NO318396B1

NO318396B1 - Nod towline and jokes

Info

Publication number: NO318396B1
Application number: NO20030754A
Authority: NO
Inventors: Nicolai Michelsen
Original assignee: Miko Marine As
Priority date: 2003-02-17
Filing date: 2003-02-17
Publication date: 2005-03-14
Also published as: NO20030754D0

Description

Oppfinnelsen vedrører et sjøanker og en nød-slepeline, hovedsakelig for bruk til retardasjon, passiv styring og slep av sjøgående fartøyer, spesielt større havgående skip, nærmere bestemt et sjøanker innbefattende et hovedelement med en første ende og en andre ende, hvilken første ende ved hjelp av midler er tilpasset tilknytning til et sjøgående fartøy. Vider vedrører oppfinnelsen en fremgangsmåte for aktivisering av sjøankeret. Oppfinnelsen vedrører også en nød-slepeline for sjøgående fartøyer, spesielt større havgående skip samt en fremgangsmåte for å kople et sjøgående fartøy i nød til et bergingsfartøy ved hjelp av nød-slepelinen. The invention relates to a sea anchor and an emergency towline, mainly for use for deceleration, passive steering and towing of seagoing vessels, especially larger seagoing ships, more specifically a sea anchor including a main element with a first end and a second end, which first end by means of of funds are adapted to connection to a seagoing vessel. Furthermore, the invention relates to a method for activating the sea anchor. The invention also relates to an emergency towline for seagoing vessels, in particular larger oceangoing ships, as well as a method for connecting a seagoing vessel in distress to a salvage vessel by means of the emergency towline.

Det har i flere faglige fora i den senere tid blitt uttrykt stor bekymring over de potensielle farene som ligger i transport av farlig last som for eksempel olje i store fartøyer, gjennom farlige farvann og ofte nær sårbare kystområder. Det er et allment akseptert faktum at dagens store oljetankere er særdeles lite manøvrerbare, samtidig som de er sterkt utsatt for miljøkrefter. Når videre et slikt stort fartøy får et motor-havari, kan det i enkelte tilfeller gjerne gå på grunn i løpet av en eller to timer. I løpet av denne korte perioden er det lite sannsynlig at bergningsfartøyer når fram i tide for å assistere supertankeren. Spesielt langs norskekysten er beredskapstiden gjerne rundt 4 timer. Dersom en bergningsbåt skulle nå frem til supertankeren før den går på grunn oppstår et annet problem ved at man på grunn av dårlig vær ikke får koplet en slepeline til havaristen. Supertankere, som også ofte benevnes VLCC ("very large crude carrier") er naturligvis utstyrt med ankere, men disse har praktisk talt ingen effekt på en VLCC som ofte kan veie 300.000 tonn eller mer dersom båten er i drift. Slike ankersystemer har kun effekt som en "parkeringsbrems", med andre ord når båten allerede er i ro. In several professional forums, great concern has recently been expressed over the potential dangers inherent in the transport of dangerous cargo such as oil in large vessels, through dangerous waters and often close to vulnerable coastal areas. It is a generally accepted fact that today's large oil tankers are extremely unmanoeuvrable, and at the same time they are highly exposed to environmental forces. Furthermore, when such a large vessel suffers an engine breakdown, it can in some cases run aground within one or two hours. During this short period, it is unlikely that salvage vessels will arrive in time to assist the supertanker. Especially along the Norwegian coast, the standby time is usually around 4 hours. If a salvage boat were to reach the supertanker before it runs aground, another problem arises when, due to bad weather, a towline cannot be connected to the wrecker. Supertankers, which are also often referred to as VLCC ("very large crude carrier") are of course equipped with anchors, but these have practically no effect on a VLCC which can often weigh 300,000 tonnes or more if the boat is in operation. Such anchor systems only have an effect as a "parking brake", in other words when the boat is already at rest.

