NO327901B1 - Anordning ved redningssystem og fremgangsmate ved dens anvendelse - Google Patents

Abstract

Anordning ved personredningssystem der det i systemet inngåret flertall av flytemidler (1). og der flytemidlene (1) er suksessivt utsettbare på en vannoverflate. Flytemidlene utgjøres av et flertall av innbyrdes atskilte flytelegemer(l). som hver er løsbart forbundet med en felles synkebunnline (2) via en koblingsline (3: 3\ 3"). og der synkebunnlinen (2). er forbundet med minst ett drivanker (7; 9; 10; 11). Ved utsetting på vannoverflaten av slikt flertall flytemidler (1) som før utsettingen befinner seg inne i en oppbevaringsbeholder (6) eller slepbar innretning, vil synkebunnlinen (2) ved hjelp av nevnte drivanker (7; 9; 10;. 11). ved beholderens (6) eller innretningens bevegelse i forhold til vannoverflaten bli tiltrukket fra beholderen (6) eller innretningen, og synkebunnlinen (2) vil da samtidig suksessivt trekke ut fra beholde ren eller innretningen de respektive flytemidler (1) enkeltvis og innbyrdes atskilt ved hjelp av respektive koblingsliner(3; 3\ 3") som ved sin ene ende er festet til flytemiddelet (1) og ved sin andre ende er festet til synkebunnlinen (2) med innbyrdes avstand (14). tilsvarende flytemidlenes nevnte innbyrdes atskillelse.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning ved redningssystem og fremgangs-måter ved dets anvendelse, slik som respektivt angitt i ingressen av de vedlagte patentkrav 1, samt 16 og 17.

Det finnes et stort antall av ulike innretninger og systemer for å muliggjøre at rednings-bringende flytemidler kan tas i bruk av personer er i livstruende fare eller nød i vann eller som er i ferd med å evakuere fra et sted til vannområde. Slike flytemidler kan for eksempel være redningsvester, redningsdrakter, livbøyer eller flåter i fast eller oppblåsbar utførelse.

Felles for disse kjente flytemidler er at de ikke er konstruert for ekstremt raskt og enkelt å kunne distribueres i et større antall over et større overflateområde med lite ressurser i form av båter eller andre utplasseringsmidler og personell dersom det oppstår et plutse-lig behov for redning av mange personer, som eksempelvis ved et tilfelle der et stort passasjerfly må nødlande på vann, og med det resultat at kanskje flere hundre passasjerer samt mannskap må hoppe i sjøen.

Det finnes også andre tenkelige situasjoner der et større antall personer faller i vannet og trenger rask unnsetning. Dette kan være større ansamling av mennesker i havneområder ved for eksempel konsertarrangementer på kai eller lektere og der kai glir ut, lekteren velter eller trengsel rett og slett driver mange personer utfor en kaikant.

Det kan også forestilles situasjoner ved badestrender der det kan forekomme utadgående strømmer, såkalte "rip currents" eller ved snøskred som tar folkemasser med seg på sjøen.

I de tilfeller der broer med mye folk på kollapser, eller busser og tog kjører av veien og folk havner i vannet, er det ofte behov for effektiv redning. Det samme gjelder i situasjoner der personer har havnet i elvestryk eller der personer har havnet i vannet i over-svømmelsesområder/flomområder.

For marinefartøyer i formasjon, der for eksempel et av skipene blir truffet og synker i et slag eller ved torpedering, så er det ønskelig at andre av egne styrker vil kunne tilby effektiv assistanse ved hjelp av små, hurtige båter som kunne sette ut en storkapasitets redningslense rundt det synkende skipet, uten å måtte sette det større marinefartøyet i ekstra fare ved å stoppe det midt i kampene. I visse tilfeller kan selvsagt også være ønske å kunne redde fiendens marinefolk.

Ved skipsforlis der et stort antall av passasjerer på et passasjerskip må forlate dette, og det kanskje ikke er tid for alle til å gå i livbåtene, er det viktig at de som hopper i sjøen har mulighet for å redde seg. Særlig i skumring eller i stummende mørke er det også viktig at de nødstedte i et slikt scenario ikke driver fra hverandre, men kan være så nær hverandre som mulig, hvilket ikke bare har en ren psykologisk faktor, men også i betydelig grad forenkler redningsoperasjon som redningsfarkoster skal utføre.

Behovet for å distribuere redningsmidler over et større område kan også være begrunnet i at det ikke er mulig å lokalisere, for eksempel på grunn av mørket, en eller flere personer som er havnet i sjøen og er i livsfare, og at det derfor kunne være ønskelig å spre redningsmidler over et større område på en noe mer strukturert måte i håp om at i alle fall én av dem oppdages av personen og nås av denne.

I risikoområder nær vann eller sjø der det kan være behov for å redde et stort antall personer innenfor et kort tidsrom, er det viktig at redningsoperasjoner effektivt kan iverksettes i løpet av kort tid. Slikt kan være aktuelt for flyplassområder der for eksempel fly havari i nærliggende vannområde under flyets nødlanding kan inntreffe, særlig ved store flyplasser, eller ved områder der det er stor fare for brann eller eksplosjoner og eneste redningsmåte er å hoppe i sjøen. Olje- og gassproduksjonsanlegg, enten de er landba-serte eller befinner seg til havs, kan også ha tilsvarende behov dersom det ikke er mulig å bruke installasjonens egne redningssystemer.

Redningsoperasjoner kan i slike tilfeller være nødvendige å iverksette innenfor et fåtall minutter, ofte maksimum 5-10 minutter. Avhengig av de nødstedtes svømmeferdighe-ter, men også vanntemperaturen, kan effektiv og rask redning være helt avgjørende for utfallet av en ulykke og eventuelt antall av omkomne.

For å oppfylle krav til raskest mulig redning har noen av slike risikoområder et forråd av redningsbåter med oppblåsbare flåter montert, slik at disse kan frigjøres og blåses opp relativt raskt. Disse flåtene blåses opp av trykkluftflasker som må vedlikeholdes og omsertifiseres relativt ofte, noe som medfører relativt store kostnader, spesielt ved reell trening. Slike flåter kan oftest romme mange personer, men for skikkelig beredskap be-høves flere slike flåter, for eksempel dersom man forestiller seg at det kan bli nødvendig å redde et flertall av de personer som befinner seg i slikt risikoområde. Slike flåter har ofte betydelig vekt, og det kreves da relativt stor og spesialbygget båt for utplassering av flåtene. Dersom utplasseringsbåten svikter, er flåtene rett og slett ikke mulige å få satt ut. Skjer det en ulykke i et naboområde, for eksempel en nærliggende innsjø, der det ikke finnes slikt redningsutstyr, blir det i en nødssituasjon tidsmessig sett nærmest utenkelig å frakte en slik båt med redningsutstyr dit, også på grunn av båtens størrelse.

