NO313246B1 - Basislag for et kombinert syntetisk og naturlig torvmateriale, et slikt kombinert torvmateriale samt enfremgangsmåte til fremstilling av et kombinert torvmateriale - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et basislag for et kombinert syntetisk og naturlig torvmateriale omfattende: et tøystoff dannet av et antall gjensidig i hovedsak parallelle varpetråder og et antall gjensidig, i hovedsak parallelle veftetråder som krysser varpetrådene hvor nevnte tøy-materiale omfatter et antall åpninger, og

et antall syntetiske gressfibre forbundet minst delvis med tøymateriale hvor minst en av endene av hver fiber stikker ut utenfor tøymateriale og danner et syntetisk gresstrå.

Et slikt basislag er kjent for eksempel fra WO-A-9400639.

Opp til for et par år siden ble et stort antall sportsgre-ner utført på naturlig gress. Naturlig gress har den fordel at det er relativt mykt, og sår og skader blir derved sjelden forårsaket ved fall, glidetaklinger og lignende. Den store ulempen ved naturlig gress er imidlertid at det kan svekkes i vesentlig grad i kvalitet grunnet intensiv bruk og/eller vaerbetingelser. Hva som er tilbake er et svært skadet felt med store, bare (sand) overflater som ikke kan bli spilt på eller kun med vanskelighet spilt på, og som har et uattraktivt utseende.

Syntetiske gressoverflater har følgelig allerede eksistert i et antall år, spesielt for landhockey, tennis og lignende. Syntetiske gressoverflater krever mindre vedlike-hold og motstår mer intensivt bruk enn naturlig gress. Imidlertid er ulempen med syntetisk torv at friksjonsmot-standen er så høy at sår og/eller skader kan bli forårsaket i tilfelle med glidetaklinger og uønskede fall.

Følgelig har en hybridtorv eller kombinasjonstorv allerede blitt foreslått i det ovennevnte patentdokument WO-A-9400639 hvor fordelene med begge typer torv er kombinert. Denne kombinasjonstorv er dannet av en konvensjonell syntetisk gressoverflate som består av et basislag hvorpå et lag av vekstsubstrat er strødd. Gressfrø blir sådd på dette vekstsubstrat slik at gresstuppene ligger mellom de syntetiske gressfibre og er beskyttet av disse. Det syntetiske gress er dannet med et støttemateriale og et stort antall opprettstående syntetiske gressfibre forbundet med dette. De syntetiske gressfibre ligger i jevn avstand fra hverandre og kan være tilknyttet støttematerialet ved tuf-ting eller veving. Baksidematerialet er perforert for å tillate vann og røtter fra det naturlige gress å passere gjennom seg. Som støttemateriale er et growevet materiale for eksempel foreslått hvor åpningene er dannet mellom varpe- og veftetrådene. Det er ytterligere foreslått å konstruere baksidemateriale fra to lag, et topplag med hull som bærer de syntetiske fibre, og et bunnlag som stabili-serer topplaget med fibrene og forhindrer fibrene fra å løsne under håndtering av det syntetiske gress. Bunnlaget kan være laget av et bionedbrytbart materiale slik at dette gradvis vil forsvinne etter at torven har blitt lagt og et-terlate kun det perforerte topplag med de syntetiske gressfibre .

I denne kjente kombinasjonstorv er det i hovedsak lagt vekt på det syntetiske gress og det er relativt lite rom for å dyrke en robust naturlig gresstorv. Videre er kostnaden av den kjente kombinasjonstorv relativt høy.

