NO317165B1 - Mineryddingssystem - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et mineryddingssystem som angitt i innledningen til patentkrav 1.

Fra DE 42 30 769 C2 er det kjent en mineryddingsanordning i form av et front-monterbart utstyr for kjøretøyer, særlig panserkjøretøyer, for rydding av landminer. Denne kjente mineryddingsanordning har ryddingsskjoldelementer med gravetenner og anordnet innstillbart i en opptaksramme langs en linje skrått i forhold til kjøreretningen. Hvert ryddingsskjoldelement består av en konkavt krummet overdel som går over i gravetenner tilsvarende ryddingsdybden. Hvert ryddingsskjoldelement har føring mot marken ved hjelp av tilordnede glideflater. De enkelte overdeler er individuelt innstillbart opplagret i opptaksrammen ved hjelp av horisontale svingeakser på tvers av kjøreretningen og styres selvstendig mot marken ved hjelp av tilordnede glideflater. Glideflatene er forbundet med overdelene ved hjelp av i kjøretøyretningen foran plasserte skråkanter, Overdelene opptar gravetennene og/eller ryddingstennene for forskyvning av ryddingskjoldelementenes overdeler. DE 44 41 075 Cl viser et mineryddingskjøretøy med en fronttilsats, som er hev- og senkbart forbundet med kjøretøyet ved hjelp av hydrauliske eller pneumatiske arbeidssylindre og eventuelle med kjøretøyet svingbart forbundne rammeben. Fronttilsatsen er utformet med en i kjøreretningen foran og nedentil i det minste delvis åpen kasse med en deri i hovedsaken på tvers av kjøreretningen anordnet, fortrinnsvis hydraulisk roterbar fresetrommel, som dreier seg mot kjøreretningen, bringer eventuelle miner foran fresetrommelen og medfører at de eksploderer som følge av trykkbelastningen. For utskilling av magnetiske materialer er fronttilsetningen utformet slik at det i området foran fresetrommelen er anordnet en magnet eller en magnetanordning for opptak av magnetiske deler.

Fra DE 44 42 153 Cl er det kjent en ryddingsinnretning for miner, granater og andre eksplosive legemer som befinner seg på eller i grunnen. Denne ryddingsinnretning har elementer som roterer motsatt fremdriftsretningen og den er utformet som et frontmontert utstyr for et kjøretøy, særlig et panserkjøretøy. De roterende elementer er i denne kjente ryddingsinnretning utformet som skivelegemer, med minst på ytteromkretsen anordnede skjære/sagelementer. Flere skivelegemer er anordnet med vertikal orientering og ved siden av hverandre.

De foran beskrevne ryddingsinnretninger/-anordninger og -kjøretøyer er utformet som frontmonterte innretninger henholdsvis som kjøretøyer med fronttilsats. Ryddingssikkerheten i forbindelse med slike ryddingsanordninger kan imidlertid noen ganger være tvilsom, og den av de Forente Nasjoner krevede ryddingssikkerhet på minst 99,6% ved humanitær minerydding kan ennå ikke garanteres med disse kjente anordninger.

Fra DE 94 06 207 Ul er det kjent en innretning for leting av på eller i grunnen lagte miner. Et av et trekkfartøy trukket apparat innbefatter en horisontalt lagret valse som av en drivmotor drives mot trekkretningen. På valsen er det anordnet verktøy som er slik utformet at jordmaterialet i valsens dybde kastes oppover og bak mot en bak valsen medført sikt- og/eller transportinnretning som er dimensjonert slik at jordmaterialet vil falle gjennom innretningen.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et mineryddingssystem av den innledningsvis nevnte type, med hvilket system de Forente Nasjoners krav om en ryddingssikkerhet på minst 99,6% kan oppfylles på en pålitelig måte.

Dette oppnås ved et mineryddingssystem som angitt i patentkrav 1. Foretrukne utførelser henholdsvis videreutviklinger av det nye mineryddingssystem er angitt i de uselvstendige patentkrav.

