NO316787B1

NO316787B1 - Pulverinhalator

Info

Publication number: NO316787B1
Application number: NO19983832A
Authority: NO
Inventors: Thomas J Ambrosio; David J Kenyon; Tsong-Toh Yang; Jr Warren A Benson; Kim C Dao; Walter J Kreiseder; Allen J Vogel; Louis B Walker; Theodore J Schonebaum
Original assignee: Schering Corp
Priority date: 1996-02-21
Filing date: 1998-08-20
Publication date: 2004-05-10
Also published as: CZ298885B6; ID19343A; SK115498A3; ZA971324B; CA2245799C; HUP9902899A3; NO983832L; KR19990087128A; AU714886B2; WO1997030743A3; AR005888A1; AU1850897A; WO1997030743A2; CA2245799A1; PL185384B1; PL328485A1; JP3830972B2; KR100453610B1; ES2172763T3; TW333459B

Description

Den foreliggende oppfinnelse angår generelt pulverdispenserenheter, og er mer spesielt rettet mot en pulverinhalator for inhalasjon av en tilmålt dose av et pulverformig medikament.

Når man leverer medikamenter, dvs. farmakologisk aktive sammensetninger i fast form til luftveiene og lungene, må man være meget forsiktig med nøyaktigheten av doseringen, som kan være mindre en 0,1 mg. Dette er fordi slike medikamenter ofte er meget potente, og at administrering av for store mengder av disse kunne være skadelig for pasienten. Videre, hvis den leverte dosering er for liten, vil den ikke tjene sitt formål.

Det er også nødvendig at partiklene som forlater dispenserenheten er i hovedsak innenfor et spesielt størrelsesområde, siden partikler av medikamentet som er for store, kanskje ikke vil entre et ønsket nedre område av luftveiene, så som bronkiene eller lungene, men isteden vil feste seg i munnen eller svelget, og deretter entre fordøyelsestrakten. Som et eksempel, har foretrukne partikler vanligvis en diameter på mindre enn omkring mikrometer.

Forskjellige anordninger har vært brukt for å dispensere en tilmålt dose av pulvermedikament, deriblant aerosolanordninger under trykk, forstøvningsanordninger, pumpe-inhalatorer o.l. Med tidens bekymringer over miljøsaker, er imidlertid aerosolanordninger, som utgjør en stor del av anordninger som er på markedet, mindre favorisert. Videre, med aerosolanordninger, blir medikamentene oppløst eller suspendert i en flytende drivblanding, hvilket resulterer i utføring av unødvendige kjemiske substanser i legemet, og videre øker kompleksiteten av anordningen.

I tillegg til de nevnte typer av dispenserenheter, er pulverdispenserenheter også kjent. Studier har vist at det er Uten eller ingen forskjell i bronkodilatorresponser med tilsvarende mengder av medisinske substanser administrert enten ved pulverdispenserings-anordninger eller aerosolanordninger. Følgelig er det nå en voksende etterspørsel etter pulverdispenseirngsanordninger som kan dispensere tilmålte doser av pulverformet medikament. Med slike anordninger, blir pulveret automatisk trukket under innånding slik at det er mindre grunn til bekymring med synkronisert utløsning av medikament med en eksakt begynnelse på innåndingen for å sikre kvaliteten av produktleveringen.

En slik anordning er beskrevet i publisert internasjonal patentsøknad nr. WO 94/14492. Man har imidlertid oppdaget at forskjellige forbedringer på denne er mulig og ønskelig, som skal nå beskrives..

For det første, når agglomerater som omfatter harde partikler er brukt, f.eks. med en bulkdensitet på 0,29 til 0,36 g/ml, i motsetning til standard agglomerater som har en bulkdensitet på omkring 0,27 g/ml, kan den innåndbare fraksjon, dvs. den del av partiklene som kan entre de nedre luftveier, være mindre enn det som er ønskelig. F.eks., eksperimenter har vist at den innåndbare fraksjon fra pulverdispenseren ifølge den nevnte internasjonale søknad for en formulering av mometason/laktose-agglomerater som har et komponent vektforhold på 1:5,8 gir bare omkring 10 % av totale partikler som har en diameter på mindre enn omkring 6,8 mikrometer. Man har funnet en av de sannsynlige grunner for dette er virveldysekonstruksjonen som ikke tilstrekkelig bryter opp de harde agglomerater.

Et annet potensielt problem med en slik konstruksjon er at skrugjengene på hetten og adapteren frembringer en tilstand i hvilken hetten blir for tidlig trukket av på grunn av toleranser av skrugjengene. Som et resultat, kan ikke dispenseren bli dreiet 180°, som nødvendig. Det er således mulig at riktig dosering ikke blir gitt, og at tellermekanismen ikke blir aktivert. Videre, ved for tidlig avtrekking av hetten, kan det være umulig å påføre hetten igjen for å stenge denne.

Det er også mulig at plassering av hetten for roteringsoperasjonen ikke alltid resulterer i nøyaktig innretning.

Et annet mulig problem er med sikring av pulverholderen til dosemåleplaten. Hvis et varmesmelter klebemiddel er brukt, kan smeltemiddelet lekke inn i gitteret, slik at kvalitet og konsistens ikke blir oppnådd. Videre, ved å oppvarme denne, kan det være en forstyrrelse i flatheten og/eller skade på gitteret.

Enda et mulig problem er at palen som brukes i tellermekanismen i den primære utførelse krever at en metallfjær settes inn i den. Dette øker antallet deler, gjør enheten mer vanskelig, frembringer en palenhet som ikke er helt støpbar, og gir ikke alltid en total pålitelig tellemekanisme. Skjønt en total støpt fjær og palenhet er beskrevet i en senere utførelse, er en slik total støpt fjær og palenhet mer vanskelig å. støpe og er ikke tilfredsstillende i bruk i den primære utførelse.

Enda et potensielt problem angår merkingen på de kontinuerlige og avbrutte ■ tellerringer på tellemekanismen, dvs., dispenseren må bikkes til horisontal posisjon for å lese tallene, istedenfor å anordne merkingen for lesing med dispenseren over i sin normale stående posisjon. Til slutt, virveldysen og munnstykket kan lett atskilles fra drivlegemet under inhalasjon, og muligens resultere i svelging av dette eller kveling. De samme bekymringer gjelder ikke fråkopling av munnstykket fra virveldysen på grunn av de skrå sider av munnstykket.

Formålet med oppfinnelsen er å løse de ovennevnte problemer. Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved en pulverinhalator omfattende: en baseanordning for å understøtte komponenter; en foreyningsanordning for å holde en forsyning av pulvermateriale som skal dispenseres; et inhalasjonsrør som strekker seg i en første retning og er plassert i et forskjøvet forhold til forsyningsanordningen; en anordning for å bære en forutbestemt mengde av det nevnte pulvermateriale fra forsyningsanordningen til inhalasjonsrøret; og en dyseanordning for å redusere partikkelstørrelsen av agglomerater av pulvermateriale fra inhalasjonsrøret for å danne mikronisert pulvermateriale og for å blande det nevnte mikroniserte pulvermateriale med suksjonsluft, hvor dysen omfatter et hulrom for å endre strømningsretningen av pulveret fra den nevnte første retning av inhalasjonsrøret til en annen retning som er forskjellig fra den første retning, hvor hulrommet er definert ved en toppvegg og en kappe forbundet med periferien på, den nevnte toppvegg, hvor toppveggen har en åpning deri; en virvelanordning for hovedsakelig kontinuerlig endring av strømningsretningen av pulveret i den andre retning i hulrommet; og en kanalanordning som strekker seg fra toppveggen i et omliggende forhold til åpningen for å endre strømningsretningen av pulveret fra den andre retningen av hulrommet i hovedsak tilbake til den første retning, hvor kanalanordningen strekker seg langs en aksiell retning av denne; og lukningshetteanordning for å dekke forsyningsanordningen og dyseanordningen, kjennetegnet ved at kanalanordningen omfatter en indre rørformet veggoverflate som har uregelmessigheter som strekker seg i den nevnte aksielle retning.

Uregelmessigheten er fortrinnsvis utformet ved et antall riller på den indre rørformede veggoverflate, og rillene er utformet med et antall første konkave veggseksjoner som strekker seg i aksielle retninger og som har en bue av en første radius i en retning på tvers av den aksielle retning, og et antall andre veggseksjoner som strekker seg i aksielle retning og forbinder de første konkave veggseksjoner, hvor de andre veggseksjoner har en konkav form med en bue av en annen radius i en retning på tvers av den aksiale retning, hvor den andre radius er større enn den første radius.

Toppveggen har en sirkelrund form og åpningen er sentralt plassert i toppveggen, og virvelveggen omfatter en buet vegg som strekker seg fra åpningen til kappen, hvor den buete vegg strekker seg på en hovedsakelig spiralformet måte og er forbundet med toppveggen.

Ifølge et annet aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, omfatter en pulverdispenser et pulverhus for å holde en forsyning av pulvermateriale som skal dispenseres, hvor pulverhuset omfatter et inhalasjonsrør som strekker seg gjennom det i en første retning, i et forskjøvet forhold til forsyningen av pulvermaterialet, hvor pulverhuset omfatter et reservoarlegeme omfattende forsyningen av pulvermateriale og inhalasjonsrøret, og et drivlegeme festet på reservoarlegemet for å drive reservoarlegemet i en rotasjonsmessig retning, hvor drivlegemet omfatter et antall fordypninger i en øvre del av dette; en måleplate for å holde en tilmålt mengde av pulvermaterialet, hvor måleplaten omfatter et tilmålt doseringshull for å holde den tilmålte mengde av pulvermaterialet, hvor måleplaten kan plasseres nedenfor tilførselen av pulvermaterialet, og måleplaten og pulverhuset er relativt bidireksjonalt roterbare i forhold til hverandre rundt en felles sentral akse, slik at doseringshullet kan plasseres i fluidforbindelse, selektivt med tilførselen av pulvermaterialet eller inhalasjonsrøret; en fjær for å forspenne måleplaten og pulverhuset mot hverandre; og en dyse montert på drivlegemet for å motta den tilmålte mengde av pulvermaterialet gjennom inhalasjonsrøret, hvor dysen omfatter ribber som er sveiset i fordypningene i drivlegemet.

Drivlegemet har en sirkelrund toppvegg, og fordypningene er anordnet langs en perifer del av toppveggen langs en felles sirkel. I det minste en av fordypningene strekker seg i en annen lengde enn de andre fordypningene, og ribbene har lengder som tilsvarer respektive fordypninger.

Ribbene og drivlegemet er fortrinnsvis laget av et plastmateriale, og ribbene er ultralydsveiset i fordypningene i drivlegemet slik at plastmaterialet i ribbene er smeltet til plastmaterialet i fordypningene.

Ifølge enda et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, i tillegg til den nevnte pulverdispenser omfattende pulverhuset med et reservoarlegeme og drivlegeme, måleflaten og fjæren, omfatter drivlegemet minst en drivfordypning med en fjærfinger i hver drivfordypning og pulverdispenseren omfatter videre en adapter, ikke-roterbar montert i forhold til måleflaten, hvor adapteren omfatter minst en låsende forsterkning for å motta minst en fjærfinger i den for å hindre rotasjon av pulverhuset i forhold til adapteren og måleflaten; og en lukningshette for å dekke pulverhuset og for å fylle pulverdispenseren for bruk, hvor lukningshetten omfatter fyllingsribber for å rotere pulverhuset slik at inhalasjonsrøret er i forbindelse med det tilmålte doseringshull når lukningshetten er fjernet fra dekkende forhold av pulverhuset, og for å rotere pulverhuset slik at inhalasjonsrøret er ute av forbindelse med det tilmålte doseringshull når lukningshetten er festet i et dekkende forhold på pulverhuset, hvor fyllingsribbene forspenner den minst en fjærfinger ut av den minst en låsende fordypning i adapteren for å muliggjøre rotasjon av pulverhuset i forhold til måleplaten og for å innkople med den minst en drivforsenkning for å rotere pulverhuset i forhold til måleplaten.

Drivlegemet omfatter spesielt to diametralt motsatte fjærfingre, adapteren omfatter to diametralt motsatte låsende forsenkninger, og kappen omfatter minst to diametralt motsatte fyllingsribber.

Hver fyllingsribbe omfatter en øvre rampedel og en nedre rampedel som møtes ved en mellomliggende fremspringende del og reduseres i tykkelse når de beveger seg bort fra den fremspringende del, slik at den øvre rampedel fra begynnelsen forspenner den minst en fjærfinger ut av den minst en låsefordypning under fjerning av lukningshetten fra det dekkende forhold, og den nedre rampedel fra begynnelsen forspenner den minst en fjærfinger ut av den minst en låsefordypning under festing av lukningshetten til det dekkende forhold.

Hver fjærfinger omfatter en forsenkning som mottar den fremspringende del når lukningshetten er festet i dekkende forhold.

Ifølge enda et aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, i tillegg til den nevnte pulverdispenser omfattende pulverhuset med reservoarlegemet og drivlegemet, måleplaten, fjæren, adapteren og lukningshetten, omfatter adapteren videre minst en spiralformet kambane som har en hovedsakelig firkantet tverrsnittsform, og lukningshetten omfatter en ringformet kappe med en indre overflate, og minst en kam utformet på den nedre del av den indre overflate av den ringformede kappen for å ri innenfor den minst en spiralformede kambane.

Hver kambane omfatter et inngangsområde som definerer en vertikal fallsone i hvilken den minst ene kam innkoples før den tillater spiralbevegelse av den minst en kam inne i den minst en kambane. Fortrinnsvis, er det to spiralkambaner og to kammer.

Ifølge et videre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, i tillegg til den tidligere nevnte pulverdispenser omfattende pulverhuset med reservoarlegemet og drivlegemet, måleplaten, fjæren, adapteren og lukningshetten, omfatter pulverdispenseren en gassgjennomtrengelig holder for å holde en dose av pulvermaterialet i det tilmålte doseringshull, hvor holderen er plassert nedenfor det tilmålte doseringshull, hvor måleplaten har en underside med ribber på den, hvor holderen er plassert i et overliggende forhold til undersiden av overflaten og ribbene på denne; og holderen er sveiset til ribbene slik at ribbene er smeltet inn i beholderen.

Holderen er utformet av et materiale valgt fra gruppen bestående av et gassgjennomtrengelig filter, en gitterskjerm, et porøst materiale og et perforert plateelement, og er ultralydsveiset på ribbene.

Ribbene er fortrinnsvis i et antall atskilte konsentriske sirkler, og hver ribbe har en tilnærmet trekantet tverrsnittsform.

Ifølge enda et videre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, er måleplaten og den gassgjennomtrengelige beholder utformet ved de trinn å plassere den gassgjennomtrengelige holder i en forutbestemt posisjon i en første formhalvdel brukt for sprøytestøping av måleplaten; plassering av en annen formhalvdel nær den første formhalvdel for å danne et støpekammer mellom dem, brukt for sprøytestøping av måleplaten, hvor den andre formhalvdel har en gjennomgående åpning i den innrettet med holderen i den første forutbestemte posisjon i den første formhalvdel; innsetting av en kjernepinne gjennom den gjennomgående åpning i den andre formhalvdel, i kontakt med holderen for å holde denne på plass mot en første formhalvdel og å utforme et tilmålt doseringshull i den støpte måleplate; og injisering av plastmateriale inn i støpekammeret gjennom minst en injeksjonsport for å utforme måleplaten med det tilmålte doseringshull og med holderen festet på undersiden av måleplaten i et dekkende forhold med det tilmålte doseringshull.

I et slikt tilfelle har den støpte måleplate en grunn forsenkning utformet på undersiden av den i et omliggende forhold til det tilmålte doseringshull, og pulverholderen har større dimensjoner enn det tilmålte doseringshull for fullstendig å dekke doseringshullet, og mindre enn den grunne forsenkning for å være festet til måleplaten i den grunne forsenkning.

Ifølge enda et videre aspekt ved den foreliggende oppfinnelse, i tillegg til den tidligere nevnte pulverdispenser omfattende pulverhuset med reservoarlegemet og drivlegemet, måleplaten, fjæren, adapteren og lukningshetten, omfatter pulverdispenseren en base som har en aksiell holdepost på den, koaksial med fellesaksen og ikke-roterbar forbundet med måleplaten, og en tellemekanisme, roterbart montert på basen i et omliggende forhold til holdeposten, for å gi en visuell telling av antallet doser av det pulvermateriale som er dispensert eller som gjenstår for å bli dispensert som respons på den relative rotasjon av pulverhuset og måleplaten, hvor tellemekanismen omfatter telleringer for å gi en visuell telling, hvor telleringene er roterbare rundt den felles sentrale akse og har tellermerker på den for å vise den visuelle telling, hvor telleringene omfatter en kontinuerlig tellering som har tellemerker på den og girtenner utformet rundt den på den indre overflate, og en avbrutt tellering som er koaksialt montert med den kontinuerlige tellering og som har tellemerker på den og girtenner utformet rundt den på en indre overflate, et display gjennom hvilket et av tellemerkene fra telleringene er vist for å indikere en telling tilsvarende et antall doser av pulvermaterialet som er dispensert eller skal dispenseres; og en aktivator for innkriminelt å rotere telleringene som respons på den relative rotasjon mellom måleplaten og pulverhuset, hvor aktivatoren omfatter en palenhet som innkopler med girtennene på den kontinuerlige tellering og den avbrutte tellering for å rotere den kontinuerlige tellering et inkriment hver gang en dose av pulvermaterialet blir dispensert, for å vise et annet av tellemerkene på den kontinuerlige tellering gjennom displayet, og for å rotere den avbrutte tellering et inkriment hvert forutbestemt antall av rotasjonsinkrimenter av den kontinuerlige tellering for å vise et annet av tellemerkene av den avbrutte tellering gjennom displayet, hvor palenheten omfatter en ytre vegg som har en ytre overflate og en indre overflate, en pal, integrert støpt som et enkelt stykke med en ytre overflate av den ytre vegg, for kontakt med girtennene på en av de kontinuerlige telleringer og den avbrutte tellering, og en palfjær, integrert som et enkelt stykke med en indre overflate av den ytre vegg, for å forspenne palen til kontakt med girtennene på den kontinuerlige tellering og den avbrutte tellering, hvor palfjæren strekker seg langs en generelt radiell retning.