Det er følgelig et mål for foreliggende oppfinnelse å fremskaffe en kombinasjonstorv som omfatter en relativt høy prosentdel av naturlig gress og som kan bli konstruert og lagt for relativt moderate omkostninger. Dette blir opp-nådd i henhold til oppfinnelsen ved å ta i bruk den kombinerte syntetiske og naturlige torv av et basislag som beskrevet ovenfor hvor basislaget er særpreget ved at hullene er dannet av forstørrede rom mellom hosliggende varpe og/eller veftetrådene og fiberendene som danner de syntetiske gresstrå stikker ut fra tøymaterialet ved steder hvor veftetrådene og varpetrådene skjærer hverandre. Ved å danne de syntetiske gressblader utelukkende ved skjæringspunktene mellom varpe- og veftetrådene og ikke ved de steder hvor varpetråder eller veftetråder eller til og med hvor ingen tråder er tilstede, blir et basislag dannet hvor det er relativt mye rom for å anbringe naturlig gress. Videre siden de syntetiske gressfibre stikker frem fra tøyma-terialet ved skjæringspunktene av varpe- og veftetrådene blir belastninger overført til basislaget ved disse steder hvor dette er sterkest. Det er foretrukket å ha de syntetiske gressfibre vevet inn i tøymaterialet hvorved en meget sterk forbindelse blir dannet.

Åpningene i basislaget kan bli dannet umiddelbart under fremstilling derav ved forstørrede åpninger mellom hosliggende varpe- og/eller veftetråder som beskrevet ovenfor, men det er også mulig å danne åpningene kun under bruk av basislaget ved dekomponering av varpe- og/eller veftetråder laget av et bionedbrytbart materiale.

De ovenfor beskrevne basislag kan bli anbragt mellom to lag av vekstsubstrat hvor gress blir sådd på topplaget. Grunnet åpningene som er til stede fra starten eller blir dannet i løpet av nedbrytningstiden av de bionedbrytbare tråder, har røttene hos de naturlige gressplanter muligheten å vokse gjennom basislaget og bli forankret i bunnlaget av vekstsubstratet og muligens også minst delvis i basislaget. Optimal rotfesting blir herved mulig mens den ytterligere styrke av de gjenværende tøytråder og syntetiske gresstrå fremdeles opprettholdes.

Alternativt er det også mulig at det er tilstrekkelig med et lag av vekstsubstrat som er anbrakt på basislaget plassert på et grunnlag. Røttene kan så bli forankret i laget av substrat, grunnlaget og/eller basislaget.

Basislaget ifølge oppfinnelsen har fortrinnsvis et nett-verksmønster. I et slikt tilfelle består basislaget av et tøymateriale av et antall serier av ikke-nedbrytbare veftetråder, og et antall serier av bionedbrytbare veftetråder som alternerer med disse serier såvel som et antall av serier av ikke-nedbrytbare varpetråder som krysser veftetrådene, samt et antall av serier av bionedbrytbare varpetråder som alternerer med disse serier og hvor endene av de syntetiske gressfibre stikker ut fra tøymaterialet ved steder hvor seriene av ikke-nedbrytbare veftetråder og ikke-nedbrytbare varpetråder skjærer hverandre. Relativt ro-buste deler av tøymaterialet forblir således ved skjæringspunktene av de ikke-nedbrytbare vefte- og varpetråder. I løpet av tiden vil hull oppstå ved skjæringspunktene mellom bionedbrytbare vefte- og varpetråder. Den således resulte-rende grove nettverkstruktur blir holdt på plass av et lag av vekstsubstrat anlagt på dette.

Det bionedbrytbare materiale er for eksempel jute, kokos-nøtt fibre, sisal eller bionedbrytbare polymere. Som en ytterligere fordel har mange bionedbrytbare tråder så som jute og lignende den fordel at de holder godt på fuktig-heten. Dette er av spesiell viktighet, spesielt i de ini-tielle stadier av utviklingen av gressmatten. Både de bionedbrytbare tråder og de ikke-nedbrytbare tråder kan eventuelt være impregnert eller belagt med gjødselmateriale.

