representerer NH- og CO- eller S02~gruppene en første og en andre hydrogenbindingsgruppe, og nevnte grupper er alle i stand til å danne en hydrogenbinding med et ryggradsatom i ICE, idet nevnte ryggradsatom er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, amidet -NH- i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og amidet -NH- i Ser-339.
Uttrykket "substitutt" refererer til remplasseringen av et hydrogenatom i en forbindelse med en substituentgruppe. I foreliggende oppfinnelse er de hydrogenatomer som utgjør en del av en hydrogenbindingsgruppe som er i stand til å danne en hydrogenbinding med karbonyloksygenet i Arg-341 av ICE eller karbonyloksygenet i Ser-339 av ICE, utelukket fra substitusjon. Disse utelukkede hydrogenatomer innbefatter de atomer som utgjør en -NH-gruppe som er alfa til en Z-eller en -CO-gruppe og betegnes som -NH- mer enn en X-gruppe eller noen andre betegnelser i følgende diagrammer:
(a) til (t), (v) til (y) og (I) til (VIID).
Uttrykket "rett kjede" refererer til en tilstøtende ufor-grenende streng av kovalent bundne ledd, dvs. atomer, som danner en del av en ring. Den rette kjede og ringen som den danner en del av, kan være substituert, men disse substituenter er ikke en del av den rette kjede.
Uttrykket "Kj." refererer til et numerisk mål på effektivi-teten av en forbindelse når det gjelder å hemme aktiviteten av et målenzym, så som ICE. Lave verdier av Ki reflekterer høy effektivitet. Ki-verdien er utledet ved å tilpasse eks-perimentelt bestemte hastighetsdata til standard enzyma-tiske kinetiske ligninger (se I.H. Segel, Enzyme Kinetics, Wiley-Interscience, 1975).
Uttrykket "minimalisere" refererer til systematisk for-andring av den atomiske geometri i et molekyl eller et molekylært kompleks, så at enhver ytterligere mindre perturbasjon av den atomiske geometri ville forårsake at systemets totale energi målt med et molekylmekanikkstyrkefelt øker. Minimalisering og molekylmekanikkstyrkefelt er velkjent innen komputabel kjemi [U. Burkert og N.L. Allinger, Molecular Mechanics, ACS Monograph 177, American Chemical Society, Washington, D.C., 1982, s. 59-78].
Uttrykket "belastningsenergi" er anvendt i denne beskrivelse for å henvise til forskjellen mellom den frie konformasjonsenergi i en forbindelse og den bundne konformasjonsenergi i denne forbindelse når den er bundet til ICE. Belastningsenergien kan bestemmes ved følgende trinn: evaluering av molekylets energi når det har den konformasjon som er nødvendig for å bindes til ICE. Deretter minimalisering og reevaluering av energien - - dette er den frie konformasjonsenergi. Belastningsenergien for binding av en potensiell inhibitor til ICE er forskjellen mellom den frie konformasjonsenergi og den bundne konformasjonsenergi. I en foretrukket utførelsesform er belastningsenergien av en inhibitor ifølge foreliggende oppfinnelse mindre enn ca. 10 kcal/mol.
Uttrykket "pasient" anvendt i denne beskrivelse, refererer til ethvert pattedyr, spesielt mennesker.
Uttrykket "farmasøytisk effektiv mengde" refererer til en mengde som er effektiv for å behandle eller lindre en IL-1-mediert sykdom hos en pasient. Uttrykket "profylaktisk effektiv mengde" refererer til en mengde som er effektiv for å forhindre eller vesentlig minske IL-l-mediert sykdom i en pasient.
Uttrykket "farmasøytisk akseptabelt bærerstoff eller adjuvans" refererer til et ikke-toksisk bærerstoff eller en adjuvans som kan administreres til en pasient sammen med en forbindelse ifølge denne oppfinnelse, og som ikke ødelegger den farmakologiske aktivitet derav.
Uttrykket "farmasøytisk akseptabelt derivat" betyr ethvert farmasøytisk akseptabelt salt, ester eller salt av en sådan ester, eller en forbindelse ifølge denne oppfinnelse eller enhver annen forbindelse som ved administrasjon til en resipient er i stand til å tilveiebringe {direkte eller indirekte) en forbindelse ifølge denne oppfinnelse eller en aktiv anti-ICE-metabolitt eller rest derav.
Farmasøytisk akseptable salter av forbindelsene ifølge denne oppfinnelse innbefatter f.eks. de salter som kan avledes fra farmasøytisk akseptable, uorganiske og organiske syrer og baser. Eksempler på egnede syrer innbefatter saltsyre, hydrobromsyre, svovelsyre, salpetersyre, per-klorsyre, fumarsyre, maleinsyre, fosforsyre, glykolsyre, melkesyre, salisylsyre, ravsyre, toluen-p-sulfonsyre, vinsyre, eddiksyre, sitronsyre, metansulfonsyre, maursyre, benzosyre, malonsyre, naftalen-2sulfonsyre og benzensulfonsyre. Andre syrer, så som oksalsyre, selv om de i seg selv ikke er farmasøytisk akseptable, kan anvendes ved fremstillingen av salter som er nyttige som mellompro-dukter for å oppnå forbindelsene ifølge oppfinnelsen og deres farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter. Salter avledet fra egnede baser innbefatter alkalimetall (f.eks. natrium), jordalkalimetall (f.eks. magnesium), ammonium- og N- (Ci-4-alkyl) 4<+->salter.
Denne oppfinnelse visualiserer også "kvaternisasjonen" av enhver basisk nitrogenholdig gruppe av forbindelsene beskrevet her. Det basiske nitrogen kan kvaterniseres med ethvert middel som er kjent for en fagkyndig person, inklusive f.eks. lavere alkylhalogenider, så som metyl-, etyl-, propyl- og butylklorid, bromider og jodider; dialkylsulfater, inklusive dimetyl-, dietyl-, dibutyl- og diamylsulfater; langkjedede halogenider, så som decyl-, lauryl-, myristyl- og stearylklorider, bromider og jodider; og aralkylhalogenider, inklusive benzyl- og fenetyl-bromider. Vann eller oljeløselige eller dispergerbare pro-dukter kan erholdes ved sådan kvaternisasjon.
ICE-inhibitorene ifølge denne oppfinnelse kan inneholde ett eller flere "asymmetriske" karbonatomer, og således opptrer de som racemater og racemiske blandinger, enkeltenantio-merer, diastereomere blandinger og individuelle diastereomerer. Alle sådanne isomere former av disse forbindelser er uttrykkelig innbefattet i foreliggende oppfinnelse. Ethvert stereogent karbon kan være av R- eller S-konfigurasjon. Selv om spesifikke forbindelser og grunnstrukturer eksem-plifisert i denne søknad kan være angitt i en spesiell stereokjemisk konfigurasjon, visualiseres også forbindelser og grunnstrukturer med enten den omvendte stereokjemi ved ethvert gitt kiralt senter eller blandinger derav. ICE-hemmerne ifølge denne oppfinnelse kan omfatte ringstrukturer som eventuelt kan være substituert på karbon-atomet, nitrogenatomet eller andre atomer med forskjellige substituenter. Sådanne ringstrukturer kan være enkelt eller multippelt substituert. Fortrinnsvis inneholder ring-strukturene mellom 0 og 3 substituenter. Når de er multippelt substituert, kan hver substituent være valgt uavhengig av enhver annen substituent såfremt kombinasjonen av substituenter resulterer i at det dannes en stabil forbindelse.
Kombinasjoner av substituenter og variabler visualisert med denne oppfinnelse er bare de kombinasjoner som resulterer i at det dannes stabile forbindelser. Uttrykket "stabile" anvendt her, refererer til forbindelser som innehar stabilitet som er tilstrekkelig til å muliggjøre fremstilling og administrasjon til et pattedyr ved metoder som er kjent i faget. Normalt er sådanne forbindelser stabile ved en temperatur på 40 °C eller mindre, i fravær av fuktighet eller andre kjemisk reaktive betingelser, i minst én uke.
Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen
For at oppfinnelsen beskrevet her skal kunne forstås fullt ut, fremlegges følgende detaljerte beskrivelse.
Vi har oppdaget at forbindelser som har følgende nye kombinasjon av trekk, er overraskende effektive ICE-inhibitorer: a) en første og en andre hydrogenbindingsgruppe, hvor nevnte grupper er i stand til å danne en hydrogenbinding med et forskjellig ryggradsatom i ICE, idet nevnte ryggradsatom er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, amidgruppen -NH- i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og amidgruppen -NH-i Ser-339; b) en første og andre moderat hydrofob gruppe, hvor nevnte grupper er i stand til å assosieres med en separat bindende lomme i ICE når inhibitoren er bundet dertil, idet nevnte bindende lomme er valgt fra gruppen bestående av den P2-bindende lomme, den P3-bindende lomme, den P4-bindende lomme og den P'-bindende lomme; og c) en elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer, idet nevnte
atomer er knyttet til det samme atom eller til naboliggende atomer i gruppen, og nevnte gruppe er i stand til å danne én eller flere hydrogenbindinger eller saltbroer med rester i den Pl-bindende lomme i ICE.
Enhver moderat hydrofob gruppe som assosieres med den P2-bindende lomme i ICE, gjør fortrinnsvis det på en sådan måte at: a) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P2-bindende lomme til karbonyloksygenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 7,1 Å og ca. 12,5 Å;
b) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P2-bindende
lomme til amidnitrogenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 6,0 Å og ca. 12 Å; og
c) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P2-bindende
lomme til karbonyloksygenet i Ser-339 i ICE er mellom ca. 3,7 Å og ca. 9,5 Å.
Enhver moderat hydrofob gruppe som assosieres med den P3-bindende lomme i ICE, gjør fortrinnsvis det på en sådan
måte at:
a) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P3-bindende
lomme til karbonyloksygenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 3,9 Å og ca. 9,5 Å;
b) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P3-bindende
lomme til amidnitrogenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 5,4 Å og ca. 11 Å; og
c) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P3-bindende
lomme til karbonyloksygenet i Ser-339 i ICE er mellom ca. 7,0 Å og ca. 13 Å.
Enhver moderat hydrofob gruppe som assosieres med den P4-bindende lomme i ICE, gjør fortrinnsvis det på en sådan måte at: a) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P4-bindende lomme til karbonyloksygenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 4,5 Å og ca. 7,5 Å;
b) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P4-bindende
lomme til amidnitrogenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 5,5 Å og ca. 8,5 Å; og
c) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P4-bindende
lomme til karbonyloksygenet i Ser-339 i ICE er mellom ca. 8 Å og ca. 11 Å.
Enhver moderat hydrofob gruppe som assosieres med den P'-bindende lomme i ICE, gjør fortrinnsvis det på en sådan
måte at:
a) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P'-bindende
lomme til karbonyloksygenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 11 Å og ca. 16 Å;
b) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P'-bindende
lomme til amidnitrogenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 10 Å og ca. 15 Å; og
c) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P'-bindende
lomme til karbonyloksygenet i Ser-339 i ICE er mellom ca. 8 Å og ca. 12 Å.
Mer foretrukket oppfylles alle ovennevnte assosiative betingelser i forbindelsene ifølge denne oppfinnelse.
En fagkyndig person vil forstå at det er flere måter å ut-forme inhibitorene ifølge foreliggende oppfinnelse på. Disse samme måter kan anvendes for å utvelge en kandidatforbindelse for sortering som ICE-inhibitor. Denne utforming eller utvelgelse kan begynne med å velge de forskjellige grupper som fyller de bindende lommer.
Det er flere måter å velge gruppene for å fylle de individuelle bindende lommer. Disse innbefatter visuell inspeksjon av en fysikalsk modell eller en komputasjonsmodell av det aktive sete og manuell avgrensning av modeller av ut-valgte grupper i forskjellige bindende lommer. Modell-programvare som er velkjent og tilgjengelig i faget, kan anvendes. Denne innbefatter QUANTA [Molecular Simulations, Inc., Burlington, MA, 1992], SYBYL [Molecular Modeling Software, Tripos Associates, Inc., St. Louis, MO, 1992], AMBER [S.J. Weiner, P.A. Kollman, D.A. Case, U.C. Singh, C. Ghio, G. Alagona og P. Weiner, J. Am. Chem. Soc, vol. 106, s. 765-784 (1984)] eller CHARMM [B.R. Brooks, R.E. Bruccoleri, B.D. Olafson, D.J. States, S. Swaminathan og M. Karplus, J. Comp. Chem., vol. 4, s. 187-217 (1983)]. Dette modelleringstrinn kan etterfølges av energiminimalisering med standard molekylmekanikkraftfelt, så som CHARMM og AMBER. I tillegg finnes det et antall mer spesialiserte dataprogrammer for å underlette prosessen med å utvelge bindingsgruppene ifølge denne oppfinnelse. Disse innbefatter: 1. GRID (Goodford, P.J. A Computational Procedure for Determining Energetically Favorable Binding Sites on Biologically Important Macromolecules. J. Med. Chem., 28, s. 849-857 (1985)). GRID kan fås fra Oxford University, Oxford, England. 2. MCSS (Miranker, A.; Karplus, M. Functionality Maps of Binding Sites: A Multiple Copy Simul-taneous Search Method. Proteins: Structure, Function and Genetics, 11, s. 29-34 (1991)). MCSS kan fås fra Molecular Simulations, Burlington, MA. 3. AUTODOCK (Goodsell, D.S.; Olsen, A.J.
Automated Docking of Substrates to Proteins by Simulated Annealing. PROTEINS: Structure, Function and Genetics, 8, s. 195-202 (1990). AUTODOCK kan fås fra Scripps Research Institute, La Jolla, CA.
4. DOCK (Kuntz, I.D.; Blaney, J.M.; Oatley, S.J.; Langridge, R.; Ferrin, T.E. A Geometric Approach to Macromolecule-Ligand Interactions. J. Mol. Biol., 161, s. 269-288
(1982)). DOCK kan fås fra the University of California, San Francisco, CA. Når egnede bindingsgrupper er blitt utvalgt, kan de samles i en eneste inhibitor. Denne samling kan utføres ved å forbinde de forskjellige grupper til en sentral grunnstruktur. Denne samlingsprosess kan f.eks. gjøres ved visuell inspeksjon, etterfulgt av manuell modellbygging, idet man igjen anvender programvare, så som Quanta eller Sybyl. Et antall andre programmer kan også anvendes for å underlette valgmåtene for å forbinde de forskjellige grupper. Disse innbefatter: 1. CAVEAT (Bartlett, P.A.; Shea, G.T.; Telfer, S.J.; Waterman, S. CAVEAT: A Program to Facilitate the Structure-Derived Design of Biologically Active Molecules. I "Molecular Recognition in Chemical and Biological Problems", Special Pub., Royal Chem. Soc, 78, s. 182-196 (1989)). CAVEAT kan fås fra the University of California, Berkeley, CA.
2. 3D-databasesystemer, så som MACCS-3D (MDL Information Systems, San Leandro, CA). Dette området har nylig blitt gjennomgått av Martin (Martin, Y.C. 3D Database Searching in Drug Design. J. Med. Chem., 35, s. 2145-2154
(1992)) . 3. HOOK (kan fås fra Molecular Simulations, Burlington, MA). I tillegg til ovennevnte dataassisterte modellering av inhibitorforbindelser kan inhibitorene ifølge denne oppfinnelse konstrueres "de novo" med enten et tomt aktivsete eller eventuelt ved å bruke noen deler av en kjent inhibitor. Sådanne metoder er velkjent i faget. De innbefatter f.eks.: 1. LUDI (Bohm, H.J. The Computer Program LUDI: A New Method for the De Novo Design of Enzyme Inhibitors. J. Comp. Aid. Molec. Design., 6, 61-78 (1992)). LUDI kan fås fra Biosym Technologies, San Diego, CA. 2. LEGEND (Nishibata, Y., Itai, A., Tetrahedron, 47, 8985 (1991)). LEGEND kan fås fra Molecular Simulations, Burlington, MA. 3. LeapFrog (kan fås fra Tripos Associates, St.
Louis, MO).
Et antall av teknikker som normalt anvendes for å modellere medisiner, kan anvendes (for en oversikt se: Cohen, N.C.; Blaney, J.M.; Humblet, C; Gund, P.; Barry, D.C., "Molecular Modeling Software and Methods for Medicinal Chemistry", J. Med. Chem., 33, s. 883-894 (1990)). Det finnes likeledes et antall eksempler i den kjemiske litteratur på teknikker som kan anvendes på spesifikke medisinkonstruksjonsprosjekter. For en oversikt se: Navia, M.A. og Murcko, M.A., "The Use of Structural Information in Drug Design", Current Opinions in Structural Biology, 2, s. 202-210 (1992). Noen eksempler på disse spesifikke anvendelser innbefatter: Baldwin, J.J. et al., "Thienothiopyran-2-sulfonamides: Novel Topically Active Carbonic Anhydrase Inhibitors for the Treatment of Glaucoma", J. Med. Chem., 32, s. 2510-2513 (1989); Appelt, K. et al., "Design of Enzyme Inhibitors Using Iterative Protein Crystallographic Analysis", J. Med. Chem., 34, s. 1925-1934 (1991); og Ealick, S.E. et al., "Application of Crystallographic and Modeling Methods in the Design of Purine Nucleotide Phosphorylase Inhibitors", Proe. Nat. Acad. Sei. USA, 88, s. 11540-11544 (1991).
Under anvendelse av den nye kombinasjon av trinn ifølge foreliggende oppfinnelse kan en fagkyndig person med fordel unngå tidkrevende og kostbar eksperimentering for å bestemme enzymatisk inhibisjonsaktivitet hos spesielle forbindelser. Metoden er også nyttig for å underlette rasjonell konstruksjon av ICE-inhibitorer og terapeutiske og profylaktiske midler mot IL-l-medierte sykdommer. Følgelig vedrører foreliggende oppfinnelse sådanne inhibitorer.
Et stort antall konvensjonelle teknikker kan anvendes for å utføre enhver av de ovennevnte evalueringer samt evalueringene som er nødvendige for å sortere en kandidatforbindelse med hensyn til ICE-hemmende aktivitet. Generelt innbefatter disse teknikker å bestemme lokasjonen og bindingsproksimiteten for en gitt gruppe, rommet som okkuperes av en bundet inhibitor, deformasjonsenergien for bindingen av en gitt forbindelse og de elektrostatiske interaksjonsenergier. Eksempler på konvensjonelle teknikker som er nyttige i ovennevnte evalueringer, innbefatter: kvantemekanikk, molekylærmekanikk, molekylærdynamikk, Monte Carlo-prøvetaking, systematiske granskinger og geometriske avstandsmetoder (G.R.Marshall, Ann. Rev. Pharmacol. Toxicol., 27, s. 193 {1987)). Spesifikk dataprogramvare er blitt utviklet for anvendelse ved utførelsen av disse metoder. Eksempler på programmer utviklet for sådanne anvendelser innbefatter: Gaussian 92, revisjon E.2 (M.J. Frisch, Gaussian, Inc., Pittsburgh, PA <®>1993); AMBER, versjon 4.0 (P.A. Kollman, University of California, San Francisco, °1993); QUANTA/CHARMM [Molecular Simulations, Inc., Burlington, MA, <e>1992]; og Insight II/Discover (Biosysm Technologies Inc., San Diego, CA °1992). Disse programmer kan implementeres f.eks. ved å anvende en Silicon Graphics Indigo 2-arbeidsstasjon eller IBM RISC/6000-arbeidsstasjon, modell 550. Andre datamaskiner og programvarer vil være kjent og åpenbart kunne anvendes av fagkyndige folk.
Forskjellige klasser av aktive ICE-inhibitorer ifølge denne oppfinnelse kan innvirke på lignende måte på de forskjellige bindende lommer av det aktive ICE-sete. Det rommessige arrangement av disse viktige grupper omtales ofte som en farmakofor. Farmakoforkonseptet er blitt utfyllende beskrevet i litteraturen (D. Mayer, C.B. Naylor, I. Motoc og G.R.
Marshall, J. Comp. Aided Molec. Design, vol. 1, s. 3-16
(1987); A. Hopfinger og B.J. Burke, i Concepts and Appli-cations of Molecular Similarity, M.A. Johnson og G.M. Maggiora, red. Wiley (1990)).
Forskjellige klasser av ICE-inhibitorer ifølge denne oppfinnelse kan også anvende forskjellige grunnstrukturer eller kjernestrukturer, men alle disse kjerner vil gjøre det mulig å anbringe de nødvendige grupper i det aktive sete, så at de spesifikke interaksjoner som er nødvendige for bindingen, kan oppnås. Disse forbindelser er best definert ved sin evne til å ligne farmakoforen, dvs. deres strukturelle identitet i relasjon til formen og egenskapene til det aktive sete av ICE.
ICE-inhibitorene i én utførelsesform av denne oppfinnelse omfatter en første og en andre hydrogenbindingsgruppe, en første og en andre moderat hydrofob gruppe og en elektronegativ gruppe som omfatter eller er kovalent bundet til én av de følgende grunnstrukturer:
og
ICE-hemmerne av en annen utførelsesform (A) ifølge denne oppfinnelse er de med formel ot:
hvor:
Xi er CH eller N; g er 0 eller 1; hver J er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H, -0H og -F, forutsatt at når en første og andre J er bundet til et C-atom og nevnte første J er -0H, er nevnte andre J -H; m er 0, 1 eller 2; T er -Ar3, -OH, -CF3, -C0-C02H, -C02H eller enhver bioisosterisk reraplassering for -CO2H; Ri er valgt fra gruppen bestående av følgende formler, hvor enhver ring eventuelt kan være én eller flere ganger substituert på ethvert karbonatom med Ch, på ethvert nitrogenatom med R5 eller på ethvert atom med =0, -OH, -CO2H eller halogen, og hvor enhver mettet ring eventuelt kan være substituert på én eller to bindinger:
R2o er valgt fra gruppen bestående av:
og
hvor hver ring C er uavhengig valgt fra gruppen bestående av benzo, pyrido, tieno, pyrrolo, furano, tiazolo, isotiazolo, oksazolo, isoksazolo, pyrimido, imidazolo, cyklopentyl og cykloheksyl;
R3 er:
-CN, -CH=CH-R9, -CH=N-0-R9, -(CH2)i-3-Ti-R9, -CJ2-R9, -CO-R13 eller
hver R4 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Ari,
-R9,
-T1-R9 og - (CH2) i,2,3-Ti-R9;
hver Ti er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-0-,
-s-,
-SO-,
-so2-,
-NR10-, -NR10-CO-,
-CO-,
-0-CO-, -CO-0-, -CO-NRio-, -0-CO-NRio-, -NRio-CO-0-, -NR10-CO-NR10-,
-SO2-NRi0-,
-NR10-SO2- og
-NR10-SO2-NR10-;
hver R5 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Ari,
-CO-Ari,
-S02-Ari,
-R9,
-CO-Rg,
-CO-O-R9,
-S02-R9, og
R6 og R7 sammen danner en mettet 4-8-leddet karbocyklisk ring eller heterocyklisk ring inneholdende -0-, -S- eller NH-; eller
R7 er -H og Re er:
-H,
-Ari,
-R9 eller
-<CH2)i,2,3-Ti-R9; hver R9 er en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe som eventuelt er substituert én eller flere ganger med -0H, -F eller =0 og eventuelt substituert med én eller to Ari-grupper; hver Rio er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe; hver R13 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -Ar2 og -R*; hver Ari er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet nevnte cykloalkylgruppe eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, nevnte heterocykliske gruppe inneholder minst én heteroatomgruppe valgt fra -0-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og -NH-, nevnte heterocykliske gruppe inneholder eventuelt én eller flere dobbeltbindinger, nevnte heterocykliske gruppe omfatter én eller flere aromatiske ringer, og nevnte cykliske gruppe er eventuelt én eller flere ganger substituert med =0, -0H, perfluor-Cx-3-alkyl eller -Qi; hver Ar2 er uavhengig valgt fra følgende gruppe, hvor hver ring eventuelt kan være substituert med -Ch: og
Ar3 er en cyklisk gruppe valgt fra settet bestående av en fenylring, en 5-leddet heteroaromatisk ring og en 6-leddet heteroaromatisk ring, idet nevnte heteroaromatiske ringer omfatter 1-3 heteroatomgrupper valgt fra -0-, -S-, -SO-, - SO2-, =N- og -NH-, idet hver cykliske gruppe eventuelt er én eller flere ganger substituert med =0, -0H, halogen, perfluor-Ci-3-alkyl eller -CO2H;
hver Qi er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-Ari,
-R9,
-T1-R9 og
-(CHzh^a-Ti-Rg,
forutsatt at når -Ari er substituert med en Qi-gruppe som omfatter én eller flere ytterligere -Ari-grupper, er nevnte ytterligere -Ari-grupper ikke substituert med Ch;
hver X er uavhengig valgt fra gruppen bestående av =N- og
=CH-;
hver X2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0-,
-CH2-, -NH-, -S-, -SO- og -S02-; hver X3 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -CH2-, -S-, -SO- og -SO2-; hver X4 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -CH2-og -NH-; hver X5 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av Xe er CH eller N, forutsatt at når Xe er N i Ri-gruppen merket (o) og X5 er CH og X2 er CH2, må ringen av Ri-gruppen merket (o) være substituert med Qi eller benzokondensert; hver Y er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0- og -S-;
hver Z er uavhengig CO eller S02;
hver a er uavhengig 0 eller 1;
hver c er uavhengig 1 eller 2;
hver d er uavhengig 0, 1 eller 2; og
hver e er uavhengig 0, 1, 2 eller 3.
ICE-inhibitorene av en annen utførelsesform (B) ifølge denne oppfinnelse er de som har formel a:
hvor:
Xi er -CH;
g er 0 eller 1;
hver J er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H, -0H og -F, forutsatt at når en første og andre J er bundet til en C og nevnte første J er -0H, er nevnte andre J -H;
m er 0, 1 eller 2;
T er -OH, -CO-CO2H, -C02H eller enhver bioisosterisk remplassering for -CO2H;
Ri er valgt fra gruppen bestående av følgende formler, hvor enhver ring eventuelt kan være én eller flere ganger substituert på ethvert karbon med Qi, på ethvert nitrogen med R5 og på ethvert atom med =0, -OH, -CO2H eller halogen, enhver mettet ring kan eventuelt være umettet på én eller to bindinger; og hvor Ri (e) og Ri (y) eventuelt er benzokondensert;
R20 er valgt fra gruppen bestående av:
hvor hver ring C er uavhengig valgt fra gruppen bestående av benzo, pyrido, tieno, pyrrolo, furano, tiazolo, isotiazolo, oksazolo, isoksazolo, pyrimido, imidazolo, cyklopentyl og cykloheksyl;
R3 er:
-CN,
-CH=CH-R9,
-CH=N-0-R9,
-(CH2)i-3-Ti-R9,
-CJ2-R9,
-CO-R13 eller
hver Rn er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Ari,
-R9,
-Ti-Rg og
-<CH2)i,2,3-Ti-R9;
hver Ti er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-o-,
-s-,
-SO-,
-SO2-,
-NR10<-, >-NRio-CO-,
-CO-,
-0-CO-, -CO-O-, -CO-NR10-, -O-CO-NRio-, -NR10-CO-O-, -NR10-CO-NR10-, -SO2-NR10-, -NR10-SO2- og -NRi0-S02-NRio-;
hver R5 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Ari,
-CO-Ari, -S02-Ari, -CO-NH2,
-S02-NH2,
-Rg,
-CO-Rg, -CO-O-Rg,
-S02-Rg,
Re og Ri sammen danner en mettet 4-8-leddet karbocyklisk ring eller heterocyklisk ring inneholdende -0-, -S- eller - NH-; eller
R7 er -H og R6 er:
-H,
-Ari,
-R9,
-(CH2)i,2,3-Ti-R9 eller
en a-aminosyresidekjederest;
hver R9 er en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe eventuelt én eller flere ganger substituert med -OH, -F eller =0 og eventuelt substituert med én eller to Ari-grupper;
hver Rio er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet Ci-e-alkylgruppe;
hver R13 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -Ar2, - R4 og -N-OH;
hver An er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet nevnte cykloalkylgruppe eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, nevnte heterocykliske gruppe inneholder i det minste ett hetero-atom valgt fra -O-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og -NH-, nevnte heterocykliske gruppe inneholder eventuelt én eller flere dobbeltbindinger, nevnte heterocykliske gruppe omfatter eventuelt én eller flere aromatiske ringer, og nevnte cykliske gruppe er eventuelt én eller flere ganger substituert med -NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, =0,
-OH, -perfluor-Ci-3-alkyl,
eller -Qi; hver Ar2 er uavhengig valgt fra følgende gruppe, hvor hver ring eventuelt kan være én eller flere ganger substituert med -Qi og -Q2: og
hver Qi er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-Ari,
-O-Ari,
-R9,
-Ti-R9 og
-(CH2)i,2,3-Ti-R9;
hver Q2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -OH,
-NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, -CF3 og
forutsatt at når -Ari er substituert med en Qi-gruppe som omfatter én eller flere ytterligere -Ari-grupper, er nevnte ytterligere -Ari-grupper ikke substituert med Qi; hver X er uavhengig valgt fra gruppen bestående av =N- og =CH-; hver X2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0-, -CH2-, -NH-, -S-, -SO- og -S02-; hver X3 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -CH2-, -S-, -SO- og -SO2-; hver X4 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -CH2-og -NH-; hver X5 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av X6 er CH eller N, forutsatt at når X6 er N i Ri-gruppen merket (o) og X5 er CH og X2 er CH2/ må ringen av Ri-gruppen merket (o) være substituert med Qi eller benzokondensert; hver Y er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0- og -S-;
hver Z er uavhengig CO eller S02;
hver a er uavhengig 0 eller 1;
hver c er uavhengig 1 eller 2;
hver d er uavhengig 0, 1 eller 2; og
hver e er uavhengig 0, 1, 2 eller 3,
forutsatt at når
Ri er (f),
R6 er en a-aminosyresidekjederest, og
R7 er -H,
da må (aal) og {aa2) være substituert med Qi,*
også forutsatt at når
Ri er (o),
g er 0,
J er -H,
m er 1,
Rg er en a-aminosyresidekjederest, R7 er -H,
X2 er -CH2-,
X5 er -CH-,
eller -CO-R13 når
R13 er:
-CH2-0-C0-Ari,
-CH2-S-CO-Ari,
-CH2-0-Ari,
-CH2-S-Ari eller
-R4 når -R4 er -H;
da må ringen av Ri (o)-gruppen være substituert med Qi eller benzokondensert; og forutsatt at når
Ri er (w),
g er 0,
J er -H,
m er 1,
T er -C02H eller -CO-NH-OH,
X2 er 0,
R5 er benzyloksykarbonyl, og ring C er benzo,
da kan R3 ikke være -CO-R13 når R13 er -CH2-0-Ari og
Ari er 1-fenyl-3-klor- eller 3-trifluormetylpyrazol-5-yl;
eller når
R13 er -CH2-0-CO-Ari og
Ari ©r 2,6-diklorfenyl.
Foretrukne former av Rx-gruppen (a) for utførelsesformene A og B er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (b) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (c) er: og
forutsatt at når Ri er (cl),
g er 0,
J er -H,
m er 1,
T er -C02H,
X er N,
R5 er benzyloksykarbonyl, og
R6 er -H,
da kan R3 ikke være -CO-R13 når Rn er -CH2-0-Ari og
Ari er klorsubstituert 1-fenyl-3-trifluormetylpyrazol-5-yl, eller når
Rn er -CH2-0-C0-Ari og
Ari er 2,6-diklorfenyl,
og når 2-stillingen i den grunnleggende ring er substituert med parafluorfenyl.
Foretrukne former av Ri-gruppen (d) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (e) er:
som er eventuelt benzokondensert;
og
forutsatt at når Ri er (e4),
g er 0,
J er -H,
m er 1,
T er -C02H,
R5 er benzyloksykarbonyl, og
c er 1,
da kan ikke R3 være -CO-R13 når
R13 er -CH2-0-Ari og
Ari er l-fenyl-3-trifluormetylpyrazol-5-yl, hvor fenylet eventuelt er substituert med et kloratom, eller når R13 er -CH2-0-CO-Ari og
Ari er 2,6-diklorfenyl,
og når 2-stillingen i den grunnleggende ring er substituert med parafluorfenyl; og
også forutsatt at når
Ri er (e7),
g er 0,
J er -H,
m er 1,
T er -C02H eller -CO-NH-OH,
R5 er en beskyttende gruppe for N-atomet i en aminosyresidekjederest, og
hver c er 1,
da kan R3 ikke være -CO-R13 når
R13 er:
-CH2-0-CO-Ari,
-CH2-S-CO-Ari,
-CH2-0-Ari eller
-CH2-S-Ari.
Foretrukne former av Ri-gruppen (g) er:
og
Foretrukne former av Rx-gruppen (h) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (i) er:
og
Foretrukne former av Rx-gruppen (j) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (k) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (1) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (m) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (n) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (o) er:
og
En foretrukket form av Ri-gruppen (o) av utførelsesform B er:
hvor X2 er -0-, -S-, -S02- eller -NH-.
For utførelsesformene A og B er foretrukne former av Ri-gruppen (p):
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (q) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (r) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (s) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (t) er:
og
Foretrukne former av Ri-gruppen (v) er:
og
En foretrukket form av Ri-gruppen (w) av utførelsesform B er:
hvor X2 er -0-, -S-, -S02- eller -NH-.
De foretrukne forbindelser av utførelsesformene A og B ifølge denne oppfinnelse er de forbindelser som anvender formel a, hvor: Xx er CH;
g er 0;
J er -H;
m er 0 eller 1, og T er -Ar3, -C0-C02H, -C02H eller enhver bioisosterisk remplassering for -C02H; eller m er 1 eller 2, og T er -OH, -CF3 eller -C02H;
mer foretrukket er m 1, og T er -C02H;
Ri er:
eller eller
hvor ring C er benzo;
R3 er:
-CO-R13 eller
mest foretrukket er R3 én av 1), 2) eller 3) som følger: 1)
-CO-Ar2, 2) -CO-Rg, hvor R9 er C3-6~alkyl substituert med to Ari-grupper eller én Ari-gruppe som i seg selv er substituert med en Ari-gruppe, -Ci_2-Ari, -Cl, -CH3 eller -CF3, eller 3) - (CH2) i,2-Ti-R9, hvor Ti er -O- eller -S- og R9 er Ci_2-alkyl substituert med to Ari-grupper eller én Arx-
gruppe som i seg selv er substituert med en Ari-gruppe, -Ci_ 2-Ari, -Cl, -CH3 eller -CF3;
R4 er -H eller -Rg;
Ti er:
-0-,
-s-,
-CO-,
-O-CO- eller
-SO2-<; > når Ri er (a), (b), (k) eller (m), er R5 foretrukket -Ari eller Ci_4-Ari; når Ri er (c) , (e), (f), (o) eller (r), er R5 foretrukket -S02-Ari, -SO2-R9 eller -C0-Ci_4-Ari;
R7 er -H, og R6 er Ci_4-Ar;
Rio er -H eller en rett eller forgrenet Ci_3-alkylgruppe;
R13 er -Ar2;
Ari er fenyl, naftyl, pyridyl, benzotiazolyl, tienyl, benzotienyl, benzoksazolyl, 2-indanyl eller indolyl;
Ar2 er foretrukket substituert med -Ari eller -Ci-4-Ar;
Ar3 er fenyl, tiofen, tiazol, pyridin eller oksazol; og
Qi er -R9 eller - (CH2) 1,2-Ti- (CH2) i_3-An, hvor Tx er -0- eller
-S-.
I forbindelse med denne "continuation-in-part" foretrekker vi nå forbindelsene av utførelsesform B ifølge denne oppfinnelse som anvender formel a, hvor: Xi er -CH;
g er 0;
J er -H;
m er 0 eller 1, og T er -C0-C02H eller enhver bioisosterisk remplasser ing for -CO2H; eller
m er 1, og T er -C02H;
Ri er valgt fra gruppen bestående av følgende formler, hvor enhver ring eventuelt kan være én eller flere ganger substituert på ethvert karbonatom med Ch, på ethvert nitrogenatom med R5 eller på ethvert atom med =0, -OH, -C02H eller halogen, og hvor (e) eventuelt er benzokondensert:
eller eller og c er 1; ring C er benzo eventuelt substituert med -Ci-3-alkyl, -O-Ci-3-alkyl, -Cl, -F eller -CF3;
R3 er:
-CO-Ria eller mer foretrukket er R3 én av 1), 2) eller 3) som følger: 1) -CO-Ar2, 2) -CO-Rg, hvor R9 er Ci-5-alkyl substituert med Ari, eller 3) -CH2-Ti-R9, hvor Ti er -0- eller -S- og R9 er Ci_2-alkyl substituert med én Arx-gruppe;
R4 er -H eller -R9;
Ti er:
-o-,
-s-,
-co-,
-0-CO- eller
-S02-;
når Ri er (a) eller (b) , er R5 foretrukket -H, og når Ri er (c), (e), (f), (o), (r), (w), (x) eller (y), er R5 foretrukket:
-C0-Ari,
-S02-Ari,
-C0-NH2,
-CO-NH-Ari,
-CO-Rg,
-CO-0-Rg,
-S02-R9 eller
-C0-NH-R9;
R7 er -H, og R6 er:
-H,
-R9 eller
-Ari;
Rg er en rett eller forgrenet Ci-e-alkylgruppe eventuelt én eller flere ganger substituert med =0 og eventuelt substituert med -Ari;
Rio er -H eller en rett eller forgrenet Ci-3-alkylgruppe;
R13 er:
-H,
-Rg,
-Ar2 eller
-CH2-Ti-Rg;
mer foretrukket hvor -Ar2 er (hh) og hvor (hh) eventuelt er substituert én eller flere ganger med -Ci-6-alkyl, -O-Ci-g-alkyl, -NH-Ci-e-alkyl, -N-(Ci_6-alkyl) 2, -S-Ci-6-alkyl, -Cl,
-F, -CF3 eller
Ari er fenyl, naftyl, pyridyl, benzotiazolyl, tienyl, benzotienyl, benzoksazolyl, 2-indanyl eller indolyl eventuelt én eller flere ganger substituert med -0-Ci_3-alkyl, -NH-Ci-3-alkyl, -N- (Ci_3-alkyl) 2, -Cl, -F, -CF3, -C1-3-alkyl eller foretrukket hvor Ar2 er: eller hver X er uavhengig valgt fra gruppen bestående av =N- og hver X2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0-, -CH2-, -NH-, -S-, -SO- og -S02-;
hver X5 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -CH- og
I
Z er C=0;
forutsatt at når
Ri er (f),
R6 er en a-aminosyresidekjederest, og
R7 er -H,
da må (aal) og (aa2) være substituert med Qi;
også forutsatt at når
Ri er {o) ,
g er 0,
J er -H,
m er 1,
Re er en a-aminosyresidekjederest,
R7 er -H,
X2 er -CH2-,
eller -CO-R13 når
R13 er:
-CH2-0-CO-Ari,
-CH2-S-CO-Ari,
-CH2-0-Ar1#
-CH2-S-Ar! eller
-R4 når -R4 er -H,
da må ringen av Ri (o)-gruppen være substituert med Qi eller benzokondensert; og
forutsatt at når
Ri er (w) ,
g er 0,
J er -H,
m er 1,
T er -C02H,
X2 er 0,
R5 er benzyloksykarbonyl, og
ring C er benzo,
da kan R3 ikke være -CO-R13 når
R13 er -CH2-0-Ari og
Ari er 1-fenyl-3-trifluormetylpyrazol-5-yl, hvor fenylet eventuelt er substituert med et kloratom; eller når R13 er -CH2-0-CO-Ari, hvor Ari er 2,6-diklorfenyl.
En foretrukket form av R13 er -CH2-0-Rg, hvor Rg er en rett eller forgrenet Ci-e-alkylgruppe eventuelt substituert med =0 og eventuelt substituert med Ari;
en annen foretrukket form av R13 er CH2-S-R9, hvor R9 er en rett eller forgrenet Ci-g-alkylgruppe eventuelt substituert med Ari;
en annen foretrukket form av RJ3 er CH2-O-R9, hvor R9 er en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe eventuelt substituert med Ari;
en annen foretrukket form av R13 er H.
En mer foretrukket form av Rx-gruppen (a) er:
eventuelt substituert med Qi, hvor:
R5 er -H;
R7 er -H; og
Z er C=0;
en mer foretrukket form av Ri-gruppen (b) er:
eventuelt substituert med Qi, hvor: R5 er -H;
Rv er -H; og
Z er C=0;
mer foretrukne former av Ri-gruppen (c) er:
og
forutsatt at når Ri er (cl),
g er 0,
J er -H,
m er 1,
T er -C02H,
X er N,
R5 er benzyloksykarbonyl, og
R6 er -H,
da kan R3 ikke være -CO-R13 når
R13 er -CH2-0-Ari og
Ari er 1-fenyl-3-trifluormetylpyrazol-5-yl, hvor fenylet eventuelt er substituert med et kloratom; eller når Ri3 er -CH2-0-CO-Ari, hvor Ari er 2, 6-diklorfenyl,
og hvor 2-stillingen i den grunnleggende ring er substituert med parafluorfenyl;
mer foretrukne former av Ri-gruppen (e) er:
og hvor c er 2; og
som eventuelt er benzokonden-
sert,
hvor c er 1 eller 2;
forutsatt at når Ri er (e4),
g er 0,
J er -H,
m er 1,
T er -C02H,
Rs er benzyloksykarbonyl, og
c er 1,
da kan R3 ikke være -CO-Ri3 når
R13 er -CH2-0-Ari og
Arx er 1-fenyl-3-trifluormetylpyrazol-5-yl, hvor fenylet eventuelt er substituert med et kloratom; eller når R13 er -CH2-0-CO-Ari, hvor Ari er 2, 6-diklorfenyl;
og hvor 2-stillingen i den grunnleggende ring er substituert med parafluorfenyl; og
også forutsatt at når
Ri er (e7) ,
g er 0,
J er -H,
m er 1,
T er -C02H eller -CO-NH-OH eller en bioisosterisk remplassering for -C02H,
R5 er en beskyttende gruppe for N-atomet i en a-aminosyre-
sidekjederest, og
hver c er 1,
da kan R3 ikke være -CO-R13 når
R13 er:
-CH2-0-CO-Ari,
-CH2-S-CO-Ari,
-CH2-0-Ari eller
-CH2-S-An.
En mer foretrukket form av Ri-gruppen (f) er: en mer foretrukket form av Ri-gruppen (g) er:
hvor:
R20 er (aal) eventuelt substituert én eller flere ganger med Qi,; og
Z er C=0;
en mer foretrukket form av Ri-gruppen (h) er:
hvor:
R2o er (aal) eventuelt substituert én eller flere ganger med Qi; og
Z er C=0;
mer foretrukne former av Ri-gruppen (o) er:
hvor d er 1 eller 2; og mer foretrukne former av Ri-gruppen (r) er: og eventuelt substituert med Qi; en mer foretrukket form av Ri-gruppen (w) er:
hvor X2 er:
-NH-,
-s-,
-0- eller
-SO2-<;>
eventuelt substituert med R5 eller Qi på X2 når X2 er -N-; og
ring C er benzosubstituert med -Ci-3-alkyl, -O-Ci-3-alkyl,
-Cl, -F eller -CF3.
Når Ri er:
innbefatter foretrukne forbindelser ifølge denne oppfinnelse, men er ikke begrenset til: °9
En foretrukket forbindelse av utførelsesform B ifølge denne oppfinnelse anvender formel a, hvor Ri er:
Foretrukne forbindelser av denne utførelsesform innbefatter, men er ikke begrenset til:
og
Når Ri er:
innbefatter foretrukne forbindelser ifølge denne oppfinnelse, men er ikke begrenset til: og
En foretrukket forbindelse av utførelsesform B ifølge denne oppfinnelse anvender formel a, hvor:
Ri er:
eller
og c er 2;
m er 1;
T er -C02H; og
R3 er -CO-R13.
Foretrukne forbindelser av denne utførelsesform innbefatter, men er ikke begrenset til:
og
Når Ri er:
innbefatter foretrukne forbindelser ifølge denne oppfinnelse, men er ikke begrenset til: og
Når Ri er:
innbefatter foretrukne forbindelser ifølge denne oppfinnelse, men er ikke begrenset til:
og
Når Ri er: innbefatter foretrukne forbindelser ifølge denne oppfinnelse, men er ikke begrenset til:
En foretrukket forbindelse av utførelsesform. B ifølge denne oppfinnelse anvender formel a, hvor:
Ri er:
X2 er -NH-;
m er 1;
T er -C02H;
R3 er -CO-R13.
Foretrukne forbindelser av denne utførelsesform innbefatter, men er ikke begrenset til:
og
Når Ri er:
eller eventuelt substituert med Qi; foretrukne forbindelser av utførelsesform B ifølge denne oppfinnelse innbefatter, men er ikke begrenset til: og
Når Ri er:
innbefatter foretrukne forbindelser ifølge denne oppfinnelse, men er ikke begrenset til: og
ICE-inhibitorene av en annen utførelsesform (C) ifølge denne oppfinnelse er representert ved formel a:
hvor ringen eventuelt er substituert med én eller flere R-grupper, fortrinnsvis 0, 1 eller 2; og hvor: Ri er R5-(A)P-;
R5 er valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Ari,
-CO-Ari,
-S02-Arlf
-R9,
-CO-Rg,
-CO-O-Rg,
-SO2-R9,
og
hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av enhver «-aminosyre;
p er 0, 1, 2, 3 eller 4;
Y er:
-0-,
-S- eller
-NH-;
R er:
-H,
-O-Cx-e-alkyl,
-NH(Ci_6-alkyl) ,
-N(Ci-6-alkyl)2,
-S-Ci-e-alkyl,
-Ci-e-alkyl eller
-Q2;
hver R9 er en rett eller forgrenet Ci_6-alkylgruppe eventuelt én eller flere ganger substituert med -OH, -F eller =0 og eventuelt substituert med én eller to Ari-grupper;
hver Rio er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe;
hver Ti er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-0-,
-s-,
-SO-,
-so2-,
-NRio-,
-NR10-CO-,
-CO-,
-0-CO-,
-CO-O-,
-CO-NRio-,
-O-CO-NRio-,
-NRxo-CO-O-,
-NRio-CO-NRio-,
-SO2-NR10-,
-NR10-SO2- og
-NR10-SO2-NR10-; hver Ari er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet nevnte cykloalkylgruppe eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet nevnte heterocykliske gruppe inneholder minst én heteroatomgruppe valgt fra -0-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og -NH-, nevnte heterocykliske gruppe eventuelt inneholder én eller flere dobbeltbindinger, nevnte heterocykliske gruppe omfatter eventuelt én eller flere aromatiske ringer, og nevnte cykliske gruppe er eventuelt én eller flere ganger substituert med -NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, =0, -OH, -perfluor-Ci-3-alkyl,
eller -Qi;
hver Qi er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-Ari,
-R9,
-T1-R9 og
-(<CH>2)ir2,3-Ti-R9;
hver Q2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -OH,
-NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, -CF3 og
forutsatt at når -Ari er substituert med en Qi-gruppe som omfatter én eller flere ytterligere -Ari-grupper, er nevnte ytterligere -Ari-grupper ikke substituert med Qi.
Foretrukne forbindelser av utførelsesform C ifølge denne oppfinnelse innbefatter, men er ikke begrenset til:
og
Foretrukne forbindelser av utførelsesform C ifølge denne oppfinnelse er også de hvor hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av a-aminosyrene:
alanin,
histidin,
lysin,
fenylalanin,
prolin,
tyrosin,
valin,
leucin,
isoleucin,
glutamin,
metionin,
homoprolin, 3- (2-tienyl)-alanin og 3- (3-tienyl)-alanin.
ICE-inhibitorene av en annen utførelsesform (D) ifølge denne oppfinnelse er representert ved formel n:
hvor:
Ri er R5-(A)P-;
hver Ti er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-o-,
-s-,
-SO-,
-S02-, -NR10-, -NR10-CO-,
-CO-,
-0-CO-, -CO-0-, -CO-NR10-, -0-CO-NRio-, -NRio-CO-0-, -NR10-CO-NRio-, -SO2-NR10-, -NR10-SO2- og -NR10<->SO2-NR10-;
R5 er valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Ari,
-CO-Ari,
-S02-Ar!,
-R9,
-CO-R9, -CO-O-Rg, -SO2-R9,
og
hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av enhver a-aminosyre;
p er 0, 1, 2, 3 eller 4;
hver Rg er en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe eventuelt én eller flere ganger substituert med -OH eller -F og eventuelt substituert med en Ari-gruppe;
hver Rio er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe;
Ari er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller
14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet nevnte cykloalkylgruppe eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet nevnte heterocykliske gruppe inneholder minst én heteroatomgruppe valgt fra -0-, -S-, -SO-, -SO2-, =N- og -NH-, idet nevnte heterocykliske gruppe eventuelt inneholder én eller flere dobbeltbindinger, nevnte heterocykliske gruppe omfatter eventuelt én eller flere aromatiske ringer, og nevnte cykliske gruppe er eventuelt én eller flere ganger substituert med -NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CH, =0, -OH, -perfluor-Ci-3-alkyl eller
eller T1-R9.
Foretrukne forbindelser av utførelsesform D ifølge denne oppfinnelse er de hvor Rg er en rett eller forgrenet C1-4-alkylgruppe substituert med Ari når Ari er fenyl.
Foretrukne forbindelser av utførelsesform D ifølge denne oppfinnelse innbefatter, men er ikke begrenset til:
og
Foretrukne forbindelser av utførelsesform D ifølge denne oppfinnelse er også de hvor A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av a-aminosyrene:
alanin,
histidin,
lysin,
fenylalanin,
prolin,
tyrosin,
valin,
leucin,
isoleucin,
glutamin,
metionin,
homoprolin,
3-(2-tienyl)-alanin og
3-{3-tienyl)-alanin.
ICE-inhibitorene av en annen utførelsesform (E) ifølge denne oppfinnelse er representert ved formel v:
hvor:
m er 0, 1 eller 2;
T er -CO2H eller en bioisosterisk remplassering for -CO2H;
R3 er:
-CN,
-COR13 eller
Rs er valgt fra gruppen bestående av:
-H, -Ari, -CO-Ari, -S02-Ari, -Rg, -CO-Rg, -CO-0-R9, -S02-Rg, og
hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av enhver ct-aminosyre;
p er 2 eller 3;
hver Rg er en rett eller forgrenet Ci-g-alkylgruppe eventuelt én eller flere ganger substituert med -OH, -F eller =0 og eventuelt substituert med én Ari-gruppe;
hver Ti er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-0-,
-s-,
-so-,
-so2-,
-NRio-,
-NRio-CO-,
-CO-,
-0-CO-,
-CO-O-,
-CO-NR10-,
-O-CO-NR10-,
-NR10-CO-O-,
-NR10-CO-NR10-,
-SO2-NR10-,
-NR10-SO2- Og
-NR10<->SO2-NRi0-;
hver Rio er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe;
hver R13 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av H, Rg, Ar2 og CH2TiR9;
hver Ari er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet nevnte cykloalkylgruppe eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet nevnte heterocykliske gruppe inneholder i det minste én heteroatomgruppe valgt fra -0-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og
-NH-, nevnte heterocykliske gruppe inneholder eventuelt én eller flere dobbeltbindinger, nevnte heterocykliske gruppe omfatter eventuelt én eller flere aromatiske ringer, og
nevnte cykliske gruppe er eventuelt én eller flere ganger substituert med -NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, =0, -OH, -perfluor-Ci-3-alkyl,
eller -Ch; og hver Ar2 er uavhengig valgt fra følgende gruppe, hvor hver ring eventuelt kan være substituert én eller flere ganger med -Qi og -Q2: og
X er N eller CH;
Y er 0 eller S;
hver Qi er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-Ari,
-0-Ari,
-R9,
-T1-R9 og
-{CH^i.z.a-Ti-Rg; hver Q2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -OH, -NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, -CF3 og
forutsatt at når -Ari er substituert med en Qi-gruppe som omfatter én eller flere ytterligere -Ari-grupper, er nevnte ytterligere -Ari-grupper ikke substituert med Qi.
Foretrukne forbindelser av utførelsesform E ifølge denne oppfinnelse innbefatter, men er ikke begrenset til:
og
Foretrukne forbindelser av utførelsesform E ifølge denne oppfinnelse er også de hvor A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av a-aminosyrene:
alanin,
histidin,
lysin,
fenylalanin,
prolin,
tyrosin,
valin,
leucin,
isoleucin,
glutamin,
metionin,
homoprolin, 3-(2-tienyl)-alanin og
3- (3-tienyl)-alanin.
ICE-inhibitorene av en annen utførelsesform (F) ifølge denne oppfinnelse er representert ved formel 5:
hvor:
Ri er R5-(A)P-;
R5 er valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Ari,
-CO-Ari,
-S02-Ari,
-R9,
-CO-Rg, -CO-0-Rg,
-S02-Rg,
og
hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av enhver a-aminosyre;
p er 0# 1, 2, 3 eller 4;
hver Rg er en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe som eventuelt er substituert én eller flere ganger med -OH, -F eller =0 og eventuelt substituert med én Ari-gruppe;
hver Rio er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet Ci_6-alkylgruppe;
hver Ti er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-o-,
-s-,
-SO-;
hver Ari er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet nevnte cykloalkylgruppe eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet nevnte heterocykliske gruppe inneholder minst én heteroatomgruppe valgt fra -O-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og -NH-, idet nevnte heterocykliske gruppe eventuelt inneholder én eller flere dobbeltbindinger, nevnte heterocykliske gruppe omfatter eventuelt én eller flere aromatiske ringer, og nevnte cykliske gruppe er eventuelt én eller flere ganger substituert med -NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN,
=0, -OH, -perfluor-Ci-3-alkyl,
t
eller -Ch; og
hver Ar2 er uavhengig valgt fra følgende gruppe, i hvilken hver ring eventuelt kan være én eller flere ganger substituert med -Qi og -Q2:
oa
hver Qi er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-Ari,
-O-Ari,
-Rg,
-Ti-Rg og
-<CH2)i,2,3-Ti-R9;
hver Q2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -OH,
-NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, -CF3 og
forutsatt at når -Ari er substituert med en Qi-gruppe som omfatter én eller flere ytterligere -Ari-grupper, er nevnte ytterligere -Ari-grupper ikke substituert med Qi;
hver X er uavhengig valgt fra gruppen bestående av =N og =CH; og
hver Y er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0-, -S-og -NH.
Foretrukne forbindelser av utførelsesform F ifølge denne oppfinnelse innbefatter, men er ikke begrenset til:
og
Foretrukne forbindelser av utførelsesform F ifølge denne oppfinnelse er også de hvor A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av a-aminosyrene:
alanin,
histidin,
lysin,
fenylalanin,
prolin,
tyrosin,
valin,
leucin,
isoleucin,
glutamin,
metionin,
homoprolin,
3-(2-tienyl)-alanin og
3- (3-tienyl)-alanin.
Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse som har en molekylvekt på mindre enn eller lik ca. 7 00 Dalton, mer foretrukket mellom 400 og 600 Dalton, er foretrukket. Disse foretrukne forbindelser kan lett absorberes av blodstrømmen i pasienter ved oral administrasjon. Denne orale tilgjengelighet gjør at disse forbindelser er utmerkede midler for oralt administrert behandling og forebyggelseskurer mot IL-1-medierte sykdommer.
ICE-inhibitorene ifølge denne oppfinnelse kan syntetiseres ved hjelp av konvensjonelle teknikker. På fordelaktig måte syntetiseres disse forbindelser med letthet fra lett tilgjengelige utgangsmaterialer.
Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse er blant de mest lettsyntetiserte ICE-inhibitorer som man kjenner. Tidligere beskrevne ICE-inhibitorer inneholder ofte fire eller flere kirale sentre og tallrike peptidbindinger. Den relative letthet hvorved forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan syntetiseres, representerer en enorm fordel ved produksjon av disse forbindelser i stor skala.
Det bør være underforstått at forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan foreligge i forskjellige likevektsformer, avhengig av betingelsene innbefattende valg av løsnings-middel, pH og andre betingelser som er kjent for en fagkyndig person. Alle sådanne former av disse forbindelser er uttrykkelig innbefattet i foreliggende oppfinnelse. Spesielt kan mange av forbindelsene ifølge denne oppfinnelse, særlig de som inneholder aldehyd- eller ketongrupper i R3-og karboksylsyregruppene i T, inneha hemiketale (eller hemiacetale) eller hydratiserte former, som angitt nedenfor:
Avhengig av valget av løsningsmiddel og andre betingelser som er kjent for en fagkyndig person, kan forbindelsene ifølge denne oppfinnelse inneha acyloksyketale, acyloksy-acetale, ketale eller acetale former:
I tillegg bør det være underforstått at likevektsformene av forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan innbefatte tau-tomere former. Alle sådanne former av disse forbindelser er uttrykkelig innbefattet i foreliggende oppfinnelse.
Det bør være underforstått at forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan modifiseres ved egnede funksjonaliteter for å forsterke de selektive biologiske egenskaper. Sådanne modifikasjoner er kjent i faget og innbefatter de modifikasjoner som øker den biologiske penetrasjon i et gitt biologisk system (f.eks. blodet, det lymfatiske system, det sentrale nervesystem), øker den orale tilgjengelighet, øker oppløseligheten for å muliggjøre administrasjon ved injek-sjon, forandrer metabolismen og forandrer hastigheten for ekskresjonen. I tillegg kan forbindelsene forandres til prodrogeformer, så at den ønskede forbindelse oppstår i pasientens legeme som resultat av innvirkningen av meta-bolske eller andre biokjemiske prosesser på prodrogen. Noen eksempler på prodrogeformer innbefatter ketale, acetale, oksime og hydrazone former av forbindelsene som inneholder keton- eller aldehydgrupper, spesielt hvor de opptrer i R3-gruppen av forbindelsene ifølge denne oppfinnelse.
Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse er utmerkede ligander for ICE. Følgelig er disse forbindelser i stand til å målrettes og hemme foreteelser i IL-l-medierte sykdommer, så som omdannelsen av forløper-IL-lp til maturt IL-lp og således forhindre den ultimate aktivitet av dette protein i inflammatoriske sykdommer, autoimmune sykdommer og neurodegenerative sykdommer. For eksempel hemmer forbindelsene ifølge denne oppfinnelse omdannelsen av forløper-IL-lp til maturt IL-ip ved å hemme ICE. På grunn av at ICE er essensielt for produksjonen av maturt IL-1, blokkerer hemmingen av dette enzym effektivt initieringen av IL-l-medierte fysiologiske virkninger og symptomer, så som inflammasjon, ved å hemme produksjonen av maturt IL-1. Ved således å hemme IL-lfJ-forløperaktivitet virker forbindelsene ifølge denne oppfinnelse effektivt som IL-l-inhibitorer.
Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan anvendes på konvensjonell måte for behandling av sykdommer som medieres av IL-1. Sådanne behandlingsmetoder, deres doseringsnivåer og forutsetninger kan velges av en fagkyndig person ut fra tilgjengelige metoder og teknikker. For eksempel kan en forbindelse ifølge denne oppfinnelse kombineres med et farmasøytisk akseptabelt adjuvans for administrasjon til en pasient som lider av en IL-l-mediert sykdom, på farmasøy-tisk akseptabel måte og i en mengde som er effektiv til å forminske sykdommens alvor.
Alternativt kan forbindelsene ifølge denne oppfinnelse anvendes i sammensetninger og metoder for å behandle eller beskytte individer mot IL-l-medierte sykdommer over en utstrakt tidsperiode. Forbindelsene kan anvendes i slike sammensetninger enten alene eller sammen med andre forbindelser ifølge denne oppfinnelse på en måte som samsvarer med konvensjonell utnyttelse av ICE-inhibitorer i farma-søytiske sammensetninger. For eksempel kan en forbindelse ifølge denne oppfinnelse kombineres med farmasøytisk akseptable adjuvanser som konvensjonelt anvendes i vaksiner og administreres i profylaktisk effektive mengder for å beskytte individer over en utstrakt tidsperiode mot IL-l-medierte sykdommer.
Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan også koadmini-streres med andre ICE-inhibitorer for å øke virkningen av terapien eller profylaksen på forskjellige IL-l-medierte sykdommer.
I tillegg kan forbindelsene ifølge denne oppfinnelse anvendes i kombinasjon enten med konvensjonelle antiinflammatoriske midler eller med matriksmetallproteaseinhibi-torer, lipoksygenaseinhibitorer og antagonister av andre cytokiner enn IL-lp.
Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse kan også administreres i kombinasjon med immunmodulatorer (f.eks. bropir-imin, anti-humane alfa-interferonantistoffer, IL-2, GM-CSF, metionin-enkefalin, interferon-alfa, dietylditiokarbamat, tumornekrosefaktor, naltrexon og rEPO) eller med prosta-glandiner for å forebygge eller bekjempe IL-l-medierte syk-
domssymptomer, så som inflammasjon.
Når forbindelsene ifølge denne oppfinnelse administreres i kombinasjonsterapier med andre midler, kan de administreres sekvensielt eller parallelt til pasienten. Alternativt kan farmasøytiske eller profylaktiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse være innbefattet i en kombinasjon av en ICE-inhibitor ifølge denne oppfinnelse og et annet tera-peutisk eller profylaktisk middel.
Farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse omfatter enhver forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse og farmasøytisk akseptable salter derav med ethvert farma-søytisk akseptabelt bærerstoff, adjuvans eller vehikkel. Farmasøytisk akseptable bærerstoffer, adjuvanser og vehikler som kan anvendes i de farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse, innbefatter, men er ikke begrenset til, ioneutbyttere, aluminiumoksid, aluminiumstearat, lecitin, serumproteiner, så som humant serumalbumin, buffersubstanser, så som fosfater, glysin, sorbinsyre, kaliumsorbat, partielle glyseridblandinger av mettede vegetabilske fettsyrer, vann, salter eller elektrolytter, så som protaminsulfat, dinatriumhydrogenfosfat, kalium-hydrogenfosfat, natriumklorid, sinksalter, kolloidal kisel, magnesiumtrisilikat, polyvinylpyrrolidon, cellulosebaserte substanser, polyetylenglykol, natriumkarboksymetylcellu-lose, polyakrylater, vokser, polyetylen-polyoksypro-pylenblokkpolymerer, polyetylenglykol og ullfettstoffer.
De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan administreres oralt, parenteralt, med inhalasjonsspray, topisk, rektalt, nasalt, bukkalt, vaginalt eller via et implantert reservoar. Vi foretrekker oral administrasjon. De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan inneholde ethvert konvensjonelt ikke-toksisk, farma-søytisk akseptabelt bærerstoff, adjuvans eller vehikkel. Uttrykket parenteral anvendt her, innbefatter subkutane, intrakutane, intravenøse, intramuskulære, intraartikulære, intrasynoviale, intrasternale, intratekale, intralesjonale og intrakraniale injeksjons- eller infusjonsteknikker.
De farmasøytiske sammensetninger kan være i form av et sterilt, injiserbart preparat, f.eks, som en steril, injiserbar, vandig eller oljeaktig suspensjon. Denne suspensjon kan formuleres i henhold til teknikker som er kjent i faget under anvendelse av egnede dispergerende eller fuktende midler (så som f.eks. Tween 80) og suspenderende midler. Det sterile, injiserbare preparat kan også være en steril injiserbar løsning eller suspensjon i et ikke-toksisk, parenteralt akseptabelt fortynningsstoff eller løsningsmiddel, f.eks. som en løsning i 1,3-butan-diol. Blant de akseptable vehikler og løsningsmidler som kan anvendes, er mannitol, vann, Ringers oppløsning og isotonisk natriumkloridløsning. I tillegg anvendes sterile, faste oljer konvensjonelt som løsningsmiddel eller suspenderende medium. For dette formål kan enhver mild, fast olje anvendes inklusive syntetiske mono- eller diglyserider. Fettsyrer, så som oleinsyre og dens glyseridderivater, er nyttige ved fremstilling av injiserbare preparater, likesom naturlige, farmasøytisk akseptable oljer, så som olivenolje eller ricinusolje, spesielt i sine polyoksyetylerte ver-sjoner. Disse oljeoppløsninger eller -suspensjoner kan også inneholde et langkjedet alkoholisk oppløsningsmiddel eller dispergerende middel, så som de beskrevet i Pharmacopeia Helvetica, Ph. Heiv., eller en lignende alkohol.
De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan administreres oralt eller i enhver oralt akseptabel doseringsform inklusive, men ikke begrenset til, kapsler, tabletter og vandige suspensjoner og oppløsninger. Vedrørende tabletter for oral anvendelse innbefatter bærerstoffer som normalt brukes, laktose og maisstivelse. Smøremidler, så som magnesiumstearat, anvendes også vanligvis. For oral administrasjon i kapselform innbefatter nyttige fortynningsmidler laktose og tørket maisstivelse. Når vandige suspensjoner administreres oralt, kombineres den aktive bestanddel med emulgerende og suspenderende midler. Hvis ønsket, kan visse søtningsstoffer og/eller aromastoffer og/eller fargestoffer tilsettes.
De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan også administreres i form av suppositorier for rektal
administrasjon. Disse sammensetninger kan fremstilles ved å blande en forbindelse ifølge denne oppfinnelse med en egnet ikke-irriterende eksipiens som er fast ved værelsestemperatur, men flytende ved den rektale temperatur og derfor vil smelte i rektum for å frigjøre de aktive komponenter. Slike materialer innbefatter, men er ikke begrenset til, kakao-smør, bivoks og polyetylenglykoler.
Topisk administrasjon av de farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse er spesielt nyttige når den nødvendige behandling innbefatter områder eller organer som er lett tilgjengelige ved topisk applikasjon. For topisk applikasjon på huden bør den farmasøytiske sammensetning være formulert med en egnet olje inneholdende de aktive komponenter suspendert eller oppløst i et bærerstoff. Bærere for topisk administrasjon av forbindelsene ifølge denne oppfinnelse innbefatter, men er ikke begrenset til, mineraloljer, flytende petroleum, hvit petroleum, propy-lenglykol, polyoksyetylen-polyoksypropylenforbindelser, emulgerende voks og vann. Alternativt kan den farmasøytiske sammensetning være formulert med en egnet lotion eller krem inneholdende den aktive forbindelse suspendert eller opp-løst i et bærerstoff. Egnede bærerstoffer innbefatter, men er ikke begrenset til, mineralolje, sorbitanmonostearat, polysorbat 60, cetylestervoks, cetearylalkohol, 2-oktyl-dodekanol, benzylalkohol og vann. De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan også påføres topisk til den lavere intestinale trakt ved rektal suppo-sitoriumformulering eller i en egnet enemaformulering. Topisk-transdermale kompresser er også innbefattet i denne oppfinnelse.
De farmasøytiske sammensetninger ifølge denne oppfinnelse kan administreres ved nasal aerosol eller inhalasjon. Sådanne sammensetninger fremstilles i henhold til teknikker som er velkjent i faget farmasøytisk formulering, og de kan fremstilles som løsninger i saltvann under anvendelse av benzylalkohol eller andre egnede preservativer, absorp-sjonspromotorer for å forsterke biotilgjengeligheten, fluorkarboner og/eller andre oppløsende eller dispergerende midler som er kjent i faget.
De IL-l-medierte sykdommer som kan behandles eller forebyg-ges av forbindelsene ifølge denne oppfinnelse, innbefatter, men er ikke begrenset til, inflammatoriske sykdommer, autoimmune sykdommer og neurodegenerative sykdommer.
Inflammatoriske sykdommer som kan behandles eller fore-bygges, innbefatter f.eks. septisk sjokk, septikemi og respiratorisk sviktsyndrom hos voksne. Autoimmune målsykdommer innbefatter f.eks. reumatoid artritt, systemisk lupus erythematosus, sklerodermi, kronisk tyreoiditt, Graves sykdom, autoimmun gastritt, insulinavhengig diabetes mellitus, autoimmun hemolytisk anemi, autoimmun nøytropeni, trombocytopeni, kronisk aktiv hepatitt, myastenia gravis og multippel sklerose. Og neurodegenerative målsykdommer innbefatter f.eks. amyotrofisk lateral sklerose, Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom og primær lateral sklerose. ICE-inhibitorene ifølge denne oppfinnelse kan også anvendes for å påskynde sårhelbredelse. Og ICE-inhibitorene ifølge denne oppfinnelse kan anvendes for å behandle infeksiøse sykdommer.
Skjønt denne oppfinnelse fokuserer på anvendelsen av forbindelsene beskrevet her for å forebygge og behandle IL-l-medierte sykdommer, kan forbindelsene ifølge denne oppfinnelse også anvendes som inhibitoriske midler for andre cysteinproteaser.
Forbindelsene ifølge denne oppfinnelse er også nyttige som kommersielle reagenser som effektivt bindes til ICE eller andre cysteinproteaser. Som kommersielle reagenser kan forbindelsene ifølge denne oppfinnelse og deres derivater anvendes for å blokkere proteolyse av et målpeptid, eller de kan derivatiseres til å bindes til en stabil harpiks som bundet substrat for kromatografiske affinitetsapplika-sjoner. Disse og andre anvendelser som karakteriserer kommersielle cysteinproteaseinhibitorer, vil være åpenbare for en fagkyndig person.
For at denne oppfinnelse skal kunne forstås bedre angis følgende eksempler. Disse eksempler er bare for illustra-sjonens skyld og må ikke oppfattes som begrensende for om-fanget av oppfinnelsen på noen måte.
Eksempel 1
Følgende eksempel illustrerer en medisinformgivningsprosess som omfattes av foreliggende oppfinnelse: Trinn 1) Plukk ut to hydrogenbindingsgrupper av ICE, i dette tilfelle ryggradskjedens C=0 og N-H i Arg-341.
Trinn 2) Plukk ut en grunnstruktur, i dette tilfelle et pyridonderivat, og bekreft at hydrogenbindingsgruppene i grunnstrukturen er i stand til å danne tilfredsstillende hydrogenbindinger med de hydrogenbindende grupper valgt i trinn 1. Denne bekreftelse utføres ved å anvende molekyl-mekanikkteknikker for å minimalisere grunnstruktur-fragmentet i forbindelse med det aktive sete i ICE.
Trinn 3) Plukk ut en hydrofob lomme, i dette tilfelle S2, som neste mål og en hydrofob gruppe, i dette tilfelle benzen. Minimaliser benzengruppen innen S2-lommen for å være sikker på at vesentlig hydrofob overlapping er oppnådd.
Trinn 4) Plukk ut en annen hydrofob lomme, i dette tilfelle S4, som neste mål og en hydrofob gruppe, i dette tilfelle benzen. Minimaliser benzengruppen innen S4-lommen for å være sikker på at vesentlig hydrofob overlapping er oppnådd.
Trinn 5) Fyll den polare Sl-lomme med en elektronegativ gruppe, i dette tilfelle en karboksylatsidekjede fra asparaginsyre hvor C-terminusen er blitt redusert til et aldehyd. Minimaliser for å sikre at karboksylatsidekjeden bibeholder en gunstig elektrostatisk interaksjon med den polare Sl-lomme.
Trinn 6) Forbind grunnstrukturen med gruppene fra trinnene 3, 4 og 5, fortrinnsvis ved å anvende det minste antall bindinger i samsvar med en kjemisk rimelig struktur. Minimaliser hele komposittmolekylet i det aktive sete av ICE. Trinn 7) Evaluer molekylets energi når det har den konformasjon som er nødvendig for å bindes til ICE. Minimaliser og reevaluer deretter energien — dette er den frie konformasjonsenergi. Belastningsenergien for å binde den potensielle inhibitor til ICE er forskjellen mellom den frie konformasjonsenergi og den bundne konformasjonsenergi. Belastningsenergien bør være mindre enn ca. 10 kcal/mol. I dette tilfelle er den bundne konformasjonsenergi -1,6 kcal/mol, og den frie konformasjonsenergi er -11,7 kcal/mol for en belastningsenergi på 10,1 kcal/mol.
Trinn 8) Inhibitoren som ble konstruert under anvendelse av ovennevnte trinn, er blitt fremstilt og har vist seg å ha en Ki-verdi på 150 nm.
Eksempel 2
Vi erholdt inhibisjonskonstanter (Kj.) og ICso-verdier for flere forbindelser ifølge denne oppfinnelse under anvendelse av de tre metoder beskrevet nedenfor:
1. Enzym- assay med UV- synlig substrat
Dette assay utføres under anvendelse av et succinyl-Tyr-Val-Ala-Asp-p-nitroanilidsubstrat. Syntese av analoge substrater er beskrevet av L.A. Reiter (Int. J. Peptide Protein Res., 43, 87-96 (1994)). Assay-blandingen inneholder : 65 yl buffer (10 mM Tris, 1 mM DTT, 0,1 % CHAPS ved pH 8,1)
10 ul ICE (50 nM sluttkonsentrasjon for å gi en
hastighet på ~1 mOD/min)
5 ul DMSO/inhibitorblanding
20 ul 400 uM substrat (80 uM) sluttkonsentrasjon)
100 ul totalt reaksjonsvolum.
Det synlige ICE-assay utføres i en mikrotiterplate med
96 brønner. Buffer, ICE og DMSO (hvis det foreligger inhibitor) tilsettes til brønnene i den angitte rekkefølge. Komponentene inkuberes ved værelsestemperatur i 15 minutter utgående fra den tid da alle komponenter foreligger i alle brønner. Mikrotiterplateavleseren innstilles til å inkubere ved 37 °C. Etter 15 minutters inkubasjon tilsettes substratet direkte til brønnene, og reaksjonen overvåkes ved å følge frigivelsen av kromoforen (pNA) ved 405-603 nm ved 37 °C i 20 minutter. En lineær tilpasning av dataene ut-føres, og hastigheten beregnes i mOD/min. DMSO er bare til stede under eksperimentene som involverer inhibitorer, buffer anvendes for å få volumet opp til 100 ul i de andre eksperimenter.
2. Enzym- assay med fluorescerende substrat
Dette assay utføres hovedsakelig i samsvar med Thornberry et al. (Nature, 356: 768-774 (1992)) under anvendelse av substrat 17 referert til i den artikkelen. Substratet er: acetyl-Tyr-Val-Ala-Asp-amino-4-metylkumarin (AMC). Følgende komponenter blandes: 65 ul buffer (10 mM Tris, 1 mM DTT, 0,1 % CHAPS ved pH
8,1)
10 ul ICE (2-10 nM sluttkonsentrasjon)
5 ul DMSO/inhibitorløsning
20 ul 150 uM substrat (30 uM sluttkonsentrasjon)
100 pl totalt reaksjonsvolum.
Assayet utføres i en mikrotiterplate med 96 brønner. Buffer og ICE tilsettes til brønnene. Komponentene inkuberes ved 37 °C i 15 minutter i en temperaturkontrollert brønnplate. Etter 15 minutters inkubasjon startes reaksjonen ved å til-sette substrat direkte til brønnene, og reaksjonen overvåkes ved 37 °C i 30 minutter ved å følge frigivelsen av AMC-fluoroforen under anvendelse av en eksitasjonsbølge-lengde for 380 nm og en emisjonsbølgelengde på 460 nm. En lineær tilpasning av dataene for hver brønn utføres, og en hastighet bestemmes i fluorescensenheter pr. sekund.
For bestemmelse av enzyminhibisjonskonstantene (Kj.) for inhibisjonsmodusen {kompetitiv, ukompetitiv eller ikke-kompetitiv) datatilpasses hastighetsdataene bestemt i enzym-assayet i varierende inhibitorkonsentrasjoner til standard kinetiske enzymligninger {se I.H. Segel, Enzyme Kinetics, Wiley-Interscience, 1975).
3. Celle- assay
IL- lp- assay med en blandet populasjon av humane perifere mononukleære blodceller ( PBMC) eller berikede adherente mononukleære celler
Bearbeidelsen av pre-IL-lfi med ICE kan måles i cellekul-turer under anvendelse av et stort antall cellekilder. Humane PBMC erholdt fra friske donorer tilveiebringer en blandet populasjon av lymfocyttsubtyper og mononukleære celler som tilveiebringer et spektrum av interleukiner og cytokiner tilsvarende mange klasser av fysiologiske stimulatorer. Adherente mononukleære celler fra PBMC tilveiebringer en beriket kilde av normale monocytter for selektive studier av cytokinproduksjonen fra aktiverte celler.
Eksperimentell prosedyre
En initiell fortynningsserie av testforbindelsen i DMSO eller etanol fremstilles med en påfølgende fortynning i
RPMI-10 % FBS-media (inneholdende 2 mM L-glutamin, 10 mM HEPES, 50 U og 50 U ug/ml pen/strep) respektive for å gi medisiner på 4 x den endelige testkonsentrasjon inneholdende 0,4 % DMSO eller 0,4 % etanol. Den endelige konsentrasjon av DMSO er 0,1 % for alle medisinfor-tynninger. En konsentrasjonstitrasjon som angir den sannsynlige Ki-verdi for en testforbindelse bestemt i et ICE-inhibisjons-assay, anvendes vanligvis for den primære sortering av forbindelsene.
Vi tester vanligvis 5-6 fortynninger av forbindelsen og har utført den cellulære komponent av assayet i duplikat, med duplikate ELISA-bestemmelser på hver cellekultursuper-natant.
PBMC- isolasjon og IL- l- assay
"Buffycoaf-celler isolert fra én pint (0,4732 1) humant blod (hvilket gir 40-45 ml sluttvolum av plasma pluss celler) fortynnes med medium til 80 ml, og LeukoPREP-separasjonsrør (Becton Dickinson) belegges med 10 ml cellesuspensjon. Etter 15 minutters sentrifugering ved 1500-1800 xg aspireres plasma-/mediesjiktet, og deretter tas det mononukleære cellesjikt opp med en Pasteur-pipette og overføres til et 15 ml konisk sentrifugerør (Corning). Medium tilsettes for å bringe volumet opp til 15 ml, man blander cellene forsiktig ved å vende røret opp ned og sentrifugerer ved 300 xg i 15 minutter. PBMC-pelleten resuspenderes i et lite volum av mediet, cellene telles og justeres til 6 x IO<6> celler/ml.
For celleundersøkelsen tilsettes 1,0 ml av cellesuspen-sjonen til hver brønn i en flatbunnet vevskulturplate med 24 brønner (Corning), 0,5 ml testforbindelsesfortynning og 0,5 ml LPS-løsning (Sigma #L-3012; 20 ng/ml løsning fremstilt i komplett RPMI-medium; sluttkonsentrasjon av LPS 5 ng/ml). 0,5 ml-tilsetningene av testforbindelsen og LPS er vanligvis tilstrekkelig til å blande innholdet i brønnene. Tre kontrollblandinger utføres pr. eksperiment, hver med LPS alene, løsningsmiddelkontroll og/eller ytterligere medium for å justere det sluttelige kulturvolum til 2,0 ml. Cellekulturene inkuberes i 16-18 timer ved 37 °C i nærvær av 5 % C02.
Ved slutten av inkubasjonsperioden høstes cellene og over-føres til 15 ml koniske sentrifugerør. Etter sentrifugering i 10 minutter ved 200 xg høstes supernatantene og overføres til 1,5 ml Eppendorf-rør. Det kan bemerkes at cellepelleten kan utnyttes for biokjemisk evaluering av pre-IL-lp og/eller maturt IL-ip-innhold i cytosolekstrakter ved "western blotting" eller "ELISA" med pre-IL-lp-spesifikke antisera.
Isolasjon av adherente mononukleære celler
PBMC isoleres og fremstilles som beskrevet ovenfor. Medium (1,0 ml) tilsettes først til brønnene, etterfulgt av 0,5 ml av PBMC-suspensjonen. Etter 1 times inkubasjon ristes platene forsiktig, og nonadherente celler aspireres fra hver brønn. Brønnene vaskes deretter forsiktig tre ganger med 1,0 ml medium og resuspenderes til slutt i 1,0 ml medium. Berikningen for adherente celler gir generelt 2,5-3,0 x 10<5> celler pr. brønn. Tilsetningen av testforbin-delsene, LPS, celleinkubasjonsbetingelsene og behandlingen av supernatantene foregår som beskrevet ovenfor.
ELISA
Vi har anvendt Quantikine-kits (R&D-systemer) for å måle maturt IL-ip. Assayene utføres i henhold til produsentens direktiver. Nivåer av maturt IL-ip på ca. 1-3 ng/ml i både PBMC og positive kontroller på adherente mononukleære celler observeres. ELISA-assays utføres på 1:5, 1:10 og 1:20 fortynninger av supernatanter fra LPS-positive kontroller for å bestemme den optimale fortynning for supernatanter i testpanelet.
Den inhibitoriske potens av forbindelsene kan angis med en ICso-verdi som er konsentrasjonen av inhibitoren ved hvilken 50 % av maturt IL-ip påvises i supernatanten sammen-lignet med positive kontroller.
Følgende Kj.- og IC5o-verdier ble bestemt for forbindelsene A-N under anvendelse av de angitte assays. Strukturene for forbindelsene A-N følger denne tabell.
Strukturen av forbindelsene A til N:
Eksempel 3
Forbindelsene fra Eksempel 2 ble fremstilt som følger:
H. N-( N- Acetyltyrosinylvalinylpipekolyl)- 3- amino- 4- oksobutansyre
Trinn A N-( N- tert- Butoksykarbonylpipekolyl)- 4- amino- 5-benzyloksy- 2- oksotetrahydrofuran
Omsetning av N-tert-butoksykarbonyl-2-piperidinkar-boksylsyre (4 60 mg; 2,0 mmol) og N-allyloksykarbonyl-4-amino-5-benzyloksy-2-oksotetrahydrofuran (530 mg; 1,82 mmol) ble utført analogt med den fremgangsmåte som beskrives av Chapman (Bioorg. & Med. Chem. Lett. 1992, 2, 613-618) for å gi 654 mg tittelforbindelse.
<X>H NMR (500 MHz, CDC13 (foreligger som rotamerer)) 5 7,35 (m, 5H), 6,88 (br. s, 1H), 4,9-4,45 (m, 4H), 3,95 (br. m, 2H), 3,06 (m, 1H), 2,9 (m, 1H), 2,7 (br. m, 1H), 2,45 (m, 1H), 2,2 (rn, 1H), 1,7-1,5 (m, 3H), 1,45 (2 s, 9H).
Trinn B N- Pipekolyl- 4- amino- 5- benzyloksy- 2- oksotetrahydrofuran
N-(N-tert-Butoksykarbonylpipekolyl)-4-amino-5-benzyloksy-2-oksotetrahydrofuran (654 mg) ble oppløst i 15 ml 25 % trifluoreddiksyre i diklormetan, og det hele ble omrørt ved værelsestemperatur. Blandingen ble inndampet for å gi et gummiaktig residuum. Residuet ble oppløst i diklormetan og vasket med 10 % natriumbikarbonat. Det organiske skikt ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet for å gi 422 mg tittelforbindelse i form av et beige fast stoff.
<*>H NMR (500 MHz, CDCI3) 5 7,38 (m, 5H), 7,15 (d, 1H), 5,55 (d, 1H), 4,95-4,8 (m, 1H), 4,78 (m, 1H), 4,65 (d, 1H), 4,45 (m, 1H), 3,2 (m, 0,5H), 3,05 (ra, 0,5H), 2,95 (m, 0,5H),
2,85 (m, 0,5H), 2,65 (m, 1H), 2,55-2,38 (m, 1H), 1,95 (m, 1H) , 1,8 (m, 1H) , 1,6 (m, 2H), 1,38 (m, 2H) .
Trinn C N-( N- Acetyltyrosinylvalinylpipekolyl)- 4- amino- 5-benzyloksy- 2- oksotetrahydrofuran
N-Acetyltyrosinylvalin (464 mg; 1,44 mmol) og N-pipekolyl-4-amino-5-benzyloksy-2-oksotetrahydrofuran (412 mg; 1,3 mmol) ble oppløst i 5 ml dimetylformamid og 5 ml diklormetan, og det hele ble avkjølt til 0°C. Til den avkjølte løsning ble det tilsatt 1-hydroksybenzotriazol (HOBT; 210 mg; 1,56 mmol) etterfulgt av tilsetningen av 1-(3-dimetyl-aminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid (EDC; 326 mg; 1,7 mmol). Etter omrøring i 18 timer ble blandingen fortynnet med etylacetat og vasket med vann, 10 % natriumhydrogensulfat, 10 % natriumbikarbonat og vann. Det organiske skikt ble inndampet for å gi et ubehandlet fast stoff, som ble renset ved "flash"-kromatografi (Si02) under eluering med 94:6:1 (diklormetan:isopropanol:pyridin) for å gi 370 mg tittelforbindelse.
<1>H NMR (500 MHz, CD3OD (foreligger som diastereomerer samt rotamerer)) 5 7,35 (rn, 5H), 7,05 (rn, 2H), 6,68 (m, 2H), 5,65 og 5,25 (m, 1H) , 4,9-3,95 (m, 8H) , 3,4-2,6 (m, 4H) , 2,5-2,1 (m, 1H), 1,98 (s, 1H), 1,9 (s, 1H), 1,85 (s, 1H), 1,8-1,6 (m, 2H), 1,55-1,3 (m, 4H), 0,95-0,85 (m, 6H).
Trinn D N-( N- Acetyltyrosinylvalinylpipekolyl)- 3- amino- 4-oksobutansyre
Til en løsning av 100 mg N-(N-acetyltyrosinylvalinylpipe-kolyl)-4-amino-5-benzyloksy-2-oksotetrahydrofuran i 10 ml metanol ble det tilsatt 60 mg Pd(OH)2 på karbon, og blandingen ble plassert under en hydrogenatmosfære ved hjelp av en ballong. Blandingen ble filtrert gjennom "Celite" og inndampet, hvilket gav et hvitt fast stoff. Dette faste stoff ble oppløst i 2 ml metanol og triturert med dietyleter, hvilket gav 26 mg tittelforbindelse.
<1>H NMR (500 MHz, CD3OD (foreligger som diastereomerer samt rotamerer)) 5 7,1 (m, 2H), 6,7 (m, 2H), 5,2 (br. m, 1H), 4,8-3,6 (rn, 6H), 3,2-2,5 (m, 4H), 2,5-2,1 (m, 1H), 1,95 (3 s, 3H), 1,9-1,3 (m, 6H), 1,1-0,7 (m, 6H).
De følgende forbindelser ble fremstilt ved en analog fremgangsmåte som ble beskrevet for H: J. N-[ N- Acetyltyrosinylvalinyl-( 4- hydroksyprolinyl)]- 3-amino- 4- oksobutansyre
Anvend N-tert-butoksykarbonyl-4-benzyloksyprolin istedenfor N-tert-butoksykarbonyl-2-piperidinkarboksylsyre.
L. N-[ 2-( N- Acetyltyrosinylvalinyl)-( S)- 1, 2, 3, 4- tetra-hydroisokinolin- 3- karbonyl]- 3- aminooksobutansyre
Anvend (S)-N-tert-butoksykarbonyl-1,2,3,4-tetrahydroiso-kinolin-3-karboksylsyre istedenfor N-tert-butoksykarbonyl-2-piperidinkarboksylsyre.
I. N-( N- Acetyltyrosinylvalinyl-( 4- fenoksyprolinyl))- 3-amino- 4- oksobutansyre
Trinn A N- tert- Butoksykarbonyl- 4- fenoksyprolinmetylester
Til en avkjølt løsning (0°C) av N-tert-butoksy-cis-4-hydroksyprolin (2,0 g; 8,15 mmol), fenol (0,77 g; 8,15 mmol) og trifenylfosfin (2,14 g; 8,15 mmol) i 20 ml tetrahydrofuran ble det dråpevis tilsatt dietylazodikar-boksylat (1,4 ml; 9 mmol) i løpet av 30 minutter. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved værelsestemperatur i 16 timer og deretter inndampet for å gi et viskøst residuum. Det ubehandlede residuum ble renset ved "flash"-kromatografi (SiC<2) under eluering med 3:7 etylacetat:heksan for å gi 1,89 g tittelforbindelse.
<L>H NMR (500 MHz, CDC13) 6 7,3 (m, 2H) , 6,95 (m, 1H) , 6,85 (d, 2H), 4,9 (m br., 1H), 4,55-4,15 (m, 2H), 3,88-3,65 (m, 1H), 3,70 (s, 3H), 2,58 (m, 1H), 2,22 (m, 1H), 1,4 (3 x s, 9H) .
Trinn B 4- Fenoksyprolinmetylesterhydroklorid
Gjennom en avkjølt løsning (isbad) av N-tert-butoksykarbonyl-4-fenoksyprolinmetylester (0,6 g) i 20 ml etylacetat ble det boblet vannfritt hydrogenklorid inntil løsningen var mettet. Blandingen ble oppvarmet til værelsestemperatur og omrørt i 3 timer og deretter inndampet for å gi 4 80 mg tittelforbindelse.
<*>H NMR (500 MHz, CDC13) 5 7,22 (m, 2H) , 6,95 (m, 1H) , 6,83 (m, 2H), 5,1 (br., 1H), 4,6 (br. m, 1H), 4,06 (br. m, 1H), 3,75 (s, 3H), 3,55 (br. m, 1H), 2,58 (m, 2H).
Trinn C N- Acetyltyrosinylvalinyl-( 4- fenoksyprolin) metylester
N-Acetyltyrosinylvalin (0,524 g; 1,63 mmol) og 4-fenoksyprolinmetylester (0,381 g; 1,48 mmol) ble oppløst i 4 ml dimetylformamid og 4 ml diklormetan, og det hele ble avkjølt til 0°C. Til den avkjølte løsning ble det tilsatt diisopropyletylamin (258 ul; 1,86 mmol), HOBT (0,24 g; 1,78 mmol) og EDC (0,37 g; 1,92 mmol), og reaksjonsblandingen ble omrørt i 18 timer. Blandingen ble fortynnet med 400 ml etylacetat og vasket med vann, 10 % natriumhydrogensulfat, 10 % natriumbikarbonat og vann. Det organiske skikt ble inndampet for å gi et residuum, som ble renset ved "flash"-kromatografi (SiOj) under eluering med 94:6:1 (CH2C12:i-PrOH:pyridin) for å gi 360 mg tittelforbindelse.
<X>H NMR (500 MHz, CDC13 (foreligger som rotamerer)) 5 7,3
(m, 2H) , 7,05 (m, 1H) , 6,95 (d, 2H) , 6,9-6,2 (4 x d, 4H) , 5,05 (br. s, 1H), 4,7-3,94 (m, 5H), 2,93 (m, 1H), 2,82 (m,
1H), 2,65 <m, 1H), 2,2 (m, 1H), 2,05 (m, 1H), 1,95 (s, 3H), 1,86 (m, 1H), 0,98 (d, 3H), 0,88 (d, 3H).
Trinn D N- Acetyltyrosinylvalinyl- ( 4- fenoksy) prolin
Litiumhydroksyd (57 mg; 1,37 mmol) ble tilsatt til en løsning av N-acetyltyrosinylvalinyl-(4-fenoksy)prolinmetylester (360 mg; 0,685 mmol) oppløst i 8 ml tetrahydrofuran/vann (1:1), og det hele ble omrørt ved værelsestemperatur i 1 time. Blandingen ble surgjort med 10 % saltsyre, hvilket gav en hvit felning som ble samlet for å gi 175 mg tittelforbindelse.
<l>H NMR (500 MHz, DMSO-d6) 5 9,2 (br. s, 1H) , 8, 05-7, 95 (m, 2H), 7,3 (m, 1H), 7,0-6,9 (m, 4H), 6,65 (d, 2H), 4,42 (m, 1H), 4,35 (m, 1H), 4,05-3,95 (rn, 2H), 3,3 (br. s, 2H), 2,75 (m, 1H), 2,55-2,38 (m, 2H), 2,2 (m, 1H), 2,0 (rn, 1H), 1,7 (s, 3H), 0,95 (d, 3H), 0,85 (d, 3H).
Trinn E N-[ N- Acetyltyrosinylvalinyl-( 4- fenoksy) prolinyl]-4- amino- 5- benzyloksy- 2- oksotetrahydrofuran
Tittelforbindelsen ble fremstilt ved fremgangsmåten som ble beskrevet for forbindelse H, trinn A, ved omsetning av N-acetyltyrosinylvalinyl-(4-fenoksy)prolin og N-allyloksykarbonyl-4-amino-5-benzyloksytetrahydrofuran.
<1>H NMR (500 MHz, CDC13 (foreligger som en 1:1-diastereomerblanding av hemiacetalet)) 6 7,8-6,3 (m, 17H), 5,6 (d, 1H), 5,1-4,15 (m, 5H), 4,15-3,75 (m, 2H), 2,95-2,15 (m, 5H), 2,15-1,95 (m, 1H), 1,9-1,85 (2 x s, 3H), 1,1-0,75 (m, 6H).
Trinn F N-[ N- Acetyltyrosinylvalinyl-( 4- fenoksy) prolinyl]-3- amino- 4- oksobutansyre
Tittelforbindelsen ble fremstilt ved den hydrogenolyse-metode som ble beskrevet for forbindelse H, trinn D.
<*>H NMR (500 MHz, CD3OD (foreligger som en 1:1-diastereomerblanding av hemiacetalet)) 5 7,25 (m, 2H), 7,10-6,85 (m, 5H), 6,65 (d, 2H), 5,1 (br. m, 1H), 4,65-4,05 (m, 5H), 4,0-3,40 (m, 2H), 2,95-2,35 (m, 5H), 2,25 (m, 1H), 2,05 (m, 1H), 1,85 (s, 3H), 1,0 (d, 3H), 0,95 (d, 3H).
K. N-[ N- Acetyltyrosinylvalinyl-( 4- benzyloksy) prolinyl]- 3-amino- 4- oksobutansyre
Trinn A N-( N- Allyloksykarbonyl- 4- benzyloksyprolinyl)- 3-amino- 4- oksobutansyre- tert- butylestersemikarbazon
Tittelforbindelsen ble fremstilt ved omsetning av N-allyloksykarbonyl-4-benzyloksyprolin og 3-amino-4-oksobutansyre-tert-butylestersemikarbazon (T.L. Graybill et al., Abstracts of Papers, 206th National Meeting of the American Chemical Society, sammendrag MEDI-235, Chicago, IL, USA
(1993)) under lignende peptidkoblingsbetingelser som ble beskrevet ovenfor (forbindelse H, trinn C).
<l>H NMR (500 MHz, CDCI3) 5 9,05 (br. s, 1H), 7,85 (br. m, 1H), 7,4-7,2 (m, 5H), 7,15 (br. s, 1H), 6,55 (br. s, 1H), 5,9 (m, 1H), 5,1-4,9 (br. m, 2H), 4,65-4,4 (m, 4H), 4,2 (br. m, 1H), 3,75-3,5 (m, 2H), 2,75-2,55 (m, 2H), 2,5 (br. m, 1H), 2,25 (br. m, 1H), 1,4 (s, 9H).
Trinn B N-( N- Acetyltyrosinylvalinyl-( 4- benzyloksyprolin-yl))- 3- amino- 4- oksobutansyre- tert- butylestersemikarbazon
Tittelforbindelsen ble fremstilt ved omsetning av N-acetyltyrosinylvalin og N-(N-allyloksykarbonyl-4-benzyloksypro-linyl)-3-amino-4-oksobutansyre-tert-butylestersemikarbazon under de reaksjonsbetingelser som ble beskrevet for forbindelse H, trinn A.
<l>H NMR (500 MHz, CD3OD) 5 7, 35-7,2 (m, 6H) , 7,0 (d, 2H) , 6,65 (d, 2H), 4,85 (m, 1H), 4,6-4,45 (m, 4H), 4,3 (br. m,
1H), 4,15 (m, 1H), 3,7 (m, 1H), 2,95 (m, 1H), 2,75-2,6 (m, 3H), 2,35 (m, 1H), 2,1 (m, 1H), 1,9 (s, 3H), 1,4 (s, 9H), 0,95 (d, 3H), 0,90 (s, 3H).
Trinn C N-( N- Acetyltyrosinylvalinyl-( 4- benzyloksyprolin-yl))- 3- amino- 4- oksobutansyre
N-(N-Acetyltyrosinylvalinyl-(4-benzyloksyprolinyl))-3-amino-4-oksobutansyre-tert-butylestersemikarbazon (270 mg) ble oppløst i 10 ml 25 % trifluoreddiksyre i diklormetan, og det hele ble omrørt ved værelsestemperatur i 3 timer. Blandingen ble inndampet for å gi et fast residuum. Residuet ble oppløst i en 10 ml blanding av metanol:eddiksyre:37 % formaldehyd (3:1:1) og omrørt ved værelsestemperatur i 1 time. Blandingen ble inndampet, og det erholdte residuum ble renset ved "flash"-kromatografi (Si02) under eluering med diklormetan:metanol:maursyre (100:5:0,5) for å gi 37 mg tittelforbindelse.
<X>H NMR (500 MHz, CD3OD (foreligger som en l:l-blanding av diastereomerer av hemiacetalet)) 5 7,4-7,25 (m, 5H), 7,0 (d, 2H), 6,65 (d, 2H), 4,65-4,05 (m, 7H), 3,75-3,4 (m, 2H), 3,05-2,3 (m, 5H), 2,2-1,95 (m, 2H), 1,90 (s, 3H), 1,0 (d, 3H), 0,95 (d, 3H).
Eksempel 4
Vi erholdt inhibisjonskonstanter (Ki) og ICso-verdier for flere forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ved å anvende enzymassayer med UV-synlig substrat og celleassayer ifølge Eksempel 2. De følgende Ki- og IC50-verdier ble bestemt for forbindelsene 7a, 7b, 20a-d, 21c-f, 22e, 25, 28, 33a-c, 36a, 36b, 39, 43, 47a, 47b, 54a-l, 63, 69a, 69b, 84a og 84b under anvendelse av de angitte assayer. Tilsvarende bokstavbenevnelser for forbindelsene er angitt i parentes. Forbindelsenes struktur vises i Eksemplene 2 og 5.
Eksempel 5
Forbindelsene fra Eksempel 4 ble fremstilt som følger:
3- Benzoylamino- 4- okso- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo[ 1, 2- a]-pyrimidin- 6- karboksylsyremetylester ( 3). En blanding av (4S)-2-amino-l-pyrrolin-5-karboksylsyreetylesterhydroklorid (1, 0,44 g; 2,38 mmol; fremstilt på analog måte som metylesteren som beskrives av Lee og Lown, J. Org. Chem., 52, 5717-5721 (1987)); 4-etoksymetylen-2-fenyl-2-oksazolin-5-on (2; 0,50 g; 2,31 mmol) og natriummetoksyd (0,12 g; 2,22 mmol) i etanol (10 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp
i 2 timer. Reaksjonsblandingen fikk avkjøles til værel-ses temperatur og ble inndampet under vakuum. Residuet ble suspendert i vann, og det ble tilsatt IN svovelsyre inntil pH 1 var nådd. Den vandige blanding ble ekstrahert med diklormetan, og det organiske skikt ble separert og inndampet under vakuum for å gi 0,6 g orangefarget fast stoff. Kromatografi ("flash"; Si02; 60 % etylacetat/heksan økende til 10 % etylacetat ved trinnvis gradient, deretter 10 % metanol/diklormetan) gav 0,5 g orangefarget fast stoff. En blanding av det orangefargede faste stoff og kaliumcyanid (0,03 g; 0,5 mmol) i metanol (10 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp over natten. Den avkjølte reaksjonsblanding ble inndampet under vakuum for å gi et gult fast stoff. Kromatografi ("flash"; Si02; 40 % etylacetat/heksan til 100 % etylacetat trinnvis gradient) gav 0,22 g (31,6 %) tittelforbindelse: <X>H NMR (d6-DMSO) 5 2,25 (m, 1H), 2,65 (m, 1H), 3,15 (m, 2H), 3,75 (s, 3H), 5,15 (dd, 1H), 7,5 (t, 2H), 7,6 (t, 1H) , 7,95 (d, 2H) , 8,6 (s, 1H), 9,5 (s, 1H).
( 3S)-[( 3- Benzoylamino- 4- okso- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo-[ 1, 2- a] pyrimidin- 6- karbonyl) amino]- 4- oksobutansyre- tert-butylestersemikarbazon ( 5a og 5b). En blanding av 3-benzoylamino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydropyrrolo[1,2-a]-pyrimidin-6-karboksylsyreetylester (3; 0,22 g; 0,70 mmol) og litiumhydroksydhydrat (0,032 g; 0,76 mmol) i metanol (5 ml) og tetrahydrofuran (5 ml) ble omrørt i 18 timer ved værelsestemperatur. Reaksjonsblandingen ble inndampet for å gi 3-benzoylamino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydropyrrolo[1,2-a]-pyrimidin-6-karboksylsyrelitiumsalt (4) i form av et hvitt fast stoff. Dette ble anvendt uten ytterligere rensing i den påfølgende omsetning.
En 0°C blanding av (3S)-amino-4-oksobutansyre-tert-butylestersemikarbazon (0,163 g; 0,71 mol; Graybill et al., Int. J. Protein Res., 44, s. 173-182 (1994)) og 3-benzoylamino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydropyrrolo[1,2-a]pyrimidin-6-karboksylsyrelitiumsalt (4) i dimetylformamid (5 ml) og diklormetan (5 ml) ble behandlet med hydroksybenzotriazol (0,104 g; 0,77 mmol) og 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydrogenklorid (0,148 g; 0,37 mmol). Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til værelsestemperatur og ble omrørt i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i vann (50 ml) og ekstrahert med etylacetat (2 x 50 ml). De sammenslåtte organiske skikt ble vasket med vandig IM natriumhydrogensulfatløsning, fortynnet vandig natrium-hydrogenkarbonat (50 ml) og mettet vandig natriumklorid. Det organiske skikt ble inndampet under vakuum for å gi 0,43 g av et gult fast stoff. Kromatografi ("flash"; Si02, ammoniumhydroksyd/metanol/diklormetan (1:1:99 til 1:10:90 trinnvis gradient)) gav 0,11 g (30,9 %) av diastereomeren med høyere Rf-verdi (Sa): <X>H NMR (CD3OD) 5 1,45 (s, 9H) , 2,29-2,35 (m, 1H), 2,6-2,7 (m, 2H), 2,8 (dd, 1H), 3,1-3,15 (m, 1H), 3,2-3,3 (m, 1H), 4,9-4,95 (m, 1H), 5,2 (dd, 1H), 7,25 (d, 1H), 7,5-7,55 (m, 2H), 7,55-7,6 (m, 1H), 7,95 (d, 2H), 8,9 (s, 1H), og 0,11 g (30,9 %) av diastereomeren med lavere Rf-verdi (5b): Hi NMR (CD30D) 5 1,45 (s, 9H), 2,3-2,4 (m, 1H), 2,6-2,7 (m, 1H), 2,7-2,8 (m, 2H), 3,1-3,15 (m, 1H), 3,2-3,3 (m, 1H), 4,85-4,95 (m, 1H), 5,15 (dd, 1H), 7,25 (d, 1H), 7,55 (t, 2H), 7,6 (t, 1H), 7,95 (d, 2H), 8,9 (s, 1H). Diastereomer 5a og diastereomer 5b ble viderebehandlet hver for seg.
( 3S)-[( 3- Benzoylamino- 4- okso- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo-[ 1, 2- a] pyrimidin- 6- karbonyl) amino]- 4- oksobutansyre ( 7a). En suspensjon av (3S)-[(3-benzoylamino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydropyrrolo [1,2-a]pyrimidin-6-karbonyl)amino]-4-oksobutansyre-tert-butylestersemikarbazon (5a; 0,11 g; 0,22 mmol) i diklormetan (7,5 ml) og trifluoreddiksyre (2,5 ml) ble omrørt i 5 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum, og residuet ble tatt opp i diklormetan, inndampet under vakuum, suspendert i toluen og inndampet under vakuum for å gi 0,07 g (3S)-[(3-benzoylamino-4-okso-4,6,7,8-tetrahydropyrrolo [1,2-a]pyrimidin-6-karbonyl)amino]-4-okso-butansyresemikarbazon (6a) i form av et hvitt fast stoff. Det faste stoff ble suspendert i en blanding av 37 % vandig
formaldehyd/eddiksyre/metanol (1:1:5), og det hele ble omrørt ved værelsestemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum, og residuet ble suspendert i acetonitril og inndampet under vakuum for å gi 0,1 g hvitt fast stoff. Kromatografi (HPLC; revers fase C18; 1 % til 75 % acetonitril/vann (bufret med 0,1 % trifluoreddiksyre) gradienteluering) gav 0,05 g (60 %) 7a i form av et hvitt fast stoff: RT = 7,9 min (HPLC; C18 revers fase; 1 til 100 % acetonitril/vann (0,1 % trifluoreddiksyrebuffer); 20 min. gradienteluering); <X>H NMR (CD3OD (foreligger som en l:l-blanding av anomerer av hemiacyloksyacetalformen)) 5 2,25-2,4 (m, 1H), 2,45-2,8 (m, 4H), 3,05-3,15 (m, 1H), 4,25-4,35 (m, 1H), 4,55-4,6 (m, 1H), 5,1-5,2 (m, 1H), 7,45-7,65 (m, 3H), 7,9-8,0 (m, 2H), 8,9 (s, 1H).
( 3S) -[( 3- Benzoylamino- 4- okso- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo-[ 1, 2- a] pyrimidin- 6- karbonyl) amino]- 4- oksobutansyre ( 7b) ble fremstilt som beskrevet for diastereomer 7a for å gi 0,03 g (35 %) 7b i form av et hvitt fast stoff: RT = 8,1 min
(HPLC; C18 revers fase; 1 til 100 % acetonitril/vann (0,1 % trifluoreddiksyrebuffer); 20 min. gradienteluering); <X>H NMR (d6-DMSO (foreligger som en l:l-blanding av anomerer av hemiacyloksyacetalformen)) 5 2,1-2,2 (m, 1H), 2,4 (d, 1H), 2,7-2,8 (m, 1H), 3,0-3,2 (m, 3H), 5,0 (dd, 1H), 5,1-5,2 (m, 1H), 5,5 (s, 1H), 5,7-5,8 (m, 1H), 7,55 (t, 2H), 7,67 (t, 1H), 7,95 (d, 2H), 8,55 (s, 1H) , 9,0-9,15 (m, 1H) , 9,4-9,5 (m, 1H) .
Imidazol-2-karboksylsyrer 13 ble fremstilt under anvendelse av modifikasjoner av beskrevne fremgangsmåter (Yamanaka et al., Chem. Pharm. Bull., 31, s. 4549-4553 (1983); Suzuki et al., J. Org. Chem., 38, s. 3571-3575 (1973); og Oliver et al., J. Org. Chem., 38, s. 1437-1438 (1973)).
Imidazol- 2- karboksylsyre ( 13a) ble fremstilt ifølge Curtis og Brown, J. Org. Chem., 45, s. 4038-4040 (1980).
4- Benzylimidazol- 2- karboksylsyre ( 13b) ble isolert i form av et hvitaktig fast stoff: smp. 153-155°C; IR (KBr) 3026-2624, 1630, 1515, 1498, 1438, 1405; <L>H NMR (d6-DMSO) 5 7,31 (5H, m), 7,14 (1H, s), 3,95 (2H, s).
4-( 2- Fenyletyl) imidazol- 2- karboksylsyre ( 13c) ble isolert i form av et svakt gult fast stoff: smp. 151-153°C; IR (KBr) 3054-2617, 1637, 1497, 1376; <*>H NMR (d6-DMSO) 5 7,27 (5H, m) , 7,11 (1H, s) , 2,92 (4H, s) .
4-( 3- Fenylpropyl) imidazol- 2- karboksylsyre ( 13d) ble isolert i form av et svakt gult fast stoff: smp. 148-150°C; IR (KBr) 3020-2615, 1636, 1509, 1498, 1383; <X>H NMR (d6-DMS0) 5 7,35-7,22 (5H, m), 7,01 <1H, s), 2,62 (4H, m), 1,94 (2H, m) .
4-[ 3-( 4- Metoksyfenyl) propyl] imidazol- 2- karboksylsyre ( 13e) ble isolert i form av et hvitt krystallinsk fast stoff: smp. 155-156°C (spaltning); IR (KBr) 3300-2300, 1633, 1513, 1376, 1244; <*>H NMR (d6-DMS0) 5 9,50-7,50 (2H, bs), 7,15
(1H, s), 7,11 (2H, d, J=8,5), 6,84 (2H, d, J=8,5), 3,71 (3H, s), 2,60-2,50 (4H, m), 1,86 (2H, m). Analyse: beregnet for Ci4Hi6N203: C 64, 60; H 6,20; N 10,76. Funnet: C 64,45; H 6,21; N 10,70.
4-[ 3-( 4- Hydroksyfenyl) propyl] imidazol- 2- karboksylsyre ( 13f). En løsning av etylesteren av forbindelse 13e (1,15 g; 4,0 mmol) i tørr diklormetan (50 ml) ble behandlet med bortribromid (16 ml; 1,0M løsning i CH2C12; 16,0 mmol) ved 0°C. Etter 15 minutter ved 0°C ble blandingen oppvarmet til 25°C og omrørt i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt på et isbad, og reaksjonen ble stoppet ved dråpevis tilsetning av vann (20 ml). Den erholdte blanding ble omrørt i kort tid ved 25°C og deretter filtrert. Filtratet ble forsiktig nøytralisert ved tilsetning av fast NaHCOa for å gi forbindelse 13f (700 mg; 71 %) i form av et hvitt fast stoff: smp. 186-187°C (spaltning) (omkrystallisert fra MeOH); IR (KBr) 3500-2400, 2935, 1640, 1516, 1396, 1232; <X>H
NMR (de-DMSO) 6 9,83 (3H, bs), 7,16 (1H, s), 6,98 (2H, d, J=8,2), 6,66 (2H, d, J=8,2), 2,60-2,40 (4H, m), 1,84 (2H, m) . Analyse: beregnet for C13H14N2O3: C 63, 40; H 5,73; N 11,38. Funnet: C 62,96; H 5,70; N 11,27.
( 2R, S, 3S)- N2- tert- Butoksykarbonyl- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L- alaninamid ( 14). Tri-n-butyltinnhydrid (4,0 ml; 14,9 mmol) ble tilsatt dråpevis til en løsning av (2R,S,3S)-3-(N-allyloksykarbonyl)amino-2-benzyloksy-5-oksotetrahydrofuran (Chapman, Biorg. Med. Chem. Lett., 2, s. 613-618 (1992)) (2,91 g; 10 mmol), N-tert-butoksykarbonyl-L-alanin (2,08 g; 11 mmol) og bis(trifenylfosfin)palladium(II)klorid (150 mg) i diklormetan (75 ml) inntil løsningens farge var blitt mørkt orange. Hydroksybenzotriazol (2,70 g; 20 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble avkjølt til 0°C. 1-(3-Dimetylaminopropyl)-3-etylkar-bodiimidhydroklorid (2,30 g; 12 mmol) ble tilsatt, og deretter fikk blandingen langsomt oppvarmes til værelsestemperatur i løpet av 4 timer. Blandingen ble fortynnet med etylacetat (250 ml) og vasket med IN saltsyre (3 x 150 ml), mettet vandig natriumbikarbonat (3 x 150 ml) og saltvann (2 x 150 ml), deretter tørket (MgSCU), filtrert og inndampet.
Det ubehandlede produkt ble renset ved kolonnekromatografi (50-70 % etylacetat/heksan) for å gi 3,17 g (84 %) diastereomerblanding. Omkrystallisasjon (etylacetat/heksan) gav fargeløse krystaller: smp. 132-145°C; IR (KBr) 3357, 3345, 1781, 1688, 1661, 1535, 1517, 1165; <X>H NMR (d6-DMSO) 5 8,49 (d, J=6,8), 8,23 (d, J=7,4), 7,40 (5H, m), 7,01 (1H, m), 5,68 (d, J=5,0), 4,75 (m), 4,31 (m), 3,97 (1H, m), 2,82 (m), 3,11 (rn), 2,82 (m), 2,59 (m), 2,45 (m), 1,40 (9H, s) , 1,20 (d, J=7,2), 1,16 (d, J=7,2). Analyse: beregnet for Ci9H26N206: C 60,31; H 6,92; N 7,40. Funnet: C 60,30; H 6,91; N 7,38.
( 2R, S, 3S)- tert- Butoksykarbonyl- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy-5- okso- 3- furanyl)- L- prolinamid ( 15) ble fremstilt ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 14, hvilket gav 1,64 g (81 %) fargeløst glass. IR (KBr) 3317,
2978, 1797, 1697, 1670, 1546, 1400, 1366, 1164, 1121; <X>H NMR (CDC13) 5 7, 68 (1H, brm) , 7,35 (5H, m) , 5,53 (d, J=5,2), 5,43 (s), 4,93-4,61 (rn), 4,44 (m), 4,25 (brm), 3,39 (2H, brm), 3,10-2,81 (1H, m), 2,44 (1H, m), 2,32 (brm), 1,88 (brm), 1,67 (brm), 1,42 (9H, s).
( 2R, S, 3S)- N-( N- tert- Butoksykarbonyl-( 4( R)- fenoksy- L- prolinyl)- 3- amino- 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran ( 16) ble fremstilt ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 14, hvilket gav 530 mg (84 %) fargeløst amorft fast stoff: <X>H NMR (CDCI3) 5 7,65 (1H, m), 7,4-7,2 (7H, m) , 6,95 (1H, m), 6,85 (1H, m), 5,55 (1H, d), 4,95 (1H, d), 4,8-4,7 (1H, brm), 4,65 (1H, d), 4,55-4,45 (1H, brm), 4,4-4,3 (0,5H, brm), 3,95-3,85 (0,5H, brm), 3,75-3,58 (2H, m), 2,95-2,8 (1H, m) , 2,7-2,55 (1H, m) , 2,54-2,4 (1H, m), 2,35-2,2 (1H, m), 1,4 (9H, s).
( 2R, S, 3S)-N2-[ 4-( 3- Fenylpropyl) imidazol- 2- karbonyl]- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L- alaninamid ( 17d). Trifluoreddiksyre (7 ml) ble tilsatt til en løsning av (2R,S,3S)-N<2->tert-butoksykarbonyl-N-(tetrahydro-2-benzyloksy-5-okso-3-furanyl)-L-alaninamid (14) (1,00 g; 2,64 mmol) i diklormetan (7 ml) ved 0<*>0. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 75 minutter. Blandingen ble inndampet, residuet ble behandlet med dietyleter, og deretter ble eteren fjernet under vakuum. Denne fremgangsmåte ble gjentatt to ganger for å gi svakt gult glass. Det faste stoff ble oppløst i DMF (20 ml). Diisopropyletylamin (1,38 ml; 7,92 mmol) etterfulgt av 4-(3-fenylpropyl)imidazol-2-karboksylsyre (13d) (0,67 g; 290 mmol), 1-(3-dimetyl-aminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid (0,56 g; 2,90 mmol) og hydroksybenzotriazol (0,71 g; 5,28 mmol) ble deretter tilsatt til denne løsning. Blandingen ble omrørt ved værelsestemperatur i 20 timer og deretter helt i saltvann. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 50 ml). De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med mettet vandig natriumbikarbonat (2 x 100 ml) og deretter med saltvann (2 x 100 ml), tørket (MgS04) , filtrert og inndampet.
Residuet ble renset ved kolonnekromatografi (etylacetat) for å gi 0,99 g (76 %) forbindelse 17d som en blanding av diastereomerer: IR (KBr) 3293, 3064, 2937, 1793, 1650, 1530, 1451, 1446, 1119; <X>H NMR (CDC13) 6 7,96 (brm), 7,62 (brd), 7,36-7,10 (10H, m), 6,88 (s), 6,86 (s), 5,53 (d, J=5,2), 5,48 (s), 4, 87-4,52 (4H, m) , 3,11-2,38 (2H, m) , 2,65 (4H, m), 1,99 (2H, m), 1,47 (d, J=6,9), 1,46 (d, J=7,0).
De følgende forbindelser ble fremstilt på lignende måte: ( 2R, S, 3S) - N2-( Imidazol- 2- karbonyl)- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L- alaninamid ( 17a) ble isolert (74 %) i form av et svakt gult fast stoff: IR (KBr) 3289, 3056, 2937, 1793, 1664, 1642, 1528, 1453, 1440, 1124; <X>H NMR (d6-DMSO) 5 13,13 (1H, brs), 8,67 (d, J=7,0), 8,48 (d, J=7,8), 8,29 (d, J=6,8), 8,25 (d, J=7,6), 7,40-7,34 (6H, m), 7,11 (1H, s), 5,69 (d, J=5,0), 5,49 (d, J=0,8), 4,85-4,31 (4H, m), 3,19-2,42 (2H, m), 1,38 (d, J=7,4), 1,34 (d, J=7,4). ( 2R, S, 3S)- N2-( 4- Benzylimidazol- 2- karbonyl)- N-( tetrahydro- 2-benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L- alaninamid ( 17b) ble isolert (75 %) i form av svakt gult glass: IR (KBr) 3294, 3031, 2937, 1792, 1650, 1530, 1453, 1444, 1119; <*>H NMR (CDC13) 5 7,99 (brm), 7,75 (brd), 7,36-7,11 (10H, m), 6,81 (1H, s), 5,51 og 5,45 (d, s, J=5,3), 4,85-4,47 (4H, m), 3,95 (2H, s), 3,04-2,72 (1H, m), 2,48-2,35 (1H, m), 1,44 (d, J=6,9), 1,43 (d, J=7,l). ( 2R, S, 3S)- N2-[ 4-( 2- Fenyletyl) imidazol- 2- karbonyl]- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L- alaninamid ( 17c) ble isolert (79 %) i form av svakt gult glass: IR (KBr) 3292, 3029, 2936, 1793, 1650, 1530, 1453, 1444, 1119; <X>H NMR (CDC13) 5 8,06 (brm), 7,70 (brs), 7,39-7,15 (10H, m), 6,82 (s), 6,81 (s), 5,53 (d, J=5,2), 5,48 (s), 4,87-4,53 <4H, m), 2,95 (4H, m), 3,11-2,37 (2H, m), 1,48 (d, J=5,6), 1,45 (d, J=6,7). ( 2R, S, 3S)- 1-[ 4-( 2- Fenyletyl) imidazol- 2- karbonyl]- N-{ tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L- prolinamid ( 18c) ble isolert (79 %) i form av svakt gult glass: IR (CH2C12) 3422, 2959, 1795, 1685, 1611, 1497, 1116; <l>H NMR (d6-DMSO) 5 12,78-12,59 (1H, m), 8,61-8,34 (1H, m), 7,39-7,22 (10H, m), 6,99-6,61 (1H, m), 5,71-5,26 (1H, m), 4,85-4,02 <4H, m), 3,63 (1H, m), 3,18-1,74 (11H, m). ( 2R, S, 3S)- 1-[ 4-( 3- Fenylpropyl) imidazol- 2- karbonyl]- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L- prolinamid ( 18d) ble isolert (87 %) i form av fargeløst glass: IR <CH2C12) 3422, 3214, 2945, 1794, 1685, 1604, 1496, 1117; <2>H NMR (d6-DMSO) 5 12,71 (1H, brm), 8,61-8,34 (1H, m), 7,45-7,18 (10H, m), 7,05-6,64 (1H, m), 5,70-5,28 (1H, m), 4,85-4,02 (4H, m), 3,62 (1H, m), 3,18-1,71 (13H, m). ( 2R, S, 3S)- l-{ 4-[ 3-( 4- Metoksyfenyl) propyl] imidazol- 2- karbonyl}- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)-L-prolinamid ( 18e) ble isolert (72 %) i form av et hvitt, glassaktig fast stoff: smp. 62-65°C; IR (KBr) 3213, 2937, 1793, 1680, 1606, 1606, 1512, 1245; <*>H NMR (d6-DMS0) 5 12,71, 12,67 og 12,58 (1H, 3 x bs), 8, 60-8, 30 (1H, m) , 7,40-7,20 (5H, m) , 7,15-6,55 (5H, m) , 5,66-5,20 (1H, m), 4,81-4,59 (2H, m) , 4,55-4,05 (2H, m), 3,71 (3H, s), 3,65-3,45 (1H, m), 3,15-1,50 (13H, m). FABSMS m/e 547 (M<+>, 100 %), 439, 412, 340, 312, 243, 177, 154. ( 2R, S, 3S)- l-{ 4-[ 3-( 4- Hydroksyfenyl) propyl] imidazol- 2-karbonyl}- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L-prolinamid ( 18f) ble isolert (70 %) i form av et lysegult, glassaktig fast stoff: smp. 86-90°C; IR (KBr) 3298, 1790, 1669, 1606, 1515, 1242; <X>H NMR (d6-DMSO) 5 12,66 og 12,56 (1H, 2 x bs) , 9,14 (1H, s), 8,57-8, 30 (1H, m) , 7,36-7,30 (5H, m) , 7,02-6, 83 (3H, m) , 6, 70-6,57 (2H, m), 5,65-5,28 (1H, m), 4,80-4,49 (2H, m), 4,50-4,05 (2H, m), 3,65-3,45 (1H, m), 3,15-1,55 (13H, m) . FABMS m/e 533 (M<+>, 100 %) , 425, 298, 229, 176, 154. l-{5-[ 3-( 4- Metoksyfenyl) propyl]- lH- imidazol- 2- karbonyl}-4( R)- fenoksypyrrolidin- 2( S)- karbonyl( tetrahydro- 2( R, S) - benzyloksy- 5- oksofuran- 3( S)- yl) amid ( 19e) ble isolert {77 %) i form av et klart, fargeløst, amorft fast stoff. <1>H NMR (CDC13) 5 9,95-9,75 (1H, m), 7,95 {1H, brs), 7,40-7,2 (7H, m), 7,2-6,78 (7H, m), 5,65-5,6 (1H, m), 5,55-5,45 <1H, m), 5,3-5,2 (1H, m), 5,15-5,0 (1H, m), 4,95-4,75 (1H, m), 4,7-4,6 (1H, m), 4,5-4,4 (1H, m), 4,35-4,25 (1H, m), 3,8 (3H, s), 3,05-1,75 {10H, m).
( 3S)- 3-{ N-[ 4-( 3- Fenylpropyl) imidazol- 2- karbonyl]- L-alaninyl} amino- 4- oksobutansyre ( 20d). En blanding av (2R,S,3S)-N<2->[4-(3-fenylpropyl)imidazol-2-karbonyl]-N-(tetrahydro-2-benzyloksy-5-okso-3-furanyl)-L-alaninamid (0,93 g; 1,90 mmol) og 10 % palladium på aktivert karbon (0,93 g) i metanol (100 ml) ble omrørt under en hydrogenatmosfære i 5 timer. Den erholdte blanding ble filtrert og inndampet for å gi farveløst glass. Omkrystallisasjon fra metanol/dietyleter gav 401 mg (53 %) 20d i form av et fargeløst fast stoff: smp. 94-96°C; [a]<7> = +16,4° (c 0,5; MeOH); IR (KBr) 3300, 3287, 1786, 1732, 1659, 1651, 1532, 1451; Hi NMR (CD3OD) 5 7,19 (5H, m) , 6,91 (1H, s), 4,60-4,46 (2H, m), 4,27 (1H, m), 2,63 (4H, m), 2,75-2,40 (2H, m), 1,96 (2H, m), 1,44 (3H, d, J=7,0).
De følgende forbindelser ble fremstilt på lignende måte: ( 3S)- 3-[ N-( Imidazol- 2- karbonyl)- L- alaninyl] amino- 4-oksobutansyre ( 20a; E) ble isolert (83 %) i form av et fargeløst fast stoff: smp. 115°C; [a]<5> = +4,4° (c 0,5; MeOH); IR (KBr) 3303, 1782, 1658, 1650, 1563, 1521, 1454; Hi NMR (CD3OD) 5 7,18 (2H, s) , 4,55 (2H, m) , 4,27 (1H, m) , 2,56 (2H, m), 1,45 (d, J=7,l), 1,44 (d, J=7,0).
( 3S)- 3-[ N-( 4- Benzylimidazol- 2- karbonyl)- L- alaninyl] amino- 4-oksobutansyre ( 20b) ble isolert (56 %) i form av et fargeløst fast stoff: smp. 113-115°C; [a]<9> = +18,2° (c 0,5; MeOH). IR (KBr) 3301, 3288, 1783, 1727, 1650, 1531, 1452;
<X>H NMR (CD3OD) 5 7,25 (5H, m) , 6,90 (1H, s) , 4,59-4,45 (2H, m), 4,26 (1H, ra), 3,95 (2H, s), 2,74-2,39 (2H, m), 1,42 (3H, d, J=7,0). Analyse: beregnet for C18H20N4O5: C 56, 69; H 5,55; N 14,69. Funnet: C 57,06; H 5,54; N 14,41.
( 3S)- 3-{ N-[ 4- ( 2- Fenyletyl) imidazol- 2- lcarbonyl] - L- alaninyl}-amino- 4- olcsobutansyre ( 20c; N) ble isolert (53 %) i form av et fargeløst faststoff: smp. 102-104°C; [a]<7> = +13,7° (c 0,5; MeOH); IR (KBr) 3299, 3289, 1785, 1732, 1650, 1531, 1452; <X>H NMR (CD30D) 6 7,20 (5H, m) , 6,82 (1H, s) , 4,60-4,46 (2H, m), 4,29 (1H, m), 2,92 (4H, s), 2,76-2,41 (2H, m) , 1,44 (3H, 2 x d, J=7,l). Analyse: beregnet for C19H22N4O5 • H20: C 56,43; H 5,98; N 13,85. Funnet: C 56,65; H 5,84; N 13,91.
( 3S)- 3-{ N-[ 4-( 2- Fenyletyl) imidazol- 2- karbonyl]- L- prolinyl}-amino- 4- oksobutansyre ( 21c) ble isolert (85 %) i form av fargeløst glass: smp. 101-103°C (metanol/dietyleter); [a]<7 >= 63,8° (c 0,25; MeOH); IR (KBr) 3275, 1784, 1728, 1664, 1606, 1498, 1429; <X>H NMR (CD3OD) 5 7,24 (5H, m), 6,83 (s), 6,79 (s), 4,58-4,14 (3H, m), 3,69 (1H, m) , 2,93 (4H, brs), 2,75-1,99 (6H, m) . Analyse: beregnet for C2iH24N405 • H20: C 58,60; H 6,09; N 13,02. Funnet: C 58,34; H 5,96; N 12,67.
( 3S)-3-{N-[ 4-( 3- Fenylpropyl) imidazol- 2- karbonyl]- L- prolinyl} amino- 4- oksobutansyre ( 21d) ble isolert (81 %) i form av fargeløst glass: smp. 91-94°C (metanol/dietyleter); [a]<5 >= -68° (c 0,25; MeOH); IR (KBr) 3277, 2939, 1784, 1727, 1662, 1606, 1498, 1429; <*>H NMR (CD30D) 6 7,29-7,16 (5H, m) , 6,92 (s), 6,86 (s), 4,58-4,16 (3H, m), 3,71 (1H, m), 2,75-1,92 (13H, m) . Analyse: beregnet for C22H26N4O5 ■ H20: C 59,45; H 6,35; N 12,60. Funnet: C 59,75; H 6,21; N 12,41.