Det er derfor et vesentlig behov for en anordning som kan bidra til å bremse et skips avdrift i sjøen, for på den måten å gi bergningsmannskaper vesentlig lengre responstid før det er for sent. Videre er det behov for en anordning som letter tilkopling av slepe-liner. There is therefore a significant need for a device that can help slow down a ship's drift in the sea, in order to give salvage crews a significantly longer response time before it is too late. Furthermore, there is a need for a device that facilitates the connection of towing lines.

En eksisterende anordning for å redusere avdrift og stabilisere båten i sjøen, er naturligvis et drivanker. Drivankeret er vanligvis festet i en line ved båtens baugende, og når driv-ankeret kastes på sjøen spiles dette ut og skaper motstand i vannet. I tillegg til at avdriften reduseres, innrettes også båten slik i vannet at bølger, vind og strøm kommer inn forfra og båten blir derved ikke liggende å rulle, hvilket forsterk en farlig situasjon. An existing device to reduce drift and stabilize the boat in the sea is naturally a drift anchor. The drive anchor is usually attached to a line at the bow end of the boat, and when the drive anchor is thrown into the sea, it spills out and creates resistance in the water. In addition to reducing drift, the boat is also positioned in the water in such a way that waves, wind and current enter from the front and the boat is thereby not left rolling, which reinforces a dangerous situation.

WO A 9311029 viser et drivanker med en mekanisme for åpning og lukking av dette. WO A 9311029 shows a drive armature with a mechanism for opening and closing it.

WO A 8402111 viser et drivanker som kan legges sammen, men som ikke har en aktiv utspi lingsinnretning. WO A 8402111 shows a drive armature which can be folded, but which does not have an active release device.

Konvensjonelle drivankere er imidlertid ikke egnet for større fartøyer, men kun lystbåter og mindre nyttefartøyer. Dette er dels på grunn av materialkvaliteter og også på grunn av de store dimensjonene som er nødvendig for at sjøankeret skal være effektivt på store fartøyer. However, conventional drift anchors are not suitable for larger vessels, but only pleasure boats and smaller commercial vessels. This is partly due to material qualities and also due to the large dimensions that are necessary for the sea anchor to be effective on large vessels.

Et vanlig problem med kjente drivankere er at de simpelthen ikke spiler seg ut når de kastes over bord i urolig sjø, men simpelthen blir liggende på overflaten. Dette kan naturligvis løses ved at drivankerets eller sjøankerets innløpsende stives opp slik at det sikres en innløpsåpning for vannet, men for sjøankere egnet for store skip vil dette være praktisk vanskelig å gjennomføre. A common problem with known drift anchors is that they simply do not play out when thrown overboard in rough seas, but simply remain on the surface. This can of course be solved by stiffening the inlet end of the drift anchor or sea anchor so that an inlet opening for the water is ensured, but for sea anchors suitable for large ships this will be practically difficult to implement.

Den foreliggende oppfinnelse møter de behovene som er nevnt ovenfor, og unngår ulempene ved den kjente teknikk. Det er således frembrakt et sjøanker, innbefattende et hovedelement med en første ende og en andre ende, hvilken første ende ved hjelp av midler er tilpasset tilknytning til et sjøgående fartøy, der sjøankeret videre er kjennetegnet ved minst ett utspilingselement anordnet ved hovedelementets første ende, og et antall vekter tilknyttet hovedelementet; hvilket utspilingelement er selektivt opererbart mellom en ikke-utspilt tilstand og en utspilt tilstand og videre er innrettet til å innta den utspilte tilstanden når sjøankeret når et på forhånd bestemt vanndyp, hvorved sjøankerets oppdrift i vannet kan justeres fra en negativ tilstand, til en stabil oppdrift i vannet. The present invention meets the needs mentioned above, and avoids the disadvantages of the known technique. A sea anchor has thus been produced, including a main element with a first end and a second end, which first end is adapted by means of connection to a seagoing vessel, where the sea anchor is further characterized by at least one extension element arranged at the main element's first end, and a number of weights associated with the main element; which deployment element is selectively operable between a non-deployed state and a deployed state and is further adapted to assume the deployed state when the sea anchor reaches a predetermined water depth, whereby the buoyancy of the sea anchor in the water can be adjusted from a negative state to a stable buoyancy in the water.

