NO317830B1 - Apparat for utsetting og opptagning av bater - Google Patents

Abstract

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning, her nevnt som en dokk, for sjøsetting og opptaking av en livbåt, redningsbåt eller lignende beredskaps-båt på et fartøy, en flytende plattform eller en fast installasjon. Båten (14) er normalt lagret i dokken. Dokken er tilveiebragt med oppdriftselementer (1) festet til en rammekonstmksjon (3). Båten (14) er understøttet i en krybbe (2) i rammen (3). Ved sjøsetting og opptaking av båten (14), senkes dokken til en flytende posisjon på vannoverflaten. For å feste båten (14) til dokken, er det tilveiebragt en låseanordning (9, 15). Ved modifikasjon av utformingen og størrelsen til oppdriftselementene er dokken gitt rulle- og stampeperioder som så nært som mulig sammenfaller med de til båten (14). Dokken og båten (14) vil derved oppføre seg på tilnærmet samme måte i sjøen, noe som gjør det relativt enkelt å kjøre båten inn i dokken, selv i meget tung sjø. Når båten (14) er kjørt helt inn i dokken, er den i kontakt med dokken i minst to punkter, i hvilket tilfelle både båten (14) og dokken festes til hverandre ved hjelp av låsanordningen (9,. 15). Båten (14) og dokken danner derved raskt en sammenhengende enhet.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for utsetting og opptaking av en båt i vann, hvilken anordning innbefatter organ for å tilveiebringe et rom I hvilket båten kan føres inn og fra hvilket båten kan settes ut, hvilken båt er flytende i vannet, og hvilke organ innbefatter en innretning innbefattende oppdriftselementer for å holde innretningen i en flytende tilstand i vannet. Mer spesielt vedrører en anordning for utsetting og opptak av en livbåt, redningsbåt eller beredskapsbåt på et fartøy, en flytende plattform eller en fast installasjon så som for eksempel en havnepir. For å underlette den foreliggende beskrivelse, vil uttrykkene "båt" og "fartøy" hovedsaklig bli brukt i det etterfølgende, men det er underforstått at uttrykket "båt" innbefatter beredskapsbåter, livbåter, redningsbåter etc. og at uttrykket "fartøy" også innbefatter en plattform, pir etc.

Et problem med utsetting og opptak av båter på et fartøy er at på grunn av størrelsesforskjellen, vil fartøyet og båten bevege seg forskjellig i vannet. Som et resultat vil det være relativt store bevegelser mellom fartøyet og båten. I tillegg er bølgene ofte større langs siden av fartøyet enn ellers, noe som gir ytterligere større relative bevegelser mellom fartøyet og båten.

I dag er båter på fartøy vanligvis opphengt i daviter ved hjelp av hvilke båtene sjøsettes. Konvensjonelle daviter er først og fremst ment for utsetting og virker mindre tilfredsstillende ved ombordtaking av en båt i høy sjø. På en del fartøy kan det brukes en kran for utsetting og opptaking av en båt.

Livbåter er vanligvis opphengt i to punkter i liner manøvrert av davit-vinsjen. I en del systemer for beredskapsbåter anvendes en en-punkts-kobling. Når man ved sjøsetting eller opptaking av en båt fester eller løsner kroker fra båter, er det en risiko for at de generelt tunge krokene og blokkene forbundet med disse kan treffe båten på grunn av den store relative bevegelsen mellom fartøyet og båten. Videre ved systemer som anvender to løftepunkter er det en risiko for at kun en krok løsnes/festes, i hvilket tilfelle båten risikerer å bli hengende vertikalt langs siden av fartøyet, avhengig av i hvilken retning den relative vertikale bevegelsen mellom båten og fartøyet går. Selv om mannskapet lykkes i å feste eller løsne krokene fra båten, er det videre en risiko for at linene slakkes i en så stor utstrekning at disse treffer båten. Dette gjelder så lenge som båten ikke er heist fri fra bølgetoppene.

