NO179826B - Bergingslinesystem for montering på et fartöy - Google Patents

Description

Den fremlagte oppfinnelse angår et bergingslinesystem for montering på et fartøy, fortrinnsvis et skip eller en flytende offshore-installasjon, hvor en slepeline/trosse bringes ut til en sikker avstand fra fartøyet for således å kunne plukkes opp av et bergingsfartøy.

Det har gjennom tidene forekommet maskinstans (black-out) på skip og rigger på alle verdens hav og kyststrekninger. Dette har igjen ført til at menneskeliv og store verdier har gått tapt, og tildels store miljøødeleggelser inntruffet.

For å forhindre slike havarier har det vært foreslått forskjellige systemer som hovedsakelig går ut på å få en redningsline fra havaristen og til et eventuelt redningsskip, eller også inntil land.

Fra tysk patentskrift nr. 212773 er det foreslått et bergingssystem hvor den ene enden av en line fra havaristen fastgjøres i en drage/seil-anordning som ved hjelp av vinden føres f.eks. mot land slik at det opprettes en lineforbindelse mellom fastlandet og havaristen. Denne anordningen er avhengig av vindforhold og er fortrinnsvis beregnet for å bringe en line til land. Dette bergingssystemet vil normalt være uegnet til å overføre en slepeline fra en havarist til f.eks. et' bergingsfartøy som skal slepe havaristen bort fra land.

I tidsskriftet "Skip og Sjø" nr.2/93 er det omtalt et bergingssystem hvor bergingslinen skytes ut fra en spesiell container med redningsutstyr plassert på skipets baug. Dette er et forholdsvis omfattende utstyr som anordnes permanent på skipets baug. Ulempen med dette systemet er at det er kost-bart og nærmest fast integrert i skipets konstruksjon og opptar en forholdsvis stor dekksplass på skipet.

Det er idag et krav at fartøyer skal være utrustet med en såkalt assuranse-sleper. Erfaringsvis består dette av en trosse med en vaier i begge ender for å forhindre gnag i gatt henholdsvis på det slepte og det slepende fartøy. Disse assuranse-sleperne er gjerne bortstuet et sted under bakken og krever arbeidsinnsats av mannskapet for å bringe disse opp på dekk. For å få disse over til en slepebåt må man bruke line for så å hales/vinsjes over. Dette er ofte et svært tungt og relativt tidkrevende arbeid der det er nødvendig med folk ombord på havaristen inntil utstyret er satt opp som sleper og fastgjort på havaristen.

Bergingslinesystemet ifølge oppfinnelsen plasseres på skipets dekk (baugen evt. toppen) i et vanntett, mørkt kogger, solid fastgjort i dekk ved bruk av minimal plass og der det er mest ute av veien. Ingen vaier, kjetting eller annet tauverk opptar plassen hverken på dekk, i gatt eller på fortøynings-pullerter under vanlig drift av fartøyet. Utstyret har forholdsvis lav vekt da dette ikke består av vaier eller kjetting, og er bortimot vedlikeholdsfritt og medfører derfor bare en éngangskostnad. Systemet er raskt og enkelt å sette ut, idet intet behøves å skytes ut, overhales eller fastgjøres på havarist. Slepelinen vil arbeide seg selv ut ved hjelp av et drivanker som holder igjen, og ved fartøyets drift og beveg-else opp og ned. Bruk av helikopter/personer som nedsettelse på havaristen er unødvendig dersom systemet er satt i bruk før evakuering. Dersom det ikke er det, vil det være forholdsvis enkelt for en redningsmann fra helikopteret å sette systemet i funksjon.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved et bergingslinesystem for et fartøy, hvor linens ene ende føres ut av far-tøyets fortøyningsøye (gatt) og bringes ut til en sikker avstand fra fartøyet for således å kunne plukkes opp av et bergingsfartøy, og slepelinens andre ende fastgjøres i far-tøyet. Bergingslinesystemet er kjennetegnet ved at slepelinens andre ende er anordnet med en stoppering som ved uttrekking av linen kommer i inngrep med gattet, som dermed utgjør slepelinens stopper på fartøyet.

