NO318396B1 - Nod-slepeline og sjoanker - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et sjøanker og en nød-slepeline, hovedsakelig for bruk til retardasjon, passiv styring og slep av sjøgående fartøyer, spesielt større havgående skip, nærmere bestemt et sjøanker innbefattende et hovedelement med en første ende og en andre ende, hvilken første ende ved hjelp av midler er tilpasset tilknytning til et sjøgående fartøy. Vider vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for aktivisering av sjøankeret. Oppfinnelsen vedrører også en nød-slepeline for sjøgående fartøyer, spesielt større havgående skip samt en fremgangsmåte for å kople et sjøgående fartøy i nød til et bergingsfartøy ved hjelp av nød-slepelinen.

Det har i flere faglige fora i den senere tid blitt uttrykt stor bekymring over de potensielle farene som ligger i transport av farlig last som for eksempel olje i store fartøyer, gjennom farlige farvann og ofte nær sårbare kystområder. Det er et allment akseptert faktum at dagens store oljetankere er særdeles lite manøvrerbare, samtidig som de er sterkt utsatt for miljøkrefter. Når videre et slikt stort fartøy får et motor-havari, kan det i enkelte tilfeller gjerne gå på grunn i løpet av en eller to timer. I løpet av denne korte perioden er det lite sannsynlig at bergningsfartøyer når fram i tide for å assistere supertankeren. Spesielt langs norskekysten er beredskapstiden gjerne rundt 4 timer. Dersom en bergningsbåt skulle nå frem til supertankeren før den går på grunn oppstår et annet problem ved at man på grunn av dårlig vær ikke får koplet en slepeline til havaristen. Supertankere, som også ofte benevnes VLCC ("very large crude carrier") er naturligvis utstyrt med ankere, men disse har praktisk talt ingen effekt på en VLCC som ofte kan veie 300.000 tonn eller mer dersom båten er i drift. Slike ankersystemer har kun effekt som en "parkeringsbrems", med andre ord når båten allerede er i ro.

Det er derfor et vesentlig behov for en anordning som kan bidra til å bremse et skips avdrift i sjøen, for på den måten å gi bergningsmannskaper vesentlig lengre responstid før det er for sent. Videre er det behov for en anordning som letter tilkopling av slepe-liner.

En eksisterende anordning for å redusere avdrift og stabilisere båten i sjøen, er naturligvis et drivanker. Drivankeret er vanligvis festet i en line ved båtens baugende, og når driv-ankeret kastes på sjøen spiles dette ut og skaper motstand i vannet. I tillegg til at avdriften reduseres, innrettes også båten slik i vannet at bølger, vind og strøm kommer inn forfra og båten blir derved ikke liggende å rulle, hvilket forsterk en farlig situasjon.

WO A 9311029 viser et drivanker med en mekanisme for åpning og lukking av dette.

WO A 8402111 viser et drivanker som kan legges sammen, men som ikke har en aktiv utspi lingsinnretning.

Konvensjonelle drivankere er imidlertid ikke egnet for større fartøyer, men kun lystbåter og mindre nyttefartøyer. Dette er dels på grunn av materialkvaliteter og også på grunn av de store dimensjonene som er nødvendig for at sjøankeret skal være effektivt på store fartøyer.

Et vanlig problem med kjente drivankere er at de simpelthen ikke spiler seg ut når de kastes over bord i urolig sjø, men simpelthen blir liggende på overflaten. Dette kan naturligvis løses ved at drivankerets eller sjøankerets innløpsende stives opp slik at det sikres en innløpsåpning for vannet, men for sjøankere egnet for store skip vil dette være praktisk vanskelig å gjennomføre.