( 3S)- 3-{ N-[ 4-[ 3-( 4- Metoksyfenyl) propyl] iaridazol- 2- karbonyl]- L- prolinyl} amino- 4- oksobutansyre ( 21e) ble isolert (65 %) i form av et hvitt, glassaktig fast stoff: smp. 101-105°C; [a]<3> = -60,6 (c 0,05; MeOH); IR (KBr) 3231, 1784, 1726, 1611, 1512, 1245; <X>H NMR (CD30D) 5 7,09 (2H, d,
J=8,6), 6,92 og 6,85 (1H, 2 x s) , 6,81 (2H, d, J=8,6), 5,45-5,30 (1H, m), 4, 64-4, 46 (1H, m) , 4,28-4,10 {2H, m), 3,75 (3H, s), 3,74-3,66 (1H, m), 2,67-1,84 (13H, m). Analyse: beregnet for C23H28N4O6 • H20: C 58,22; H 6,37; N 11,81. Funnet: 58,39; H 6,34; N 11,45. FABMS m/e 457 (M<+>), 405, 312, 243, 215, 176, 154 {100 %).
( 3S)-3-{N-[ 4-[ 3-( 4- Hydroksyfenyl) propyl] imidazol- 2- karbonyl]- L- prolinyl} amino- 4- oksobutansyre ( 21f) ble isolert (43 %) i form av et hvitt, glassaktig fast stoff: smp. 114-118°C; [a]<5> = -55,7° (c 0,05; MeOH); IR {KBr) 3288, 2935, 1780, 1715, 1662, 1610, 1515, 1441; <X>H NMR (CD30D) 5 6,99 (2H, d, J=8,5), 6,91 og 6,85 (1H, 2 x s) , 6,68 (2H, d, J=8,5), 5,45-5,30 (1H, m), 4,60-4,47 (1H, m), 4,30-4,10 (2H, m) , 3, 80-3,55 (1H, m), 2,70-1, 80 (13H, m). Analyse: beregnet for C22H26N4O6 • H20: C 57, 38; H 6,13; N 12,17. Funnet: C 57, 68; H 6,25; N 11,66. FABMS m/e 443 (M+) , 298, 229, 154 (100 %).
( 3S)-[( l-{ 5-[ 3-( 4- Metoksyfenyl) propyl]- lH- imidazol- 2-karbonyl}- 4( R)- fenoksypyrrolidin- 2( S)- karbonyl) amino]- 4-oksobutansyre ( 22e) ble isolert {43 %) i form av et beige fast stoff: <X>H NMR (CD30D) 5 7,35-7,2 (3H, m) , 7,15-7,0 (2H, m), 6,98-6,85 (3H, m), 6,83-6,77 (2H, d), 5,4-5,1 (1H, m), 4,65-4,5 (1H, m), 4,35-4,2 (2H, m) , 4,15-3,90 (1H, m), 3,78 (3H, s), 3,62-3,48 (1H, m), 2,78-2,25 (8H, m), 2,02-1, 9 (2H, m).
{ Fenetyl-[ 5-( 3- propyl)- lH- imidazol- 2- karbonyl] amino} eddiksyre- tert- butylester ( 23). En til 0°C avkjølt løsning av 4-(3-fenylpropyl)imidazol-2-karboksylsyre (13d) (150 mg; 0,65 mmol) og N-(2-fenetyl)glycin-tert-butylester (140 mg; 0,59 mmol) i 5 ml vannfritt dimetylformamid ble behandlet med diisopropyletylamin (154 ul; 0,89 mmol), hydroksybenzotriazol (160 mg; 1,18 mmol) og 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid (136 mg; 0,71 mmol). Etter omrøring i 36 timer ble reaksjonsblandingen helt i mettet
vandig natriumklorid og ekstrahert med etylacetat (3 x 50 ml). De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket to ganger med mettet vandig natriumbikarbonat (2x) og mettet vandig natriumklorid (lx), tørket (Na2S04), filtrert og inndampet under vakuum for å gi en brun olje. Kromatografi ("flash"; Si02; 30 % etylacetat/heksan) gav 160 mg (61 %) forbindelse 23 i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (CDC13) 5 7, 38-7, 14 (10H, m) , 6,85-6,8 (1H, m), 4,84-4,76 (1H, d), 4,5-4,42 (1H, m) , 4,07-4,0 (1H, d), 3,78-3,72 (1H, m), 3,12-2,94 (2H, 2 x m), 2,75-2,55 (4H, m), 2,1-1,95 (2H, m) , 1, 5-1, 45 (9H, 3 x s) .
( 3S)-( 2-{ Fenetyl-[ 5-( 3- fenylpropyl)- lH- imidazol- 2- karbonyl] amino} acetylamino)- 4- oksobutansyre- tert- butylestersemikarbazon ( 24). Esteren 23 (160 mg; 0,357 mmol) ble behandlet med 25 % trifluoreddiksyre/diklormetan (7 ml) i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum for å gi 180 mg syre. Syren (180 mg; 0,357 mmol) ble koblet til
(3S)-3-amino-4-oksobutansyre-tert-butylestersemikarbazon (161 mg; 0,357 mmol) som beskrevet for fremstillingen av 5a og 5b, for å gi 86 mg (33 %) forbindelse 24 (1 diastereomer) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (CDCI3) 5 10,9-10,3 (1H, 2d), 10,08-9,78 (1H, 2d), 9,25-9,15 (1H, m), 8,35-8,10 (1H, 2m) , 7,9-7,85 (1H, 2s), 7, 40-7,05 (10H, m), 6,9-6,75 (1H, m), 6,3-5,8 (1H, br s), 5,2-4,65 (2H, m), 4,35-3,5 (3H, m), 3,25-3,0 (2H, m) , 2,9-2,45 (6H, m), 2,05-1,8 (2H, m), 1,4 (9H, s).
( 3S)-{ 2 -{ Fenetyl-[ 5-( 3- fenylpropyl)- lH- imidazol- 2- karbonyl] amino} acetylamino)- 4- oksobutansyretrifluor-eddiksyresalt ( 25) ble fremstilt ved fremgangsmåten som ble beskrevet for forbindelse 7a, for å gi 32 mg (82 %) i form av et hvitt fast stoff: <X>H NMR (CD3OD) 5 7,05-7,35 (m,
11H) , 4,65 (m, 1H), 4,4 (m, 1H), 4,3 (s, 2H), 3,6-4,0 (m, 2H), 2,5-2,95 (m, 8H), 2,05 (rn, 2H).
7-[ 5-( 3- Fenylpropyl)- lH- imidazol- 2- karbonyl]- 1, 4- ditia- 7-azaspiro[ 4, 4] nonan- 8( S)- karboksylsyremetylester ( 26). 4-(3-
Fenylpropyl) imidazol-2-Jcarboksylsyre (13d) ble koblet til 1,4-ditia-7-azaspiro[4,4]nonan-8(S)-karboksylsyre-metylesterhydrobromid (Smith et al., J. Med. Chem., 31, s. 875-885 (1988)) ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 23, for å gi 140 mg (65 %) i form av en gul gummi: <X>H NMR (CDC13) 5 7, 34-7, 15 (5H, m) , 6,98-6,8 (1H, 3s), 5,7-5,65 (0,5H, m), 5,2-5,1 (1H, m), 4,82-4,75 (0,5H, m), 4,4-4,35 (1H, m), 4,05 (1H, d), 3,75-3,7 (3H, 2s), 3,4-3,3 (4H, m), 2, 95-2, 45 (8H, m), 2,05-1,95 (2H, m) .
( 3S)-({ 7-[ 5-( 3- Fenylpropyl)- lH- imidazol- 2- karbonyl]- 1, 4-ditia- 7- azaspiro [ 4, 4] nonan- 8( S)- karbonyl} amino)- 4- oksobutansyre- tert- butylestersemikarbazon ( 27). Ifølge fremgangsmåten som ble beskrevet for forbindelse 4, ble esteren 26 omdannet til sin syre, som deretter ble koblet til (3S)-3-amino-4-oksobutansyre-tert-butylestersemikarbazon som beskrevet for forbindelse 24, for å gi 70 mg (33 %) i form av et brunt fast stoff: <L>H NMR (CD30D) 5 7,28-7,10 (5H, m), 6,90 (1H, br s), 4,94 (1H, m), 3,96-3,86 (2H, q), 3,35-3,25 (4H, d), 3,0 (2H, s), 2, 73-2,59 (6H, m), 2,0-1,92 (2H, m), 1,44 (9H, s).
( 3S)-({ 7-[ 5-( 3- Fenylpropyl)- lH- imidazol- 2- karbonyl]- 1, 4-ditia- 7- azaspiro[ 4, 4] nonan- 8( S)- karbonyl} amino)- 4-oksobutansyre ( 28) ble fremstilt ved samme fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 7a, hvilket gav 17 mg (2 6 %) i form av et lysebrunt fast stoff: <*>H NMR (CD3OD) 6 7,4 (s, 1H), 7,1-7,25 (m, 5H), 4,9 (m, 1H), 4,6 (m, 1H), 4,3 (m, 1H), 3,95 (s, 2H), 3,25-3,4 (m, 4H), 3,0 (d, 2H), 2,6-2,8 (rn, 5H), 2,45 (m, 1H), 2,05 (m, 2H).
4, 5- Dihydroimidazol- 4- karboksylsyreestere ( 29) ble fremstilt ved en modifikasjon av fremgangsmåten som beskrives av Jones et al., Tetrahedron Lett., 29, s. 3853-3856
(1988).
( 4R, S)- Metyl- 2-( 2- fenyletyl)- 4, 5- dihydroimidazol- 4- karboksylat ( 29a). Tørt hydrogenklorid ble boblet inn i en løsning av hydrocinnamonitril (3,28 ml; 25 mmol) i metanol (125 ml) ved 0°C i 45 minutter. Løsningsmidlene ble fjernet for å gi imidatsaltet, som ble oppløst i metanol (125 ml) sammen med metyl-2,3-diaminopropionat (25 mmol) (Jones et al., Tetrahedron Lett., 29, s. 3853-3856 (1988)). Blandingen ble holdt ved værelsestemperatur i 2,5 time og deretter inndampet til en gul olje. Det ubehandlede produkt ble renset ved kolonnekromatografi (10-20 % metanol/- diklormetan) for å gi 3,52 g (61 %) fargeløst glass: <*>H NMR (CDC13) 5 7,30-7, 15 (5H, m) , 4,63 (1H, t, J=9,7), 3,96 (2H, d, J=9,7), 3,72 (3H, s) , 3,10 (4H, m) ; <13>C NMR (CDCI3) 5 171,3; 168,8; 138,3; 128,4; 128,2; 126,6; 57,3; 53,0; 47,7; 31,7; 27,9.
( 4R, S)- Metyl- 2-[ 2-( 4- trifluormetylfenyl) etyl]- 4, 5- dihydroimidazol- 4- karboksylat ( 29b) ble fremstilt ved den frem-
gangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 29a, hvilket gav 6,80 g (78 %) fargeløst fast stoff: smp. 136-141°C; <*>H NMR (CDC13) 6 7,45 (4H, s) , 4,71 (1H, dd, J=8,6; 10,8), 4,02 (2H, m), 3,73 (3H, s), 3,19 (4H, m).
Imidazol- 4- karboksylsyreestere 30 ble fremstilt ved en modifikasjon av fremgangsmåten som beskrives av Martin et al., J. Org. Chem., 33, s. 3758-3761 (1968).
Metyl- 2-( 2- fenyletyl) imidazol- 4- karboksylat ( 30a). En blanding av (4R,S)-metyl-2-(2-fenyletyl)-4,5-dihydroimidazol-4-karboksylat (29a) (3,40 g; 14,64 mmol), kloroform (75 ml) og mangan{IV)oksyd (13,0 g; 150 mmol) ble oppvarmet under tilbakeløp i 21 timer og deretter varmfiltrert. De faste stoffer ble vasket med kloroform og metanol. De sammenslåtte filtrater ble inndampet, hvilket gav et gulbrunt fast stoff, som ble renset ved kolonnekromatografi (2-5 % metanol/diklormetan) for å gi 1,4 6 g (43 %) av et svakt gult fast stoff: smp. 151-155°C; IR (KBr) 3028, 2946, 1720, 1533, 1433, 1348, 1195, 1166; <X>H NMR (CDC13) 5 7,62 (1H,
s), 7,26-7,02 (5H, m) , 3,82 (3H, s) , 3,03 (4H, brs), <13>C NMR (CDCI3) 5 162,9; 150,2; 140,3; 128,5; 128,2; 126,3; 51,5; 34,5; 30,4. Analyse: beregnet for C13H14N2O2: C 67,81; H 6,13; N 12,16. Funnet: C 67,70; H 6,15; N 12,16.
Metyl- 2-[ 2-( 4- trifluormetylfenyl) etyl] imidazoI- 4-karboksylat ( 30b) ble fremstilt ved den fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 30a. Det ble omkrystallisert fra etylacetat for å gi 1,88 g (33 %) kremfargede krystaller: smp. 225-226°C; IR (KBr) 3239, 2951, 1715, 1532, 1331, 1158, 1105, 1068; <X>H NMR (CDCI3) 5 7,61 (1H, s), 7,54 (2H, d, J=8,l), 7,26 (2H, d, J=8,l), 3,89 (3H, s), 3,10 (4H, m) . Analyse: beregnet for CnH13F3N202: C 56,38; H 4,39; N 9,39; F 19,11. Funnet: C 56,23; H 4,44; N 9,33; F 19,08.
2-( 2- Fenyletyl) imidazol- 4- karboksylsyre ( 31a). En blanding av metyl-2-(2-fenyletyl)imidazol-4-karboksylat (30a) (1,38 g; 6 mmol), metanol (30 ml) og IM vandig natriumhydroksyd
{30 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp i 16 timer. Meta-nolen ble fjernet under redusert trykk, og den erholdte vandige løsning ble nøytralisert med 4M saltsyre, hvoretter et svakt gult fast stoff feltes. Felningen ble samlet, vasket med vann og tørket for å gi 1,18 g (91 %) svakt gult fast stoff: smp. 117-120°C; IR (KBr) 3375, 3131, 2616, 2472, 1638, 1592, 1551, 1421, 1388, 1360; <*>H NMR (d6-DMS0) 6 7,59 {1H, s), 7,26 (5H, m), 2,99 (4H, m). Analyse: beregnet for C12H12N2O2 • 0,25 H20: C 65,29; H 5,71; N 12,69. Funnet: C 65,00; H 5,64; N 12,58.
2-[ 2-( 4- Trifluormetylfenyl) etyl] imida2ol- 4- karboksylsyre ( 31b) ble fremstilt ved samme fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 31a, hvilket gav 1,09 g (76 %) svakt gult fast stoff: smp. 126-130°C; IR (KBr) 3339, 2640-2467, 1638, 1589, 1545, 1383, 1323; <X>H NMR (d6-DMS0) 5 7,69 (2H, d, J=8,0), 7,59 (1H, s), 7,47 (2H, d, J=8,0), 3,06 (4H, m).
( 2R, S, 3S) -N2-[ 2-( 2- Fenyletyl) imidazol- 4- karbonyl]- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L- alaninamid ( 32a). Til en løsning av (2R,S,3S)-N<2->tert-butoksykarbonyl-N-(tetrahydro-2-benzyloksy-5-okso-3-furanyl)-L-alaninamid (14) (1,59 g; 4,20 mmol; Chapman, Biorg. Med. Chem. Lett., 2, s. 613-618 (1992)) i diklormetan (15 ml), avkjølt til 0°C, ble det tilsatt trifluoreddiksyre (15 ml). Blandingen ble omrørt ved 0°C i 1 time og deretter inndampet. Residuet ble behandlet med eter, og deretter ble eteren fjernet under vakuum. Denne fremgangsmåte ble gjentatt to ganger for å gi et svakt gult glass. Det faste stoff ble oppløst i DMF (20 ml), og deretter ble det tilsatt diisopropyletylamin (2,19 ml; 12,6 mmol), 2-(2-fenyletyl)imidazol-4-karboksylsyre (31a) (1,0 g; 4,62 mmol), 1-(3-dimetylamino-propyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid (0,89 g; 4,62 mmol) og hydroksybenzotriazol (1,14 g; 8,40 mmol) til løsningen. Reaksjonsblandingen ble omrørt ved værelsestemperatur i 20 timer og deretter helt i saltvann. Blandingen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 50 ml). De sammenslåtte organiske
ekstrakter ble vasket med mettet vandig natriumbikarbonat (3 x 100 ml) og deretter med saltvann (3 x 100 ml), tørket (MgSO^) og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi (2-10 % isopropanol i diklormetan, deretter 0-6 % isopropanol i etylacetat), hvilket gav 1,10 g (55 %) forbindelse 32a som en blanding av diastereomerer: IR (KBr) 3278, 3065, 1790, 1641, 1577, 1545, 1499, 1454, 1120; <X>H NMR (CDC13) 5 10,26 (1H, s) , 8,14 (1H, s), 7,66 (d, J=7,0), 7,56 (d, J=7,0), 7,43 (1H, s), 7,31-7,11 (10H, m), 5,49 (d, J=5,6), 5,48 (s), 4,83-4,41 (4H, m) , 3,04-2,41 (2H, m), 2,99 (4H, s), 1,45 (d, J=7,0), 1,44 (d, J=7,0).
( 2R, S, 3S)- N2-{ 2-[ 2-( 4- Trifluormetylfenyl) etyl] imidazol- 4-karbonyl}- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L-alaninamid ( 32b) ble fremstilt ved samme fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 32a, hvilket gav 1,08 g (62 %) svakt gult glass: IR (KBr) 3376, 3284, 3070, 2938, 1791, 1642, 1578, 1546, 1327, 1165, 1122, 1068; <X>H NMR (CDCI3) 6 7,95 (0,5H, m), 7,55-7,25 (11,5H, m), 5,53 (s), 5,49 (d, J=5, 3), 4, 88-4, 48 (4H, m) , 3,11-2,96 (4H, m), 2,91 (1H, m), 2,51 (1H, m), 1,47 (3H, d, J=7,l).
( 2R, S, 3S)- N2-( 2- Benzylimidazol- 4- karbonyl)- N-( tetrahydro- 2-benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L- alaninamid ( 32c) ble fremstilt ved samme fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 32a, fra 2-benzylimidazol-4-karboksylsyre (tysk publikasjon DE 3427136), hvilket gav 1,13 g (83 %) gult glass: IR (CH2C12) 3433, 3062, 2990, 1803, 1693, 1584, 1504, 1429, 1285, 1258; <L>H NMR (CDC13) 5 9, 50 (s) , 9,37
(s), 7,86 (0,5H, d, J=6,l), 7,56-7,21 (10,5H, m), 7,48 (1H, s), 5,51 (d, J=5,2), 5,48 (s), 4,87-4,41 (4H, m), 4,08 (s), 4,07 (s), 3,03-2,39 (2H, m), 1,46 (3H, d, J=7,0).
( 3S)-3-{N-[2-( 2- Fenyletyl) imidazol- 4- karbonyl]- L- alaninyl}-amino- 4- oksobutansyre ( 33a; A). En blanding av (2R,S,3S)-N<2->[2-(2-fenyletyl)imidazol-4-karbonyl]-N-(tetrahydro-2-benzyloksy-5-okso-3-furanyl)-L-alaninamid (32a) (1,0 g; 2,10 mmol) og 10 % palladium på aktivert karbon (1,0 g) i
metanol (50 ml) ble omrørt under en hydrogenatmosfære i 4,5 h. Den erholdte blanding ble filtrert og inndampet, hvilket gav et fargeløst glass. Omkrystallisasjon fra metanol/dietyleter gav 510 mg (63 %) fargeløst fast stoff: smp. 127°C; IR (KBr) 3360, 3279, 2981, 1781, 1732, 1646, 1577, 1547; <X>H NMR (CD3OD) 5 7,54 (1H, s) , 7,29-7,12 (5H, m) , 4,60-4,47 (2H, m), 4,28 (1H, m), 3,01 (4H, s), 2,76-2,39 (2H, m), 1,43 (3H, 2 x d, J=7,0, J=7,0); <13>C NMR (CD3OD) 5 176,2; 176,0; 174,7; 174,6; 164,4; 164,3; 150,5; 141,9; 134,8; 129,5; 129,3; 127,3; 122,3; 98,8; 98,4; 52,3; 52,0; 50,3; 35,6; 31,2; 18,8; 18,7. Analyse: beregnet for C19H22N4O5 ■ H20: C 56,43; H 5,98; N 13,85. Funnet: C 56,78;
H 5,70; N 13,77.
( 3S)-3-{N-[2-( 2-[ 4- Trifluormetylfenyl] etyl) imidazol- 4-karbonyl]- L- alaninyl} amino- 4- oksobutansyre ( 33b; C) ble fremstilt ved samme fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 33a, hvilket gav 612 mg (73 %) fargeløst fast stoff: smp. 120-124°C; [a]3 = +14,3° (c 0,5; MeOH); IR (KBr) 3287, 2985, 2937, 1782, 1732, 1646, 1579, 1547, 1327; <*>H NMR (CD3OD) 5 7,56 (2H, d, J=8,0), 7,54 (1H, s) , 7,36 (2H, d, J=8,0), 4,60-4,48 (2H, m), 4,28 (1H, m), 3,08 (4H, m), 2,75-2,41 (2H, m), 1,43 (3H, d, J=7,0). Analyse: beregnet for C20H21F3N4O5 ■ 0,5 H20: C 51,84; H 4,78; N 12,09; F 12,30. Funnet: C 51,83; H 4,72; N 12,14; F 12,36.
( 3S)- 3-[ N-( 2- Benzylimidazol- 4- karbonyl)- L- alaninyl]amino-4-oksobutansyre ( 33c; B) ble fremstilt ved samme fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 33a, hvilket gav 426 mg (64 %) fargeløst fast stoff: [a]<3> = +13,4° (c 0,407; MeOH). IR (KBr) 3260, 3150, 2980, 1779, 1727, 1649, 1573, 1547; <X>H NMR (CD3OD) 5 7,58 (1H, s), 7,34-7,22 (5H, m) , 4,59-4,47 (2H, m), 4,28 (1H, m), 4,07 (2H, s), 2,74-2,41 (2H, m), 1,42 (3H, d, J=6,7); <13>C NMR (CD3OD) 5 175,6; 175,5; 175,0; 164,6; 164,5; 150,1; 138,7; 135,3; 130,0; 129,9; 128,2; 122,9; 98,9; 98,5; 52,5; 52,2; 35,5; 35,1; 35,0; 19,0; 18,9. Analyse: beregnet for CieH20N4O5 ■ H20:
55,37; H 5,68; N 14,35. Funnet: C 55,83; H 5,75; N 13,96. MS(FAB, m/z): 373 (M+) , 228, 185, 91.
5- Benzylpyrrol- 2- karboksylsyre ( 34b). En blanding av etyl-5-benzylpyrrol-2-karboksylat (0,7 g; 3,05 mmol; Elder et al., Synthetic Communications, 19, 763-767 (1989)), etanol (20 ml) og IM natriumhydroksyd (9,2 ml; 9,2 mmol) ble omrørt og oppvarmet under tilbakeløp i 3 timer. Største-parten av etanolen ble fjernet, og den gjenværende væske ble fortynnet med vann, vasket med eter, avkjølt i is og surgjort med konsentrert saltsyre. Blandingen ble ekstrahert med eter. De sammenslåtte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket (Na2S04) og inndampet, hvilket gav 0,567 g (92 %) hvitaktig fast stoff: smp. 130-134°C; <X>H NMR (CDC13) 5 8,87 (1H, brs), 7,37-6,95 (5H, m), 6,97 (1H, m), 6,07 (1H, m) , 4,00 (2H, s) .
( 2R, S, 3S)- N2-( Pyrrol- 2- karbonyl)- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L- alaninamid ( 35a). En løsning av (2R, S,3S)-N2-tert-butoksykarbonyl-N-(tetrahydro-2-benzyloksy-5-okso-3-furanyl)-L-alaninamid (14) (756 mg; 2,0 mmol) i tørr diklormetan (8 ml) ved 0°C ble behandlet med trifluoreddiksyre (8 ml) i 1 time og deretter inndampet til tørrhet. Tørr eter ble tilsatt til residuet, og blandingen ble inndampet for å gi en viskøs olje. Oljen ble oppløst i tørr DMF (10 ml). Pyrrol-2-karboksylsyre (34a) (244 mg; 2,2 mmol) ble tilsatt, og løsningen ble avkjølt i et isbad før tilsetningen av N,N-diisopropylamin (0,78 g; 6,0 mmol), 1-hydroksybenzotriazol (0,54 g; 4,0 mmol) og etyldimetylaminopropylkarbodiimidhydroklorid (0,42 g; 2,2 mmol). Den erholdte blanding ble omrørt ved 25°C i 17 timer, og
deretter ble det tilsatt mettet vandig natriumklorid (30 ml). Blandingen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 20 ml), og de sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med 5 % vandig natriumbikarbonat (3 x 10 ml) og saltvann (10 ml), tørket (MgS04) og inndampet. "Flash"-kromatografi (25 % heksan/etylacetat) gav 557 mg (75 %) l:l-blanding av diastereomerer i form av et hvitt, glassaktig fast stoff: smp. 85-90°C; IR (KBr) 3288, 1789, 1665, 1629, 1557 og 1122; <X>H NMR (d6-DMSO) 5 11,46 (1H, bs) , 8,55 (0,5H, d, J=7,0), 8,30 (0,5H, d, J=7,6), 8,06 (0,5H, d, J=7,0), 8,04 (0,5H, d, J=7,6), 7,36-7,30 (5H, m), 6,88-6,85 (2H, m), 6,10-6,07 (1H, m), 5,63 (0,5H, d, J=5,0), 5,42 (0,5H, s), 4,72 (2H, g, J-12,2), 4, 74-4,25 (2H, m) , 3,14-2,35 (2H, m), 1,29, 1,25 (3H, 2 x d, J=7,2).
( 2R, S, 3S) - N2-( 5- Benzylpyrrol- 2- karponyl)- N-( tetrahydro- 2-benzyloksy- 5- okso- 3- furanyl)- L- alaninamid ( 35b) ble fremstilt fra 5-benzylpyrrol-2-karboksylsyre (34b) ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 35a (65 %). Dataen er angitt for en enkelt diastereomer. <X>H NMR (d6-DMSO) 5 11,37 (1H, brs), 8,27 (1H, d, J=7,4), 7,93 (1H, d, J=7,6), 7,33-7,16 (10H, m), 6,76 (1H, m), 5,82 (1H, m), 5,62 (1H, d, J=5,2), 4,76 (1H, d, J=12,0), 4,65 (1H, m), 4,62 (1H, d, J=12,2), 4,47 (1H, m), 3,88 (2H, s), 2,77 (1H, dd, J=9,0 og 18,0), 2,5 (dd), 1,23 (3H, d, J=7,0).
( 3S)- 3-[ N-( Pyrrol- 2- karbonyl)- L- alaninyl] amino- 4- oksobutansyre ( 36a; D). En blanding av forbindelse 35a (612 mg; 1,65 mmol), metanol (40 ml) og 10 % palladium på karbon (500 mg) ble kraftig omrørt under en hydrogenatmosfaere i 4 timer.
Blandingen ble filtrert gjennom en 0,2 uM nylonmembran og deretter inndampet. Residuet ble renset ved "flash"-kromatografi (5-10 % metanol i metylenklorid) for å gi hemihydratet av (36a) (223 mg; 48 %) i form av et hvitt fast stoff etter felning fra en etylacetat/eterblanding. Det var spor av løsningsmidlet i produktet: smp. 96-100°C; IR (KBr) 3381, 1774, 1729 (EtOAc), 1632, 1558, 1523, 1123; <X>H NMR (CD30D) 5 6,94-6,85 (2H, m) , 6,17 (1H, dd, J=3,8 og 2,6), 4,58 (0,5H, d, J=3,94), 4,56 (0,5H, d, J=4,24), 4,51 (1H, q, J=7, 16), 4, 35-4,20 (1H, m) , 2, 74-2,40 (2H, m), 1,42 og 1,41 (3H, 2 x d, J=7,13).
( 3S)- 3-[ N-( 5- Benzylpyrrol- 2- karbonyl)- L- alaninyl] amino- 4-oksobutansyre ( 36b) ble fremstilt (41 %) fra forbindelse 35b ifølge fremgangsmåten som ble beskrevet for forbindelse 36a, hvilket gav et hvitaktig fast stoff: smp. 109-112°C; [a]<5> = +6,3° (c 0,3; metanol); IR (KBr) 3368, 1724, 1630, 1530, 1453, 1414, 1233, 1049; <X>H NMR (d4-metanol) 5 7,25-7,11 (5H, m), 6,76 (1H, d, J=3,5), 5,84 (1H, d, J=3,5), 4,51 (1H, m), 4,43 (1H, q, J=7,l), 4,23 (1H, m) , 2,5 (2H, m), 1,35 (3H, d, J=7,0). Analyse: beregnet for C19H21N3O5 1,75 H20: C 56,64; H 6,13; N 10,43. Funnet: C 56,34; H 5,72; N 10,00.
( 2R, S, 3S)- 1-( Indol- 2- karbonyl)- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy-5- okso- 3- furanyl)- L- prolinamid ( 38). Trifluoreddiksyre (4 ml) ble tilsatt til en løsning av (2R,S,3S)-1-tert-butoksykarbonyl-N-(tetrahydro-2-benzyloksy-5-okso-3-furanyl)-L-prolinamid (15) (0,607 g; 1,5 mmol) i diklormetan (4 ml) ved 0°C. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 75 minutter. Blandingen ble inndampet, residuet ble behandlet med dietyleter, og eteren ble fjernet under vakuum. Denne fremgangsmåte ble gjentatt to ganger for å gi en gul olje, som ble oppløst i DMF (12 ml). Diisopropyletylamin (0,78 ml; 4,5 mmol) og deretter indol-2-karboksylsyre (266 mg; 1,65 mmol), 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid (316 mg; 1,65 mmol) og hydroksybenzotriazol (405 mg; 3 mmol) ble deretter tilsatt til løsningen. Blandingen ble omrørt ved værelsestemperatur i 20 timer og deretter helt i saltvann. Blandingen ble ekstrahert med
etylacetat (3 x 30 ml). De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med mettet vandig natriumbikarbonat (2 x 60 ml) og deretter med saltvann (2 x 60 ml), tørket (MgS04), filtrert og inndampet. Residuet ble renset ved kolonnekromatografi (etylacetat) for å gi 518 mg (77 %) diastereomerblanding: IR (KBr) 3314, 1780, 1677, 1609, 1524, 1435, 1406, 1344; <X>H NMR (d6-DMSO) 5 11,58 (1H, m), 8,81-8,41 (1H, m), 7,71-6,67 (10H, m), 5,70 (d, J=5,2), 5,48 (s), 4, 89-4,29 (4H, m) , 3, 99-3,74 (2H, m), 3,20-2,44 (2H, m), 2,39-1,77 (4H, m).
( 3S)- 3-[ 1-( Indol- 2- karbonyl)- L- prolinyl] amino- 4- oksobutansyre ( 39). En blanding av (2R,S,3S)-1-(indol-2-karbonyl)-N-(tetrahydro-2-benzyloksy-5-okso-3-furanyl)-L-prolinamid (38) (478 mg; 1,07 mmol) og 10 % palladium på karbon (475 mg) og metanol (150 ml) ble omrørt under en hydrogenatmosfære i 6 timer. Den erholdte blanding ble filtrert og inndampet for å gi fargeløst glass. Omkrystallisasjon fra en blanding av metanol og dietyleter gav 202 mg (53 %) fargeløst fast stoff: smp. 135-138°C; [a]<4> =
-44° (c 0,25; CH3OH); IR (KBr) 3287, 2977, 2879, 1781, 1725, 1716, 1667, 1662, 1600, 1529, 1441, 1346; <X>H NMR (CD3OD) 5 7,65 (1H, d, J=8,0), 7,44 (1H, d, J=8,4), 7,22 (1H, m) , 7,09-6, 84 (2H, m), 4,62 (2H, m), 4,29 (1H, m), 4,15-3,73 (2H, m), 2,74-1, 72 (6H, m) .
Metyl- 2-( 3, 5- dihydro- 7- metvl- 4- okso- 4H- pyrrolo[ 3, 2- d] pyrimidin- 3- yl) acetat ( 40). Ferskt fremstilt metylglycinat (1,25 g; 14 mmol) ble tilsatt til en omrørt løsning av etyl-3-[N-(dimetylamino)metylen]amino-4-metylpyrrol-2-karboksylat (1,56 g; 7,0 mmol; Lim et al., J. Org. Chem., 44, s. 3826-3829 (1979)) i tørr metanol (60 ml). Den erholdte blanding ble holdt ved 7 0°C. To ytterligere porsjoner metylglycinat (1,25 g; 14,0 mmol) ble tilsatt etter oppvarming i henholdsvis 18 timer og 42 timer. Blandingen ble avkjølt og filtrert i 24 timer etter den slutlige tilsetning. Filtratet ble inndampet, og residuet ble renset ved "flash"-kromatografi (2-5 % metanol/kloroform), hvilket gav 0,54 g (35 %) av et hvitt krystallinsk fast stoff: smp. 233-235°C (omkrystallisert fra etylacetat); IR (KBr) 3135, 2958, 1745, 1675, 1254; <l>H NMR (de-DMSO) 5 11,90 (1H, s), 8,07 (1H, s), 7,23 (1H, s), 4,83 (2H, s), 3,69 (3H, s), 2,16 (3H, s) . Analyse: beregnet for C10HiiN3O3 • 0,1 H20: C 53,85; H 5,07; N 18,84. Funnet: C 53,85; H 4,96; N 18,81. MS(70eV E.I.) m/e 222, 221 (M<+>, 100 %) , 189, 162, 133, 105.
2-( 3, 5- Dihydro- 7- metyl- 4- okso- 4H- pyrrolo[ 3, 2- d] pyrimidin- 3-yl) eddiksyre, natriumsalt ( 41). En suspensjon av forbindelse 40 (354 mg; 1,6 mmol) i metanol (15 ml) ble behandlet med 0,5N natriumhydroksyd (4,8 ml), og den erholdte blanding ble omrørt ved 25°C i 1 time. Reaksjonsblandingen ble filtrert for å gi hemihydratet av 41 (354 mg; 97 %) i form av et hvitt krystallinsk fast stoff: smp. >340°C (omkrystallisert fra metanol); IR (KBr) 3461, 3143, 1676, 1666, 1605, 1415; <J>H NMR (dG-DMSO) 5 11,63 (1H, s) , 7,83 (1H, s), 7,11 (1H, d, J=2,0), 4,24 (2H, s), 2,14 (3H, s). Analyse: beregnet for C9H8N303Na • 0,5 H20: C 45,39; H 3,81;
N 17,64. Funnet: C 45,57; H 4,05; N 17,39.
( 2R, S, 3S)- 2-( 3, 5- Dihvdro- 7- metyl- 4- okso- 4H- pvrrolo[ 3, 2- d]-pyrimidin- 3- yl)- N-( tetrahydro- 2- benzyloksy- 5- okso- 3-furanyl) acetamid ( 42). En suspensjon av natriumsaltet 41
(344 mg; 1,5 mmol) i tørr DMF (15 ml) ble behandlet med etyldimetylaminopropylkarbodiimidhydroklorid (373 mg; 1,95 mmol) og 1-hydroksybenzotriazol (405 mg; 3,0 mmol). Blandingen ble holdt ved 25°C i 1 time, og deretter ble det tilsatt (2R, S,3S)-N-allyloksykarbonyl-3-amino-2-benzyloksy-5-oksotetrahydrofuran (437 mg; 1,5 mmol; Chapman, Biorg. Med. Chem. Lett., 2, s. 613-618 (1992)) og (Ph3P)2PdCl2 (25 mg), etterfulgt av dråpevis tilsetning av n-tributyltinnhydrid (0,6 ml; 2,25 mmol). Den erholdte blanding ble omrørt ved 25°C i 1 time, og deretter ble det tilsatt vann (20 ml). Blandingen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 15 ml), og de sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med vann (5 ml), tørket (MgSO,) og inndampet for å gi en diastereomerblanding. Inndamping av den vandige fase og rensing av residuet ved "flash"-kromatografi (5 % metanol/- kloroform) gav en ytterligere mengde av forbindelsen, og tilsammen erholdt man 182 mg 42 (31 %): smp. 240-244°C; IR (KBr) 3274, 1772, 1691, 1664, 1562; <*>H NMR (d6-DMSO) 5 11,81 (1H, s), 8,85 (0,6H, d, J=6,6), 8,72 (0,4H, d, J=7,4), 7,98 (0,6H, s), 7,95 (0,4H, s), 7,40-7,30 (5H, m), 7,20 (1H, d, J=2,2), 5,61 (0,4H, d, J=5,0), 5,46 (s), 4,85-4,60 (m), 4,28 (m), 3,20-2,35 (2H, m), 2,16 (3H, s).
( 3S)- 3-[ 2-( 3, 5- Dihydro- 7- metyl- 4- okso- 4H- pyrrolo[ 3, 2- d]-pyrimidin- 3- yl)- 1- oksoetylamino]- 4- oksobutansyre ( 43). En blanding av forbindelse 42 (131 mg; 0,33 mmol) i metanol (50 ml), og 10 % palladium på karbon (100 mg) ble omrørt kraftig under en hydrogenatmosfære i 2 timer. En ytterligere mengde katalysator (100 mg) ble tilsatt, og blandingen ble hydrogenert i ytterligere 2 timer. Blandingen ble filtrert gjennom en 0,2 uM nylonmembran og inndampet. Residuet ble omkrystallisert fra metanol/- dietyleter for å gi 79 mg (78 %) forbindelse 43 i form av et hygroskopisk hvitt fast stoff: smp. 222-226°C (spaltning); [a]<2> = +0,5 (c 0,02; MeOH); IR (KBr) 3282, 1680, 1558, 1425, 1275; 41 NMR (CD30D) 5 8,03 (1H, s) , 7,18
(1H, d# J=0, 7), 4,79-4, 74 (2H, m) , 4, 63-4,59 (1H, 2 x d,
J=3, 6), 4,36-4,25 {1H, m) , 2,78-2,39 (2H, m), 2,24 (3H, d, J=0,7). Analyse: beregnet for C13Hi4N405 • 1,4 H20: C 47,10; H 5,12; N 16,90. Funnet: C 47,00; H 4,79; N 16,59. FABMS m/e 307, 306 (M<*>), 244, 207, 190, 152, 115 {100 %).
( IS, 9S)- t- Butyl- 6, 10- dioksooktahydro- 9-( 3- fenylpropionyl-amino)- 6H- pyridazino[ 1, 2- a][ lf 2] diazepin- l- karboksylat ( 44a). Til en løsning av (IS,9S)-t-butyl-9-amino-6,10-dioksooktahydro-6H-pyridazino[1,2-a][1,2]diazepin-l-karboksylat (690 mg; 2,32 mmol; GB 2128984) i dioksan (16 ml) og vann (4 ml) ble det ved 0°C tilsatt fast natriumbikarbonat (292 mg; 3,48 mmol), etterfulgt av en dråpevis tilsetning av 3-fenylpropionylklorid (470 mg; 2,78 mmol). Blandingen ble omrørt ved vaerelsestemperatur i 2 timer, og deretter ble det tilsatt mer natriumbikarbonat (200 mg; 2,38 mmol) og 3-fenylpropionylklorid (100 mg; 0,6 mmol). Blandingen ble omrørt i ytterligere 2 timer ved værelses-
temperatur, fortynnet med etylacetat (50 ml), vasket med mettet natriumbikarbonat (2 x 25 ml) og deretter tørket (MgSOJ og inndampet. Residuet ble renset ved "flash"-kromatografi (0-50 % etylacetat/kloroform) og til slutt
krystallisert ved triturering med eter for å gi 860 mg (86 %) hvitt fast stoff: smp. 137-138°C; [a]<3> = -95,1° (c 0,549; CH2C12); IR (KBr) 3327, 1736, 1677, 1664, 1536, 1422, 1156; <X>H NMR (CDClj) 5 7,24 (5H, m) , 6,50 (1H, d, J=7,5), 5,24 (1H, m), 4,90 (1H, m), 4,60 (1H, m), 3,44 (1H, m), 2,93 (2H, m), 2,84 (1H, m), 2,64 (1H, m), 2,54 (2H, m), 2,26 (2H, m), 1,70 (4H, m), 1,70 (9H, s). MS(FAB, m/z): 430 (M<+ >+ 1) , 374, 242, 105, 91.
( IS, 9S)- t- Butyloktahydro- 10- okso- 9-( 3- fenylpropionylamino)-6H- pyridazino[ l, 2- a][ l, 2] diazepin- l- karboksylat ( 44b) ble fremstilt fra (IS,9S)-t-butyl-9-aminooktahydro-10-okso-6H-pyridazino[1,2-a][1,2]diazepin-l-karboksylat (Attwood et al., J. Chem. Soc. Perkin 1, s. 1011-1019 (1986)) på samme måte som beskrevet for forbindelse 44a, hvilket gav 810 mg (81 %) fargeløs olje: [a]<3> 33,5° (c 0,545; CH2C12) ; IR (film) 3334, 2935, 1737, 1728, 1659, 1642; <l>H NMR (CDC13) 5 7,24 (5H, m), 6,75 (1H, d, J=6,7), 5,27 (1H, m), 4,92 (1H, m), 3,39 (1H, m), 3,03 (4H, m), 2,55 (3H, m), 2,33 (1H, m), 2,17 (1H, m), 1,80 (5H, m), 1,47 (9H, s), 1,39 (1H, m). MS(FAB, m/z): 416 (M<+> + 1), 360, 211, 143, 97.
( IS, 9S)- 6, 10- Dioksooktahydro- 9-( 3- fenylpropionylamino)-6H-pyridazino[ 1, 2- a][ 1, 2] diazepin- l- karboksylsyre ( 45a). Til en løsning av (IS,9S)-t-butyl-6,10-dioksooktahydro-9-(3-fenylpropionylamino)-6H-pyridazino[1,2-a][1,2]diazepin-l-karboksylat (44a) (800 mg; 1,863 mmol) i tørr diklormetan (5 ml) ved 0°C ble det tilsatt trifluoreddiksyre (5 ml). Løsningen ble omrørt ved værelsestemperatur i 3 timer og deretter inndampet. Tørr eter (10 ml) ble tilsatt til residuet og deretter fjernet under vakuum. Denne fremgangsmåte ble gjentatt tre ganger for å gi et krystallinsk
fast stoff. Det faste stoff ble triturert med eter og filtrert, hvilket gav 590 mg (85 %) hvitt krystallinsk fast stoff: smp. 196-197, 5°C; [a]<3> = -129,5° (c 0,2; CH3OH) ; IR (KBr) 3237, 1729, 1688, 1660, 1633, 1574, 1432, 1285, 1205; <J>H NMR (CD3OD) 5 8,28 (1H, d, J=7,4), 7,22 (5H, m) , 5,32 (1H, dd, J=5,9 og 2,9), 4,75 (1H, m), 4,51 (1H, m), 3,50 (1H, m), 3,01 (1H, m), 2,91 (2H, m), 2,55 (2H, m), 2,29 (3H, m), 1,95 (2H, m), 1,71 (2H, m). Analyse: beregnet for CI9H23N305: C 61,12; H 6,21; N 11,25. Funnet: C 60,80; H 6,28; N 10,97. MS(FAB, m/z) 374 (M<+> + 1), 242, 105, 91.
( IS, 9S)- Oktahydro- lQ- okso- 9-( 3- fenylpropionylamino)- 6H-pyridazino[ 1, 2- a][ 1, 2] diazepin- l- karboksylsyre ( 45b) ble fremstilt fra (IS,9S)-t-butyloktahydro-10-okso-9-(3-fenyl-propionylamino)-6H-pyridazino[1,2-a][1,2]diazepin-l-karboksylat (44b) ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 45a, hvilket gav 657 mg (95 %) forbindelse 45b i form av et krystallinsk fast stoff: smp. 198-202°C; [a]<3> 86,2° (c 0,5; CH3OH) ; IR (KBr) 3294, 2939, 1729, 1645, 1620, 1574, 1453, 1214; <*>H NMR (CD3OD) 6 7,92 (1H, d, J=7,9), 7,20 (5H, m), 5,29 (1H, m), 4,90 (1H, m), 3,47 (1H, m) , 3,08 (2H, m), 2,90 (2H, m) , 2,55 (3H, m) , 2,36 <1H, m) , 1,81 (5H, m), 1,43 (2H, m). MS(FAB, m/z) 360 (M<+> + 1), 211, 143, 91.
[ 3S, 2R, S,( IS, 9S)]- N-( 2- Benzyloksy- 5- oksotetrahvdrofuran- 3-yl)- 6, 10- dioksooktahydro- 9-( 3- fenylpropionylamino)- 6H-pyridazino[ 1, 2- a][ 1, 2] diazepin- l- karboksamid ( 46a). Til en løsning av (IS,9S)-6,10-dioksooktahydro-9-(3-fenylpro-pionylamino) -6H-pyridazino[1,2-a][1,2]diazepin-l-karboksylsyre (45a) (662 mg; 1,773 mmol) i tørr diklormetan (9 ml) og tørr dimetylformamid (3 ml) ved værelsestemperatur ble det tilsatt bis(trifenylfosfin)palladiumklorid (30 mg) og (3S,2R,S)-3-allyloksykarbonylamino-2-benzyloksy-5-oksotetrahydrofuran (Chapman, Biorg. Med. Chem. Lett., 2, s. 613-618 (1992)) (568 mg; 1,95 mmol), etterfulgt av en
dråpevis tilsetning av tri-n-butyltinnhydrid (1,19 g; 4,09 mmol). l-Hydroksybenzotriazol (479 mg; 3,546 mmol) ble tilsatt til blandingen, og blandingen ble avkjølt til 0°C før tilsetning av 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkar-bodiimidhydroklorid (408 mg; 2,128 mmol). Blandingen ble omrørt ved værelsestemperatur i 3,25 time og deretter fortynnet med etylacetat (50 ml), vasket to ganger med fortynnet saltsyre (20 ml), to ganger med mettet natriumbikarbonat (20 ml), en gang med saltvann, og ble deretter tørket (MgSOJ og inndampet. Den erholdte olje ble renset ved "flash"-kromatografi (0-100 % etylacetat/kloroform), hvilket gav 810 mg (81 %) forbindelse 46a som en blanding av anomerer: smp. 92-94°C; IR (KBr) 3311, 1791, 1659, 1651, 1536; ltt NMR (CDCL,) 5 7, 49 og 6,56 (1H, 2d, J=6,7 og 7,8), 7,29 (10H, m), 6,37 og 6,18 (1H, 2d, J=7,7 og 7,6), 5,56 og 5,34 (1H, d, s, J=5,2), 5,08-4,47 (6H), 3,18-2,80 (5H), 2,62-2,28 (5H), 2,04-1,53 (5H). MS(FAB, m/z), 563 (M<*> + 1), 328, 149, 91.
[ 3S, 2R, S,( IS, 9S)]- N-( 2- Benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran- 3-yl) oktahydro- 10- okso- 9-( 3- fenylpropionylamino)- 6H- pyridazino[ 1, 2- a][ 1, 2] diazepin- l- karboksamid ( 46b) ble fremstilt fra forbindelse 45b ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 46a, hvilket gav 7 90 mg (96 %) glass: smp. 58-60°C; IR (KBr) 3316, 2940, 1793, 1678, 1641, 1523, 1453, 1120; <l>H NMR (CDC13) 6 7,28 (10H, m) ,
6,52 og 6,42 (1H, 2d, J=7,2 og 7,1), 5,53 og 5,44 (1H, d, s, J=5,2), 5,35 (1H, m) , 4,6-4,9 og 4,34 (4H, m) , 3,1-2,8 (6H, m) , 2,6-2,1 (7H), 1,95-1,05 (5H) . MS(FAB, m/z) 549 (M<+ >+ 1), 400, 310, 279, 91.
[ 3S,( IS, 9S)]- 3-( 6, lO- Dioksooktahydro- 9-( 3- fenylpropionyl-amino) - 6H- pyridazino[ 1, 2- a][ 1, 2] diazepin- l- karboksamido)- 4-oksobutansyre ( 47a). En blanding av [3S,2R,S,(IS,9S)]-N-(2-benzyloksy-5-oksotetrahydrofuran-3-yl)-6,10-dioksooktahydro-9-(3-fenylpropionylamino)-6H-pyridazino[1,2-a]-
[1,2]diazepin-l-karboksamid (46a) (205 mg; 0,364 mmol), 10 % palladium på karbon (200 mg) og metanol (20 ml) ble omrørt under hydrogen ved atmosfæretrykk i 5 timer. Blandingen ble filtrert og deretter inndampet, hvilket gav 154 mg (90 %) glass: smp. 116-118°C; [a]<3> = -140° (c 0,1; CH30H); IR (KBr) 3323 (br), 1783, 1731, 1658, 1539, 1455, 1425; <*>H NMR (CD3OD) 6 7,21 (5H, m) , 5,17 (1H, m) , 4,73
(1H, m), 4,50 (2H, m), 4,23 (1H, m), 3,38 (1H, m), 3,06 (1H, m), 2,91 (2H, m), 2,73-2,18 (6H, m) og 2,01-1,59 (5H, m) . Analyse: beregnet for C23H27N|07 + H20: C 56,32; H 6,16; N 11,42. Funnet: C 56,29; H 6,11; N 11,25. MS(FAB, m/z) 473 (M<+> + 1), 176, 149, 105, 91.
[ 3S,( IS, 9S) 1- 3-( Oktahvdro- 10- okso- 9-( 3- fenylpropionyl-amino) - 6H- pyridazino[ 1, 2- a][ 1, 2] diazepin- l- karboksamido)- 4-oksobutansyre ( 47b) ble fremstilt fra forbindelse 46b ved den fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 47a. Residuet ble renset ved "flash"-kromatografi (1-10 % metanol/kloroform), hvilket gav 65 mg (52 %) glass; smp. 87-90<<>>C; [a]<3> = -167,0° (c 0,1; metanol); IR (KBr) 3329, 2936, 1786, 1727, 1637; <*>H NMR (CD30D) 5 7,23 (5H, m) , 5,29 (1H, m), 4,83 (1H, m), 4,59 (1H, d, J=3,6), 4,29 (1H, m), 3,3-3,0 (3H, m), 2,91 (2H, m), 2,70-2,34 (5H, m), 2,19 (2H, m) , 1,75 (4H, m), 1,36 (2H, m). Analyse: beregnet for C23H30N4O6 + 0,5 H20: C 59, 09; H 6,68; N 11,98. Funnet: C 58,97; H 6,68; N 11,73. MS(FAB, m/z) 459 (M<+> + 1), 310, 149, 105, 91.
Pyridoner 48 ble fremstilt ved fremgangsmåten som beskrives av Damewood et al., J. Med. Chem., 37, s. 3303-3312
(1994)). Forbindelsen 48d er ny.
3- Ben2yloksykarbonylamino- 6- butylpyrid- 2- on ( 48d) ble isolert i form av et kremfarget fast stoff: 158-160°C; IR (KBr) 3382, 2953, 2930, 2866, 1729, 1643, 1524, 1468, 1202, 1044; <X>H NMR (d6-DMSO) 5 8,26 (1H, s) , 7,72 (1H, d) , 7,39 (5H, m), 6,00 (1H, d), 5,14 (2H, s), 2,41 (2H, t) , 1,52 (2H, m) , 1,24 (2H, m), 0,87 (3H, t). Analyse: beregnet for C17H20N2O3: C 67, 98; H 6,71; N 9,33. Funnet: C 67, 69; H 6,68; N 9,20. MS (CI M<+> = 300 (m)) 28 %.
( 2S)- Metyl- 2-[ 3- benzyloksykarbonylamino- l, 2- dihydro- 2- okso-l- pyridyl] propionat ( 49a). Natriumhydrid (80 % oljedispersjon) (0,35 g; 11,64 mmol) ble tilsatt til en omrørt løsning av 3-(benzyloksykarbonylamino)pyrid-2-on
(48a) (2,58 g; 10,58 mmol) og tetrahydrofuran (100 ml) ved værelsestemperatur. Blandingen ble omrørt i 10 minutter. Den erholdte løsning ble tilsatt til en løsning av 2(R)-metyl-2-((trifluormetan)sulfonyloksy)propionat (2,5 g; 10,58 mmol; Feenstra et al., Tetrahedron Lett., 28, s. 1215-1218 (1987)) i tetrahydrofuran (5 ml) ved værelsestemperatur i løpet av 10 minutter. Blandingen ble omrørt ved værelsestemperatur i 80 minutter og deretter helt i etylacetat. Blandingen ble vasket to ganger med IM HC1, to ganger med vandig natriumbikarbonat og deretter med saltvann. Den ble tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble renset ved "flash"-kromatografi (30 % etylacetat/heksan), hvilket gav 2,945 g (84 %) fargeløst fast stoff: smp. 96-97°C; [a]° = -71,36° (c 2,5; CHC12) ; IR (KBr) 3370, 1764, 1729, 1648, 1602, 1564, 1523, 1515, 1503, 1449, 1359, 1203, 1064; <*>H NMR (CDC1,) 5 8, 04 (1H, d, J=7,2), 7,86 (1H, s) , 7,36 (5H, m), 6,98 (1H, dd, J=7,l; J=l,7), 6,30 (1H, t, J=7,2), 5,46 (1H, q, J=7,4), 5,20 (2H, s), 3,74 (3H, s), 1,66 (3H, d, J=7,4). Analyse: beregnet for C„HiBN205: 61, 81; H 5,49; N 8,48. Funnet: C 61,49; H 5,51; N 8,41. MS(FAB, m/z) 331 (M<*> + 1), 299, 223, 196, 163, 91.
Metyl-[ 6- benzyl- 3- benzyloksykarbonylamino- l, 2- dihydro- 2-okso- l- pyridyl] acetat ( 49b). Natriumhydrid (80 % oljedispersjon) (0,65 g; 26,2 mmol) ble tilsatt til en omrørt blanding av 6-benzyl-3-(benzyloksykarbonylamino)pyrid-2-on (48b) (7,3 g; 2,18 mmol) og tetrahydrofuran (150 ml) ved værelsestemperatur. Blandingen ble omrørt i 10 minutter, blandet med metylbromacetat (2,5 ml; 26,2 mmol) og fikk stå i 3 timer. Den erholdte blanding ble helt i en blanding av is og IM HC1. Det erholdte faste stoff ble avfiltrert og deretter oppløst i diklormetan. Den erholdte løsning ble tørket (MgS04), avfarget med trekull og inndampet. Residuet ble renset ved kromatografi (2-5 % etylacetat/diklormetan), hvilket gav 7,2 g (81 %) fargeløse krystaller: smp. 117-119°C; IR (KBr) 3375, 1753, 1730, 1651, 1605, 1513, 1384, 1223, 1185, 1071; <*>H NMR (CDC13) 5 8,02 (1H, d, J=7,5), 7,78 (1H, s), 7,31 (8H, m), 7,10 (2H, m), 6,15 (1H, d, J=7,5), 5,20 (2H, s), 4,70 (2H, s), 3,88 (2H, s), 3,66 (3H, s) .
De følgende forbindelser ble fremstilt på lignende måte: Metyl-[ 3- benzyloksykarbonylamino- l, 2- dihydro- 2- okso- 6- fenetyl- l- pyridyl] acetat ( 49c). 97 % utbytte: smp. 102-104°C. IR(KBr) 3245, 3232, 1741, 1725, 1648, 1600, 1526, 1216; <*>H NMR (d6-DMSO) 6 8,45 (1H, s), 7,76 (1H, d, J=7,6), 7,35 (10H, m), 6,15 (1H, d, J=7,6), 5,15 (2H, s), 4,85 (2H, s), 3,68 (3H, s), 2,86 (4H, s).
Metyl-[ 3- benzyloksykarbonylamino- 6- butyl- l, 2- dihydro- 2-okso- l- pyridyl] acetat ( 49d). 90 % utbytte: smp. 111-112°C; IR (KBr) 3393, 1738, 1731, 1645, 1598, 1517, 1225, 1208; <*>H NMR (d6-DMSO) 5 8,39 (1H, s), 7,78 (1H, d, J=7,7), 7,35 (5H, m), 6,17 (1H, d, J=7,7), 5,15 (2H, s), 4,80 (2H, s), 3,67 (3H, s), 1,38 (6H, m), 0,89 (3H, t).
Metyl-[ 3- benzyloksykarbonylamino- l, 2- dihydro- 6- metyl- 2-okso- l- pyridyl] acetat ( 49e). 84 % utbytte i form av et fargeløst fast stoff: smp. 115-116°C; IR (KBr) 3246, 1740, 1725, 1649, 1598, 1573, 1535, 1417, 1365, 1259, 1219, 1193, 1090, 1068, 1006; <>>H NMR (d6-DMSO) 5 8,40 (1H, s) , 7,75
(1H, d, J=7,6), 7,38 (5H, m), 6,20 (1H, d, J=7,6), 5,15 (2H, s), 4,85 (2H, s), 3,68 (3H, s), 2,26 (3H, s).
Metyl-[ 3- benzyloksykarbonylamino- l, 2- dihydro- 6- fenyl- 1-pyridyl] acetat ( 49f). 67 % utbytte i form av en fargeløs olje: IR (KBr) 3266, 1739, 1727, 1646, 1606, 1566, 1517, 1490, 1365, 1213, 1163, 1075; Ml NMR (CDC13) 6 8,15 (1H, d), 7,85 (1H, s), 7,39 (10H, m), 6,22 (1H, d), 5,22 (2H, s), 4,57 (2H, s), 3,74 (3H, s). Metyl-[ 3- benzyloksykarbonylamino- l, 2- dihydro- 2- okso- l-pyridyl] acetat ( 49g). 80 % utbytte i form av et fargeløst krystallinsk fast stoff: smp. 110-111°C. IR (KBr) 3385, 1745, 1726, 1650, 1601, 1512, 1502, 1378, 1369, 1358, 1215, 1195, 1162, 1067; <*>H NMR (CDC13) 5 8,06 (1H, d) , 7,84 (1H, s), 7,36 (5H, m), 6,88 (1H, dd), 6,27 (1H, t), 5,20 (2H, s), 4,68 (2H, s), 3,78 (3H, s). Analyse: beregnet for C16H!6N205: C 60,75; H 5,10; N 8,85. Funnet: C 60,65; H 5,15; N 8,85. MS FAB (+)M+ = 317 (M + 1).
2( S)- Metyl- 2- metyl-[ 6- benzyl-( 3- benzyloksykarbonylamino)-1, 2- dihydro- 2- okso- l- pyridyl] acetat ( 49h) ble fremstilt ved den samme fremgangsmåte som ble anvendt ved fremstilling av forbindelse 49a, hvilket gav 58 % i form av en olje; [a]5 = -25,0° (c 1, CH2C12); IR (KBr) 3381, 1736, 1650, 1604, 1513, 1218, 1190, 1068; <l>H NMR (CDC13) 5 7, 97 (1H, d) , 7,78 (1H, s), 7,4-7,14 (10H, m), 6,17 (1H, d), 5,19 (2H, s), 4,64 (1H, q), 3,98 (2H, s), 3,62 (3H, s), 1,31 (3H, d).
Metyl-[ 6- benzyI- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 2- fenyletoksy) kar-bonylamino- l- pyridyl] acetat ( 49i) ble isolert (88 %) i form av et fargeløst fast stoff: smp. 130-133°C; IR (KBr) 3363, 1746, 1732, 1651, 1604, 1515, 1368, 1231, 1212, 1185; 4i NMR (CDC13) 5 8, 00 (1H, d, J=7,0), 7,68 (1H, s) , 7,36-7,10 (10H, m), 6,15 (1H, d, J=7,6), 4,7 (2H, s), 4,38 (2H, t, J=7,0), 3,88 (2H, s), 3,67 (3H, s), 2,98 (2H, t, J=7).
2( S)- Metyl- 2-[ 3- amino- 1, 2- dihydro- 2- okso- l- pyridyl] propionat ( 50a). En blanding av 2(S)-metyl-2-[3-benzyloksykarbonylamino-l ,2-dihydro-2-okso-l-pyridyl)propionat (49a)
(2,75 g; 8,33 mmol), metanol (100 ml) og 10 % palladium på karbon (300 mg) ble omrørt under en hydrogenatmosfære i 30 minutter. Blandingen ble filtrert og inndampet, hvilket gav 1,63 g (100 %) fargeløst fast stoff: <*>H NMR (d6-DMSO) 5 8,35 (1H, brs), 7,46 (1H, d), 7,22 (1H, d), 6,29 (1H, t), 5,22 (1H, q), 3,63 (3H, s), 1,55 (3H, d).
De følgende forbindelser ble fremstilt på lignende måte: Metyl-[ 3- amino- 6- benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- l- pyridyl] acetat ( 50b). 100 % utbytte i form av et grått fast stoff: smp. 134-136°C; IR (KBr) 3418, 3312, 1723, 1658, 1596, 1548, 1435, 1290, 1245, 1011; <X>H NMR (d6-DMSO) 5 7,25 (5H, ra), 6,45 (1H, d, J=7,4), 5,92 (1H, d, J=7,4), 5,00 (2H, s), 4,63 (2H, s), 3,88 (2H, s), 3,51 (3H, s).
Metyl-[ 3- amino- l, 2- dihydro- 2- okso- 6- fenetyl- l- pyridyl] acetat ( 50c). 99 % utbytte i form av en viskøs olje: IR (KBr) 3456, 341, 2953, 1745, 1649, 1600, 1548, 1219; <:>H NMR (CDC13) 5 7,25 (5H, m) , 6,51 (1H, d, J=7,4), 5,92 (1H, d, J=7,4), 4,79 (2H, s), 3,77 (3H, s), 2,80 (4H, m).
Metyl-[ 3- amino- 6- butyl- l, 2- dihydro- 2- okso- l- pyridyl] acetat ( 50d). 97 % i form av et brunt fast stoff: smp. 75-77°C; IR (KBr) 3437, 3342, 2955, 1745, 1655, 1609, 1550, 1432, 1301, 1222, 1200; <*>H NMR (CDC13) 5 6,53 (1H, d, J=6,8), 5,93 (1H, d, J=6,8), 4,81 (2H, s), 3,77 (3H, s), 2,44 (2H, t), 1,45 (4H, m), 0,93 (3H, t).
Metyl-[ 3- amino- l, 2- dihydro- 6- metyl- 2- okso- l- pyridyl] acetat ( 50e) ble isolert (100 %) i form av et fargeløst krystallinsk fast stoff: smp. 87-89°C; IR (KBr) 3442, 3326, 1735, 1647, 1600, 1549, 1434, 1407, 1383, 1366, 1225, 1209; <X>H NMR (cU-DMSO) 5 6,40 (1H, d, J=7,3), 5,93 {1H, d, J=7,3), 4,86 (2H, s), 4,79 (2H, s), 3,67 (3H, s), 2,15 (3H, s) .
Metyl-[ 3- amino- l, 2- dihydro- 2- okso- 6- fenyl- l- pyridyl] acetat ( 50f) ble isolert {86 %) i form av et grått fast stoff: smp. 207-209°C; IR (KBr) 3473, 3345, 1750, 1644, 1600, 1536, 1443, 1366, 1309, 1212, 1184, 1156; <L>H NMR (d6-DMSO) 5 7,30 (5H, m), 6,54 (1H, d), 6,03 (1H, d), 5,25 (2H, s), 4,49 (2H, s), 3,61 (3H, s).
Metyl-[ 3- amino- l, 2- dihydro- 2- okso- l- pyridyl] acetat ( 50g) ble erholdt i form av en fargeløs olje og anvendt direkte i det følgende trinn.
2( S)- Metyl- 2- metvl-[ 3- amino- 6- benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- l-pyridyl] acetat ( 50h) ble isolert (69 %) i form av en fargeløs olje: IR (film) 3354, 1743, 1646, 1600, 1548, 1494, 1455, 1309, 1268, 1227, 113; <*>H NMR (CSD6) 5 7,29-6,76 (5H, m), 5,86 (1H, d, J=7,2), 5,51 (1H, d, J=7,2), 4,43 (1H, q, J=6,7), 3,69 (2H, s), 3,41 (2H, s), 3,36 (3H, s), 1,43 (3H, d, J=6,7).
2 ( S) - Metyl- 2- [ 1, 2- dihydro- 2- okso- 3- ( 3- fenylpropionyl) amino-1- pyridyl] propionat ( 51a). 3-Fenylpropionylklorid (1,5 g; 9 mmol) ble tilsatt dråpevis til en omrørt blanding av 2S-metyl-2-[3-amino-l,2-dihydro-2-okso-l-pyridyl]propionat (50a) (1/63 g; 8,33 mmol), dioksan (60 ml), vann (15 ml) og natriumbikarbonat (1,54 g; 16,7 mmol). Blandingen fikk stå i 1 time og ble deretter ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med vandig natriumbikarbonat, tørket (MgSCM og inndampet. Den erholdte røde olje ble renset ved "flash"-kromatografi for å gi 2,54 g (93 %) olje: [a]° -68° (1; CH2C12); IR (CH2C1) 3369, 1747, 1690, 1650, 1602, 1512, 1267, 1260, 1217; <*>H NMR (CDC13) 5 8,41 (1H, dd), 8,36 (1H, s), 7,24 (5H, m), 7,02 (1H, dd), 6,32 (1H, t), 5,44 (1H, q), 3,75 (3H, s), 3,03 (2H, t), 2,70 (2H, t), 1,66 (3H, d). FAB M+ = 329 (rn + 1), 197, 165, 131, 110, 91.
De følgende forbindelser ble fremstilt på lignende måte: Metyl-[ 6- benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- 1- pyridyl] acetat ( 51b) ble isolert (93 %) i form av krystaller: smp. 95-97°C; IR (KBr) 3265, 1747, 1686, 1642, 1590, 1563, 1511, 1454, 1401, 1220, 1183, 1133; <*>H NMR
(CDClj) 5 8,39 (1H, d, J=7,7), 8,27 (1H, s), 7,21 (10H, m) , 6,17 (1H, d, J=7,7), 4,70 (2H, s), 3,89 (2H, s), 3,67 (3H, s), 3,02 (2H, m), 2,70 (2H, m).
Metyl-[ 1, 2- dihydro- 2- okso- 6- fenetyl- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl] acetat ( 51c) ble isolert (81 %) i form av fargeløse krystaller: smp. 105-108°C; IR (KBr) 3378, 1746, 1680, 1646, 1597, 1517, 1221; <L>H NMR (CDC13) 5 8, 34 (1H, d, J=7,7), 8,25 (1H, s), 7,23 (10H, m), 6,11 (1H, d, J=7,7), 4,77 (2H, s), 3,78 (3H, s), 2,88 (8H, m).
Metyl-[ 6- butyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl] acetat ( 51d) ble isolert (88 %) i form av fargeløse krystaller: smp. 84-85°C; IR (KBr) 3345, 2958, 2930, 1756, 1693, 1650, 1602, 1510, 1227, 1180, 1137; <*>H NMR (CDC13) 5 8,34 (1H, d, J=7,7), 8,22 (1H, s) , 7,26 (5H, m), 6,12 (1H, d, J=7,7), 4,80 (2H, s), 3,79 (3H, s) , 3,03 (2H, t), 2,68 (2H, t) , 2,50 (2H, t) , 1,46 (4H, m), 0,95 (3H, t).
Metyl-[ 1, 2- dihydro- 6- metyl- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl] acetat ( 51e) ble isolert (100 %) i form av en svakt gul olje: IR (film) 3264, 1745, 1691, 1644, 1587, 1566, 1518, 1495, 1400, 1215, 1183, 1136; <l>H NMR (CDC13) 5 8,33 (1H, d, J=7,6), 7,26 (5H, m), 6,13 (1H, d, J=7,6), 4,83 (2H, s), 3,79 (3H, s), 3,03 (2H, m), 2,69 (2H, m), 2,28 (3H, s).
Metyl-[ 1, 2- dihydro- 2- okso- 6- fenyl- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l- pyridyl] acetat ( 51f) ble isolert (99 %) i form av en svakt gul olje: IR (film) 3365, 3299, 1751, 1689, 1643, 1600, 1563, 1519, 1493, 1419, 1370, 1224; <*>H NMR (CDC13) 5 8,46 (1H, d, J=7,7), 8,32 (1H, s), 7,32 (10H, m), 6,24 (2H, d, J=7,7), 4,57 (2H, s), 3,73 (3H, s), 3,06 (2H, m), 2,72 (2H, m).
Metyl-[ 1, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l- pyridyl] acetat ( 51g) ble isolert (81 %) i form av en olje: IR (film) 3300, 1753, 1689, 1650, 1600, 1560, 1517, 1374, 1225, 1208; <*>H NMR (CDC13) 5 8,43 (1H, dd, J=7,4 og 1,7), 8,33 (1H, s), 7,28 (5H, m), 6,92 (1H, dd, J=6,9 og 1,7), 6,29 (1H, t), 4,67 (2H, s), 3,79 (3H, s), 3,04 (2H, m), 2,70 (2H, m). MS FAB (+) M+ = 315 (M + 1).
2( S)- Metyl- 2- metyl-[ 6- benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l- pyridyl] acetat ( 51h) ble isolert (93 %) i form av en fargeløs olje; [a]° = -19° (c 1; CH2C12) ; IR (film) 3354, 3313, 3028, 2950, 1745, 1687, 1645, 1600, 1567, 1514, 1454, 1225; <X>H NMR (CDC13) 6 8, 35 (1H, d, J=7,5), 8,26 (1H, s), 7,27 (10H, m), 6,20 (1H, d, J=7,5), 4,65 (1H, q, J=6,8), 3,99 (2H, s), 3,71 (3H, s), 3,03 (2H, m), 2,68 (2H, m), 1,31 (3H, d, J=6,8).
Metyl-[ 3-( N- acetyl- Q- benzyl- L- tyrosin) amino- 6- benzyl- l, 2-dihydro- 2- oksopyridyl] acetat ( 51i). En omrørt blanding av metyl-[3-amino-6-benzyl-l,2-dihydro-2-okso-l-pyridyl]acetat (100 mg; 0,367 mmol), Boc-Tyr(Bn)-OH (136 mg; 0,367 mmol), dimetylformamid (1 ml), diisopropyletylamin (0,25 ml; 1,468 mmol) og 2-(lH-benzotriazol-l-yl)-1,1,3,3-tetrametyl-uroniumheksafluorfosfat (118 mg; 0,367 mmol) ble holdt ved værelsestemperatur over natten. Blandingen ble fortynnet med etylacetat, vasket to ganger med IM saltsyre, to ganger med vandig natriumbikarbonat og en gang med saltvann, deretter tørket (MgSOJ og inndampet. Residuet ble renset ved "flash"-kromatografi (10 % etylacetat/diklormetan), hvilket gav 162 mg (70 %) fargeløs olje. Oljen (160 mg; 0,255 mmol) ble oppløst i diklormetan (1 ml) og behandlet med trifluoreddiksyre (1 ml) ved 0°C. Den erholdte løsning fikk anta værelsestemperatur i løpet av 40 minutter, og ble deretter inndampet til tørrhet ved 30°C. Residuet ble opp-løst i diklormetan og deretter inndampet til tørrhet igjen. Denne fremgangsmåte ble gjentatt tre ganger. Residuet ble oppløst i pyridin (0,5 ml) og behandlet med eddiksyrean-hydrid (0,03 ml; 0,3 mmol) ved 0°C. Den erholdte blanding fikk anta værelsestemperatur, og fikk stå i 3,5 time. Den ble fortynnet med etylacetat, vasket to ganger med IM saltsyre og to ganger med vandig natriumbikarbonat, tørket (MgS04) og inndampet for å gi 128 mg (86 %) fargeløs olje: IR (film) 3290, 1751, 1649, 1602, 1568, 1513, 1455, 1438, 1375, 1224, 1179; <*>H NMR (CDC13) 5 8, 78 (1H, s) , 8,33 (1H, d, J=7,6), 7,33 (8H, m), 7,11 (4H, m) , 6,86 (2H, d, J=8,5), 6,47 (1H, d, J=7,6), 6,12 (1H, d, J=7,6), 4,99 (2H, s), 4,85 (1H, m), 4,69 (2H, s), 3,87 (2H, s), 3,62 (3H, s), 3,08 (2H, m), 1,96 (3H, s) .
Metyl-[ 6- benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 2- fenyletansulfonyl)-amino- l- pyridyl] acetat ( 51j). 2-Fenyletansulfonylklorid (Zhong et al., J. Am. Chem. Soc, 113, s. 2259-2263 (1991)) ble tilsatt til en omrørt blanding av metyl-[3-amino-6-benzyl-2-okso-l,2-dihydro-l-pyridyl]acetat (49b) (1,0 g; 3,67 mmol), diklormetan (15 ml) og trietylamin (1,0 ml; 7,34 mmol). Blandingen fikk stå over natten og ble deretter helt i etylacetat. Den erholdte blanding ble vasket to ganger med vandig natriumbikarbonat, tre ganger med IM saltsyre og deretter med saltvann. Den ble tørket (MgS0«) og inndampet. Det erholdte svakt brune faste stoff ble renset ved "flash"-kromatografi (10 % etylacetat/diklormetan) for å gi 1,25 g (77 %) svakt gult fast stoff: smp. 92-94°C; IR (KBr) 3181, 1737, 1646, 1595, 1565, 1454, 1241, 1220, 1150; <*>H NMR (CDC13) 6 7,53 (1H, d, J=7,5), 7,29
(10H, m), 6,10 (1H, d, J=7,5), 4,75 (2H, s), 3,89 (2H, s), 2,67 (3H, s), 3,34 (2H, m), 3,14 (2H, m).
Metyl- [ 6- benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3- ( 4- fenylbutyryl) amino-l- pyridyl] acetat ( 511) ble isolert (74 %) i form av farge-løse krystaller: smp. 93-95°C; IR (KBr) 3285, 1747, 1683, 1642, 1591, 1563, 1512, 1455, 1220, 1181; <X>H NMR (CDC13) 5 8,39 (1H, d, J=7,6), 8,24 (1H, s), 7,2 (10H, m), 6,18 (1H, d, J=7,6), 4,7 (2H, s), 3,90 (2H, s) , 3,67 (3H, s) , 2,69 (2H, t), 2,40 (2H, t), 2,04 (2H, m).
2( S)- 2-[ l, 2- Dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l-pyridyl] propionsyre ( 52a). IM natriumhydroksyd (15 ml; 15 mmol) ble tilsatt til en omrørt løsning av 2(S)-metyl-2-[1,2-dihydro-2-okso-3-(3-fenylpropionyl)amino-l-pyridyl]-propionat (51a) (2,39 g; 7,3 mmol) i metanol (30 ml) ved 0°C. Blandingen ble holdt ved denne temperatur i 2 timer, surgjort med IM saltsyre (15,1 ml) og ekstrahert med etylacetat. Ekstraktene ble vasket med saltvann, tørket (MgS04) og inndampet, hvilket gav 1,98 g (87 %) fargeløst fast stoff: [cx]0 = -75° (1; CH2C12) ; IR (KBr) 3301, 1724, 1693, 1637, 1563, 1523, 1453, 1233, 1216, 765; <*>H NMR (CDC13) 5 8,47 (2H, m) , 7,20 (5H, m) , 7,03 <1H, d) , 6,36 (1H, t), 5,35 (1H, q), 3,01 (2H, m), 2,70 (2H, m), 1,69 (3H, m) .
De følgende forbindelser ble fremstilt på lignende måte: [ 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l-pyridyl] eddiksyre ( 52b) ble isolert (100 %) i form av en svakt ravgul olje: IR (film) 3291, 1738, 1686, 1644, 1591, 1554, 1519, 1496, 1454, 1403, 1215, 1182; <l>H NMR (CDC13) 5 8,44 (1H, d, J=7,8), 8,4 (1H, s), 7,21 (10H, m), 6,19 (1H, d, J=7,8), 4,71 (2H, s), 3,90 (2H, s), 2,99 (2H, m), 2,71 {2H, m).
[ 1, 2- Dihydro- 2- okso- 6- fenetyl- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l-pyridyl] eddiksyre ( 52c) ble isolert (94 %) i form av et beige fast stoff: smp. 214-216°C; IR (KBr) 3289, 1740, 1680, 1640; <*>H NMR (d6-DMSO) 5 9,24 (1H, s) , 8,14 (1H, d, J=7,7), 7,22 (10H, m), 6,11 (1H, d, J=7,8), 4,78 (2H, s), 2,81 (8H, m).
[ 6- Butyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l-pyridyl] eddiksyre ( 52d) ble isolert (99 %) i form av et svakt brunt fast stoff: smp. 132-134°C; IR (KBr) 3286, 1739, 1676, 1641, 1584, 1555, 1535, 1455, 1414, 1249, 1227, 1204; <*>H NMR (CDC13) 5 8, 42 (1H, d, J=7,8), 8,37 (1H, s) , 7.24 (5H, m), 6,19 (1H, d, J=7,8), 4,82 (2H, s), 3,55 (1H, S), 3,00 (2H, t), 2,67 (2H, t), 2,53 (2H, t), 1,41 (4H, m), 0,94 (3H, t) .
[ 1, 2- Dihydro- 6- metyl- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l-pyridyl] eddiksyre ( 52e) ble isolert i form av et fast stoff (100 %): smp. 159-161°C; IR (KBr) 3335, 1731, 1686, 1642, 1536, 1516, 1430, 1420, 1401, 1222, 1195; <*>H NMR (d6-DMSO) 5 9,21 (1H, s), 8,13 (1H, d, J=7,6), 7,20 (5H, m), 6,15 (1H, d, J=7,6), 4,77 (2H, s), 2,87 (2H, m), 2,70 (2H, m), 2.25 (3H, s).