Den fremlagte oppfinnelse skal forklares nærmere ved hjelp av utførelsesformer av oppfinnelsen, og med referanse til vedføyde tegninger: Fig. 1 viser en første utførelse av bergingslinesystemet som omfatter henholdsvis en primærdel og en sekundærdel som plasseres på skipet,

fig. 2 viser primærdelens senterakse for oppspoling av slepelinen,

fig. 3 viser primærdelens nedre sylindriske halvdel

hvor slepelinen opplagres,

fig. 4 viser slepelinens ende med påmontert stoppe-anordning, hvilken anordning fastgjøres i skipets fortøyningsøye (gatt) når bergingslinesystemet er aktivisert,

fig. 5 viser slepelinens andre ende med påmontert bøye

og drivanker,

fig. 6 viser bergingslinesystemets sekundærdel som består av en sylindrisk beholder som igjen rommer et drivanker og en bøye,

fig. 7 er en oversiktstegning som viser bergingslinesystemet i en aktivisert tilstand hvor slepelinen er fastgjort på havaristen og dens andre ende er i ferd med å plukkes opp av et red-ningsfartøy,

fig. 8 viser en annen utførelsesform av bergingslinesystemet hvor primærdelen utgjøres av en be-skyttelsesanordning som inneholder den ferdig oppkveilede slepetrossen og hvor drivankeret og bøyen er tredd igjennom skipets gatt, og

fig. 9 viser slepelinen ifølge utførelseseksemplet i fig. 8, trukket ut fra fartøyet av drivankeret og hvor en bøye er tilkoplet dette.

Med henvisning til tegningene og først til fig. 1-7, skal detaljer av systemet forklares nærmere. Bergingssystemet 1 består av en primærdel 2 bestående av et kogger 3 hvor det er anordnet en sentrisk aksel 5, støpt i plast eller bygget i aluminium/stål på en slik måte at en trosse (flytende) 6 med beregnet tykkelse, styrke og lengde i forhold til fartøyet 14, kan spoles opp og bevares inne i koggeret 3. I trossens 6 ene ende (bakre) spleises det inn en stoppering 9. Denne ringen 9 dimensjoneres etter trossens 6 styrke og diametermål på skipets sentergatt (fortøyningsøye) 15, og er fortrinnsvis forsynt med en støtabsorberende polstring, f.eks. et plastbelegg. Stopperingen 9 plasseres i en lomme på akselen 5 slik at akselen 5 med ring 9 opprettholder sentrisk rotasjon ved uttrekning av trossen 6. Ringen 9 skal ha en lett festeanordning slik at den frigjøres fra lommen/akselen 5 ved en bestemt kraft.

Koggeret 3 er anordnet med en luke 4 i dets front, som er tilstrekkelig stor til at ringen 9 fritt kan passere ut. Denne luken 4 skal tåle samme trykk "inn" som koggeret 3 skal tåle ellers, men "ut" skal denne kunne åpnes ved bruk av forholdsvis liten kraft.

I lukens 4 nedre kant er det utformet et hull slik at en forløper 7 til hovedtrossen 6 kan stikke ut av dette. For-løperen 7 er innspleiset i hovedtrossens 6 ytre øye (når den ligger oppspolet på akselen 5 og hovedtrossen er i den andre, innerste enden anordnet med en stoppering 9). Forløperen 7 stikker ut gjennom luken 4 i koggeret 3 gjennom en pakning. Forløperen 7 skal stikke ca. 0,5 m ut fra koggeret 3, og den skal ha et øye i enden. Totallengden på forløperen 7 bestem-mes i henhold til skipets størrelse. Koggeret 3 har en avtag-bar topp slik at systemet kan gjenlades (trossen vikles opp) etter bruk. Koggeret 3 er anordnet med en drenering i bunnen, og det er anordnet en gummimatte i nedslagsfeltet for ringen 9 når denne blir rykket ut. En gummimatte er likeledes anordnet på innsiden av luken 4.

Koggeret 3 er videre utstyrt med festeanordning slik at dette kan festes på en sikker måte til skipsdekket. Akselen 5 stikker ut gjennom lagringene i hver ende og er utstyrt med en bremseanordning samtidig som yttertappene på begge sider er konstruert for påmontering av en sveiv, eventuelt luftvinsj. Dette benyttes ved påspoling, testing osv.