Det er spesielt anbefalt at de kunstige gressfibre er monofilamentfibre. I motsetning til de fibrillerte garnmaterialer som normalt brukes i syntetiske gressoverflater, ser slike monofilamentfibre mer ut som gressblader. Om ønsket kan imidlertid fibrillerte garnmaterialer eller kombinasjoner av forskjellige typer garn også bli brukt i basislaget i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Syntetiske gressfibre er selvfølgelig vanligvis grønne. Det er imidlertid mulig, i henhold til foreliggende oppfinnelse, for minst en del av de syntetiske gressfibrene å ha. minst en farge som er forskjellig fra grønn. Et mønster så som linjer på en spillebane eller en klubblogo kan herved bli dannet i den syntetiske gressdel av den kombinerte torv. En reklamemelding kan også bli vist her. Fibre med en farge som er forskjellig fra grønn blir spesielt klar når spillematten blir skadet. Fargede fibre kan eventuelt bli benyttet ved steder i mønstret som har samme lengde som det naturlige gress og som er plantet tettere i grunnlaget. Mønstret er således synlig når det naturlige gress er in-takt. Spesielt gjentatt påføring av nye kalklinjer, blir således unngått.

For å fremme vekst av det naturlige gress er fortrinnsvis minst en del av tøymaterialet av basislaget impregnert eller belagt med gjødselmaterialer.

For ekstra styrke kunne minst noen av de ikke-nedbrytbare tråder være smeltende tråder. I løpet av fremstillingen av basislaget kan disse smeltende tråder bli varmet opp hvorved de smelter sammen ved krysningspunktene av vefte- og varpetrådene.

Lengden av de syntetiske gressfibre kan bli valgt etter øn-ske og avhenger for eksempel av avstanden og hvor fibrene er samvevet med tøymaterialet og på tykkelsen av laget av vekstsubstrat anbrakt på basislaget så vel som den ønskede lengde av de fremstikkende syntetiske gressblader.

Syntetiske gressfibre er i og for seg kjent. Syntetiske gressfibre er laget for eksempel av polyolefiner, polyami-der eller fibre av naturlig eller ikke-naturlig materiale. Materialene som benyttes er fortrinnsvis motstandsdyktige mot slitasje under mekanisk belastning og overfor UV-be-strålning. Syntetiske gressfibre kan fremskaffes for eksempel under varemerkene Thiolon™, Trofil™, etc.

Oppfinnelsen angår også et kombinert syntetisk og naturlig torvmateriale omfattende et grunnlag, et basislag som beskrevet ovenfor anbrakt på dette og et lag av vekstsubstrat hvor dette torvmaterialet er særpreget ved at gressplanter kan vokse på basislaget. Tykkelsen av laget av vekstsubstrat anbrakt på basislaget er fortrinnsvis valgt slik at syntetiske gressblader av basislaget stikker ut ovenfor dette. Imidlertid for å oppnå fordelene med naturlig gress er det anbefalt at de naturlige gressblader er lenger enn de syntetiske gressblader. Disse sistnevnte kan så komme til syne når det naturlige gress fullstendig eller delvis har forsvunnet grunnet bruk eller dårlige værbetingelser. På denne måte vil torven fremdeles ha et grønt utseende i alle fall på avstand. I tillegg gir fibrene topplaget ekstra stabilitet og beskyttelse hvorved intensiteten ved bruk kan bli øket.

Også mellom grunnlaget og basislaget kan det bli anbrakt et lag av vekstsubstrat hvor røttene av gressplantene kan bli forankret.

Grunnlaget kan være ethvert grunnlag som benyttes for naturlig gress eller syntetiske gressoverf later så som jord, sand eller en substruktur, grunnlag eller lignende. Om ønsket kan sj okkabsorberende anordninger så som lag av gummi bli anbrakt på en substruktur eller et grunnlag av for eksempel betong. Fagmannen innen området naturlige og/eller syntetiske gressoverflater er meget godt i stand til uten intensivt arbeid å velge det grunnlag som er egnet for en spesiell situasjon. I foreliggende søknad vil uttrykket "grunnlag" bli brukt for enhver egnet basis hvorpå den kombinerte torv i henhold til oppfinnelsen blir benyttet eller danner en del av overflaten.