[ 1, 2- Dihydro- 2- okso- 6- fenyl- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l-pyridyl] eddiksyre ( 52f) ble isolert (100 %) i form av et svakt gult skum: IR (KBr) 3271, 1747, 1683, 1634, 1580, 1536, 1490, 1406, 1392, 1365, 1235, 1219; <l>H NMR (CDC13) 5 8,52 (1H, d, J=7,7), 7,31 (10H, m), 6,48 (2H, s), 6,30 (1H, d, J=7,7), 4,60 (2H, s), 3,03 (2H, m), 2,71 (2H, m).
[ 1, 2- Dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l- pyridyl]-eddiksyre ( 52g) ble isolert (94 %) i form av et fargeløst
fast stoff: smp. 195-197"C; IR (KBr) 3324, 1724, 1693, 1644, 1569, 1555, 1512, 1427, 1370, 1240; <X>H NMR (d6-DMSO) 5 9,31 (1H, s), 8,23 (1H, d, J=6,8), 7,36 (1H, dd, J=6,8 og 1,71), 7,25 (5H, m), 6,25 (1H, t), 4,66 (2H, s), 2,84 (4H, m) . 2( R, S)- 2-[ 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl] propionsyre ( 52h) ble fremstilt ved hydrolyse av forbindelse 51h i vandig tetrahydrofuran i løpet av 5 timer ved 4 0°C, hvilket gav tittelforbindelsen (95 %) i form av en gul olje: IR (film) 3330, 1734, 1686, 1643, 1600, 1587, 1553, 1524, 1498, 1208; <l>H NMR (d6-DMSO) 5 9,29 (1H, s), 8,18 (1H, d, J=7,6), 7,21 (10H, m), 6,22 (1H, d, J=7,6), 4,82 (1H, q, J=6,6), 4,08 (2H, m), 2,76 (4H, m), 1,05 (3H, d, J=6,6).
[ 3-( Acetyl- Tyr( Bn)) amino- 6- benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- l-pyridyl] eddiksyre ( 52i) ble isolert (93 %) i form av et skum: IR (KBr) 3302, 1731, 1646, 1603, 1562, 1512, 1454, 1428, 1379, 1231, 1178; <*>H NMR (CDC13) 6 9, 48 (1H, s), 8,36 (1H, d, J=7,6), 7,30 (8H, m), 7,10 (2H, m), 6,85 (2H, d, J=8,3), 6,91 (2H, d, J=8,3), 6,71 (1H, d, J=7,6), 4,95 (1H, m) , 4,90 (2H, s) , 4,68 (2H, s) , 3,92 (2H, s) , 3,17-2,83 (2H, m) , 1,92 (3H, s) .
[ 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 2- fenyletansulfonyl) amino-l- pyridyl] eddiksyre ( 52j) ble isolert (100 %) i form av et fargeløst fast stoff: smp. 165-167°C; IR (KBr) 3174, 1760, 1646, 1593, 1567, 1497, 1453, 1424, 1326, 1225, 1140, 1127; Hi NMR (d6-DMSO) 5 13,09 (1H, s) , 9,08 (1H, s), 7,30 (11H, m), 6,02 (1H, d), 4,68 (2H, s), 4,99 (2H, s), 3,29 (2H, m), 3,03 (2H, m).
[ 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 2- fenyletoksy) karbonyl-amino- l- pyridyl] eddiksyre ( 52k) ble fremstilt (70 %) ved hydrolyse av forbindelse 49i i 1 time ved 60°C: IR (CH2C12)
1797, 1689, 1649, 1601, 1512, 734; <>>H NMR (CDC13) 5 8,39 (1H, s), 8,03 (1H, d), 7,81 (1H, s), 7,33-7,07 (10H, m), 6,13 (1H, d, J=7,8), 4,72 (2H, s), 4,33 (2H, t, J=7,0), 3,86 (2H, s), 2,93 (2H, t, J=7,0).
[ 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 4- fenylbutyryl) amino- l-pyridyl] eddiksyre ( 521) ble isolert (100 %) i form av et hvitt skum: smp. 159-161°C; IR (KBr) 3373-3310, 1787, 1726, 1691, 1649, 1599, 1567, 1517, 1367, 1215; <X>H NMR (CDC13) 6 8,43 (1H, d, J=7,7), 8,25 (1H, s), 7,37-7,09 (10H, m), 6,21 (1H, d, J=7,7), 4,73 (2H, s), 4,15 (3H, s), 3,91 (2H, s), 2,67 (2H, t), 2,39 (2H, t), 2,02 (2H, m).
2( S), N- 3( S)- 2-[ l, 2- Dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl]- N-( 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran- 3-yl) propionamid ( 53a). Tri-n-butyltinnhydrid (1,7 ml; 6,3 mmol) ble tilsatt dråpevis til en omrørt blanding av 2(S)-2-[1,2-dihydro-2-okso-3-(3-fenylpropionyl)amino-l-pyridyl]-propionsyre (52a) (1,1 g; 3,49 mmol), 3(S),2(R,S)-3-allyl-oksykarbonylamino-2-benzyloksy-5-oksotetrahydrofuran (1,02 g; 3,49 mmol; Chapman, Biorg. Med. Chem. Lett., 2, s. 613-618 (1992)), bis(trifenylfosfin)palladium(II)klorid (55 mg), diklormetan (35 ml) og dimetylformamid (1 ml). Den erholdte blanding ble omrørt i 5 minutter, og deretter ble det tilsatt 1-hydroksybenzotriazol (946 mg; 7 mmol). Blandingen ble avkjølt til 0°C før tilsetning av l-(3-dime-tylaminopropyl)-2-etylkarbodiimidhydroklorid (740 mg; 3,84 mmol). Blandingen ble holdt ved værelsesstemperatur over natten og deretter helt i etylacetat. Blandingen ble vasket
to ganger med IM saltsyre, to ganger med vandig natriumbikarbonat og deretter med saltvann. Blandingen ble tørket (MgSO«) og inndampet. Residuet ble triturert med pentan. Det gjenværende faste stoff ble renset ved "flash"-kromatografi {40-60 % etylacetat/heksan), hvilket gav 1,28 g (73 %) fargeløst fast stoff: IR (KBr) 1796, 1692, 1647, 1595, 1557, 1512, 1119; <*>H NMR (d6-DMSO) 5 9,28 og 9,26 (1H, 2 x s), 8,77 og 8,69 (1H, 2 x d), 8,24 og 8,20 (1H, 2 x dd), 7,20 (11H, m), 6,31 og 6,26 (1H, 2 x t), 5,65 (0,5H, d), 5,46 (0,5H, d), 5,41 og 5,28 (1H, 2 x q), 4,7 (2,5H, m), 4,24 (0,5H, t), 3,24 (2H, m), 2,80 (4H, m), 1,51 og 1,46 (3H, 2 x d).
De følgende forbindelser ble fremstilt på lignende måte: N( 3( S))- 2-[ 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l- pyridyl]- N-( 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran- 3- yl) acetamid ( 53b) ble erholdt (86 %) i form av et skum: IR (KBr) 3345, 3297, 1807, 1791, 1688, 1679, 1650, 1602, 1554, 1525, 1497, 1453, 1372, 1257, 1119; <4>1 NMR (d6-DMS0) 6 9,25 (0,5H, s), 9,23 (0,5H, s) , 8,75 (0,5H, d, J=6,5), 8,67 (0,5H, d, J=7,4), 8,18 (1H, 2d), 7,21 (15H, m), 6,07 (1H, 2d), 5,65 (0,5H, d, J=5,0), 5,38 (0,5H, s), 4,83-4,45 (4,5H, m), 4,19 (0,5H, m), 3,94 og 3,83 (2H, m), 3,10-2,31 (6H, m).
N( 3( S))- 2-[ 1, 2- Dihydro- 2- okso- 6- fenetyl- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l- pyridyl]- N-( 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran- 4- yl) acetamid ( 53c) ble erholdt (74 %) som en blanding av anomerer: <*>H NMR (ds-DMSO) 5 9,71 (1H, d), 9,41 (0,5H, d), 9,25 (0,5H, d), 8,64 (1H, d, J=7,7), 7,75 (15H, m), 6,61 (1H, 2d), 6,11 (0,5H, d), 5,93 (0,5H, s), 5,17 (5H, m), 4,77 (0,5H, m), 3,68-2,94 (2H, m), 3,32 (8H, m).
N( 3( S))- 2-[ 6- Butyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl]- N-( 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran- 3-yl) acetamid ( 53d) ble erholdt {74 %) som en blanding av anomerer: IR (KBr) 3300, 1791, 1689, 1645, 1597, 1566, 1546, 1514, 1454, 1417, 1378; <l>H NMR (CDC13) 5 8,38 {1H, d, J=7,7), 8,13 {1H, s), 7,30 (10H, m), 6,18 (1H, t) , 5,47 (0,5H, d, J=5,2), 5,43 (0,5H, s), 4,75 (4,5H, m), 4,38 (0,5H, m), 3,08-2,35 (8H, m), 1,43 (4H, m), 0,95 (3H, t).
N( 3( S))- 2-[ 1, 2- Dihydro- 6- metyl- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl]- N-( 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran- 3-yl) acetamid ( 53e) ble erholdt (67 %) som en blanding av anomerer: IR (KBr) 3282, 1774, 1667, 1651, 1596, 1561, 1556, 1498, 1265, 1254, 1236, 1199, 1143; <*>H NMR (d6-DMSO)
5 9,17 og 9,15 (1H, 2 x s), 8,89 (0,5H, d, J=6,5), 8,73 {0,5H, d, J=7,4), 7,25 (10H, m), 6,13 (1H, t), 5,64 (0,5H, d, J=5,0), 5,45 (0,5H, s), 4,89-4,61 (4,5H, m), 4,26 (0,5H, m), 3,17-2,36 (6H, m), 2,23 og 2,15 (3H, 2s). N( 3( S))- 2-[ 1, 2- Dihydro- 2- okso- 6- fenyl- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl]- N-( 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran- 3-yl) acetamid ( 53f) ble erholdt (73 %) som en blanding av anomerer: IR (KBr) 3296, 1792, 1691, 1643, 1595, 1561, 1514, 1489, 1453, 1420, 1373, 1230, 1118; <*>H NMR (d6-DMS0) 5 9,40 og 9,36 (1H, 2s), 8,70 (0,5H, d, J=7,6), 8,52 (0,5H, d, J=7,5), 8,29 (1H, dd), 7,25 (15H, m), 6,20 (1H, d, J=7,6), 5,61 (0,5H, d, J=5,0), 5,28 (0,5H, s), 4,78-4,20 (5H, m), 3,12-2,24 (6H, m).
N( 3( S))- 2-[ 1, 2- Dihvdro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l-pyridyl] - N- ( 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran- 3-yl) acetamid ( 53g) ble erholdt (70 %) som en blanding av anomerer: IR (KBr) 3336, 3290, 1791, 1691, 1646, 1595, 1582, 1556, 1518, 1454, 1376, 1351, 1150, 1122; <*>H NMR (d6-DMSO) 5 9,26 (1H, 2s) , 8,86 (0,5H, d, J=6,4), 8,67 (0,5H, d, J=7,5), 8,23 {1H, m), 7,40-7,13 (11H, m), 6,24 (1H, 2t, J=7,2), 5,61 (0,5H, d, J=5,0), 5,44 (0,5H, s), 4, 83-4, 59 (2,5H, m), 4,25 (0,5H, m) , 3,15-2,34 (2H, m), 2,91-2,70 {4H, m) . Analyse: beregnet for C27H27N306 • H20: C 63,90; H 5,76; N 8,28. Funnet: C 63,70; H 5,68; N 8,22. MS FAB M<+> = 490 (M + 1) .
2( R, S)- N( 3( S))- 2-[ 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l- pyridyl]- N-( 2- benzyloksy- 5-oksotetrahydrofuran- 3- yl) propionamid ( 53h) ble erholdt (89 %) som en blanding av diastereomerer. Dataen er angitt for en enkelt diastereomer: IR (film) 3356, 1788, 1677, 1645, 1602, 1517, 1455, 1377, 1203, 1167, 1120; <l>H NMR (CDC13) 5 8,34 (1H, d, J=7,6), 8,19 (1H, s), 7,38-7,13 (10H, m), 6,26 (1H, d, J=7,6), 5,58 (1H, t), 5,31 og 5,24 (1H, 2 x s), 4,62 (2H, 2q), 4,60 (1H, m), 4,27 (1H, m), 2,98 og 2,68 (4H, 2m), 3,0-2,0 (2H, m), 1,42 (3H, d).
N ( 3 ( S))- 2-[ 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( N- acetyl- O-benzyltyrosinyl) amino- l- pyridyl]- N-( 2- benzyloksy- 5-oksotetrahydrofuran- 3- yl) acetamid ( 53i) ble erholdt (76 %) som en blanding av anomerer: IR (KBr) 1794, 1698, 1651, 1612, 1514, 1454, 1374, 1247, 1177, 1126; <*>H NMR (d6-DMSO) 6 9,34 og 9,31 (2 x 0,5H, 2s), 8,71 (1H, 2d), 8,38 (1H, m), 8,17 (1H, d), 7,48-6,88 (19H, m), 6,08 (1H, 2d), 5,65 (0,5H, d, J=5,0), 5,40 (0,5H, s), 5,04 (2H, s), 4,68 (5,5H, m), 4,15 (0,5H, m), 3,95 og 3,84 (2H, s + abq), 3,20-2,40 (4H, m), 1,78 (3H, s).
N( 3( S))- 2-[ 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 2- fenyletansulfonyl) amino- l- pyridyl]- N-( 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran- 3- yl) acetamid ( 53j) ble erholdt (78 %) som en blanding av anomerer: IR (KBr) 3344, 1792, 1691, 1647, 1599, 1566, 1454, 1365, 1150, 1121, 973; <l>H NMR (d6-DMSO) 6 9,02 og 8,99 (1H, 2s), 8,80 (0,5H, d, J=6,4), 8,70 (0,5H, d, J=7,4), 7,26 (15H, m), 6,00 (1H, dd), 5,63 (0,5H, d, J=5,0), 5,39 (0,5H, s), 4,68 (4,5H, m) , 4,18 (0,5H, m), 3,90 (2H, m), 3,30-2,30 (6H, m). N( 3( S))- 2-[ 6- Benzyl- l, 2- dihvdro- 2- okso- 3-( 2- fenyletoksy)-karbonylamino- l- pyridyl]- N-( 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran- 3- yl) acetamid ( 531c) ble erholdt (78 %) som en blanding av anomerer: IR (KBr) 3386, 1794, 1726, 1650, 1603, 1518, 1366, 1214, 699; <4>i NMR (CDC13) 5 8, 03 (1H, bd), 7,63 og 7,61 (1H, 2 x s), 7,34-7,04 (15H, m), 6,21 og 6,18 (1H, 2d), 5,44 (0,5H, d, J=5,4), 5,37 (0,5H, s), 4,85 og 4,83 (1H, 2d, J=ll,6 og 11,5), 4,61-4,48 og 4,32 (4H, 2m), 4,4 (2H, t), 4,08 og 4,03 (2H, 2bs), 3,07-2,78 (3H, m), 2,47-2,30 (1H, m).
N( 3( S))- 2-[ 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 4- fenylbutyryl)-amino- l- pyridyl]- N-( 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran- 3-yl) acetamid ( 531) ble erholdt (86 %) i form av en fargeløs olje: IR (CH2C12) 1797, 1689, 1649, 1601, 1512, 734; <l>H NMR (CDC13) 5 8, 42 og 8,40 (1H, 2d, J=7, 6), 7, 35-7,07 (15H, m) , 6,21 og 6,19 (1H, 2d, J=7,6), 5,44 (0,5H, d) , 5,37 (0,5H, s), 4,84 og 4,81 (1H, 2d, J=ll,7 og 11,4), 4,73-4,48 og 4,34 (4H, 2m), 4,05 (2H, m), 3,05-2,63 og 2,46-2,30 (6H, 2m), 2,01 (2H, m).
3( S), N( 2( S))- 3-( 2-( l, 2- Dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl-amino- l- pyridyl) propionylamino)- 4- oksobutansyre ( 54a; F). En blanding av 2 (S),N (3 (S))-2-[1,2-dihydro-2-okso-3-(3-fenylpropionyl)amino-l-pyridyl]-N-(2-benzyloksy-5-oksotetrahydrofuran-3-yl)propionamid 53a (1,28 g; 2,5 mmol), metanol (140 ml), etylacetat (60 ml) og 10 % palladium på karbon (1,4 g) ble omrørt under en hydrogenatmosfære. Etter 2,5 time ble det tilsatt mer katalysator (300mg), og hydrogeneringen fortsatte i ytterligere 1 time. Blandingen ble filtrert gjennom "Celite" og deretter gjen-filtrert gjennom et 0,2 uM nylonfilter og inndampet. Den gjenværende olje ble triturert med en blanding av metanol og eter for å gi 916 mg (87 %) fargeløse krystaller: smp. 198-200°C; [a]<8> = -120° (0,1; CH3OH) ; IR (KBr) 3330, 1794, 1688, 1644, 1583, 1556, 1515, 1427; <*>H NMR (CD30D) 5 8,28 (1H, d), 7,35 (1H, d), 7,20 (5H, m), 6,36 (1H, t), 5,49 (1H, q), 4,59 (1H, t), 4,25 (1H, m), 2,98 og 2,74 (2 x 2H, 2 x m), 2,59 (2H, m), 1,57 (3H, d). Analyse: beregnet for
C21H23N306 ■ 0,75 H20: C 59, 08; H 5,78; N 9,84. Funnet: C 59,24; H 5,96; N 9,84. FAB M<+> = 414 (M + 1), 297, 165, 91.
De følgende forbindelser ble fremstilt på lignende måte: 3( S)- 3-( 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl) acetylamino- 4- oksobutansyre ( 54b; M) ble isolert (59 %) i form av fargeløse krystaller: smp. 115°C (spaltning); IR (KBr) 3440, 3297, 1718, 1646, 1598, 1565, 1526, 1496, 1260; <X>H NMR (CD3OD) 5 8,25 (1H, d, J=7,7), 7,25 (10H, m), 6,15 (1H, 2d, hver J=7,7), 4,73 (2H, 2q), 4.59 (1H, m), 4,30 (1H, m), 3,95 (2H, s), 2,98 (2H, m), 2,75 (2H, m), 2,8-2,42 (2H, m) . Analyse: beregnet for C27H27N306 -0,7 H20: C 64, 58; H 5,70; N 8,37. Funnet: C 64,51; H 5,63; N 8,38. MS FAB+ M+ = 490 (M + 1).
3( S)- 3-( 1, 2- Dihydro- 2- okso- 6- fenetyl- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl) acetylamino- 4- oksobutansyre ( 54c) ble isolert (46 %) i form av et hvitt fast stoff: IR (KBr) 3375, 1694, 1643, 1586, 1561, 1515, 1377, 1254, 1188, 1070; <l>H NMR (CD3OD) 5 8,18 (1H, d, J=7,8), 7,22 (10H, m) , 6,15 (1H, d, J=7,8), 4,75 (2H, s), 4,58 (1H, m), 4,30 (1H, m), 3,01-2,28 (10H, m); MS FAB+ M+ = 504 (M + 1).
3( S)- 3-( 6- Butyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl) acetylamino- 4- oksobutansyre ( 54d) ble isolert (90 %) i form av fargeløse krystaller: smp. 120-125°C; IR (KBr) 3315, 1784, 1679, 1644, 1589, 1561, 1556, 1520, 1415, 1379, 1186; <X>H NMR (CD3OD) 5 8,22 (1H, d, J=7,8), 7,24 (5H, m), 6,22 (1H, d, J=7,8), 4,80 (2H, m), 4.60 (1H, s), 4,28 (1H, m), 2,98 (2H, m), 2,72 (2H, m), 2,58 (4H, m), 1,48 (4H, m), 0,97 (3H, t, J=7,2). Analyse: beregnet for C24H29N3Os ■ 0,5 H20: C 62,06; H 6,51; N 9,05. Funnet: C 62,08; H 6,43; N 9,01. MS FAB+ M+ = 456 (M + 1).
3( S)- 3-( 1, 2- Dihydro- 6- metyl- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl) acetylamino- 4- oksobutansyre ( 54e) ble isolert (85 %) i form av et fargeløst fast stoff: smp. 129-138°C; IR (KBr) 327, 3294, 1710, 1695, 1682, 1554, 1525, 1379, 1272, 1240; <*>H NMR (CD3OD) 5 8,19 (1H, d, J=7,6), 7,19 (5H, m), 6,21 (1H, d, J=7,6), 4,80 (2H, m), 4,59 (1H, m), 4,30 (1H, m), 2,98 (2H, m), 2,72 (2H, m), 2,80-2,40 (2H, m) , 2,30 (3H, s) . Analyse: beregnet for C21H22N306 ■ H20: C 58,46; H 5,84; N 9,74. Funnet: C 58,82; H 60,5; N 9,42.
3( S)- 3-( 1, 2- Dihydro- 2- okso- 6- fenyl- 3-( 3- fenylpropionyl)-amino- l- pyridyl) acetylamino- 4- oksobutansyre ( 54f), 73 % i form av et hvitaktig fast stoff: smp. 140°C (spaltning).
[a]<4> = -8,5° (c 0,1; MeOH). IR (KBr) 3302, 1796, 1726,
1679, 1643, 1590, 1560, 1516, 1490, 1449, 1420, 1398, 1376, 1231; <l>H NMR (CD3OD) 5 8,36 (1H, d) , 7,49-7,14 (10H, m) , 6,27 (1H, dd), 4,54 (3H, m), 4,30 (1H, m), 3,0 og 2,73 (2 x 2H, 2 x m), 2,7-2,29 (2H, m).
3( S)- 3-( 1, 2- Dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l-pyridyl ) acetylamino- 4- oksobutansyre ( 54g; G) ble isolert (73 %) i form av et skum: smp. 140-145°C (spaltning); IR (KBr) 3352, 3314, 1719, 1700, 1668, 1649, 1600, 1559, 1514, 1379, 1261; <*>H NMR (CD3OD) 5 8, 32 <1H, d, J=7,5), 7,19 (6H, m), 6,34 (1H, t), 5,1-4,6 (3H, m), 4,32 (1H, m), 2,7 (6H, m) . Analyse: beregnet for C20H21N3Oe • 0,6 H20: C 58,50; H 5,45; N 10,24. Funnet: C 58,43; H 5,35; N 9,85. MS FAB+ M+ = 400 (M + 1).
3( S), N( 2( R, S))- 3-( 2-( 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3-fenylpropionyl) amino- l- pyridyl) propionylamino)- 4- oksobutansyre ( 54h) ble erholdt (69 %) i form av et fargeløst skum: smp. 120°C; [a]° 16,0° (c 0,11; CH2C12) . IR (KBr) 3315, 1783, 1727, 1666, 1644, 1599, 1564, 1517, 1454, 1379;
<*>H NMR (CD3OD) 5 8,23 (1H, m) , 7,27 (10H, m) , 6,28 (1H, m) , 4,84 (1H, m), 4,53 (1H, m), 4,22 (1H, m), 4,10 (2H, m),
2,96 {2H, m), 2,72 (2H, m), 2,39 (2H, m), 1,21 (3H, m). Analyse: beregnet for C2eH29N306 ■ 1,25 H20: C 63, 93; H 6,03; N 7,99. Funnet: C 63,98; H 5,85; N 7,86. MS FAB (+) M+ = 504 (M + 1). 3 ( S) - 3-( 3-{ 2- Acetyl- L- tyrosinyl) amino- 6- benzyl- l, 2- dihydro-2- okso- l- pyridyl) acetylamino- 4- oksobutansyre ( 54i) ble isolert (79 %) i form av fargeløse krystaller: smp. 193-196°C (spaltning); IR (KBr) 3284, 1644, 1599, 1565, 1519, 1455, 1429, 1407, 1375, 1267, 1251; <*>H NMR (d6-DMSO/CDCl3) 5 8,16 (1H, d, J=7,7), 7,26 (5H, m), 7,03 (2H, d, J=8,4), 6,61 (2H, d, J=8,4), 6,03 (1H, d, J=7,7), 4,58 (3H, m), 4,44 (1H, m), 4,13 (1H, m), 3,84 (2H, s), 3,07-2,30 (4H, m) . Analyse: beregnet for C2=,H30N<08 ■ 2 H20: C 58,19; H 5,72; N 9,36. Funnet: C 58,11; H 5,63; N 9,29. MS FAB+ M+ = 563 (M + 1) .
3( S)- 3-( 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 2- fenyletansulfonyl) amino- l- pyridyl) acetylamino- 4- oksobutansyre ( 54 j) ble isolert (85 %) i form av et fargeløst fast stoff: smp. 102-105°C; [a]<3> = -9,9° (c 0,1; MeOH); IR (KBr) 3452, 3328, 3155, 1719, 1679, 1645, 1594, 1567, 1453, 1425, 1357, 1307, 1225, 1148, 1132; <*>H NMR (CD30D) 5 7,52 (1H, d, J=7,6), 7,33 (10H, m), 6,12 (1H, d, J=7,6), 4,73 (2H, m), 4,58 (1H, d, J=3,7), 4,34 (1H, m), 3,97 (2H, s), 3,29 (2H, m) , 3,08 (2H, m) , 2, 75-2,37 (2H, m) . Analyse: beregnet for C26H27N307S 1,7 H20: C 56,14; H 5,51; N 7,55. Funnet: C 56,20; H 5,49; N 7,29. MS FAB+ M+ = 526 (M + 1).
3( S)- 3-( 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 2- fenyletoksy)-karbonylamino- l- pyridyl) acetylamino- 4- oksobutansyre ( 541c) ble isolert (54 %) i form av et hvitaktig fast stoff: smp. 84-86°C; IR (KBr) 3373-3310, 1787, 1726, 1691, 1649, 1599, 1567, 1517, 1367, 1215; <X>H NMR (CD3OD) 5 7,93 (1H, bd, J=7,4), 7,37-7,18 (10H, m), 6,15 (1H, d, J=7,4), 4,77 (1H, d, J=3,7), 4,67 og 4,58 (2H, 2m), 4,35 (2H, t, J=6,9), 4,35
(1H, m), 3,94 (2H, s), 2,98 (2H, t, J=6,9), 2,76-2,39 {2H, m) .
3( S)- 3-( 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-{ 4- fenylbutyryl)-karbonylamino- l- pyridyl) acetylamino- 4- oksobutansyre ( 541) ble isolert (50 %) i form av et hvitt fast stoff: smp. 89-93°C; IR (KBr) 3369-3302, 1678, 1645, 1594, 1565, 1517, 1379, 1258; 4i NMR (d«-metanol) 5 8,25 (1H, d, J=7,6), 7,37-7,18 (10H, m), 6,15 (1H, d, J=7,4), 4,74 (2H, m), 4,60 (1H, m), 4,30 (1H, m), 3,97 (2H, s), 2,76-2,37 (2H, m), 2,67 (2H, t), 2,45 (2H, t), 1,98 (2H, m). Analyse: beregnet for C28H29N306 ■ 1,5 H20: C 63, 39; H 6,08; N 7,92. Funnet: C 63,69; H 5,74; N 7,83.
t- Butyl- N- 2-( 3- benzyloksykarbonylamino- l, 2- dihydro- 2- okso-1- pyridyl) acetyl- 3- amino- 5-( 2, 6- diklorbenzoyloksy)- 4-oksopentanoat ( 56a). Eddiksyren 55a (WO 93.21213) i THF (2 ml) ble omrørt ved værelsestemperatur og behandlet med 1-hydroksybenzotriazol (60 mg; 0,448 mmol) og dimetylamino-propyl-3-etylkarbodiimidhydroklorid (47 mg; 0,246 mmol). Etter 5 minutter ble det tilsatt vann (2 dråper), og omrøringen fortsatte i 20 minutter. Bis(trifenylfosfin)pal-
ladium(II)klorid {6 mg) ble tilsatt, etterfulgt av en løsning av t-butyl-3-(allyloksykarbonylami.no}-4-okso-5-(2,6-diklorbenzoyloksy)pentanoat (WO 93.16710) (103 mg; 0,224 mmol) i THF (1 ml). Tributyltinnhydrid (0,09 ml; 0,336 mmol) ble tilsatt dråpevis i løpet av 1 time ved værelsestemperatur. Blandingen ble omrørt i ytterligere 3 timer og deretter helt i etylacetat, vasket med IM HC1, vandig NaHC03 og saltvann, tørket over MgS04 og inndampet under vakuum. Residuet ble triturert med pentan, og supernatanten ble kastet. Det gjenværende faste stoff ble renset ved "flash"-kromatografi (50 % etylacetat/heksan), hvilket gav tittelforbindelsen (92 mg; 63 %) i form av en fargeløs olje; [a]<6> 29,6° (c 1,1; CH2C12) ; IR (film) 3377, 3365, 3332, 3312, 1733, 1691, 1650, 1599, 1515, 1366, 1261, 1153, 1068, 747; <*>H NMR (CDC13) 5 8,09 (1H, d, J=6,8), 7,84 (1H, s), 7,58 (1H, d, J=8,3), 7,33 (8H, m), 7,02 (1H, dd, J=6,9 og 1,7), 6,33 (1H, t, J=7,2), 5,20 (2H, s), 5,12 (2H, m), 4,89 (1H, dt), 4,65 (2H, m), 2,80 (2H, m), 1,38 (9H, s).
t- Butyl- N- 2-( 6- benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino- l- pyridyl) acetyl- 3- amino- 5-( 2, 6- diklorbenzyloksy)-4- oksopentanoat ( 56b) ble fremstilt ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 56a, hvilket gav tittelforbindelsen (66 %) i form av en fargeløs olje: IR (film) 3364, 3313, 1738, 1688, 1648, 1600, 1566, 1514, 1433, 1369, 1254, 1152; <l>H NMR (CDC13) 5 8, 40 (1H, d, J=7,6), 8,30 (1H, s), 7,28 (13H, m), 6,20 (1H, d, J=7,6), 5,12 (2H, q), 4,86 (1H, m), 4,65 (2H, q), 4,06 (2H, s), 3,07-2,61 (6H, m), 1,39 (9H, s).
N-2- ( 3- Benzyloksykarbonylamino- l, 2- dihydro- 2- okso- l- pyridyl) acetyl- 3- amino- 5-( 2, 6- diklorbenzoyloksy)- 4- oksopentansyre ( 57a; O). Esteren 56a (210 mg; 0,356 mmol) i diklormetan (0,5 ml) ble avkjølt til 0°C og behandlet med trifluoreddiksyre (0,5 ml), omrørt og oppvarmet til 20°C i løpet av 30 minutter. Løsningen ble inndampet til tørrhet under redusert trykk, gjenoppløst i diklormetan og inndampet (x 3). Residuet ble triturert med etylacetat og fortynnet med eter for å gi tittelforbindelsen (162 mg; 85 %) i form av et fargeløst fast stoff: smp. 165-168°C (spaltning); [a]<3> 38,8° (c 0,1; CH30H) ; IR (KBr) 3332, 3275, 1723, 1658, 1649, 1597, 1581, 1562, 1526, 1432, 1385, 1258, 1218, 1206; <l>H NMR (d6-DMS0) 6 8,96 (1H, d, J=7,3), 8,34 (1H, s), 7,85 (1H, dd, J=7,3), 7,58 (3H, m), 7,35 (5H, m), 6,29 (1H, t, J=7,3), 5,26 (2H, m), 5,15 (2H, s), 4,69 (3H, m) , 2,75 (2H, m) . Analyse: beregnet for CztH^NjO-jCIj.: C 53,66; H 3,84; N 6,95. Funnet: C 53,36; H 3,90; N 6,81. MS (+FAB); 604 (M<+> + 1), 285, 241, 195, 173, 149, 91.
N- 2-( 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino-l- pyridyl) acetyl- 3- amino- 5-( 2, 6- diklorbenzoyloksy)- 4- oksopentansyre ( 57b; P) ble fremstilt ifølge den samme fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 57a, hvilket gav tittelforbindelsen (78 %) i form av fargeløse krystaller: smp. 116-120°C (spaltning); [a]<6> 41,1° (c 0,1; CH3OH); IR (KBr) 3299, 1739, 1715, 1689, 1666, 1645, 1598, 1563, 1518, 1432, 1209, 1151; <l>H NMR (d6-DMS0) 5 9,24 (1H, s), 8,88 (1H, d, J=7,6), 8,18 (1H, d, J=7,7), 7,60 (3H, m), 7,26 (10H, m), 6,06 (1H, d, J=7,7), 5,23 (2H, ABq), 4,69 (3H, m), 3,93 (2H, s), 2,78 (6H, m). Analyse: beregnet for C3SH31N30BC12 ■ H20: C 59,16; H 4,68; N 5,91. Funnet: C 59,38; H 4,53; N 5,84. MS (+ FAB); 694, (Cl=35, 37), (M+ + 1); 692 (Cl=35, 35), (M<*> + 1).
( 3S, 4R, S)- t- Butyl- N-( benzyloksykarbonyl)- 3- amino- 4-( 2- benzoksazolyl)- 4- hydroksybutanoat ( 59). Til en omrørt løsning av benzoksazol (250,2 mg; 2,1 mmol) i vannfri THF (10,5 ml) ved -78°C under N2 ble det dråpevis tilsatt 2,3M n-butyllitium i heksan (0,96 ml; 2,2 mmol). Etter omrøring ved -78°C i 20 minutter ble det tilsatt tørt MgBr2OEt2 (594,0 mg; 2,3 mmol) i form av et fast stoff. Den erholdte heterogene blanding ble oppvarmet til -4 5°C og omrørt i 15 minutter. Reaksjonsblandingen ble deretter igjen avkjølt til -78°C, og det ble dråpevis tilsatt en løsning av aldehydet 58 (Graybill et al., Int. J. Peptide Protein Res., 44, s. 173-182 (1993)) (644,6 mg; 2,1 mmol) i THF (10,5 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -78°C i 30 minutter, oppvarmet til 0°C i 1 time og deretter omrørt ved værelsestemperatur i 16 h. Reaksjonen ble stoppet med 5 % natriumbikarbonat (2,0 ml), og THF ble fjernet under vakuum. Det erholdte vandige residuum ble ekstrahert fire ganger med metylenklorid. De sammenslåtte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket (MgSOJ , filtrert og inndampet under vakuum, hvilket gav 880,0 mg ubehandlet produkt. "Flash"-kromatografi (45:55 etylacetat/heksan) gav 567,2 mg (63 %) tittelforbindelse i form av en olje, som en blanding av diastereoisomerer ved C-4. IR (film) 3324, 2976, 1726, 1517, 1455, 1368, 1243, 1159, 1048, 747; <J>H NMR (CDC13) 5 7,71-7,64 (1H, m) , 7,52-7, 48 (1H, m), 7,37-7,20 (7H, m), 5,91 (1H, brd, J=9,0), 5,79 (1H, d, J=9,0), 5,41-4,78 (4H, m), 4,75-4,54 (1H, m), 2,91-2,51 (2H, m), 1,42 (9H, s), 1,37 (9H, s).
( 3S, 4R, S)- t- Butyl- 3- amino- 4-( 2- benzoksazolyl)- 4- hydroksy-butanoat ( 60). En løsning av esteren 59 (189,0 mg; 0,44 mmol) i etanol (5,0 ml) ble behandlet med 10 % palladium på karbon (20,5 mg) og omrørt under en H2-atmosfære i 21 timer. Blandingen ble filtrert gjennom "Celite", og løsningsmidlet ble inndampet, hvilket gav 125,0 mg (98 %) ubehandlet amin 60 i form av en olje. Denne ble anvendt
uten ytterligere rensing. <4>1 NMR (CDC13) 5 7, 73-7, 64 (1H, m), 7,51-7,42 (1H, m), 7,35-7,22 (2H, m), 6,48 (3H, brs), 5,58 (1H, d, J=3,0), 5,27 (1H, d, J=6,5), 4,23-4,05 (1H, m), 2,92-2,63 (2H, m), 1,36 (9H, s), 1,33 <9H, s).
( 3S, 4R, S)- t- Butvl- N-( N- benzyloksykarbonyl-( S)- valinyl-( S)-alaninyl)- 3- amino- 4-( 2- benzoksazolyl)- 4- hydroksybutanoat ( 61). En løsning av aminet 60 (261,4 mg; 0,89 mmol), Z-Val-Ala-OH (286,9 mg; 0,89 mmol) (fremstilt ifølge standard peptidsyntesemetoder) og hydroksybenzotriazol (120,3 mg;
0,89 mmol) i DMF (3,0 ml) ved 0°C ble behandlet med 1-etyl-3-[3-(dimetylamino)propyl]karbodiimidhydroklorid (179,2 mg; 0,93 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet til værelsestemperatur og omrørt i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble
fortynnet med etylacetat og vasket to ganger med IM natriumhydrogensulfat, to ganger med mettet natriumbikarbonat og deretter med vann og med saltvann. Det organiske sjikt ble tørket (MgSOJ , filtrert og inndampet under vakuum, hvilket gav 494,8 mg ubehandlet produkt. "Flash"-kromatografi (95:5 metylenklorid/metanol) gav 480,9 mg (91 %) tittelforbindelse i form av et gult fast stoff: smp. 81-83°C; IR (KBr) 3312, 2974, 1723, 1709, 1529, 1455, 1368, 1243, 1156, 747; <4>1 NMR (CDC13) 5 7, 79 (0, 5H, d, J=8,0), 7,73-7,20 (9,5H, m), 6,15 (1H, t, J=8,5), 5,74 (0,5H, brd, J=5,5), 5,45 (1H, brd, J=7,5), 5,28-5,20 (0,5H, m), 4,82-4,11 (3,5H, m), 4,78-4,55 (1H, m), 4,40-4,22 (1H, m), 2,95-2,51 (2H, m), 2,12-1,95 (1H, m), 1,45-1,32 (12H, m), 1,11-0,81 (6H, m); <13>C NMR (CDC13) 5 173,14; 172, 94; 171,82; 171,03; 170,78; 165,98; 165,45; 157,29; 157,17; 151,23; 151,10; 140,92; 140,82; 136,83; 136,79; 128,91; 128,52; 125,75; 124,97; 120,60; 120,40; 111,38; 81,82; 81,68; 70,27; 68,97; 67,44; 60,43; 50,74; 50,55; 49,18; 49,07; 36,87; 36,57; 32,37; 28,51; 19,88; 19,80; 18,53. Analyse: beregnet for C31H40N<Oe • H20: C 60, 57; H 6,89; N 9,11. Funnet: C 60, 84; H 6,64; N 9,09. MS (+ FAB); 597 (M<*> + 1) ; 541, 91.
( 3S)-t-Butyl-N-( N- benzyloksykarbonyl-( S)- valinyl-( S) - alaninyl)- 3- amino- 4-( 2- benzoksazolyl)- 4- oksobutanoat ( 62). Alkoholen 61 (100,3 mg; 0,17 mmol) ble oppløst i metylenklorid (2,0 ml), og Dess-Martin-reagens (142,6 mg; 0,34 mmol) ble tilsatt (Ireland et al., J. Org. Chem., 58, s. 2899 (1993); Dess et al., J. Org. Chem., 48, s. 4155-4156
(1983)). Den erholdte blanding ble omrørt i 22 minutter og deretter fordelt mellom mettet natriumtiosulfat/mettet
natriumbikarbonat (1:1; 10 ml) og etylacetat (10 ml). Den erholdte organiske fase ble vasket med mettet natriumtio-sulfat, mettet natriumbikarbonat (1:1), mettet natriumbikarbonat og saltvann. Den organiske fase ble tørket (MgSOi), filtrert og inndampet under vakuum, hvilket gav 11,3 mg ubehandlet produkt. "Flash"-kromatografi (95:5 metylenklorid/metanol) gav 97,3 mg (96 %) tittelforbindelse i form av en olje: [a]<3> 11,74° (c 0,95; CH2C12) ; IR (CH2C12) 3419, 2974, 1721, 1677, 1501, 1369, 1221, 1156; <*>H NMR (CDC13) 5 7,89-7, 84 (1H, m) , 7,73-7,22 (10H, m) , 5,98 (1H, d, J=9,0), 5,72 (1H, m), 5,10 (2H, q, J=12,5), 4,73 (2H, m), 4,20 (1H, dd, J=7,0 og 8,5), 3,30 (1H, dd, J=5,0 og 16,5), 3,03 (1H, dd, J=5,5 og 16,5), 2,18-1,97 (1H, m) , 1,39 (3H, d, J=7,0), 1,34 (9H, s), 0,93 (3H, d, J=6,0), 0,90 (3H, d, J=6,0); <13>C NMR (CDC13) 5 186, 46; 172,73; 171,90; 170,13; 157,17; 156,28; 151,16; 140,99; 136,99; 129,39; 129,08; 128,66; 128,59; 126,49; 123,06; 112,55; 82,73; 67,60; 60,84; 53,75; 49,41; 38,58; 32,05; 28,52; 19,85; 19,32; 18,51. MS (+ FAB); 595 (M<+> + 1); 539, 91.
( 3S)- N-( N- Benzyloksykarbonyl-( S)- valinyl-( S)- alaninyl)- 3-amino- 4-( 2- benzoksazolyl)- 4- oksobutanoat ( 63; Q). En løsning av esteren 62 (95,0 mg; 0,16 mmol) i en 1:1-blanding av metylenklorid og trifluoreddiksyre (10,0 ml) ble omrørt i 1 time under en tørr N2-atmosfære. Løsningen ble deretter inndampet under vakuum, tatt opp i eter og igjen inndampet. Denne fremgangsmåte ble gjentatt seks ganger for å gi det ubehandlede produkt som et hvitaktig
fast stoff. "Flash"-kromatografi (95:5 metylenklorid/metanol) gav 60,0 mg (69 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff. Produktet forelå som en blanding av tre isomerer i CD30D, bestående av ketonformen (en isomer, ca. 44 %) og acyloksyketalformen (to isomerer ved C-4, ca. 56 %) : smp. 156-159°C. [a]<6> = -45,6° (c 0,13; metanol); IR (KBr) 3440, 2967, 1713, 1703, 1638, 1531, 1427; aH NMR (CD3OD) 5 7, 93-7,24 (9H, m) , 5,59 (1H, brt), 5,16-5,00 (2H, m), 5,0-4,78 (1H, m) , 4, 50-4,22 (1H, m), 3,95-3,81 (1H, m), 3,11 (2H, d, J=6,5), 3,05-2,92 (1H, m), 2,70-2,39 (1H, m), 2, 08-1, 89 (1H, m), 1,19-0,78 (9H, m) . Analyse: beregnet for C2,H3oN408 • 0,5 H20: C 59,22; H 5,71; N 10,23. Funnet: C 59,48; H 5,36; N 10,17. MS (+ FAB); 539 (M<+> + 1); 91.
7- Metoksybenzoksazol ( 65a). En blanding av 2-nitro-6-metok-syfenol (2,62 g; 15,5 mmol) (EP 333176) og 10 % palladium på karbon (130 mg) i etanol (50,0 ml) ble omrørt under en H2-atmosfære i 75 minutter. Blandingen ble filtrert gjennom "Celite", umiddelbart deretter behandlet med p-toluensul-fonsyre (32,0 mg) og trietylortoformiat (6,45 ml; 38,8 mmol) og deretter oppvarmet under tilbakeløp under en N2-
atmosfære. Etter 20 timer ble det tilsatt p-toluensulfon-syre {30,0 mg) og trietylortoformiat (6,45 ml; 38,8 mmol). Etter tilsammen 44 timers oppvarming fikk reaksjonsblandingen avkjøles og ble inndampet under vakuum. Det erholdte residuum ble renset ved "flash"-kromatografi (25:75 etylacetat/heksan), hvilket gav 1,97 g (85 %) tittelforbindelse i form av et gult fast stoff: smp. 28-31°C; IR (film) 1629, 1497, 1434, 1285, 1097; <*>H NMR (CDC13) 6 8,09 (1H, s), 7,40 (1H, d, J=8,0), 7,28 (1H, t, J=8,0), 6,89 (1H, d, J=8,0), 4,02 (3H, s) ; <13>C NMR (CDC13) 5 152, 84; 145,82; 142,50; 139,99; 125,75; 113,42; 108,80; 56,97. Analyse: beregnet for C8H7N!02 ■ 0,1 H20: C 63,65; H 4,81; N 9,29. Funnet: C 63,43; H 4,88; N 9,05. MS (+ FAB); 150 (M<+ >+ 1) .
4- Metoksybenzoksazol ( 65b). Til en suspensjon av 4-hydrok-sybenzoksazol (2,00 g; 14,8 mmol) (Musser et al., J. Med. Chem., 30, s. 62-67 (1987)) i aceton (80,0 ml) ble det tilsatt tørket K2C03 (2,25 g; 16,3 mmol), etterfulgt av jodmetan (1,38 ml; 22,2 mmol). Reaksjonsblandingen ble oppvarmet under tilbakeløp under N2 i 4,5 time og deretter filtrert og inndampet under vakuum, hvilket gav det ubehandlede produkt. Det erholdte residuum ble renset ved "flash"-kromatografi (25:75 etylacetat/heksan), hvilket gav 2,0 g (91 %) tittelforbindelse i form av et hvitt krystallinsk fast stoff: smp. 72-74°C. IR (KBr) 3089, 1619, 1610, 1503, 1496, 1322, 1275, 1090, 1071, 780, 741; 4i NMR
(CDC13) 5 8,02 (1H, s), 7,32 (1H, t, J=8,0), 7,18 (1H, d, J=8,0), 6,81 (1H, d, J=8,0), 4,04 (3H, s). Analyse: beregnet for CBH7N02: C 64, 42; H 4,73; N 9,39. Funnet: C 64,40; H 4,84; N 9,31; m/z (EI) 149 (M<+> + 1; 100 %) .
( 3S, 4R, S)- t- Butyl- N-( allyloksykarbonyl)- 3- amino- 4- hydroksy-4-( 2-( 7- metoksybenzoksazolyl)) butanoat ( 66a). Til en omrørt løsning av 7-metoksybenzoksazol 65a (548,6 mg; 3,68 mmol) i vannfri THF (18,5 ml) ved -78°C under N2 ble det dråpevis
tilsatt 1,56M n-butyllitium i heksan (2,47 ml; 3,86 mmol), hvilket gav en gulfarget løsning. Etter omrøring ved -78°C i 20 minutter ble det tilsatt tørr MgBr2OEt2 (1,045 g; 4,05 mmol) i form av et fast stoff. Den erholdte heterogene blanding ble oppvarmet til -45°C og omrørt i 15 minutter. Reaksjonsblandingen ble deretter igjen avkjølt til -78°C, og det ble dråpevis tilsatt en løsning av (S)-Alloc-Asp(t-Bu)H<lb> (946,4 mg; 3,68 mmol) i THF (18,5 ml). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved -78°C i 30 minutter, oppvarmet til 0°C og omrørt i 1 time. Den erholdte homogene reaksjonsblanding ble oppvarmet til værelsestemperatur og omrørt i 16 timer. Reaksjonen ble stoppet med 5 % natriumbikarbonat (3,5 ml), og deretter ble THF fjernet under vakuum. Det erholdte vandige residuum ble ekstrahert med metylenklorid (x 6). De sammenslåtte ekstrakter ble vasket med saltvann, tørket (MgSOJ , filtrert og inndampet under vakuum, hvilket gav 1,8 g ubehandlet produkt. "Flash"-kromatografi (40:60 etylacetat/heksan) gav 1,21 g (81 %) tittelforbindelse i form av en olje, som en blanding av diastereoisomerer ved C-4: IR (CH2C12) 3425, 2983, 1725, 1504, 1290, 1157, 1101; <*>H NMR (CDC13) 5 7, 35-7, 19 (2H, m) , 6,89-6,81 (1H, m), 6, 00-5,57 (2H, m), 5,32-5,05 (3H, m) , 4,68-4,35 (3H, m), 4,01 (3H, s), 2,86-2,59 (2H, m), 1,45 (9H, s), 1,41 (9H, s); <13>C NMR (CDC13) 5 171,18; 171,09; 165,80; 165,30; 156,71; 156,60; 145,65; 142,76; 142,71; 140,82; 140,72; 133,23; 125,81; 125,72; 118,41; 118,21; 113,07; 112,87; 108,95; 82,16; 70,28; 69,98; 66,52; 66,39; 57,03; 52,57; 52,29; 37,83; 36,86; 28,65. Analyse: beregnet for C20H26N2O7 • 0,6 H20: C 57,57; H 6,57; N 6,72. Funnet: C 57,49; H 6,34; N 6,60. MS (+ FAB); 407 (M<+> + 1); 351, 307, 154.
( 3S, 4R, S)- t- Butyl- N-( allyloksykarbonyl)- 3- amino- 4- hydroksy-4-( 2-( 4- metoksvbenzoksazolyl)) butanoat ( 66b) ble fremstilt ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for 66a, hvilket gav 1,29 g (26 %; 68 % basert på gjenvunnet utgangsstoff)
tittelforbindelse i form av en olje og som en blanding av diastereoisomerer ved C-4: IR (CH2C12) 3400, 1725, 1625, 1505, 1369, 1354, 1281, 1263, 1226, 1158, 1092, 1048; <*>H NMR (CDC13) 6 7, 34-7,24 (1H, m) , 7,16 (1H, d, J=8,2), 6,79 (1H, d, J=7,9), 6,00-5,50 (2H, m), 5,30-5,05 (3H, m), 4,70-4,35 (4H, m), 4,02 (3H, s), 2,90-2,45 (2H, m), 1,45-1,41 (9H, 2 x s). Analyse: beregnet for C20H26N2O7 • 0,4 H20: C 58,07; H 6,53; N 6,77. Funnet: C 58,09; H 6,41; N 6,63. MS (+ FAB); 407 (M<+> + 1; 88 %); 351 (100).
( 3S, 4R, S)- t- Butyl- N-( N- acetyl-( S)-( O- tert- butyltyrosinyl)-( S)- valinyl-( S)- alaninyl)- 3- amino- 4- hydroksy- 4-( 2-( 7-metoksybenzoksazolyl)) butanoat ( 67a). Til en omrørt løsning av benzoksazolen 66a (481,9 mg; 1,19 mmol) og Ac-Tyr(<t>Bu)-Val-Ala-OH (586,3 mg; 1,30 mmol) i metylenklorid (3,5 ml) og DMF (3,5 ml) ble det tilsatt bis(trifenylfosfin)palladium ( II) klorid (18,0 mg), etterfulgt av en dråpevis tilsetning av tributyltinnhydrid (0,80 ml; 2,96 mmol). Hydroksybenzotriazol (320,4 mg; 2,37 mmol) ble tilsatt, og blandingen ble avkjølt til 0°C. l-Etyl-3-[3-(dimetylamino)-propyl]karbodiimidhydroklorid (27 8,2 mg; 1,42 mmol) ble tilsatt, og blandingen fikk oppvarmes til værelsestemperatur og ble omrørt i 16,5 time. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med etylacetat og vasket to ganger med IM natriumhydrogensulfat, 2 ganger med mettet natriumbikarbonat, med vann og med saltvann. Det organiske skikt ble tørket (MgS04) , filtrert og inndampet under vakuum, hvilket gav 2,0 g ubehandlet produkt. "Flash"-kromatografi (95:5 metylenklorid/metanol) gav 844,0 mg (94 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff: smp. 205°C. IR (KBr) 3399, 3304, 2977, 1729, 1643, 1506, 1367, 1290, 1161; <*>H NMR (d6-DMSO) 5 8,24-7,78 (4H, m), 7,43-7,32 (2H, m), 7,23 (2H, d, J=8,5), 7,16-7,07 (1H, m), 6,93 (2H, d, J=8,5), 6,52 og 6,40 (1H, 2 x d, J=5,5 og J=5,0), 5,03 og 4,78-4,49 og 4,45-4,16 (5H, brt, 2 x m), 4,05 og 4,04 (3H, 2 x s) , 3,08-2,35 (14H, m), 2,11-1,89 (1H, m), 1,83 (3H, s), 1,49-
1,32 og 1,15 og 1,0-0,81 (27H, s; 2 x m; J=7,0); <13>C NMR (d6-DMSO) 5 175,55; 175,18; 173,88; 173,75; 173,05; 169,23; 157,28; 148,55; 146,16; 143,21; 136,63; 133,55; 128,87; 127,17; 115,78; 111,92; 84,02; 81,50; 71,40; 61,15; 60,05; 57,79; 53,39; 51,62; 43,76; 40,52; 34,58; 32,52; 31,60; 26,35; 23,11; 22,71; 21,76. Analyse: beregnet for C39H5sNsO10 • 0,5 H20: C 61,40; H 7,40; N 9,18. Funnet: C 61,43; H 7,31; N 9,07. MS (+ FAB); 754 (M<+> + 1); 698, 338, 267.
( 3S, 4R, S)- t- Butyl- N-( N- acetyl-( S)-( O- tert- butvltyrosinyl)-( S)- valinyl-( S)- alaninyl)- 3- amino- 4- hydroksy- 4-( 2-( 4-metoksybenzoksazolyl)) butanoat ( 67b) ble fremstilt ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for 67a, hvilket gav 1,05 g (94 %) tittelforbindelse i form av et fint hvitt pulver: smp. 210-213°C (spaltning). IR (KBr) 3284, 2977,
1736, 1691, 1632, 1536, 1505, 1452, 1392, 1367, 1258, 1236, 1161, 1091; Hi NMR (d6-DMS0) 5 8,20-7,75 (4H, m) , 7,40-7,10 (4H, m), 7,00-6,80 (3H, m), 6,45 og 6,34 (1H, 2 x d, J=5,3 og J=5,0), 5,00-4,10 (5H, m), 4,00 og 3,99 (3H, 2 x s), 3,00-2,25 (4H, m), 1,95 (1H, m), 1,78 (3H, s), 1,39-0,80 (27H, m) . Analyse: beregnet for C39H55N5Oio • 0,5 H20: C 61,40; H 7,40; N 9,18. Funnet: C 61,58; H 7,38; N 8,91. MS (+ FAB); 754 (M<+> + 1; 30 %); 72 (100).
( 3S)- t- Butyl- N-( N- acetyl-( S)-( O- tert- butyltyrosinyl)-( S)-valinyl-( S)- alaninyl)- 3- amino- 4-( 2-( 7- metoksybenzoksazolyl))- 4- oksobutanoat ( 68a). Dess-Martin-reagens (1,082 g; 2,55 mmol) (Ireland et al., J. Org. Chem., 58, s. 2899
(1993); Dess et al., J. Org. Chem., 48, s. 4155-4156
(1983)) ble tilsatt til en omrørt suspensjon av alkoholen 67a (641,0 mg; 0,85 mmol) i metylenklorid (46,0 ml). Den erholdte blanding ble omrørt i 1 time før den ble fordelt mellom mettet natriumtiosulfat/mettet natriumbikarbonat (1:1; 86,0 ml) og etylacetat (86,0 ml). Den erholdte organiske fase ble vasket med etter hverandre mettet natriumtiosulfat/mettet natriumbikarbonat (1:1), mettet natriumbikarbonat og saltvann. Den organiske fase ble tørket (MgSOj , filtrert og inndampet under vakuum for å gi 660,0 mg ubehandlet produkt. "Flash"-kromatografi (94:6 metylenklorid/metanol) gav 636,0 mg (100 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff: smp. 209°C. [a]<4> = -21,8° (c 0,16; metanol); IR (KBr) 3395, 3294, 2977, 1722, 1641, 1535, 1505, 1161; <*>H NMR (CDC13) 5 8,43-8, 16 (1H, m) , 7, 97-7, 62 (2H, m) , 7,49-7,14 (3H, m) , 7,08-6, 95 (3H, m) , 6, 89-6,73 (2H, m), 5,81-5,68 (1H, m) , 5,16-4,86 (2H, m), 4,53 (1H, brt), 4,03 (3H, s), 3,16-2,84 (4H, m), 2,11-1,84 (4H, m), 1,46-1,14 (21H, m) , 0, 92-0,78 (6H, m) ; <13>C NMR (CDC13) 6 186,28; 173,39; 171,90; 171,19; 171,03; 169,89; 156,43; 154,75; 146,32; 142,88; 140,98; 132,31; 130,54; 126,98; 124,73; 114,95; 111,42; 82,44; 78,71; 58,92; 57,20; 54,91; 53,47; 48,77; 39,43; 38,15; 32,79; 29,44; 28,60; 23,55; 20,27; 19,70; 19,34. MS (+ FAB); 752 (M<+> + 1); 696, 336, 265.
( 3S)- t- Butvl- N-( N- acetyl-( S)-( Q)- tert- butyltyrosinyl) -( S) - valinyl-( S)- alaninyl)- 3- amino- 4-( 2-( 4- metoksybenzoksazolyl))- 4- oksobutanoat ( 68b) ble fremstilt ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for ketonet 68a, hvilket gav 420 mg (55 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff: smp. 211-213°C (spaltning), [ a]* = -23,9° (c 0,82; metanol); IR (KBr) 3277, 3075, 1723, 1690, 1632, 1530, 1506, 1392, 1366, 1269, 1234, 1160, 1094; <X>H NMR (CDC13) 6 8,15 (1H, brs), 7,7 (2H, brs), 7,46 (1H, t, J=8,3), 7,24 (2H, d, J=8,3), 7,10 (1H, brs), 7,03 (2H, d, J=8,3), 6,83 (3H, m), 5,74 (1H, q, J=6,9), 5,00 (2H, m), 4,51 (1H, t, J=7,0), 4,07 (3H, s), 3,20-2, 95 (4H, m), 2,00 (4H, m) , 1,42 (3H, d, J=6,8), 1,35 (9H, s), 1,23 (9H, s), 0,86 (6H, d, J=6,7). MS (+ FAB); 752 (M<+> + 1; 7 %); 72 (100).
( 3S)- N-( N- Acetyl-( S)- tyrosinyl-( S)- valinyl-( S)- alaninyl)- 3-amino- 4-( 2-( 7- metoksybenzoksazolyl))- 4- oksobutanoat ( 69a; R). En løsning av esteren 68a (600,0 mg; 0,80 mmol) i en
1:1-blanding av metylenklorid og trifluoreddiksyre (65,0 ml) ble omrørt i 1 time under en tørr N2-atmosfære. Løsningen ble deretter inndampet under vakuum, tatt opp i eter og inndampet igjen. Denne fremgangsmåte ble gjentatt seks ganger for å gi et ubehandlet produkt i form av et hvitaktig fast stoff. "Flash"-kromatografi (gradient 95:5 til 80:20 metylenklorid/metanol) gav 420,8 mg (83 %) tittelforbindelse i form av et hygroskopisk hvitt fast stoff. Produktet forelå som en blanding av tre isomerer i CD30D, bestående av ketoformen (ca. 50 %) og acyloksyketo-formen (to isomerer ved C-4, ca. 50 %): smp.: spaltes ved over 150°C. [a]<4> = -33,2° (c 0,17; metanol); IR (KBr) 3300, 1715, 1658, 1650, 1531, 1517, 1204; <:>H NMR (CD3OD) 6 7,46-7,19 (2H, m), 7,16-6,91 (3H, m) , 6,70-6,59 (2H, m) , 5,62-5.49 (1H, m), 5,00-4,72 (1H, utydelig m), 4,69-4,51 (1H, m), 4,49-4,08 (2H, m), 4,05-3,89 (3H, m), 3,16-2,47 (4H, m) , 2, 05-1, 78 (4H, m) , 1,41-1,11 og 1,05-0,70 (9H, 2 x m). Analyse: beregnet for C3iH37N5Oi0 ■ 3 H20: C 53, 67; H 6,25; N 10,10. Funnet: C 53,76; H 5,56; N 10,28. MS (+ FAB); 640 (M<+> + 1) ; 435, 147.
( 3S)- t- Butyl- N-( N- acetyl-( S)- tyrosinyl-( S)- valinyl-( S)-alaninyl)- 3- amino- 4-( 2-( 4- metoksybenzoksazolyl))- 4- oksobutanoat ( 69b; S) ble fremstilt ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for syren 69a, hvilket gav den hygroskopiske tittelforbindelse (252 mg; 96 %). Produktet forelå som en blanding av tre isomerer i CD3OD, bestående
av ketoformen og acyloksyketalformen (to isomerer ved C-4). Produktet forelå som en enkelt isomer i d-6 DMSO: smp. 200-203°C (spaltning), [ a]* = -38,0° (c 0,23; metanol); IR (KBr) 3289, 2968, 1718, 1713, 1658, 1634, 1548, 1517, 1506, 1461, 1453, 1393, 1369, 1268, 1228, 1174, 1092; <l>R NMR (d6-DMSO)
5 9,20 (1H, brs), 8,71 (1H, d, J=6,2), 8,10 (2H, m), 7,83 (1H, d, J=8,7), 7,61 (1H, t, J=8,2), 7,46 (1H, d, J=8,2), 7,08 (3H, m), 6,65 (2H, d, J=8,3), 5,50 (1H, q, J=6,5), 4.50 (1H, m), 4,37 (1H, m), 4,20 (1H, m), 4,05 (3H, s) , 3,09-2,77 (4H, m), 1,94 (1H, m), 1,79 (3H, s), 1,23 (3H, d, J=7,0), 0,82 (6H, m) . Analyse: beregnet for C31H37N5Oi0 . 1,5 H20: C 55, 85; H 6,05; N 10,51. Funnet: C 55,21; H 5,69; N 10,13. MS (+ FAB); 640 (M<+> + 1; 22 %); 107 (100).
( 3S)- t- Butyl- N-( allyloksykarbonyl)- 3- amino- 4- okso- 5-( 1, 2-diokso- 2- fenyletyloksy) pentanoat ( 80). Kaliumfluorid (792 mg; 13,6 mmol) og deretter benzoylmaursyre (1,02 g; 6,82
mmol) ble tilsatt til en omrørt løsning av (3S)-t-butyl-N-(allyloksykarbonyl)-3-amino-5-brom-4-oksopentanoat (WO 93.16710) (2,17 g; 6,20 mmol) i dimetylformamid (30 ml). Blandingen ble omrørt i 140 minutter, reaksjonen ble stoppet med vann (50 ml), og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (2 x 50 ml). De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med vann (4 x 50 ml) og deretter saltvann (50 ml) . De ble tørket (MgSOJ og inndampet for å gi en olje, som ble renset ved "flash"-kromatografi (20-45 % etylacetat i heksan), hvilket gav 2,44 g (94 %) fargeløs olje: [a]° 35,0° (c 1,41; CH2C12) ; IR (film) 3359, 2981, 2938, 1752, 1740, 1726, 1712, 1512, 1369, 1285, 1177, 1053, 991, 939, 688; <*>H NMR (CDC13) o 8,15 (2H, m), 7,66 (1H, m) , 7,53 (2H, m), 5,90 (2H, m) , 5,33 (2H, m) , 5,31 (1H, d, J=16,9), 5,18 (1H, d, J=16,9), 4,63 (3H, m), 3,03 (1H, dd, J=17,3 og 4,6), 2,74 (1H, dd, J=17,3 og 4,9), 1,44 (9H, s). MS (CI.) 420 (M<+> + 1; 20 %) ; 364 (100).
( 3S)- t- Butyl- N-( allyloksykarbonyl)- 3- amino- 5- hydroksy- 4-oksopentanoat ( 81). En blanding av esteren 80 (2,40 g; 5,71 mmol), tetrahydrofuran (200 ml) og IM vandig kaliumbikar-bonat (200 ml) ble omrørt kraftig i 18 timer ved værelsestemperatur. Skiktene ble separert, og den vandige fase ble ekstrahert med etylacetat (100 ml). De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med saltvann (100 ml), tørket (MgSOJ og inndampet. Residuet ble renset ved "flash"-kromatografi (10-60 % etylacetat i heksan), hvilket gav 1,48 g (90 %) ubehandlet svakt gul olje: [ a] ° = -5,9°
(c 1,06; CH2C12); IR (film) 3345, 2981, 2936, 1739, 1725, 1712, 1692, 1515, 1368, 1259, 1158, 1051; <>>H NMR (CDC13) 5 5,92 (2H, m), 5,30 (2H, m), 4,36-4,69 (5H, m), 3,05 (1H, dd, J=17,4 og 4,3), 2,93 (1H, t), 2,70 (1H, dd, J=17,4 og 4,9), 1,43 (9H, s) . Analyse: beregnet for CxsHjiNiOe -0,25 H20: 53,51; H 7,43; N 4,80. Funnet: C 53,61; H 7,18; N 4,71. MS (CI.) 280 (M<+> + 1; 87 %) ; 232 (100).
( 3S)- t- Butyl- N-( allyloksykarbonyl)- 3- amino- 5-( 2, 6- diklor-fenylmetoksy)- 4- oksopentanoat ( 82). En omrørt blanding av alkoholen 81 (1,44 g; 5,01 mmol), 2,6-diklorbenzyljodid (Abraham et al., J. Chem. Soc, s. 1605-1607 (1936)) (4, 31 g; 15,0 mmol), sølvoksyd (2,32 g; 10,0 mmol) og diklormetan (25 ml) ble oppvarmet under tilbakeløp i 45 timer. Blandingen fikk avkjøles til værelsestemperatur og ble deretter fortynnet med vann (50 ml) og deretter ekstrahert med etylacetat (50 ml; 25 ml). Det organiske skikt ble vasket med vann (50 ml) og deretter med saltvann (50 ml), tørket (MgSOJ og inndampet. Residuet ble renset ved "flash"-kromatografi (10-100 % etylacetat i heksan), hvilket gav 1,65 g (74 %) fargeløs olje: [a]° = +8,8° (c 1,13; CH2C12); IR (film) 3339, 2980, 2935, 1724, 1712,
1503, 1438, 1368, 1246, 1156, 1106, 770; <l>H NMR (CDC13) 5 7,33 (2H, m), 7,22 (1H, dd), 5,92 (2H, m), 5,28 (2H, m), 4,87 (2H, m), 4,67 <1H, m), 4,58 (2H, br d), 4,56 (1H, d, J=16,9), 4,31 (1H, d, J=16,9), 3,04 (1H, dd, J=16,7 og 4,5), 2,77 (1H, dd, J=16,7 og 4,9), 1,40 (9H, s). Analyse: beregnet for CzoH^Clj-NA ■ 0,25 H20: C 53,28; H 5,70; N 3,11. Funnet C: 53,15; H 5,52; N 2,98. MS (C.I.); 446 (M<+>; 27 %) ; 390 (100).
( 3R, S)- t- Butyl- N-[ N- fenylmetyloksykarbonylvalaninyl-alaninyl]- 3- amino- 5-( 2, 6- diklorfenylmetyloksy)- 4- oksopentanoat ( 83a). 1-(3-Dimetylaminopropyl)-3-etylkar-bodiimidhydroklorid (379 g; 1,98 mmol) og 1-hydroksybenzotriazol (486 mg; 3,60 mmol) ble tilsatt til en omrørt løsning av N-fenylmetyloksykarbonylvalinylalanin (637 mg; 1,98 mmol) i tetrahydrofuran (40 ml) og vann (1 ml). Blandingen ble omrørt i 15 minutter, og deretter ble eteren 82 (802 mg; 1,80 mmol) og bis(trifenylfosfin)palladium(II)-klorid (ca. 5 mg) tilsatt. Tributyltinnhydrid (785 mg; 725 1; 2,70 mmol) ble deretter tilsatt dråpevis i løpet av 20 minutter, den erholdte løsning ble omrørt i 3,75 time, og reaksjonen ble stoppet med IM saltsyre (50 ml). Blandingen
ble ekstrahert to ganger med etylacetat. De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med IM saltsyre, to ganger med vandig natriumbikarbonat, med vann og deretter med saltvann, tørket (MgSOJ og inndampet. Residuet ble renset ved "flash"-kromatografi {10-30 % etylacetat/diklormetan), hvilket gav 941 mg (79 %) svakt gult fast stoff: smp. 148-152°C. IR (KBr) 3287, 3070, 1730, 1691, 1641, 1536, 1369, 1289, 1247, 1156; <l>H NMR (CDC13) 5 7, 33 (8H, m) , 7,23 (1H, dd), 6,61 (1H, br, d), 5,42 (1H, br, d), 5,11 (2H, s), 4,85 (3H, m), 4,50 (1H, m), 4,40 (1H, d, J=16,9), 4,26 (1H, d, J=16,9), 4,02 (1H, m), 2,99 (1H, dd, J=16,8 og 4,7), 2,73 (1H, dd, J=16,8 og 5,0), 2,09 (1H, m), 1,37 {12H, m), 0,96 (3H, d, J=6,9), 0,91 (3H, d, J=6,8). Analyse: beregnet for C32H41C12N30B ■ 0,25 H20: C 57,25; H 6,23; Cl 10,57; N 6,26. Funnet: C 57,18; H 6,23; Cl 10,58; N 5,95. MS (+ FAB); 667 (M<+> 1; 1 %); 666 (3), 159 (25), 91 (100).
( 3R, S)- t- Butyl- N-[( N- acetyl- O- t- butyltyrosinyl) valaninyl-alaninyl]- 3- amino- 5-( 2, 6- diklorfenylmetyloksy)- 4- oksopentanoat ( 83b) ble fremstilt ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 83a, hvilket gav 554 mg (64 %) fargeløst fast stoff: smp. 184-186°C. IR (KBr) 3282, 3075, 1736, 1690, 1633, 1536, 1508, 1366, 1236, 1161; <*>H NMR (d6-DMSO) 6 8,49 (1H, d) , 8,14 (1H, d) , 8,08 (1H, d) , 7,84 (1H, d), 7,43 (3H, m), 7,14 (2H, d), 6,83 (2H, d), 4,71 (2H, s), 4,51 (2H, m), 4,36 (2H, dd), 4,17 (2H, m), 2,93 (1H, m), 2,73 (1H, m), 1,94 (1H, m), 1,74 (3H, s), 1,37 (9H, s), 1,23 (12H, m), 0,83 (6H, m). MS (+ FAB); 793 (M<+ >1; 4 %); 737 (5), 681 (1), 178 (40), 159 (45), 136 (100), 107 (40). MS (- FAB); 792 (20), 791 (40), 447 (100).
( R, S)- N-[ N-( Fenylmetyloksy) karbonylvalinylalaninyl]- 3-amino- 5-( 2, 6- diklorfenylmetyloksy)- 4- oksopentansyre ( 84a; V). Trifluoreddiksyre (5 ml) ble tilsatt til en omrørt løsning av esteren 83a (918 mg; 1,38 mmol) i diklormetan (20 ml). Blandingen ble omrørt i 2,5 time og deretter inn-
dampet til tørrhet. Residuet ble behandlet med eter {25 ml) og inndampet til tørrhet. Denne fremgangsmåte ble gjentatt tre ganger. Det erholdte produkt ble triturert med eter (10 ml) og deretter tørket, hvilket gav 730 mg (87 %) lysebrunt pulver: smp. 156-160°C. IR (KBr) 3282, 2965, 1702, 1694, 1642, 1536, 1438, 1246, 1230; <*>H NMR (d6-DMS0) 6 8,48 (1H, d), 8,09 (1H, d), 7,47 (9H, m), 5,02 (2H, s), 4,70 (2H, s), 4,49 (1H, m), 4,37 (2H, dd), 4,27 (1H, m), 3,88 (1H, m),
2,75 (1H, dd), 2,54 (1H, dd), 1,96 (1H, m), 1,19 (3H, s), 0,84 (6H, m) . Analyse: beregnet for C2BH33Cl2N3Oa ■ 0,5 H20: C 54,27; H 5,53; Cl 11,45; N 6,78. Funnet: C 54,49; H 5,39; Cl 11,33; N 6,73. MS (+ FAB); 610 (M<+> 1; 10 %); 91 (100).
( R, S)- N-[ N-( Acetyl) tyrosinylvalinylalaninyl]-3-amino-5-( 2, 6- diklorfenylmetyloksy)- 4- oksopentansyre ( 84b; W) ble erholdt i form av et fargeløst pulver (95 %) ifølge den samme fremgangsmåte som ble anvendt for forbindelse 84a; smp. 165-168°C. IR (KBr) 3295, 2968, 1733, 1642, 1517, 1438, 1231, 1105; <J>H NMR (d6-DMSO) 5 9,2 {1H, br, s), 8,48 (1H, br, d), 8,14 (1H, br, d), 8,02 (1H, br, d), 7,81 (1H, br, d), 7,45 (3H, m), 7,02 (2H, d), 6,62 (2H, d), 4,70 (2H, s), 4,12-4,53 (3H, m), 3,60 (3H, m), 2,51-2,92 (4H, m), 1,96 (1H, m), 1,75 (3H, s), 1,21 (3H, d), 0,83 (6H, m). Analyse: beregnet for C3iH3eCl2N«09 ■ H20: C 53,22; H 5,76; Cl 10,14; N 8,09. Funent: C 53,33; H 5,54; Cl 10,02; N 7,85. MS (+ FAB); 682 (M<+> 2; 30 %); 681 (67), 158 (100). (- FAB); 680 (45), 679 (100).
Eksempel 6
Vi erholdt inhibisjonskonstanter (KJ og IC50-verdier for flere forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse ved å anvende enzymassayer med UV-synlig substrat, fluorescerende substrat, og celleassayer ifølge Eksempel 2. De følgende Ki- og ICso-verdier ble bestemt for forbindelsene 22e, 54b, 54j, 54k, 57b, 85, 86, 87, 88, 89, 90, 91, 92, 98, 102a-c, 106a-c, 108a-c, 114a, 114b, 115, 121, 125a, 125b, 126, 127, 128, 129, 130, 131, 132a, 132b, 133, 135a, 135b, 136, 137, 138, 139, 140, 141, 142, 144, 145, 146, 147, 148, 149, 150, 151, 152, 153, 154, 155, 156, 157, 158, 159, 160, 161, 162 og 163 under anvendelse av de angitte assayer. Strukturen av forbindelsene 22e, 54b, 54j, 54k og 57b vises i Eksempel 5. De andre forbindelsers struktur vises i Eksempel 7.
Eksempel 7
Forbindelsene 126, 127, 128, 129, 135a, 135b, 137, 144, 145, 146, 147, 148, 149, 150, 151, 152, 153, 154, 155, 156, 157, 159, 160, 162 og 163 ble syntetisert ved en lignede fremgangsmåte som den som ble anvendt ved syntesen av forbindelse 69a.
og
Forbindelse 158 ble fremstilt ved en fremgangsmåte som ligner den metode som ble anvendt ved syntesen av forbindelse (K).
Forbindelse 130 ble fremstilt ved en fremgangsmåte som ligner den metode som ble anvendt ved syntesen av forbindelse 56b.
Forbindelsene 131, 136, 138 og 142 ble fremstilt ved en fremgangsmåte som ligner den metode som ble anvendt ved syntesen av forbindelse 57b.
Forbindelsene 132a, 132b, 139, 140 og 141 ble fremstilt ved en fremgangsmåte som ligner den metode som ble anvendt ved syntesen av forbindelse 47a. Utgangsstoffet for forbindelse 140 ble erholdt som beskrevet i: Robl et al., J. Am. Chem. Soc, 116, s. 2348-2355 (1994). Utgangsstoffet for forbindelse 141 ble erholdt som beskrevet i: Wyvratt et al., Pept. Struct: Funct. Proe. ( 8th Am. Pept. Symp.), (1983) eller USP 4415496.
og
Forbindelse 133 ble fremstilt ved en fremgangsmåte som ligner den metode som ble anvendt ved syntesen av forbindelse 47b.
Forbindelse 161 ble fremstilt ved en fremgangsmåte som ligner den metode som ble anvendt ved syntesen av forbindelse 125a.
Forbindelsene 22e, 54b, 54j, 54k og 57b ble fremstilt som beskrevet i Eksempel 5.
Forbindelsene 85, 86, 87, 88, 89, 90, 91, 92, 98, 102a, 102b, 102c, 106a, 106b, 106c, 108a, 108b, 108c, 114a, 114b, 115, 121, 125a og 125b ble fremstilt som følger:
N-( N- Acetyltyrosinylvalinyl-( 4( R)- allyloksyprolinyl))- 3( S)-amino- 4- oksobutansyre ( 85).
Trinn A N- tert- Butoksykarbonyl- 4( R)- allyloksyprolin.
N-tert-Butoksykarbonyl-(4R)-hydroksyprolin (9,25 g; 40 mmol) ble tilsatt til en løsning av 60 % natriumhydrid (3,36 g; 84 mmol) i 100 ml vannfri tetrahydrofuran, og det hele ble omrørt i 2 timer ved værelsestemperatur. Allyl-bromid (6,9 ml; 80 mmol) ble tilsatt til blandingen, og det hele ble oppvarmet under tilbakeløp i 6 timer. Reaksjonen ble stoppet ved tilsetning av isflak, og deretter ble det tilsatt ytterligere vann, og blandingen ble vasket med heksan. Det vandige skikt ble surgjort med 10 % natriumhydrogensulfat og ekstrahert med etylacetat (2 x 150 ml). De sammenslåtte ekstrakter ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet, hvilket gav 5 g tittelforbindelse uten ytterligere rensing. <X>H NMR (CDC13; foreleg-ger som rotamerer) 5 5, 92-5,82 (1H, m), 5,3-5,14 (2H, m) , 4,5-4,31 (1H, m), 4,16-4,05 (1H, m), 4,04-3,9 (1H, m), 3,79-3,5 (3H, m), 2,43-2,2 (1,5H, m) , 2,15-2,10 (0,5H, m) , 1,45 (4,5H, s) , 1,35 (4,5H, s) .
Trinn B 4( R)- Allyloksyprolinmetylesterhydroklorid.