Et annet uheldig aspekt ved bruk av redningsflåter eller livbåter som utsettes fra et far-tøy og der et stort antall av nødstedte befinner seg i vannet og ikke på flåtene eller i livbåtene, er det tidsmessige aspekt fra en ulykke skjer til redningsaksjon er i gang. Etter for eksempel ti minutter etter en hendelse vil de nødstedte være spredt over et relativt stort område alt etter strøm i vannet, og i hvilken utstrekning hver enkelt har startet svømming mot land eller annet antatt trygt punkt kan være helt avgjørende for spred-ningen. Dersom flytemidler blir levert som for eksempel 10 enkeltflåter, enten dette skjer ved utsetting fra spesialbygget båt eller fra et luftfartøy, vil de nødstedte gjennom-snittlig ha relativt lang distanse under rådende forhold å svømme for å nå frem til en flåte. I skumring, i mørke eller med stor bølgehøyde kan det endog være nærmest umulig å få øye på slike flåter.

Til ytterligere belysning av kjent teknikk vises det til patentpublikasjonene FR 2.337.660 der det beskrives en redningsline i form av en flyteline som er påmontert en rekke oppblåsbare flyteelementer samt et drivanker, og der redningslinen frigjøres fra en oppbevaringsbeholder ved å trekke i drivankeret; FR 699.021 der det beskrives en marin sikkerhetsinnretning, særlig for sikring ved bading, og der et flertall av belter for feste rundt livet til en badende via koblingsliner er festet til en redningsline i form av en flyteline; .og GB2.339.728 A der det er beskrevet en redningsinnretning med et anker som er forbundet med ett enkelt flytelegeme via en line, og der ankeret er innrettet til å synke og dermed trekke flytelegemet ut av fartøyet.

Det har ved oppfinnelsens tilblivelse vært et siktemål å tilveiebringe en enklere, sikrere og mer effektiv redningsoperasjon enn hva som hittil har vært mulig og for å finne en bedre løsning på de oppgaver som er skissert ovenfor enn hva som i dag er tilgjengelig. Ved oppfinnelsen tilsiktes dermed ikke minst å komme nødstedte raskere til unnsetning enn hva som tidligere har vært mulig i tilsvarende redningsoperasjoner, idet oppfinnelsen tilsikter å muliggjøre systematisk utplassering av flytemidler i løpet av kort tid uten bruk av spesialfartøyer.

Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes den innledningsvis nevnte anordning ved de trekk som fremgår av det vedlagte patentkrav 1. Ytterligere utførelsesformer fremgår av de dertil hørende underkrav 2-15.

Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes den innledningsvis nevnte fremgangsmåte ved de trekk som fremgår av vedlagte patentkrav 16 og 17. Ytterligere utførelsesformer ved fremgangsmåten fremgår av de dertil hørende underkrav 18-25.

Oppfinnelsen skal nå nærmere forklares i den etterfølgende beskrivelse under henvis-ning til de vedlagte tegningsfigurer, der det er angitt ikke-begrensende utførelsesek-sempler av oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et skjematisk sideriss hovedprinsippet for oppfinnelsen.

Fig. 2. viser i et skjematisk perspektivriss hovedprinsippet for oppfinnelsen.

Fig. 3 viser som eksempel et flytelegeme ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4 viser i utsnitt et endeparti av flytelegemet vist på fig. 3.

Fig. 5 viser snittet V- V på fig. 3.

Fig. 6 og 7 viser hvordan et flytelegeme som vist på fig. 3-5 eksempelvis kan anvendes av to personer. Fig. 8 og 9 viser en skisse for hvorledes flytelegemene kan utplasseres ved bruk av en hurtig båt og med et slep av en pose hvorfra flytelegemene suksessivt dras ut. Fig. 10 illustrerer i form av en prinsippskisse hvorledes flytelegemer raskt kan anbrin-ges rundt en havarist der det er mange nødstedte i sjøen. Fig. 11 viser hvorledes det på sikker måte er mulig for en motordrevet båt på sikker måte å bevege seg mellom utplasserte flytemidler. Redningsanordningen i henhold til oppfinnelsen består av et større antall flytemidler 1. Flytemidlene 1 er koblet, fortrinnsvis løsbart, til en lang synkebunnline 2 ved hjelp av individuelle koblingsliner 3 av en viss lengde. I et utførelseseksempel er linene for eksempel gitt en lengde lik 2 meter. Koblingslinene kan for eksempel være løsbart festet til synkebunnlinen 2 ved et festepunkt 4 eller være fest fastet til synkebunnlinen 2 ved et festepunkt 4'. I sistnevnte tilfelle er koblingslinen fortrinnsvis oppdelt i to deler 3', 3" som er sammenkoblet via en løsbar kobling 5; 5'. Flytemidlene 1 kan trekkes ut suksessivt én og én fra en slepeinnretning eller beholder 6 (i det etterfølgende for enkelhets skyld omtalt som beholder) etter at et anker eller drivanker 7 i enden av synkebunnlinen 2 er kastet i vannet/sjøen, hvorved ankeret/drivankeret 7 vil bevirke at synkebunnlinen 2, med til denne med innbyrdes avstand festede flytemidler 1, kan dras ut av beholderen 6 på en båt eller fra beholder hengende etter en båt 8, helikopter eller annen innretning i rask bevegelse. På fig. 10 er antydet ved 7' hvor drivankeret 7 kastes ut fra båten 8, og 7 angir hvor drivankeret begynner å danne motkraft. Båten 8 er da, når motkraften virker, i gang med å la flytemidler 1 bli trukket ut av beholderen 6. På fig. 10 er flytemidlene 1 vist en del forstørret i forhold til beholderen 6. Ved uthenting fra beholderen 6 av flytemidlene 1, er det verd å merke seg at det ikke skjer ved strekk på flytemidlene, men at det er den vedvarende uttrekking av selve bunnlinen 2 som bevirker at flytemidlene 1 suksessivt hentes ut av beholderen 6 ettersom de henger fast i synkebunnlinen 2 via respektive koblingsliner 3; 3', 3".

Selv om det her er beskrevet bruk av anker eller drivanker 7, vil drivanker være foretrukket utførelsesform, fordi det er uavhengig av dybde til sjøbunnen.