Dersom moderfartøyet skal holdes under kontroll, må det ha en viss fremdrift fremover, noe som innebærer at tilkoblings- og frakoblingsopera-sjonene beskrevet over må kunne skje under bevegelse fremover. Dette gjør det enda mer vanskelig å utføre en sjøsetting eller opptaking av en båt ved bruk av de konvensjonelle systemene.

Det finnes således et behov for et system for sjøsetting og opptak av båter hvor de ovenfor antydede ulempene er eliminert eller i det minste redusert til et minimum.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning, her benevnt en dokk, hvori båten lagres ombord på moderfartøyet og hvilken dokk er flytende. Dokken er forbundet med daviter eller lignende og båten kan kjøes ut og inn av dokken når dokken er blitt senket til flytende posisjon.

Fra NO 141 929 og NO 162 184 er det allerede kjent systemer hvor båter i en senket flytende posisjon kjøres inn eller ut av spesielle anordninger for henholdsvis utsetting og opptaking. Disse kjente anordningene er imidlertid beheftet med den ulempen at de må løftes en relativt lang avstand før selve båten begynner å løftes. Som et resultat av de store bølgene som kan dannes langs siden av fartøyet, er det derfor en stor risiko for at båten beveges i forhold til anordningen, i hvilket tilfelle den kan slå mot deler av anordningen, anta en skråstilt posisjon inne i anordningen og velte når anordningen løftes, eller at kroker, liner og lignende treffer båten. Fra den ovennevnte publikasjonen NO 162 184 er det tidligere kjent å anvende et nett for løfting av båten. Dette virker tilfredsstillende så lenge fartøyet ligger stille, men dersom fartøyet er under bevegelse, eller dersom det er en strøm tilstede, er det en stor risiko for at nettet ikke opprettholder sin påtenkte form, men oppfører seg omtrent som en trål. Dersom nettet er i feil posisjon, vil dette naturligvis medføre problemer ved løfting av båten.

Et ønske er at den flytende dokken og båten skal ha så like sjøegenskaper som mulig, noe som innebærer at båten relativt enkelt kan kjøres inn og ut av dokken, siden båten og dokken vil ha samme bevegelsesmønster, det vil si den relative bevegelsen mellom dokken og båten er liten. Dokken bør svarere like raskt som båten på en bølge.

Ovenstående behov og ønsker er tilfredsstilt av en anordning i henhold til medfølgende krav 1.

Et annet ønskemål med systemer av denne typen er at båten og dens tilhørende dokk eller lignende raskt må kunne danne en enhet for å minimalisere risikoen for relativ bevegelse mellom dokken og båten.

Et annet ønskemål er at systemet enkelt skal kunne tilpasses eksisterende fartøyer. Dette oppnås ved foreliggende oppfinnelse ved at det kan anvendes konvensjonelle davitsystemer. Som et resultat er det normalt kun nødvendig med mindre modifikasjoner av moderfartøyet. Anordningen i henhold til ovenfor beskrevne NO 162 184 krever at det anvendes en spesiell toarmet kran.

Ved anordningen i henhold til foreliggende oppfinnelse, er det mulig å håndtere alle typer forekommende båter.

Disse og andre ønskemål og hensikter oppnås i henhold til oppfinnelsen ved en anordning for utsetting og opptaking av en båt i vann, hvilken anordning innbefatter organ for å tilveiebringe et rom i hvilket båten kan føres inn og fra hvilket båten kan settes ut, hvilken båt er flytende i vannet, og hvilke organ innbefatter en innretning innbefattende oppdriftselementer for å holde innretningen i en flytende tilstand i vannet, som er kjennetegnet ved at båten kan føres inn i nevnte rom ved en glidebevegelse for understøttelse av båten undenfra når båten blir ført inn i rommet, at nevnte oppdriftselementer tilveiebringer sjøgående egenskaper til innretningen som i det vesentligste tilsvarer de sjøgående egenskapene til båten, slik at båten og innretningen vil ha like bevegelser i vannet mens båten glidbart blir ført inn i og utsatt fra innretningen, og at nevnte oppdriftselementer til innretningen tilveiebringer reserveoppdrift for innretningen tilsvarende vekten av nevnte båt når denne er fullt lastes for å holde anordningen flytende når båten har blitt ført inn i og fastgjort i innretningen.