Fordelaktige utførelsesformer ved sjøankeret ifølge oppfinnelsen fremgår av kravene 2 -5. Advantageous embodiments of the sea anchor according to the invention appear from claims 2-5.

Det er også frembrakt en fremgangsmåte for aktivisering av sjøankeret ifølge oppfinnelsen, der utspilingselementet innbefatter en pneumatisk innretning, kjennetegnet ved følgende trinn: a) slippe sjøankeret i sjøen med utspilingselementet i en ikke-utspilt tilstand, hvorpå sjøankeret på grunn av sin vekt synker ned i vannet; b) aktivisering av nevnte utspilingselement slik at dette inntar en utspilt tilstand der det pneumatiske elementet er fylt, for å motvirke sjøankerets negative oppdrift og der A method for activating the sea anchor according to the invention has also been developed, where the deployment element includes a pneumatic device, characterized by the following steps: a) drop the sea anchor into the sea with the deployment element in a non-deployed state, after which the sea anchor sinks due to its weight into the water; b) activation of said expansion element so that it assumes an expanded state where the pneumatic element is filled, in order to counteract the sea anchor's negative buoyancy and where

sjøankeret holdes i en utspilt tilstand i sjøen, hvorpå sjøankeret inntar en på forhånd bestemt dybde under havoverflaten. the sea anchor is held in an extended state in the sea, after which the sea anchor occupies a predetermined depth below the sea surface.

I en utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, aktiviseres utspilingselementet på grunnlag av et følt trykk i vannet. In one embodiment of the method according to the invention, the expansion element is activated on the basis of a sensed pressure in the water.

Det er også frembrakt en nød-slepeline for sjøgående fartøyer, spesielt større havgående skip, kjennetegnet ved et sjøanker innbefattende en første og en andre ende, en slepeline i sin ene ende tilknyttet sjøankerets første ende, hvilken slepelines andre ende er tilpasset tilknytning til nevnte fartøy, og en line i sin ene ende tilknyttet sjøankerets andre ende og i sin andre ende tiknyttet en bøye. An emergency towline for seagoing vessels, especially larger seagoing ships, has also been produced, characterized by a sea anchor including a first and a second end, a towline at one end connected to the first end of the sea anchor, which towline's other end is adapted to be connected to said vessel , and a line at one end connected to the other end of the sea anchor and at the other end tied to a buoy.

En utførelsesform av nød-slepelinen ifølge oppfinnelsen innbefatter en pilotskjerm tilknyttet linen mellom bøyen og sjøankeret. An embodiment of the emergency towing line according to the invention includes a pilot screen connected to the line between the buoy and the sea anchor.

Det er således også frembrakt en fremgangsmåte for å kople et sjøgående fartøy i nød til et bergingsfartøy ved hjelp av nød-slepelinen ifølge oppfinnelsen, kjennetegnet ved følgende trinn: a) sjøankeret innbefattende minst ett utspilingselement og et antall vekter, hvilket utspilingelement er selektivt opererbart mellom en ikke-utspilt tilstand og en utspilt tilstand og videre er innrettet til å innta den utspilte tilstanden når sjøankeret når et på forhånd bestemt vanndyp, slepelinen tilknyttet nevnte fartøy i nød, linen tilknyttet sjøankerets andre ende, samt den i den andre ende tilknyttede bøyen, slippes i sjøen fra fartøyet i nød; A method has thus also been developed for connecting a seagoing vessel in distress to a salvage vessel using the emergency tow line according to the invention, characterized by the following steps: a) the sea anchor including at least one deployment element and a number of weights, which deployment element is selectively operable between a non-deployed state and a deployed state and further arranged to assume the deployed state when the sea anchor reaches a pre-determined water depth, the tow line connected to said vessel in distress, the line connected to the other end of the sea anchor, as well as the buoy connected to the other end, released into the sea from the vessel in distress;

b) bøyen hentes opp fra sjøen og trekkes opp i bergingsfartøyet der denne og/eller linen fastgjøres i bergingsfartøyet, hvorpå dette umiddelbart kan påbegynne slepingen av b) the buoy is picked up from the sea and pulled up into the salvage vessel where it and/or the line is fixed in the salvage vessel, after which the towing of

fartøyet i nød. the vessel in distress.