N-tert-Butoksykarbonyl-4(R)-allyloksyprolin (5 g; 18,4 mmol) ble oppvarmet under tilbakeløp i 50 ml mettet metanolhydrogenklorid i 6 timer. Blandingen ble inndampet under vakuum, hvilket gav 3,78 g tittelforbindelse i form av en gul gummi: <1>H NMR (CDC13) 5 5, 83-5, 72 (1H, m) , 5,24-5.14 (1H, d), 5,13-5,08 (1H, d), 4,55-4,3 (3H, m), 4,25-4.15 (1H, m), 3,9 (1,5H, s), 3,78 (1,5H, s), 3,7-3,28 (3H, m), 2, 45-2, 32 (1H, m) , 2,2-2,05 (1H, m) .
Trinn C N- Acetyltyrosinylvalinyl-( 4( R)- allyloksyprolin)-metylester.
4(R)-Allyloksyprolinmetylesterhydroklorid (1,05 g; 4,75 mmol) og N-acetyl-Tyr-Val-OH (1,68 g; 5,21 mmol) ble
oppløst i 10 ml 1:1-blanding av diklormetan og dimetylformamid, og det hele ble avkjølt til 0°C. Diisopropyletylamin (1 ml; 5,93 mmol) ble tilsatt til den avkjølte blanding, etterfulgt av tilsetningen av N-hydroksybenzotriazol (0,769 g; 5,69 mmol) og 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodi-imidhydroklorid (1,18 g; 6,2 mmol). Etter omrøring i 2 timer ble blandingen oppvarmet til værelsestemperatur og omrørt i 16 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i 150 ml etylacetat og vasket med 50 ml vann, 50 ml 10 % natriumhydrogensulfat og 50 ml 10 % natriumbikarbonat. Det organiske skikt ble tørket over natriumsulfat, filtrert og inndampet, hvilket gav et lysegult fast stoff. Dette ble renset ved "flash"-kromatografi under eluering med diklormetan/metanol/pyridin (100:3:0,5) for å gi 780 mg tittelforbindelse. <*>H NMR (CD3OD) 5 7,02-6,96 (2H, d), 6,67-6,63 (2H, d), 5,95-5,85 (1H, m), 5,34-5,27 (1H, d), 5,16-5,13 (1H, d), 4, 53-4, 38 (3H, m), 4,28-4,22 (1H, m) , 4,12-3,97 (3H, m), 3,82-3,73 (1H, m), 3,72 (3H, s), 3,04-2,88 (2H, m), 2,85-2,72 (2H, m), 2,45-2,34 (1H, m), 2,08-1,95 (2H, m), 1,92 (3H, s), 1,00-0,92 (6H, 2 x d).
Trinn D N-( N- Acetyltyrosinylvalinyl-( 4( R)- allyloksvpro-linyl))- 3( S)- amino- 4- oksobutansyre- tert- butylestersemikarbazon.
N-Acetyltyrosinylvalinyl-{4-allyloksyprolin)metylester (770 mg; 1,57 mmol) ble oppløst i 20 ml tetrahydrofuran og 4 ml metanol. Litiumhydroksyd (145 mg; 3,46 mmol) ble tilsatt til blandingen, og det hele ble omrørt ved værelsestemperatur. Etter 2 timer ble det tilsatt 1 ml 10 % hydrogenklorid, og blandingen ble inndampet under vakuum, hvilket gav et fast residuum, som ble fordelt mellom 5 ml vann og 50 ml etylacetat. Det organiske skikt ble separert og inndampet under vakuum, hvilket gav 430 mg syre, som ble anvendt direkte i det påfølgende trinn. N-Acetyltyrosinylvalinyl-4-allyloksyprolin (420 mg; 0,88 mmol) og 3-amino-4-oksosmørsyre-tert-butylestersemikarbazon (184 mg; 0,8 mol, Graybill et al., Int. J. Protein Res., 44, s. 173-182 (1994)) ble omsatt, hvilket gav 100 mg (20 %) tittelforbindelse i form av et hvitt amorft fast stoff: <l>H NMR (CD3OD) 5 7,24-7,2 (1H, m) , 7, 04-6, 97 (2H, d) , 6,73-6,65 (2H, d), 5,98-5,86 (1H, m), 5,35-5,24 (1H, d), 5,17-5,12 (1H, m), 4,12-3,98 (2H, m), 3,72-3,67 (1H, m), 2,98-2,92 (3H, m), 2,38-2,32 (1H, m), 2,1-2,02 (2H, m), 1,92 (3H, s), 0,98-0,89 (6H, 2 x d).
Trinn E N-( N- Acetyltyrosinylvalinyl- 4( R)- allyloksyprolin-yl))- 3( S)- amino- 4- oksobutansyre ( 85).
N-(N-Acetyltyrosinylvalinyl-(4(R)-allyloksyprolinyl))-3(S)-amino-4-oksobutansyre-tert-butylestersemikarbazon (100 mg) ble avbeskyttet som beskrevet (Eksempel 3, Forbindelse K, trinn C) for å gi 44,2 mg (53 %) tittelforbindelse: <J>H NMR (CD3OD) 5 7,04-6, 97 (2H, d) , 6,72-6, 65 (2H, d) , 5,97-5,86 (1H, m), 5,32-5,25 (1H, d), 5,17-5,12 (1H, d), 4,62-4,40 (3H, m), 4,30-4,13 (2H, m), 4,12-3,96 (3H, m), 3,75-3,68 (1H, m), 2,99-2,92 (1H, m), 2,78-2,70 (1H, m), 2,70-2,48 (2H, m), 2,35-2,30 (1H, m), 2,17-1,95 (2H, m), 1,92 (3H, s), 0,98-0,88 (6H, 2 x d).
Forbindelsene 86 og 87 ble fremstilt ved en fremgangsmåte som ligner den metode som ble anvendt ved syntesen av forbindelse 69a i Eksempel 5:
N- Acetyl-( S)- valinyl-( 4-( S)- fenoksy) prolinyl- 3( S)- amino- 4-( 7- metoksybenzoksazol- 2- yl)- 4- oksobutansyre ( 86). N-Acetyl-(S)-valinyl-(S)-(4-(S)-fenoksy)prolin ble omdannet til forbindelse 86 i form av et hvitt pulver: <*>H NMR (DMSO-d6) 5 8,75 (d, 1H), 7,6-7,2 (m, 4H), 7,0-6,8 (m, 4H), 5,5 (m, 1H), 5,05 (s, 1H), 4,5 (t, 1H), 4,29 (t, 1H), 4,0 (s, 3H), 4,0-3,8. (m, 2H), 3,0-2,8 (dd, 2H) , 2,3 (m, 1H) , 2,09 (m, 1H), 1,95-1,8 (m, 2H), 1,78 (s, 3H), 1,0-0,7 (dd, 6H). N- Acetyl-( 4-( R)- fenoksy) prolinyl- 3( S)-amino-4-( 7- metoksybenzoksazol- 2- yl)- 4- oksobutansyre ( 87). N-Acetyl-(S)-(4-(S)-fenoksy)prolin ble omdannet til forbindelse 87 i form av et hvitt pulver: <X>H NMR (DMSO-d6) 5 9,1 (d, 1H), 8,76 (d, 1H), 7,6-7,2 (m, 4H), 7,0-6,9 (m, 4H), 5,55 (m, 1H), 5,45 (m, 1H), 5,0 (m, 2H), 4,56 (t, 1H), 4,40 (t, 1H), 4,0 (s, 3H), 3,9 (dd, 1H), 3,76 (d, 1H), 3,64 (d, 1H), 3,1-2,9 (m, 1H), 2,8 (m, 1H), 2,50 (m, 1H), 2,3-2,2 (m, 1H), 2,09 (m, 1H), 1,95 og 1,75 (2 x s, 3H, rotamerer).
N- 2-( 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino-l- pyridyl) acetyl- 3( S)- amino- 5- hydroksy- 4- oksopentansyre ( 88). N-2- (6-Benzyl-l,2-dihydro-2-okso-3-(3-fenylpropionyl)amino-l-pyridyl)acetyl-3(S)-amino-5-hydroksy-4-oksopentansyre-tert-butylester ble fremstilt fra 52b og 81 ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for syntesen av 83a, hvilket gav et hvitt fast stoff (45 %) : <*>H NMR (CDC13) 5 8,40 (d, 1H), 8,20 (s, 1H), 7,4-7,1 (m, 11H), 6,18 (s, 1H), 4,72 (m, 1H), 4,65-4,5 (q, 2H), 4,4-4,2 (dd, 2H), 4,0 (s, 2H), 3,04 (t, 2H), 2,9 (dd, 1H), 2,76 (t, 2H), 2,55 (dd, 1H), 1,39 (s, 9H).
Det erholdte produkt ble omdannet til forbindelse 88 ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 84a, hvilket gav tittelforbindelsen (42 %) i form av et hvitt fast stoff: <l>H NMR (CDC13) 6 8,5 (d, 1H) , 8,1 (d, 1H), 8,0 (m, 1H), 7,4-7,1 (m, 11H), 6,3 (d, 1H), 4,9-4,8 (m, 2H), 4,6-4,4 (m, 2H), 4,3 (dd, 1H) , 4,12 (s, 2H), 3,3 (t, 1H), 3,05 (t, 2H), 2,8-2,6 (rn, 3H).
Forbindelsene 89 og 90 ble fremstilt ved en lignende fremgangsmåte som ble beskrevet for fremstillingen av forbindelse 84a i Eksempel 5.
N- Acetyl-( S)- tyrosinyl-( S)- valinyl-( S)- alaninyl- 3( S)- amino-5-( 2- klorbenzyloksy)- 4- oksopentansyre ( 89) ble fremstilt fra Ac-Tyr-Val-Ala-OH og (3S)-t-butyl-N-(allyloksykarbonyl)-3-amino-5-(2-klorfenylmetoksyl)-4-oksopentanoat
{fremstilt ved en lignende fremgangsmåte som forbindelse 82), hvilket gav et hvitt fast stoff: <*>H NMR (DMSO-d6) 5 9,15 (s, 1H), 8,5 (d, 1H), 7,89 (d, 1H), 7,75 (d, 1H), 7,55-7,3 (m, 4H) , 7,0 (d, 1H) , 6,6 (d, 2H) , 4,6-4,3 (m, 6H), 4,3-4,1 (m, 2H), 2,9 (d, 1H), 2,76 (dd, 1H), 2,7-2,5 (m, 2H), 1,95 {m, 1H), 1,75 (s, 3H), 1,2 (d, 3H), 0,9-0,7 (dd, 6H) .
N- 2-( 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino-l- pyridyl) acetyl- 3- amino- 5-( 2- klorbenzyloksy)- 4-oksopentansyre ( 90) ble fremstilt fra 52b og (3S)-t-butyl-N-(allyloksykarbonyl)-3-amino-5-(2-klorfenylmetoksyl)-4-oksopentanoat (fremstilt ved en lignende fremgangsmåte som forbindelse 82), hvilket gav et hvitt fast stoff: ^ NMR (DMSO-d6) 6 9,2 (s, 1H), 8,75 (d, 1H) , 7,7-7,1 (m, 14H) , 6,4 (d, 1H), 4,65 (d, 6H), 4,56 (s, 1H), 4,6-4,35 (dd, 1H), 3, 9 (s, 2H) , 2, 9-2, 6 (m, 6H) .
N- 2-( 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl) amino-l- pyridyl) acetyl- 3 ( S)- amino- 5-( 5-( 2, 6- diklorfenyl) tiazol- 2-yl)- 4- oksopentansyre ( 91) ble fremstilt fra 52b og 3-(allyloksykarbonyl)amino-4-[(2,6-diklorfenyl)tiazol-2-yl]-4-hydroksysmørsyre-tert-butylester (99) som beskrevet for fremstillingen av 69a, hvilket gav et hvitaktig pulver: <1>H NMR (DMSO-d6) 8 9,32 (s, 1H) , 9,05 (d, 1H) , 8,27 (d, 1H) , 8,18 (d, 1H), 7,7 (d, 1H), 7,6 (t, 1H), 7,4-7,1 (m, 11H), 6.1 (d, 1H), 5,64 (m, 1H) , 4,8-4,6 (dd, 2H), 3,85 (s, 2H), 3.02 (m, 1H), 2,9-2,7 (m, 4H).
3-( S)-( 2-( 3-[ 3-( S)-( 4- Hydroksyfenyl) propionylamino]- 2- okso-azepan- l- yl) acetylamino)- 4- oksosmørsyre ( 92) ble fremstilt fra 2-(3-[3-(S)-(4-hydroksyfenyl)propionylamino]-2-okso-azepan-l-yl)eddiksyre og N-allylkarbonyl-4-amino-5-benzyloksy-2-oksotetrahydrofuran (Chapman, Biorg. Med. Chem. Lett., 2, s. 613-618 (1992)) ifølge en lignende fremgangsmåte som den metode som ble beskrevet for syntesen av 54a, hvilket gav tittelforbindelsen i form av et hvitt fast stoff: <*>H NMR (DMSO-ds) 5 9,10-9,20 (s, 1H) , 8,40 (s, 1H) , 7,88 (d, 1H), 7,0 (d, 2H) , 6,64 (d, 2H) , 4,60 (t, 1H) , 4,10 (q, 2H), 3,9-4,2 (m, 2H), 3,6 (m, 1H), 3,18 (d, 2H), 2,70 (t, 2H), 2,40 (m, 2H), 1,85-1,40 (m, 8H).
4- Etoksymetylen- 2- styryl- 4H- oksazol- 5- on ( 94) ble fremstilt ifølge Cornforth, The Chemistry of Penicillin, Clarke, Johnson, Robinson (utg.), Princeton University Press, s. 804 (1949).
4- Okso- 3-( 3- fenylakryloylamino)- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo-[ 1, 2- a] pyrimidin-( 6S)- karboksylsyreetylester ( 95) ble fremstilt fra 94 ved fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 3, hvilket gav 4,5 g (30 %) tittelforbindelse: <X>H NMR (CD30D) 5 1,3 (t, 3H), 2,35 (m, 1H), 2,65 (m, 1H), 3,1 (m, 1H), 3,15 (m, 1H), 4,25 (q, 2H), 5,15 (dd, 1H), 6,95 (d, 1H), 7,4 (m, 3H), 7,6 (m, 2H), 7,65 (d, 1H), 8,95 (s, 1H).
4- Okso- 3-( 3- fenylakryloylamino)- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo-[ 1, 2- a] pyrimidin-( 6S)- karboksylsyre ( 96). En blanding av 4-okso-3-(3-fenylakryloylamino)-4,6,7,8-tetrahydropyrrolo-[1,2-a]pyrimidin-{6S)-karboksylsyreetylester (95; 3,1 g; 8,8 mmol) og vandig IN litiumhydroksyd (8,8 ml; 8,8 mmol) i metanol (10 ml) ble omrørt i 18 timer ved værelsestemperatur. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med vann og vasket med etyleter (1 x 20 ml). Det vandige skikt ble surgjort med konsentrert saltsyre. Det faste stoff ble samlet ved filtrering og vasket med vann. Det faste stoff ble tørket i
en vakuumovn ved 50°C i 18 timer, hvilket gav 2,2 g (75 %) tittelforbindelse i form av et gyllenbrunt fast stoff: <X>H NMR (CD3OD) 5 2,4 (m, 1H) , 2,7 (m, 1H) , 3,1 (m, 1H) , 3,2
(m, 1H), 5,15 (dd, 1H), 7,0 (d, 1H), 7,4 (m, 3H), 7,6 (m, 2H), 7,65 (d, 1H), 8,95 (s, 1H).
4-Okso-3-( 3- fenylakryloylamino)- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo-[ 1, 2- a] pyrimidin-( 6S)- karboksylsyre-( 2- benzyloksy- 5- oksotetrahydrofuran-( 3S)- yl) amid ( 97) ble fremstilt fra forbindelse 96 ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet i Eksempel 3 for forbindelse H, trinn A, hvilket gav 0,52 g (75 %) tittelforbindelse i form av en diastereomerblanding:
<*>H NMR (CDC13) 5 2,3-2,7 (m, 3H), 2,9 (dd, 1H) , 3,05 (m, 1H), 3,3 (m, 1H), 4,4-4,8 (m, 2H), 4,9 (2 x d, 1H), 5,05 (m, 1H), 5,55 (2 x s, 1H), 6,6 (2 x d, 1H), 7,4 (m, 6H), 7,55 (m, 4H), 7,65 (2 x d, 1H), 8,0 (m, 2H), 9,2 (s x 2, 1H) . 4- 0kso-( 3S)-{[ 4- okso- 3-( 3- fenylpropionylamino)- 4, 6, 7, 8-tetrahydropyrrolo[ 1, 2- a] pyrimidin-( 6S)- karbonyl] amino} smør-syre ( 98) ble fremstilt ifølge fremgangsmåten fra Eksempel 3, forbindelse H, trinn D, hvilket gav 0,13 g (45 %) tittelforbindelse: <X>H NMR (CD3OD) 6 2,35 (m, 1H) , 2,45-2,75 (m, 3H), 2,8 (t, 2H), 3,0 (t, 2H), 3,1 (m, 1H), 3,25 (m, 1H), 4,3 (m, 1H), 6,65 (dd, 1H), 5,15 (m, 1H), 7,15 (m, 1H), 7,3 (m, 4H), 8,8 (a, 1H). 3( S)-( Allyloksykarbonyl) amino- 4-[( 2, 6- diklorfenyl) oksazol-2- yl]- 4( R, S)- hydroksysmørsyre- tert- butylester ( 99). En løsning av 5-(2,6-diklorfenyl)oksazol (2,71 g; 12,7 mmol; fremstilt ved en lignende fremgangsmåte som den metode som beskrives i Tet. Lett. 23, s. 2369 (1972)) i tetrahydrofuran (65 ml) ble avkjølt til -78°C under en nitrogenat-mosfære. Til denne løsning ble det tilsatt n-butyllitium (1,5M løsning i heksan; 8,5 ml; 13,3 mmol), og det hele ble omrørt ved -78°C i 30 minutter. Magnesiumbromideterat (3,6 g; 13,9 mmol) ble tilsatt, og løsningen fikk oppvarmes til -45°C i 15 minutter. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til -78°C, og aldehydet 58 (3,26 g; 12,7 mmol; Graybill et al., Int. J. Protein Res., 44, s. 173-182 (1993)) i tetrahydrofuran (65 ml) ble tilsatt dråpevis. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 25 minutter, fikk deretter oppvarmes til -40°C og ble omrørt i 3 timer, og ble til slutt omrørt ved værelsestemperatur i 1 time. Reaksjonen ble stoppet med 5 % NaHC03 (12 ml) og omrørt i 3 timer. Tetrahydrofuranet ble fjernet under vakuum, og det erholdte residuum ble ekstrahert med diklormetan. Det organiske skikt ble vasket med mettet natriumkloridløsning og tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet, hvilket gav 6,14 g tittelforbindelse. Rensing gav 4,79 g (80 %) forbindelse 99: <X>H NMR (CDC13) 5 1,45 (s, 9H), 2,7-2,5 (m, 2H), 2,8 (dd, 1H), 4,2 og 4,4 (2 x d, 1H), 4,7-4,5 (m, 3H), 5,35-5,1 (rn, 2H), 5,6 og 5,7 (2 x d, 1H), 6,0-5,8 (m, 1H), 7,2 (d, 1H), 7,3 (m, 1H), 7,4 (rn, 2H). 4- Okso- 3-( 3- fenylpropionylamino)- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo-[ 1, 2- a] pyrimidin-( 6S)- karboksylsyre ( 100). En blanding av 4-okso-3-(3-fenylakryloylamino)-4,6,7,8-tetrahydropyrrolo-[1,2-a]pyrimidin-(6S)-karboksylsyre (96; 2,1 g; 6,5 mmol) og 20 % palladiumhydroksyd på karbon (0,5 g) i metanol (50 ml) ble omrørt under en hydrogenatmosfære i 4 timer. Den erholdte blanding ble filtrert og inndampet, hvilket gav 2,1 g (100 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff: <J>H NMR (CD3OD) 5 2,35 (m, 1H) , 2,65 (m, 1H) , 2,75 (t, 2H), 3,0 (t, 2H), 3,1 (m, 1H), 3,15 (rn, 1H), 5,1 (dd, 1H), 7,15 (rn, 1H), 7,25 (m, 4H), 8,75 (s, 1H).
2, 6- Diklorbenzosyre- 4- tert- butoksykarbonyl- 2- okso- ( 3S) -{ [ 4-okso- 3-( 3- fenylpropionylamino)- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo-[ 1, 2- a] pyrimidin-( 6S)- karbonyl] amino} butylester ( 101a) ble fremstilt ved fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 56a, hvilket gav 0,16 g (20 %) tittelforbindelse: <*>H NMR (CD3OD) 5 1,45 (s, 9H) , 2,3 (m, 1H) , 2,6 (m, 1H), 2,7 (m, 3H), 2,95 (m, 3H), 4,8 (m, 1H), 5,1 (m, 1H), 5,2 (q, 2H), 7,1 (rn, 1H), 7,2 (m, 4H), 7,4 (m, 3H), 8,75 (s, 1H).
4-( 7- Metoksybenzoksazol- 2- yl)- 4- okso-( 3S)-{[ 4- okso- 3-( 3-fenylpropionylamino)- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo[ 1, 2- a] pyrimidin- ( 6S)- karbonyl] amino} smørsyre- tert- butylester ( 101b).
4-Hydroksy-4-(7-metoksybenzoksazol-2-yl)-(3S)-{[4-okso-3-{3-fenylpropionylamino)-4,6,7,8-tetrahydropyrrolo[1,2-a]-pyrimidin-6(S)-karbonyl]amino}smørsyre-tert-butylester ble fremstilt fra 100 og 66a ved den fremgangsmåte som ble beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 67a, hvilket gav 0,95 g (kvantitativt) produkt som en blanding av diastereomerer: <*>H NMR (CD30D) 5 1,45 (2 x s, 9H) , 2,2 (2 x m, 1H), 2,35-3,0 (m, 9H), 4,0 (rn, 3H), 4,75 (m, 1H), 4,85 (m, 1H), 5,05 (2 x dd, 1H), 7,1 (2 x dd, 1H), 7,15-7,3 (m, 4H), 7,5 (2 x t, 1H), 7,8 (2 x d, 1H), 8,55 (2 x dd, 1H), 8,7 (2 x s, 1H) .
Det erholdte produkt ble omdannet til forbindelse 101b ved den fremgangsmåte som ble beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 68a, hvilket gav 0,36 g (50 %) tittelforbindelse: <*>H NMR (CD3OD) 6 1,4 (s, 9H), 2,35 (m, 1H) , 2,55 (m, 1H) , 2,75 (t, 2H), 2,95 (t, 2H), 3,00 (m, 1H), 3,1 (dd, 2H), 3,15 (m, 1H), 5,15 (dd, 1H), 5,65 (t, 1H), 7,1 (m, 2H), 7,2 (m, 4H), 7,4 (m, 2H), 8,7 (s, 1H).
4-[ 5-( 2, 6- Diklorfenyl) oksazol- 2- yl]- 4- okso-( 3S)-{[ 4- okso- 3-( 3- fenylpropionylamino)- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo[ 1, 2- a]-pyrimidin-( 6S)- karbonyl] amino} smørsyre- tert- butylester ( 101c). 4-[5-(2,6-Diklorfenyl)oksazol-2-yl]-4-hydroksy-(3S)-{[4-okso-3-(3-fenylpropionylamino)-4,6,7,8-tetrahydropyrrolo [1, 2-a]pyrimidin-(6S)-karbonyl]amino}smørsyre-tert-butylester fra 100 og 99 under anvendelse av fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 67a, hvilket gav 0,09 g (60 %) produkt som en blanding av diastereomerer: <*>H NMR (CD30D) 6 1,45 (2 x s, 9H), 2,2 (m, 1H), 2,5 (m, 2H), 2,7 (2 x dd, 1H), 2,75 (t, 2H) , 2,9-3,1 (m, 4H), 4,7 (m, 1H), 5,1 (m, 2H), 7,1 (m, 1H), 7,1-7,25 (m, 4H), 7,4 (t, 1H), 7,5 (t, 1H), 8,55 (d, 1H), 8,75 (s, 1H) .
Det erholdte produkt ble omdannet til 101c ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 68a, hvilket gav 0,04 g (45 %) tittelforbindelse: <l>H NMR (CD3OD) 5 1,4 (s, 9H) , 2,3 (rn, 1H) , 2,6 (rn, 1H) , 2,75 (t, 2H), 2,95 (t, 2H), 2,9-3,2 (m, 4H), 5,2 (dd, 1H), 5,55 (t, 1H), 7,1 (m, 1H), 7,25 (m, 4H), 7,55 (m, 3H), 8,75 (s, 1H).
2, 6- Diklorbenzosyre- 4- karboksy- 2- okso-( 3S)-{[ 4- okso- 3-( 3-fenylpropionylamino)- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo[ 1, 2- a] pyrimidin- ( 6S)- karbonyl] amino} butylester ( 102a) ble fremstilt fra forbindelse 101a ved fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 57a, hvilket gav 0,12 g (80 %) tittelforbindelse: <L>H NMR (CD3OD) 5 2,35 (m, 1H), 2,65 (m, 1H), 2,75 (m, 2H), 2,85 (dd, 1H), 2,95 (m, 2H), 3,0 (dd, 1H), 3,15 (m, 1H), 3,25 (rn, 1H), 4,55 (dd, 1H), 5,15 (m, 1H), 5,25 (q, 2H), 7,15 (m, 1H), 7,25 (rn, 4H), 7,45 (m, 1H), 8,8 (s, 1H).
4-( 7- Metoksybenzoksazol- 2- yl)- 4- okso-( 3S)-{[ 4- okso- 3-( 3-fenylpropionylamino)- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo[ 1, 2- a] pyrimidin-( 6S)- karbonyl] amino} smørsyre ( 102b) ble fremstilt fra forbindelse 101b ved den samme fremgangsmåte som ble beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 69a, hvilket gav 0,12 g (35 %) tittelforbindelse: <*>H NMR (DMSO-d6) 5 2,1 (rn, 1H), 2,55 (m, 1H), 2,7-3,1 (m, 8H), 4,05 (s, 3H), 5,1 (dd, 1H), 5,55 (t, 1H), 7,2 (m, 1H), 7,25 (m, 5H), 7,5 (t, 1H), 7,55 (d, 1H), 8,7 (s, 1H), 9,2 (d, 1H), 9,4 (s, 1H), 12,7 (br, 1H).
4-[ 5-( 2, 6- Diklorfenyl) oksazol- 2- yl]- 4- okso-( 3S)-{[ 4- Okso- 3-( 3- fenylpropionylamino)- 4, 6, 7, 8- tetrahydropyrrolo[ 1, 2- a]-pyrimidin-( 6S)- karbonyl] amino} smørsyre ( 102c) ble fremstilt fra forbindelse 101c som beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 69a, hvilket gav 0,01 g (40 %) tittelforbindelse: <l>H NMR (CD3OD) 5 2,35 (m, 1H) , 2,6 (m, 1H) , 2,75 (t, 2H) , 2,95 (t, 2H), 3,05 (m, 1H), 3,15 (m, 3H). 5,15 (dd, 1H),
5,55 (t, 1H), 7,15 (m, 1H), 7,2 (m, 4H), 7,55 (m, 3H), 8,8
<s, 1H).
( 3- tert- Butoksykarbonylamino- 2- okso- 2, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- yl) eddiksyremetylester ( 103).
Trinn A 2( S)- tert- Butoksykarbonylamino- 3-( 2- nitrofenyl-amino) propionsyre.
2-tert-Butoksykarbonylamino-3-aminopropionsyre (10 g; 49 mmol), 2-fluornitrobenzen (5,7 ml; 54 mmol) og natriumbikarbonat (8,25 g; 98 mmol) ble tatt opp i 130 ml dimetylformamid, og det hele ble oppvarmet til 80°C i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum for å gi et viskøst orangefarget residuum, som ble oppløst i 300 ml vann og ekstrahert med dietyleter (3 x 150 ml). Den vandige løsning ble surgjort til pH 5 med 10 % natriumhydrogensulfat og ekstrahert med etylacetat (3 x 250 ml). De sammenslåtte ekstrakter ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet, hvilket gav 12,64 g (83 %) tittelforbindelse i form av et orangefarget amorft fast stoff. <4>1 NMR (CD3OD) 6 8,15-8,10 (1H, d) , 7, 54-7,48 (1H, t), 7,13-7,08 (1H, d), 6,73-6,65 (1H, t), 4,45-4,35 (1H, m), 3,9-3,8 (1H, dd), 3,65-3,55 (1H, dd), 1,45 (9H, s).
Trinn B 2( S)- tert- Butoksykarbonylamino- 3-( 2- aminofenyl-amino) propionsyre.
En blanding av 2-tert-butoksykarbonylamino-3-(2-nitrofenyl-amino)propionsyre (12,65 g; 4 0,5 mmol) og 0,5 g 10 % Pd/C i 100 ml metanol under hydrogen ved 1 atm. ble omrørt i 4 timer. Løsningen ble filtrert gjennom "Celite 545", og filtratet ble inndampet under vakuum, hvilket gav 11,95 g tittelforbindelse i kvantitativt utbytte i form av et mørkebrunt fast stoff, som ble anvendt uten rensing. <*>H NMR (CD3OD) 6 6,75-6,70 (3H, m), 6,65-6,58 (1H, m) , 4,35-4,3 (1H, m) , 3,6-3,38 (2H, m), 1,45 (9H, s).
Trinn C 3( S)- tert- Butoksykarbonylamino- 1, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- 2- on.
1- (3-Dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimidhydroklorid (8,54 g; 44,5 mmol) ble tilsatt til en avkjølt (0°C) løsning av 2- tert-butoksykarbonylamino-3-(2-aminofenylamino)propionsyre (11,95 g; 40,5 mmol) i 100 ml dimetylformamid, og det hele ble omrørt i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble helt i 700 ml etylacetat og vasket fire ganger med 100 ml vann. Det organiske skikt ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet, hvilket gav et brunt fast stoff, som ble renset ved "flash"-kromatografi under eluering med 3:7 etylacetat/heksan for å gi 8 g (71 %) tittelforbindelse: <X>H NMR (CDC13) 6 7, 78 (1H, s) , 7,02-6,95 (1H, m) , 6, 88-6,82 (1H, m), 6,82-6, 78 (1H, m), 6,75-6,70 (1H, m) , 5,8-5,7 (1H, d), 4, 55-4,45 (1H, rn), 3,95 (1H, s), 3,9-3,82 (1H, m), 3,48-3,40 (1H, m), 1,45 (9H, s).
Trinn D ( 3( S)- tert- Butoksykarbonylamino- 2- okso- 2, 3, 4, 5-tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- yl) eddiksyre-metylester ( 103).
En 1,0M løsning av litium-bis(trimetylsilyl)amid (3,4 ml; 3,4 mmol) i THF ble tilsatt dråpevis til en -78°C løsning av 3-tert-butoksykarbonylamino-l,3,4,5-tetrahydrobenzo[b]-[1,4]diazepin-2-on (0,94 g; 3,38 mmol) i 20 ml vannfri tetrahydrofuran, og det hele ble omrørt i 30 minutter. Metylbromacetat (0,44 ml; 4 mmol) ble tilsatt dråpevis, og reaksjonsblandingen ble oppvarmet til værelsestemperatur. Reaksjonsblandingen ble fortynnet med 100 ml etylacetat og vasket med 0,3N kaliumhydrogensulfat (50 ml), vann (2 x 50 ml) og saltvann. De sammenslåtte organiske faser ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet for å gi en gummi, som ble renset ved "flash"-kromatografi under eluering med 3:7 EtOAc/Hex for å gi 0,98 g (83 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff. ln NMR (CDC13) 5 7,15-7,07 (2H, m), 6,98-6,94 (1H, m), 6,88-6,84 (1H, d), 5,62-5,55 (1H, d), 4,71-4,65 (1H, d), 4,65-4,6 (1H, m), 4,33-4,27 (1H, d), 3,96-3,90 (1H, m), 3,78 (3H, s), 3,44-3,37 (1H, m), 1,44 (9H, s).
[ 2- Okso- 3( S)-( 3- fenylpropionylamino)- 2, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- yl] eddiksyremetylester ( 104a).
Vannfritt hydrogenklorid ble boblet gjennom en løsning av (3(S)-tert-butoksykarbonylamino-2-okso-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b][1,4]diazepin-l-yl)eddiksyremetylester (103; 1 g; 2,86 mmol) i 25 ml etylacetat i 2 minutter, og deretter ble det hele omrørt i 1 time ved værelsestemperatur. Reaksjonsblandingen ble inndampet, hvilket gav 2-okso-3(S)-amino-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b][1,4]diazepin-l-yleddiksyremetyl-esterhydroklorid i form av et hvitt fast stoff. Hydrokloridsaltet og hydrokanelsyre (0,47 g; 3,15 mmol) ble oppløst i 20 ml dimetylformamid og avkjølt til 0°C. Diisopropyletylamin (1 ml; 5,72 mmol) ble tilsatt til løsningen, etterfulgt av tilsetningen av N-hydroksybenzotriazol og 1-(3-dimetylaminopropyl)-3-etylkarbodiimid-hydroklorid. Etter omrøring i 18 timer ved værelsestemperatur ble blandingen fortynnet med 150 ml etylacetat og vasket med 10 % natriumhydrogensulfat, 10 % natriumbikarbonat og saltvann. Det organiske skikt ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet til et ubehandlet fast stoff, som ble renset ved "flash"-kromatografi under eluering med 7:3 etylacetat/diklormetan for å gi 600 mg (55 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff. <*>H NMR (CDC13) 5 7, 3-6,85 (9H, m) , 6,55-6,0 (1H, d) , 4,88-4,82 (1H, m), 4,72-4,65 (1H, d), 4,28-4,22 (1H, m), 3,95-3,9 (1H, m), 3,78 (3H, s), 3,65 (1H, br. s), 3,28-3,2 (1H, m), 2,95-2,84 (2H, m), 2,55-2,4 (2H, m).
( 3( S)-( 3- Fenylpropionylamino)- 2- okso- 2, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo [ b] [ 1, 4] diazepin- l- yl) eddiksyre ( 105a). (3(S)-(3-Fenylpropionylamino)-2-okso-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b]-[1,4]diazepin-l-yl)eddiksyremetylester (104a) ble oppløst i 90 % metanol. Litiumhydroksydhydrat ble tilsatt til reaksjonsblandingen, og det hele ble omrørt ved værelsestemperatur i 4 timer. Reaksjonsblandingen ble inndampet under vakuum for å gi et hvitt fast stoff. Dette ble oppløst i 20 ml vann, surgjort til pH 5 og ekstrahert med etylacetat, hvilket gav 304 mg (88 %) tittelforbindelse i
form av et hvitt fast stoff. <*>H NMR (CDC13) 5 7,5-6,9 (11H, m) , 4,92-4,8 (1H, m) , 4,7-4,58 (1H, d), 4, 38-4,25 (1H, d), 3,88-3, 78 (1H, m), 3,45-3,25 (1H, m), 3,05-2,85 {2H, m) , 2,55-2,45 (2H, m).
4- Okso- 3( S)-{ 2-[ 2- okso- 3( 5)-( 3- fenylpropionylamino)- 2, 3,-4, 5- tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- ylacetylamino} smør-syre ( 106a). N-[1-(2-Benzyloksy-5-oksotetrahydrofuran-3-ylkarbamoylmetyl)-2-okso-2,3,4,5-tetrahydro-lH-benzo-[b][1,4]diazepin-3-yl]-3-fenylpropionamid ble fremstilt fra forbindelse 105a ved fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 3 for forbindelse H (trinn A), hvilket gav 390 mg (93 %) produkt som diastereomerer. <X>H NMR (CD30D) 5 7,58-7,22 (14H, m) , 5,78-5,73 (0,5H, d), 5,64 (0,5H, s), 5,0-4,72 (4H, m), 4, 54-4,42 (2H, m) , 3,82-3,76 (0, 5H, m), 3,68-3,62 (0,5H, m), 3,28-3,21 (0,5H, m), 3,19-3,12 (0,5H, m), 3,07-2, 98 (2H, m) , 2,78-2, 48 (4H, m).
Det erholdte produkt ble omdannet til forbindelse 106a ved fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 3, forbindelse H (trinn D), hvilket gav tittelforbindelsen i form av et hvitt fast stoff (17 %) : <*>H NMR (CD30D) 6 7, 54-6, 98 (9H,
m) , 5, 58-5, 44 (1H, m) , 4,8-4,2 (4H, m) , 3,96-3,3 (2H, m), 3,30-3,05 (1H, m), 2,98-2,25 (5H, m).
[ 2- Okso- 5-( 3- fenylpropionyl)- 3( S)-( 3- fenylpropionylamino)-2, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- yl] eddiksyre-metylester ( 104b) . Vannfritt hydrogenklorid ble boblet inn i en løsning av (3(S)-tert-butoksykarbonylamino-2-okso-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b][1,4]diazepin-l-yl)eddiksyre-metylester (103; 1 g; 2,86 mmol) i 25 ml etylacetat i 2 minutter, og deretter ble det hele omrørt i 1 time ved værelsestemperatur. Reaksjonsblandingen ble inndampet for å gi 2-okso-3(S)-amino-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b][1,4]-diazepin-l-yleddiksyremetylesterhydroklorid i form av et hvitt fast stoff. Hydrokloridsaltet ble suspendert i 20 ml
diklormetan og avkjølt til 0°C. Trietylamin (1,6 ml; 11,5 mmol) ble tilsatt til suspensjonen, etterfulgt av en dråpevis tilsetning av dihydrocinnamoylklorid (0,9 ml; 6 mmol). Blandingen ble oppvarmet til værelsestemperatur og omrørt i 18 timer. Blandingen ble fortynnet med 25 ml diklormetan og vasket to ganger med 50 ml vann og 1 gang med 50 ml saltvann. Det organiske skikt ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet for å gi en viskøs gul olje, som ble renset ved "flash"-kromatografi under eluering med 1:1 etylacetat/diklormetan, hvilket gav 1,35 g (92 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff. <*>H NMR (CDC13) 5 7,45-7,02 (14H, m) , 6,37-6,32 (1H, d), 4,78-4,72 (1H, m) , 4,52-4,3 (3H, m), 3,82-3,77 (1H, m), 3.74 (3H, s), 3,03-2,87 (4H, m), 2,58-2,45 (2H, m), 2,45-2,35 (1H, m), 2,25-2,16 (1H, m).
[ 2- 0kso- 5-( 3- fenylpropionyl)- 3-( 3( S)- fenylpropionylamino)-2, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- yl] eddiksyre ( 105b). [2-Okso-5-(3-fenylpropionyl)-3-(3-fenylpropionyl-amino) -2, 3, 4, 5-tetrahydrobenzo[b][1,4]diazepin-l-yl]eddik-syremetylester (104b; 680 mg; 1,32 mmol) ble hydrolysert ifølge den fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 105a, hvilket gav 645 mg (98 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff. <2>H NMR (CDC13) 5 7, 58 (1H, br. s), 7,5-7,42 (1H, m), 7,35-6,95 (14H, m), 4,95-4,88 (1H, m), 4,64-4,55 (1H, d), 4,54-4,45 (1H, t), 4,15-4,05 (1H, d), 3.75 (1H, m), 3,05-2,75 (4H, m) , 2, 58-2, 45 (2H, m), 2,45-2,28 (1H, m), 2,25-2,14 (1H, m) .
2- Okso- 3( S)-{ 2-[ 2- okso- 5-( 3- fenylpropionyl)- 3( S)-( 3- fenyl-propionylamino)- 2, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l-yl] acetylamino} smørsyre ( 106b). [2-Okso-5-(3-fenylpropionyl) -3-(3-fenylpropionylamino)-2,3,4,5-tetrahydrobenzo [b] [1, 4] diazepin-l-yl] eddiksyre og 3-amino-4-okso-smørsyre-tert-butylestersemikarbazon ble koblet sammen ved fremgangsmåten fra Eksempel 3, forbindelse K (trinn A),
hvilket gav 350 mg (85 %) hvitt fast stoff. <J>H NMR (CDC13)
6 9,05 (1H, br. s), 7,58-7,55 (1H, d), 7,5-7,35 (1H, m), 7,35-6, 95 (14H, m), 6,75-6,72 (1H, d), 6,25 (1H, br. s), 5,25 (1H, br. s), 4, 95-4,88 (1H, m) , 4,8-4,72 (1H, m), 4,55-4,4 (2H, m), 3,92-3,88 (1H, d), 3,73-3,68 (1H, m), 2,95-2,8 (4H, m), 2,8-2,72 (1H, m) , 2, 62-2,55 (1H, m) , 2,55-2,45 (2H, m), 2,4-2,32 (1H, m), 2,2-2,12 (1H, m), 1,45 (9H, s). 4-Okso-3-{2-[2-okso-5-(3-fenylpropionyl)-3-(3-fenylpro-pionylamino)-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b][1,4]diazepin-l-yl] acetylamino}smørsyre-tert-butylestersemikarbazon ble avbeskyttet som beskrevet i Eksempel 3 for forbindelse K (trinn C), hvilket gav 118 mg (47 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff. <X>H NMR (CD3OD) 5 7,48-6,95 (14H, m), 4,65-4,15 (6H, m), 3,5-3,4 (1H, m), 2,85-2,72 (4H, m), 2,65-2,5 (1H, m), 2,5-2,34 (3H, m), 2,34-2,15 (2H, m) . [ 5- Benzyl- 2- okso- 3( S)-( 3- fenylpropionylamino)- 2, 3, 4, 5-tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- yl] eddiksyremetylester ( 104c). [2-Okso-3-(3-fenylpropionylamino)-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b][1,4]diazepin-l-yl]eddiksyremetylester (104a; 500 mg; 1,31 mmol), kalsiumkarbonat (155 mg; 1,58 mmol) og benzylbromid (170 ul; 1,44 mmol) ble tatt opp i 10 ml dimetylformamid, og det hele ble oppvarmet til 80°C i 8 timer. Blandingen ble fortynnet med 150 ml etylacetat og vasket 4 ganger med 50 ml vann. Det organiske skikt ble tørket over vannfritt natriumsulfat, filtrert og inndampet for å gi en viskøs gul olje, som ble renset ved "flash"-kromatografi under eluering med diklormetan/etylacetat (8:2), hvilket gav 460 mg (75 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff. <*>H NMR (CDC13) 5 7, 34-7, 05 (14H, m), 6,32-6,28 (1H, d), 4,84-4,76 (1H, d), 4,76-4,70 (1H, m), 4,43-4,37 (1H, d), 4,26-4,18 (1H, d), 4,06-4,00 (1H, d), 3,79 (3H, s), 3, 45-3,37 (1H, m) , 3,02-2,95 (1H, m), 2,90-2,82 (2H, m), 2,5-2,34 (2H, m). [ 5- Benzyl- 2- okso- 3( S)-( 3- fenylpropionylamino)- 2, 3, 4, 5-tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- yl] eddiksyre ( 105c) ble fremstilt ved hydrolyse av esteren (102c), ved fremgangsmåten som ble beskrevet for forbindelse 105a, hvilket gav 450 mg (98 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff: <*>H NMR (CD3OD) 6 7,5-7,05 (14H, m) , 6,4 (1H, br. s) , 4,85-4,55 (2H, m) , 4,5-4,21 (2H, m), 4,12-3,92 (1H, d), 3,45-3,3 UH, m), 3,1-2,8 (3H, m) , 2,55-2,28 (3H, m) . 3( S)-{ 2-[ 5- Benzyl- 2- okso- 3-( 3( S)- fenylpropionylamino)-2, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- yl] acetylamino}-4- oksosmørsyre ( 106c). [5-Benzyl-2-okso-3(S)-(3-fenylpro-pionylamino)-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b][1,4]diazepin-l-yl] eddiksyre og 3(S)-amino-4-oksosmørsyre-tert-butylestersemikarbazon ble koblet sammen ifølge fremgangsmåten fra Eksempel 3, forbindelse K (trinn A), hvilket gav 260 mg (85 %) hvitt fast stoff: <*>H NMR (CD3OD) 5 7,35-7,0 (15H, m) , 4,94-4,88 (1H, m), 4,68-4,58 (1H, d), 4,57-4,52 <1H, m), 4,41-4,34 (1H, d), 4,3-4,23 (1H, d), 4,1-4,04 (1H, d), 3,18-3,11 (1H, m), 3,09-2,98 (1H, m), 2,78-2,72 (2H, t), 2,65-2,57 <1H, m), 2,42-2,33 (3H, m). 3(S)-{2-[5-Benzyl-2-okso-3(S)-(3-fenylpropionylamino)-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b][1,4]diazepin-l-yl]acetylamino}-4-oksosmørsyre-tert-butylestersemikarbazon ble avbeskyttet som beskrevet i Eksempel 3 for forbindelse K (trinn C), hvilket gav 168 mg (81 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff. <X>H NMR (CD3OD) 6 7, 37-7, 0 (14H, m) , 4,75-4,62 (1H, m), 4,6-4,45 (2H, m), 4,4-4,21 (2H, m) , 4,15-3,95 <2H, m), 3,15-3,0 (2H, m), 2,82-2,67 (2H, m), 2,65-2,52 (1H, m), 2,5-2,32 (3H, m) .
2, 6- Diklorbenzosyre- 4- tert- butoksykarbonyl- 2- okso- 3 ( S) -{2-[ 2- okso- 5-( 3- fenylpropionyl)- 3( S)-( 3- fenylpropionylamino)-2, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- yl] acetylamino}-butylester ( 107a). Semikarbazonet ble fremstilt ved kobling av forbindelse 105b og t-butyl-3-(allyloksykarbonylamino)-4-okso-5-(2,6-diklorbenzoyloksy)pentanoat (WO 9316710) som beskrevet for forbindelse 56a, hvilket gav 256 mg (58 %) tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff. <*>H NMR (CDCI3) 5 7, 45-7,04 (17H, m) , 6, 45-6,34 (2H, m) , 5,28-5,21 (1H, m), 5,1-5,0 (1H, m), 4,95-4,90 (1H, m), 4,75-4,70 (1H, m) , 4, 55-4,44 (1H, m) , 4,32-4,22 (1H, dd), 3, 99-3, 85 (1H, dd), 3, 85-3,76 (1H, m) , 3,06-2,83 (5H, m), 2,83-2,74 (1H, m), 2,6-2,44 (2H, m), 2,43-2,33 (1H, m), 2,24-2,15 (1H, m), 1,45 (9H, s).
2, 6- Diklorbenzosyre- 4- karboksy- 2- okso- 3( S)-{ 2-[ 2- okso- 5-( 3-fenylpropionyl)- 3( S)-( 3- fenylpropionylamino)- 2, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo [ b][ 1, 4] diazepin- l- yl] acetylamino} butylester ( 108a) ble fremstilt fra 107a ved fremgangsmåten som ble beskrevet for forbindelse 57a, hvilket gav 156 mg (68 %)
tittelforbindelse i form av et hvitt fast stoff. <*>H NMR (CD3OD) 5 7,5-6,9 (17H, m) , 5,16-5,02 (1H, dd), 4,88-4,71 (2H, m), 4, 62-4,44 (2H, m), 4, 42-4,28 (2H, m) , 4,27-4,18 (1H, m), 3,47-3,41 (1H, m) , 2, 90-2,60 (5H, m), 2,46-2,4 (2H, m), 2,39-2,18 (2H, m).
4-( 7- Metoksvbenzoksazol- 2- yl)- 4- okso- 3( S)-{ 2-[2-okso-5-( 3-fenylpropionyl)- 3( S)-( 3- fenylpropionylamino)- 2, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo [ b][ 1, 4] diazepin- l- yl] acetylamino} smørsyre- tert-butylester ( 107b). 4(R,S)-Hydroksy-4-(7-metoksybenzoksazol-2-yl)-3(S)-{2-[2-okso-5-(3-fenylpropionyl)-3(S)-(3-fenyl-propionylamino) -2,3,4,5-tetrahydro[b][1,4]diazepin-l-yl-acetylamino}smørsyre-tert-butylester ble fremstilt fra 105b og 66a ved fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 67, hvilket gav 56 % hvitt fast stoff: <:>H NMR (CDC13) 5 7, 72-6,78 (19H, m), 6,37-6,28 (1H, m) , 5,17-5,08 (0,5H, m), 4,92-4,82 (0,5H, m), 4,81-4,6 (1H, m), 4,6-4,35 (3H, m), 4,05-3,9 (1H, m), 3,95 (3H, s), 3,82-3,7 (1H, m), 2,96-2,05 (10H, m), 1,45 (4,5H, s), 1,38 (4,5H, s).
Det erholdte produkt ble omdannet til 107b ifølge fremgangsmåten som ble beskrevet i Eksempel 5, forbindelse 68a, hvilket gav tittelforbindelsen (56 %) i form av et hvitt fast stoff. <2>H NMR (CD3OD) 6 7,62-6,8 (17H, m) , 5,64-5,58 (0,5H, t), 5,52-5,46 (0,5H, t), 4,62-4,47 (2H, m), 4,40-4,32 (1H, m), 3,9 (1,5H, s), 3,88 (1,5H, s), 3,43-3,37 (1H, m), 3,0-2,92 (1H, m) , 2, 90-2, 62 (6H, m) , 2,5-2,4 (2H, m), 2,28-2,15 (2H, m), 1,32 (4,5H, s), 1,25 (4,5H, s).
4-( 7- Metoksybenzoksazol- 2- yl)- 4- okso- 3( S)-{ 2-[ 2- okso- 5-( 3-fenylpropionyl)- 3( S)-( 3- fenylpropionylamino)- 2, 3, 4, 5- tetrahydrobenzo [ b] [ 1, 4] diazepin- l- yl] acetylamino} smørsyre ( 108b) ble fremstilt ved den fremgangsmåte som ble beskrevet i Eksempel 5 for forbindelse 69a, hvilket gav tittelforbindelsen (50 %) i form av et hvitt fast stoff. <X>H NMR (CD3OD) 5 7,41-6,88 (17H, m), 5,6-5,55 (0,5H, t), 5,48-5,43 (0,5H,
t), 4,64-4,45 (2H, m), 4,45-4,30 (1H, m), 3,93 (1,5H, s), 3,90 (1,5H, s), 3, 47-3,34 (1H, m) , 3,10-2,85 (2H, m), 2,84-2.63 (5H, m), 2,6-2,4 (2H, ra), 2,3-2,1 (2H, m).
4- [ 5-( 2, 6- Diklorfenyl) oksazol- 2- yl]- 4- okso- 3( S)-{ 2-[ 2- okso-5- ( 3- fenylpropionyl)- 3( S)-( 3- fenylpropionylamino)- 2, 3, 4, 5-tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- yl] acetylamino} smørsyre-tert- butylester ( 107c). 4-[5-(2,6-Diklorfenyl)oksazol-2-yl]-4(R,S)-hydroksy-3(S)-{ 2-[2-okso-5-(3-fenylpropionyl)-3(S)-(3-fenylpropionylamino)-2,3,4,5-tetrahydrobenzo[b]-[1,4]diazepin-l-yl]acetylamino}smørsyre-tert-butylester ble fremstilt fra 106c og 99 ved en lignende fremgangsmåte som den som ble beskrevet for forbindelse 67a i Eksempel 5, hvilket gav 72 % hvitt fast stoff. <*>H NMR (CDC13) 5 7,71-7.64 (1H, m), 7,58-7,42 (2H, m) , 7, 42-6, 92 (15H, ra), 6,5-6,37 (2H, ra), 5,15-5,04 (1H, m) , 4, 88-4, 68 (2H, ra), 4,57-4,37 (2H, ra), 4,28-4,13 (1H, m) , 3, 87-3, 64 (2H, m), 3,04-2,80 (4H, ra), 2,76-2,68 (1H, m), 2,67-2,42 (3H, ra), 2,41-2,31 (1H, m), 2,22-2,12 (1H, m), 1,45 (9H, s).
Det erholdte produkt ble omdannet til 107c ved en lignende fremgangsmåte som beskrevet for forbindelse 68a i Eksempel 5, hvilket gav tittelforbindelsen i kvantitativt utbytte i form av et hvitt fast stoff. <*>H NMR (CDC13) 6 7, 47-6, 98 (18H, m), 6,52-6,42 (1H, d), 5,6-5,52 (1H, m), 4,78-4,71 (1H, m), 4,52-4,40 (2H, m), 4,03-3,94 (0,67H, m), 3,94-3,85 (0,33H, m), 3,85-3,75 (1H, m), 3,45-3,33 (1H, m), 3,08-2,98 (1H, m), 2,97-2,84 (4H, m), 2,55-2,43 (2H, m), 2,43-2,32 (1H, m) , 2,23-2,13 (1H, m), 1,35 (9H, s).
4- [ 5-( 2, 6- Diklorfenyl) oksazol- 2- yl]- 4- okso- 3( S)-{ 2-[ 2- okso-5- ( 3- fenylpropionyl)- 3( S)-( 3- fenylpropionylamino)- 2, 3, 4, 5-tetrahydrobenzo[ b][ 1, 4] diazepin- l- yl] acetylamino} smørsyre ( 108c) ble fremstilt fra 107c ifølge en lignende fremgangsmåte som ble beskrevet for forbindelse 69a i Eksempel 5, hvilket gav 72 % tittelforbindelse i form av et hvitt fast
stoff. <*>H NMR (CD3OD) 5 7,58-7,0 (18H, m) , 5,62-5,53 (0,67H, m), 5,52-5,47 (0,33H, m), 4,68 (3H, m), 3,54-3,42 (1H, m), 3,1-2,92 (2H, m) , 2, 88-2, 68 (5H, m), 2,63-2,45 (2H, m), 2,40-2,22 (2H, m).
3( S)-{ 2( R, S)-[ 4- Benzyl- 7- okso- 6( S)-( N- benzyloksykarbonylamino)-[ 1, 4] diazepan- l- yl] propionylamino}- 4- oksosmørsyre-triflboreddiksyresalt ( 114a).
Trinn A. Til en løsning av tert-butyl-2-N-benzyloksykarbonyl-3-N-benzyl-(S)-2,3-diaminopropionat (110; 0,85 g; 2,2 mmol), 3-(N-tert-butoksykarbonyl)amino-2-metyl-5-okso-pentansyremetylester (109a; 0,65 g; 2,7 mmol), eddiksyre (0,1 ml; 1,8 mmol), natriumacetat (0,36 g; 2 mmol) og 4Å molekylsikt (1 g) i metanol (45 ml) ble det tilsatt natirumcyanoborhydrid (0,33 g; 5,3 mmol). Blandingen ble omrørt over natten ved 25°C og ble deretter filtrert gjennom "Celite" og inndampet under redusert trykk. Residuet ble oppløst i IN NaOH og ekstrahert med etylacetat (3 x 40 ml). Det organiske skikt ble tørket (MgS04), filtrert og inndampet for å gi en olje. Kromatografi (kiselgel; 4:1 heksan/etylacetat som elueringsmiddel) gav 0,92 g (68 % utbytte) forbindelse Illa i form av en olje.
Trinn B. Det ovenfor erholdte materiale ble oppløst i diklormetan (3 ml), avkjølt til 0°C og behandlet med en 25 % løsning av trifluoreddiksyre i diklormetan (20 ml), og fikk deretter oppvarmes til 25°C og ble omrørt inntil reaksjonen ble ansett som avsluttet ifølge TLC (4:1 heksan:etylacetat) . Løsningsmidlet ble fjernet under redusert trykk, og residuet ble tørket under vakuum og deretter oppløst i diklormetan (40 ml) og behandlet med 4-metylmorfolin (1 ml; 9 mmol), HOBT (0,2 g; 1,5 mmol) og EDC (0,61 g; 3,2 mmol). Den erholdte blanding ble omrørt over natten ved 25°C og deretter fortynnet med diklormetan og vasket med vann. Det organiske skikt ble tørket (MgS04), filtrert og inndampet for å gi en olje. Kromatografi (kiselgel; 3:2 heksan:-etylacetat) gav 0,49 g (74 % utbytte) 112a i form av en viskøs olje.
Trinn C. En løsning av 2(R,S)-[4-benzyl-7-okso-6(S)-(N-benzyloksykarbonylamino)-[1,4]diazepan-l-yl]propion-syremetylester (112a; 0,15 g; 0,32 mmol) ble oppløst i metanol og behandlet med IM LiOH (0,32 ml), og det hele ble omrørt i 5,5 time ved 25°C og deretter inndampet til tørr-het. Residuet ble azeotropisert med etanol (2 x 10 ml), acetonitril (2 x 10 ml), benzen (2 x 10 ml) og tørket under vakuum. Det erholdte residuum ble omdannet til 114a ifølge en lignende fremgangsmåte som ble beskrevet i Eksempel 3 for forbindelse K (trinn A, B og C) og renset ved revers-fase-HPLC (C18-kolonne) under anvendelse av 0,1 % TFA:vann/0,l % TFA:acetonitril som elueringsmiddel. Dette gav 17 mg (10 % utbytte av en viskøs olje: <*>H NMR (500 MHz, CD3OD) 5 1,15 (rn, 3H) , 2,30-2,70 (m, 6H) , 2,72-2,95 (bm, 6H), 3,30-3,80 (m, 4H), 4,10 (m, 1H), 4,40 (m, 4H), 4,95 (m, 1H), 6,95-7,10 (bs, 5H) og 7,12-7,20 (bs, 5H) ppm.
3( S)-{ 2-[ 4- Benzyl- 7- okso- 6( S)-( N- benzyloksykarbonylamino)-[ 1, 4] diazepan- l- yl] acetylamino}- 4- oksosmørsyretrifluored-diksyresalt ( 114b) ble fremstilt fra 109b ifølge en lignende fremgangsmåte som ble beskrevet for syntesen av 114a, hvilket gav 85 mg viskøs olje: <l>H NMR (500 MHz, CD3OD) 6 1,20 (d, J=7Hz, 3H), 2,28 (m, 2H) , 2,60 (m, 2H) , 3,18 (bs, 6H), 3,35-3,45 (m, 2H), 3,60-3,95 (m, 2H), 4,15 (m, 1H), 4,32 (m, 1H), 4,42 (m, 1H), 5,00 (bm, 2H), 7,20 (bs, 5H) og 7,40 (bs, 5H) ppm; <19>F NMR (470 MHz, CD30D) 5 -10,72 ppm (s, 3F).
4- Okso- 3( S)-{ 2( R, S)-[ 7- okso- 4-( 3- fenylpropionyl)- 6( S)-( 3-fenylpropionylamino)[ 1, 4] diazepan- l- yl] propionylamino} smør-syre ( 115).
Trinn D. En suspensjon av 2(R,S)-[4-benzyl-7-okso-6(S)-(N-benzyloksykarbonylamino)[1,4]diazepan-l-yl]propionsyre-metylester (112b; 0,22 g; 0,49 mmol) og 20 % Pd(0H)2 på karbon (50 mg) i etanol ble omrørt under en hydrogenatmosfære i 7 timer. Løsningsmidlet ble inndampet under redusert trykk, og residuet ble oppløst i diklormetan (20 ml) og deretter behandlet med trietylamin (1 ml) og dihydrocinnamoylklorid (170 mg; 1 mmol). Den erholdte blanding ble omrørt over natten og ble deretter fortynnet med etylacetat og vasket med IN NaOH. Det organiske skikt ble tørket (MgSOJ , filtrert og indnampet for å gi en olje. Kromatografi (kiselgel; 4:1 heksan/etylacetat) gav 0,175 (75 % utbytte) forbindelse 113 i form av en olje.
Trinn C. En 0,15 g prøve av forbindelse 113 {0,32 mmol) ble oppløst i metanol, behandlet med IM LiOH (0,32 ml), omrørt ved 40°C over natten og deretter inndampet til tørrhet. Residuet ble azeotropisert med etanol (2 x 10 ml), acetonitril (2 x 10 ml), benzen (2 x 10 ml) og deretter tørket under vakuum. Det erholdte residuum ble omdannet til forbindelse 115 ved en lignende fremgangsmåte som beskrevet i Eksempel 3, forbindelse K (trinn A, B og C).
3-{ 2-[ 2, 4- Dibenzyl- 3, 7- diokso- 6-( N- benzyloksykarbonylamino)[ 1, 4] diazepan- l- yl] acetylamino}- 4- oksosmørsyre ( 121).
Trinn E. En løsning av tert-butyl-2-N-karbobenzoksy-3-N-benzyl-(S)-2,3-diaminopropionat (110; 1,77 g; 4,6 mmol), N-allyl-N-tert-butoksykarbonyl-(S)-fenylalanin (116; 1,04 g; 4,8 mmol); HOBT (0,74 g; 5,5 mmol) og EDC (1,33 g; 6,9 mmol) i diklormetan (50 ml) ble omrørt ved 25°C i 16 timer og deretter fortynnet med diklormetan (100 ml) og vasket med vann. Det organiske skikt ble tørket (MgS04), filtrert og inndampet for å gi en olje. Kromatografi (kiselgel, 85:15 heksan/etylacetat) gav 1,34 g (43 % utbytte) forbindelse 117 i form av en fargeløs viskøs olje.
Trinn F. En 1,34 g prøve av forbindelse 117 ble oppløst i diklormetan (3 ml) og behandlet med en 50 % løsning av trifluoreddiksyre i diklormetan (20 ml). Etter 1,5 time ble løsningsmidlet fjernet under redusert trykk, og residuet ble tørket under vakuum og deretter oppløst i diklormetan (50 ml) og slått sammen med 4-metylmorfolin (0,2 ml; 2 mmol), HOBT (0,27 g; 2 mmol) og EDC (0,8 g; 4 mmol). Blandingen ble omrørt over natten ved 25°C og deretter fortynnet med diklormetan og vasket med vann. Det organiske skikt ble tørket (MgS0«) , filtrert og inndampet for å gi en olje. Kromatografi (kiselgel; 7:3 heksan/etylacetat) gav 0,8 g (80 % utbytte) 118 i form av en viskøs olje.
Trinn G. En 0,8 g prøve av forbindelse 118 ble oppløst i metanol (40 ml), avkjølt til -78°C og mettet med ozon inntil løsningen var blåfarget. Overflødig ozon ble fjernet ved å skylle med argon. Deretter ble det tilsatt dimetyl-sulfid (5 ml), og blandingen fikk oppvarmes til 25°C og ble omrørt i 3 timer. Fjerning av løsningsmidlet og kromatografi (kiselgel; 1:1 heksan/etylacetat) gav 0,74 g (74 % utbytte) forbindelse 119 i form av et hvitt fast stoff.
Trinn H. En 0,2 g prøve (0,4 mmol) av forbindelse 119 ble oppløst i aceton (25 ml), avkjølt til 0°C og behandlet dråpevis med en løsning av Jones reagens inntil en orange farge vedvarte. 2-Propanol (5 ml) ble deretter tilsatt til blandingen, og den erholdte løsning ble filtrert gjennom "Celite" og vasket med aceton. Fjerning av løsningsmidlet gav et grønn-hvitt fast stoff som ble tørket under vakuum for å gi forbindelse 120. Det erholdte residuum ble omdannet til forbindelse 121 ved en fremgangsmåte som lignet den beskrevne i Eksempel 3 for forbindelse K {trinn A, B og C). Kromatografi {Si02; 95:4,5:0,5 diklormetan/metanol/eddiksyre som elueringsmiddel) gav 85 mg (53 % utbytte) kremfarget fast stoff, som ble identifisert som 3-{2-[2,4-dibenzyl-3,7-diokso-6-(N-benzyloksykarbonylamino)[1,4]-diazepan-l-ylacetylamino}-4-oksosmørsyre (121) på grunnlag av de følgende spektraldata: <X>H NMR (500 MHz, CD30D) 5 2,38 (m, 1H), 2,45 (m, 1H), 3,21 (bs, 2H), 3,32-3,39 (bm, 6H), 3,85 (m, 1H), 4,05 (m, 1H), 4,21 (bm, 1H), 4,31 (bs, 1H), 4,45 (dm, J=llHz, 1H), 4,95 (bs, 4H), 7,20 (bs, 5H) og 7,33-7, 45 (m, 5H) ppm; <19>F NMR (470 MHz, CD30D) 5 -1062 ppm (s, 3F). t- Butyl-( 3S)- N-( allyloksykarbonyl)-3-amino-5-( 2- klorfenyl-metyltio)- 4- oksopentanoat ( 123). Kaliumfluorid (273 mg; 4,70 mmol) og deretter 2-klorfenylmetyltiol (373 mg; 2,35 mmol) ble tilsatt til en omrørt løsning av (3S)-t-butyl-N-(allyloksykarbonyl)-3-amino-5-brom-4-oksopentanoat (122; 749 mg; 2,14 mmol; WO 93 16710) i dimetylformamid (20 ml). Blandingen ble omrørt i 3,5 h, reaksjonen ble stoppet med vann (50 ml), og blandingen ble ekstrahert med etylacetat (2 x 50 ml). De sammenslåtte organiske ekstrakter ble vasket med vann (4 x 50 ml) og deretter med saltvann (50 ml) . De ble tørket (MgSOJ og inndampet for å gi en olje, som ble renset ved "flash"-kromatografi (10-35 % etylacetat/heksan), hvilket gav 832 mg (91 %) fargeløst fast stoff: smp. 56-46°C; [ot]<0> = -19,0° (c 1,0; CH2C12) ; IR (film) 3340, 2980, 2935, 1725, 1712, 1511, 1503, 1474, 1446, 1421, 1393, 1368, 1281, 1244, 1157, 1052, 1040, 995, 764, 739; <X>H NMR (CDC13) 5 7, 36 (2H, m) , 7,21 (2H, m), 5,91 (2H, m), 5,27 (2H, m), 4,76 (1H, m), 4,59 (2H, d), 3,78 (2H, s), 3,36 (2H, m), 2,91 (1H, dd), 2,74 (1H, dd), 1,43 (9H, s) . Analyse: beregnet for C2DH26C1N0SS: C 56,13; H 6,12; N 3,27; S 7,49. Funnet: C 56,08; H 6,11; N 3,26; S 7,54. MS (CI.) 430/28 (M<+> + 1; 3 %) , 374/2 (100).
t- Butyl-( 3S)- 3-( 2-{ 6- benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenyl-propionylamino) - 1- pyridyl) acetylamino- 5- ( 2- klorfenylmetyl-tio)- 4- oksopentanoat ( 124a). 6-Benzyl-l,2-dihydro-2-okso-3-{3-fenylpropionylamino)pyridyleddiksyre (52b; 300 mg; 0,76 mmol) i THF (7 ml) ble omrørt med 1-hydroksybenzotriazol (205 mg; 1,52 mmol) og 1-(3-dimetylaminopropyl-3-etylkar-bodiimidhydroklorid). Etter 3 minutter ble det tilsatt vann (12 dråper), og blandingen ble omrørt i 10 minutter og deretter behandlet med t-butyl-(3S)-N-(allyloksykarbonyl)-3-amino-5-(2-klorfenylmetyltio)-4-oksopentanoat (123) (325 mg; 0,76 mmol), bis(trifenylfosfin)palladium(II)klorid (20 mg) og tributyltinnhydrid (0,6 ml; 2,28 mmol). Blandingen ble omrørt i 5 timer ved værelsestemperatur, helt i etyl-
acetat og vasket med vandig IM HC1 (x 2), vandig natriumbikarbonat og saltvann, tørket (MgS04) og inndampet. Residuet ble triturert med pentan, og supernatanten ble kastet. Kromatografi (kiselgel; 50 % etylacetat/heksan) gav et fargeløst skum (439 mg; 81 %): [a]<1> 18,2° (c 0,5; CH2C12); IR (KBr) 3356, 3311, 1722, 1689, 1646, 1599, 1567, 1513, 1367, 1154; <»>H NMR (CDC13) 5 8, 39 (1H, d), 8,23 (1H, s), 7,24 (14H, m), 6,16 (1H, d), 4,95 (1H, m), 4,63 (2H, m), 4,02 (2H, s), 3,74 (2H, s), 3,27 (2H, s), 2,85 (6H, m), 1,40 (9H, s) . Analyse: beregnet for C39H42C1N306S: C 65,39; H 5,91; N 5,87. Funnet: C 65,51; H 5,99; N 5,77.
t- Butyl-[ 3S( IS, 9S)]- 3-( 6, 10- diokso- l, 2, 3, 4, 7, 8, 9, 10- oktahydro)- 9-( 3- fenylpropionylamino)- 6H- pyridazin[ 1, 2- a] [ 1, 2]-diazepin- l- karboksamido- 5-( 2- klorfenylmetyltio)- 4- oksopentanoat ( 124b) ble fremstilt ved en lignende måte som forbindelse 124a, fra tioeteren 123 og 3S(IS,9S)-3-(6,10-diokso-l, 2, 3, 4, 7, 8, 9,10-oktahydro)-9-(3-fenylpropionyl-amino) -6H-pyridazino[1,2-a][1,2]diazepin-l-karboksylsyre (45a), hvilket gav 4,52 mg (50 %) fargeløst skum: smp. 55-57°C; [ ot] 2 = -94,0° (c 0,12; CH2C12) ; IR (KBr) 3288, 2934, 1741, 1722, 1686, 1666, 1644, 1523, 1433, 1260, 1225, 1146, 757; <L>H NMR (CDC13) 5 7, 35 (3H, m) , 7,20 (7H, m) , 6,46 (1H, d), 5,21 (1H, m), 4,97 (2H, m), 4,56 (1H, m), 3,75 (2H, s), 3,25 (3H, m), 2,93 (5H, m), 2,71 (1H, dd), 2,55 (2H, m) ,
2,30 (1H, m), 1,92 (3H, m), 1,66 (2H, m), 1,42 (9H, s). Analyse: beregnet for C35H„C1N,07S • 0,25 H20: C 59, 73; H 6,23; Cl 5,04; N 7,96; S 4,56. Funnet: C 59,73; H 6,19; Cl 5,10; N 7,79; S 4,58. MS (-Fab) 697 (M-l; 100).
( 3S)- 3-( 2-( 6- Benzyl- l, 2- dihydro- 2- okso- 3-( 3- fenylpropionyl-amino) - 1- pyridyl) acetylamino- 5-( 2- klorfenylmetyltio)- 4-oksopentansyre ( 125a). t-Butyl-(3S)-3-(2-(6-benzyl-l,2-dihydro-2-okso-3-(3-fenylpropionylamino)-1-pyridyl)acetylamino-5- (2-klorf enylmetyltio) -4-oksopentanoat (124a) (400 mg; 0,56 mmol) i diklormetan (3 ml) ved 0°C ble behandlet
med trifluoreddiksyre (3 ml) og omrørt ved 0°C i 1 time og ved værelsestemperatur i 0,5 time. Løsningen ble inndampet og deretter gjenoppløst i diklormetan og igjen inndampet. Denne fremgangsmåte ble gjentatt tre ganger. Residuet ble omrørt i eter i 1 time og filtrert, hvilket gav et farge-løst fast stoff (364 mg; 99 %): smp. 165-167°C; [a]<2> = -27,7° (c 0,2; CH2C12) ; IR (KBr) 3289, 1712, 1682, 1657, 1645, 1593, 1562, 1527, 1497, 1416, 1203, 1182; <X>H NMR (CDC13) 5 8, 47 (1H, d), 8,21 (1H, d) , 7,70 (1H, d) , 7,77 (14H, m) , 6,24 (1H, d) , 5,03 (1H, m) , 4,65 (2H, m) , 4,06 (2H, s), 3,69 (2H, m), 3,23 (2H, m), 2,88 (6H, m).
[ 3S( IS, 9S)]- 3-( 6, lO- Diokso- 1, 2, 3, 4, 7, 8, 9, 10- oktahvdro)- 9-( 3- fenylpropionylamino)- 6H- pyridazin[ 1, 2- a][ 1, 2] diazepin- 1-karboksamido- 5-( 2- klorfenylmetyltio)- 4- oksopentansyre ( 125b) ble fremstilt ved en lignende fremgangsmåte som forbindelse 125a, fra t-butylesteren 124b, hvilket gav 362 mg (93 %) fargeløst pulver: smp. 76-80°C; [a]<1> = -134° (c 0,10; MeOH); IR (KBr) 3309, 2935, 1725, 1658, 1528, 1445, 1417, 1277, 1219, 1175; aH NMR (d6-DMSO) 5 8,80 (1H, d), 8,19 (1H, d), 7,31 (9H, m), 5,09 (1H, m), 4,74 (1H, m), 4,63 (1H, m), 4,35 (1H, m), 3,76 (2H, m), 3,28 <3H, m), 2,80 (5H, m), 2,52 (4H, m), 2,16 (2H, m), 1,90 (3H, m). Analyse: beregnet for C3iH25Cl2N«0-,S • 0,25 H20: C 57, 4 9; H 5,53; N 8,65; S 4,95. Funnet: C 57,35; H 5,43; N 8,45; S 4,88. MS (-FAB) 641 (M-l; 100).
Dataen fra eksemplene ovenfor viser at forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse oppviser hemmende aktivitet på IL-lp-omdannende enzym.
På grunn av evnen av forbindelsene ifølge foreliggende oppfinnelse til å hemme ICE in vitro og videre deres egnethet for oral administrasjon, har de en åpenbar klinisk nytte ved behandling av IL-l-medierte sykdommer. Disse tester er forutsigende for forbindelsenes evne til å hemme ICE in vivo.
Mens vi har beskrevet et antall utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, er det åpenbart at våre grunnleggende konstruksjoner kan endres for å frembringe andre utførelsesformer som anvender produktene og fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse. Det vil derfor være klart at rammen for foreliggende oppfinnelse skal defineres ved hjelp av de vedlagte patentkrav, og ikke av noen bestemte utførelsesformer som er blitt anført som eksempler.
Spesielle trekk ved oppfinnelsen kan oppsummeres ved følgende punkter 1-124.
1. ICE-inhibitor omfattende:
a) en første og en andre hydrogenbindingsgruppe, hvor hver sådan gruppe er i stand til å danne en hydrogenbinding med et forskjellig ryggradsatom i ICE, idet nevnte ryggradsatom er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, amidgruppen -NH-i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og amidgruppen -NH- i Ser-339; b) en første og en andre moderat hydrofob gruppe, hvor nevnte grupper hver er i stand til å assosieres med en separat bindingslomme i ICE når inhibitoren er bundet dertil, idet nevnte bindingslomme er valgt fra gruppen bestående av P2-bindingslommen, P3-bindingslommen, P4-bindingslommen og P<1->bindingslommen; og c)en elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer, idet nevnte atomer er knyttet til samme atom eller til-støtende atomer i gruppen, og nevnte gruppe er i stand til å danne én eller flere hydrogenbindinger eller saltbroer med restene i Pl-bindingslommen i ICE. 2. ICE-inhibitor ifølge krav 1, hvor nevnte inhibitor er kjennetegnet ved en nøytral eller gunstig entalpisk kontribusjon fra summen av alle elektrostatiske interaksjoner mellom inhibitoren og ICE når inhibitoren er bundet dertil. 3. ICE-inhibitor ifølge krav 1, hvor nevnte inhibitor har en molekylvekt som er mindre enn eller lik ca.
700 Dalton.