Når båten har blitt ført helt inn i anordningen, støter båten fortrinnsvis mot anordningen på minst to punkter; og det er tilveiebragt organ for fastlåsing av båten til anordningen.

Oppdriftselementene består fortrinnsvis av to eller flere oppdriftslegemer eller pontonger, eller oppdriftselementet er et sammenhengende skrog.

Innretningen for understøttelse av båten undenfra danner fortrinnsvis en krybbeform anpasset til utformingen av båtens bunn; og krybben er fortrinnsvis utformet av tverrgående anbragte elementer og utviser ruller og/eller glideflater som vender mot bunnen av båten.

Innretningen for understøttelse av båten undenfra består fortrinnsvis av et nett som er strukket slik at det danner en krybbe.

Krybben er fortrinnsvis plassert hellende, med sin fremre ende høyere enn sin bakre ende; krybben er fortrinnsvis bevegelig ført i vertikalretningen i det minste i sitt bakre parti og/eller krybben blir ledet via fjærorgan i anordningen.

Rammen er fortrinnsvis tilveiebragt for understøttelse av krybben og oppdriftselementene; og rammen er tilveiebragt med forankringer for samvirke med wire fra kranen eller daviten.

Løfteanordninger er tilveiebragt for løfting av krybben slik at båten blir helt eller delvis løftet opp fra vannet og derved ligger stabilt i krybben, hvor løfteanordningen er et eller flere stempler, aktuatorer etc, pneumatisk, hydraulisk eller elektrisk drevet.

Det er fortrinnsvis tilveiebragt stoppere i den fremre delen av anordningen og er dreid slik at de vender innover og er utformet i samsvar med båtens baugparti for å lede båten korrekt inn i krybben og forhindre den fra å trenge for langt inn i anordningen; og stopperne er fortrinnsvis tilveiebragt med kontaktanordninger som, når båten føres mot stopperne, aktiverer løfteanordningen og/eller at skjermer og/eller ruller er tilveiebragt i anordningen for føring av båten.

Et fangnett er fortrinnsvis oppspent i den fremre delen av anordningen for å forhindre båten fra å trenge for langt inn; og fangnettet er fortrinnsvis opplagret i liner som er forbundet med krybben slik at den løftes opp ved hjelp av båtens kinetiske energi når båten blir fanget opp av nettet.

Det er fortrinnsvis anordnet fendere på utsiden

Hensiktsmessige utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse er beskrevet i de medfølgende underkrav.

Når det i beskrivelsen under er nevnt de ulike delenes fremre del, menes dette den delen som under normal bruk samvirker med eller er anbragt i det fremre området av båten, og den tilsvarende situasjonen gjelder den bakre delen og tilsvarende uttrykk.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet mer detaljert i det etterfølgende med spesiell henvisning til forskjellige utførelsesformer vist i de medfølgende tegninger. Figur 1 viser en sideskisse av en utførelsesform av foreliggende oppfinnelse. Figur 2 viser en modifisert utførelsesform av foreliggende oppfinnelse, sett ovenfra.

Figur 3 viser et snitt langs linjen lll-lll i figur 2.

Figur 4 viser et snitt langs linjen IV-IV i figur 2.

Figur 5 er en detaljert skisse som viser en utførelsesform av krybben hvori båten mottas. Figur viser et snitt tilsvarende det i figur 4 av en alternativ utførelsesform.