Nød-slepelinen ifølge oppfinnelsen innbefatter altså et element med en første ende og en andre ende, hvilken første ende ved hjelp av midler (slepeline) er tilpasset tilknytning til et sjøgående fartøy. Sjøankeret innbefatter minst et utspilingselement anordnet ved sjøankerets første ende, og et antall vekter anordnet i sjøankerets lengderetning mellom nevnte første og andre ender, der utspilingselementet er selektivt opererbart mellom en ikke-utspilt tilstand og en utspilt tilstand. Utspilingselementet i den utspilte tilstanden bevirker at sjøankerets første ende holdes i en åpen stilling for å tillate vann å strømme gjennom sjøankeret. The emergency towline according to the invention thus includes an element with a first end and a second end, which first end is adapted to be connected to a seagoing vessel by means of means (towline). The sea anchor includes at least one unfolding element arranged at the first end of the sea anchor, and a number of weights arranged in the longitudinal direction of the sea anchor between said first and second ends, where the unfolding element is selectively operable between a non-expanded state and an unfolded state. The deployment element in the deployed condition causes the first end of the sea anchor to be held in an open position to allow water to flow through the sea anchor.

Nød-slepelinen og sjøankeret ifølge oppfinnelsen vil nå beskrives med henvisning til de medfølgende tegningene, der: Figur 1 er et perspektivriss av en utførelsesform av sjøankeret ifølge oppfinnelsen. Figur 2 er en prinsippskisse av en alternativ utførelsesform av sjøankeret ifølge oppfinnelsen. The emergency tow line and the sea anchor according to the invention will now be described with reference to the accompanying drawings, where: Figure 1 is a perspective view of an embodiment of the sea anchor according to the invention. Figure 2 is a schematic diagram of an alternative embodiment of the sea anchor according to the invention.

Sjøankeret 10 ifølge oppfinnelsen innbefatter et element, ofte et fleksibelt sådan av et i og for seg kjent materiale gjeme forsterket med forsterkningsbånd 11. Sjøankeret er ved sin første ende utstyrt med ett eller flere utspilingselementer 14. Utspilingselementet eller -elementene kan være en høytrykksslange langs periferien av innløpet til ankeret som aktiviseres og blåses opp når dette kommer i kontakt med vann. Slangen kan som nevnt ha ett eller flere kamre og kan stilles inn for, på en i og for seg kjent måte, spiles ut (blåses opp) når elementene kommer ned på en bestemt vanndybde. The sea anchor 10 according to the invention includes an element, often a flexible one made of a material known per se reinforced with reinforcing tape 11. The sea anchor is equipped at its first end with one or more expansion elements 14. The expansion element or elements can be a high-pressure hose along the periphery of the inlet to the anchor which is activated and inflated when it comes into contact with water. As mentioned, the hose can have one or more chambers and can be set to, in a manner known per se, be played out (inflated) when the elements reach a certain water depth.