Den foreliggende oppfinnelse møter de behovene som er nevnt ovenfor, og unngår ulempene ved den kjente teknikk. Det er således frembrakt et sjøanker, innbefattende et hovedelement med en første ende og en andre ende, hvilken første ende ved hjelp av midler er tilpasset tilknytning til et sjøgående fartøy, der sjøankeret videre er kjennetegnet ved minst ett utspilingselement anordnet ved hovedelementets første ende, og et antall vekter tilknyttet hovedelementet; hvilket utspilingelement er selektivt opererbart mellom en ikke-utspilt tilstand og en utspilt tilstand og videre er innrettet til å innta den utspilte tilstanden når sjøankeret når et på forhånd bestemt vanndyp, hvorved sjøankerets oppdrift i vannet kan justeres fra en negativ tilstand, til en stabil oppdrift i vannet.

Fordelaktige utførelsesformer ved sjøankeret ifølge oppfinnelsen fremgår av kravene 2 -5.

Det er også frembrakt en fremgangsmåte for aktivisering av sjøankeret ifølge oppfinnelsen, der utspilingselementet innbefatter en pneumatisk innretning, kjennetegnet ved følgende trinn: a) slippe sjøankeret i sjøen med utspilingselementet i en ikke-utspilt tilstand, hvorpå sjøankeret på grunn av sin vekt synker ned i vannet; b) aktivisering av nevnte utspilingselement slik at dette inntar en utspilt tilstand der det pneumatiske elementet er fylt, for å motvirke sjøankerets negative oppdrift og der

sjøankeret holdes i en utspilt tilstand i sjøen, hvorpå sjøankeret inntar en på forhånd bestemt dybde under havoverflaten.

I en utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, aktiviseres utspilingselementet på grunnlag av et følt trykk i vannet.

Det er også frembrakt en nød-slepeline for sjøgående fartøyer, spesielt større havgående skip, kjennetegnet ved et sjøanker innbefattende en første og en andre ende, en slepeline i sin ene ende tilknyttet sjøankerets første ende, hvilken slepelines andre ende er tilpasset tilknytning til nevnte fartøy, og en line i sin ene ende tilknyttet sjøankerets andre ende og i sin andre ende tiknyttet en bøye.

En utførelsesform av nød-slepelinen ifølge oppfinnelsen innbefatter en pilotskjerm tilknyttet linen mellom bøyen og sjøankeret.

Det er således også frembrakt en fremgangsmåte for å kople et sjøgående fartøy i nød til et bergingsfartøy ved hjelp av nød-slepelinen ifølge oppfinnelsen, kjennetegnet ved følgende trinn: a) sjøankeret innbefattende minst ett utspilingselement og et antall vekter, hvilket utspilingelement er selektivt opererbart mellom en ikke-utspilt tilstand og en utspilt tilstand og videre er innrettet til å innta den utspilte tilstanden når sjøankeret når et på forhånd bestemt vanndyp, slepelinen tilknyttet nevnte fartøy i nød, linen tilknyttet sjøankerets andre ende, samt den i den andre ende tilknyttede bøyen, slippes i sjøen fra fartøyet i nød;

b) bøyen hentes opp fra sjøen og trekkes opp i bergingsfartøyet der denne og/eller linen fastgjøres i bergingsfartøyet, hvorpå dette umiddelbart kan påbegynne slepingen av

fartøyet i nød.

Nød-slepelinen ifølge oppfinnelsen innbefatter altså et element med en første ende og en andre ende, hvilken første ende ved hjelp av midler (slepeline) er tilpasset tilknytning til et sjøgående fartøy. Sjøankeret innbefatter minst et utspilingselement anordnet ved sjøankerets første ende, og et antall vekter anordnet i sjøankerets lengderetning mellom nevnte første og andre ender, der utspilingselementet er selektivt opererbart mellom en ikke-utspilt tilstand og en utspilt tilstand. Utspilingselementet i den utspilte tilstanden bevirker at sjøankerets første ende holdes i en åpen stilling for å tillate vann å strømme gjennom sjøankeret.

Nød-slepelinen og sjøankeret ifølge oppfinnelsen vil nå beskrives med henvisning til de medfølgende tegningene, der: Figur 1 er et perspektivriss av en utførelsesform av sjøankeret ifølge oppfinnelsen. Figur 2 er en prinsippskisse av en alternativ utførelsesform av sjøankeret ifølge oppfinnelsen.