Dokken har ett eller flere oppdriftselementer som understøtter en krybben 2 anpasset for understøttelse og bæring av en båt 14. Krybben 2 hviler i en rammekonstruksjon eller ramme 3, hvilken ramme 3 er festet til oppdriftselementene på en hensiktsmessig måte.

I den viste utførelsesformen består oppdriftselementene av to oppdriftslegemer eller pontonger 1, anbragt på hver side av rammen 3. I andre utførelsesformer (ikke vist) består oppdriftselementene av et kontinuerlig skrog, to eller flere oppdriftslegemer på hver side av rammen etc.

Uansett den valgte utførelsesform og antall, må oppdriftselementene ha en total oppdrift som er tilstrekkelig til å understøtte dokken sammen med en fullastet båt 14. Oppdriftselementene må sikre at dokken (eller mer presist krybben) inntar den korrekte flytende posisjonen, slik at båten 14 enkelt kan kjøres inn og ut av dokken. I tillegg må oppdriftselementene ha en slik utforming og en slik oppdrift at dokken i sin helhet har samme sjøgående egenskaper som båten 14. De sjøgående egenskaper, flyteposisjon etc. til dokken blir påvirket ved modifikasjon av utformingen og størrelsen av oppdriftselementene. Dokken må gis rulle- og stampeperioder som så nært som mulig tilsvarer de til båten for å oppnå tilsvarende sjøgående egenskaper. Den eksakte utformingen og størrelsen går ikke an å uttrykke generelt, men må undersøkes for hver spesiell utførelsesform av dokken og båten 14.

Fendere 5 er anbragt på yttersidene av oppdriftselementene for å dempe enhver mulig kollisjon mot siden av fartøyet. Fenderne 5 er fortrinnsvis flytende, det vil si de utgjør en del av oppdriftselementene. Et eksempel på passende fendere er oppblåsbare gummifendere. Fenderne 5 er tilveiebragt på utsiden med en sliteoverflate, for eksempel gummi.

Krybben 2 anbragt i dokken er anpasset til båtens 14 bunnform. Båten 14 kan være flatbunnet, rundbunnet med forskjellige krumninger eller tilveiebragt med en kjøl med forskjellige vinkler eller en kombinasjon av disse. Ved for eksempel vannjetdrevne båter, er bunnen flat ved akterenden, men kan være avrundet lenger forover. I utførelsesformen vist i figurene 4 og 5, er krybben 2 konstruert av to eller flere tverrgående plasserte elementer bestående av en bunnbjelke 17, to skråstag 18 og to kantstag 19. Helningen til skråstagene 18 er anpasset til båtens bunnform. I midten av krybben 2 er det et sett ruller 10 anordnet vendt mot båten 14 og på sidene av skråstagene 18 vendende mot båten er det anordnet en eller flere glidelister 11. Både glidelistene 11 og rullesettet 10 er anbragt i lengderetningen mellom elementene som utgjør bunnbjelken 17, skråstagene 18 og kantstagene 19. Tanken er at båten 14 om nødvendig skal kunne gli på rullene 10 og glidelistene 11 når båten manøvreres inn eller ut av dokken. I figur 2 og 3 er rullene 10 vist anbragt for samvirke med yttersidene av båten for å styre båten i posisjon. En fagmann innen området vil innse at ved andre utførelsesformer (ikke vist) anvendes kun ruller 10 eller kun glidelister 11 eller ruller, respektive glidelister, er anordnet i andre posisjoner sammenlignet med det som er vist i den viste utførelsesformen. For å dempe kollisjonsbelastningen mot bunnen av båten ved innkjøring i dokken, er også krybben, i en utførelsesform, fjærende innfestet (figur 5) i rammen 3. Den fjærende innfestingen skjer ved hjelp av et antall fjærer 12, gummielementer eller andre fjærende anordninger anbragt mellom bunnbjelkene 17 til krybben 2 og rammekonstruksjonen 3. I en alternativ utførelsesform (ikke vist) er krybben 2 opphengt med fjærende elementer i rammekonstruksjonen 3.