I en utførelse, har palringen en generell L-form. I en annen utførelse, har palringen en generelt lineær form og strekker seg i en vinkel fra den indre overflate av den ytre vegg. I begge tilfeller, har palfjæren en ende integrert støpt med en øvre del av den indre overflate av den ytre vegg.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 er et perspektivriss av en dispenser for en tilmålt pulverdose ifølge den foreliggende oppfinnelse; fig. 2 er et perspektivriss av dispenseren for en tilmålt pulverdose på fig. 1, med lukningshetten fjernet; fig. 3 er et eksplosjonsriss i perspektiv av pulverdosedispenseren på fig. 1; fig. 4 er et lengdesnitt av dispenseren for tilmålt pulverdose på fig. 1; fig. 5 er et oppriss, delvis i snitt, av reservoarlegemet for pulverdosedispenseren på fig. 1; fig. 6 er et grunnriss sett ovenfra av reservoarlegemet på fig. 5; fig. 7 er et grunnriss sett nedenfra av reservoarlegemet på fig. 5; fig. 8 er et tverrsnittsriss av reservoarlegemet på fig. 6, tatt langs linjene 8-8 på denne; fig. 9 er et grunnriss sett ovenfra av reservoarpluggen på pulverdosedispenseren på fig. 1; fig. 10 er et grunnriss sett nedenfra av reservoarpluggen på fig. 9; fig. 11 er et sideriss av reservoarpluggen på fig. 9, sett fra linjen 11-11 på denne; fig. 12 er et tverrsnittsriss av reservoarpluggen på fig. 8, tatt langs linjen 12-12 på denne; fig.

13 er et tverrsnittsriss av reservoarpluggen på fig. 9, tatt langs linjen 13-13 på denne; fig. 14

er et oppriss av drivlegemet for pulverdosedispenseren på fig. 1; fig. 15 er et grunnriss sett ovenfra av drivlegemet på fig. 14; fig. 16 er et grunnriss sett nedenfra av drivlegemet på fig. 14; fig. 17 er et tverrsnittsriss av drivlegemet på fig. 15, tatt langs linjen 17-17 på denne; fig. 18 er et tverrsnittsriss av drivlegemet på fig. 16, tatt langs linjen 18-18 på denne; fig. 19 er et tverrsnittsriss av drivlegemet på fig. 16, tatt langs linjen 19-19 på denne; fig. 20 er et tverrsnittsriss av drivlegemet på fig. 16, tatt langs linjen 20-20 på denne; fig. 21 er et tverrsnittsriss som viser en av fjærfingrene; fig. 22 er et grunnriss sett ovenfra av doseringsmåleplaten for dispenseren for tilmålt pulverdose på fig. 1; fig. 22a er et tverrsnittsriss av måleplaten på fig. 22, tatt langs linjen 22a-22a på denne; fig. 22b er et tverrsnittsriss av måleplaten på fig. 22, tatt langs linjen 22b-22b på denne, sammen med formen for å utforme den samme i brutte linjer; fig. 22c er et forstørret tverrsnittsriss av en del av måleplaten på fig. 22b; fig. 23 er et grunnriss sett nedenfra av måleplaten på fig. 22; fig. 24a er et grunnriss sett ovenfra av en modifisert måle-doseirngsplate; fig. 24b er et grunnriss sett nedenfra av måleplaten på fig. 24a; fig. 24c er et tverrsnittsriss av måleplaten på fig. 24a, tatt langs linjen 24c-24c på denne; fig. 24d er et tverrsnittsriss av måledoseringsplaten på fig. 24b, tatt langs linjen 24d-24d på denne; fig. 24e er et forstørret tverrsnittsriss av en del av måledoseirngsplaten på fig. 22d; fig. 24f er et forstørret tverrsnittsriss av en del av måledoseirngsplaten på fig. 22e; fig. 25 er et grunnriss sett ovenfra av basen av dispenseren for tilmålt pulverdose på fig. 1; fig. 26 er et grunnriss sett nedenfra av basen på fig. 25; fig. 27 er et oppriss av basen på fig. 25; fig. 28 er et sideriss av basen på fig. 25; fig. 29 er et tverrsnittsriss av basen på fig. 25, tatt langs linjen 29-29 på denne; fig. 30 er et grunnriss sett nedenfra av den nedre fjærholder av pulverdosedispenseren på fig. 1; fig. 31 er et grunnriss sett ovenfra av den nedre fjærholder på fig. 30; fig. 32 er et sideriss av den nedre fjærholder på fig. 30; fig. 33 er et tverrsnittsriss av den nedre fjærholder på fig. 30, tatt langs linjen 33-33 på denne; fig. 34 er et tverrsnittsriss av den nedre fjærholder på fig. 30, tatt langs linjen 34-34 på denne; fig. 35 er et grunnriss sett ovenfra av støtteplaten på den tilmålte pulverdosedispenser på fig. 1; fig. 36 er et grunnriss sett nedenfra av støtteplaten på fig. 35; fig. 37 er et tverrsnittsriss av støtteplaten på fig. 35, tatt langs linjen 37-37 på denne; fig. 38 er et tverrsnittsriss av en del av måledoseringsplaten, støtteplaten og pulverholderen ifølge en alternativ utførelse av den foreliggende oppfinnelse; fig. 39 er et tverrsnittsriss av en del av måledoseringsplaten, støtteplaten og pulverholderen ifølge en annen alternativ utførelse av den foreliggende oppfinnelse; fig. 40 er et oppriss av adapteren for den tilmålte pulverdosedispenser på fig. 1; fig. 41 er et sideriss av adapteren på fig. 40; fig. 42 er et grunnriss sett nedenfra av adapteren på fig. 40; fig. 43 er et grunnriss sett ovenfra av adapteren på fig. 40; fig. 44 er et tverrsnittsriss av adapteren på fig. 43, tatt langs linjen 44-44 på denne; fig. 45 er et forstørret tverrsnittsriss av en del av adapteren på fig. 41, som viser vinduet på denne; fig. 46 er et grunnriss sett ovenfra av virveldysen på den tilmålte pulverdosedispenser på fig. 1; fig. 47 er et grunnriss sett nedenfra av virveldysen på fig. 46; fig. 48 er et sideriss av virveldysen på fig. 46; fig. 49 er et tverrsnittsriss av virveldysen på fig. 47, tatt langs linjen 49-49 på denne; fig. 50a er et forstørret grunnriss sett nedenfra av senteret på virveldysen på fig. 46; fig. 50b er et tverrsnittsriss som viser festing av virveldysen på drivlegemet; fig. 51 er et grunnriss sett ovenfra av munnstykket på den målte pulverdosedispenser på fig. 1; fig. 52 er et tverrsnittsriss av munnstykket på fig. 51, tatt langs linjen 52-52 på denne; fig. 53 er et tverrsnittsriss av munnstykket på fig. 51, tatt langs linjen 53-53 på denne; fig. 54 er et grunnriss sett nedenfra av munnstykket på fig. 51; fig. 55 er et sideriss av munnstykket på fig. 51; fig. 56 er et sideriss av lukningshetten på den tilmålte pulverdosedispenser på fig. 1; fig. 57 er et grunnriss sett nedenfra av lukningshetten på fig. 56; fig. 58 er et grunnriss sett ovenfra av lukningshetten på fig. 56; fig. 59 er et tverrsnittsriss av lukningshetten på fig. 57, tatt langs linjen 59-59 på denne; fig. 60 er et tverrsnittsriss av lukningshetten på fig. 58, tatt langs linjen 58-58 på denne; fig. 61 er et perspektivriss av en nedre indre del av lukningshetten på fig. 56, som viser en kam på denne; fig. 62 er et tverrsnittsriss av lukningshetten på fig. 59, tatt langs linjen 62-62 på denne; fig. 63 er et tverrsnittsriss av lukningshetten på fig. 60, tatt langs linjen 63-63 på denne; fig. 64 er et grunnriss sett nedenfra av en tørkemiddelholder av den tilmålte pulverdosedispenser på fig. 1; fig. 65 er et sideriss av tørkemiddelholderen på fig. 64; fig. 66 er et tverrsnittsriss av tørkemiddelholderen på fig. 64, tatt langs linjen 66-66 på denne; fig. 67 er et grunnriss sett ovenfra av den kontinuerlige tellering på pulverdosedispenseren på fig. 1; fig. 68 er et grunnriss sett nedenfra av den kontinuerlige tellering på fig. 67; fig. 69a er et tverrsnittsriss av den kontinuerlige tellering på fig. 67, tatt langs linjen 69a-69a på denne; fig. 69b er et tverrsnittsriss av den kontinuerlige tellering på fig. 67, tatt langs linjen 69b-69b på denne; fig. 70 er et sideriss av den kontinuerlige tellering på fig. 67; fig. 71 er et grunnriss sett ovenfra av den avbrutte tellering på pulverdosedispenseren på fig. 1; fig. 72 er et grunnriss sett nedenfra av den avbrutte tellering på fig. 71; fig. 73 er et tverrsnittsriss av den avbrutte tellering på fig. 71, tatt langs linjen 73-73 på denne; fig. 74 er et sideriss av den avbrutte tellering på fig. 71; fig. 75 er et grunnriss sett ovenfra av palenheten på pulverdosedispenseren på fig. 1; fig. 76 er et grunnriss sett nedenfra av palenheten på fig. 75, fig. 77 er et sideriss av palenheten på fig. 75; fig. 78 er et oppriss sett bakfra av palenheten på fig. 75; fig. 79 er et tverrsnittsriss av palenheten på fig. 75, tatt langs linjen 79-79 av denne; fig. 80 er et grunnriss sett ovenfra av palenheten ifølge en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse; fig. 81 er et grunnriss sett nedenfra av palenheten på fig. 80; fig. 82 er et sideriss av palenheten på fig. 80; fig. 83 er et tverrsnittsriss av palenheten på fig. 80, tatt langs linjen 83-83 på denne; fig. 84 er et grunnriss sett ovenfra av palenheten ifølge en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse; fig. 85 er et grunnriss sett nedenfra av palenheten på fig. 84; fig. 86 er et sideriss av palenheten på fig. 84; fig. 87 er et tverrsnittsriss av palenheten på fig. 84, tatt langs linjen 87-87 på denne; fig. 88 er et tverrsnittsriss av palenheten på fig. 84, tatt langs linjen 88-88 på denne; figurene 89a til 89e er longitudinale tverrsnittstegninger av en del av pulverdosedispenseren, som viser lukning av hetten under sekvensielle tider, og figurene 90a og 90b er forstørrede tverrsnittstegninger av en del av pulverdosedispensere, under tider på figurene henholdsvis 89c og 89e.

Det henvises nå til tegningene i detalj, og først til figurene 1 til 4 av denne. En dispenser for tilmålt pulverdose 10 ifølge den foreliggende oppfinnelse omfatter et pulverhus 20 for å holde en forsyning av pulvermaterialet som skal dispenseres, og for å tilføre tilmålte doser av pulveret til en bruker.

Pulverhuset 20 består av et reservoarlegeme 22, en reservoarplugg 90 og et drivlegeme 120, som hver fortrinnsvis er utformet av et enkelt støp plaststykke.

Med henvisning til figurene 3 til 8, omfatter reservoarlegemet 22 en sirkelrund toppvegg 24 som har en ringformet kappe 26 som strekker seg nedover fra periferien av den sirkelrunde toppvegg 24. Den ringformede kappe 26 omfatter en øvre ringformet kappeseksjon 28 hvor dens øvre ende strekker seg nedover fra periferien av den sirkelrunde toppvegg 24, og en nedre ringformet kappeseksjon 30 som strekker seg nedover fra den nedre ende av den øvre ringformede kappeseksjon 28. Nedre ringformet kappseksjon 30 har en indre og en ytre diameter som er større enn henholdsvis de indre og ytre diametre av den øvre ringformede kappeseksjon 28. Følgelig er en ytre ringformet 39 utformet på den øvre ende av den nedre ringformede kappeseksjon 30.

Diametralt motsatte, aksielle drivspor 34 og 36 er utformet i den ringformede kappe 36, slik at hver strekker seg i en forskjellig perifer vinkelutstrekning rundt den ringformede kappe 26. F.eks., drivsporet 34 er vist til å strekke seg langs en 30° bue perifert av den ringformede kappe 26, mens drivsporet 36 er vist å strekke seg langs en 40° bue perifert av den ringformede kappe 26. Det er klart at den foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til disse spesielle vinkler. Drivsporene 34 og 36 er åpne ved deres nedre ender 38 og 40, og strekker seg oppover helt gjennom den nedre ringformede kappedel 30 og delvis gjennom den øvre ringformede kappedel 28. Drivsporene 34 og 36 har således lukkede øvre ender som definerer setekanter 42 og 44.

Pulverhuset 20 omfatter en buet manifold 46 utformet på den øvre overflate av den sirkelrunde toppvegg 24, ved en perifer posisjon forskjøvet fra sentrum av denne. Manifolden 46 omfatter et buet kammer 47 som strekker seg perifert for en buelengde på omkring 140° rundt en perifer del av den sirkelrunde toppvegg 24, og som er definert ved en omliggende kammervegg 48. Spesielt, er kammerveggen 48 utformet ved en nedre kammerveggdel 50 som strekker seg oppover fra den sirkelrunde toppvegg 24, og en øvre kammerveggdel 52 som strekker seg oppover fra den øvre ende av den nedre kammerveggdel 50. Formene av veggdelene 50 og 52 er i hovedsak identiske, men med en indre dimensjon av den øvre veggdel 52 noe mindre enn den indre dimensjon av den nedre veggdel 50. Som en følge av dette, blir det dannet en skulder 54 ved en nedre ende av den øvre kammerveggdel 52.

Den sirkelrunde toppvegg 24 omfatter en åpning 55 av samme form og dimensjon som den nedre kammerveggdel 50 av manifolden 46 og på linje med den nedre ende av den nedre kammerveggdel 50. Den øvre ende av manifolden 46, og spesielt den øvre kammerveggdel 52, er lukket med en manifold toppvegg 56 som er vinklet nedover fra sentrum av denne, og som har en åpning 58 ved dens senter.

Et pulvertilførselsrør 60 er utformet på manifold toppveggen 52 ved sentrum av denne, i innretning med åpningen 58. Den øvre ende av pulvertilførselsrøret 60 er åpen. Pulvertilførselsrøret 60 er normalt fylt med pulver 62 for inhalasjon. Som brukt her, omfatter uttrykkene "pulverformige medikamenter" og "pulver" mikronisert pulver, kuleformet pulver, mikroinnkapslet pulver, pulver agglomerater o.l., og blir brukt vekselsvis med disse uttrykkene.

Et avkortet kjegleformet inhalasjons-venturirør 64 er også utformet på den sirkelrunde toppvegg 24, i hovedsak parallelt med pulvertilførselsrøret 60 og aksielt forskjøvet fra den sentrale akse av den sirkelrunde toppvegg 24. Senteraksen for pulvertilførselsrøret 60 og senteraksen av venturirøret 64 ligger på en sirkel med et sentrum som faller sammen med senteret av den sirkelrunde toppvegg 24, for å være plassert ved en perifer del av den sirkelrunde toppvegg 24, hvor senteraksene for rørene 60 og 64 er atskilt langs en slik sirkel med en vinkel på omkring 105°.

Spesielt, venturirøret 64 er utformet ved en nedre venturirørseksjon 66 og en øvre venturirørseksjon 68 som er aksielt innrettet med denne, og som hver reduserer den indre diameter fra en nedre ende til en øvre ende. Den øvre ende av den øvre venturirørseksjon 68 er åpen, og den øvre venturirørseksjon 68 har en mindre diameter enn den nedre venturirør-seksjon 66 slik at en indre ringformet skulder er utformet ved den nedre kant av den øvre venturirørseksjon 68. Den sirkelrunde toppvegg 24 omfatter en ytterligere åpning 72 av samme form og dimensjoner som den nedre ende av den nedre venturirørseksjon 66, og i innretning med denne.

En perifer sikringsvegg 74 strekker seg generelt rundt en sirkelrund bue på en perifer del av den sirkelrunde toppvegg 24, i et omliggende forhold til den nedre kammerveggdel 50 og nedre venturirørseksjon 66. En åpning 76 er anordnet i sikringsveggen 74 ved en posisjon motsatt rørene 60 og 64, og to parallelle, atskilte radielle knaster 78 strekker seg innover fra de motsatte ender av sikringsveggen 74 ved åpningen 76. Videre er det en radiell ringformet leppe 80 som strekker seg utover fra den øvre ende av sikringsveggen 74.

Som man vil forstå fra den følgende beskrivelse, er det nødvendig at den nedre overflate av den sirkelrunde toppvegg 24 er så glatt som mulig, dvs. med meget få ujevnheter på den. Dette er imidlertid vanskelig å oppnå når man støper reservoarlegemet 22 som et enkelt stykke. Derfor, for å overvinne dette problemet, er det anordnet en reservoarplugg 90, som vist på figurene 3 og 9 til 13.