4. ICE-inhibitor ifølge krav 3, hvor nevnte inhibitor har en molekylvekt som er mellom ca. 4 00 og ca. 600 Dalton. 5. ICE-inhibitor ifølge krav 1, hvor nevnte inhibitor ytterligere omfatter mindre enn to sekundære amidbindinger. 6. ICE-inhibitor ifølge krav 1, hvor nevnte inhibitor ytterligere omfatter mindre enn to grupper valgt fra settet bestående av sekundære amidgrupper og karbamatgrupper. 7. ICE-inhibitor ifølge krav 1, hvor nevnte inhibitor ytterligere omfatter en polysubstituert cyklisk gruppe med mellom 3 og 7 substituenter, idet nevnte cykliske gruppe ikke omfatter den første eller andre moderat hydrofobe gruppe eller den elektronegative gruppe. 8. ICE-inhibitor ifølge krav 1 eller 7, hvor nevnte inhibitor er kjennetegnet ved en deformasjonsenergi for binding av nevnte inhibitor til ICE som er mindre enn eller
lik ca. 10 kcal/mol.
9. ICE-inhibitor ifølge krav 1 eller 7, hvor, når inhibitoren er bundet til ICE, i det minste to av de følgende fire betingelser 1) til 4) oppfylles: 1) én av nevnte moderat hydrofobe grupper assosieres med den P2-bindende lomme i ICE på en sådan måte at: a) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P2-bindende lomme til karbonyloksygenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 7,1 Å og ca. 12,5 Å; b) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P2-bindende lomme til amidnitrogenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 6,0 Å og ca. 12 Å; og c) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P2-bindende lomme til karbonyloksygenet i Ser-339 i ICE er mellom ca. 3,7 Å og ca. 9,5 Å; 2) én av nevnte moderat hydrofobe grupper assosieres med den P3-bindende lomme i ICE på en sådan måte at: a) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P3-bindende lomme til karbonyloksygenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 3,9 Å og ca. 9,5 Å; b) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P3-bindende lomme til amidnitrogenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 5,4 Å og ca. 11 Å; og c) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P3-bindende lomme til karbonyloksygenet i Ser-339 i ICE er mellom ca. 7,0 Å og ca. 13 Å. 3) én av nevnte moderat hydrofobe grupper assosieres med den P4-bindende lomme i ICE på en sådan måte at: a) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P4-bindende lomme til karbonyloksygenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 4,5 Å og ca. 7,5 Å; b) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P4-bindende lomme til amidnitrogenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 5,5 Å og ca. 8,5 Å; og c) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P4-bindende lomme til karbonyloksygenet i Ser-339 i ICE er mellom ca. 8 Å og ca. 11 Å; og 4) Enhver moderat hydrofob gruppe som assosieres med den P'-bindende lomme i ICE, gjør fortrinnsvis det på en sådan måte at: a) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P'-bindende lomme til karbonyloksygenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 11 Å og ca. 16 Å; b) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P'-bindende lomme til amidnitrogenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 10 Å og ca. 15 Å; og c) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P'-bindende lomme til karbonyloksygenet i Ser-339 i ICE er mellom ca. 8 Å og ca. 12 Å. 4) én av nevnte moderat hydrofobe grupper assosieres med den P<1->bindende lomme i ICE på en sådan måte at: a) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P'-bindende lomme til karbonyloksygenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 11 Å og ca. 16 Å; b) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P'-bindende lomme til amidnitrogenet i Arg-341 i ICE er mellom ca. 10 Å og ca. 15 Å; og c) avstanden fra senteret av massen av den moderat hydrofobe gruppe i den P'-bindende lomme til karbonyloksygenet i Ser-339 i ICE er mellom ca. 8 Å og ca. 12 Å. 10. ICE-inhibitor ifølge krav 1 eller 7, hvor, når inhibitoren er bundet til ICE, de moderat hydrofobe grupper assosieres separat med den P<1->bindende lomme i ICE og den P2-bindende lomme i ICE, og avstanden fra massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den Pl-bindende lomme til massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den P2-bindende lomme er mellom ca. 6,5 Å og ca. 13 Å. 11. ICE-inhibitor ifølge krav 1 eller 7, hvor, når inhibitoren er bundet til ICE, de moderat hydrofobe grupper assosieres separat med den P'-bindende lomme i ICE og den P3-bindende lomme i ICE, og avstanden fra massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den P'-bindende lomme til massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den P3-bindende lomme er mellom ca. 6 Å og ca. 15 Å. 12. ICE-inhibitor ifølge krav 1 eller 7, hvor, når inhibitoren er bundet til ICE, de moderat hydrofobe grupper assosieres separat med den P'-bindende lomme i ICE og den P4-bindende lomme i ICE, og avstanden fra massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den P'-bindende lomme til massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den P4-bindende lomme er mellom ca. 14 Å og ca. 22 Å. 13. ICE-inhibitor ifølge krav 1 eller 7, hvor, når inhibitoren er bundet til ICE, de moderat hydrofobe grupper assosieres separat med den P2-bindende lomme i ICE og den P3-bindende lomme i ICE, og avstanden fra massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den P2-bindende lomme til massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den P3-bindende lomme er mellom ca. 5,5 Å og ca. 13 Å. 14. ICE-inhibitor ifølge krav 1 eller 7, hvor, når inhibitoren er bundet til ICE, de moderat hydrofobe grupper assosieres separat med den P2-bindende lomme i ICE og den P4-bindende lomme i ICE, og avstanden fra massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den P2-bindende lomme til massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den P4-bindende lomme er mellom ca. 9 Å og ca. 17 Å. 15. ICE-inhibitor ifølge krav 1 eller 7, hvor, når inhibitoren er bundet til ICE, de moderat hydrofobe grupper assosieres separat med den P3-bindende lomme i ICE og den P4-bindende lomme i ICE, og avstanden fra massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den P3-bindende lomme til massesenteret av den moderat hydrofobe gruppe i den P4-bindende lomme er mellom ca. 7,5 Å og ca. 17 Å. 16. ICE-inhibitor ifølge krav 1 eller 7, hvor, når inhibitoren er bundet til ICE, den første hydrogenbindende gruppe danner en hydrogenbinding med karbonyloksygenet i Ser-339 i ICE, og den andre hydrogenbindende gruppe danner en hydrogenbinding med karbonyloksygenet i Arg-341 i ICE, og hvor avstanden mellom de hydrogenbindende grupper er mellom ca. 5 Å og ca. 7,5 Å. 17. ICE-inhibitor ifølge krav 1 eller 7, hvor, når inhibitoren er bundet til ICE, den første hydrogenbindende gruppe danner en hydrogenbinding med karbonyloksygenet i Ser-339 i ICE, og den andre hydrogenbindende gruppe danner en hydrogenbinding med -NH-amidgruppen i Arg-341 i ICE, og hvor avstanden mellom gruppene er mellom ca. 2,5 Å og ca. 5 Å. 18. ICE-inhibitor ifølge krav 1 eller 7, hvor, når inhibitoren er bundet til ICE, den første hydrogenbindende gruppe danner en hydrogenbinding med karbonyloksygenet i Arg-341 i ICE, og den andre hydrogenbindende gruppe danner en hydrogenbinding med -NH-amidgruppen i Arg-341 i ICE, og hvor avstanden mellom de nevnte hydrogenbindende grupper er mellom ca. 2,5 Å og ca. 4 Å.
19. ICE-inhibitor omfattende:
(a) en grunnstruktur med formel I:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N; Z er CO eller S0Z; Wi er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer ved bindingene r; W2 er en rett kjede omfattende 3-5 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer ved bindingene r; hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding; H er en første hydrogenbindende gruppe, og Z er en andre hydrogenbindende gruppe, og hver av disse grupper er i stand til å danne en hydrogenbinding med et forskjellig ryggradsatom av ICE, og ryggradsatomet er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, -NH-amidgruppen i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og -NH-amidgruppen i Ser 339; (b) en første og en andre moderat hydrofob gruppe, og disse grupper er hver kovalent bundet til denne struktur, og hver er i stand til å assosieres med en separat bindende lomme i ICE når inhibitoren er bundet dertil, og den bindende lomme er valgt fra gruppen bestående av den P2-bindende lomme, den P3-bindende lomme, den P4-bindende lomme og den P'-bindende lomme; og (c) en elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer, hvor atomene er knyttet til samme atom eller til tilstøtende atomer i gruppen, og gruppen er
kovalent bundet til strukturen og er i stand til å danne én eller flere hydrogenbindinger eller saltbroer med restene i den Pl-bindende lomme i ICE.
20. ICE-inhibitor ifølge krav 19, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N; W14 er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer ved bindingene r; og hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding. 21. ICE-inhibitor ifølge krav 19, hvor grunnstrukturen har formelen: hvor: hver X er C eller N; Wia er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer ved bindingene r; W2a er en rett kjede omfattende 3-4 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige atomer for å danne en arylring eller en heteroaromatisk ring; og hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding. 22. ICE-inhibitor ifølge krav 19, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Wu„ er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer for å danne en ikke-aromatisk ring dermed.
23. ICE-inhibitor omfattende: en grunnstruktur med formel II:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S02;
W3 er en rett kjede omfattende 2-4 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer ved bindingene r;
hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding;
H er en første hydrogenbindende gruppe, og Z er en andre hydrogenbindende gruppe, og hver av disse grupper er i stand til å danne en hydrogenbinding med et forskjellig ryggradsatom av ICE, og ryggradsatomet er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, -NH-amidgruppen i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og -NH-amidgruppen i Ser 339;
(a) en første og en andre moderat hydrofob gruppe, idet gruppene hver er kovalent bundet til grunnstrukturen, og hver er i stand til å assosieres med en separat bindende lomme i ICE når inhibitoren er bundet dertil, idet den bindende lomme er valgt fra gruppen bestående av den P2-
bindende lomme, den P3-bindende lomme, den P4-bindende lomme og den P'-bindende lomme; og (b) en elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer, idet atomene er knyttet til samme atom eller til tilstøtende atomer i gruppen, og gruppen er kovalent bundet til grunnstrukturen og er i stand til å danne én eller flere hydrogenbindinger eller saltbroer med restene i den Pl-bindende lomme i ICE. 24. ICE-inhibitor ifølge krav 23, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S02;
W15 er en rett kjede omfattende 1-2 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer; og
bindingen merket r er en enkelt- eller dobbeltbinding.
25. ICE-inhibitor ifølge krav 23, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N; og
Z er CO eller S02.
26. ICE-inhibitor ifølge krav 23, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S02;
W16 er en rett kjede omfattende 1-2 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer ved bindingene r; og
hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding.
27. ICE-inhibitor omfattende:
(a) en grunnstruktur med formel III:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S02;
W< er en rett kjede omfattende 2-4 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige atomer;
Ws er en direkte binding eller en rett kjede omfattende 1-
2 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer ved bindingene r; W6 er en rett kjede omfattende 3-5 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer ved bindingene r; hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding; H er en første hydrogenbindende gruppe, og Z er en andre hydrogenbindende gruppe, og hver av gruppene er i stand til å danne en hydrogenbinding med et forskjellig ryggradsatom av ICE, idet ryggradsatomet er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, -NH-amidgruppen i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og -NH-amidgruppen i Ser 339; (b) en første og en andre moderat hydrofob gruppe, idet gruppene hver er kovalent bundet til grunnstrukturen, og hver er i stand til å assosieres med en separat bindende lomme i ICE når inhibitoren er bundet dertil, idet den bindende lomme er valgt fra gruppen bestående av den P2-bindende lomme, den P3-bindende lomme, den P4-bindende lomme og den P'-bindende lomme; og (c) en elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer, idet atomene er knyttet til samme atom eller til tilstøtende atomer i gruppen, og gruppen er kovalent bundet til grunnstrukturen og er i stand til å danne én eller flere hydrogenbindinger eller saltbroer med rester i den Pl-bindende lomme i ICE. 28. ICE-inhibitor ifølge krav 27, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S0Z;
W5 er en direkte binding eller en rett kjede omfattende 1-
2 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige atomer;
W17 er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer ved bindingene r; og
hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding.
29. ICE-inhibitor ifølge krav 29,
hvor:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N; W17 er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer ved bindingene r; og hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding. 30. ICE-inhibitor omfattende: (a) en grunnstruktur med formel IV:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S0Z;
W7 er en rett kjede omfattende 3-5 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer ved bindingene r;
WB er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer ved bindingene r;
hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding;
H er en første hydrogenbindende gruppe, og Z er en andre hydrogenbindende gruppe, og hver av gruppene er i stand til å danne en hydrogenbinding med et forskjellig ryggradsatom av ICE, idet ryggradsatomet er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, -NH-amidgruppen i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og -NH-amidgruppen i Ser 339; (b) en første og en andre moderat hydrofob gruppe, idet gruppene hver er kovalent bundet til grunnstrukturen, og hver er i stand til å assosieres med en separat bindende lomme i ICE når inhibitoren er bundet dertil, idet den bindende lomme er valgt fra gruppen bestående av den P2-bindende lomme, den P3-bindende lomme, den P4-bindende lomme og den P'-bindende lomme; og (c) en elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer, idet atomene er knyttet til samme atom eller til tilstøtende atomer i gruppen, og gruppen er kovalent bundet til grunnstrukturen og er i stand til å danne én eller flere hydrogenbindinger eller saltbroer med rester i den Pl-bindende lomme i ICE. 31. ICE-inhibitor ifølge krav 30, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller SOa;
Wie er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer ved bindingene r; og
hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding.
32. ICE-inhibitor ifølge krav 30, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N; og
Z er CO eller S02.
33. ICE-inhibitor ifølge krav 30, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S02;
WBa er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer; og
bindingen merket r er en enkelt- eller dobbeltbinding.
34. ICE-inhibitor ifølge krav 30, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
Z er CO eller S02; W8a er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer ved bindingene r; W19 er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer ved bindingene r; og hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding. 35. ICE-inhibitor ifølge krav 30, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
Z er CO eller S02;
W8a er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer;
W7a er en rett kjede omfattende 3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer for å danne en arylring dermed; og
bindingen merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding.
36. ICE-inhibitor omfattende:
(a) en grunnstruktur med formel V:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N; Z er CO eller S02; W9 er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer ved bindingene r; Wio er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer ved bindingene r; hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding; H er en første hydrogenbindende gruppe, og Z er en andre hydrogenbindende gruppe, og hver av gruppene er i stand til å danne en hydrogenbinding med et forskjellig ryggradsatom av ICE, idet ryggradsatomet er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, -NH-amidgruppen i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og -NH-amidgruppen i Ser 339; (b) en første og en andre moderat hydrofob gruppe, idet gruppene hver er kovalent bundet til grunnstrukturen, og hver er i stand til å assosieres med en separat bindende lomme i ICE når inhibitoren er bundet dertil, idet den bindende lomme er valgt fra gruppen bestående av den P2-bindende lomme, den P3-bindende lomme, den P4-bindende lomme og den P'-bindende lomme; og (c) en elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer, idet atomene er knyttet til samme atom eller til tilstøtende atomer i gruppen, og gruppen er kovalent bundet til grunnstrukturen og er i stand til å danne én eller flere hydrogenbindinger eller saltbroer med rester i den Pl-bindende lomme i ICE. 37. ICE-inhibitor ifølge krav 36, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N; og
Z er CO eller S0Z.
38. ICE-inhibitor ifølge krav 36, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S02;
W9a er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer; og
bindingen merket r er en enkelt- eller dobbeltbinding.
39. ICE-inhibitor ifølge krav 36, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S02;
W10a er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige X-atomer; og
bindingen merket r er en enkelt- eller dobbeltbinding.
40. ICE-inhibitor omfattende:
(a) en grunnstruktur med formel VI:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S02;
Wu er en rett kjede omfattende 3-5 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige atomer for å danne en ring som eventuelt kan være benzokondensert eller pyridinokonden-sert;
W12 er en rett kjede omfattende 4-6 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til det angitte X-atom ved bindingene r;
hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding;
H er en første hydrogenbindende gruppe, og Z er en andre hydrogenbindende gruppe, og hver av disse grupper er i stand til å danne en hydrogenbinding med et forskjellig ryggradsatom av ICE, idet ryggradsatomet er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, -NH-amidgruppen i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og -NH-amidgruppen i Ser 339;
(b) en første og en andre moderat hydrofob gruppe, idet gruppene hver er kovalent bundet til grunnstrukturen, og hver er i stand til å assosieres med en separat bindende lomme i ICE når inhibitoren er bundet dertil, idet den bindende lomme er valgt fra gruppen bestående av den P2-bindende lomme, den P3-bindende lomme, den P4-bindende lomme og den P'-bindende lomme; og (c) en elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer, idet atomene er knyttet til samme atom eller til tilstøtende atomer i gruppen, og gruppen er kovalent bundet til nevnte grunnstruktur og er i stand til å danne én eller flere hydrogenbindinger eller saltbroer med rester i den Pl-bindende lomme i ICE. 41. ICE-inhibitor ifølge krav 40, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X og Xb er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S02;
W12a er en rett kjede omfattende 4-6 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til det angitte Xb-atom ved bindingene r; og hver binding merket r er en enkelt- eller dobbeltbinding.
42. ICE-inhibitor ifølge krav 40, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
hver X er uavhengig C eller N;
Z er CO eller S0Z;
W20 er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer ved bindingene r;
W21 er en rett kjede omfattende 1-2 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige C-atomer for å danne en arylring dermed; og
hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding.
43. ICE-inhibitor omfattende:
(a) en grunnstruktur med formel VII:
hvor:
X er C eller N; Z er CO eller S02; W13 er en rett kjede omfattende 3-5 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige atomer; bindingen merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding; H er en første hydrogenbindende gruppe, og Z er en andre hydrogenbindende gruppe, idet hver av gruppene er i stand til å danne en hydrogenbinding med et forskjellig ryggradsatom av ICE, idet ryggradsatomet er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, -NH-amidgruppen i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og -NH-amidgruppen i Ser 339; (b) en første og en andre moderat hydrofob gruppe, idet gruppene hver er kovalent bundet til grunnstrukturen, og hver er i stand til å assosieres med en separat bindende lomme i ICE når inhibitoren er bundet dertil, idet den bindende lomme er valgt fra gruppen bestående av den P2-bindende lomme, den P3-bindende lomme, den P4-bindende lomme og den P'-bindende lomme; og (c) en elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer, idet atomene er knyttet til samme atom eller til tilstøtende atomer i gruppen, og gruppen er kovalent bundet til grunnstrukturen og er i stand til å danne én eller flere hydrogenbindinger eller saltbroer med rester i den Pl-bindende lomme i ICE. 44. ICE-inhibitor ifølge krav 43, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
X er C eller N;
Z er CO eller S02.
45. ICE-inhibitor ifølge krav 43, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
X er C eller N;
Z er CO eller S02;
W22 er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige atomer; og
bindingen merket r er en enkelt- eller dobbeltbinding.
4 6. ICE-inhibitor ifølge krav 43, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
X er C eller N;
Z er CO eller S02;
W23 er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige atomer; og
bindingen merket r er en enkelt- eller dobbeltbinding.
47. ICE-inhibitor ifølge krav 43, hvor grunnstrukturen har formelen:
hvor:
X er C eller N;
Z er CO eller S02;
W22a er en rett kjede omfattende 1-3 kovalent bundne ledd uavhengig valgt fra gruppen bestående av C, N, S og 0, idet de kovalente bindinger mellom leddene er uavhengig mettet eller umettet, og kjeden omfatter to ender som er kovalent bundet til to forskjellige atomer ved bindingene r; og
hver binding merket r er uavhengig en enkelt- eller dobbeltbinding.
48. ICE-inhibitor omfattende:
a) en grunnstruktur omfattende ethvert monocyklisk, bi-cyklisk eller tricyklisk system, hvor hver ring i systemet
omfatter 5-7 ledd, idet systemet omfatter C, N, 0 og S, systemet er aromatisk eller ikke-aromatisk og omfatter en sentralring, hvor avstanden mellom tyngdepunktet av den sentrale ring og alfa-karbonet i Cys-285 av ICE er mellom ca. 5,0 Å og ca. 6,0 Å når inhibitoren er bundet til ICE, og avstanden mellom tyngdepunktet av den sentrale ring og alfa-karbonet i His 237 av ICE er mellom ca. 5,5 Å og ca. 6,5 Å når inhibitoren er bundet til ICE;
b) en første hydrogenbindende gruppe og en andre hydrogenbindende gruppe, idet hver gruppe er i stand til å danne en
hydrogenbinding med et forskjellig ryggradsatom av ICE,
idet atomene er valgt fra gruppen bestående av karbonyloksygenet i Arg-341, -NH-amidgruppen i Arg-341, karbonyloksygenet i Ser-339 og -NH-amidgruppen i Ser 339;
c) en første og en andre moderat hydrofob gruppe, idet gruppene hver er kovalent bundet til grunnstrukturen, og
hver er i stand til å assosieres med en separat bindende lomme i ICE når inhibitoren er bundet dertil, idet den bindende lomme er valgt fra gruppen bestående av den P2-bindende lomme, den P3-bindende lomme, den P4-bindende lomme og den P"-bindende lomme; og
d) en elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer, idet atomene er knyttet til samme
atom eller til tilstøtende atomer i gruppen, og gruppen er kovalent bundet til grunnstrukturen og er i stand til å danne én eller flere hydrogenbindinger eller saltbroer med rester i den Pl-bindende lomme i ICE.
49. Forbindelse representert ved formelen:
hvor:
Xi er -CH;
g er 0 eller 1;
hver J er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H, -OH og -F, forutsatt at når en første og andre J er bundet til en C og den første J er -OH, er den andre J -H;
m er 0, 1 eller 2;
T er -Ar3/ -OH, -CF3, -CO-C02H, -C02H eller enhver bioisosterisk remplassering for -C02H;
Ri er valgt fra gruppen bestående av følgende formler, hvor enhver ring eventuelt kan være én eller flere ganger substituert på ethvert karbonatom med Qlf på ethvert nitrogenatom med R5 eller på ethvert atom med =0, -OH, - C02H eller halogen, og hvor enhver mettet ring eventuelt kan være substituert på én eller to bindinger:
R20 er valgt fra gruppen bestående av:
hvor hver ring C er uavhengig valgt fra gruppen bestående av benzo, pyrido, tieno, pyrrolo, furano, tiazolo, isotiazolo, oksazolo, isoksazolo, pyrimido, imidazolo, cyklopentyl og cykloheksyl;
R3 er:
-CN,
~CH=CH~ f
-CH=N-0-R9,
- (CH2) 1-3-T1-R9,
—C J2—R9,
-C0-Ri3 eller
hver R4 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Arlf
—R9,
-T1-R9 og
- (CH2) 1,2,3-Ti-Rg;
hver Ti er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-0-,
-s-,
-SO-,
-so2-,
-NR10<-,>
-NR10-CO-,
-CO-,
-o-co-,
-co-o-,
-CO-NR10-,
-0-CO-NRio-,
-NR10-CO-O-,
-NR10-CO-NRi0-,
-SO2-NRi0-,
-NR10-SO2- og
-NR10<->SO2-NR10-;
hver R5 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Ari,
-CO-Ari,
-S02-Arj,
—R9,
-C0-R9,
-C0-0-R9, — S02~K.9 / og
R6 og R7 tatt sammen danner en mettet 4-8-leddet karbocyklisk ring eller heterocyklisk ring inneholdende -0-, -S-eller -NH-; eller
R7 er -H og Rs er:
-H,
-Ari,
-R9 eller
- (CHZ) 1,2,3-Tj-Rg;
hver R9 er en rett eller forgrenet Ci_6-alkylgruppe eventuelt én eller flere ganger substituert med -OH, -F eller =0 og eventuelt substituert med én eller to Årsgrupper;
hver Rm er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet d-6-alkylgruppe;
hver R13 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -Ar2 og
— R4 r
hver Arx er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom
1 og 3 ringer, idet cykloalkylgruppen eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet den heterocykliske gruppe inneholder minst én heteroatomgruppe valgt fra -0-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og -NH-, idet den heterocykliske gruppe eventuelt inneholder én eller flere dobbeltbindinger, den heterocykliske gruppe eventuelt omfatter én eller flere aromatiske ringer, og den cykliske gruppe er eventuelt én eller flere ganger substituert med =0, -OH, perfluor-Ci-a-alkyl eller - Qt; hver Ar2 er uavhengig valgt fra følgende gruppe, hvor enhver ring eventuelt kan være substituert med
Ar3 er en cyklisk gruppe valgt fra settet bestående av en fenylring, en 5-leddet heteroaromatisk ring og en 6-leddet heteroaromatisk ring, idet de heteroaromatiske ringer omfatter 1-3 heteroatomgrupper valgt fra -0-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og -NH-, idet den cykliske gruppe eventuelt er én eller flere ganger substituert med =0, -OH, halogen, perfluor-Ci-3-alkyl eller -C02H;
hver Qj er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-Ari,
—R9,
-Tx-R9 og
— (CH2) i,2,3"Ti—R9,
forutsatt at når -Ar! er substituert med en Qi-gruppe som omfatter én eller flere ytterligere -Årsgrupper, er de ytterligere -Ari-grupper ikke substituert med Ch;
hver X er uavhengig valgt fra gruppen bestående av =N- og
hver X2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0-,
-CH2-, -NH-, -S-, -SO- og -S02-; hver X3 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -CH2-, -S-, -SO- og -S02-; hver X4 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -CH2-og -NH-; hver X5 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av
X6 er CH eller N, forutsatt at når X6 er N i Ri-gruppen merket (o) og X5 er CH og X2 er CH2, må ringen av Rj-gruppen merket (o) være substituert med Qx eller benzokondensert;
hver Y er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0- og -S-;
hver Z er uavhengig CO eller S0Z;
hver a er uavhengig 0 eller 1;
hver c er uavhengig 1 eller 2;
hver d er uavhengig 0, 1 eller 2; og
hver e er uavhengig 0, 1, 2 eller 3.
50. Forbindelse ifølge krav 4 9 eller 80, hvor Rx er: 51. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ri er: 52. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ri er: 53. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ri er: 54. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ri er: 55. Forbindelse ifølge krav 4 9 eller 80, hvor Rx er: 56. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Rt er: 57. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ri er: 58. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ri er: 59. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Rx er: 60. Forbindelse ifølge krav 4 9 eller 80, hvor Rx er: 61. Forbindelse ifølge krav 4 9 eller 80, hvor Ri er: 62. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Rx er: 63. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ra er: 64. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ri er: 65. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ri er: 66. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ri er: 67. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Rx er: 68. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ri er: 69. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Rx er: 70. Forbindelse ifølge krav 49 eller 80, hvor Ri er: 71. Farmasøytisk sammensetning for behandling eller forebyggelse av en IL-l-mediert sykdom omfattende en farma-søytisk effektiv mengde av en ICE-inhibitor ifølge et av kravene 1-70 og 80-124 og et farmasøytisk akseptabelt bærerstoff. 72. Farmasøytisk sammensetning for behandling eller forebyggelse av en autoimmun sykdom omfattende en farma-søytisk effektiv mengde av en ICE-inhibitor ifølge et av kravene 1-70 og 80-124 og et farmasøytisk akseptabelt bærerstoff. 73. Farmasøytisk sammensetning for behandling eller forebyggelse av en inflammatorisk sykdom omfattende en farmasøytisk effektiv mengde av en ICE-inhibitor ifølge et av kravene 1-70 og 80-124 og et farmasøytisk akseptabelt bærerstoff. 74. Farmasøytisk sammensetning for behandling eller forebyggelse av en neurodegenerativ sykdom omfattende en farmasøytisk effektiv mengde av en ICE-inhibitor ifølge et av kravene 1-70 og 80-124 og et farmasøytisk akseptabelt bærerstoff. 75. Farmasøytisk sammensetning for å hemme en ICE-mediert funksjon omfattende en farmasøytisk effektiv mengde av en ICE-inhibitor ifølge et av kravene 1-70 og 80-124 og et farmasøytisk akseptabelt bærerstoff. 76. Fremgangsmåte for å behandle eller forebygge en sykdom valgt fra gruppen bestående av IL-l-mediert sykdom, autoimmun sykdom, inflammatorisk sykdom og neurodegenerativ sykdom hos en pasient omfattende trinnet å administrere til pasienten en farmasøytisk sammensetning ifølge et av kravene 71-75. 77. Fremgangsmåte for å utvelge en ICE-inhibitor omfattende trinnene å: a) velge en kandidatforbindelse med definert kjemisk struktur omfattende i det minste to
hydrogenbindingsgrupper, i det minste to
moderat hydrofobe grupper og én elektronegativ gruppe omfattende ett eller flere elektronegative atomer knyttet til samme atom eller til tilstøtende atomer i den elektronegative gruppe; b) bestemme en lavenergikonformasjon for å binde nevnte forbindelse til det aktive sete i ICE; c) evaluere evnen hos nevnte forbindelse i nevnte konformasjon til å danne i det minste to hydrogenbindinger med ikke-karbon-ryggradsatomene i Arg-341 og Ser-339 i ICE; d) evaluere evnen hos nevnte forbindelse i nevnte konformasjon til å assosieres med i det minste to av bindingslommene i ICE valgt fra gruppen bestående av P2-bindingslommen, P3-bindingslommen, P4-bindingslommen og P'-bindingslommen; e) evaluere evnen hos nevnte forbindelse i nevnte konformasjon til å innvirke på Pl-bindingslommen i ICE; og f) motta eller støte bort nevnte kandidatforbindelse som en ICE-inhibitor basert på bestem-melsene og evalueringene utført i de fore-gående trinn. 78. Fremgangsmåte ifølge krav 77, ytterligere omfattende følgende trinn som følger trinn e) og går forut for trinn f): g) evaluere deformasjonsenergien for bindingen av forbindelsen til ICE; og h) evaluere kontribusjonen av summen av alle elektrostatiske interaksjoner mellom forbindelsen og ICE når forbindelsen er bundet dertil i konformasjonen. 79. ICE-inhibitor valgt med en av fremgangsmåtene ifølge krav 77 eller 78. 80. Forbindelse representert ved formelen:
hvor:
Xx er CH;
g er 0 eller 1;
hver J er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H# -OH og -F, forutsatt at når en første og andre J er bundet til en C og nevnte første J er -OH, er nevnte andre J -H;
m er 0, 1 eller 2;
T er -OH, -C0-C02H, -C02H eller enhver bioisosterisk remplassering for -C02H;
Ri er valgt fra gruppen bestående av følgende formler, hvor enhver ring eventuelt kan være én eller flere ganger substituert på ethvert karbon med Qlr på ethvert nitrogen med Rs og på ethvert atom med =0, -OH, -C02H eller halogen; enhver mettet ring kan eventuelt være umettet på én eller to bindinger; og hvor Ri (e) og Ri (y) eventuelt er benzokondensert;
R2o er valgt fra gruppen bestående av:
og
hvor hver ring C er uavhengig valgt fra gruppen bestående av benzo, pyrido, tieno, pyrrolo, furano, tiazolo, isotiazolo, oksazolo, isoksazolo, pyrimido, imidazolo, cyklopentyl og cykloheksyl;
R3 er:
314 -CN,
~CH=CH—Rg /
-CH=N-0-R9,
- {CH2) 1-3—T1-R9, —C J2—R9/ -CO-R13 eller
hver R4 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Arl7
-R9,
-Tx-R9 og
— (CH2) 1,2,3 — Ti-R9/
hver Ti er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-0-,
-s-,
-SO-,
-SO2-,
-NR10<->, -NRi0-CO-,
-CO-,
-0-CO-, -CO-O-, -CO-NRio-, -O-CO-NR10-, -NRio-CO-0-, -NRlo-CO-NRi0-, -SO2-NR10-, -NRio-S02- og -NR10<->SO2-NR10-;
hver R5 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Arlf
-CO-Ari, -SOj-Ari, -CO-NH2,
-SOj-NH2,
-R9,
-CO-R9, -CO-O-R9, -S02-R9, og
R6 og R7 tatt sammen danner en mettet 4-8-leddet karbocyklisk ring eller heterocyklisk ring inneholdende -0-, -S-
eller -NH-; eller
R7 er -H og R6 er:
-H,
-Arlf
-R9,
-(CH2)lt2,3-T1-R9 eller
en a-aminosyresidekjederest;
hver R9 er en rett eller forgrenet Ci.6-alkylgruppe eventuelt én eller flere ganger substituert med -OH, -F eller =0 og eventuelt substituert med én eller to Årsgrupper;
hver R10 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet Ci_6-alkylgruppe;
hver R13 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -Ar2, -R4 og -N-OH;
\
R5
hver Ari er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet cykloalkylgruppen eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet den heterosykliske gruppe inneholder i det minste én heteroatomgruppe valgt fra -0-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og -NH-, idet den heterocykliske gruppe eventuelt inneholder én eller flere dobbeltbindinger, den heterocykliske gruppe eventuelt omfatter én eller flere aromatiske ringer, og den cykliske gruppe eventuelt er én eller flere ganger substituert med -NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, =0, -OH,
-perf luor-Ci-3-alkyl,
hver Ar2 er uavhengig valgt fra følgende gruppe, hvor enhver ring eventuelt kan være én eller flere ganger substituert med -Qi og -Q2:
og
hver Qi er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-Arlf
-0-Arlf
-R9,
-Ti-R9 og
— (CH2) i,2,3-Ti—R9; hver Q2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -OH, -NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, -CF3 og
forutsatt at når - Arl er substituert med en Qsgruppe som omfatter én eller flere ytterligere -Årsgrupper, er de
ytterligere -Ari-grupper ikke substituert med Ch;
hver X er uavhengig valgt fra gruppen bestående av =N- og
=CH-;
hver X2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0-,
-CH2-, -NH-, -S-, -SO- og -S02-; hver X3 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -CH2-, -S-, -SO- og -S02-;
hver X< er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -CH2-og -NH-;
hver X5 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -CH- og
I
-N-;
I
X6 er -CH- eller -N-;
hver Y er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0-, -S-og -NH-;
hver Z er uavhengig CO eller S02;
hver a er uavhengig 0 eller 1;
hver c er uavhengig 1 eller 2;
hver d er uavhengig 0, 1 eller 2; og
hver e er uavhengig 0, 1, 2 eller 3,
forutsatt at når
Ri er (f),
R6 er en a-aminosyresidekjederest, og
R7 er -H,
da må (aal) og (aa2) være substituert med Qi/
også forutsatt at når Ri er (o),
g er 0,
J er -H,
m er 1,
Rs er en a-aminosyresidekjederest,
R7 er -H,
Xj er —CH2—,
og
eller -C0-Ru når
R13 er: -CHz-O-CO-Arx, -CHz-S-CO-Arx, -CHz-O-Arj,
-CH2-S-Art eller
-R4 når -R« er -H;
da må ringen av Rx (o) -gruppen være substituert med Qj eller benzokondensert; og
forutsatt at når
Ri er (w),
g er 0,
J er -H,
m er 1,
T er -C02H,
X2 er 0,
R5 er benzyloksykarbonyl, og
ring C er benzo,
da kan Rj ikke være -C0-Rn når
R13 er -CH2-0-Ari og
Ari er 1-fenyl-3-trifluormetylpyrazol-5-yl, hvor fenylet eventuelt er substituert med et kloratom;
eller når
R13 er -CHj-O-CO-Ari, hvor
Arx er 2,6-diklorfenyl.
81. Forbindelse ifølge krav 80, hvor Rx er:
82. Forbindelse ifølge krav 80, hvor Rx er: 83. Forbindelse ifølge krav 80, hvor Ri er: 84. Forbindelse ifølge krav 80, hvor: Xi er -CH;
g er 0;
J er -H;
m er 0 eller 1, og T er -C0-C02H eller enhver bioisosterisk remplassering for -C02H; eller
m er 1 og T er -C02H;
Ri er valgt fra gruppen bestående av følgende formler, hvor enhver ring eventuelt kan være én eller flere ganger substituert på ethvert karbonatom med Qlt på ethvert nitrogenatom med R5 eller på ethvert atom med =0, -OH, - C02H eller halogen, og hvor (e) eventuelt er benzokondensert:
eller
R2o er:
eller
og c er 1;
ring C er benzo eventuelt substituert med -Ci.3-alkyl, -O-Ci-3-alkyl, -Cl, -F eller -CF3;
når Ri er (a) eller (b), er R5 foretrukket -H, og når Rx er (c), (e), (f), (o), (r), (w), (x) eller (y), er Rs foretrukket :
-CO-Ari,
-S02-Ari,
-CO-NH2,
-CO-NH-Aru
-CO-R9,
-CO-0-R9,
-S02-R9 eller
-CO-NH-R9;
R7 er -H, og R6 er:
-H,
-R9 eller
-Ari;
R9 er en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe eventuelt substituert med =0 og eventuelt substituert med -Ari,-
Rio er -H eller en rett eller forgrenet d-3-alkylgruppe;
Art er fenyl, naftyl, pyridyl, benzotiazolyl, tienyl, benzotienyl, benzoksazolyl, 2-indanyl eller indolyl substituert med -0-Ci-3-alkyl, -NH-d^-alkyl, -N- (Ci-3-alkyl)2, -Cl, -F, -CF3, -Ci_3-alkyl eller
Qi er R9 eller - (CH2) 0,1,2-Ti- (CH2) o,i,2-Ar1( hvor 11 er -0- eller -S-; hver X er uavhengig valgt fra gruppen bestående av =N- og =CH- ; hver X2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0-, -CH2-, -NH-, -S-, -SO- og -S02-; hver X5 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av
forutsatt at når
Rx er Rx (o) ,
X2 G2T —CH2 f
da må ringen av Rj (o)-gruppen være substituert med & eller benzokondensert; og
Z er C=0.
85. Forbindelse ifølge krav 84, hvor Ri-gruppen er
eventuelt substituert med Qlf hvor:
R5 er -H;
R7 er -H; og
Z er C=0.
86. Forbindelse ifølge krav 84, hvor Rx-gruppen er
eventuelt substituert med Qlf hvor:
R5 er -H;
R7 er -H; og
Z er C=0.
87. Forbindelse ifølge krav 84, hvor Rx-gruppen er
eventuelt substituert med d;
forutsatt at når Ri er (cl),
g er 0,
J er -H,
m er 1,
T er -C02H,
X er N,
R5 er benzyloksykarbonyl, og
R6 er -H,
da kan R3 ikke være -CO-R13 når
R13 er -CH2-0-Ari og
Ari er 1-fenyl-3-trifluormetylpyrazol-5-yl, hvor fenylet eventuelt er substituert med et kloratom; eller når Ri3 er -CH2-0-CO-Arx, hvor Arx er 2, 6-diklorf enyl,
og hvor 2-stillingen i den grunnleggende ring er substituert med parafluorfenyl.
88. Forbindelse ifølge krav 84, hvor Ri-gruppen er:
eventuelt substituert med Qi.
89. Forbindelse ifølge krav 84, hvor Ri-gruppen er: eller og c er 2; eller
eller
som eventuelt er benzokondensert,
og c er 1 eller 2;
forutsatt at når Rx er (e4),
g er 0
J er -H,
m er 1,
T er -C02H,
R5 er benzyloksykarbonyl, og
c er 1,
da kan R3 ikke være -CO-R13 når
Ri3 er -CH2-0-Ari og
Ar! er 1-fenyl-3-trifluormetylpyrazol-5-yl, hvor fenylet eventuelt er substituert med et kloratom; eller når Rn er -CH2-0-CO-Ari, hvor Ar! er 2, 6-diklorfenyl;
og hvor 2-stillingen i den grunnleggende ring er
substituert med parafluorfenyl; og
også forutsatt at når
Ri er (e7),
g er 0,
J er -H,
m er 1,
T er -C02H eller -CO-NH-OH,
R5 er en beskyttende gruppe for N-atomet i en a-aminosyresidekjederest, og
hver c er 1,
da kan R3 ikke være -CO-R13 når
Rn er:
-CH2-0-CO-Arlr
-CHa-S-CO-Ari,
-CH2-0-Ari eller
90. Forbindelse ifølge krav 84, hvor Ri-gruppen er: 91. Forbindelse ifølge krav 84, hvor Ri-gruppen er:
hvor:
R20 er (aal) eventuelt substituert én eller flere ganger med Qi; og
Z er C=0.
92. Forbindelse ifølge krav 84, hvor Ri-gruppen er:
hvor:
R2ij er (aal) eventuelt substituert én eller flere ganger med Qi; og
Z er C=0.
93. Forbindelse ifølge krav 84, hvor Rj-gruppen er: og
eventuelt substituert med &.
94. Forbindelse ifølge krav 84, hvor Rt-gruppen er:
hvor:
X2 er:
-0-
-s-,
-S02- eller
eventuelt substituert med R5 eller Qi på X2 når X2 er -N-; og
ring C er benzosubstituert med -Ci-3-alkyl, -0-Ci-3-alkyl,
-Cl, -F eller -CF3.
95. Forbindelse ifølge krav 84, hvor:
R3 er:
-C0-Ri3 eller
Ti er:
-0- eller
-S-;
R9 er en rett eller forgrenet Ci.6-alkylgruppe eventuelt substituert med =0 og eventuelt substituert med -Ari,* og Ri3 er:
-H,
-R9,
-Ar2 eller
—CH2—Ti™R9.
96. Forbindelse ifølge krav 95, hvor -Ar2 er: eventuelt substituert én eller flere ganger med -Ci.6-alkyl# -O-Ci-s-alkyl, -NH-d-6-alkyl, -N- (Ci.6-alkyl) 2, -S-d-6-alkyl, - Cl, -F, -CF3 eller 97. Forbindelse ifølge krav 95, hvor -Ar2 er: eller
98. Forbindelse ifølge krav 95, hvor:
R13 er -CH2-0-R9, hvor:
R9 er en rett eller forgrenet d-6-alkylgruppe eventuelt substituert med =0 og eventuelt substituert med Arj..
99. Forbindelse ifølge krav 95, hvor:
Ri3 er -CH2-S-R9, hvor:
R9 er en rett eller forgrenet Ci.6-alkylgruppe eventuelt substituert med Ar!.
100. Forbindelse ifølge krav 98, hvor:
R13 er -CH2-0-R9, hvor:
R9 er en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe eventuelt substituert med Ari.
101. Forbindelse ifølge krav 95, hvor:
R13 er H.
102. Forbindelse representert ved formelen:
hvor ringen eventuelt er substituert med én eller flere R-grupper, fortrinnsvis 0, 1 eller 2; og hvor: Ri er R5-{A)P-;
R5 er valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Arx,
-CO-Ar!,
-S02-Ari,
-R9,
-CO-R9,
-CO-O-R9,
~SO2~R9,
og
hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av enhver a-aminosyre;
p er 0, 1, 2, 3 eller 4;
Y er:
-o-,
-S- eller
-NH-; og
R er:
-H,
-0-d.s-alkyl, -NHfC^-alkyl), -NtC^-alkylh,
-S-Ci-j-alkyl,
-C^-alkyl eller
-Qz;
hver R9 er en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe eventuelt én eller flere ganger substituert med -OH, -F eller =0 og eventuelt substituert med én eller to Ari-grupper;
hver R10 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet Ci_6-alkylgruppe;
hver Ti er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-o-,
-s-,
-SO-,
-so2-,
-NR10<->,
-NR10-CO-,
-CO-,
-0-C0-, -C0-0-,
-CO-NR10-,
-O-CO-NR10-,
-NRio-CO-0-,
-NR10-CO-NR10-,
-SO2-NRi0-,
-NR10-SO2- og
-NRi0-SO2-NR10-; hver Ari er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet cykloalkylgruppen eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet den heterosykliske gruppe inneholder minst én heteroatomgruppe valgt fra -0-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og -NH-, idet den heterocykliske gruppe eventuelt inneholder én eller flere dobbeltbindinger, den heterocykliske gruppe omfatter eventuelt én eller flere aromatiske ringer, og den cykliske gruppe er eventuelt én eller flere ganger substituert med - NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, =0, -OH, -perfluor-Ci-3-alkyl,
eller -Qi;
hver Qx er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-Ari,
-R9,
-Tj-R9 og
— (CH2) i,2>3—Ti-<R>9;
hver 0.2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -OH,
-NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, -CF3 og
forutsatt at når -Arx er substituert med en Qj-gruppe som omfatter én eller flere ytterligere -Ari-grupper, er de ytterligere -Ar:-grupper ikke substituert med Qx. 103. Forbindelse ifølge krav 102 valgt fra gruppen bestående av:
104. Forbindelse ifølge krav 102, hvor hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av a-aminosyrene:
alanin,
histidin, lysin, fenylalanin, prolin, tyrosin, valin, leucin, isoleucin, glutamin, metionin, homoprolin, 3-(2-tienyl)-alanin og 3-(3-tienyl)-alanin.
105. Forbindelse representert ved formelen:
hvor:
Ri er R5-(A)P-;
hver Tj er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-o-,
-s-,
-SO-,
-so2-,
-NR10<->, -NR10-C0-,
-CO-,
-0-CO-, -CO-O-, -CO-NR10-, -0-CO-NRio-, -NR10-CO-O-, -NR10-CO-NR10-, -SO2-NR10-, -NR10-SO2- og -NR10<->SO2-NR10-;
R5 er valgt fra gruppen bestående av:
-H,
-Aru
-CO-Ari,
-S02-Ar!,
—R9,
-CO-R9, -CO-0-Rs, -S02-R9, og hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av enhver a-aminosyre; p er 0, 1, 2, 3 eller 4; hver R9 er en rett eller forgrenet Ci_6-alkylgruppe eventuelt én eller flere ganger substituert med -OH, -F eller =0 og eventuelt substituert med en Årsgruppe; hver R10 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet C^-alkylgruppe; Arx er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet cykloalkylgruppen eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet den heterocykliske gruppe inneholder i det minste én heteroatomgruppe valgt fra -0-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og - NH-, idet den heterocykliske gruppe eventuelt inneholder én eller flere dobbeltbindinger, den heterocykliske gruppe omfatter eventuelt én eller flere aromatiske ringer, og den cykliske gruppe er eventuelt én eller flere ganger substituert med -NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CH,
=0, -OH, -perfluor-Ci-3-alkyl eller
-R9 eller T!-R9.
106. Forbindelse ifølge krav 105 valgt fra gruppen bestående av:
og
107. Forbindelse ifølge krav 105, hvor hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av or-aminosyrene:
alanin,
histidin, lysin, fenylalanin, prolin, tyrosin, valin, leucin, isoleucin, glutamin, metionin, homoprolin, 3-(2-tienyl)-alanin og 3-(3-tienyl)-alanin.
108. Forbindelse ifølge krav 85, valgt fra gruppen bestående av:
og 109. Forbindelse ifølge krav 88, valgt fra gruppen bestående av: og 110. Forbindelse ifølge krav 89, hvor: Ri er: eller
og c er 2;
m er 1;
T er -C02H; og
R3 er -CO-R13.
111. Forbindelse ifølge krav 110, valgt fra gruppen bestående av:
og 112. Forbindelse ifølge krav 90, valgt fra gruppen bestående av:
og
113. Forbindelse ifølge krav 91, valgt fra gruppen bestående av:
og 114. Forbindelse ifølge krav 84, hvor: Rx er:
X2 er -NH-;
m er 1;
T er -C02H;
R3 er -CO-R13.
115. Forbindelse ifølge krav 93, valgt fra gruppen bestående av:
og 116. Forbindelse ifølge krav 93, valgt fra gruppen bestående av: og 117. Forbindelse ifølge krav 94, valgt fra gruppen bestående av: 118. Forbindelse ifølge krav 105: 119. Forbindelse representert ved formelen:
hvor:
m er 0, 1 eller 2;
T er -C0ZH eller en bioisosterisk remplassering for -C02H;
R3 er:
-CN,
-COR13 eller
R5 er valgt fra gruppen bestående av: -H, -Ari, -CO-Ari, -S02-Ar!, -R9, -CO-R9, -CO-0-R9, -S02-R9, og
hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av enhver a-aminosyre;
p er 2 eller 3;
hver R9 er en rett eller forgrenet Ci_6-alkylgruppe eventuelt én eller flere ganger substituert med -OH, -F eller =0 og eventuelt substituert med én Årsgruppe;
hver Ti er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-o-,
-s-,
-SO-,
-so2-,
-NR10<->,
-NR10-CO-,
-CO-,
-0-CO-,
-CO-0-,
-C0-NR10-,
-0-C0-NR10-,
-NR10-CO-O-,
-NR10-CO-NR10-,
-S02-NR10-,
-NRi0-SO2- og
-NR10<->SO2-NR10-; hver Rio er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet Ci_fi-alkylgruppe; hver R13 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av H, R9, Ar2 og -CH2-T!-R9; hver Ari er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet cykloalkylgruppen eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet den heterosykliske gruppe inneholder i det minste én heteroatomgruppe valgt fra -0-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og -NH-, den heterocykliske gruppe eventuelt inneholder én eller flere dobbeltbindinger, den heterocykliske gruppe eventuelt omfatter én eller flere aromatiske ringer, og den cykliske gruppe er eventuelt én eller flere ganger substituert med - NH2, -COjfH, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, =0, -OH, -perfluor-d-3-alkyl, eller -Ch; og hver Ar2 er uavhengig valgt fra følgende gruppe, hvor enhver ring eventuelt kan være én eller flere ganger substituert med -Qi og -Q2:
og
hver Qj er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-Arj,
-O-Ar,,
—R9,
-Ti-R, og
- (CH2) i,2,3-Ti-R9;
hver Q2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -OH,
-NHa, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, -CF3 og
forutsatt at når -Ari er substituert med en Ch-gruppe som omfatter én eller flere ytterligere -Ari-grupper, er de ytterligere -Arx-grupper ikke substituert med Qi. 120. Forbindelse ifølge krav 119, valgt fra gruppen bestående av:
121. Forbindelse ifølge krav 119, hvor hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av a-aminosyrene:
alanin,
histidin,
lysin,
fenylalanin,
prolin,
tyrosin,
valin,
leucin,
isoleucin,
glutamin,
metionin,
homoprolin,
3-(2-tienyl)-alanin og 3- (3-tienyl)-alanin.
122. Forbindelse representert ved formelen:
hvor:
Rx er Rj-(A)P-;
R5 er valgt fra gruppen bestående av:
-H,
- Arlf
-CO-Ari,
-S02-Ar!,
— Rg/
-CO-R9/ -CO-O-Rg,
-SOz-R9,
hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av enhver a-aminosyre;
p er 0, 1, 2, 3 eller 4;
hver R9 er en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe eventuelt én eller flere ganger substituert med -OH, -F eller =0 og eventuelt substituert med én Ari-gruppe;
hver Rio er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -H eller en rett eller forgrenet Cj.j-alkylgruppe;
hver Ti er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-CH=CH-,
-0-,
-s-,
-S0-;
hver Ari er en cyklisk gruppe uavhengig valgt fra settet bestående av en arylgruppe som inneholder 6, 10, 12 eller 14 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, en cykloalkylgruppe som inneholder mellom 3 og 15 karbonatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet cykloalkylgruppen eventuelt er benzokondensert, og en heterocyklisk gruppe inneholdende mellom 5 og 15 ringatomer og mellom 1 og 3 ringer, idet den
heterosykliske gruppe inneholder i det minste én heteroatomgruppe valgt fra -0-, -S-, -SO-, -S02-, =N- og -NH-, idet den heterocykliske gruppe eventuelt inneholder én eller flere dobbeltbindinger, den heterocykliske gruppe omfatter eventuelt én eller flere aromatiske ringer, og den cykliske gruppe er eventuelt én eller flere ganger substituert med -NH», -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, =0,
-OH, -perfluor-Ci-3-alkyl,
hver Ar2 er uavhengig valgt fra følgende gruppe, hvor enhver ring eventuelt kan være én eller flere ganger substituert med -Qi og -Q2:
hver Qi er uavhengig valgt fra gruppen bestående av:
-Ari,
-0-Arl7
-R9,
-Tj-Rg og
-(CH.h.^-Ti-Rs; hver Q2 er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -OH, -NH2, -C02H, -Cl, -F, -Br, -I, -N02, -CN, -CF3 og forutsatt at når -Ari er substituert med en Qj-gruppe som omfatter én eller flere ytterligere -Årsgrupper, er de ytterligere -Årsgrupper ikke substituert med &; hver X er uavhengig valgt fra gruppen bestående av =N og =CH; og hver Y er uavhengig valgt fra gruppen bestående av -0-, -S-og -NH. 123. Forbindelse ifølge krav 122, valgt fra gruppen bestående av: og 124. Forbindelse ifølge krav 122, hvor hver A er uavhengig valgt fra gruppen bestående av of-aminosyrene: alanin, histidin, lysin, fenylalanin, prolin, tyrosin, valin, leucin, isoleucin, glutamin, metionin, homoprolin, 3-(2-tienyl)-alanin og 3- (3-tienyl)-alanin.