I en alternativ utførelsesform består krybben av et nett 26 (figur 6) strammet i rammen 3 ved hjelp av fjærer 27 på en slik måte at nettet danner en krybbe. I dette tilfellet er det ingen ruller 10 eller glidelister 11, men båten glir i stedet på selve nettet. I en utførelsesform består nettet av glassfiberstanger sammenvevet med bånd eller liner av et passende fibermateriale innbefattende syntetiske fibere av for eksempel polyamid, polyestere og aramid.

I ytterligere alternative utførelsesformer (ikke vist) består krybben 2 av en bunnbjelke hvorpå det er anbragt to eller flere oppadstående stolper. Stolpene heller vanligvis litt innover og er tilveiebragt med ruller eller understøtter glidelister. En fagmann innen området vil innse at krybben 2 kan være konstruert på mange forskjellige måter så lenge den er anpasset til båtens 14 form.

I den viste utførelsesformen innbefatter rammekonstruksjonen to eller flere tverrstilte elementer bestående av en bunnbjelke 2, to sidebjelker 21 og en overligger 22 som er forbundet til et rektangel.

Mellom disse to eller flere tverrstilte rammeelementene 20 - 22 er i det minste en øvre sammenbindingsbjelke 23 og en nedre sammenbindingsbjelke 25 anbragt langsgående og forbundet med sidebjelkene 21. I en del utførelsesformer er det videre tilveiebragt en eller flere mellomliggende sammenbindingsbjelker 24. Sidebjelkene 21 til rammen 3 er festet til oppdriftslegemene 1. En fagmann innen området vil innse at denne festingen kan skje på en rekke forskjellige måter, men da dette ikke utgjør noen del av foreliggende oppfinnelse, vil det ikke bli beskrevet nærmere her.

En fagmann innen området vil videre innse at konstruksjonen av rammen 3 også kan varieres på mange måter, for eksempel i en utførelsesform, består rammen 3 kun av de nedre delene som beskrevet over, og i en annen utførelsesform utgjør krybben 2 den nedre delen av rammen 3. Videre kan sidebjelkene være anordnet hellende og/eller sammenbindingsbjelkene kan være anbragt i kryssform. I en del utførelsesformer anvendes det videre øvre eller mellomliggende sammenbindingsbjelker 23,24 for å henge opp andre detaljer og deler så som nett, sitteplasser, relinger etc.

I den øvre del av rammen 3, er det tilveiebragt fester 4 for samvirke med vinsjliner 16. Ved å anordne en permanent kobling mellom vinsjlinen 16 og festene 4 elimineres behovet for å anordne tunge kroker som ved de tidligere anvendte anordningene var forbundet til selve båten og da utgjorde en fare for de personer som befant seg i båten. For å ta opp enhver mulig slakk i linene, er vinsjene som brukes selvstrammende og/eller anvender såkalt stiv kompensering. Som regel er hivkompenseringen basert på at linene løper over en fjærbelastet blokk hvor evnen til å ta opp slakk bestemmes blandt annet av fjærenes maksimale slaglengder. Som en ekstra sikkerhetsforanstaltning, er rammekonstruksjonen 3 i en rekke utførelsesformer tilveiebragt med et tak (ikke vist) på hvilket en slakk line kan tas imot. Festene 4 er plassert høyt for å minimalisere risikoen dersom linene blir slakkere enn de selvstrammende vinsjene og/eller hivkompenseringen er istand til å ta opp.

I den fremre delen av dokken, er oppdriftslegemene 1 tilveiebragt med stoppere 7 som er rettet innover. Stopperne 7 er utformet etter båtens 14 baugseksjon. Funksjonen til stopperne 7 er både å styre båten 14 slik at den inntar en korrekt posisjon i krybben 2 og forhindre at båten 14 går for langt inn.

For å underlette innkjøringen i dokken, blir dokken i en del utførelsesformer forsynt med skjermer 13 og/eller ruller 10 som samvirker med yttersidene til båten for å styre båten inn i dokken.