Spesielt, reservoarpluggen 90 omfatter en tynn sirkelrund plate 92 som kan bli støpt, på grunn av tynnheten av platen 92, til å ha en meget glatt nedre overflate uten ujevnheter. Den ytre diameter av den sirkelrunde plate 92 er i hovedsak lik den indre diameter av den

øvre ringformede kappedel 28 slik at reservoarpluggen 90 kan tilpasses i den, som vist på fig. 4.1 en slik tilstand, er den nedre overflate av den sirkelrunde plate 92 effektivt på linje med setekantene 42 og 44 av drivsporene 34 og 36.

Den sirkelrunde plate 92 har et sirkelrundt hull 94, et første i hovedsak ovalt hull 96 og et annet i hovedsak ovalt hull 98, alle med sentre som strekker seg langs en tenkt sirkel sentrert ved sentrum av platen 92.

Et sirkelrundt pluggrør 100 er utformet på den øvre overflate av den sirkelrunde plate 92 i et omliggende forhold til det sirkelrunde hull 94. Røret 100 er åpent ved sine øvre og nedre ender, og har en ytre diameter og en høyde som er i hovedsak lik henholdsvis den indre diameter og høyden av den nedre venturirørseksjon 66, og en indre diameter som er lik den indre diameter av den øver venturirørseksjon 68. Når således reservoarpluggen 90 er satt inn i den øvre ringformede kappeseksjon 28, passer røret 100 tett inne i den nedre venturirør-seksjon 66 og den indre overflate av pluggrøret 100 danner en glatt fortsettelse av den indre overflate av den øvre venturirørseksjon 68. I en slik tilstand, ligger den øvre kant av pluggrøret 100 an mot den ringformede skulder 70 slik at det ikke dannes noen åpning mellom pluggrøret 100 og den øvre venturirørseksjon 68.

Et buet pluggrør 102 er utformet på den øvre overflate av den sirkelrunde platen 92 i et omliggende forhold til første og andre i hovedsak ovale hull 96 og 98. Pluggrøret 102 har den samme form som den nedre kammerveggdel 50 av manifolden 46. Pluggrøret 102 er åpent ved sine øvre og nedre ender, og har en ytre form og dimensjoner som er i det vesentlige lik henholdsvis den indre form og dimensjoner av den nedre kammerveggdel 50, den indre form og dimensjoner lik den indre form og dimensjoner av øvre kammerveggdel 52, og en høyde som er lik høyden av den nedre kammerveggdel 50. Når således reservoarpluggen 90 er satt inn i den øvre ringformede kappeseksjon 28, passer pluggrøret 102 tett inne i den nedre kammerveggdel 50 og den indre overflate av pluggrøret 102 danner en glatt fortsettelse av den indre overflate av den øvre kammerveggdel 52.1 en slik tilstand, ligger den øvre kant av pluggrøret 102 an mot skulderen 54 slik at det ikke dannes noen åpning mellom pluggrøret 102 og den øvre kammerveggdel 52.

Skjønt de ytre overflater av pluggrørene 100 og 102 er diskutert ovenfor som å være glatte, vil man forstå at slike ytre overflater kan være utformet med ribber 104, som vist på figurene 11 til 13.

Som en alternativ utførelse av reservoarpluggen 90, er en reservoarplugg 90' vist i tverrsnittet fig. 4, i hvilken elementer tilsvarende de i reservoarpluggen 90 er identifisert med de samme henvisningstall, med et merke påført. Som vist, har pluggrøret 100' en indre diameter med en avkortet kjegleform som avsmalner fra en øvre ende til en nedre ende, for å frembringe en venturi effekt. I tillegg, den indre diameter av det buete pluggrør 102' kan være større enn den indre diameter av den øvre kammerveggdel 52'. Videre, for bedre å sikre en glatt nedre overflate, er en tynn flat, sirkelrund metallplate 93' av elektropolert rustfritt stål festet på den nedre overflate av reservoarpluggen 90'. I et slikt tilfelle, har platen 92' en åpning 101' av samme dimensjoner som det buete pluggrør 102', mens ovale hull 96' og 98' er anordnet i metallplaten 93'. Metallplaten 93' har selvfølgelig en ytterligere sirkelrund åpning 65' som faller sammen med det sirkelrunde hull 94' i den sirkelrunde platen 92'. Metallplaten 93 er fortrinnsvis støpt på et plastbasemateriale. Metalldelen er i kontakt med doseringsflaten 180 i den sammenmonterte anordning, og frembringer en meget flat, glatt og stiv overflate for å hindre pulverlekkasje fra reservoaret. I tillegg, metallet avleder eventuelle statiske elektriske ladninger som genereres ved friksjon mellom over-flatene under dose-ladningsoperasjoner, hvilke ladninger kan ha en uheldig virkning på pulverstrømmen inn i og ut av doseringsstasjonen.

Som vist på figurene 14 til 21, omfatter drivlegemet 120 en sirkelrund toppvegg 122 som har en ringformet kappe 124 som strekker seg nedover fra periferien av den ringformede toppvegg 122. Den ringformede kappe 124 omfatter en øvre ringformet kappeseksjon 126 med en øvre ende som strekker seg nedover fra periferien av den sirkelrunde toppvegg 122, og en nedre ringformet kappeseksjon 128 som strekker seg nedover fra den nedre ende av den øvre ringformede kappeseksjon 126. Den nedre ringformede kappeseksjon 128 har indre og ytre diametre som er større enn henholdsvis den indre og ytre diameter av den øvre ringformede kappeseksjon 126. Følgelig, er en indre ringformet skulder 130 utformet ved den nedre kant av den øvre ringformede kappeseksjon 126, langs innsiden av den ringformede kappe 124. Den ytre overflate av overgangsområdet mellom den øvre ringformede kappeseksjon 126 og den nedre ringformede kappeseksjon 128 er imidlertid utformet som en avkortet kjegleformet overflate 132.

Videre er den indre diameter av den nedre ringformede kappeseksjon 128 i hovedsak den samme som den ytre diameter av den øvre ringformede kappeseksjon 28 av reservoarlegemet 22 og den indre diameter av den øvre ringformede kappeseksjon 126 er i hovedsak den samme som den ytre diameter av den perifere sikringsvegg 74 av reservoarlegemet 22. Følgelig passer reservoarlegemet 22 inn i drivlegemet 120 med en nær tilpasning til den radielle ringformede leppe 80 av den perifere sikringsvegg 74 ligger an mot den ringformede skulder 130.

For å låse reservoarlegemet 22 og drivlegemet 120 sammen i en slik posisjon, er to aksielle, atskilte perifere ribber 134 og 136 utformet parallelt med og atskilt ovenfor den ringformede skulder 130, på den indre overflate av den øvre kappeseksjon 126, for å definere et ringformet holdeområde 138 mellom dem. Når således reservoarlegemet 22 er satt inn i drivlegemet 120 på den måten som er beskrevet ovenfor, vil leppen 80 ved den øvre ende av den perifere sikringsvegg 74, på grunn av elastisiteten av plaststykkene, ri langs den indre overflate av den øvre kappedel 126 og over den nedre ribbe 136, og blir holdt mellom ribbene 134 og 136 inne i det ringformede holdeområde 138.

Den sirkelrunde toppvegg 122 er utformet med en sirkelrund åpning 142 som er innrettet med og mottar det avkortet kjegleformede venturirør 64 slik at den øvre kant av den avkortet kjegleformede venturirør 64 er i hovedsak på linje med den øvre overflate av den sirkelrunde toppvegg 122.

Et sirkelrundt pluggrør 144 henger nedover fra den nedre overflate av den sirkelrunde toppvegg 122, og er i innretning med pulvertilførselsrøret 60. Det sirkelrunde pluggrør 144 har en ytre diameter som er i hovedsak lik eller litt større enn den innvendige diameter av pulvertilførselsrøret 60. Pluggrøret 144 stenger således den øvre åpne ende av pulvertilførselsrøret 60 når reservoarlegemet 22 er sammenmontert med drivlegemet 120. Derfor kan pulveret 62 bare slippe ut gjennom manifolden 46, åpningen 55 og de i hovedsak ovale hull 96 og 98. Videre, en noe skråstilt, buet holdevegg 148 strekker seg nedover fra den nedre overflate av den sirkelrunde toppvegg 122 i et delvis omliggende forhold til den sirkelrunde åpning 142 for å sikre en ytterligere atskillelse mellom pulvertilførselsrøret 60 og den avkortet kjegleformede venturirør 64 når reservoarlegemet 22 og drivlegemet 120 er sammenmontert.

For å frembringe en sekundær luftstrøm, som skal beskrives nedenfor, går den veggen som definerer den øvre ringformede kappeseksjon 126 innover i radiell retning for å danne en første ytre luftpassasje 150 nær den ringformede åpning 142 i perifer retning av drivlegemet 120, og en annen ytre luftpassasje 152 har sitt sentrum atskilt med en bueavstand på omkring 100° fra sentrum av den første luftpassasje 150.

Korte, aksielle øvre føringsvegger 154 og 156 er utformet langs en felles sirkelrund bue atskilt noe innover fra periferien på den øvre overflate av den sirkelrunde toppvegg 122 for å feste en dyse til drivlegemet 120, som skal beskrives i mer detalj nedenfor. Spesielt, en øvre føringsvegg 154 er utformet perifert langs den større bue mellom luftpassasjene 150 og 152; og øvre føringsvegg 156 er utformet perifert langs den mindre bue mellom luftpassasjene 150 og 152. Den felles sirkelbue langs hvilken de øvre føringsvegger 154 og 155 strekker seg er noe atskilt fra den perifere kant av den sirkelrunde toppvegg 122 for å definere en ringformet holdehylle 159 på den sirkelrunde toppvegg 122, plassert utover fra de øvre føringsvegger 154 og 156 i radiell retning.

Fire i hovedsak likvinklet anordnete, buete fordypninger 158a-158d er utformet på holdehyllen 159, med et formål som vil fremgå fra den følgende diskusjon. Fordypningene 158a-158d strekker seg langs forskjellige buete avstander. F.eks., fordypningene 158a og 158c kan strekke seg i buete avstander på 38°; fordypningen 158b i en buet avstand på 42°, og fordypningen 158d i en buet avstand på 46°.

Videre er den ringformede kappeseksjon 128 kappet bort i to diametrale posisjoner for å danne to diametralt motsatte drivåpninger 164 og 166 inneholdende to diametralt motsatte fjærfingre 163 og 165, som strekker seg nedover og litt utover fra deres forbindelse 167 ved krysningen av den øvre ringformede kappeseksjon 126 og den nedre ringformede kappeseksjon 128. Fjærfingrene 163 og 165, som vist, strekker seg nedenfor den nedre kant av den nedre ringformede kappeseksjon 128. Som skal beskrives nedenfor, er drivåpningene 164 og 166 engasjert til å rotere drivlegemet 120. Som vist, er hver fjærfinger 163 og 165 bøyd eller utformet til en konkav form for å ha en fordypning 171 i den, i det vesentlige sentralt lokalisert i forhold til lengderetningen.

Endelige er det utformet en fordypning 169 i form av en pil i den nedre ringformede kappeseksjon 128 i en posisjon halvveis mellom drivåpningene 164 og 166, og i radiell innretning med den sirkelrunde åpning 142, hvor pilen peker nedover.

For å frembringe tilmålte doser av pulver 62 fra pulvertilførselsrøret 60 til venturirøret 64, er en måle-doseringsplate 180 plassert inne i den øvre ringformede kappeseksjon 28 av reservoarlegemet 22, umiddelbart nedenfor reservoarpluggen 90, som vist på figurene 22,22a-22c og 23. Spesielt, omfatter måledoseirngsplaten en tynn skive 182 med et enkelt lite måledoseirngshull 184 nær dens periferi, som virker som en enkelt pulvermottaker, dvs. for å holde en tilmålt dose av pulver 62. For å hindre at den tilmålte dose av pulver faller gjennom doseringshullet 184, er en pulverholder 186 utformet i et dekkende forhold med den nedre overflate av skiven 182, slik at den strekker seg i det minste over doseringshullet 184. Pulverholderen 186 er fortrinnsvis utformet med et gitter, filter, porøst materiale eller lignende som har en minimal begrensningsvirkning på gassgjennomstrømning, mens den hindrer noe vesentlig tap av pulverformet medikament nedenfor den nedre overflate av skiven 182. Pulverholderen 186 kan fabrikkeres av hvilket som helst passende materiale, f.eks. cellulosemateriale, polymermateriale, metaller, keramikk, glass eller sammensetninger av disse. Eksempler på ubrukbare materialer omfatter sintret porøs plast, porøse polymermembraner, naturlig eller syntetiske stoffer, ikke vevede syntetiske stoffer o.l. Mer spesielt, nyttige materialer omfatter vevede gitre av polyester og polyolefiner, og porøse membraner av polyolefiner, polykarbonater, polytetrafluoroetylen, polyvinylidentriklorid, og blandede estere av cellulose.

I denne sammenheng, har måledoseirngsplaten 180 en sirkelrund grunn fordypning 183 på undersiden av den tynne skiven 182. Den grunne fordypning 183 er konsentrisk med doseringshullet 184, men har en større diameter enn doseringshullet 184. Pulverholderen 186 har en sirkelrund form med en ytre diameter som er lik diameteren av den grunne fordypning 183, og er festet inne i den grunne fordypning 183.

Med en slik anordning, er det et problem med nøyaktig posisjonering av pulverholderen 186 i den grunne fordypning 183. Spesielt, med et varmesmeltet klebemiddel, kan klebemiddelet lekke inn i gitteret av pulverholderen 186. Videre, kvalitet og konsistens i plasseringen av pulverholderen 186 kan ikke oppnås med denne fremgangsmåten. Videre, pulverholderen 186 kan være forvrengt, og dermed avvike fra dens flathet, eller den kan være skadet ved oppvarmingsoperasjonen.

Derfor, ifølge den foreliggende oppfinnelse, for lett og nøyaktig å utforme pulverholderen 186 i den grunne fordypning 183, er måledoseirngsplaten 180 fortrinnsvis utformet med en innsatsstøpeoperasjon.

Spesielt, som vist de brutte linjer på fig. 22b, er pulverholderen 186 satt inn i en forutbestemt posisjon inne i en første formhalvdel 187 som blir brukt til å utforme måledoseirngsplaten 180. Deretter blir den komplementære andre formhalvdel 189 plassert i forhold til den første formhalvdel 187 for å utforme en måle-doseirngsplate 180. Den andre formhalvdel 189 har en gjennomgående åpning 191 i innretning med den forutbestemte posisjon ved hvilken pulverholderen 186 er plassert i den første formhalvdel 187. En kjernepinne 193 settes inn i åpningen 191 og tjener det dobbelte formål å holde holderen 186 på plass og også å utforme måledoseirngshullet 184. Deretter blir plast sprøytestøpt i formen gjennom minst en injeksjonsport 195. Som en følge av dette, blir en grunn fordypning 183 utformet rundt pulverholderen 186.

Sprøytestøpeoperasjonen resulterer således i en pulverholder 186 som er festet på plast, uten å forstyrre flatheten eller åpenheten av maskene på denne. Videre kan et finmasket gitter brukes for pulverholderen 186, istedenfor å bruke et gitter som okkuperer hele underoverflaten av skiven 182, som i den tidligere nevnte samtidige US patentsøknad. Bruken av et finmasket gitter resulterer i mer nøyaktig posisjonering, mindre bølger i dette, og muligheten til å bli utformet med skiven 182 på en totalt automatisk måte.

En ringformet monteringspost 188 strekker seg nedover fra den nedre overflate av skiven 182 og er sentralt plassert på denne. Den ringformede monteringspost 188 er utformet med en stang 190 som strekker seg aksielt langs den indre overflate av monteringsposten 188 i diametralt forhold til måledoseringshullet 184. Stangen 190 strekker seg fra den nedre overflate av skiven 182 til en posisjon litt atskilt fra den nedre kant av monteringsposten 188, og har fortrinnsvis en firkantet tverrsnittsform. Som man vil forstå fra den følgende beskrivelse, sikrer stangen 190 at måledoseirngsplaten 180 vil forbli stasjonær i forhold til pulverhuset 20 når pulverhuset 20, som omfatter reservoarlegemet 22, reservoarpluggen 90 og drivlegemet 120, blir rotert.

I operasjon, er det tilmålte doseringshull 184 fra begynnelsen i innretning med det avkortet kjegleformede venturirør 64. Som skal forklares nedenfor, er pulverhuset 20 bare tillatt å rotere 180° i forhold til doseringsplaten 180. Under den første fyllerotering, passerer doseringshullet 184 under manifolden 46 og de i hovedsak ovale hullet 96 og 98. Som et resultat, faller pulver 62 inn i og blir skrapet inn i det tilmålte doseringshull 184. Spesielt, sideveggene som definerer de ovale hullene 96 og 98 virker til å skrape pulveret 62 inn i det tilmålte doseringshull 184. Man vil forstå, at siden de ovale hullene 96 og 98 er atskilt med mindre enn 180° fra det sirkelrunde hull 94, vil doseringshullet 184 bevege seg komplett forbi de ovale hullene 96 og 98 og manifolden 46. Deretter, under returrotasjonen tilbake til utgangsstillingen, passerer det tilmålte doseringshull 184 tilbake under manifolden 46 og de ovale hullene 96 og 98, til innretning med venturirøret 64. Under denne returbevegelsen, vil sideveggene som definerer de i hovedsak ovale hullene 96 og 98 igjen funksjonere til å skrape pulveret 62 inn i det tilmålte doseringshull 184 og således sikre at doseringshullet 184 er komplett og nøyaktig fylt. Skrapeaksjonen frembringer således under rotasjon både i klokkeretningen og mot klokkeretningen, dvs. både under det 180° ladningstrinn og den reverserte 180° bevegelse til i inhaleringstrinnet. Når det tilmålte doseringshull 184 er innrettet ved venturirøret 64, er det bare nødvendig for brukeren å inhalere gjennom venturirøret 64, og forårsake trekk og suksjon gjennom det tilmålte doseringshull 184, slik at den tilmålte dose av pulver 62 blir trukket opp gjennom venturirøret 64 og levert til brukeren.