Claims (28)

1. Forbindelse representert ved formelen: hvori: Xi er -CH; g er 0 eller 1; hver J er -H; m er 1 eller 2; T er -C02H; Ri er valgt fra gruppen bestående av følgende formel hvori enhver ring valgfritt kan være enkelt eller multippelsubstituert ved ethvert karbon med Qi: eller hvori når X2 er -0-, er ring C valgfritt substituert med amino; R20 er valgt fra gruppen bestående av: og R3 er -C(OH)H, -C (=N-N (H) -C (0) -NH2) H, f enyl-C1-C4-alkoksy-Ci-C4-alkylkarbonyl hvori nevnte fenyl valgfritt er substituert med halo, benzoksazolylkarbonyl valgfritt substituert med Ci-C6-alkoksy eller halo, tiazolylkarbonyl valgfritt substituert med fenyl valgfritt substituert med halo, C!-C4-alkylkarbonyl valgfritt substituert med -OH, oksazolylkarbonyl valgfritt substituert med fenyl valgfritt substituert med halo, Ci-C4-alkyl eller CF3, imidazolylkarbonyl valgfritt substituert med fenyl, fenyl-Ci-C4-alkyl-tio-Ci-C4-alkylkarbonyl hvori nevnte fenyl valgfritt er substituert med halo, -C(0)-Ci-C4-alkoksy-C(0)-fenyl hvori nevnte fenyl valgfritt er substituert med halo eller fenoksy, -C(0)-d-d-alkoksy-C(0)-naftyl, -C(0)-Ci-C4-alkyl-tio-tetrazolyl hvori nevnte tetrazolyl valgfritt er substituert med fenyl, -C(0)-Ci-C4-alkyl-pyrimidinonyl, -C (0) -Ci-C„-alkoksy-pyridyl, -C (0) -Ci-C4-alkyl-tio-tiazolyl, -C(0)-Ci-C4-alkyl-tio-pyrimidinyl, -C(0)-Ci-C4-alkoksy-pyridopyrimidinonyl hvori pyridopyrimidinonyl valgfritt er substituert med halo, eller -C(0)-oksadiazolyl valgfritt substituert med fenyl; hver R5 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av: -H, fenyl-Ci-C4-alkyl, f enyl-Ci-C4-alkoksy karbonyl, f enyl-Ci-Ca-alkylsulfonyl, Ci-Cs-alkylsulfonyl, d-Cs-alkyl karbonyl, Ci-C6-alkoksy karbonyl AcTyr, -C(0)-Ci-C6-alkyl substituert med pyridyl, hvori nevnte alkyl valgfritt er umettet, og -C(0)Arlf hvori Ari er: fenyl valgfritt substituert med halo, -NHC(O)-Ci-C4-alkyl hvori nevnte alkyl valgfritt er substituert med fenyl, -N (d-d-alkyl) C (0) -Ci-C,-alkyl hvori nevnte alkyl er valgfritt substituert med fenyl, -N-(d-Cs-alkyl) 2, -N{d~d-alkyl)-C{0)NH2, -C (0)NH (d-C6-alkyl) , -N (H) S02-Ci-C6-alkyl, -S02-d-C6-alkyl, -S02-NH2, Ci-C6-alkyl valgfritt substituert med -OH, d-d-alkoksy, -OH, -NHC (0) -fenyl, -0C(0)-fenyl valgfritt substituert med -OH, -NH2, morfolinyl valgfritt substituert med d-d-alkyl, -C (0) -d~d-alkyl, fenyl, fenoksy, kinolinyl valgfritt substituert med d-d-alkoksy, naftyl valgfritt substituert med -OH, amino, eller -N-(d~d alkyl)2, metylendioksyfenyl valgfritt substituert med dX6-alkyl, tienyl, tienotienyl, benzotienyl, benzofuranyl, pyridyl, cyklopropyl, cykloheksyl, pyrazolyl valgfritt substituert med d-d-alkyl, tiazolyl valgfritt substituert med d-C6-alkyl eller CF3, isoksazolyl valgfritt substituert med d-d-alkyl, benzotriazolyl, indolyl valgfritt substituert med Ci-C6-alkyl, imidazolyl, benzimidazolyl, tiadiazolyl, isokinolinyl, og Ci-C6-alkyl valgfritt substituert med fenyl valgfritt substituert med -OH eller halo, eller metylendioksyfenyl, og nevnte alkyl er valgfritt umettet; R7 er -H og R6 er -H, -R9 eller fenyl-Ci-C4-alkyl valgfritt substituert med -OH; hver R9 er en rett eller forgrenet Ci-6-alkylgruppe; hver Qi uavhengig er valgt fra gruppen bestående av: fenyl-Ci-C4-alkyl valgfritt substituert med C:-C6-alkoksy, CF3 eller -OH, fenoksy, fenyl, Ci-C6-alkoksy, d-Ce-alkyl, C2-C7-alkenyloksy, -OH, fenyl og ditiolanyl; hver X uavhengig er valgt fra gruppen bestående av =N-og =CH-; hver X2 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av -C(0)-, -0-, -CH2-, -NH- og -S-; hver X5 uavhengig er valgt fra gruppen bestående av Z er CO; a er 0 eller 1; hver c er uavhengig 1 eller 2; hver d er uavhengig 0, 1 eller 2 og hver e er uavhengig 0, 1, 2 eller 3; forutsatt at når Ri er (f), R6 er H eller R9 og Ri er -H, så må (aal) og (aa2) substitueres med Qx; også forutsatt at når Ri er (ol-a), q er 0, m er 1, R6 er H eller R9, er R3: -C(0)H, fenyl-Ci-Csalkoksy-Ci-Ci-alkylkarbonyl hvori nevnte fenyl valgfritt er substituert med halo, fenyl-Ci-C4-alkyl-tio-Ci-C«-alkylkarbonyl hvori nevnte fenyl valgfritt er substituert med halo, -C (0)-Csd-alkoks<y>-C (0)-fenyl hvori nevnte fenyl valgfritt er substituert med halo eller fenoksy, -C (0) -d-C4-alkoksy-C (0) -naf tyl, -C(0)-CsQ-alkyl-tio-tetrazolyl hvori nevnte tetrazolyl valgfritt er substituert med fenyl, -C (0) -Ci-C4-alkoksy-pyridyl, -C (0) -Ci-C4-alkyl-tio-tiazolyl, -C(0)-Ci-Cfl-alkyl-tio-pyrimidinyl, eller -C(0)-Ci-C4-alkoksy-pyridopyrimidinonyl hvori pyridopyrimidinonyl er valgfritt substituert med halo; så må ringen av Rx (ol-6) -gruppen være substituert med Qi eller benzokondensert; og forutsatt at når Ri er (w), q er 0, m er 1, X2 er 0 og R5 er benzyloksykarbonyl, så kan ikke R3 være -C0-CH2-0-(1-fenyl-3-trif luor-metyl-pyrazol-5-yl) hvori fenylet er valgfritt substituert med et kloratom; eller -C0-CH2-0-C0- (2, 6-diklorfenyl) .
2. Forbindelse ifølge krav 1, hvori Ri er: eller
3. Forbindelse ifølge krav 1, hvori Ri er:
4. Forbindelse ifølge krav 3, A) hvori Ri-gruppen er: valgfritt substituert med Qlr hvori R5 er -H, R7 er -H og Z er C=0; B) hvori Ri-gruppen er: som er valgfritt substituert med Qlf" forutsatt at når Ri er (cl), q er 0, m er 1, Rs er benzyloksykarbonyl, og R6 er -H, eller når 2-posisjonen i skjelettringen er substituert med para-fluor-fenyl; så kan ikke R3 være -CO-CH2-0-(l-fenyl-3-trif luor-metyl-pyrazol-5-yl), hvori fenylet er valgfritt substituert med et kloratom eller -CO-CH2-0-CO-(2, 6-diklorf enyl); C) hvori Ri-gruppen er: som valgfritt er substituert med Qlf' D) hvori Ri-gruppen er: eller og c er 2; eller eller som valgfritt er benzokondensert, og c er 1 eller 2; forutsatt at når Ri er (e4), g er 0, m er 1, R5 er benzyloksykarbonyl, og c er 1, eller når 2-posisjonen av skjelettringen er substituert med para-fluor-fenyl; så kan ikke R3 være -C0-CH2-0-(l-fenyl-3-trif luormetyl-pyrazol-5-yl), hvori fenyl er valgfritt substituert med et kloratom, eller -CO-CH2-0-CO-(2, 6-diklorf enyl) og også forutsatt at når RL er (e7) , g er 0, m er 1, er R3 en beskyttende gruppe for N-atomet i en aminosyre-kjederest, og hver c er 1, da kan ikke R3 være: fenyl-C!-C4-alkoksy-Ci-C4-alkylkarbonyl hvori nevnte fenyl er valgfritt substituert med halo, fenyl-C1-C4-alkyl-tio-Ci-C4-alkylkarbonyl hvori nevnte fenyl er valgfritt substituert med halo, -C(0)-Ci-C4-alkoksy-C(0)-fenyl hvori nevnte fenyl er valgfritt substituert med halo eller fenoksy, -C (O) -Ci-C4-alkoksy-C (0) -naftyl, -C(0)-Ci-C4-alkyl-tio-tetrazolyl hvori nevnte tetrazolyl er valgfritt substituert med fenyl, -C (0) -Ci-C4-alkoksy-pyridyl, -C(0)-Ci-C4-alkyl-tio-tiazolyl, -C(0)-Ci-C4-alkyl-tio-pyramidinyl, eller -C(0)-Ci-C4-alkoksy-pyridopyrimidinonyl hvori pyridopyrimidinonyl er valgfritt substituert med halo; E) hvori Rsgruppen er F) hvori Ri-gruppen er hvori R20 er (aal) valgfritt substituert enkelt eller multippelt med Qlf* og Z er C=0; G) hvori Ri-gruppen er hvori R20 er (aal) valgfritt substituert enkelt eller multippelt med Qi; og Z er C=0; H) hvori Rx-gruppen er: valgfritt substituert med Qx; I) hvori Ri-gruppen er hvori X2 er: -O-, -S- eller valgfritt substituert med R5 eller & ved X2 når X2 er -NH-.
5. Forbindelse ifølge krav 4 valgt fra gruppen bestående av: og
6. Forbindelse ifølge krav 4 valgt fra gruppen bestående av og
7. Forbindelse ifølge krav 4 hvori: eller c er 2; og merl.
8. Forbindelse ifølge krav 7 valgt fra gruppen bestående av: og
9. Forbindelse ifølge krav 4 valgt fra gruppen bestående av: og
10. Forbindelse ifølge krav 4 valgt fra gruppen bestående av: og
11. Forbindelse ifølge krav 3 hvori: Ri er: X2 er -NH- og m er 1.
12. Forbindelse ifølge krav 11 valgt fra gruppen bestående av: og
13. Forbindelse ifølge krav 4 valgt fra gruppen bestående av: og
14. Forbindelse ifølge krav 4 valgt fra gruppen bestående av: og
15. Forbindelse representert ved formelen: hvori ringen valgfritt er substituert med R og hvori: R er -H eller -OCi_,-alkyl; Ri er: eller n er 1 eller 2; hver R2 er uavhengig en Ci-C6-alkylgruppe valgfritt substituert med fenyl valgfritt substituert med hydroksy, R< er Ci-Cfi-alkyl, og R5 er: -CO-R9 hvori R9 er en CL-6-alkylgruppe eller -CO-0-R9 hvori R9 er en Ci_6-alkylgruppe subsituert med fenyl.
16. Forbindelse ifølge krav 1 eller 15 valgt fra gruppen bestående av: og
17. Forbindelse ifølge krav 15 hvori hver Rz uavhengig er metyl, isopropyl eller 4-hydroksyfenyl.
18. Forbindelse representert ved formelen: hvori: Ri er: eller n er 1 eller 2; R er H eller Ci-6-alkyl; hver R2 er uavhengig en d-s-alkylgruppe valgfritt substituert med fenyl valgfritt substituert med hydroksy; R5 er: -CO-R4 hvori R4 er en Ci.s-alkylgruppe eller -CO-0-R4 hvori R4 er en (Vs-alkylgruppe substituert med fenyl og R9 er en Ci-e-alkylgruppe substituert med fenyl valgfritt substituert med halo.
19. Forbindelse ifølge krav 1 eller 18 valgt fra gruppen bestående av: og
20. Forbindelse ifølge krav 18 hvori hver R2 uavhengig er en Ci.6-alkylgruppe valgfritt substituert med hydroksyfenyl.
21. Forbindelse ifølge krav 18:
22. Forbindelse ifølge krav 1 hvori Rx er:
23. Forbindelse ifølge krav 22 valgt fra gruppen bestående av: og
24. Forbindelse representert ved formelen: Ri er eller hver R2 uavhengig er en C^g-alkylgruppe valgfritt substituert med fenyl valgfritt substituert med hydroksy; R5 er: -CO-R4 hvori R, er en Ci_6-alkylgruppe eller -CO-0-R< hvori R« er en C^e-alkylgruppe substituert med fenyl; hver Ar2 er uavhengig valgt fra følgende gruppe, hvori enhver ring er valgfritt enkelt eller multippelsubstituert med -&: og Qi er fenyl, hvori fenylet er valgfritt substituert med halo eller trifluormetyl.
25. Forbindelse ifølge krav 24 valgt fra gruppen bestående av: og
26. Forbindelse ifølge krav 24 hvori hver R2 uavhengig er en Ci_6-alkylgruppe valgfritt substituert med hydroksyfenyl.
27. Anvendelse av en ICE-inhibitor ifølge ethvert av kravene 1-26 for å behandle eller forebygge en sykdom valgt fra gruppen bestående av IL-l-mediert sykdom, autoimmun sykdom, inflammatorisk sykdom og neurodegenerativ sykdom.
28. Farmasøytisk sammensetning for behandling eller forebygging av en IL-l-mediert sykdom, en autoimmun sykdom, en inflammatorisk sykdom eller en neurodegenerativ sykdom, eller inhibering av en ICE-mediert funksjon omfattende en farmasøytisk effektiv mengde av en ICE-inhibitor ifølge ethvert av kravene 1-26 og en farmasøytisk akseptabel bærer.
NO19965365A 1994-06-17 1996-12-13 Hemmere av interleukin-1<beta> omdannende enzym NO317947B1 (no)