I en utførelsesform er stopperne 7 komplementert med et tangnett 6 anbragt i den fremre delen av dokken, hvilket nett 6 mottar båtens 14 baug. Nettet er utformet og opplagret slik at båten fanges opp på en myk måte. Fangnettet anvendes kun sammen med slike båter 14 hvor personer ikke kan sitte lengst foran i baugen.

Båten 14 og dokken er tilveiebragt med passende samvirkende låseanordninger 9,15 for fiksering av båten 14 til dokken. Låseanordningene forhindrer at båten glir ukontrollert ut fra krybben. I den viste utførelsesformen består låseanordningene av vribare kroker 9 anordnet på båten, hvilke kroker samvirker med tapper 15 anordnet i oppdriftslegemene 1. En fagmann innen området vil innse at dette låsetrekket kan være tilveiebragt på flere forskjellige måter, og at de forskjellige samvirkende delene kan være anbragt på mange forskjellige punkter (i mange forskjellige posisjoner). I det enkleste tilfellet består låseanordningene av en tauende og en samvirkende pullert eller lignende.

I den viste utførelsesformen, er krybben 2 lagret hellende i rammen 3, hvor den høyeste delen av krybben 2 i forhold til vannoverflaten ligger foran i dokken. I andre utførelsesformer er krybben 2 ikke hellende. Videre i visse utførelsesformer er krybben 2 glidbart lagret i sin fremre del, i hvilket tilfelle det er tilveiebragt en løfteanordning 8 som løfter den bakre enden av krybben 2 og derved akterenden av båten 14, slik at båten 14 helt eller delvis forlater vannet og derved vil ligge stabilt i krybben 2. I nok en utførelsesform, er hele krybben 2 opplagret bevegelig i vertikalretningen, hvorved løfteanordningen 8 løfter hele krybben 2 og ikke kun dens bakre del. Løfteanordningen 8 består av en eller flere stempler, aktuatorer etc. som drives av trykklufttanker, hydrauliske akkumulatorer eller elektriske batterier. Når fangnettet brukes, kan dets liner være direkte koblet til krybben 2 på en slik måte at når båten 14 kjøres inn og fangnettet 6 strekkes, blir hele krybben 2 eller dens bakre parti løftet og låst i en opphevet posisjon ved hjelp av en låseanordning (ikke vist). I dette tilfellet vil derved båtens iboende kinetiske energi anvendes for løfting av krybben. Det gjelder også de utførelsesformer hvor krybben består av et nett. I en del utførelsesformer er det tilveiebragt kontaktanordninger i forbindelse med stopperne 7, hvilke kontaktanordninger automatisk aktiverer løfteanordningen 8 når båten 14 løper mot stopperne 7.

I tillegg til vinsjlinene 16, som kommer fra daviten, er dokken forbundet til moderfartøyet også ved fang- og styreliner (ikke vist). På rammen er det tilveiebragt passende fester (ikke vist) for fang- og styrelinene. Ved hjelp av fang- og styrelinene holdes båten 14 i en passende posisjon i forhold til moderfartøyet og følger moderfartøyets eventuelle bevegelse fremover. Styre-og fanglinene er forbundet til vinsjanordninger på dokken og/eller moderfartøyet eller styre- og fanglinene har faste forbindelser på henholdsvis dokken eller fartøyet, i hvilket tilfelle disse linene har en fast lengde.

Dokken innbefattende båten 14 og daviten er plassert hvor som helst på fartøyet der det anses hensiktsmessig. Det er også mulig å plassere den i akterenden, hvilket muliggjør sikrere og mer pålitelig tauing.