En modifisert doseringsplate 180' skal nå beskrives i forbindelse med figurene 24a-24f, i hvilke elementer som tilsvarende dem på doseringsplaten 180 er identifisert med de samme henvisningstall i tillegg av et merke.

Måledoseirngsplaten 180' er plassert inne i den øvre ringformede kappeseksjon 28 for reservoarlegemet 22, umiddelbart nedenfor reservoarpluggen 90, som med doseringsplaten 180. Spesielt, måledoseirngsplaten 180' omfatter en tynn metallskive 182' med et enkelt lite tilmålt doseringshull 184' nær periferien av denne, og som funksjonerer som en enkelt pulvermottaker, dvs. for å holde en tilmålt dose av pulver 62. For å hindre at den tilmålte dose av pulver faller gjennom doseringshullet 184', er en pulverholder 186' utformet i et dekkende forhold med den nedre overflate av skiven 182', slik at den strekker seg over i det minste doseringshullet 184'. Pulverholderen 186' er fortrinnsvis utformet av et gitter, filter, porøst materiale eller lignende som har en minimal begrensende effekt på gassgjennomstrømning, mens den hindrer betydelig tap av pulverformet medikament nedenfor den nedre overflate av skiven 182'. Pulverholderen 186' kan fremstilles fra hvilket som helst passende materiale, deriblant cellulosemateriale, polymermateriale, metaller, keramikk, glass eller sammensetninger av disse. Eksempler på nyttige materialer omfatter sintrerte porøse plastmaterialer, porøse polymermembraner, naturlige eller syntetisk vevede stoffer, ikke-vevede stoffer o.l. Mer spesielt, brukbare materialer omfatter polyester og polyolefin vevede gitre, og porøse membraner av polyolefiner, polykarbonater, polytetrafluoroetylen, polyvinylidentriklorid, og blandede estere av cellulose.

Ulik pulverholderen 186 av måledoseirngsplaten 180, er imidlertid pulverholderen 186' utformet langs i hovedsak hele underoverflaten av skiven 182', som best vist på fig. 24b. Det er således ingen dannelse av en grunn fordypning 183 som i skiven 182.1 denne sammenheng, har pulverholderen 186 en ringform med en ytre diameter som er noe mindre enn den ytre diameter av skiven 182'.

For å feste pulverholderen 186' til undersiden av skiven 182', er undersiden av skiven 182' utstyrt med et antall konsentriske ribber eller pigger 185', som hver har en omvendt triangelformet tverrsnittsform. Med en slik anordning, når gitteret av pulverholderen 186' plasseres på undersiden av skiven 182', blir det utført en ultralydsveiseoperasjon. Spesielt blir ultralydenergi rettet mot undersiden av skiven 182'. I et slikt tilfelle, virker de konsentriske piggene 185' som energifordelere som absorberer større mengder av energi enn resten av undersiden på skiven 182'. Som en følge av dette, blir plastmaterialet av piggene 185' smeltet inn i gitteret for å feste pulverholderen 186' til dette. Ved denne anordningen, er en jevn energi som blir tilført å feste pulverholderen 186', og en automatisert operasjon kan brukes til å utføre en slik festeoperasjon, og oppnå konsistens til alle tider.

Som med måledoseringsplaten 180, omfatter platen 180' en ringformet monteringspost 188' som strekker seg nedover fra den nedre overflate av skiven 182', og er sentralt plassert på denne. Den ringformede monteringspost 188' er utformet med en stang 190' som strekker seg aksielt langs den indre overflate av monteringsposten 188' i diametralt forhold til måledoseirngshullet 184'. Stangen 190' strekker seg hele høyden av monteringsposten 188', og har fortrinnsvis en firkantet tverrsnittsform. Som med måledoseirngsplaten 180, sikrer stangen 190' at doseringsplaten 180' vil forbli stasjonær i forhold til pulverhuset 20 når pulverhuset 20, som omfatter reservoarlegemet 22, reservoarpluggen 90 og drivlegemet 120, blir rotert.

For å anordne denne relative rotasjon, er doseringsplaten 180 ikke-roterbart montert på, og pulverhuset 20 er roterbart montert på, en base 200, vist på figurene 3,4 og 25 til 29. Basen 200 omfatter en sirkelrund toppvegg 202 med en ringformet kappe 204 som strekker seg nedover fra periferien av denne. Den perifere kant av den sirkelrunde toppvegg 202 er skåret bort for å definere en ytre ringformet hylle 206. En ringformet støtteleppe 208 er utformet på den ytre overflate av den ringformede kappe 204 ved den nedre ende av denne, for å strekke seg utover fra denne i radiell retning av den ringformede kappe 204. En ringformet vegg 209 med en diameter som er mindre enn den av støtteleppen 208, er utformet ved en øvre ende av støtteleppen 208. Som vist på fig. 4, kan den ringformede vegg 209 ha et antall aksielt atskilte, ringformede tenner 211 på den ytre overflate. I tillegg, er en ringformet holdekant 210 utformet på den øvre, ytre overflate av den ringformede kappen 204, parallelt med støtteleppen 208 og den ringformede vegg 209, og atskilt ovenfor den ringformede vegg 209, slik at den strekker ser utover fra den ringformede kappen 204 i dennes radielle retning. Holdekanten 210 har en diameter som er noe mindre enn diameteren av den ringformede vegg 209. Den ringformede holdeåpning 212 er således utformet mellom den ringformede vegg 209 og holdekanten 210.

Videre er en liten post, 214 utformet slik at den strekker seg oppover fra den ringformede vegg 209 til en høyde ovenfor holdekanten 210, men nedenfor toppveggen 202. Posten 214 har en utvendig diameter som er lik diameteren av den ringformede vegg 209, og er også forbundet med holdekanten 210 og strekker seg inn i åpningen 212.

En sylindrisk boss er utformet sentralt og aksielt på den øvre overflate av den sirkelrunde toppvegg 202, med en øvre ringformet del 217 delvis skåret bort, og et radielt segment 219 også skåret bort. En koaksial holdepost 218 har mindre diameter enn den sylindriske boss 216 er utformet på den øvre ende av den sylindriske boss 216. Følgelig, en ytre ringformet hylle 220 er utformet på den øvre kant av den sylindriske boss 216. Holdeposten 218 har en ytre diameter som er noe mindre enn den indre diameter av den ringformede monteringspost 188 av måledoseirngsplaten 180. Holdeposten 218 er utformet med et spor 222 langs den lengde. Følgelig, på grunn av stangen 190 og sporet 222, blir monteringsposten 188 av doseringsplaten 180 holdt på holdeposten 218 på en ikke-roterbar måte for å sikre at måledoseringsplaten 180 vil forbli stasjonær i forhold til pulverhuset 20 når pulverhuset 20, som omfatter reservoarlegemet 22, reservoarpluggen 90 og drivlegemet 120 blir rotert.

To korte stubbvegger 221 og 223 er utformet på den øvre overflate av toppveggen 202, umiddelbart på motsatte sider av den sylindriske boss 216. Stubbveggene 221 og 223 er vinklet i forhold til hverandre med en vinkel på omkring 30°. Som en del av tellemekanisme som skal beskrives i mer detalj nedenfor, er en første rotasjonshindrende fjærstopper 224 montert utkraget på den sirkelrunde toppvegg 202. Spesielt, en buet vertikal stopper-støttevegg 226 strekker seg oppover fra den sirkelrunde toppvegg 202 i en posisjon som er tilnærmet halvveis mellom den ringformede hylle 206 og den sylindriske boss 216, og en første rotasjonshindrende fjærstopper 224 strekker seg fra en kant 228 av stopper-støtteveggen 226, parallelt med og atskilt ovenfor den sirkelrunde toppvegg 202. Videre er den frie ende av den første rotasjonshindrende fjærstopper 224 utstyrt med en utadgående, radielt rettet knast 230.

Også som en del av tellemekanismen som skal beskrives i mer detalj nedenfor, er en annen rotasjonshindrende fjærstopper 232 montert på en utkraget måte på den sirkelrunde toppvegg 202. Spesielt, en annen rotasjonshindrende fjærstopper 232 strekker seg fra kanten 228 av stoppe-støtteveggen 226, parallelt med og atskilt ovenfor en sirkelrund toppvegg 202, og parallelt med og atskilt ovenfor en første rotasjonshindrende fjærstopper 224. Den frie ende av den andre rotasjonshindrende fjærstopper 232 er utstyrt med en radielt utadrettet knapp 234.

En triangelformet sektorert forsenkning 236 er utformet i den sirkelrunde toppvegg 202 tilsvarende stoppere 224 og 232, og diametralt motsatt posten 214. Spesielt, omfatter forsenkningene 236 en første radiell grense 204 som er i hovedsak på linje med den forbundne ende av stopperen 232, og en annen grense 242 som strekker seg i innretning med lengderetningen for stopperen 232.

Videre er en grunn forsenkning 243 anordnet ved den ytre radielle kant av den ringformede hylle 206, i innretning med den sektorerte forsenkning 236, og diametralt motsatt posten 214.

For å fjærforspenne doseringsplaten 180 til kontakt med den nedre overflate av den tynne sirkelrunde platen 32 av reservoarpluggen 90 og å sikre at pulveret 92 bare kan bli inhalert når doseringsplaten 184 er i innretning med venturirøret 64, er det anordnet en forspenningsenhet.

Forspenningsenheten omfatter en lavere fjærholder 260 montert på den ringformede hylle 220, over holdeposten 218, som vist på figurene 3, 4 og 30 til 34. Spesielt, den nedre fjærholder 260 omfatter en skive 262 med en sentral åpning 264 dimensjonert til å motta holdeposten 218. En ringformet boss 266 strekker seg fra den nedre overflate av skiven 262 i et omliggende forhold med den sentrale åpning 264. Når holdeposten 218 strekker seg gjennom den ringformede boss 266 og den sentrale åpning 264, vil den nedre kant av den ringformede boss 266 sitte på den ringformede hylle 220.

En øvre ringformet holderleppe 268 strekker seg oppover fra den perifere kant av skiven 262. Videre er to radielle, drevne ører 270 og 272 utformet i diametralt motsatte posisjoner ved den perifere kant av den ringformede leppe 268. Ørene 270 har en bredde som er tilnærmet lik bredden av drivsporet 34 i reservoarlegemet 22 for å passe i dette og blir drevet av dette, og øret 272 har en bredde som er tilnærmet lik bredden av drivsporet 36 i reservoarlegemet 22 for å passe dette og blir drevet av dette.

Videre, en buet paldrivende vegg 274 strekker seg fra den nedre overflate av skiven 262 mellom den ringformede boss 266 og periferien av skiven 262, for en bueavstand på omkring 79°. Den paldrivende vegg 274 omfatter motsatte paldrivende ender 276 og 278, som skal beskrives i mer detalj nedenfor med henvisning til tellemekanismen.

Forspenningsenheten omfatter videre en spolefjær 290 som har en ende plassert på den øvre overflate av skiven 262 av den nedre fjærholder 260, og holdt på denne av en ringformet holdeleppe 268.

Som vist på figurene 3, 4 og 35 til 37, omfatter forspenningsenheten videre en støtteplate 300 som understøtter måledoseirngsplaten 180, funksjonerer som en øvre fjærholder, forspenner måledoseirngsplaten 180 mot den nedre overflate av den tynne sirkelrunde plate 92 av reservoarpluggen 90, og tillater suksjon gjennom det . tilmålte doseringshull 184 bare når det tilmålte doseringshull 184 er i innretning med venturirøret 64.

Spesielt, støtteplaten 300 er utformet med en skive 302 som har en ringformet holdeleppe 304 som strekker seg nedover fra den perifere kant av skiven 302.

To radielle drevne ører 306 og 308 er utformet i diametralt motsatte posisjoner ved den perifere kant av den ringformede leppe 304. Øret 306 har en bredde som er tilnærmet lik bredden av drivsporet 34 i reservoarlegemet 22 for å passe i dette og blir drevet av det, og øret 308 har en bredde som er tilnærmet lik bredden av drivsporet 36 av reservoarlegemet 22 for å passe i dette og blir drevet av dette. Høyden av ørene 306 og 308 er mindre enn høyden av den ringformede leppe 304, og de nedre overflater av ørene 306 og 309 er i hovedsak på linje med den nedre kant av den ringformede leppe 304, skjønt oppfinnelsen er ikke begrenset til dette.

I tillegg, er et sentralt sirkelrundt hull 310 utformet i skiven 302, og er dimensjonert for roterbart å motta den ringformede monteringspost 188 av måledoseirngsplaten 180. Et radielt spor 312 strekker seg fra og er i forbindelse med det sirkelrunde hull 310. Sporet 312 strekker seg utover i radiell retning med en slik avstand at den radielt ytre del av sporet 312 overlater måledoseirngshullet 184 når doseringshullet 184 er i innretning med venturirøret 64, og er ute av innretning med, og dermed overlapper ikke, doseringshullet 184 til alle andre tider.

Som beskrevet ovenfor, er pulverholderen 186 utformet med et gitter, filter, porøst materiale eller lignende som har en minimal begrensende virkning på gassgjennomsrrømning. Når imidlertid et gitter eller lignende er brukt, er det en reduksjon i gasstrøm, og dermed sugning av brukeren, på omkring 35 %. Ifølge en alternativ utførelse, som vist på fig. 38, kan pulverholderen 186 bestående av et gitter eller lignende bli omplassert til ned nedre overflate av skiven 302 av støtteplaten 300, under sporet 312. Derfor, skjønt gitteret eller lignende reduserer gassgjennomstrømningen gjennom radielle spor 312, vil ikke dette effektivt begrense gassgjennomstrømningen gjennom doseringshullet 184 som er mindre enn sporet 312. Den primære luftstrøm er således uavhengig av måledoseirngsplaten 180. Videre, er det ingen maskepulverholder 186 ved doseringshullet 184 for å redusere luftstrømmen gjennom måledoseirngshullet 184.

Som vist på fig. 39, som er en alternativ utførelse av anordningen på fig. 38, er sporet 312 i støtteplaten 300 vinklet på motsatte sider av denne på en nedad divergerende måte. Med en slik anordning, kan tverrsnittsarealet for luftstrømmen ved bunnen av sporet 312 gjøres fire ganger større enn luftstrømmens tverrsnittsareal i doseringshullet 184.

Man vil forstå fra den ovenstående beskrivelse at doseringsplaten 180 blir holdt stasjonært på basen 200, på grunn av stangen 190 og sporet 222. Videre, pulverhuset 20, omfattende reservoarlegemet 22, reservoarpluggen 100 og drivlegemet 120, er roterbart montert i forhold til basen 200 og måledoseirngsplaten 180.

I tillegg, er støtteplaten 300 forspent til kontakt med den nedre overflate av måledoseirngsplaten 180 for å understøtte denne. I operasjon er det radielle spor 312 i innretning med doseringshullet 184 bare når doseringshullet 184 er i innretning med venturirøret 64. Pulver 62 inne i det tilmålte doseringshull 184 når doseringshullet 184 er ut av innretning med venturirøret 64, er som i en sandwich i doseringshullet 184 ved pulverholderen 186 og den øvre overflate av skiven 302 på støtteplaten 300 i dens nedre ende, og ved den nedre overflate av den sirkelrunde flate 92 av reservoarpluggen 90 ved dens øvre ende. Som skal diskuteres i mer detalj nedenfor, i den lagrede eller inaktive posisjon av tilmålt pulverdoseringsdispenser 100, er doseringshullet 184 fylt, og er plassert diametralt motsatt det radielle spor 312. I en slik posisjon, blir pulver 62 i doseringshullet 184 holdt mellom den øvre overflate av skiven 302 av støtteplaten 300 og den nedre overflate av den tynne sirkelrunde plate 92 av reservoarpluggen 90, og kan derfor ikke slippe ut av det tilmålte doseringshull 184.

For positivt å holde alle de ovenstående elementer sammen, omfatter tilmålt pulverdosedispenser 10 videre en adapter 320 som vist på figurene 3, 4 og 40 til 45. Som vist der, omfatter adapteren 320 en nedre ringformet vegg 322 med en indre diameter som er større enn den ytre diameter av den nedre ringformede kappeseksjon 30 av reservoarlegemet 22 slik at den lett passer over denne. Den indre diameter av den nedre ringformede vegg 322 er også noe større enn den ytre diameter av den ringformede kappe 204 på basen 200 for å passe over denne, men noe mindre enn den ytre diameter av den ringformede holdekant 210 av basen 200.

Et ringformet spor 324 er utformet på den indre, nedre ende av den nedre ringformede vegg 322, litt atskilt ovenfor den nedre kant av denne. Følgelig, på grunn av elastisiteten i plaststykkene, når adapteren 320 settes over basen 200 og skyves ned på denne, vil holderingen 210 på basen 200 sneppe inn i det ringformede spor 324 for å holde adapteren 320 på basen 200. På dette tidspunkt, kan de ringformede tenner 211 innkople den indre overflate av den nedre ringformede vegg 322, som vist på fig. 4. For å oppnå og å opprettholde korrekt innretning mellom adapteren 320 og basen 200, er adapteren 320 utstyrt med et lite spor 326 inne i sporet 324. Sporet 326 har en bredde som er tilnærmet lik bredden av en liten post 214 i basen 200 for å motta denne. Det vil selvfølgelig bli forstått at posten 214 kan være anordnet i adapteren 320 og sporet 326 kan være anordnet i basen 200, dvs. med en reversering av delene. Rotasjon av adapteren 320 forårsaker således at basen 200 roterer med den.

Den ytre overflate av den nedre ringformede vegg 322 er fortrinnsvis utstyrt med en gripeoverflate 328 utformet ved bølger, rulling eller lignende, for å forbedre griping og rotasjon av tilmålt pulverdosedispenser 10.