Vekstsubstratet kan for eksempel bestå av "ufruktbar løv-muld" som er en blanding av sand og organisk materiale, eller av en annen topplagsblanding som påføres for naturlige gressoverflater. Slike vekstsubstrater er generelt kjent.

Selv om en overflate fremstilt ved hjelp av basislaget i henhold til oppfinnelsen er spesielt egnet for sportsfelt kan det selvfølgelig også bli påført andre steder om ønsket, for eksempel i hager og på lekeplasser og (fri-tids) parker, golfbaner og lignende. Nettopp fordi torven i prinsipp er en naturlig gressoverflate er anvendbarheten derav meget bredtgripende.

De syntetiske gressfibre kan bli plantet i basislaget i henhold til oppfinnelsen ved en begrenset tetthet pr. en-het sareale fordi det naturlige gress utgjør den større del av kombinasjonstorven. Imidlertid er større tettheter også mulig i bestemte situasjoner.

Basislaget i henhold til oppfinnelsen kan bli forhandlet for eksempel på en rull og er følgelig enkel å bruke. Basislaget kan bli rullet ut på det ønskede grunnlag av vekstsubstrat og skåret eller klippet til størrelse. Ingen vanskelige installasjoner er nødvendig under leggingen av torvmaterialet for innsetning av de syntetiske gressblader fordi basislaget er prefabrikert og inneholder allerede syntetiske gressblader.

Fremstilling av basislaget kan også finne sted på en enkel måte på en vevemaskin. Samveving av de syntetiske gressfibre utføres av klippemaskiner, bjelkevevstoler eller doble vevstoler. Slike teknikker er generelt kjent.

Oppfinnelsen fremskaffer videre en fremgangsmåte for å legge et kombinert torvmateriale i henhold til oppfinnelsen idet: - et basislag som beskrevet ovenfor anbringes på et grunnlag hvor fremgangsmåten er særpreget ved at - et lag av vekstsubstrat og gressfrø sådd på dette anbringes over basislaget på en slik måte at de syntetiske gressblader stikker minst delvis ovenfor laget av vekstsubstrat; idet gressplanter dannes av

- gressfrøene; og at

- det naturlige gress klippes til en lengde som er større enn lengden av de syntetiske gressblader.

For å fremskaffe et godt næringsmedium for røttene til gressplantene kan, før anbringing av basislaget på grunnlaget, et lag av vekstsubstrat bli anbrakt på dette.

Trinnet å anbringe et lag av vekstsubstrat inkluderende gressfrø over basislaget, kan ytterligere omfatte de mellomliggende trinn at

bl) vekstsubstrat minst delvis innarbeides eller strøs på basislaget,

b2) gressfrø sås inn i vekstsubstratet, og

b3) det gjenværende av vekstsubstratet anbringes over gressfrøene.

I henhold til oppfinnelsen kan fremgangsmåten følgelig inn-befatte et antall varianter. Det er således mulig å plas-sere basislaget direkte på grunnlaget eller på et lag av vekstsubstrat anbrakt på grunnlaget. Avhengig av den valgte mulighet kan gressfrøene bli sådd direkte på basislaget i et lag av vekstsubstrat anbrakt på basislaget eller på dette lag av vekstsubstrat. Om ønsket kan kombinasjoner bli benyttet. Det er også mulig om ønsket å så i grunnlaget eller laget av vekstsubstrat under basislaget. Dette er imidlertid ikke anbefalt fordi gressfrøene da vanligvis vil ligge for dypt.

I foreliggende søknad er uttrykkene "gressoverflate" og "torv" brukt om hverandre.