Primærdelen 2 av bergingssystemet 1 er nå beskrevet, og sekundærdelen 10 skal beskrives i det følgende. Et drivanker 12 med beregnet størrelse i forhold til primærdelen 2 (som må produseres i flere størrelser) er tilkoplet en kombinert bøye/stang med flagg, refleksanordning 11, og er pakket på en spesiell sammenrullet måte i et futteral sammen med festeline 13 (som tilkoples hovedtrosse (6). Ved anvendelse av bergingslinesystemet tres sekundærdelen 10 gjennom fartøyets fortøyningsøye/sentergatt 15 enten forut eller akterut på skipet. Ved nedfiring av sekundærdelen 10 til havoverflaten vil drivanker med bøye etc. frigjøre seg fra futteralet og folde seg ut i havet.

I det følgende skal fremgangsmåten for bruk av bergingssystemet forklares: 1. Sekundærdelen 10 hentes frem fra sin lagringsplass og bringes mot primærdelen 2, og festelinen 13 som er koplet sammen med drivanker 10, bøyeanordning 11 etc. koples sammen med forløperen 7 som stikker ut av primærdelens 2 frontluke 4. 2. Primærdelens 2 bremseanordning for akselen 5 koples fri og forløperen 7 som er festet til hovedtrossen 6 trekkes ut med et rykk. Frontluken 4 vil da åpne seg, og forløper 7 og hovedtrosse 6 kan så trekkes ut av primærdelen 2. 3. Sekundærdelen bringes til skipets gatt 15 og stikkes deretter gjennom dette og slakkes ned mot havoverflaten. 4. Operatøren av systemet må nå påse at drivankeret 12 kommer i funksjon, eventuelt ved å trekke ut av trommelen en del hovedtrosse 6. Drivankeret 12 vil nå trekke ut forløperen og trossen 6, slik at denne trekkes bort fra fartøyet inntil stopperingen 9 i trossens innerste ende støter mot fortøy-ningsøye 15 og danner således et slepepunkt for skipet. Bøye-anordningen 11 med festeline 13 og drivanker kan nå plukkes opp av et eventuelt bergingsfartøy, slik at trossen kan bringes ombord i dette og havaristen kan berges.

Så snart drivankeret 12 er aktivert er det ikke nødvendig med ytterligere assistanse for å operere systemet, og mannskapet kan forlate havaristen og eventuelt evakueres med helikopter eller gå i livbåtene, eller forbli ombord til slepebåten ankommer. Slepebåten, supplybåten eller en annen redningsbåt vil som tidligere nevnt plukke opp bøyen 11 med markeringsflagg og ta opp hovedsleperens 6 øye. Denne blir så direkte sjaklet til bergingsbåtens slepevaier.

Dette bør kunne skje på forholdsvis kort tid, uten fare for sammenstøt med havaristen, idet.drivankersystemet. 12 har ført slepetrossen 6 ut og bort fra havaristen. I slepetrossens stoppering 9 er det innsveiset en plate med data over slepetrossens 6 beskaffenhet, slik som total lengde, minimum bruddstyrke, prosentvis forlengelse ved brudd, type trosse, anbefalt maks. "Boullard-pull" osv.

I en andre utførelsesform av bergingslinesystemet 1, se fig. 8 og 9, er primærdelen 2 kun et oppbevaringskogger (anordnet over eller under dekk), som beskytter en oppkveilet trosse 6 med et eventuelt påmontert drivanker. Sekundærdelen 10 består av en sammenrullet bøyeanordning 11 som er påmontert en festeanordning (stålkause/lodd) for fastgjøring til drivankeret. Ved bruk av bergingslinesystemet koples drivankerets festeanordning til bøyen, som stikkes ut gjennom gattet og slippes så ned til havoverflaten. Drivankeret 12 folder seg ut og systemet fungerer på tilsvarende måte som det tidligere beskrevne bergingssystemet.

Stopperingen 9 som fungerer som garantert stopper av trossen 6 i gattet 15 overflødiggjør vaier/kjetting, idet trossens øye vil være nærmest halvt ute i gattet når det utsettes for trykkrefter. "Gnag" vil således ikke oppstå.

Drivankeret 12 med sin spesielt konstruerte oppfangnings-bøye/stang vil sørge for at slepetrossen 6 trekker seg ut og blir liggende ut fra havaristen, lengst fra land dersom havaristen driver mot land. Dette muliggjør oppfanging av slepetrossen 6, selv om havaristen er like ved å grunnstøte. Dersom det var en blåse eller lignende festet i slepelinen, ville dette virke omvendt og være katastrofalt. Ved bruk av blåse vil det også være en risiko for at denne vil legge seg langs med skutesiden og være umulig å nå fra slepebåt.