Det er også mulig å tenke seg at drivankeret ved enden av bunnlinen 2 kan ha en flyte-middelfunksjon i tillegg til selve ankerfunksjonen. På fig. 2 er dette antydet ved at det i stedet for drivankeret 7 eller i tillegg til dette ved en ende av linen 2 foreligger et flytemiddel 18 som samtidig har en drivankerfunksjon antydet med henvisningstallet 18'. Det kombinerte flytemiddel og drivanker 18,18' kan enten være forbundet direkte med bunnlinen 2 ved at denne er ført opp mot vannoverflaten, eller at forbindelsen skjer via en koblingsline 19 som hensiktsmessig har en lengde som vesentlig overstiger lengden 16 av linen 3; 3', 3". Eksempelvis kunne linen 19 ha en lengde i området 5-30 meter. I enkelte tilfeller er det også tenkelig at drivankeret kan være utformet som en luftbremse av fallskjermtypen for i gitte tilfeller i det minste å bevirke initial uttrekking av linen 2 og dermed flytemidlene 1 med tilhørende koblingsliner. Det er også mulig å tenke seg at et drivanker for inngrep med vann kan være utformet slik at det initialt fun-gerer som luftbremse og så deretter danner inngrep med vann, eller at det er forbundet med en luftbremse.

Et vesentlig poeng ved bruk av synkebunnlinen 2 er at denne etter utsetting ikke vil hindre tilkomst for redningsbåter mellom hosliggende flytemidler, idet da bunnlinen ligger dypt, for eksempel 2 meter under vannoverflaten.

Som et alternativ til flytemidler 1 utplassert med innbyrdes avstand på den nevnte måte kunne man tenkt seg at redningsmidlet kunne vært utgjort av et langt flytetau eller en lang kontinuerlig fast eller oppblåst pølse, slik som ved en tradisjonell oljelense, med kun fribord der de nødstedte ville kunne holde seg fast. Det er dog flere ulemper ved denne løsning, dels at det i en gitt situasjon kan være vanskelig for den nødstedte å holde seg fast over lengre tid og især der det eventuelt er olje på vannoverflaten, for eksempel etter et skipsforlis, samt at redningsbåter som kommer til vil effektivt bli hindret fra å utføre redningsarbeid da de ikke vil kunne passere over redningsinnretningen for å hjelpe personer i vannet på den andre siden av dette alternative flytemiddel. Dette alternativ er således ikke noen teknisk ekvivalent av det som foreslås ifølge oppfinnelsen og i realitet ikke anvendelig i praksis.

Et annet alternativ til redningsanordning kunne være et flytetau med en rekke flytemidler påfestet med en viss avstand. I dette tilfellet vil flytetauet i tillegg til å hindre tilkomst også være ekstremt lett å få i propellene på ankommende redningsbåter da tauet vil synes dårlig og ligger høyt i vannet. Dersom man erstatter flytetauet med et synke-tau, dvs. at synketauet da henger i en slags bue mellom flytemidlene, ville man ved en slik løsning og i en viss avstand fra naboliggende flytemidler i noen tilfeller kunne passere med en båt, men dersom avstanden mellom flytemidlene økes og synketauet dermed strammes og bringes nærmere vannoverflaten, for eksempel på grunn av lokal strømning i vannet, bølger eller vind, så vil synketauet som derved kommer til overfla-ten effektiv hindre eller gjøre videre innsats fra redningsbåter risikabel på grunn av risiko for tau i propellene. Slik skade på redningsbåter vil selvsagt kunne bidra til at risi-koen for at nødstedte omkommer vil øke betraktelig. Det foreligger selvsagt også risiko for at båtpropellen kan kommer nær flytemiddelet som holder bunnlinen oppe. Dette skisserte alternativ er således å anse som lite ønskelig og er ikke en teknisk ekvivalent til den foreliggende oppfinnelse.

Rednings anordningen ifølge oppfinnelsen vil normalt ha en synkebunnline 2 som er mer enn 100 meter lang, og det vil normalt være mer enn 10 redningsflytemidler 1 koblet til linen 2 via respektiv koblingsline 3; 3', 3". Selv om det ovenfor er antydet at linens 3; 3', 3" lengde 16 for eksempel kan være 2 meter, forestilles det at linens lengde i alle fall har en lengde som er mer enn 1 meter, slik at redningsbåter 17 med påhengsmotorer eller andre typer av fremdriftsmiddel går klar av synkebunnlinen 2 når båten passerer mellom to naboliggende flytemidler 1, slik som antydet på fig. 11.

Utførelsen av anordningen gjør at linen 2 med tilkoblete flytemidler 1 kan settes ut ekstremt raskt over et større område. Som et eksempel vil en liten hurtiggående båt 8 som går i 20 knop kunne sette ut linen 2 med tilhørende flytemidler med en hastighet lik ca. 10 meter/sekund. Dersom beholderen 6 er beregnet til å kunne romme for eksempel 100 flytemidler 1 som er festet til linen 2 ved hjelp av respektiv line 3; 3', 3" med innbyrdes avstand 14 lik ca. 5 meter og linens 2 lengde er ca. 500 meter, vil disse 100 flytemidler kunne bli utplassert i løpet av for eksempel under 1 minutt. Som et alternativt eksempel kunne man tenke seg en anordning der linen 2 har en lengde lik 2 km. Med 200 flytemidler 1 som har en innbyrdes avstand lik 10 meter vil da disse kunne settes ut i løpet av i overkant av 3 minutter.". Under testing av anordningen med en lengde av synkebunnlinen 2 lik ca. 500 meter og med 90 stk redningsflytemidler festet til denne med liner 3, ble disse satt ut rundt et "nødlandet fly" i løpet av 90 sekunder med en liten slepebåt med 80 hk motor og bemannet med kun én mann. Hvert redningsflytemiddel var dimensjonert for å kunne gi oppdrift til 4 personer, slik at total redningskapasitet var ca. 360 personer.

Linens 2 lengde vil ikke ha vesentlig betydning for beholderens 6 størrelse, mens der-imot antallet av flytemidler 1 som inngår i anordningen vil være direkte bestemmende for beholderens størrelse og volum. Det må følgelig uansett vurderes hva som er mest hensiktsmessig med hensyn til innbyrdes avstand mellom flytemidlene 1, dvs. de opera-tive forhold der anordningen er tiltenkt brukt. Innbyrdes avstand mellom flytemidlene 1, deres antall, linenes 2; 3; 3', 3" respektive lengder, det hurtiggående fartøyets 8 hastighet, samt beholderens størrelse/volum er således variabler som fagmannen vil ha til rådighet for å tilpasse anordningen og fremgangsmåtene til den bruk som anses som mest mulig hensiktsmessig.

Selve rednings anordningen kan tilpasses en rekke forskjellige lagrings- og utsettings-innretninger, men felles er at det settes ut fra et objekt som beveger seg en hastighet i

forhold til omliggende vannmasser. Dette kan være en båt, helikopter eller annet fartøy i bevegelse eller fra arrangement slept etter eller ved siden av disse. Anordningen vil også fungere satt fra en bro i en elv eller fra farkost som er beregnet for å kjøre over dårlig is.