En rektangulær åpning 329 er utformet i den nedre ringformede vegg 322, tilnærmet diametralt motsatt sporet 326, og tilnærmet sentralt langs høyden av den nedre ringformede vegg 322. Åpningen 329 er utformet med en stor indre åpningsdel 329a og en tilstøtende ytre åpningsdel 329b med mindre dimensjoner, for å danne en rektangulær skulder 329c. Et rektangulært gjennomsiktig plastvindu 330 er festet i åpningen 329, og omfatter en sentral vindusdel 330a som passer tett inne i den ytre åpningsdel 329b, og en større indre sikringsdel 330b av større dimensjoner som passer inne i den større indre åpningsdel 329a og er festet til den rektangulære skulder 329c med et klebemiddel, sveising eller lignende. Vinduet 330 er brukt med tellemekanismen som skal beskrives i mer detalj nedenfor.

Adapteren 320 omfatter videre en øvre ringformet vegg 332 med mindre diameter enn den nedre ringformede vegg 322, som er forbundet med den øvre ende av den nedre ringformede vegg 322 med en ytre ringformet skulder 334.

En ringformet forspenningsleppe 338 er utformet på den indre overflate av den øvre ringformede vegg 332. Når adapteren 320 skyves ned for å låse adapteren 320 på basen 200, som beskrevet ovenfor, sitter den ringformede forspenningsleppe 338 på den ytre ringformede skulder 32 av reservoarlegemet 22, og forspenner dermed reservoarlegemet 22 nedover mot kraften av spolefjæren 290. Følgelig, blir spolefjæren 290 komprimert slik at en forspenningskraft alltid tvinger den øvre platen 300 til anlegg med måledoseirngsplaten 180, og tvinger alltid doseringsplaten 180 til kontakt med reservoarpluggen 90. Slik forspen-ningsaksjon vil imidlertid fremdeles tillate rotasjon av reservoarlegemet 22 i forhold til adapteren 320 og måledoseirngsplaten 180.

Samtidig sikrer denne kompresjonen at de drevne ører 270 og 306 alltid vil bli lokalisert inne i drivsporet 34, og de drevne ører 272 og 308 vil alltid bli lokalisert inne i drivsporet 36, slik at rotasjon av reservoarlegemet 22 vil forårsake en rotasjon av den nedre fjærholder 260 og støtteplaten 300. Fordi måledoseringsplaten 180 blir holdt stasjonært på basen 200 på grunn av stangen 190 og sporet 222, er pulverhuset 20 (omfattende reservoarlegemet 22, reservoarpluggen 90 og drivlegemet 120), den nedre fjærholder 260 og støtteplaten 300, roterbart montert i forhold til basen 200, måledoseirngsplaten 180 og adapteren 320.

I den sammenmonterte tilstand som diskutert ovenfor, vil den nedre kant av den nedre ringformede kappeseksjon 128 av drivlegemet 120 hvile og rotere på den øvre kant av den øvre ringformede vegg 332 av adapteren 320. For å frembringe luftstrøm gjennom doseringshullet 184 av måledoseirngsplaten 180, er to diametralt motsatte forsenkninger 340 og 342 utformet i den øvre ringformede vegg 332, og strekker seg fra den øvre kant av den øvre ringformede vegg til den ringformede forspenningsleppe 338. Forsenkningen 340 har en bredde som er identisk med bredden av drivsporet 34, mens forsenkningen 342 har en bredde som er identisk med bredden av drivsporet 36. Når doseringshullet 184 er innrettet med venturirøret 64 av reservoarlegemet 22 og med det radielle spor 312 av støtteplaten 300, er forsenkningen 340 innrettet med drivsporet 34, og forsenkningen 342 er innrettet med drivsporet 36. Følgelig vil suksjon på venturirøret 64 forårsake at luft strømmer gjennom forsenkningen 340 og drivsporet 34 og gjennom forsenkningen 342 og drivsporet 36, og deretter gjennom det radielle spor 312, måledoseringshullet 184 og venturirøret 64 for å levere den tilmålte dose av pulver 62 i det tilmålte doseringshull 184, for brukeren av dispenseren 10.

I tillegg, er to diametralt motsatte forsenkninger 344 og 346 utformet i den øvre ringformede vegg 332, og strekker seg fra den øvre kant av den øvre ringformede vegg til en posisjon litt ovenfor den ringformede forspenningsleppe 338. Forsenkningene 344 og 346 er grunnere enn forsenkningene 340 og 342, og er orientert til å være 90° forskjøvet fra forsenkningene 340 og 342, slik at forsenkningene 340 til 346 er likvinklet anordnet rundt den øvre ringformede vegg 332. Som det vil fremgå fra den følgende diskusjon, er forsenkningene 344 og 346 ment å motta fjærfingret 163 og 165 for å låse enheten på plass etter at hetten er fjernet.

Som vist på topprisset på fig. 43, har forsenkningene 340, 342, 344 og 346 hver en side med en skråkant 345 mot den indre overflate, hvis hensikt vil bli gjort klar nedenfor. Et dobbelt spiralkamspor 352 er utformet på den ytre overflate av den øvre ringformede vegg 332, med et formål som skal fremgå fra den følgende beskrivelse. Som det fremgår, har veggene 353 som dannet det dobbelte spiralspor 352 et i hovedsak firkantet tverrsnitt, for et formål som vil fremgå fra den følgende diskusjon, i forhold til hetten. Videre, inngangen 351 til hvert kamspor 352 er utformet som en vertikal droppsone før rotasjonen kan begynne, og sikrer således nøyaktig registrering av lukningshetten, og dermed nøyaktig operasjon av dispenseren 10, som best kan ses på figurene 40, 98b og 98c. Til slutt, de nedre vegger 353 har en felles nedre overflate som strekker seg i et horisontalt plan, og sammen med den ytre ringformede skulder 334, danner et ringformet spor 335 mellom dem for å sete en O-ring 357. En slik O-ring 357 danner en damptetning. For å sikre at pulveret blir deagglomerert og korrekt blandet med suksjonsluft fra den åpne øvre ende av den øvre venturirørseksjon 68 av venturirøret 64, er en virveldyse 380, som vist på figurene 46 til 50, montert på den øvre ende av reservoarlegemet 22. Luft som inneholder agglomererte pulverpartikler strømmer fra den øvre venturirørseksjon 68 inn i virveldysen. Mekanisk deagglomerering er en viktig funksjon av virveldysen.

Virveldysen 380 omfatter en sirkelrund toppvegg 382 og en ringformet sidevegg 384 som strekker seg nedover fra periferien av toppveggen 382. Den ringformede sidevegg 384 har en ytre diameter som er tilnærmet lik den ytre diameter av den øvre ringformede kappeseksjon 126 av drivlegemet 120. Videre, det indre forbindelsesområdet 386 mellom den sirkelrunde toppvegg 382 og den ringformede sidevegg 384 er buet for å danne en glatt overgang mellom dem, og dermed danne en glatt strømningsbane for pulveret 62. Med andre ord, det indre området definert ved den sirkelrunde toppvegg 382, den ringformede sidevegg 384 og de indre forbindelsesområder 386 har en delvis toroid-konfigurasjon. Det ytre forbindelsesområde 390 mellom dem danner imidlertid en tilnærmet rett vinkel i tverrsnitt, mellom den sirkelrunde toppvegg 382 og den ringformede sidevegg 384.

For å teste virveldysen 380 på den øvre ende av drivlegemet 120, og spesielt på den ringformede holdehylle 159 av drivlegemet 120, er fire piggete ribber 392, 393, 394 og 395 likvinklet utformet slik at de strekker seg nedover fra den nedre kant av den ringformede sidevegg 384. De piggede ribber 392, 393,394 og 396 strekker seg i en buet avstand som er forskjellig fra hverandre, og som identisk tilsvarer den buete avstand av de buede forsenkninger 158a til 158d, i drivlegemet 120 slik at virveldysen 380 blir montert i en forutbestemt posisjon med drivlegemet 120. F.eks., de piggete ribber 392 og 394 kan strekke seg i en buet avstand på 36°; de piggete ribber 396 i en buet avstand på 40°, og den piggete ribbe 396 i en buet avstand på 44°. De piggete ribber 392, 393, 394 og 396 strekker seg langs en felles sirkel med en diameter som er lik den felles sirkel rundt hvilken forsenkningene 158a til 158d strekker seg. De piggete ribber 392, 393, 394 og 396 strekker seg således inne i forsenkningene 158a til 158d, med to graders justeringsklarering. Hver pigget ribbe 392, 393, 394 og 396 har fortrinnsvis en avsmalnet ende med en i hovedsak triangulær tverrsnittsform.

Under en inhalasjonsprosess, kan virveldysen 380 og munnstykket (diskutert senere) som er festet på den, bli atskilt fra drivlegemet 120 og bli svelget. Derfor, for å sikre virveldysen 380 på drivlegemet 120, blir det utført en ultralydsveiseoperasjon. Spesielt, ultralydenergi blir rettet mot de piggete ribber 392, 393, 394 og 396.1 et slikt tilfelle, virker de piggete eller skarpe endene på ribbene 392, 393, 394 og 396 som energi-Tettere som absorberer større mengder av energi. Som en følge av dette, blir plastmaterialene i de piggete ribbene 392, 393, 394 og 395 smeltet inn i plastmaterialet i forsenkningene 158a til 158d for å sikre virveldysen 380 på drivlegemet 120, som vist på fig. 50b. Med denne anordningen, er det en jevn energi som blir tilført for å sikre virveldysen 380, og en automatisk operasjon kan brukes til å utføre en slik operasjon, og oppnå en konsistens til alle tider.

Man vil forstå, at i en slik posisjon, er det første og andre ytre luftpassasjer 150 og 152 som strekker seg innover fra den ringformede sidevegg 384 for å levere sekundær luftstrøm til denne, som blander seg med luft/pulverblandingen fra venturirøret 64 som også blir tilført til det indre av den ringformede sidevegg 384.

Den sirkelrunde toppvegg 382 har en sentral åpning 402, og en tilførselskanal 404 er utformet på den øvre overflate av den sirkelrunde toppvegg 384 i et omliggende forhold til den sentrale åpning 402.

For å bryte opp pulveragglomeratene, før de tilføres gjennom tilførselskanalen 404, er det en buet spiral lignende vegg 406 som strekker seg nedover fra den sirkelrunde toppvegg 382 og er forbundet ved en ende 408 med den ringformede sidevegg 384. Spesielt, den buete sidevegg 406 strekker seg på en krumlinjet måte fra enden 408, og delvis rundt den sentrale åpning 402 til en motsatt ende 410. En åpning 409 blir således anordnet mellom enden 410 og resten av den buete vegg 406. Høyden av buete vegg 406 er lik høyden av den ringformede sidevegg 384, slik at den nedre kant av den buete sidevegg 406 sitter på den sirkelrunde toppvegg 122 av drivlegemet 120 når virveldysen 380 er sammenmontert med drivlegemet 120, som beskrevet ovenfor.

Den buete sidevegg 406 er effektivt utformet i to seksjoner, nemlig en første seksjon . som begynner fra enden 410 og strekker seg delvis rundt den sentrale åpning 402, f.eks. for 165°, og en annen seksjon som strekker seg fra enden av den første seksjon til enden 408 langs en større radius enn den første seksjon. Med hensyn til retningen av radien til sentrum av venturirøret 64, skal den andre seksjon fortrinnsvis forlate eller frakoples fra den sentrale åpning 402 ved en vinkel på omkring 15° parallelt med en slik radiuslinje, uansett størrelsen av virveldysen 380.

Som man vil forstå, definerer den buete vegg 406 en virvelkavitet 412, slik at pulveret fra venturirøret 64 entrer virvelkaviteten 412 og kontinuerlig endrer retning mens det øker i hastighet, før det entrer tilførselskanalen 404. Pulveragglomeratene slår således konstant an mot den sirkelrunde toppveggen 302, den ringformede sidevegg 384 og den buete vegg 406 inne i virvelkaviteten 412. Videre, agglomeratene kolliderer med hverandre, hvilket resulterer i en gjensidig sliping eller spredningsaksjon mellom agglomeratene. Samtidig entrer en sekundær luftstrøm fra første og andre ytre luftpassasjer 150 og 152 virvelkammeret 412, som indikert ved pilene 414 og 416, for å akselerere bevegelsen av pulveragglomeratene i virvelkaviteten 412. De konstante anslag av pulveragglomerater på veggene som definerer virvelkaviteten 412 forårsaker at agglomeratene brytes opp i mikronisert pulver etter anslag. Fundamentalt, så lenge pulveragglomeratene beveger seg med tilstrekkelig hastighet, vil det være tilstrekkelig kinetisk energi til å brekke agglomeratene.

Videre, istedenfor å anordne bare en spiralbane langs den aksielle retning av en dyse, som i tidligere teknikk, endrer den buete vegg 406, og spesielt virvelkaviteten 412, først retningen av pulveret 62 fra en aksiell retning av venturirøret 64 til en transversal retning i hovedsak perpendikulær med den aksielle retning. I denne transversale retning, blir pulveret 62 så tvunget til kontinuerlig å endre retning i den transversale retning av virvelkaviteten 412. Etter at det kommer ut av virvelkaviteten 412, blir retningen av pulveret 62 igjen endret til en aksiell retning gjennom tilførselskanalen 404, mens det beholder en virvelkomponent av strømmen, dvs. mens det virvler spiralmessig gjennom kanalen 404. Siden det mikroniserte pulver og eventuelle gjenværende agglomerater beholder den virvel som er tilført dem fra virvelkaviteten 402, tilfører den virvlende strøm en sentrifugalkraft på det mikroniserte pulver og de gjenværende agglomerater, og skaper ytterligere anslag i tilførselskanalen 404 for å resultere i en ytterligere brekking av de gjenværende agglomerater.

Det meste av oppbrytningen av agglomerater skulle imidlertid finne sted i virvelkaviteten 412. Den hastigheten som er oppnådd av agglomeratene avhenger av draget eller suksjonskraften, tregheten av agglomeratene, og lengden av virvelkaviteten 412, dvs. den tiden dragkreftene virker på agglomeratet. På grunn av dets treghet, slår agglomeratet an mot en vegg av virvelkaviteten 412 for å omforme agglomeratet til mikronisert pulver.

I tillegg, ifølge den foreliggende oppfinnelse, er kanalen 404 utstyrt med vertikalt orienterte spor eller riller 405 som strekker seg langs dens indre vegg. Rillene 405 gir mer overflate mot hvilke agglomeratene kan slå an. Rillene 405 er vist som utformet av seks vertikale konkave veggseksjoner 411 med en første radius, som er forbundet med 6 vertikale konkave veggseksjoner 413 med større radius, eller en flat plan konfigurasjon, dvs. uendelig radius. Hvilke som helst andre passende anordninger kan imidlertid benyttes. Det er imidlertid å foretrekke at uansett hvilken anordning som er brukt, er rillene 405 eller andre konfigurasjoner vertikalt orientert, og dermed danner en uregelmessig vertikalt orientert overflate. Videre, som vist skal rillene 405 fortrinnsvis strekke seg fra den øvre kant av kanalen 404 til den øvre kant av den buete vegg 406, skjønt den foreliggende oppfinnelse er ikke begrenset til dette.

Rillene 405 hjelper med oppbrytningen av agglomerater som krever større deagglomerasjonskrefter for å bli spredt.

Eksperimenter har vist at rillede virveldyse 380 øker den åndbare fraksjon over en lignende virveldyse som ikke har riller. Spesielt, for harde agglomerater, så som de som har en massedensitet i området på 0,29 til 0,36 g/ml, frembrakte den samme virveldyse uten riller omkring en 10 % åndbar fraksjon, mens en virveldyse med riller frembrakte omkring en 35 % åndbar fraksjon. "Åndbar fraksjon" for formålet med disse eksperimentene er den prosent av de totale partikler levert fra dysen som er mindre enn eller lik 6,8 mikrometer i diameter, som bestemt ved bruk av en flertrinns væskeanslagsanordning. I eksperimentene, var formuleringen mometoson og laktose agglomerater i et komponent vektforhold på 1 til 5,8.

I tillegg til å bryte opp agglomerater, må virveldysen 380 møte ytterligere begrensninger. F.eks., trykkfallet gjennom pulverinhalatoren bør ønskelig være lavere enn omkring 20 tommer av en vannkolonne (5 Kpa) for lett bruk av en person med nedsatte åndedrettsfunksjoner, og enda tilstrekkelig høy til å tillate betydelig primær luftstrøm gjennom det tilmålte doseringshull 184. Trykkfallet gjennom virveldysen 380 kan endres ved å variere vinkelen mellom enden 410 og den posisjon hvor de første og andre seksjoner av den buete vegg 406 møtes, dvs. hvor den andre seksjonen forlater den sentrale åpning 402, som vist på fig. 47.1 en foretrukket utførelse, er denne vinkelen omkring 165°, skjønt denne verdien kan endre, avhengig av det nødvendige trykkfall.

Videre er en ringformet munnstykke-sikringsvegg 418 utformet på den øvre overflate av den sirkelrunde toppvegg 382, plassert noe innover fra den perifere kant av denne. Som et resultat, er det utformet en ringformet hylle 420 på den øvre overflate av den sirkelrunde toppvegg 382, utover fra den ringformede munnstykke-sikringsvegg 418. Videre, en ringformet leppe 422 strekker seg utover i radielle retning fra den øvre ende av den ringformede munnstykke-sikringsvegg 418.

Girtenner 424 er anordnet på den øvre kant av den ringformede munnstykke-sikringsvegg 418. Skjønt førti girtenner er vist, er ikke den foreliggende oppfinnelse begrenset til dette.