Videre er sjøankeret ifølge oppfinnelsen utstyrt med en eller flere vekter 12 i sjøankerets lengderetning. Dette fører til at sjøankeret orienterer seg i vannet og ikke roterer, hvilket ville kunne medføre at linene tvinnet seg. Som det fremgår av figur 1 innbefatter altså sjøankeret 10 et antall forsterkningsbånd 11, vekter 12 som bidrar til at sjøankeret ikke roterer i vannet, videre er sjøankeret forbundet via forbindelsesliner 16 med en slepeline 18, gjerne via et fremre forbindelsespunkt 24. Dette punktet kan være en konvensjonell sjakkel eller en roterende sjakkel. Videre kan slepelinen 18 være utstyrt med et elastisk element 19 som tar opp spissbelastninger. Det skal imidlertid bemerkes at slepelinen også vanligvis innehar en betydelig elastikk. Slepelinen 18 festes med fordel til fartøyets baug, slik at denne holdes opp mot vinden. Ved sjø-ankerets andre ende er det festet en line 20 som igjen er festet til en bøye 22. Bøyen flyter i vannoverflaten S og kan med fordel være utstyrt med et øre 23 som letter opp-henting av bøyen og dermed slepelinen. Som det fremgår av figur 2 (stiplet linje), kan også slepelinen 18 gjøres gjennomgående 16' og forbindes direkte med den aktre linen 20 for på den måten å effektivt utgjøre en nød-slepeline. Et bergningsfartøy trenger dermed kun å gripe tak i bøyen for så umiddelbart å begynne slepingen. Man unngår da å spille verdifull tid. Den konvensjonelle fremgangsmåten vil imidlertid være å trekke inn sjøankeret ved hjelp av bøyen for så å kople slepelinen 18 til bergningsfartøyet. Furthermore, the sea anchor according to the invention is equipped with one or more weights 12 in the longitudinal direction of the sea anchor. This causes the sea anchor to orient itself in the water and not rotate, which could cause the lines to twist. As can be seen from figure 1, the sea anchor 10 thus includes a number of reinforcing bands 11, weights 12 which contribute to the sea anchor not rotating in the water, the sea anchor is further connected via connection lines 16 to a tow line 18, preferably via a front connection point 24. This point can be a conventional shackle or a rotating shackle. Furthermore, the towline 18 can be equipped with an elastic element 19 which takes up peak loads. However, it should be noted that the towline also usually has a significant amount of elastic. The tow line 18 is advantageously attached to the vessel's bow, so that it is held up against the wind. At the other end of the sea anchor, a line 20 is attached which is in turn attached to a buoy 22. The buoy floats in the water surface S and can advantageously be equipped with an ear 23 which facilitates the retrieval of the buoy and thus the tow line. As can be seen from figure 2 (dashed line), the towline 18 can also be made continuous 16' and connected directly to the aft line 20 in order to effectively form an emergency towline. A salvage vessel thus only needs to grab hold of the buoy and then immediately begin towing. You then avoid wasting valuable time. The conventional method, however, would be to pull in the sea anchor using the buoy and then connect the tow line 18 to the salvage vessel.

Sjøankeret med fordel oppbevares i komprimert tilstand i en beholder som plasseres på fartøyets fordekk. Når fartøyet kommer i en potensielt farlig situasjon, og ønsker å benytte sjøankeret ifølge oppfinnelsen, slippes simpelthen beholderen over bord, hvorpå denne åpner seg og utspilingselementene aktiviseres slik at sjøankeret begynner å oppfylle sin tiltenkte funksjon. Både beholderen og utspilingselementene kan med fordel utstyres med i og for seg kjente innretninger som gjør at beholderen åpnes og sjøankeret først utspiles når disse komponentene har nådd en bestemt dybde. Dette for å unngå de problemene som kan oppstå dersom man forsøker å sette ut sjøankeret i en opprørt havoverflate. The sea anchor is advantageously stored in a compressed state in a container that is placed on the vessel's foredeck. When the vessel gets into a potentially dangerous situation and wants to use the sea anchor according to the invention, the container is simply dropped overboard, after which it opens and the deployment elements are activated so that the sea anchor begins to fulfill its intended function. Both the container and the unfolding elements can advantageously be equipped with devices known in and of themselves which mean that the container is opened and the sea anchor is only unfolded when these components have reached a certain depth. This is to avoid the problems that can arise if you try to set out the sea anchor in a rough sea surface.

Som vist i figur 2, kan også linen 20 utstyres med en "pilotskjerm" 30 som med fordel kan være et stivt element og som bidrar til å trekke hele sjøankerarrangementet bort fra fartøyet før det spiles ut. Dette for å unngå at sjøankeret og/eller linene henger seg fast i gjenstander på fartøyet under vannlinjen. As shown in figure 2, the line 20 can also be equipped with a "pilot screen" 30 which can advantageously be a rigid element and which helps to pull the entire sea anchor arrangement away from the vessel before it is spread out. This is to avoid the sea anchor and/or lines getting stuck in objects on the vessel below the waterline.