Når båten 14 skal sjøsettes, senkes dokken ved hjelp av vinsjanordningene til davitene. Når dokken når vannoverflaten og er frittflytende, i uførelsesformer tilveiebragt med løfteanordninger som beskrevet i det foregående, blir først båten 14 (eller mer presist krybben) senket. Låseanordningene 9 blir deretter frigjort, hvoretter båten 14 glir eller bakkes ut av krybben 2. Oppdriftselementene har en utforming som gjør det mulig å holde krybben 2 i en slik posisjon at når båten 14 er frigjort, ligger den tilstrekkelig dypt for, om nødvendig, å kunne bakke båten ut av dokken. Vanligvis er båten 14 i en flytende posisjon når den føres ut av dokken ved at dokken følger moderfartøyets bevegelse fremover. Videre er oppdriftselementene utformet slik at når båten 14 helt er kjørt inn i dokken (d.v.s. så langt at baugen støter mot stopperne 7 og eventuelt fangnettet 6), støter båten 14 mot dokken ved minst to punkter. I et slikt tilfelle er båten 14 understøttet i det minste intermittent i minst et punkt på krybben 2. Den korte avstanden mellom båten 14 og krybben 2 innebærer at ved selve løftebevegelsen for dokken, vil det som mest kun være en liten relativ bevegelse mellom krybben 2 og båten 14. Dokken holdes ved siden av fartøyet og i en passende posisjon ved hjelp av fang- og styreliner. Dokken forblir i derved i en posisjon og flyter eller venter i vannet klart til å motta båten 14 etter utført oppdrag.

Ved å tilveiebringe dokken med passende rekker og eventuelt sitteplasser i forbindelse med oppdriftslegemene og et nett under krybben (eller at krybben består av et nett) er det mulig å anvende dokken alene for oppsamling av nødstilte folk ombord på moderfartøyet. Disse delene kan henges opp i sammenbindingsbjelkene 23 - 25 over rammen 3. Dokken kan deretter reises opp uten at båten er plassert i dokken. Dette kan utnyttes for overføring av nødstilte personer til moderfartøyet, samtidig som båten 14 brukes for å plukke opp eller lete etter ytterligere nødstilte.

Når båten 14 igjen kan tas ombord i fartøyet, kjøres den inn i dokken. Gitt at dokken og båten 14 har nesten helt samme sjøgående egenskaper, på grunn av driftselementene til dokken, er det relativt enkelt å kjøre båten 14 inn i dokken selv i meget tung sjø. Når dokken er flytende i sjøen uten båten, ligger krybben 2 tilstrekkelig dypt til at båten 14 kan kjøres inn i dokken. Samtidig ligger ikke krybben 2 dypere enn at den intermittent understøtter bunnen av båten 14, i det minste i et punkt når båten 14 har blitt kjørt inn, slik at dens baug ligger an mot stopperne 7, og eventuelt mot fangnettet 6. Om nødvendig, blir krybben 2 presset ned av båten 14 når denne er kjørt inn i dokken. Umiddelbart, når båten 14 har dannet kontakt med stopperne 7 eller fangnettet 6, låses båten 14 i posisjon i dokken ved hjelp av låseanordningene 9. Båten 14 og dokken danner derved raskt en sammenhengende enhet ved at de er i kontakt i det minste i to punkter og ikke løper risikoen for å støte sammen med hverandre når dokken løftes opp mot fartøyet. Dersom dokken er tilveiebragt med løfteanordninger 8 for å løfte båten 14 helt eller delvis fra vannet, blir disse løfteanordningene 8 aktivert (dersom de ikke allerede har blitt aktivert) ved hjelp av fangnettet 6 eller kontaktanordningene til stopperne 7. Det neste trinnet er å løfte dokken med båten 14 i krybben 2 ombord på moderfartøyet.

Foregående detaljerte beskrivelse har kun referert til et begrenset antall utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse, men en fagmann innen området ville lett innse at foreliggende oppfinnelse rommer et stort antall utførelsesformer innen rabben av de etterfølgende patentkrav.