En blåse av tilstrekkelig størrelse vil heller ikke kunne stikkes direkte ut gjennom gattet 15, og man er da avhengig av å trekke en forbindelse gjennom gattet 15 utenifra, noe som til tider kan være vanskelig å utføre. Å gå gjennom naturlig gatt forut/akter vil ikke være tjenlig, da dette vil medføre "gnag" på rekke, og dårlig slepeforhold.

Systemet ifølge oppfinnelsen vil være svært rimelig og enkelt å produsere og er et utmerket hjelpemiddel for å forhindre havarier, med medfølgende økonomiske og økologiske tap.

Claims (7)

1. Bergingslinesystem (1) for et fartøy (14), hvor linens (6) ene ende føres ut av fartøyets fortøyningsøye (gatt) (15) og bringes ut til en avstand fra fartøyet (24) for således å kunne plukkes opp av et bergingsfartøy (25), og slepelinens (6) andre ende fastgjøres i fartøyet (25), karakterisert ved at slepelinens (6) andre ende er anordnet med en stoppering (9) som ved uttrekking av linen (6) kommer i inngrep med gattet (15), som dermed utgjør slepelinens (6) stopper på fartøyet (25).

2. Bergingssystem (1) ifølge krav 1, karakterisert ved at slepelinens (6) ene (første) ende er anordnet med en fortrinnsvis sylindrisk sekundærdel (10) omfattende et drivanker (12) og bøyeanordnig (11), hvilken sekundærdel (10) har en mindre diameter enn fartøyets fortøyningsøye (15) som er beregnet for fastholding av trossens stoppering (9).

3. Bergingssystem (1) ifølge kravene 1 og 2, karakterisert ved at stopperingen (9) har en sirkulær, oval etc. utforming, og er anordnet med en innvendig plate med en utsparing for koplingsøyet til en tross, kjetting etc. (6) .

4. Bergingssystem (1) ifølge kravene 1-3, karakterisert ved at stopperingen (9) er forsynt med en støtabsorberende polstring, fortrinnsvis et plastbelegg.

5. Bergingslinesystem (1) ifølge kravene 1-4, karakterisert ved at linen (6) er lagret i en primærdel (12) bestående av: et kogger (sylindrisk beholder) (3) med festeanordninger for montering til fartøyets (14) dekkonstruksjon, fortrinnsvis i dets baug- og/eller akterområde, hvilket kogger (3) er på den ene siden utstyrt med en fortrinnsvis sentrisk anordnet frontluke (4) som kan åpnes/lukkes, en aksel (5) anordnet sentrisk i koggerets (3) lengderet- ning og opplagret med bremseanordning/stoppeanordning i dets tverrender, - en trosse (6) med en første og en andre ende oppspolet på senterakselen (5) inne i koggeret (3), hvilken første ende er anordnet til en line (forløper) (7) som er ført ut av et hull i koggerets luke (4), og trossens (6) andre ende er anordnet med en stoppering (9) som er fastgjort og lagret inne i senteraksens (5) midtparti.

6. Bergingssystem (1) ifølge krav 5, karakterisert ved at akselen (5) er anordnet med en sentrisk lomme for midlertidig fastgjøring av stopperingen (9), og akselen (5) er videre på hver side av lommen, mot koggerts tverrender, anordnet med en foring (grind).

7. Fremgangsmåte for anvendelse av et bergingssystem (1) ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved de følgende trinn: bergingssystemets sekundærdel (10) frigjøres og en even- tuell beholderanordnings avtagbare lokk åpnes, og festelinen frigjøres, festelinen (13) fra sekundærdelen (20) bringes til pri mærdelen (2) og forbindes med trossens øye/forløper (7), sekundærdelen (10), innbefattende bøyeanordning (11) med fortrinnsvis et drivanker (12), bringes deretter til fartøyets fortøyningsøye (15), anordnet for dette formål, hvor sekundærdelen (10) tres gjennom øyet (15) og slippes ned til havoverflaten, hvorpå bøyeanordningen (11) folder seg ut og automatisk trekker slepelinen (6) bort fra fartøyet (14), hvoretter stopperingen (9) i slepelinens (6) andre ende trekkes mot fartøyets fortøyningsøye (15), inntil ringen (9) kontakter dette, og slepelinen (6) fastlåses.