Mineryddingssystemet ifølge oppfinnelsen har den fordel at det muliggjøres en tidsbesparende, dvs. hurtig og økonomisk rydding av relativt store minefelt innenfor de gitte rammer for en humanitær rydding. Fronttilsats med fresevalsen bevirker en istykkerslåing av minene, og minesøkerapparatet bevirker en søking henholdsvis ødeleggelse av miner som fronttilsatsen ikke har fanget opp. Deler som er større enn størrelsesordenen 5 cm, blir ved hjelp av minesøkerapparatets transportinnretning transportert til en siktinnretning.

Som mineryddingskjøretøy henholdsvis som minesøkerkjøretøy, kan det benyttes en modifisert leopard-stridsvogn, og eksempelvis kan det dreie seg om understellet til en Leo 1 A4, hvor gearkassen, ABC-anlegget, ammunisjonslageret, kjedeskjørt og lignende er demontert, for oppnåelse av en vektreduksjon. For å kunne oppnå den foran nevnte ryddingssikkerhet bør ryddingshastigheten, dvs. kjørehastigheten til en slik modifisert Leo 1 A4 ikke være over 30 m pr. minutt, og kjørehastigheten bør fortrinnsvis ligge mellom 8 og 16 meter pr. minutt. Slik hastighet kan oppnås dersom det bygges på et reduksjonsgear på de for hånden værende mellomaksler i en Leo 1 A4. Ved en slik dieselhydraulisk drift benyttes det oljemotorer som drivmotorer, idet oljepumpen drives med et konstant turtall på eksempelvis 1600 omdreininger pr. minutt fra kjøretøyets motor, via et pumpefordelingsgear og en mellomkobling.

Da mineryddingssystemet ifølge oppfinnelsen er egnet og beregnet for rydding av personellminer, hoppminer og også for rydding av panserminer, må det respektive panserkjøretøy være absolutt sikkert for betjeningen. For dette formål er førerhytten i det respektive panserkjøretøy opplagret på støtabsorberende dempingselementer. I sitt fremre område er førerhytten for sikring mot hoppminer bygget av egnet panserstål. Observasjons vinduene er fortrinnsvis av panserglass og kan i tillegg være forsynt med beskyttelsesblender. Kjøretøyets bunnområde og/eller innerområdet i kjøretøykassen har fortrinnsvis en ekstra pansring. Således kan kjøretøyets bunnområde være forsterket med panserstål for å kunne tåle eventuelle hulladningsminer. Inne i kjøretøykassen kan det i tillegg være anordnet ekstra skott. Disse kan bestå av polyetylenplater.

For å kunne ta vekten til fresevalsen er kjøretøyets løpehjul og/eller bærearmene som fresevalsen er opphengt i, forsynt med en forsterkning. For dette formål kan gummibeleggene på løpehjulene erstattes med vulkolan-belegg og/eller de fremre bærearmer kan være forsynt med ekstra hydrauliske støtdempere.

Ved bruk av det nye mineryddingssystemet ødelegges minene ved at den første fresevalse graver seg gjennom grunnen og utløser eller ødelegger minene ved hjelp av de på fresevalsen radielt utragende meiselelementer eller valsetenner. Gravedybden utgjør hensiktsmessig opp til 40 cm. De på fresevalsens mantelflate langs en eller flere skruelinjer anordnede meiselelementer plasseres i avhengighet av valsegeometrien, valseturtallet, fremdrifts-/kjørehastigheten og grunnens art eller beskaffenhet. Fresevalsen er forbundet med panserkjøretøyet ved hjelp av en bærearm-konstruksjon hvormed valsen kan heves og senkes. Denne bærearm-konstruksjon består av vektårsaker fortrinnsvis av hulprofilelementer med tilsvarende mekanisk fasthet. Bærearmkonstruksjonen kan svinges, dvs. heves og senkes, om en svingeakse ved hjelp av hydrauliske arbeidssylindre. Etterstyringen og høydestyringen av den respektive fresevalse kan skje elektrohydraulisk. Mellom den respektive fresevalse og det tilhørende panserkjøretøy-understell er det fortrinnsvis anordnet en tykkvegget barriere, som ved detonering av særlig panserminer vil hindre en beskadigelse av hydraulikk-anlegget henholdsvis hydraulikkledninger såvel som en beskadigelse av understellet og panserkjøretøyets kjeder.

Den konstruktive utforming av fresevalsen, anordningen av meiselelementene, meiselelementenes geometriske former, diameteren til den respektive fresevalse, meiselelementenes spiralvinkel og valseturtallet er i vesentlig grad bestemmende for ryddingssannsynligheten, dvs. ryddingssikkerheten.