Claims (11)

1. Anordning for utsetting og opptaking av en båt (14) i vann, hvilken anordning innbefatter organ for å tilveiebringe et rom i hvilket båten kan føres inn og fra hvilket båten kan settes ut, hvilken båt er flytende i vannet, og hvilke organ innbefatter en innretning innbefattende oppdriftselementer (1) for å holde innretningen i en flytende tilstand i vannet, karakterisert ved at båten (14) kan føres inn i nevnte rom ved en glidebevegelse for understøttelse av båten undenfra når båten blir ført inn i rommet, at nevnte oppdriftselementer tilveiebringer sjøgående egenskaper til innretningen som i det vesentligste tilsvarer de sjøgående egenskapene til båten, slik at båten og innretningen vil ha like bevegelser i vannet mens båten glidbart blir ført inn i og utsatt fra innretningen, og at nevnte oppdriftselementer til innretningen tilveiebringer reserveoppdrift for innretningen tilsvarende vekten av nevnte båt når denne er fullt lastes for å holde anordningen flytende når båten har blitt ført inn i og fastgjort i innretningen.

2. Anordning i henhold til krav 1, karakterisert ved at når båten (14) har blitt ført helt inn i anordningen, støter båten (14) mot anordningen på minst to punkter; og at det er tilveiebragt organ (9,15) for fastlåsing av båten (14) til anordningen.

3. Anordning i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at oppdriftselementene består av to eller flere oppdriftslegemer eller pontonger(1), eller at oppdriftselementet er et sammenhengende skrog.

4. Anordning i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at innretningen for understøttelse av båten (14) undenfra danner en krybbeform anpasset til utformingen av båtens (14) bunn; og at krybben (2) er utformet av tverrgående anbragte elementer (17-19) og utviser ruller (10) og/eller glideflater som vender mot bunnen av båten (14).

5. Anordning i henhold til hvilke som helst av kravene 1-3, karakterisert ved at innretningen for understøttelse av båten (14) undenfra består av et nett som er strukket slik at det danner en krybbe (2).

6. Anordning i henhold til hvilke som helst av kravene 4-5, karakterisert ved at krybben (2) er plassert hellende, med sin fremre ende høyere enn sin bakre ende; at krybben (2) er bevegelig ført i vertikalretningen i det minste i sitt bakre parti og/eller at krybben (2) blir ledet via fjærorgan (12, 27) i anordningen.

7. Anordning i henhold til hvilke som helst av kravene 4-6, karakterisert ved at rammen (3) er tilveiebragt for understøttelse av krybben (2) og oppdriftselementene; og at rammen (3) er tilveiebragt med forankringer (4) for samvirke med wire (16) fra kranen eller daviten.

8. Anordning i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at løfteanordninger (8) er tilveiebragt for løfting av krybben (2) slik at båten (14) blir helt eller delvis løftet opp fra vannet og derved ligger stabilt i krybben (2), hvor løfteanordningen (8) er et eller flere stempler, aktuatorer etc, pneumatisk, hydraulisk eller elektrisk drevet.

9. Anordning i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det er tilveiebragt stoppere (7) i den fremre delen av anordningen og er dreid slik at de vender innover og er utformet i samsvar med båtens (14) baugparti for å lede båten korrekt inn i krybben (2) og forhindre den fra å trenge for langt inn i anordningen; og at stopperne (7) er tilveiebragt med kontaktanordninger som, når båten (14) føres mot stopperne (7), aktiverer løfteanordningen (8) og/eller at skjermer (13) og/eller ruller (10) er tilveiebragt i anordningen forføring av båten (14).

10. Anordning i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at et fangnett (6) er oppspent i den fremre delen av anordningen for å forhindre båten (14) fra å trenge for langt inn; og at fangnettet (6) eropplagret i liner som er forbundet med krybben (2) slik at den løftes opp ved hjelp av båtens (14) kinetiske energi når båten blir fanget opp av nettet (6).

11. Anordning i henhold til hvilke som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det er anordnet fendere (5) på utsiden.