Sjøankeret ifølge oppfinnelsen er her illustrert som et ringformet element, ikke ulikt konvensjonelle drivankre for mindre fartøyer. Typiske dimensjoner for de anvendelsene som her er beskrevet er 10 meter i diameter og 15 - 20 meter i lengde. Oppfinnelsen skal imidlertid ikke begrenses til slike dimensjoner. Videre kan sjøankeret ifølge oppfinnelsen inneha andre former, så som "fallskjermformer", dog med de utspilings-anordningene som er beskrevet over. The sea anchor according to the invention is illustrated here as a ring-shaped element, not unlike conventional drift anchors for smaller vessels. Typical dimensions for the applications described here are 10 meters in diameter and 15 - 20 meters in length. However, the invention shall not be limited to such dimensions. Furthermore, the sea anchor according to the invention can have other shapes, such as "parachute shapes", albeit with the unfolding devices described above.

Claims

1. Sea anchor, including a main element with a first end and a second end, which first end by means of means (16,24,18) is adapted for connection to a seagoing vessel, where the sea anchor is further characterized by at least one extension element (14) arranged at the first end of the main element, and a number of weights (12) associated with the main element; which deployment element (14) is selectively operable between a non-deployed state and an deployed state and is further arranged to assume the deployed state when the sea anchor reaches a predetermined water depth, whereby the buoyancy of the sea anchor in the water can be adjusted from a negative state to a stable buoyancy in the water.

2. Sea anchor according to claim 1, characterized in that the unfolding element (14) in the unfolded state causes the first end of the sea anchor to be held in an open position to allow water to flow through the sea anchor.

3. Sea anchor according to claim 1, characterized in that said weights (12) are arranged in the longitudinal direction of the main body between said first and second ends

4. Sea anchor according to claim 1, characterized by a pilot screen (30) which, by means of means (20), is connected to the other end of the sea anchor (10).

5. Sea anchor according to claim 1, characterized in that the expansion element (14) includes one or more pneumatic chambers which are pressurized when the sea anchor reaches a predetermined water depth.

6. Method for activating the sea anchor as specified in claims 1 to 5, where the deployment element includes a pneumatic device, characterized by the following steps: a) drop the sea anchor into the sea with the deployment element (14) in a non-deployed state, whereupon the sea anchor due to its weight (12) sinks into the water; b) activation of said expansion element (14) so that it assumes an expanded state where the pneumatic element is filled, to counteract the sea anchor's negative buoyancy and where the sea anchor is held in an expanded state in the sea, whereupon the sea anchor occupies a predetermined depth below the sea surface .

7. Method according to claim 6, characterized in that the unfolding element is activated on the basis of a sensed pressure in the water.

8. Emergency towline for seagoing vessels, especially larger seagoing ships, characterized by a sea anchor (10) including a first and a second end, a towline (18) at one end connected to the first end of the sea anchor, which towline's other end is adapted to be connected to said vessel, and a line (20) at one end connected to the other end of the sea anchor and at the other end tied to a buoy (22).

9. Emergency towline according to claim 8, characterized by a pilot screen attached to the line (20) between the buoy (22) and the sea anchor.

10. Procedure for connecting a seagoing vessel in distress to a salvage vessel using the emergency tow line as specified in claim 8, characterized by the following steps: a) the sea anchor (10) including at least one extension element (14) and a number of weights (12), which deployment element (14) is selectively operable between a non-deployed state and a deployed state and is further arranged to assume the deployed state when the sea anchor reaches a predetermined water depth, the tow line (18) associated with said vessel in distress, the line (20 ) connected to the other end of the sea anchor, as well as the buoy (22) connected to the other end, are released into the sea from the vessel in distress; b) the buoy is picked up from the sea and pulled up into the salvage vessel where it and/or the line (20) is secured in the salvage vessel, whereupon this can immediately begin towing the vessel in distress.