Endelig, en lokaliseirngsknast 426 er anordnet på den øvre overflate av den sirkelrunde toppvegg 382, langs den indre overflate av girtennene 424, diametralt motsatt av plasseringen av venturirøret 64 i den endelig sammenmonterte tilstand av inhalatoren.

Et munnstykke 440, som best vist på figurene 3, 4 og 51 til 55, er festet på den øvre ende av virveldysen 380. Munnstykket 440 omfatter en generelt rektangulær toppvegg 442 med en ringformet sidevegg 444 hengende ned fra periferien av toppveggen 442. Fordi toppveggen 442 har en generelt rektangulær form, og på grunn av den ringformede konfigurasjon av sideveggen 444, er de øvre deler ved motsatte sider 446 og 448 av sideveggen 444, tilsvarende langsidene av toppveggen 442, skrånende oppover på en divergerende måte mot hverandre. Leppene til en bruker av anordningen plasseres på sidene 446 og 448 under inhalasjon. Siden brukerens munn er plassert over munnstykket, er selvfølgelig de forskjellige kanter av denne avrundet.

En sentral åpning 450 er sentralt utformet i toppveggen 442, og et ringformet forbindelsesrør 452 er utformet ved den nedre overflate av toppveggen 442 i et omliggende forhold til åpningen 450. Når munnstykket 440 er plassert på virveldysen 380, vil forbindelsesrøret 452 motta den øvre ende av tilførselskanalen 404 av virveldysen 380. For å feste munnstykket 440 til virveldysen 380, har den nedre ende av sideveggen 444 en sirkel-eller ringform. På den indre overflate av denne nedre ende av sideveggen 444, er det utformet et ringformet, v-formet fremspring 454 som strekker seg innover i radiell retning. Når munnstykket 440 er plassert på virveldysen 380 og presset ned på denne, vil den ringformede leppe 422 av virveldysen 380, på grunn av elastisiteten av plaststykkene, ri over det v-formede fremspring 454, slik at det v-formede fremspring 454 holder den ringformede leppen 422, og dermed munnstykket 440, på virveldysen 380. I en slik posisjon, sitter den nedre kant av sideveggen 444 på den ringformede hylle 420 av virveldysen 380.

Videre, to sett av tre girtenner 460 er utformet på den indre overflate av diametralt motsatte sider av den ringformede sidevegg 444, umiddelbart ovenfor det ringformede v-formede fremspring 454, og plassert sentralt på motsatte sider 446 og 448 av sideveggen 444. Når munnstykket 440 er sammenmontert med virveldysen 380, er girtennene 460 i kontakt med girtennene 424 for å hindre relativ rotasjon mellom munnstykket 440 og virveldysen 380.

Det henvises nå til figurene 56 til 63. En lukningshette 520 for den tilmålte pulverdosedispenser 10 er anordnet som en lukning for munnstykket 440, og funksjonerer samtidig til å fylle den tilmålte pulverdosedispenser 10 for bruk. Spesielt, lukningshetten 520 omfatter en øvre langstrakt ringformet dekkvegg 522 som er lukket ved sin øvre ende ved en generelt sirkelrund toppvegg 524. En nedre ringformet sikringskappe 526 av en større diameter enn den ringformede dekkvegg 522, er festet på den nedre ende av den ringformede dekkvegg 522 gjennom en ringformet, avkortet kjegleformet kopling 528. Den nedre ende av den ringformede sikringskappe 526 er åpen. Videre, den indre diameter av den nedre ringformede sikringskappe 526 er noe større enn den ytre diameter av den øvre ringformede vegg 332 av adapteren 320 for å passe over denne.

For å teste lukningshetten 520 på den tilmålte pulverdosedispenser 10, og spesielt i et dekkende forhold til munnstykket 440, er to spiralkammer 530 utformet i diametralt motsatt forhold til den indre overflate av den nedre ringformede sikringskappe 526. Når således lukningshetten 520 er satt over pulverhuset 20, vil virveldysen 380 og munnstykket 440, kammene 530 av lukningshetten 520 først falle vertikalt inn i inngangen 351, og så innkople i gjengene med den dobbelte spiralkambane 352 av adapteren 320, til den nedre kant av den nedre ringformede sikringskappen 526 sitter på den ringformede avkortet kjegleformede koplingsseksjon 334 av adapteren 320.

Det skal bemerkes at kammene 530 og kambanene 352 er anordnet istedenfor konvensjonelle skrugjenger. Dette er fordi, med konvensjonelle skrugjenger, kan hetten 520 bli for tidlig trukket av på grunn av toleranser i gjengene. Som et resultat, er det mulig at den tilmålte pulverdosedispenser 10 ikke opereres korrekt, dvs. ikke dreies en full 180° under fylling og levering. Når imidlertid kammene 530 og kambanen 352 har vegger 353 med et firkantet tverrsnitt, er mange fordeler oppnådd, deriblant hindring av for tidlig åpning av hetten 520, letthet i bruk, sikring av korrekt lokalisering til alle tider av rotasjonsposisjonen for delene av dispenseren 10, og sikring at telleren (beskrevet nedenfor) alltid er korrekt aktivert for alltid korrekt å endre doseringstallet. Hetten 520 kan således ikke innkoples med adapteren 320 før kammene 530 er fullt engasjert i kambanen 352, som vist best på figurene 98b og 98c.

Man vil forstå at den ytre diameter av den nedre ringformede sikringskappe 526 er i det vesentlige identisk med den ytre diameter av den nedre ringformede vegg 322 av adapteren 320 for å gi et relativt glatt, kontinuerlig utseende. For å hjelpe med fjerning og lukning av lukningshetten 520, er den ytre overflate av den nedre ringformede sikringskappe 520 utformet med en gripeoverfiate 532 utformet med bølger, ruing eller lignende, for å hjelpe med griping og rotering av lukningshetten 520.

Som diskutert ovenfor, tjener lukningshetten 520 også til å fylle den tilmålte pulverdosedispenser 10 for bruk. Spesielt, et første par av parallelle, aksielle atskilte fylleribber 534 er utformet på den indre overflate av lukningshetten 520, slik at de strekker seg i en liten avstand ned fra den avkortet kjegleformede kopling 528 til den nedre ringformede sikringskappe 526. Et annet par av parallelle, aksielle, atskilte fyllingsribber 536 er også utformet på den indre overflate av lukningshetten 520, slik at de strekker seg i en liten avstand nedover fra den avkortet kjegleformede kopling 528 til den nedre ringformede sikringskappe 526, i diametralt motsatt forhold til fyllingsribbene 534. Fyllingsribbene 534 og 576 av hvert par er atskilt med en avstand som er noe mindre enn bredden av drivforsenkningene 164 og 166, av drivlegemet 120, for å forspenne fjærfingrene 163 og 165 innover, og også for å innkople sidene av drivforsenkningene 164 og 166 til å rotere drivlegemet 120. Som best vist på figurene 59 og 63, har hver av fyllingsribbene 534 og 536 et nedre rampeområde 535 og et øvre rampeområde 537 som møtes ved et mellomliggende fremspringende område 539 og blir redusert i tykkelse når de beveger seg bort fra fremspringsområdet 539.

Når lukningshetten 520 fjernes fra den tilmålte pulverdosedispenser 10, er doseringshullet 184 i innretning med venturirøret 64, klart for inhalasjon av brukeren. Dispenseren 10 er således full og klar for inhalasjon av en person. Ved dette tidspunkt, er fjærfingrene 163 og 165 plassert i forsenkningene 344 og 346 av adapteren 320. Dispenseren 10 er således låst i denne posisjon.

Operasjonen med å sette inn lukningshetten 520 er vist på figurene 89a til 89e og figurene 90a og 90e. Etter inhalasjonsoperasjonen, plasseres lukningshetten 520 på enheten, som vist på fig. 89a. På dette tidspunkt er ikke kammene 530 engasjert inne i kambanene 532. Etter dreining av lukningshetten 520, faller kammene 530 inn i begynnelsesområdene av kambanene 352, og kan skyves ned i disse, som vist på figurene 89b og 89c. På denne tiden, vil fyllingsribbene 534 og 536 innkople og skyve inn fjærfingrene 163 og 165, og også innkople sidene på drivforsenkningene 164 og 166. Med andre ord, under den første lukningsoperasjon, vil de nedre rampeområder 535 på fyllingsribbene 534 og 536 innkople øvre områder av fjærfingrene 163 og 165 og forspenne disse innover i drivforsenkningene 344 og 346. Dette er vist i mer detalj på fig. 90a. Som et resultat, kan drivlegemet 120 rotere i forhold til adapteren 320 til den lukkede posisjon, som vist på figurene 89d og 89e. Under denne tiden, innkopler hetten 520 med drivlegemet 120, slik at fortsatt dreining av hetten 520 resulterer i dreiing av drivlegemet 120 i forhold til adapteren 320. Mens hetten 520 blir rotert, blir den trukket ned av kammene 530 som rir i kambanene 352. Ved fullføring av rotasjonen, og på grunn av utformingen av fjærfingrene 163 og 165 og den komplementære utforming av fyllingsribbene 534 og 536, springer fjærfingrene 163 og 165 tilbake inn i låsende posisjon i tilpasset kontakt med fyllingsribbene 534 og 536, 180° forskjøvet fra inhalasjonsposisjonen, dvs. med fjærfingrene 163 og 165 plassert i forsenkningene 346 og 344. Videre, på grunn av det tilpassede forhold av fjærfingrene 163 og 165 med fyllingsribbene 534 og 536, er fyllingsribbene 534 og 536 også på dette tidspunkt plassert i forsenkningene 346 og 344. Med andre ord, de mellomliggende fremspringsområder 539 av fyllingsribbene 534 og 536 er mottatt inne i tilsvarende konkave områder av fjærfingrene 163 og 165, som best vist på fig. 90b.

Man vil forstå, at når hetten 520 er i den helt lukkede posisjon på fig. 89e, er fjærfingrene 163 og 165 returnert til en fri tilstand, dvs. en tilstand i hvilke det ikke er noen spenning på fjærfingrene 163 og 165. Derte er anordnet slik at over tid, vil ikke fjærfingrene 163 og 165 innta en permanent deformasjon i forspent tilstand, som med de fleste plastmaterialer. Dette vil være skadelig for operasjon av inhalatoren. De spesielle fonner av fjærfingrene 163 og 165 og fyllingsribbene 534 og 536 er anordnet for dette formål. I tillegg, ledevinkelen.

Lukkende rotasjon av lukningshetten 520 forårsaker således rotasjon av drivlegemet 120, og dermed av venturirøret 164 i forhold til doseringshullet 184, til lagringsposisjonen, 180° ut av innretning. Under denne bevegelsen, blir pulver 62 skrapet inn i doseringshullet 184, slik at tilmålt pulverdosedispenseren 10 er fylt. Da brukeren er klar til å bruke pulverdosedispenseren 10, skrus lukningshetten 520 av fra adapteren 320. Under denne bevegelsen, vil fjærfingrene 163 og 165 først innkople med skråkantene 345 på forsenkningene 346 og 344, hvilket forårsaker at fjærfingrene 163 og 165 beveger seg innover for ikke å hindre rotasjon. Deretter, når hetten 520 begynner å stige, blir fjærfingrene 163 og 165 igjen engasjert ved fyllingsribbene 534 og 536 som skyver fjærfingrene 163 og 165. Med andre ord, under den første åpningsoperasjon, vil de øvre rampeområder 537 av fyllingsribbene 534 og 536 innkople de øvre deler av fjærfingrene 163 og 165 og forspenne disse innover fra forsenkningene 344 og 346. Følgelig kan drivlegemet 120 rotere i forhold til adapteren 320 til den åpne stilling.

Dette resulterer i motsatt rotasjon av drivlegemet 120, og dermed av venturirøret 64

i forhold til doseringshullet 184, til en posisjon i innretning. Så snart lukningshetten 520 er fjernet, er således doseringshullet 184, som er fylt med pulver 62, i innretning med venturirøret 64, og klart for inhalasjon. Det er således ikke noe behov for å anordne noen ytterligere fylling- og oppsettingsoperasjon etter at lukningshetten 520 er fjernet. Videre, lukningshetten 520 omfatter seks likvinklet atskilte fremspring 538 utformet på den indre overflate av dekkveggen 522, atskilt med en liten avstand fra toppveggen 524.

For å beskytte pulveret 62 mot fuktighetsskade, er en tørkemiddelholder 560 holdt av fremspringene 538 inne i lukningshetten 520. Som vist på figurene 64 til 66, omfatter tørkemiddelholderen 560 en sirkelrund toppvegg 562 og en ringformet sidevegg 564 som strekker seg nedover fra periferien av denne. En ringformet forsenkning 566 er utformet i den indre overflate av den ringformede sidevegg 564 ved den nedre ende av denne for å motta en skive (ikke vist) som holder et tørkemiddel, så som en silikagel, i den. En ringformet ribbe 568 er utformet på den ytre overflate av den ringformede sidevegg 564. På denne måten, er tørkemiddelholderen 560 satt inn i lukningshetten 520. På grunn av elastisiteten av plaststykkene, rir den ringformede ribbe 568 over fremspringene 538, slik at tørkemiddelholderen 560 blir holdt inne i lukningshetten 520 nær toppveggen 524 av denne. En liten modifikasjon på tørkemiddelholderen 560 er vist i den sammenmonterte tegning på fig. 4.

En tellemekanisme 580 er anordnet for å telle antallet doser som har vært dispensert eller som indikerer det antall av doser som gjenstår å bli dispensert, for å varsle brukeren om den forstående pulvermangel. Mange typer av mekaniske og elektriske tellere er nyttige. En digital elektronisk teller kan plasseres inne i basen eller andre områder av anordningen, og vil kreve elektrisk ledende kontakter som slutter en krets ved et punkt i doseladningsoperasjonen. Karakteristikkene for det nødvendige batteri vil være en faktor for å etablere en levetid for anordningen. For øyeblikket foretrekkes en tellemekanisme 580, en dekrementerende mekanisk teller som indikerer antallet av doser som gjenstår å bli dispensert.

Tellemekanismen 580 består av de nevnte første og andre rotasjons-hindrende fjærstoppere 224 og 232 på basen 200, det tidligere nevnte gjennomsiktige plastvindu 330 på adapteren 320, en kontinuerlig tellering 590, en avbrutt tellering 620 og en fjærforspent palenhet 640.

Som vist på figurene 3,4 og 67 til 70, er den kontinuerlige tellering 530 utformet av en skive 522 som har en vegg med et hovedsakelig rektangulært tverrsnitt. En ytre ringformet hylle 590 er utformet på den ytre, øvre kant av skiven 592 ved å skjære bort skiven 592 på dette sted.

Videre er det en nedre ringformet leppe 596 som strekker seg aksielt fra den nedre, ytre kant av skiven 592, som en myk forlengelse av skiven 592, men med mindre tverrsnittsbredde. Som et resultat er det utformet en indre ringformet hylle 598 ved den nedre kant av skiven 592.1 denne sammenheng, kan den kontinuerlige tellering 590 settes på en base 200, og spesielt indre ringformede hylle 598 sitter på den sirkelrunde toppvegg 202 på basen 200, og den nedre ringformede leppe 596 sitter på den ringformede hylle 206 på basen 200 i et omliggende forhold til den sirkelrunde toppvegg 202.

Et antall numeriske merker 600 er trykt på den glatte kombinerte ytre overflate av skiven 592 og den nedre ringformede leppe 596. Spesielt, to etterfølgende sett av tall 0 til 9 er trykt i like vinkelavstander rundt den. Numeriske merker 600 er trykt på en vertikal måte. Merkene 600 kan således leses mens den tilmålte pulverdosedispenser 10 er oppreist, dvs. på den måten den bør brukes.

Tjue girtenner 602 er likvinklet utformet på den indre overflate av skiven 592, tilsvarende de tjue tall av numerisk merking 600. Alle girtenner 602 har samme dybde i radiell retning, med unntakelse av de diametralt motsatte girtenner 604 og 606 av girtenner 602, tilsvarende de motsatte tall "5" av numeriske merker 600, er dypere enn de resterende girtenner 602, dvs. girtennene 604 og 605 strekker seg utover i radiell retning i større utstrekning enn de resterende girtenner 602. Når den kontinuerlige tellering 590 satt på basen 200, er den første rotasjonshindrende fjærstopper 224 av basen 200 i kontakt med en girtann 602 om gangen, for å hindre rotasjon i klokkeretningen av den kontinuerlige tellering 590 på basen 200.

Som vist på figurene 3, 4 og 71 til 77, er den avbrutte tellering 620 utformet av en skive 622 som har en vegg med i hovedsak rektangulært tverrsnitt. En nedre ringformet leppe 624 strekker seg aksielt fra den nedre ytre kant av skiven 622, som en glatt forlengelse av skiven 622, men med mindre tverrsnittsbredde. Som et resultat, er en indre ringformet hylle 626 utformet ved den nedre kant av skiven 622. I denne sammenheng, kan den avbrutte tellering 620 bli roterbart plassert på den kontinuerlige tellering 590, og spesielt, den indre ringformede kant 626 er plassert i en avstand ovenfor den kontinuerlige tellering 590, mens den nedre ringformede leppe 624 sitter på den ytre ringformede kant 594 av den kontinuerlige tellering 590.

Et antall numeriske merker 628 er trykt på den glatte kombinerte ytre overflate av skiven 622 og den nedre ringformede leppe 624. Spesielt, tallene "0" til "19" er trykt i lik avstand lik den. Numerisk merker 628 er trykt på en vertikal måte. Merkene 628 kan således leses mens den avmålte pulverdosedispenser 10 er stående, dvs. på den måten den skal brukes.