Applications Claiming Priority (4)

Application Number Priority Date Filing Date Title
US08/261,452 US5756466A (en) 1994-06-17 1994-06-17 Inhibitors of interleukin-1β converting enzyme
US08/405,581 US5656627A (en) 1994-06-17 1995-03-17 Inhibitors of interleukin-1β converting enzyme
US08/440,898 US5847135A (en) 1994-06-17 1995-05-25 Inhibitors of interleukin-1β converting enzyme
PCT/US1995/007617 WO1995035308A1 (en) 1994-06-17 1995-06-16 INHIBITORS OF INTERLEUKIN-1β CONVERTING ENZYME

Publications (3)

Publication Number Publication Date
NO965365D0 NO965365D0 (no) 1996-12-13
NO965365L NO965365L (no) 1997-02-17
NO317947B1 true NO317947B1 (no) 2005-01-10

Family

ID=22993374

Family Applications (1)

Application Number Title Priority Date Filing Date
NO19965365A NO317947B1 (no) 1994-06-17 1996-12-13 Hemmere av interleukin-1<beta> omdannende enzym

Country Status (9)

Country Link
US (4) US5756466A (no)
EP (2) EP2123665A3 (no)
JP (1) JP2008291039A (no)
KR (1) KR100478323B1 (no)
NO (1) NO317947B1 (no)
PL (1) PL193391B1 (no)
TN (1) TNSN95066A1 (no)
UA (1) UA66745C2 (no)
ZA (1) ZA954988B (no)

Families Citing this family (87)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US5985863A (en) * 1996-09-12 1999-11-16 Vertex Pharmaceuticals, Inc. Compositions and methods for decreasing IGIF and IFN-γ production by administering an ICE inhibitor
US6204261B1 (en) * 1995-12-20 2001-03-20 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Inhibitors of interleukin-1β Converting enzyme inhibitors
JPH08500482A (ja) * 1992-06-12 1996-01-23 マサチューセッツ インスティテュート オブ テクノロジー Ced−3及び関連蛋白質のインヒビター
US8715645B2 (en) * 1994-05-27 2014-05-06 The Regents Of The University Of Colorado Viral vectors encoding apoptosis-inducing proteins and methods for making and using the same
US6420522B1 (en) * 1995-06-05 2002-07-16 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Inhibitors of interleukin-1β converting enzyme
US6245764B1 (en) * 1995-03-24 2001-06-12 Molecumetics Ltd. β-sheet mimetics and use thereof as inhibitors of biologically active peptides or proteins
US6699869B1 (en) * 1995-03-24 2004-03-02 Myriad Genetics Inc. β-sheet mimetics and use thereof as inhibitors of biologically active peptides or proteins
US5919790A (en) * 1996-10-11 1999-07-06 Warner-Lambert Company Hydroxamate inhibitors of interleukin-1β converting enzyme
EP0932600B1 (en) * 1996-10-11 2006-02-08 Warner-Lambert Company Llc Sulfonamide substituted aspartic acid interleukin-1beta converting enzyme inhibitors
JP2001508404A (ja) 1996-10-11 2001-06-26 ワーナー―ランバート・コンパニー スルホンアミドインターロイキン―1β変換酵素阻害剤
PL192280B1 (pl) 1996-10-18 2006-09-29 Vertex Pharma Inhibitory proteaz serynowych, a zwłaszcza proteazy wirusa NS3 zapalenia wątroby C, kompozycja farmaceutyczna i zastosowania
US6054487A (en) * 1997-03-18 2000-04-25 Basf Aktiengesellschaft Methods and compositions for modulating responsiveness to corticosteroids
EP1064298B1 (en) * 1998-03-19 2008-10-08 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Inhibitors of caspases
FR2777889B1 (fr) * 1998-04-27 2004-07-09 Hoechst Marion Roussel Inc Nouveaux derives de l'acide octahydro-6,10-dioxo-6h- pyridazino[1,2-a][1,2]diazepine-1-carboxylique, leur procede de preparation et leur application a la preparation de composes therapeutiquement actifs
CA2339666A1 (en) * 1998-08-07 2000-02-17 Smithkline Beecham Corporation Vitronectin receptor antagonists
US6242422B1 (en) * 1998-10-22 2001-06-05 Idun Pharmacueticals, Inc. (Substituted)Acyl dipeptidyl inhibitors of the ice/ced-3 family of cysteine proteases
US7157430B2 (en) * 1998-10-22 2007-01-02 Idun Pharmaceuticals, Inc. (Substituted)acyl dipeptidyl inhibitors of the ICE/CED-3 family of cysteine proteases
US6723711B2 (en) 1999-05-07 2004-04-20 Texas Biotechnology Corporation Propanoic acid derivatives that inhibit the binding of integrins to their receptors
US6972296B2 (en) * 1999-05-07 2005-12-06 Encysive Pharmaceuticals Inc. Carboxylic acid derivatives that inhibit the binding of integrins to their receptors
EP1232253A2 (en) * 1999-11-16 2002-08-21 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Crystallizable compositions comprising a caspase-7
US6358928B1 (en) 1999-11-22 2002-03-19 Enzyme Systems Products Peptidyl sulfonyl imidazolides as selective inhibitors of serine proteases
AR026748A1 (es) * 1999-12-08 2003-02-26 Vertex Pharma Un compuesto inhibidor de caspasas, una composicion farmaceutica que lo comprende, un metodo para la sintesis del mismo y un compuesto intermediario paradicha sintesis
US6525024B1 (en) 2000-04-17 2003-02-25 Idun Pharmaceuticals, Inc. Inhibitors of the ICE/ced-3 family of cysteine proteases
EP2241328A1 (en) 2000-05-12 2010-10-20 Immunex Corporation Interleukin-1 inhibitors in the treatment of diseases
PE20011350A1 (es) * 2000-05-19 2002-01-15 Vertex Pharma PROFARMACO DE UN INHIBIDOR DE ENZIMA CONVERTIDORA DE INTERLEUCINA-1ß (ICE)
PE20020394A1 (es) 2000-08-18 2002-06-21 Agouron Pharma Compuestos de pirazol y composiciones farmaceuticas que los contienen, que modulan y/o inhiben la actividad de erab/hadh2
SV2003000617A (es) 2000-08-31 2003-01-13 Lilly Co Eli Inhibidores de la proteasa peptidomimetica ref. x-14912m
EP1317414A2 (en) 2000-09-08 2003-06-11 Merck Frosst Canada &amp; Co. Gamma-ketoacid dipeptides as inhibitors of caspase-3
US6908899B2 (en) * 2001-08-17 2005-06-21 U.S. Dept. Of Veterans Affairs Pro-inflammatory fibrinopeptide
US6878743B2 (en) * 2001-09-18 2005-04-12 Sunesis Pharmaceuticals, Inc. Small molecule inhibitors of caspases
EP1436248A2 (en) * 2001-10-09 2004-07-14 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Process for synthesizing aspartic and glutamic acid derivatives and diazoketone intermediates thereof
AU2003211052A1 (en) * 2002-02-11 2003-09-04 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Phospholipids as caspase inhibitor prodrugs
EP1482941A4 (en) * 2002-02-14 2006-04-12 Myriad Genetics Inc BETA-SHEET MIMETIKA AND COMPOSITION AND RELEVANT PROCEDURES
EP1513959A4 (en) * 2002-04-22 2008-07-23 Univ Maryland At Baltimore Cou ANTIVIRAL INHIBITORS OF CAPSID PROTEINS
US7138395B2 (en) * 2002-06-10 2006-11-21 The Procter & Gamble Company Interleukin-1β converting enzyme inhibitors
US7001899B2 (en) * 2002-06-10 2006-02-21 The Procter & Gamble Company Interleukin converting enzyme inhibitors
AU2003238304A1 (en) * 2002-06-26 2004-01-19 Bristol-Myers Squibb Company Bicyclic pyrimidinones as coagulation cascade inhibitors
CN100503572C (zh) * 2002-06-28 2009-06-24 沃泰克斯药物股份有限公司 天冬氨酸特异性半胱氨酸蛋白酶抑制剂及其用途
TW200500343A (en) * 2002-12-20 2005-01-01 Vertex Pharma Caspase inhibitors and uses thereof
US7868011B2 (en) * 2003-04-09 2011-01-11 General Atomics Use of reversible inhibitors of S-adenosyl-L-homocysteine hydrolase for treating lupus
US7517887B2 (en) * 2003-04-09 2009-04-14 General Atomics Reversible inhibitors of S-adenosyl-L-homocysteine hydrolase and uses thereof
US7196093B2 (en) * 2003-04-09 2007-03-27 General Atomics Reversible inhibitors of SAH hydrolase and uses thereof
AU2004230519A1 (en) * 2003-04-11 2004-10-28 Sgx Pharmaceuticals, Inc. Compound libraries and methods for drug discovery
PE20050159A1 (es) 2003-05-27 2005-04-19 Vertex Pharma Derivados de acido 3-[2-(3-amino-2-oxo-2h-piridin-1-il)-acetilamino]-4-oxo-pentanoico como inhibidores de caspasa
TW201127828A (en) 2003-09-05 2011-08-16 Vertex Pharma Inhibitors of serine proteases, particularly HCV NS3-NS4A protease
US7491794B2 (en) * 2003-10-14 2009-02-17 Intermune, Inc. Macrocyclic compounds as inhibitors of viral replication
US7297714B2 (en) * 2003-10-21 2007-11-20 Irm Llc Inhibitors of cathepsin S
AU2005249503B2 (en) * 2003-11-10 2011-08-25 Vertex Pharmaceuticals Incorporated ICE inhibitors for the treatment of autoinflammatory diseases
KR101135765B1 (ko) 2004-03-12 2012-04-23 버텍스 파마슈티칼스 인코포레이티드 아스파르트산 아세탈 카스파아제 억제제의 제조를 위한방법 및 중간체
PL1729810T3 (pl) * 2004-04-02 2019-02-28 Swedish Orphan Biovitrum Ab (Publ) Sposoby agregacji IL-1ra
ZA200610133B (en) * 2004-05-15 2008-05-28 Vertex Pharma Treating seizures using ice inhibitors
GB0411056D0 (en) 2004-05-18 2004-06-23 Novartis Ag Organic compounds
WO2006057961A1 (en) 2004-11-24 2006-06-01 Vertex Pharmaceuticals Incorporated 3-[2-(3-acylamino-2-oxo-2h-pyridin-1-yl)-acetylamino]-4-oxo-pentanoic acid derivatives and their use as caspase inhibitors
EP2305696A3 (en) 2005-07-25 2011-10-12 Intermune, Inc. Macrocyclic inhibitors of Hepatitis C virus replication
RU2427582C2 (ru) 2005-07-28 2011-08-27 Вертекс Фармасьютикалз Инкорпорейтед Пролекарства ингибитора каспазы
NZ565540A (en) * 2005-08-02 2011-06-30 Vertex Pharma Inhibitors of serine proteases
AR055395A1 (es) * 2005-08-26 2007-08-22 Vertex Pharma Compuestos inhibidores de la actividad de la serina proteasa ns3-ns4a del virus de la hepatitis c
US7964624B1 (en) * 2005-08-26 2011-06-21 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Inhibitors of serine proteases
ES2356776T3 (es) 2005-10-11 2011-04-13 Intermune, Inc. Compuestos y métodos para inhibir la replicación del virus de la hepatitis.
US7962290B1 (en) 2006-01-09 2011-06-14 Rigel Pharmaceuticals, Inc. Identification of pharmacophores from co-crystals of spleen tyrosine kinase (SYK) and SYK ligands
CA2643688A1 (en) 2006-02-27 2007-08-30 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Co-crystals and pharmaceutical compositions comprising the same
BRPI0709567A2 (pt) * 2006-03-16 2011-07-12 Vertex Pharma inibidores deuterados de protease de hepatite c
RU2008152171A (ru) * 2006-07-05 2010-08-10 Интермьюн, Инк. (Us) Новые ингибиторы вирусной репликации гепатита с
US20100099845A1 (en) * 2006-09-15 2010-04-22 University Of Utah Research Foundation Protected enantiopure trifluorothreonines and methods of making and using same
US8575208B2 (en) * 2007-02-27 2013-11-05 Vertex Pharmaceuticals Incorporated Inhibitors of serine proteases
GEP20125645B (en) * 2007-02-27 2012-09-25 Vertex Pharma Co-crystals and pharmaceutical compositions comprising the same
US20090155209A1 (en) * 2007-05-03 2009-06-18 Blatt Lawrence M Novel macrocyclic inhibitors of hepatitis c virus replication
JP2010526834A (ja) * 2007-05-10 2010-08-05 インターミューン・インコーポレーテッド C型肝炎ウイルス複製の新規ペプチド阻害剤
NZ583699A (en) * 2007-08-30 2012-04-27 Vertex Pharma Co-crystals of vx-950 (telaprevir) other components and pharmaceutical compositions comprising the same
US8419332B2 (en) * 2007-10-19 2013-04-16 Atlas Bolt & Screw Company Llc Non-dimpling fastener
EP2282762A2 (en) * 2008-04-15 2011-02-16 Intermune, Inc. Novel macrocyclic inhibitors of hepatitis c virus replication
CA2735937A1 (en) * 2008-09-05 2010-03-11 Avila Therapeutics, Inc. Algorithm for designing irreversible inhibitors
AR075584A1 (es) * 2009-02-27 2011-04-20 Intermune Inc COMPOSICIONES TERAPEUTICAS QUE COMPRENDEN beta-D-2'-DESOXI-2'-FLUORO-2'-C-METILCITIDINA Y UN DERIVADO DE ACIDO ISOINDOL CARBOXILICO Y SUS USOS. COMPUESTO.
SG179172A1 (en) * 2009-09-16 2012-04-27 Avila Therapeutics Inc Protein kinase conjugates and inhibitors
EP2483290A4 (en) * 2009-09-28 2013-05-01 Intermune Inc CYCLIC PEPTIC INHIBITORS FOR REPLICATION OF HEPATITIS C VIRUS
AU2010339456A1 (en) 2009-12-30 2012-07-05 Celgene Avilomics Research, Inc. Ligand-directed covalent modification of protein
WO2011094426A1 (en) 2010-01-29 2011-08-04 The United State Of America, As Represented By The Secretary, Department Of Health & Human Services Caspase inhibitors
US9956260B1 (en) 2011-07-22 2018-05-01 The J. David Gladstone Institutes Treatment of HIV-1 infection and AIDS
WO2013154778A1 (en) 2012-04-11 2013-10-17 Dana-Farber Cancer Institute, Inc. Host targeted inhibitors of dengue virus and other viruses
EP2909194A1 (en) 2012-10-18 2015-08-26 Dana-Farber Cancer Institute, Inc. Inhibitors of cyclin-dependent kinase 7 (cdk7)
WO2014063061A1 (en) 2012-10-19 2014-04-24 Dana-Farber Cancer Institute, Inc. Hydrophobically tagged small molecules as inducers of protein degradation
US10000483B2 (en) 2012-10-19 2018-06-19 Dana-Farber Cancer Institute, Inc. Bone marrow on X chromosome kinase (BMX) inhibitors and uses thereof
MA41291A (fr) 2014-12-30 2017-11-07 Forma Therapeutics Inc Dérivés de la pyrrolotriazinone et de l'imidazotriazinone en tant qu'inhibiteurs de la protéase spécifique de l'ubiquitine n° 7 (usp7) pour le traitement d'un cancer
TWI770525B (zh) 2014-12-30 2022-07-11 美商瓦洛健康公司 作為泛素特異性蛋白酶7抑制劑之吡咯并及吡唑并嘧啶
JP2018504431A (ja) 2015-02-05 2018-02-15 フォーマ セラピューティクス,インコーポレイテッド ユビキチン特異的プロテアーゼ7阻害物質としてのチエノピリミジノン
EP3253759A1 (en) 2015-02-05 2017-12-13 Forma Therapeutics, Inc. Isothiazolopyrimidinones, pyrazolopyrimidinones, and pyrrolopyrimidinones as ubiquitin-specific protease 7 inhibitors
WO2016126926A1 (en) 2015-02-05 2016-08-11 Forma Therapeutics, Inc. Quinazolinones and azaquinazolinones as ubiquitin-specific protease 7 inhibitors

Family Cites Families (57)

* Cited by examiner, † Cited by third party
Publication number Priority date Publication date Assignee Title
US4276298A (en) * 1978-03-24 1981-06-30 Merck & Co., Inc. 2-Aryl-1,2-benzisothiazolinone-1,1-dioxides and their use as selective protease inhibitors
US4369183A (en) * 1979-09-06 1983-01-18 Merck & Co., Inc. 2-Pyridyl-1,2-benzisothiazolinone-1,1-dioxides and their use as selective protease inhibitors
US4415496A (en) 1981-03-23 1983-11-15 Merck & Co., Inc. Bicyclic lactams
GB2128984B (en) 1982-05-12 1985-05-22 Hoffmann La Roche Diaza-bicyclic compounds
US4499295A (en) * 1983-05-09 1985-02-12 G. D. Searle & Co. Protease inhibitors
US4584397A (en) * 1983-05-09 1986-04-22 G. D. Searle & Co. Protease inhibitors
US4551279A (en) * 1984-01-09 1985-11-05 G. D. Searle & Co. Protease inhibitors
DE3427136A1 (de) 1984-07-24 1986-02-06 Basf Ag, 6700 Ludwigshafen Verfahren zur herstellung von imidazol-4(5)-monocarbonsaeuren, ihren salzen oder betainen
US5055451A (en) * 1986-12-22 1991-10-08 Syntex Inc. Aryloxy and arylacyloxy methyl ketones as thiol protease inhibitors
US5158936A (en) * 1986-12-22 1992-10-27 Syntex (U.S.A.) Inc. Aryloxy and arylacyloxy methyl ketones as thiol protease inhibitors
NZ223148A (en) * 1987-01-16 1989-10-27 Merrell Dow Pharma Peptide derivatives having peptidase inhibition activity
US4968607A (en) * 1987-11-25 1990-11-06 Immunex Corporation Interleukin-1 receptors
US5081228A (en) * 1988-02-25 1992-01-14 Immunex Corporation Interleukin-1 receptors
WO1989004838A1 (en) * 1987-11-25 1989-06-01 Immunex Corporation Interleukin-1 receptors
CA1293503C (en) 1988-03-18 1991-12-24 Fumihiko Kanoo Substituted benzoxazinorifamycin derivative, process for preparing the same and antibacterial agent containing the same
US5008245A (en) * 1988-10-27 1991-04-16 University Of Kentucky Research Foundation Novel peptidyl carbamate inhibitors of the enzyme elastase
CA2021660A1 (en) * 1989-07-26 1991-01-27 Philippe Bey Peptidase inhibitors
NZ235155A (en) * 1989-09-11 1993-04-28 Merrell Dow Pharma Peptidase substrates in which the carboxy terminal group has been replaced by a tricarbonyl radical
US5416013A (en) * 1990-04-04 1995-05-16 Sterling Winthrop Inc. Interleukin 1β protease and interleukin 1β protease inhibitors
AU7775991A (en) * 1990-04-04 1991-10-30 Immunex Corporation Interleukin 1beta protease
IL99527A (en) * 1990-09-28 1997-08-14 Lilly Co Eli Tripeptide antithrombotic agents
EP0504938A3 (en) * 1991-03-22 1993-04-14 Suntory Limited Prophylactic and therapeutic agent for bone diseases comprising di- or tripeptide derivative as active ingredient
DE69226820T2 (de) * 1991-06-21 1999-05-12 Merck & Co Inc Peptidylderivate als Inhibitoren von Interleukin-1B-konvertierenden Enzymen
FR2678177B1 (fr) * 1991-06-25 1994-09-09 Lescoche Philippe Membrane inorganique pour la filtration et, unite de filtration obtenue.
JP3190431B2 (ja) * 1991-07-01 2001-07-23 三菱化学株式会社 ケトン誘導体
US6348570B1 (en) * 1991-08-16 2002-02-19 Merck & Co., Inc. Chromophore containing compounds and their use in determining interleukin-1β convertase activity
US5278061A (en) * 1991-08-16 1994-01-11 Merck & Co., Inc. Affinity chromatography matrix useful in purifying interleukin-1β converting enzyme
DE69229252T2 (de) * 1991-08-16 1999-12-16 Merck & Co Inc DNS, welche das Interleukin-1B-Vorläufer-Converting-Enzym kodiert
EP0533226A3 (en) * 1991-08-16 1993-08-18 Merck & Co. Inc. Novel chromophore containing compounds
KR100226296B1 (ko) * 1991-08-30 1999-10-15 디. 꼬쉬 인터루킨-1베타프로티아제 및 인터루킨-1베타프로티아제 억제물질
GB9123326D0 (en) * 1991-11-04 1991-12-18 Sandoz Ltd Improvements in or relating to organic compounds
EP0547699A1 (en) * 1991-12-19 1993-06-23 Merck & Co. Inc. Peptidyl derivatives as inhibitors of interleukin-1B converting enzyme
WO1993014777A1 (en) * 1992-01-31 1993-08-05 Merck & Co., Inc. PEPTIDYL DERIVATIVES AS INHIBITORS OF INTERLEUKIN-1β CONVERTING ENZYME
DE69320176T2 (de) * 1992-02-21 1999-04-08 Merck & Co Inc Peptidylderivate und inhibitoren des interleukin-1-g(b)-konvertierenden enzyms
WO1993021213A1 (en) 1992-04-16 1993-10-28 Zeneca Limited Alpha-aminoboronic acid peptides and their use as elastase inhibitors
WO1993025685A1 (en) * 1992-06-12 1993-12-23 Massachusetts Institute Of Technology Cloning and characterization of the cell death genes ced-3 and ced-4
WO1993025683A1 (en) * 1992-06-12 1993-12-23 Massachusetts Institute Of Technology A gene which prevents programmed cell death
JPH08500482A (ja) * 1992-06-12 1996-01-23 マサチューセッツ インスティテュート オブ テクノロジー Ced−3及び関連蛋白質のインヒビター
EP0648128A4 (en) * 1992-06-24 1995-07-26 Merck & Co Inc DNA ENCODING THE INTERLEUKIN PRECURSOR 1-g (b) CONVERSION ENZYME.
ATE167872T1 (de) * 1992-07-31 1998-07-15 Pfizer Peptide aus derivaten der 4-amino-2.2.-difluoro-3-oxo-1.6-hexandisäure als wirkstoffe gegen entzündungen
US5374623A (en) * 1992-08-20 1994-12-20 Prototek, Inc. Cysteine protease inhibitors effective for in vivo use
CA2109646C (en) * 1992-11-24 2000-03-07 Gaston O. Daumy Para-nitroanilide peptides
EP0618223A3 (en) * 1993-03-08 1996-06-12 Sandoz Ltd Peptides, the release of Interleukin 1-Bêta, useful as anti-inflammatory agents.
CA2122227A1 (en) * 1993-04-29 1994-10-30 Roland E. Dolle Peptide analogs as irreversible interleukin-1.beta. protease inhibitors
US5462939A (en) * 1993-05-07 1995-10-31 Sterling Winthrop Inc. Peptidic ketones as interleukin-1β-converting enzyme inhibitors
US5411985A (en) * 1993-05-17 1995-05-02 Merck & Co., Inc. Gamma-pyrone-3-acetic acid as an inhibitor or interleukin-1 β inventory enzyme
JPH0789951A (ja) * 1993-06-03 1995-04-04 Sterling Winthrop Inc インターロイキン−1β転換酵素阻害剤
JPH0725887A (ja) * 1993-06-04 1995-01-27 Sterling Winthrop Inc インターロイキン−1β転換酵素阻害剤
DE69408598T2 (de) * 1993-06-08 1998-09-17 Vertex Pharmaceuticals Inc Cam Pyridazine als Interleukin-1-beta Verwandlungsenzym Inhibitoren
US6083735A (en) * 1993-06-24 2000-07-04 The General Hospital Corporation Programmed cell death genes and proteins
US5866545A (en) * 1993-08-13 1999-02-02 Merck & Co., Inc. Substituted ketone derivatives as inhibitors of interleukin-1β converting enzyme
US5486623A (en) * 1993-12-08 1996-01-23 Prototek, Inc. Cysteine protease inhibitors containing heterocyclic leaving groups
CA2186511C (en) * 1994-03-31 2009-02-10 Roland E. Dolle Pyrimidinyl derivatives as interleukin inhibitors
US5552400A (en) * 1994-06-08 1996-09-03 Sterling Winthrop Inc. Fused-bicyclic lactams as interleukin-1β converting enzyme inhibitors
US5565430A (en) * 1994-08-02 1996-10-15 Sterling Winthrop Inc. Azaaspartic acid analogs as interleukin-1β converting enzyme inhibitors
US5498616A (en) * 1994-11-04 1996-03-12 Cephalon, Inc. Cysteine protease and serine protease inhibitors
US5585537A (en) * 1995-03-03 1996-12-17 Pioneer Hi-Bred International, Inc. Hybrid maize plant & seed (3753)

Also Published As

Publication number Publication date
EP2123665A3 (en) 2010-02-03
EP2123665A2 (en) 2009-11-25
JP2008291039A (ja) 2008-12-04
KR100478323B1 (ko) 2005-03-24
TNSN95066A1 (fr) 1996-02-06
PL193391B1 (pl) 2007-02-28
US5756466A (en) 1998-05-26
US6103711A (en) 2000-08-15
US6025147A (en) 2000-02-15
UA66745C2 (en) 2004-06-15
NO965365D0 (no) 1996-12-13
US5656627A (en) 1997-08-12
ZA954988B (en) 1996-12-17
NO965365L (no) 1997-02-17
EP1394175A1 (en) 2004-03-03
KR20040098075A (ko) 2004-11-18

Similar Documents

Publication Publication Date Title
NO317947B1 (no) Hemmere av interleukin-1&lt;beta&gt; omdannende enzym
RU2242480C2 (ru) Ингибиторы интерлейкин-1 бета-превращающего фермента
US5973111A (en) Inhibitors of interleukin-1β converting enzyme
US7772366B2 (en) Inhibitors of interleukin-1β converting enzyme
KR100561504B1 (ko) 인터류킨-1 베타 전환 효소의 억제제
US5874424A (en) Inhibitors of interleukin-1β converting enzyme
JP2002512625A (ja) 細胞接着阻害薬としての複素環アミド化合物
EP1017382A1 (en) Biarylalkanoic acids as cell adhesion inhibitors
KR20010022405A (ko) Vla-4에 의해 매개된 백혈구 유착을 억제하는설포닐화된 디펩타이드 화합물
US6008217A (en) Inhibitors of interleukin-1β converting enzyme
KR100478324B1 (ko) 인터류킨-1베타전환효소억제제
KR100856767B1 (ko) 인터류킨-1 베타 전환효소의 억제제
US6903075B1 (en) Heterocyclic amide compounds as cell adhesion inhibitors

Legal Events

Date Code Title Description
MM1K Lapsed by not paying the annual fees