Sjøankeret 10 ifølge oppfinnelsen innbefatter et element, ofte et fleksibelt sådan av et i og for seg kjent materiale gjeme forsterket med forsterkningsbånd 11. Sjøankeret er ved sin første ende utstyrt med ett eller flere utspilingselementer 14. Utspilingselementet eller -elementene kan være en høytrykksslange langs periferien av innløpet til ankeret som aktiviseres og blåses opp når dette kommer i kontakt med vann. Slangen kan som nevnt ha ett eller flere kamre og kan stilles inn for, på en i og for seg kjent måte, spiles ut (blåses opp) når elementene kommer ned på en bestemt vanndybde.

Videre er sjøankeret ifølge oppfinnelsen utstyrt med en eller flere vekter 12 i sjøankerets lengderetning. Dette fører til at sjøankeret orienterer seg i vannet og ikke roterer, hvilket ville kunne medføre at linene tvinnet seg. Som det fremgår av figur 1 innbefatter altså sjøankeret 10 et antall forsterkningsbånd 11, vekter 12 som bidrar til at sjøankeret ikke roterer i vannet, videre er sjøankeret forbundet via forbindelsesliner 16 med en slepeline 18, gjerne via et fremre forbindelsespunkt 24. Dette punktet kan være en konvensjonell sjakkel eller en roterende sjakkel. Videre kan slepelinen 18 være utstyrt med et elastisk element 19 som tar opp spissbelastninger. Det skal imidlertid bemerkes at slepelinen også vanligvis innehar en betydelig elastikk. Slepelinen 18 festes med fordel til fartøyets baug, slik at denne holdes opp mot vinden. Ved sjø-ankerets andre ende er det festet en line 20 som igjen er festet til en bøye 22. Bøyen flyter i vannoverflaten S og kan med fordel være utstyrt med et øre 23 som letter opp-henting av bøyen og dermed slepelinen. Som det fremgår av figur 2 (stiplet linje), kan også slepelinen 18 gjøres gjennomgående 16' og forbindes direkte med den aktre linen 20 for på den måten å effektivt utgjøre en nød-slepeline. Et bergningsfartøy trenger dermed kun å gripe tak i bøyen for så umiddelbart å begynne slepingen. Man unngår da å spille verdifull tid. Den konvensjonelle fremgangsmåten vil imidlertid være å trekke inn sjøankeret ved hjelp av bøyen for så å kople slepelinen 18 til bergningsfartøyet.

Sjøankeret med fordel oppbevares i komprimert tilstand i en beholder som plasseres på fartøyets fordekk. Når fartøyet kommer i en potensielt farlig situasjon, og ønsker å benytte sjøankeret ifølge oppfinnelsen, slippes simpelthen beholderen over bord, hvorpå denne åpner seg og utspilingselementene aktiviseres slik at sjøankeret begynner å oppfylle sin tiltenkte funksjon. Både beholderen og utspilingselementene kan med fordel utstyres med i og for seg kjente innretninger som gjør at beholderen åpnes og sjøankeret først utspiles når disse komponentene har nådd en bestemt dybde. Dette for å unngå de problemene som kan oppstå dersom man forsøker å sette ut sjøankeret i en opprørt havoverflate.

Som vist i figur 2, kan også linen 20 utstyres med en "pilotskjerm" 30 som med fordel kan være et stivt element og som bidrar til å trekke hele sjøankerarrangementet bort fra fartøyet før det spiles ut. Dette for å unngå at sjøankeret og/eller linene henger seg fast i gjenstander på fartøyet under vannlinjen.

Sjøankeret ifølge oppfinnelsen er her illustrert som et ringformet element, ikke ulikt konvensjonelle drivankre for mindre fartøyer. Typiske dimensjoner for de anvendelsene som her er beskrevet er 10 meter i diameter og 15 - 20 meter i lengde. Oppfinnelsen skal imidlertid ikke begrenses til slike dimensjoner. Videre kan sjøankeret ifølge oppfinnelsen inneha andre former, så som "fallskjermformer", dog med de utspilings-anordningene som er beskrevet over.