Tjue girtenner 630 er likvinklet utformet på den indre overflate av skiven 622 i samsvar med de tjue tall av numeriske merker 628. Alle girtennene 630 har den samme dybde i radiell retning. Når den avbrutte tellering 620 er anbrakt på den kontinuerlige tellering 590, er den andre rotasjonshindrende fjærstopper 232 på basen 200 i kontakt med en girtann 630 om gangen, for å hindre rotasjon i klokkeretningen av den avbrutte tellering 620 på basen 200. Som man vil forstå fra den følgende diskusjon, er girtennene 630 anordnet slik at det strekker seg langs en sirkel med større diameter enn girtennene 602, slik at girtennene 630 er forskjøvet utover i radiell retning fra girtennene 602.

Videre er en dosebegrensningsknast 632 som strekker seg oppover fra den øvre overflate av skiven 622, tilsvarende en posisjon mellom tallene "9" og "10", for å hindre operasjon av den tilmålte pulverdosedispenser 10 etter at et foreskrevet antall doser har vært dispensert. F.eks., hvor den tilmålte pulverdosedispenser 10 er begrenset til å dispensere 200 doser, kan den dosebegrensende knast 632 ligge mot en dosebegrenserknast 636 av adapteren 620 etter dispensering av den tohundrede dose, for å hindre ytterligere relativ rotasjon av pulverhuset 20 i forhold til doseringsplaten 180, som skal beskrives i forbindelse med operasjonen nedenfor.

Fra begynnelsen er tallet "19" av merkene 628 innrettet med tallet "9" av merkene 600 for å danne tallet "199", som er vist gjennom det gjennomsiktige plastvindu 330 av adapteren 320. Etter at den første dose er dispensert, roterer bare den kontinuerlige tellering 590 slik at tallene henholdsvis "19" og "8" blir vist for å danne tallet "198", som er vist gjennom vinduet 330. Etter at de neste ni doser, roterer bare den kontinuerlige tellering 590 et inkriment om gangen for hver dose. Etter at tallet "190" er vist gjennom vinduet 330, resulterer den neste dose i at både den kontinuerlige tellering 590 og den avbrutte tellering 620 roterer for å danne tallet 189. Denne operasjonen fortsetter til tallet "00" er vist gjennom vinduet 330. På dette tidspunkt, har den avbrutte tellering 620 vært rotert til en posisjon slik at dosebegrensningsknasten 632 ligger an mot dosebegrensningsknasten 336 av adapteren 320, for å hindre ytterligere relativ rotasjon av pulverhuset 20 i forhold til måledoseirngsplaten 180.

For å forårsake slik rotasjon av den kontinuerlige tellering 590 og den avbrutte tellering 620, omfatter den fjærforspente palenhet 620 en paldriver 642, som vist på figurene 3, 4 og 75 til 79. Paldriveren 642 omfatter en buet ytre vegg 644 med større høyde enn den kombinerte høyde enn den kombinerte høyde av den kontinuerlige tellering 590 og den avbrutte tellering 620. En U-formet holder 650 er forbundet med de frie ender av den buete vegg 644. Den U-formede holder 650 har en mindre høyde enn den buete vegg 644. Følgelig, blir en sløyfe som definerer et åpent område 642, utformet ved den buete vegg 644 og den U-formede holder 650. En flens 648 med i hovedsak triangulær tverrsnittsform, danner en forlengelse på en side av den buete vegg 644 ved krysningen av denne med den U-formede holder 650, men har en høyde som er i det vesentlige lik høyden av den U-formede holder 650.

En pal 654 er sentralt utformet på den ytre eller konvekse overflate av den buete vegg 644. Når således paldriveren 642 settes inn i den sirkelrunde toppvegg 202 av basen 200 i et omliggende forhold til den sylindriske boss 216, kan palen 644 settes inne i en girtann 602. Siden imidlertid girtennene 630 strekker seg langs en sirkel med større diameter enn tennene 602, kan palen 604 bare innkoples med girtenner 602, og ikke med girtenner 630. Den eneste unntakelse er når palen 650 innkopler med en av girtennene 604 eller 606.1 et slikt tilfelle, siden girtennene 604 og 606 er dypere enn de øvrige girtenner 602, kan palen 654 trekke inn i og innkople med girtennene 630. Siden girtennene 604 og 606 er atskilt av ti girtenner, innkopler palen 654 med en av girtennene 604 eller 606 hver tiende dose som dispenseres, og innkopler dermed inne i en av girtennene 630 på et slikt tidspunkt for roterbart å drive den avbrutte tellering 620 med den kontinuerlige tellering 590.

For å forspenne palen 654 til kontakt med girtennene 602, har en bøyd, i hovedsak omvendt L-formet fjær 658 en ende integrert utformet sentralt, med hensyn til bredde- og høyderetningene, ved den indre overflate av den buete vegg 644, med den frie ende hengende ned for å skyve mot den sylindriske boss 216 av basen 220 innenfor det radielle segment 219, og dermed forspenne palenheten 640 oppover, i radiell retning. Dette forårsaker at palen 654 entrer inn i kontakt med girtennene 602.

Man vil forstå, at ved å utforme fjæren 658 integrert i en enkelt støpeoperasjon med palenheten 640, blir antallet deler redusert, en enkelt støpeoperasjon blir benyttet, sammen-montering av delene er lettere, og fjæren kan gjøres mer fleksibel og pålitelig.

Man vil forstå, at når palenheten 640 er plassert på basen 200, er motsatte sider av den U-formede holder 650 plassert inne i vinklede stubvegger 221 og 223, slik at det er bare tilstrekkelig rom for palenheten 640 til å rotere med en liten vinkel, for å funksjonere som en skralleenhet i forhold til girtennene i telleringene 590 og 620.

Det henvises nå til figurene 80 til 83, hvor det er vist en fjærforspent palenhet 640' ifølge en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse, i hvilken elementene som tilsvarer de i palenheten 640 på figurene 75 til 79 er identifisert med de samme henvisningstall, i tillegg av et merke.

Den eneste forskjell mellom palenheten 640' og palenheten 640 er at den frie ende av fjæren 658' i palenheten 640' har en litt konveks kurvatur bort fra den faste ende.

Det henvises nå til figurene 84-88, hvor det er vist en fjærforspent palenhet 640" ifølge enda en annen utførelse av den foreliggende oppfinnelse, i hvilken elementer tilsvarende de på palenheten 640 på figurene 75 til 79 er identifisert med de samme referansetall, med et dobbelt merke i tillegg.

En forskjell mellom palenheten 640" og palenheten 640 er at fjæren 658" av palenheten 640", istedenfor å være utformet som en i hovedsak L-formet del, er den utformet som en generelt lineær del med avsmalnede sider, som strekker seg i en vinkel fra den øvre ende på den indre overflate av den buete vegg 644". En annen forskjell er at flensen 648 er eliminert i sin helhet.

I operasjonen av tellemekanismen 580, roterer den nedre fjærholder 260 180° med reservoarlegemet 22 i forhold til måledoseirngsplaten 180 mellom lagringsposisjonen når lukningshetten 520 er gjenget på adapteren 320, og i inhalasjonsposisjonen når lukningshetten 520 er fjernet fra adapteren 320. Når den tilmålte pulverdosedispenser 10 er i lagringsposisjon, er palen 654 i kontakt med den grunne girtannen 602 på den kontinuerlige tellering 590, og er derfor ikke i kontakt med en girtann 630. Videre, i en slik posisjon er paldriveenden 276 av den buete paldrivervegg 274 i kontakt med palenheten 640.

Når reservoarlegemet 22 roteres de første 178° mot inhalasjonsposisjonen, blir paldriverenden 278 av den buete paldrivervegg 274 rotert til kontakt med den motsatte side av palenheten 640. Som et resultat, blir palen 654 rotert slik at den rir ut av den grunne girtannen 602, og dermed komprimerer fjæren 658. Når ti doser er dispensert, vil fortsatt rotasjon til de fulle 180° forårsake at palen 654 roterer en liten mengde, og faller inn i den neste girtann 640, som er en dyp girtann, f.eks.

Mer spesielt, fjæren 658 forspenner palen 654 til girtannen 604. Siden girtannen 604 er en dyp girtann, entrer palen 654 også en av girtannen 630. Ved dette punkt, er den tilmålte pulverdosedispenser 10 i inhalasjonsposisjonen, i hvilken doseringshullet 184 er i innretning med venturirøret 64.

Etter at brukeren inhalerer dosen av pulver 62, blir lukningshetten 520 gjenget tilbake på adapteren 320. Som et resultat, roterer reservoarlegemet 22 tilbake til sin utgangsstilling, som hvilket også resulterer i rotasjon av den nedre fjærholder 260. Under denne rotasjon tilbake 180°, innkopler paldriverenden 276 av den buete paldrivervegg 274 med palenheten 640 ved slutten av dens bevegelse for å rotere palenheten 640 til sin utgangsstilling. Under slik bevegelse, siden palen 654 er engasjert med en dyp girtann 604 og en av girtennene 630, blir både den kontinuerlige tellering 590 og den avbrutte tellering 620 rotert sammen et inkriment. I det tilfellet hvor palen 654 ikke er engasjert med en av de dype girtennene 604 eller 606, innkopler ikke palen med girtannen 630, slik at bare den kontinuerlige tellering 590 vil bli rotert.

Man vil forstå at den kontinuerlige tellering 590 og den avbrutte tellering 620 ikke kan rotere i den motsatte retning på grunn av første og andre rotasjons-hindrende fjærstoppere 224 og 232 som innkopler med girtennene 602 og 630. Man vil forstå at forskjellige endringer kan gjøres på omfanget av den foreliggende oppfinnelse. F.eks., rotasjon av måledoseirngsplaten 180 trenger ikke å være 180°, men kunne være en mindre eller større buet avstand. I et slikt tilfelle, ville lengden av den buete paldrivervegg 274 bli endret til inkrimentelt dreven palenheten 640.

Følgelig, med den foreliggende oppfinnelse, er det frembrakt en tilmålt pulverdosedispenser 10 som nøyaktig måler dosene av pulvermedikament som skal leveres til pasienten. Spesielt, dispenseren 10 er meget forenklet i konstruksjon og montering i forhold til tidligere teknikk.

Alle de ovennevnte elementer, med unntakelse av metallplaten 93' og fjæren 290, er fortrinnsvis fabrikkert av lett tilgjengelig plast, mens de tidligere deler er fortrinnsvis fabrikkert av passende metaller. De forskjellige komponenter som ikke krever porøsitet eller andre spesielle egenskaper vil typisk bli støpt av en eller flere termoplastsubstanser som har den ønskede stivhet og styrke. I noen utførelser, er komponenten som inneholder pulvermottakeren forholdsvis tynn, og for å opprettholde en nødvendig grad av overflate flathet, vil den bli konstruert av en mindre lett deformerbar substans, så som en forsterket plast, en keramikk eller metall. Det er klart at de valgte materialer må være kjemisk kompatible med de medikamenter som skal dispenseres. Av kostnadsgrunner, vil en maksimum bruk av plast bli foretrukket hvor anordningen er ment å bli kassert med ingen eller bare et begrenset antall medikamentoppfyllinger etter en første ladning er dispensert. Andre "kompositt"-komponenter kan brukes på andre steder i anordningen, hvor spesielle egenskaper er nødvendige.

For å montere sammen den tilmålte pulverdosedispenser 10, monteres først huset 20. Spesielt, reservoarpluggen 90 settes inn i reservoarlegemet 22, tørkemiddelholderen 560 sneppes inn i lukningshetten 520, virveldysen 380 monteres sammen med drivlegemet 120 og munnstykket 440 monteres sammen med virveldysen 380. Deretter plasseres den kontinuerlige tellering 590 inn i basen 200, og den avbrutte tellering 620 plasseres inn i den kontinuerlige tellering 590. Begge telleringene 590 og 620 roteres til tallet "19" på den avbrutte tellering 620 og tallet "9" på den kontinuerlige tellering 590 er i innretning for å vises gjennom vinduet 330. Med andre ord, dette tilsvarer tallet 199.

Palenheten 640 plasseres så på den sirkelrunde toppvegg 202 av basen 200 i et omliggende forhold til den omliggende boss 216 og mellom veggene 221 og 223, slik at palen 654 blir forspent til kontakt med girtannen 604, i innretning med tallet "5" og girtannen 630 i innretning med tallet "5", dvs. i innretning med tallet "55". Man vil forstå at de første og andre rotasjonshindrende fjærstoppere 224 og 232 er i innretning med girtannen 606, tilsvarende tallet 0, og med girtannen 630 som tilsvarer tallet "19".

Deretter plasseres den nedre fjærholder 260 på bossen 216 i et omliggende forhold med holdeposten 218, med det smale drevne øret 270 i innretning med tallet "199" på ringene "590" og "620". I et slikt tilfelle, er paldriverenden 276 i anlegg med flensen 648 på palenheten 640. Spolefjæren 290 settes så på skiven 262 av den nedre fjærholder 260, og støtteplaten 300 plasseres på toppen av spolefjæren 290, med dens smale drevne øre 306 i innretning med det smale drevne øret 270 på den nedre fjærholder 260. Deretter plasseres den ringformede monteringspost 188 av doseringsplaten 180 gjennom det sentrale sirkelrunde hull 310 i støtteplaten 300 og over holdeposten 218 på basen 200, med stangen 190 og sporet 222 i innretning. I et slikt tilfelle, er måledoseirngshullet 184 i innretning med radielle spor 312 i støtteplaten 300. Reservoarlegemet 22, som har reservoarpluggen 90 montert sammen med det, settes så over doseringsplaten 180, støtteplaten 300, spolefjæren 290 og den nedre støtteplate 260, slik at de smale drevne ører 270 og 306 passer inne i det smale drivspor 34, og de bredere drevne ører 272 og 308 passer inne i det bredere drivspor 36 i reservoarlegemet 22.1 et slikt tilfelle, er venturirøret 64 i innretning med doseringshullet 184. For å montere sammen de ovenstående deler, plasseres så adapteren 320 over den ovennevnte enhet slik at sporet 326 i denne er i innretning med posten 214 på basen 200. Adapteren 320 presses så ned til den ringformede hylle 210 av basen 200 snepper inn i det ringformede spor 324 i adapteren 320. På dette tidspunkt, er spolefjæren 290 komprimert, tallet "199" viser seg gjennom vinduet 330 på adapteren 320, og forsenkningene 340 og 342 i adapteren 320 er i innretning med drivsporene henholdsvis 34 og 36, i reservoarlegemet 22. Deretter blir pulvertilførselsrøret 60 fylt gjennom dets øvre ende. Drivlegemet 120, med dysen 380 og munnstykket 440 på den, tilpasses så over reservoarlegemet 22, slik at det sirkelrunde pluggrør 144 av drivlegemet 120 plugger den øvre åpne ende av pulvertil-førselsrøret 60, og slik at den øvre åpne ende av venturirøret 64 strekker seg gjennom den sirkelrunde åpning 142 i drivlegemet 120.1 denne stilling, er den nedre kant av den nedre ringformede kappeseksjon 128 av drivlegemet 120 plassert umiddelbart ovenfor den øvre kant av den øvre ringformede vegg 332 av adapteren 320.

Lukningshetten 520 gjenges så på adapteren 320, slik at pulverhuset 20 roteres 180° i forhold til måledoseirngsplaten 180 for å fylle den tilmålte pulverdosedispenser 10, dvs. for å skrape pulveret 62 inn i doseringshullet 184. Dette beveger palen 654 til den neste girtann 602.

Når en bruker ønsker å inhalere en dose av pulver 62, skrus lukningshetten 520 av og fjernes, og roterer dermed pulverhuset 20 tilbake 180° for å innrette venturirøret 64 med doseringshullet 184, klart for inhalasjon. På dette tidspunkt er palen 654 rotert et inkriment, slik at det neste tall "198" blir vist gjennom vinduet 330. Når alle de to hundre dosene er brukt, ligger dosebegrensningsknasten 632 på den avbrutte tellering 620 an mot doseringsbegrensningsknasten 336 på adapteren 320 for å hindre videre rotasjon for dispensering. Følgelig vil ikke tallene fortsette fra "00" til "199".

Claims

1. Pulverinhalator, omfattende: en baseanordning for å understøtte komponenter; forsyningsanordning (60) for å holde en forsyning av pulvermateriale (62) som skal dispenseres; et inhalasjonsrør (64) som strekker seg i en første retning og er plassert i et forskjøvet forhold til forsyningsanordningen (60); en anordning (180, 180') for å bære en forutbestemt mengde av det nevnte pulvermateriale (62) fra den nevnte forsyningsanordning (60) til inhalasjonsrøret (64); dyseanordning (380) for å redusere partikkelstørrelsen av agglomerater av pulvermateriale (62) fra inhalasjonsrøret for å danne mikronisert pulvermateriale og for å blande det nevnte mikroniserte pulvermateriale med sugeluft; hvor dysen (380) omfatter: kavitetsanordning (412) for å endre strømningsretningen av pulveret fra den første retning av inhalasjonsrøret (64) til en annen retning som er forskjellig fra den første retning, hvor kavitetsanordningen (412) er definert ved en toppvegg (382) og en kappe (384) forbundet med periferien av toppveggen (382), hvor toppveggen (382) har en åpning (402) deri; virvelanordning for i hovedsak kontinuerlig å endre strømningsretningen av pulveret i den andre retning i kavitetsanordningen (412); og en kanalanordning (404) som strekker seg fra toppveggen (382) i et omliggende forhold til åpningen (402) for å endre strømningsretningen av pulveret fra den nevnte andre retning av kavitetanordningen i hovedsak tilbake til den første retning, hvor kanalanordningen (404) strekker seg langs en aksiell retning av denne; og lukningshetteanordning (520) for å dekke den nevnte forsyningsanordning (60) og dyseanordning (380); karakterisert ved at kanalanordningen (404) omfatter en indre rørformet veggoverflate med uregelmessigheter (405) som strekker seg i den nevnte aksielle retning.