Foreliggende oppfinnelse vil ytterligere bli anskueliggjort på basis av de medfølgende tegninger hvor tilsvarende refe-ransenummer refererer til tilsvarende komponenter hvor: figur 1 viser et perspektivisk detaljeriss av et basislag i henhold til oppfinnelsen med adskilte deler; figur 2 viser et perspektivisk detaljeriss av et basislag i henhold til oppfinnelsen; figur 3 er et delvis snittet perspektivisk detaljeriss av en del av et kombinert torvmateriale i henhold til oppfinnelsen med gress som nettopp spirer; og figur 4 er et delvis snittet perspektivisk detaljeriss av et kombinert torvmateriale i henhold til oppfinnelsen med et antall ferdigvokste gressplanter. Figurene 1 og 2 viser et basislag 1 som omfatter et tøy-materiale 2 av en serie ikke-nedbrytbare varpetråder 3 og veftetråder 4 som alternerer med serier av bionedbrytbare varpetråder 5 og veftetråder 6. Syntetiske gressfibre 7, fortrinnsvis i en bunt 8 er samvevet slik at endene 9 og 10 som danner gressblader, stikker ut fra tøymaterialet ved krysningspunkter 11 av ikke-nedbrytbare varpe- og veftetråder. Ved hvert krysningspunkt strekker bladene av for eksempel 2 suksessive bunter 8a og 8b seg utover. I en al-ternativ utførelsesform av oppfinnelsen kan trådene 5 og 6 bli sløyfet hvorved åpninger allerede blir dannet umiddelbart i tøymaterialet. Figur 3 viser et første lag av vekstsubstrat 12 på hvilket basislag 1 blir plassert. Grunnlaget eller substrukturen for hele konstruksjonen er ikke vist i detalj. I et andre lag av vekstsubstrat 13 er det sådd gressfrø 14 hvorav kun et par er vist for klarhets skyld. I den viste situasjonen har frøene nettopp spiret. I figur 4 er gressplantene 15 ferdigvokst og deres røtter 16 strekker seg inn i det nedre lag av vekstsubstrat. De naturlige gressblader 17 er lengre enn de syntetiske gressblader 18. I figur 3 er de bionedbrytbare tråder 5, 6 fremdeles til stede. I figur 4 har de blitt brutt ned eller har aldri vært til stede for derved å gi åpninger 19.

Basislaget i henhold til oppfinnelsen er enkelt å frem-stille og lett å bruke. Gressoverf låtene fremstilt ved dette har videre alle fordelene med naturlig gress og syntetisk gress, mens de viktigste ulempene hos begge er unngått .

Claims (18)

1. Basislag (1) for et kombinert syntetisk og naturlig torvmateriale omfattende: et tøymateriale (2) dannet av et antall gjensidig i hovedsak parallelle varpetråder (3) og et antall gjensidig i hovedsak parallelle veftetråder (4) som krysser varpetrådene (3), nevnte tøymateriale omfatter et antall åpninger (19) og et antall syntetiske gressfibre (7) bundet til i det minste delvis tøymateriale (2) hvor minst en av endene (9,6) av hver fiber (7) stikker ut utenfor tøymaterialet (2) og danner et syntetisk gressblad (18), karakterisert ved at åpningene (19) er dannet av forstørrede rom mellom hosliggende varpe- (3) og/eller veftetråder (4) og at fiberendene (9,10) som danner de syntetiske gressblader (18) stikker ut fra tøyma-terialet (2) ved steder hvor veftetrådene (4) og varpetrådene (3) skjærer hverandre.

2. Basislag (1) ifølge krav 1, karakterisert ved at de syntetiske gressfibre (7) er vevet inn i tøymaterialet (2).

3. Basislag (1) ifølge kravene 1 eller 2, karakterisert ved at åpningene (19) er dannet under bruken av basislaget (1) av varpe- og/eller veftetråder (6) laget av et bionedbrytbart materiale.