Claims (10)

1. Sjøanker, innbefattende et hovedelement med en første ende og en andre ende, hvilken første ende ved hjelp av midler (16,24,18) er tilpasset tilknytning til et sjøgående fartøy, der sjøankeret videre er karakterisert ved minst ett utspilingselement (14) anordnet ved hovedelementets første ende, og et antall vekter (12) tilknyttet hovedelementet; hvilket utspilingelement (14) er selektivt opererbart mellom en ikke-utspilt tilstand og en utspilt tilstand og videre er innrettet til å innta den utspilte tilstanden når sjøankeret når et på forhånd bestemt vanndyp, hvorved sjøankerets oppdrift i vannet kan justeres fra en negativ tilstand, til en stabil oppdrift i vannet.

2. Sjøanker ifølge krav 1, karakterisert ved at utspilingselementet (14) i den utspilte tilstanden bevirker at sjøankerets første ende holdes i en åpen stilling for å tillate vann å strømme gjennom sjøankeret.

3. Sjøanker ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte vekter (12) er anordnet i hovedlegemets lengderetning mellom nevnte første og andre ender

4. Sjøanker ifølge krav 1, karakterisert ved en pilotskjerm (30) som ved hjelp av midler (20) er tilknyttet sjøankerets (10) andre ende.

5. Sjøanker ifølge krav 1, karakterisert ved at utspilingselementet (14) innbefatter ett eller flere pneumatiske kamre som trykksettes når sjøankeret når en på forhånd bestemt vanndybde.

6. Fremgangsmåte for aktivisering av sjøankeret som angitt i kravene 1 til 5, der utspilingselementet innbefatter en pneumatisk innretning, karakterisert ved følgende trinn: a) slippe sjøankeret i sjøen med utspilingselementet (14) i en ikke-utspilt tilstand, hvorpå sjøankeret på grunn av sin vekt (12) synker ned i vannet; b) aktivisering av nevnte utspilingselement (14) slik at dette inntar en utspilt tilstand der det pneumatiske elementet er fylt, for å motvirke sjøankerets negative oppdrift og der sjøankeret holdes i en utspilt tilstand i sjøen, hvorpå sjøankeret inntar en på forhånd bestemt dybde under havoverflaten.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at utspilingselementet aktiviseres på grunnlag av et følt trykk i vannet.

8. Nød-slepeline for sjøgående fartøyer, spesielt større havgående skip, karakterisert ved et sjøanker (10) innbefattende en første og en andre ende, en slepeline (18) i sin ene ende tilknyttet sjøankerets første ende, hvilken slepelines andre ende er tilpasset tilknytning til nevnte fartøy, og en line (20) i sin ene ende tilknyttet sjøankerets andre ende og i sin andre ende tiknyttet en bøye (22).

9. Nød-slepeline ifølge krav 8, karakterisert ved en pilotskjerm tilknyttet linen (20) mellom bøyen (22) og sjøankeret.

10. Fremgangsmåte for å kople et sjøgående fartøy i nød til et bergingsfartøy ved hjelp av nød-slepelinen som angitt i krav 8, karakterisert ved følgende trinn: a) sjøankeret (10) innbefattende minst ett utspilingselement (14) og et antall vekter (12), hvilket utspilingelement (14) er selektivt opererbart mellom en ikke-utspilt tilstand og en utspilt tilstand og videre er innrettet til å innta den utspilte tilstanden når sjøankeret når et på forhånd bestemt vanndyp, slepelinen (18) tilknyttet nevnte fartøy i nød, linen (20) tilknyttet sjøankerets andre ende, samt den i den andre ende tilknyttede bøyen (22), slippes i sjøen fra fartøyet i nød; b) bøyen hentes opp fra sjøen og trekkes opp i bergingsfartøyet der denne og/eller linen (20) fastgjøres i bergingsfartøyet, hvorpå dette umiddelbart kan påbegynne slepingen av fartøyet i nød.