1 spesielle tilfeller er det mulig å tenke seg at anordningen baserer seg helt eller delvis ved å settes ut fra en beholder som utskytes. Et slikt bruksområde kan være i forbindelse med "mann overbord"-situasjoner på cruisebåter eller passasjerskip der anordningen, plassert nær hekken på båten, kan fjernutsettes ved aktivering av "mann over bord" alarmknapper spredt rundt på skipet. Alt etter hvor raskt alarmen blir aktivert kan den

forulykkede kan enten drive ned langs skutesiden eller allerede være bak båten når alarmen blir aktivert. Ved hjelp av trykkluft, kruttladning eller rakettutskytningsmekanisme eller annen metode kan en beholder 6 skytes ut bak skipet/fartøyet samtidig med at linen 2 rekkes ut av beholderen og dermed flytemidlene 1 og tilhørende koblingsliner. Når tømt beholder 6 og flytemidler 1 med liner anordningen har landet i vannet kan det om ønskelig da også videre dras ut fra en ytterligere beholder (ikke vist) om bord på skipet/fartøyet ytterligere line 2 med tilkoblete flytemidler 1 og tilhørende koblingsliner for eventuelt å nå den nødstedte dersom vedkommende fremdeles driver langsmed skips-siden.

Et alternativ er å utskyte beholderen 6 og å utforme beholderen 6 slik at innholdet i beholderen, dvs. flytemidlene 1 og linene 2; 3; 3', 3", tømmes ut av beholderen etter hvert som beholderen fjerner seg fra skipet/fartøyet som den er utskutt fra. En akterende av bunnlinen 2 som er forankret i skipet/fartøyet sikrer da at innholdet effektivt og suksessivt forlater beholderen. En variant av dette er som nevnt å utskyte beholderen 6 med et drivanker festet til nevnte akterende av bunnlinen 2. Dersom drivankeret først etter en kort tid vil komme i inngrep med vann, kan det være mulig å utforme drivankeret på slik måte at det initialt virker som en luftbremse av fallskjermtypen, eller er festet til slik luftbremse slik at bunnlinen 2 umiddelbart begynner å bli trukket ut av beholderen og fortsetter å bli trukket ut når akterenden faller ned mot vannet og drivankeret trer i inngrep med vannet. I noen tilfeller kan en luftbremse være tilstrekkelig og da erstatte for eksempel drivankeret 7.

Som et ytterligere alternativ til å skyte ut en beholder 6 fra hekken på skipet/fartøyet, kunne man tenke seg at beholderen 6 forblir om bord på skipet/fartøyet, men at et drivanker 7 på linen 2 skytes ut, og at drivankeret 7 ved inngrep med vannet umiddelbart trekker ut ytterligere line 2 med, via koblingsliner 3; 3', 3", påfestede flytemidler 1. Som ytterligere alternativ er mulig å tenke seg at linen 2 som skytes ut er påfestet oppblåsbare flytemidler 1 for å minske luftmotstanden. Ved anvendelse av raketter og til-passet rakettbane vil utskytingsdistansen kunne bli betydelig. For å minske luftmotstanden og draget ved slik utskyting bør linen 2 og det som er tilfestet denne ha minst mulig vekt og volum, selv om linens 2 strekkstyrke må være stor. Dersom den utskutte lengde av linen 2 er påfestet flytemidler 1, bør disse som antydet eventuelt være av oppblåsbar type, slik at de i kontakt med vann automatisk blåses opp. Det kan være vesentlig for effektiv utskyting at flytemidlene 1 er så kompakte som mulige, slik at de gir minst mulig luftmotstand under utskyting.

Som en ennå ytterligere alternativ løsning forestilles at beholderen 6 befinner seg om bord på skipet/fartøyet og åpnes for utskyting av synkebunnlinen 2 med, via respektive koblingsliner 3; 3', 3" tilfestede flytemidler 1. Ettersom flytemidlene 1 ev. kan være utformet med en slags drivanker 11, vil også disse bevirke en dragfunksjon på bunnlinen 2. Det forestilles imidlertid at utskytningen kan bevirke at hele bunnlinens 2 lengde utskytes, og at hele anordningen av bunnline 2, flytemidler 1 og koblingsliner 3; 3', 3" havner i vannet når dette er skjedd eller gradvis under utskytingen. I et typisk, men for oppfinnelsen ikke begrensende, tilfelle forestilles at utskytingslengden kan være i området 50 - 300 meter. Dersom det for utskytingen anvendes en rakett, kan det tenkes at den kan ha en lengre rekkevidde enn bunnlinens lengde. Dersom dette er tilfellet, kan raketten løsgjøres ved at forbindelsen mellom raketten og linen 2 brytes når den maksi-male uttrekkingslengde for linen 2 er nådd.

Som et alternativ til dette, særlig dersom skipet eller fartøyet (for eksempel luftfartøy) har god fart, kan uttrekking fra beholderen 6 av linen 2 og dermed flytemidlene 1 med tilhørende koblingsliner 3; 3', 3" for eksempel skje ved bruk av et drivanker i form av en luftbremse, ev. i kombinasjon med et drivanker beregnet for inngrep med vann.

Det er også mulig å tenke seg at utskyting av synkebunnlinen kan være hensiktsmessig der for eksempel helikopter ikke er tilgjengelig eller der utsetting av båt for sleping av beholderen er umulig, for eksempel i delvis islagt farvann, i elvestryk eller i et flomom-råde med stor strømning i vannet.

En i øyeblikket fordelaktig og foretrukket utsettingsløsning kan være at anordningen er pakket i en slepeinnretning eller lagringsbeholder 6 som kan taues etter en redningsbåt. Slepeinnretningen kan inngå som en del av en båt, et fartøy eller en flåte, eller utgjøres av en langstrakt pose eller sekk som er slik utformet at den også i tom tilstand har flyte-evne.

Flytemidlene 1 settes ut fra denne slepbare innretning eller beholder 6 ved å kaste ut drivankeret 7 fra slepebåten 8. En hvilken som helst båt/farkost som er tilgjengelig kan da i realitet anvende anordningen og dette reduserer mobiliseringstiden og øker tilgjen-geligheten.

Etter utsetting av selve flytelegemene 1 tilhørende liner 2; 3; 3', 3" kan selve slepeinnretningen eller beholderen 6 som angitt ovenfor brukes som tilleggsflytemiddel for de nødstedte. Disse vil da kunne komme seg opp på denne, idet den nærmest vil arte seg som en redningsflåte eller livbåt. Det forutsettes da at innretningen/beholderen 6 har til-strekkelige innretninger slik at personene har noe å gripe fatt i for å dra seg ombord. Ved bruk av en større slepeinnretning kan det også tenkes at kun denne kan brukes til å samle nødstedte på dersom det viser seg å være et begrenset antall av personer i vannet og utsetting av rekken av flytemidler ikke er nødvendig. Imidlertid tenker man seg at etter flytemidlene 1 er utplassert, så kan innretningen/beholdere 6 anvendes for suksessivt å hente de nødstedte personer.