2. Pulverinhalator ifølge krav 1, karakterisert ved at de nevnte uregelmessigheter (405) er utformet ved et antall riller på den indre rørformede røroverflate.

3. Pulverinhalator ifølge krav 2, karakterisert ved at rillene er utformet ved: et antall første konkave veggseksjoner (411) som strekker seg i den aksielle retning og har en bue med en første radius i retning på tvers av den aksielle retning, og et antall andre veggseksjoner (413) som strekker seg i den aksielle retning og forbinder de første konkave veggseksjoner (411).

4. Pulverinhalator ifølge krav 3, karakterisert ved at de andre veggseksjoner (413) har en konkav form med en bue av en annen radius i en retning på tvers av den aksielle retning, og den andre radius er større enn den første radius.

5. Pulverinhalator ifølge krav 1, karakterisert ved at den nevnte toppvegg (382) har en sirkelrund form og den nevnte åpning (402) er sentralt plassert i toppveggen, og ved at den nevnte virvelanordning omfatter en buet vegg som strekker seg fra den nevnte åpning (402) til kappen (384).

6. Pulverinhalator ifølge krav 5, karakterisert ved at den buete vegg (406) strekker seg i en i hovedsak spiral form.

7. Pulverinhalator ifølge krav 5, karakterisert ved at den buete vegg (406) er forbundet med toppveggen (382).

8. Pulverinhalator ifølge krav 1, karakterisert ved at kanalanordningen (404) har en sentral akse og at inhalasjonsrøret (64) har en sentral akse parallell med og forskjøvet fra den sentrale akse for kanalanordningen (404).

9. Pulverinhalator ifølge krav 1, karakterisert ved at: (a) den nevnte forsyningsanordning (20) omfatter: pulverhusanordning omfattende et reservoarlegeme (22) som holder en forsyning av pulvermateriale (62) som skal dispenseres, hvor pulverhusanordningen (20) videre omfatter det nevnte inhalasjonsrør; og et drivlegeme (120) som er festet på reservoarlegemet (22) for å drive reservoarlegemet (22) i en rotasjonsretning, hvor drivlegemet (120) omfatter et antall forsenkninger (158a-158d) i en øvre del; og (b) den nevnte anordning (180, 180') for å bære den forutbestemte mengde av pulvermateriale (62) omfatter: måleplateanordning (180, 180') for å holde en tilmålt mengde av pulvermateriale, hvor måleplateanordningen omfatter et tilmålt doseringshull (184, 184') for å holde den nevnte mengde av pulvermateriale, hvor måleplateanordningen (180, 180') kan plasseres nedenfor den nevnte forsyning av pulvermateriale, og måleplateanordningen (180, 180') og pulverhusanordningen (60) er relativt to veis roterbare i forhold til hverandre rundt en felles sentral akse slik at det tilmålte doseringshull (184, 184') kan plasseres i fluidforbindelse, selektivt med den nevnte forsyning av pulvermateriale (62) eller det nevnte inhalasjonsrør (64); (c) en fjæranordning (290) som forspenner måleplateanordningen 180, 180') og pulverhusanordningen (20) mot hverandre; og (d) den nevnte dyseanordning (380) er montert på drivlegemet (120) for å motta den tilmålte mengde av pulvermateriale (62) gjennom inhalasjonsrøret (64), hvor dyseanordningen (380) omfatter en ribbeanordning (392-395) sveiset i de nevnte forsenkninger (158a-158d)i drivlegemet (120).

10. Pulverinhalator ifølge krav 9, karakterisert ved at drivlegemet (120) har en toppvegg (122), og at de nevnte forsenkninger (158a-158d) er anordnet langs en perifer del toppveggen (122).

11. Pulverinhalator ifølge krav 10, karakterisert ved at toppveggen (122) har en sirkelrund form, og at de nevnte forsenkninger er anordnet langs en felles sirkel i den perifere del av den sirkelrunde toppvegg (122).

12. Pulverinhalator ifølge krav 9, karakterisert ved at minst en av de nevnte forsenkninger (158a-158d) strekker seg i en annen lengde enn den andre av forsenkningene (158a-158d), og at de nevnte ribbeanordninger (392-395) har lengder som tilsvarer de respektive forsenkninger (158a-158d).

13. Pulverinhalator ifølge krav 9, karakterisert ved at ribbeanordningen (392-395) og det nevnte drivlegeme (120) er laget av et plastmateriale, og at ribbene (392-395) er ultralydsveiset i de nevnte forsenkninger (158-158d) av drivlegemet (120) slik at plastmaterialet av ribbeanordningene (392-395) er smeltet inn i plastmaterialet i forsenkningene (158a-158d).

14. Pulverinhalator ifølge krav 9, karakterisert ved at det nevnte drivlegemet (120) omfatter minst en drivforsenkning (164, 166) med en fjærfinger (163,165) i hver drivforsenkning 164,166); en adapter (320) som er ikke-roterbart montert i forhold til den nevnte måleplateanordning (180, 180'), hvor adapteren (320) omfatter minst en låseforsenkning (344, 346) for å motta den minst ene fjærfinger (163, 165) i den for å hindre rotasjon av pulverhusanordningen (20) i forhold til adapteren og måleplateanordningen (180, 180'); og at lukningshetteanordningen (520) omfatter fylleanordning for å rotere pulverhusanordningen (20) slik at inhalasjonsrøret (64) er i forbindelse med det tilmålte doseringshull (184, 184') når den nevnte lukningshetteanordning (520) er fjernet fra det dekkende forhold av pulverhusanordningen (20), og for å rotere pulverhusanordningen (20) slik at inhalasjonsrøret (64) er ute av forbindelse med det tilmålte doseringshull (184,184') når lukningshetteanordningen (520) er festet i et dekkende forhold til pulverhusanordningen (20), hvor fylleanordningen omfatter minst en fylleribbe (534, 536) for å forspenne den minst ene fjærfinger (163, 165) ut av den minst ene låseforsenkning (344, 346) i adapteren (320) for å muliggjøre rotasjon av pulverhusanordningen (20) i forhold til måleplateanordningen (180, 180') for å innkople med den minst ene drivforsenkning (164, 166) for å rotere pulverhusanordningen (20) i forhold til måleplateanordningen (180,180').

15. Pulverinhalator ifølge krav 14, karakterisert ved at drivlegemet (120) omfatter to diametralt motsatte fjærfingre (163, 165), at adapteren (320) omfatter to diametralt motsatte låseforsenkninger (344, 346) og at hetteanordningen (520) omfatter minst to diametralt motsatte fylleribber (534, 536).

16. Pulverinhalator ifølge krav 14, karakterisert ved at hver fylleribbe (534, 536) omfatter et øvre rampeområde (537) og et nedre rampeområde (535) som møtes ved et mellomliggende fremspring område (539) og reduseres i tykkelse når de beveger seg bort fra det fremspringende området (539), slik at den øvre rampedel (537) fra begynnelsen forspenner den minst ene fjærfinger (163, 165) ut av den minst ene låseforsenkning (344, 346) under fjerning av lukningshetteanordningen (520) fra dekkende forhold, og det nedre rampeområde (535) forspenner fra begynnelsen den minst ene fjærfinger (163, 165) ut av den minst ene låseforsenkning (344, 346) under festing av lukningshetteanordningen (520) til dekkende forhold.

17. Pulverinhalator ifølge krav 16, karakterisert ved at hver fjærfinger (163, 165) omfatter en fordypning (171) som mottar den fremspringende del (539) når lukningshetteanordningen (520) er fullt festet i dekkende forhold.

18. Pulverinhalator ifølge krav 14, karakterisert ved at drivlegemet (120) omfatter to diametralt motsatte drivforeerikninger (164,166) og to fjærfingre (164, 165) som strekker seg inne i de to drivforsenkninger (164,166) i et uforspent forhold.

19. Pulverinhalator ifølge krav 14, karakterisert ved: at adapteren (320) omfatter minst en spiralformet kambane (352) som har en i hovedsak firkantet tverrsnittsform; og at lukningshetteanordningen (520) omfatter: en ringformet kappe som har en indre overflate, og minst en kam (530) utformet på et nedre område (526) av den indre overflate av den ringformede kappen for å ri inne i den minst ene spiralformede kambane (352).

20. Pulverinhalator ifølge krav 19, karakterisert ved at hver kambane (352) omfatter et inngangsområde (351) som definerer en vertikal dropsone i hvilken den minst ene kam (530) innkoples før det tillates spiralbevegelse av den minst ene kam (530) inne i den minst ene kambane (352).

21. Pulverinhalator ifølge krav 19, karakterisert ved to av de nevnte spiralkambaner (352) og to av de nevnte kammer (530).

22. Pulverinhalator ifølge krav 9, karakterisert ved: at den nevnte måleplateanordning (180,180') har en underside med ribber (185') på den; en gassgjennomtrengelig holdeanordning (186, 186') for å holde en dose av det nevnte pulvermateriale i den tilmålte doseringshullanordning (184, 184'), hvor holdeanordningen (186, 186') er plassert nedenfor den nevnte tilmålte doseringshullanordning (184, 184'); at holdeanordningen (186, 186') er plassert i et overliggende forhold til undersiden av den nevnte måleplateanordning (180,180') og ribbene (185') på den; og at holdeanordningen (186, 186') er sveiset til ribbene (185') slik at ribbene (185') er smeltet inn i holdeanordningen (186,186').

23. Pulverinhalator ifølge krav 22, karakterisert ved at holdeanordningen (186, 186') er utformet av et materiale valgt fra en gruppe bestående av gassgjennomtrengelig filter, et maskegitter, masker av porøst materiale og et perforert plateelement.

24. Pulverinhalator ifølge krav 22, karakterisert ved at den nevnte holdeanordning (186,186') er ultralydsveiset til ribbene (185').

25. Pulverinhalator ifølge krav 22, karakterisert ved at ribbene (185') er utformet i et antall atskilte, konsentriske sirkler.

26. Pulverinhalator ifølge krav 22, karakterisert ved at hver ribbe (185') har en i hovedsak trekantet tverrsnittsform.

27. Pulverinhalator ifølge krav 22, karakterisert ved at den nevnte måleplate (180, 180') og den gassgjennomtrengelige holder (186,186') er utformet ved de følgende trinn: plassering av den gassgjennomtrengelige holder (186, 186') i en forutbestemt posisjon i en første formhalvdel brukt for sprøytstøping av måleplaten (180,180'); plassering av en annen formhalvdel nær den første halvdel for å danne et støpekammer mellom dem, brukt for sprøytestøping av måleplaten (180, 180'), hvor den andre formhalvdelen har en gjennomgående åpning innrettet med holderen i den forutbestemte posisjon i den første formhalvdel; innsetting av en kjemepinne gjennom den nevnte gjennomgående åpning i den første formhalvdel til kontakt med holderen (186, 186') for å holde holderen på plass mot den nevnte første formhalvdel og å danne et tilmålt doseringshull (184, 184') i den nevnte støpte måleplate (180,180'); og injisering av plastmateriale i det nevnte støpekammer gjennom minst en injeksjonsport for å utforme den nevnte måleplate (180, 180') med det nevnte tilmålte doseringshull (184, 184') og med holderen (186, 186') festet på undersiden av måleplaten (180,180') i et dekkende forhold til det nevnte tilmålte doseringshull.

28. Pulverinhalator ifølge krav 27, karakterisert ved at den støpte måleplate (180, 180') har en grunn forsenkning utformet på undersiden av den i et omliggende forhold til det tilmålte doseringshull (184, 184'), og at den nevnte pulverholder (186, 186') har dimensjoner som er større enn det tilmålte doseringshull (184, 184') for helt å dekke det tilmålte doseringshull, og mindre enn den nevnte grunne forsenkning, for å bli festet til måleplaten (180,180') i den grunne forsenkningen.

29. Pulverinhalator ifølge krav 9, karakterisert ved at baseanordningen omfatter: en base (200) som har en aksiell holdepost (214) på den, koaksialt med den nevnte felles akse og ikke-roterbart forbundet med måleplateanordningen (180, 180'); og telleanordning, roterbart montert på den nevnte basen (200) i et omliggende forhold til den nevnte holdepost (214), for å frembringe en visuell telling av antallet doser av pulvermaterialet (62) som er dispensert eller som gjenstår å bli dispensert som respons på den nevnte relative rotasjon av pulverhusanordningen (20) og måleplateanordningen (180, 180'), hvor telleanordningen omfatter: telleringanordning (590, 620) for å frembringe den nevnte visuelle telling, hvor telleanordningen (590, 620) er roterbar rundt den nevnte felles sentrale akse, og har tellemerker (600, 628) på den for å vise den nevnte visuelle telling, hvor telleringanordningen (590, 620) omfatter: en kontinuerlig tellering (590) som har tellemerker (600) på den og girtenner (602, 604,606) utformet rundt den på en indre overflate, og en avbrutt tellering (620) som er koaksialt montert med den nevnte kontinuerlige tellering (590) og som har tellemerker (628) på den og girtenner (630) utformet rundt den på en indre overflate; displayanordning (330) gjennom hvilken en av de nevnte tellemerker (600, 628) fra telleringanordningen (590, 620) blir vist for å indikere en telling tilsvarende et antall doser av pulvermateriale som er dispensert eller gjenstår å bli dispensert; og aktiveringsanordning (640, 640', 640") for inkrimentell rotering av telleringanordningen (590, 620) som respons på den nevnte relative rotasjon mellom måleplateanordningen (180, 180') og pulverhusanordningen (20), hvor aktiveringsanordningen (640) omfatter en palanordning som innkoples med girtennene (602) på den kontinuerlige tellering (590) og den avbrutte tellering (620) for å rotere den kontinuerlige tellering (590) et inkriment hver gang en dose av pulvermaterialet (62) er dispensert, for å vise en annen av tellemerkene (600) på den kontinuerlige tellering (590) gjennom displayanordningen (330), og for å rotere den nevnte avbrutte tellering (620) et inkriment for hvert forutbestemt antall rotasjonsinkrimenter av den kontinuerlige tellering (590) for å vise et annet av de nevnte tellemerker (628) på den avbrutte tellering (620) gjennom den nevnte displayanordning (330), hvor palanordningen (640, 640', 640") omfatter; en ytre vegg (644,644', 644") som har en ytre overflate og en indre overflate; en pal (654, 654', 654"), integrert støpt som et enkelt stykke med den ytre overflate av den ytre vegg (644, 644', 644"), for kontakt med girtennene (602, 604, 606,630) for en av den nevnte kontinuerlige tellering (590) og den nevnte avbrutte tellering (620), og en palfjær (658, 658', 658"), integrert støpt som et enkelt stykke med den indre overflate av den ytre vegg (644, 644', 644"), for å forspenne den nevnte pal (654, 654', 654") til kontakt med girtennene (602, 604, 606, 630) på den nevnte kontinuerlige tellering (590) og den nevnte avbrutte tellering (620), hvor palfjæren (658, 658', 658") strekker seg langs en generelt radiell retning.

30. Pulverinhalator ifølge krav 29, karakterisert ved at den nevnte palfjær (658, 658') har en generell L-formet konfigurasjon.

31. Pulverinhalator ifølge krav 29, karakterisert ved at palfjæren (658") har en generelt lineær konfigurasjon og strekker seg i en vinkel fra den indre overflate av den nevnte ytre vegg (644").

32. Pulverinhalator ifølge krav 29, karakterisert ved at palfjæren (658,658', 658") har en ende integrert støpt med den øvre del av den indre overflate av den ytre vegg* (644, 644', 644").

33. Pulverinhalator ifølge krav 29, karakterisert ved at girtennene (602, 604, 606) på den kontinuerlige tellering (590) er anordnet i samsvar med tellemerkene (600) på den, og girtennene (630) på den avbrutte tellering (620) er anordnet i samsvar med tellemerkene(628) på denne.

34. Pulverinhalator ifølge krav 29, karakterisert ved at girtennene (602, 604, 606) på den nevnte kontinuerlige tellering (590) omfatter et antall suksessive første girtenner (602) med en første dybde og minst en annen girtann (604, 606) av en annen, større dybde, hvor hver av de nevnte andre girtenner (604, 606) er plassert etter hvert forutbestemt antall av den første girtann (602), og den nevnte avbrutte tellering (620) omfatter et antall suksessive tredje girtenner (630) av en dybde som er lik dybden av den nevnte andre girtann (604, 606) av den nevnte kontinuerlige tellering (590) slik at palen (654, 654') innkoples med suksessive første girtenner (602) under suksessive doseringsoperasjoner, og innkoples med en av de nevnte andre girtenner (604, 606) og en tredje girtann (630) av den avbrutte tellering (620) etter et antall doseringsoperasjoner.

35. Pulverinhalator ifølge krav 29, karakterisert ved at aktiveringsanordningen videre omfatter en paldriveranordning (642, 642', 642") for inkrimentelt å rotere palanordningen (640), hvor paldriveranordningen (642, 642', 642") omfatter en holder (260) roterbart montert på basen (200) koaksialt med den kontinuerlige tellering (590) og den avbrutte tellering (620), hvor holderen (260) omfatter en første paldriveranordning (278) for å innkople med en side av palanordningen (640,640', 640")for inkrimentelt å rotere den i en første rotasjonsretning ved slutten av rotasjonen av. holderen (260) i den første rotasjonsretning, og en annen paldriveranordning (267) for å innkople en motsatt side av palanordningen (640, 640', 640") for inkrimentelt å rotere palanordningen i en annen, motsatt rotasjonsretning ved slutten av rotasjonen av holderen (260) i den nevnte andre, motsatte rotasjonsretning.

36. Pulverinhalator ifølge krav 29, karakterisert ved at de nevnte merker (600, 628) er orientert i en aksiell retning av inhalatoren slik at merkene (600, 628) kan leses når inhalatoren er vertikalt orientert.