En ytterligere ganske betydelig fordel med det nye mineryddingssystemet ifølge oppfinnelsen er at det samtidig med mineryddingen skjer en grunnkultivering ved hjelp av minesøkerkjøretøyet henholdsvis minesøkerapparatet. Grunnen løses opp som følge av at den bearbeides med den første og den andre fresevalse, slik at marken etter gjennomført minerydding kan bebygges eller dyrkes. Dessuten er mineryddingssystemet ifølge oppfinnelsen konsipert slik at fronttilsatsen og/eller minesøkerapparatet kan demonteres, slik at de enkelte komponenter således kan bringes over broer med redusert bæreevne. Dette er særlig av betydning ved bruk i land i den såkalte tredje verden.

Ytterligere enkeltheter, trekk og fordeler vil gå frem av den etterfølgende beskrivelse av et på tegningene skjematisk vist mineryddingssystem ifølge oppfinnelsen.

På tegningene viser

Figur 1 et sideriss av et utførelseseksempel av mineryddingssystemet; Figur 2 viser i et sideriss vesentlige deler av et modifisert panserkjøretøy i det i figur 1 viste mineryddingssystem; og

Figur 3 viser en drivblokk rent skjematisk.

Figur 1 viser i et sideriss et mineryddingssystem 10 som innbefatter et mineryddings-kjøretøy 12 og et minesøkerkjøretøy 14. Mineryddingskjøretøyet 12 og minesøkerkjøretøyet 14 er begge utført som et modifisert panserkjøretøy 16, slik det også er vist i figur 2. I det respektive panserkjøretøy 16 er pansertårnet erstattet med en førerhytte 18. Som vist i figur 2, er førerhytten 18 opplagret på støtabsorberende dempingselementer 20. Figur 2 viser dessuten at understellets bunnområde har en ekstra pansring 22 og at panserkjøretøyets innsideområde har en ekstra pansring 24. På mineryddingskjøretøyets 12 frontside er det anordnet en fresevalse 26. Fresevalsen 26 er forsynt med meiselelementer 28, som rager radielt ut fra fresevalsens mantelflate 30. Fresevalsen 26 kan i et avskjermingshus 32 drives motsatt kjøreretningen om en horisontal akse 34, slik det er antydet med pilen 36. Fresevalsen 26 med tilhørende avskjermingshus 32 er båret av to sideveis plasserte bærearmer 38 som er temporært festet til mineryddingskjøretøyet 12 og kan svinges om en horisontal svingeakse 40 slik at derved fresevalsen kan høydeinnstilles for innstilling av ønsket gravedybde. Fresevalsen 26 drives av og bærearmenes 28 svingedrift skjer ved hjelp av en drivinnretning 42, som er plassert i mineryddingskjøretøyets 12 hekkområde.

Minesøkerkjøretøyet 14 er også utformet som et modifisert panserkjøretøy 16. Minesøkerkjøretøyet bærer en løsbar andre fresevalse 44 som kan svinges opp og ned om en horisontal akse, som antydet med dobbeltpilen 46. Denne andre fresevalse 44 er kombinert med et avskjermingshus 48 og har som fresevalsen 26 meiselelementer 50 som rager radielt ut fra den andre fresevalses 44 mantelflate 52. Denne andre fresevalse 44, som drives motsatt kjøreretningen på samme måte som den første fresevalse 26, og som er antydet med pilen 54, etterfølges av en transport- og siktinnretning 56.

Figur 3 viser mineryddingskjøretøyets 12 drivblokk 58 sterkt forenklet. Drivmotorens 60 motoraksel 62 er drivforbundet med en kobling 64. Etter koblingen 64 følger et pumpefordelingsgear 66. Pumpefordelingsgearet 66 og koblingen 64 er omgitt av en overgangsring 68, utformet som et klokkeformet hus. Pumpefordelingsgearet 66 driver oljepumper 70. Av disse benyttes en første for den venstre kjøredrift 72, en andre benyttes for en kjøler 74, en tredje benyttes for en reserve 76, og den fjerde oljepumpe benyttes for mineryddingskjøretøyets 12 høyre kjøredriwerk 72.