Det er også blitt nevnt at flytemidlene 1 er løsbart festet til linen 2, enten ved at linen 3 er hektet på linen 2 eller at linen 3 er delbar. Dermed vil man forstå at et flytemiddel 1 ved løsgjøring fra linen 2 enten direkte eller ved deling av linen 3 har tilgjengelig en sle-peline som kan festes til en innretning på eller som slepes etter en redningsbåt, slik at det er mulig for eksempel å bringe de nødstedte til et oppsamlingsfartøy eller til land, en øy eller lignende.

Det er ingenting i veien for at et helikopter kan gjøre bruk av anordningen, dvs. opptre som den slepende farkost 8.1 dette tilfellet vil slepetauet eller -wiren fra helikopteret og til beholderen 6 samt ankeret/drivankeret 7 med fordel være i tunge materialer for å hindre at tilhørende tauverk kan "flagre" og komme i inngrep med roterende deler på helikopteret.

Dersom en beholder 6 for eksempel kan dras ned direkte fra en strand uten andre hjelpe-systemer enn slepebåten, så vil dette i noen tilfeller kunne øke fleksibiliteten av anordningens anvendelse. En slik utførelse er for eksempel en flåte med en form for meier av glatt materiale, for eksempel av plast, som kan dras ut i vannet over en steinet strand. Flåten kan selvfølgelig også ligge fortøyd på vannet klar til innsats, ligge inne i et båt-hus eller stå på en slipp som har skinner ut i vannet.

Ved noen utførelser kan anordningen fraktes til et kaiområde på en tilhenger eller på et annet kjøretøy og settes ut derfra på vannet, noe som vil øke anordningens raske anvendelse. Et slikt system i form av en slepesekk/pose som lett kan settes ut fra en kai er beskrevet i norsk patentsøknad NO 307261. Her forutsettes imidlertid at et flertall av flytelegemer er festet til hverandre i en rekke, slik at når de kommer i sjøen/vannet så danner de en kontinuerlig, sammenhengende rekke. Flytelegemene som er pakket sammen i nevnte sekk/pose er i denne kjente løsning beliggende i en sikksakk form eller med trekkspill-lignende anordning, eller at de ligger rullet opp etter hverandre på en trom-mel.

Til forskjell fra det som er vist og beskrevet i nevnte NO 307261 eller tilsvarende WO 97/07291 er flytelegemene eller flytemidlene 1 ifølge oppfinnelsen ikke direkte sammenhengende med hverandre, men har en innbyrdes avstand når utplassert i vann som reguleres av avstanden mellom linenes 3; 3', 3" feste til linen 2. I beholderen 6 er flytemidlene 1 nødvendigvis plassert ved siden av hverandre, men den eneste mekaniske forbindelse mellom dem er via linene 2; 3; 3', 3".

Som nevnt ovenfor kan det for noen bruksområder være et behov for et meget kompakt system, for eksempel der systemet er permanent installert på en liten redningsbåt eller på eller under et helikopter. Anordningen ifølge oppfinnelsen kan da ha flytemidlene 1 (dvs. her som tidligere i beskrivelsen: flytelegemer) i form av flyteringer som blåses opp av gasspatroner. Ved hjelp av for eksempel en fjæranordning, utrekksplinter, tablet-ter som løser seg opp av vann eller lignende kan flyteringen blåses opp når den blir dratt ut av utsettingsbeholderen eller når den kommer i kontakt med vann. Dersom synkebunnlinen 2 og koblingslinen 3; 3' 3" er laget av ultrasterkt materiale (for eksempel Aramid®), vil en storkapasitets anordning fremdeles ha lav totalvekt og totalvolum, og hele redningsanordningen kan pakkes i en liten beholder 6. For å sørge for at flytemidlene 1 samt linene 2 og 3; 3', 3" kommer ut i riktig rekkefølge av beholderen 6, dvs. at linene eller tauverket ikke slår knuter på seg, at flytemidlene 1 går ut i riktig rekkefølge, og at flytemidlene 1 ikke hekter seg fast i linene, kan en lang rekke hjelpeinnretninger brukes, eller at det anvendes en spesiell pakkemetodikk for å bevirke at utsettingen skjer som tilsiktet, for eksempel ved at linene hver for seg eller i partier derav samles med strikker. Slike løsninger finnes i andre sammenhenger, for eksempel for utsetting av fis-kefang stredskaper, pakking av fallskjermer, belysningsutstyr med lange lysrekker m.m.

Slike kompakte anordninger vil kunne være kostbare å trene med da alle flytemidlene etter utsetting må ha nye gasspatroner samt at hvert enkelt oppblåsbart flytemiddel må pakkes på nytt, men for en del bruksområder vil kostnadene kunne forsvares. Det er også mulig å tenke seg dette produsert så rimelig at det vil være aktuelt som et engangs-system som kan kasseres etter øvelsesbruk.

Selv om det i forbindelse med den i øyeblikket foretrukne løsning er tenkt anvendt flytemidler i form av oppblåste eller oppblåsbare ringer eller ringer med fast oppdriftsmateriale, eller parvis sammenfestede, langstrakte flytelegemer V, 1" som er oppblåste eller oppblåsbare eller har et fast oppdriftsmateriale, er det selvfølgelig ingen ting i veien for å la forskjellige redningsflytemidler inngå i den oppfinneriske anordning, såfremt håndtering med hensyn til vekt og størrelse er mulig. For eksempel kan ett eller flere av flytemidlene som inngår i anordningen være en større, oppblåsbar flåte, der de nød-stedte kan oppholde seg tørt og med tak over flåten. Slike flåter kan ha relativ stor innbyrdes avstand og mellom disse kan det med fordel være mindre og enklere flyteelementer. I dette tilfellet kan flyteelementene som befinner seg mellom de store flåtene bli sett på som midler for å fange opp og lede de nødstedte personer til de store flåtene.

Noen aspekter ved oppfinnelsen og som er knyttet til de elementer som inngår i anordningen skal nå til slutt kommenteres.

Redningsflytemiddelet 1 skal gi en nødstedt i vannet oppdrift uten at vedkommende trenger å bruke for mye krefter til å holde seg fast. Et annet viktig poeng for den nød-stedte er at redningsmidlet er av slik art at det ikke er nødvendig hele tiden å måtte holde seg fast med hendene, men at det kan fungere mer som en livbøye, dvs. at man kan få flytemiddelet til å ligge for eksempel under armhulene eller at den nødstedte på en eller annen måte kan ligge helt eller delvis i flytemiddelet.