4. Basislag (1) ifølge krav 3, karakterisert ved at tøymaterialet (2) er dannet av et antall serier av ikke-bionedbrytbare veftetråder (4) og et antall serier av bionedbrytbare veftetråder (6) som skifter med disse serier samt et antall serier av ikke-bionedbrytbare varpetråder (3) som skjærer veftetrådene (4,6) og et antall serier av bionedbrytbare varpe tråder (5) som alternerer med disse serier og ved at endene (9,10) av de syntetiske gressfibre (7) stikker ut fra tøy-materialet (2) ved skjæringspunktene av disse serier av ikke-bionedbrytbare varpetråder (3) og ikke-bionedbrytbare veftetråder (4) .

5. Basislag (2) ifølge kravene 3 eller 4, karakterisert ved at det bionedbrytbare materiale er valgt fra jute, sisal, kokosnøttfibre eller bionedbrytbare polymere.

6. Basislag (1) ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at at de kunstige gressfibre (7) er monofilamentfibre.

7. Basislag (1) ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at minst deler av de syntetiske gressfibre (7) har minst en farge som er forskjellig fra grønn.

8. Basislag (1) ifølge krav 7, karakterisert ved at de syntetiske gressfibre (7) som har forskjellig farger danner et mønster lik linjene hos et sportsfelt eller en klubblogo.

9. Basislag (1) ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at minst deler av tøymaterialet (2) er impregnert eller lagt med gjødselmate-rialer.

10. Basislag (1) ifølge ethvert av de foregående krav, karakterisert ved at minst deler av de ikke-bionedbrytbare tråder (3,4) omfatter smeltende tråder.

11. Kombinert syntetisk og naturlig torvmateriale omfattende et grunnlag, et basislag (1) ifølge ethvert av de foregående krav anbrakt på dette, samt et lag (13) av vekstsubstrat karakterisert ved at gressplanter (15) kan vokse på basislaget (1).

12. Kombinert torvmateriale ifølge krav 11, karakterisert ved at tykkelsen av laget (12) av vekstsubstrat på basislaget (1) er valgt slik at de syntetiske gressblader (18) av basislaget stikker ut over dette.

13. Kombinert torvmateriale ifølge krav 11 eller 12, karakterisert ved at laget (12) av vekstsubstrat er anbrakt mellom grunnlaget og basislaget.

14. Kombinert torvmateriale ifølge ethvert av kravene 11 - 13, karakterisert ved at vekstsubstratet består av "ufruktbart løvmuld" som er en blanding av sand og et organisk materiale, eller topplagsblandinger påført i naturlig gresstorv.

15. Kombinert torvmateriale ifølge ethvert av kravene 11-14 karakterisert ved at torvmaterialet blir benyttet som sportsområde eller som gresstorv i hager, på lekeplasser, (fritids)parker eller golfbaner.

16. Fremgangsmåte ved fremstilling av et kombinert torvmateriale ifølge ethvert av kravene 11-15, idet et basislag (1) anbringes ifølge ethvert av kravene 1 - 10 på et grunnlag; karakterisert ved at et lag (13) av vekstsubstrat og gressfrø (14) sådd deri anbringes over basislaget (1) på en slik måte at de syntetiske gressblader (18) stikker opp minst delvis over laget (13) av vekstsubstrat, idet gressplantene (15) dannes av gressfrøene (14) og at det naturlige gress (17) klippes til en lengde som er større enn lengden av de syntetiske gressblader (18).

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, karakterisert ved at et lag av vekstsubstrat anbringes på grunnlaget (12) før anbringing av basislaget (1) .

18. Fremgangsmåte ifølge krav 16 eller 17, karakterisert ved at trinnet å anbringe et lag av vekstsubstrat (13) innbefattende gressfrø (14) på basislaget (1) og som omfatter de mellomliggende trinn at bl) vekstsubstrat (13) delvis innarbeides eller strøs på basislaget, b2) gressfrø (14) sås på vekstsubstratet (13) og, b3) det gjenværende av vekstsubstratet (13) anbringes over gressfrøene (14).