Drivblokken 58 innbefatter som vist i figur 3, en andre drivmotor 78, som i dette tilfellet benyttes for drift av fresevalsen 26. Drivmotorene 60 og 78 er anordnet vertikalt over hverandre i mineryddingskjøretøyet 12. Det skal imidlertid her uttrykkelig nevnes at anordningen av to drivmotorer 60 og 78 bare representerer en enkelt mulighet blant mange forskjellige drivinnretninger. Samtlige innretninger, så som fresevalse, kjøredrivverket, kjøler og lignende kan også betjenes med en enkelt drivmotor 60, dersom denne drivmotor er forsynt med tilsvarende koblinger og pumpefordelingsgear.

Fra den andre drivmotor 78 går det en drivaksel 80 til en kobling 82, som på sin side er forbundet med pumpefordelingsgearet 84. Pumpefordelingsgearet 84 driver fresevalsen 26 via tilsvarende oljepumper, idet her to oljepumper benyttes for høyre og de to andre benyttes for venstre fresevalser.

Med drivblokken 58 kan det realiseres kjørehastigheter på ned mot ca. 0,72 m/min. Denne lave kjørehastighet, som ikke er mulig å oppnå med de vanlige drivverk for stridsvogner, vil sammen med tilsvarende arbeidshastigheter for fresevalsene 26, sikre en optimal minerydding. Fresevalsenes 26 arbeidshastigheter ligger mellom 14 og 30 m/min.

Claims (8)

1. Mineryddingsinnretning, bestående av et på basis av et modifisert panserkjøretøy (16) utformet og med oljemotorer forsynt mineryddingskjøretøy (12), på hvis frontside det er anordnet en om en horisontal akse (40) svingbar fronttilsats for opptak av en fresevalse (26), som på sin omkretsflate har skjære- og bryteverktøy (28, 50),karakterisert vedat det er anordnet en drivblokk (58) bestående av en første drivmotor (60) og en andre drivmotor (78), hvilket valg kan benyttes som enkeltaggregater eller som en sammenfattet enhet, at den første drivmotor (60) og en kobling (64) med overgangsringen (68) er drivkoblet med et pumpefordelergear (66), som på sin side driver oljepumper (70) som betjener kjøredrivmotorer (72) som virker på reduksjonsgear i side-mellomakselsystemene, at den andre drivmotor (78) over en kobling (82) med overgangsring er drivkoblet med et andre pumpefordelingsgear (84), som er forbundet med oljepumper som driver respektive fresevalser, at det i stedet for panserkjøretøyets (16) pansertåm er anordnet en førerhytte (18) som er opplagret på støtabsorberende dempingselementer (20), anordnet i bunnhjømene til den i tverrsnittet rettvinklede førerhytte (18), og at mineryddingskjøretøyet (12) har en hekktilsats med en fresevalse, som danner et minesøkerapparat med innsatt fresevalse (44), etterfulgt av en transport- og siktinnretning (56).

2. Mineryddingsinnretning ifølge krav 1,karakterisertved at de på fresevalsene (26,44) radielt utragende skjære- og bryteverktøy (28, 50) på fresevalse-mantelflaten (30, 52) er anordnet langs en eller flere skruelinjer.

3. Mineryddingsinnretning ifølge krav 1,karakterisertved at de to drivmotorer er anordnet vertikalt over hverandre.

4. Mineryddingsinnretning ifølge krav 1 eller 3,karakterisertved at oljemotorene er seriekoblet.

5. Mineryddingsinnretning ifølge krav 1 eller 3,karakterisertved at olj emotorene er parvis seirekoblet.

6. Mineryddingsinnretning ifølge krav 1,karakterisertv e d at bunnområdet til understellet og/eller inneområdet i kjøretøykassen har en ekstra pansring (22, 24).

7. Mineryddingsinnretning ifølge krav 1 eller 2,karakterisertv e d at fresevalsen (26) i fronttilsatsen og/eller fresevalsen (44), med tilhørende transport- og siktinnretning (56) i hekktilsatsen, er festet temporært til minekjøretøyet (12).

8. Mineryddingsinnretning ifølge krav 1,karakterisertv e d at koblingen (64, 82) etter drivmotoren (60,78) har en på inngangssiden anordnet svingskive.