Flytemiddelet 1 kan være fast, dvs. at det ikke trenger luft eller gass for å blåses opp. Det betyr at flytemiddelet består av et materiale, for eksempel et plastmateriale med lukkede celler, som har god oppdrift i vann. Alternativt kan flytemiddelet 1 være av oppblåsbar type, dvs. oppblåsbart med luft eller gass fra gasspatroner eller flasker for hver enkelt flytemiddel.

Faste flytemidler kan med fordel brukes der volum på anordningen under lagring, dvs. før utsetting på vann, ikke er avgjørende og/eller det er behov for å trene ofte med systemet og det ikke vil være hensiktsmessig å skifte gasspatroner etter bruk eller skifte gasspatroner på grunn av at holdbarhetsdato på gasspatronene går ut.

Flytemiddel kan være i form av tradisjonelle livbøyer, flytevestlignende innretninger, doble eller flere flyteringer/flytelegemer som er koblet sammen eller større faste eller oppblåsbare flåter som nødstedte personell kan klatre oppi eller kombinasjoner av disse i samme redningsanordning.

Flytemidlene kan med fordel ha skarpe, fluoriserende farger og være forsynt med re-fleks samt lys som tenner i kontakt med vann. Videre kan flytemidlene være påfestet aktiverbare røykpatroner, lyssignalpatroner og/eller fargestoffpatroner synbarhet for let-tere synbarhet fra luften ved et større søk.

En i øyeblikket fordelaktig og foretrukket utførelse av flytelegemet 1 kan være to myke parallelle oppdriftselementer 1', 1" som festes sammen i endene og ved ca. hver meters avstand i lengderetning, slik at i "rommene" 1"' som dannes er det plass til en til tre personer. Ved denne utførelsen kan de nødstedte lett hjelpe hverandre, holde varmen bedre siden de ligger tett og som en gruppe svømme eller padle fort til land eller hjelpe andre, se fig. 6 og 7.1 det avbildede flytemiddelet som vist på fig. 6 og 7 er det plass til to ytterligere personer. Sammenfesting ved steder i lengderetningen mellom de sammenfestede ender lager et slags belte 1"' mellom elementene 1', 1" og som i tillegg til å hindre at elementene dras for langt fra hverandre og gjør det mulig under gunstige forhold at personen kan innta en slags liggestilling i flytelegemet 1.

Ved utsetting av de elementer som inngår i anordningen vil det være behov for kraft til å dra ut linene 2; 3; 3', 3" og flytemidlene 1; 1', 1" av utsettingsanordningen/beholderen 6. Dersom utsettingen foregår i en rett linje vil ofte drivankeret 7 i enden av bunnlinen 2 være tilstrekkelig til å dra ut linene og flytemidlene. I de fleste tilfellene vil det imidlertid være behov for å plassere flytemidlene langs en buet eller tilnærmet sirkulær eller U-formet bane når for eksempel et nødlandet fly eller en båt som er i ferd med å synke skal ringes inn. Det kan også være behov for å foreta krappe svinger under utsettingen for å kunne levere redningsmidler til alle de nødstedte. Under svinging av slepebåten som sleper beholderen 6 vil ikke drivankeret i enden av linen 2 gi tilstrekkelig holdekraft mot trekket i linen 2 og det er da ønskelig å ha en form for drivankerfunksjon mest mulig kontinuerlig langs linen 2. Behovet for kontinuerlig drivankerfunksjon øker altså ved krappe svinger og øker også ved lav utsettingsfart.

En måte er å feste et drivanker 9 med jevne mellomrom på bunnlinen 2 og/eller et drivanker 10 på koblingslinen 3. En annen metode er at hele eller deler av flytemiddelet 1 utformes slik at det gir tilstrekkelig holdekraft og følgelig i seg selv kan danne under utsettingen et slags tilleggsdrivanker. En fordelaktig utførelse er følgelig å bygge innfes-tingen mellom koblingsline 3 og flytemiddel 1; 1', 1" som et drivanker 11.

Betydningen av drivankere har også et annet aspekt, nemlig den at under en redningsaksjon der eksempelvis anordningen utsettes fra et synkende skip, vil redningssentralen som regel kjenne til skipets posisjon. Det vil da lette søket etter savnede personer dersom disse ikke driver av med bølger og vind, men at avdriften begrenses på grunn av drivankrene.

Bunnlinen 2 er utført i et fleksibelt langstrakt materiale, med egenvekt større enn vann, eller påsatt lodd slik at bunnlinen 2 synker ned og ikke kommer i konflikt med propeller på redningsbåter.

Hovedhensikten med bunnlinen 2 er å dra ut flytemidlene 1 i rett rekkefølge og med rett innbyrdes avstand fra beholderen 6.

Det vil også i noen tilfeller være ønskelig å lett kunne kappe bunnlinen 2 for å kunne taue eller dra en gruppe av flyteelementene 1, og materialet i bunnlinen 2 kan derfor med fordel være av en slik art at det lett kan kappes med kniv som er et redskap som finnes i de fleste båter, også tilfeldige båter som vil hjelpe til i redningsaksjonen. Bunnlinen 2 kan for eksempel være av et polyestermateriale eller være et nylontau. Ved bruk av kjetting eller wire som bunnline kan det for å dele bunnlinen også brukes lett frakobl-bare sjakler for lett kunne dele den i vannet utplasserte anordning i mindre seksjoner.

Bunnlinen er med fordel av en slik lengde, for eksempel lengre enn 100 meter, at den kan ringe inn eller avgrense et område med et større antall nødstedte.

I den ende av linen 2 som sist blir satt ut fra beholderen 6 kan bunnlinen utstyres med en bøye eller såkalt "blåse" 12, slik at det blir lett å få tak i enden av linen 2 dersom det er ønskelig å taue anordningen med de nødstedte i flytemidlene til land eller ved inntak etter bruk. For å spare tid ved forberedelse til sleping kan enden også være utstyrt med en slepeløkke 13.

Koblingslinen 3; 3', 3" er festet i redningsflytemiddelet 1; 1', i ene enden og festet i bunnlinen 2 i den andre enden. Koblingslinen kan også være delt tau i form av en øvre koblingslinedel 3' og en nedre koblingslinedel 3". Koblingslinen, enten den er hel eller delt i to, er fortrinnsvis mer enn 1 meter lang, slik at bunnlinen 2 kommer dypt nok ned til ikke å komme i konflikt med båtpropeller på ankommende redningsbåter, selv i de tilfeller der det er kraftig strekk i bunnlinen. Eventuelt kan øvre linedel 3' og nedre linedel 3" til sammen ha en lengde lengre enn 1 meter, for eksempel 2 meter.

Horisontal avstand 14 mellom hvert innfestningspunkt for flytemidlenes 1 koblingsliner 3; 3', 3" til flytemidlene på bunnlinen 2 er med fordel mer enn 3 meter for å gi redningsbåter bredde nok mellom flytemidlene 1 og tilhørende koblingsliner til uhindret og uten risiko å passere mellom disse. I et praktisk tilfeller kan avstanden 14 for eksempel være i området 3-10 meter

Koblingslinen 3; 3', 3" er utstyrt med et koblingselement 4; 5 enten ned mot bunnlinen (elementet 4) eller mellom øvre og nedre koblingslinedel (elementet 5'). Koblingselementet kan utgjøres av en spesialknute, en løkke, en karabinkrok, en bajonettkobling eller en utløsbar sneppertkobling, selv om også andre løsninger er tenkelige. Den nød-stedte må imidlertid selv kunne på en enkel måte koble fra elementet og så svømme eller padle redningsflytemiddelet mot sikkert område, eventuelt til andre som trenger assistanse. Imidlertid må koblingselementet ha en del 4'; 5' som er slik utformet at den ikke kan løsgjøres ved et uhell, for eksempel ved normal strekkpåvirkning. I enkelte tilfeller kan det være ønskelig å taue redningsflytemiddelet etter frakobling og da vil det være en fordel at det på linen 3; 3' er festet en slepeløkke eller at koblingselementet er påfestet eller er utformet med slik slepeløkke. Det kan også være ønskelig for eksempel å kunne sammenkoble flere løsgjorte flytemidler 1, for eksempel under en samordnet padleoperasjon mot land, særlig i de tilfeller der det kun er et fåtall av flytemidlene som har personer i disse, og der det ikke uten videre er enkelt å seksjonere linen 2. Den frie enden av flytemidlet 1, dvs. den enden som ikke er tilordnet en line 3 eller linedel 3', kan med fordel være utstyrt med et koblingselement 15 som passer til den frigjorte del 4'; 5' av koblingselementet 4; 5, slik at lett sammenkobling kan foretas.

Dersom det tilfellet oppstår at konstruksjonsdeler på eller fra en synkende farkost, for eksempel fly, helikopter, skip, eller drivgods i en elv eller et oversvømmet område/- flomområde hekter seg borti synkebunnlinen 2, er det viktig at det er mulig å frigjøre flytemiddelet 1 fra bunnlinen 2. Dette kan skje ved at koblingselementet 4 eller 5 løs-gjøres enten ved at den nødstedte selv utfører dette eller at løsgjøringen skjer automatisk når strekkbelastningen på koblingselementet overstiger en viss verdi over den normale strekkpåvirkning eller at den nødstedte ved kraftig rykk i koblingslinen 3; 3', 3" bevirker slik løsgjøring. Det er også mulig å tenke seg at koblingselementene 4; 5 kan ha en innebygget automatisk utløser som etter en viss tidsforsinkelse etter å ha kommet i kontakt med vann frikobler koblingselementet, slik at forbindelsen mellom flytemiddelet 1 og linen 2 brytes. En annen mulighet er at det mellom flytemiddelet 1 og koblingselementet 4; 5 strekker seg langs koblingslinen 3; 3' eller inne i denne en utløsersnor (ikke vist). Det er videre mulig å tilordne et ytterligere eller et alternativt koblingselement på koblingslinen så nær flytemiddelet 1 som mulig.

Innenfor rammen av oppfinnelsen, slik som definert i patentkravene, vil det forstås at det er mulig å endre dimensjoner av flytemidlene 1, deres antall, utseende, form, opp-driftsmedium og tilbehør, samt innbyrdes avstand, samt utforme linene 2; 3; 3', 3" med ønsket lengde, av hensiktsmessig materiale og med ønskede koblingsmidler 4; 5, i tillegg til å utstyre linen 2 med ønsket antall av drivankere og eventuelt flytemidlene 1 være utformet med drivanker eller festet til drivanker, ev. anordnet på koblingslinen 3; 3'.

Innenfor rammen av oppfinnelsen forestilles også at beholderen 6 kan befinne seg om bord på et fartøy, slik at etter uthiving eller utskyting av drivanker(e) vil linen 2 bli trukket ut av beholderen 6 og med linen 2 suksessivt flytemidler 1 med tilhørende koblingsline. Beholderens 6 utformning og enten den er å anse som av fast materiale eller av bøyelig materiale er varianter innenfor oppfinnelsens ramme. Dersom beholderen 6 er beregnet til å flyte på vann, enten den inneholder flytemidler og tilhørende liner eller ikke, så vil beholderen ha en utforming og en oppdrift som gir minst mulig dragmot-stand når den slepes i vann og være utstyrt med oppdriftsmidler slik at den uansett holder seg flytende.

Claims (25)

1. Anordning ved personredningssystem der det i systemet inngår et flertall av flytemidler (1), og der flytemidlene er suksessivt utsettbare på en vannoverflate, karakterisert ved- at flytemidlene utgjøres av et flertall av innbyrdes atskilte flytelegemer (1) som hver er løsbart forbundet med en felles synkebunnline (2) via en koblingsline (3; 3', 3"), og - at synkebunnlinen (2) er forbundet med minst ett drivanker (7; 9; 10; 11) eller med en forankring.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved- at koblingslinen (3; 3', 3") er fast festet til flytelegemet (1) og løsbart festet til synkebunnlinen (2) via et koblingselement (4; 5).

3. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved- at koblingslinen (3% 3") er delbar ved hjelp av minst ett koblingselement (5; 5') for løsgjøring av flytelegemet fra synkebunnlinen (2).

4. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-3, karakterisert ved- at et endeparti av flytelegemet ved dets forbindelse med tilhørende koblingsline (3;

3', 3") er utformet til å virke som et drivanker (11).

5. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved- at drivankeret (7; 9; 10; 11) som er forbundet med synkebunnlinen er utformet som et flytemiddel.

6. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved- at drivankeret (7; 9; 10; 11) er av minst én type valgt fra gruppen: - drivanker for inngrep med vann, og - drivanker utformet som luftbremse av fallskjermtypen.

7. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-6, karakterisert ved- at synkebunnlinen (2) er laget av et fleksibelt langstrakt materiale med egenvekt større enn vann.

8. Anordning som angitt i krav 7, karakterisert ved at synkebunnlinen (2) er valgt fra et materiale fra gruppen bestående av: - tau av natur eller kunststoffmateriale med eller uten påfestede lodd, - tau av et materiale med større egenvekt enn vann, - kjetting, og - wire.

9. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 1-8, karakterisert ved- at synkebunnlinen (2) i minst én ende derav er utstyrt med slepeløkke (13) og/eller en flottør (12) for inngrep med slepeutstyr.

10. Anordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav 1-9, karakterisert ved- at flytelegemene (1) er valgt fra minst én type i gruppen bestående av: - livbøye av fast oppdriftsmateriale, - livbøye av oppblåsbart eller oppblåst materiale, - flytevest med fast oppdriftsmateriale, - flytevest av oppblåsbart materiale, - redningsflåte av oppblåsbart materiale, - minst to sammensatte oppdriftselementer (1', 1") som hver har fast oppdriftsmateriale, og - minst to sammensatte, oppblåste eller oppblåsbare oppdriftselementer (1% 1").

11. Anordning som angitt i krav 10, karakterisert ved- at de minst to sammensatte oppdriftselementer (1% 1") er dannet av i alt vesentlig pa-rallelt beliggende oppdriftslegemer som er forbundet med hverandre ved sine ender og som på ettergivende måte er bevegbare fra hverandre for å gi plass til minst én person i et derved oppstående mellomrom mellom disse.

12. Anordning som angitt i krav 11, karakterisert ved- at oppdriftslegemene (1', 1") er ved minst et område mellom deres ender forbundet med hverandre.

13. Anordning som angitt i et hvilket som helst av kravene 10-12, karakterisert ved- at de oppblåsbare oppdriftselementer (1; 1', l")er oppblåsbare ved bruk av trykkluft eller trykksatt gass, og - at oppblåsning skjer ved aktivering trykksatte luft- eller gasspatroner.

14. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved- at det er anordnet en utløsbar fjæranordning eller en uttrekkbar sikringssplint eller en oppløsbar utløsertablett for å bevirke nevnte aktivering av luft- eller gasspatronene ved flytelegemets kontakt med vann.

15. Anordning som angitt i krav 13, karakterisert ved- at nevnte trykksatte luft- eller gasspatroner er aktiverbare når koblingslinen mellom flytelegemet og synkebunnlinen utsettes for drag.

16. Fremgangsmåte ved utsetting på en vannoverflate av et flertall flytemidler (1) som inngår i en anordning ved et personredningssystem der flytemidlene (1) før utsettingen befinner seg inne i en oppbevaringsbeholder (6) eller forflyttbar innretning, og der det under bevegelse av beholderen (6) eller innretningen bevirkes at flytemidlene trekkes ut fra dens akterende ved hjelp av minst ett drivanker (7; 9) eller en forankring, karakterisert ved- at en synkebunnline (2), som ved én ende er festet til nevnte drivanker (7) eller forankring, ved beholderens eller innretningens bevegelse uttrekkes fra denne, og - at synkebunnlinen (2) ved uttrekkingen samtidig suksessivt trekker ut fra beholderen eller innretningen de respektive flytemidler (1) enkeltvis og innbyrdes atskilt (14) ved hjelp av respektive koblingsliner (3; 3', 3") som ved sin ene ende er festet til flytemiddelet (1) og ved sin andre ende er festet til synkebunnlinen (2) med innbyrdes avstand (14) tilsvarende flytemidlenes (1) nevnte innbyrdes atskillelse.

17. Fremgangsmåte ved utsetting på en vannoverflate av et flertall flytemidler (1) som inngår i en anordning ved et personredningssystem der flytemidlene (1) før utsettingen befinner seg inne i en oppbevaringsbeholder (6) eller forflyttbar innretning, og der flytemidlene (1) bevirkes til å bli trukket ut fra beholderens (6) eller innretningens akterende, karakterisert ved- at beholderen eller innretningen anordnes på en stasjonær installasjon eller på en farkost (8) på land, på vann eller i luften, - at en synkebunnline (2), som ved én ende er forbundet med et utskytbart prosjektil og/eller med minst ett til inngrep med vann utformet drivanker (7; 9; 10; 11) og/eller med minst én av fallskjerm type utformet luftbremse, uttrekkes fra beholderen (6) eller innretningen ved en relativ bevegelse av nevnte ende i forhold til beholderen eller innretningen, - at synkebunnlinen (2) ved uttrekkingen samtidig suksessivt trekker ut fra beholderen (6) eller innretningen de respektive flytemidler (1) enkeltvis og innbyrdes atskilt ved hjelp av respektive koblingsliner (3; 3', 3") som ved sin ene ende er festet til flytemiddelet (1) og ved sin andre ende er festet til synkebunnlinen (2) med innbyrdes avstand (14) tilsvarende flytemidlenes (1) nevnte innbyrdes atskillelse.

18. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved- at det for økt drag på synkebunnlinen ved bevegelsen av beholderen (6) eller innretningen anvendes ytterligere drivankere (7; 9) festet langs synkebunnlinen.

19. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, 17 eller 18, karakterisert ved- at det for økt drag på synkebunnlinen ved uttrekking fra beholderen (6) eller innretningen benyttes et som drivanker virkende endeparti (11) på minst noen av nevnte flytemidler (1) ved den ende derav der nevnte koblingsline (3; 3', 3") befinner seg.

20. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved- at beholderen (6) eller innretningen utskytes eller utkastes fra en stasjonær installasjon eller på en farkost på land, på vann eller i luften, og at forankringen er anordnet på in-stallasjonen eller farkosten.

21. Fremgangsmåte som angitt i krav 16, karakterisert ved- at beholderen (6) eller innretningen utskytes eller utkastes fra en stasjonær installasjon eller på en farkost på land, på vann eller i luften, og at drivankeret er utformet som en luftbremse av fallskjermtype og/eller som en innretning til inngrep med vann..

22. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 16-21, karakterisert ved- at flytemidlene (1; 1', 1") er av oppblåsbar type, og at oppblåsning av flytemidlene iverksettes når flytemidlene trekkes ut av beholderen eller innretningen eller når de kommer i kontakt med vann.

23. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av kravene 16-22, karakterisert ved- at nevnte beholder (6) eller innretning under utsettingen av flytemidlene (1) plasseres om bord i et overflatefartøy eller i et luftfartøy, for eksempel helikopter.

24. Fremgangsmåte som angitt i krav 23, karakterisert ved- at et parti av synkebunnlinen med nevnte minst ene drivanker (7; 9; 10; 11) utskytes fra overflatefartøyet eller luftfartøyet mot vannet for igangsetting av uttrekkingen av synkebunnlinen og dermed nevnte flytemidler.

25. Fremgangsmåte som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav 16-24, karakterisert ved- at nevnte beholder (6) eller innretning før uttrekking av flytemidlene (1) fra denne plasseres på vannoverflaten, og - at beholderen (6) eller innretningen slepes ved hjelp av et overflatefartøy eller luftfar-tøy, for eksempel helikopter.