NO312937B1 - Fremgangsmåte til fremstilling av et preparat for bleking av tenner eller for behandling av hudlidelser ogslimhinneforstyrrelser - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et preparat for bleking av tenner eller for behandling av hudlidelser og slimhinneforstyrrelser, samt en fremgangsmåte til fremstilling derav. Oppfinnelsen vedrører også en anvendelse av preparatet.

Innen kosmetisk tannlegearbeid anvendes det for-skjellige produkter og teknikker for bleking både av avitale og vitale tenner. Avitale tenner er døde tenner som ikke lenger inneholder en nerve eller som inneholder en nerve som ikke lenger funksjonerer, for eksempel som resultat av en såkalt rotkanalbehandling. Vitale tenner er levende tenner, og disse inneholder fremdeles en nerve som funksj onerer.

Bleking av tenner kan f.eks. utføres under anvendelse av produktet "Hi-Lite", som markedsføres av Shofu Dental Corporation. Dette produktet inneholder konsentrert hydrogenperoksid (35%) som aktiv bestanddel og påføres som så-dant på tannen som skal blekes, hvoretter den får virke i 8-10' minutter. I dette tidsrom foregår bleking av tannen som et resultat av såkalt kjemisk aktivering.

Bleking kan akselereres under innvirkning av lys. I dette tilfelle bestråles tannen som produktet er blitt påført ved anvendelse av en spesiallampe med det resultat at tidsrommet som er nødvendig for bleking forkortes til 2-3 minutter. Denne sistnevnte metode for bleking av -tenner er beskrevet mer detaljert i en artikkel av F.N. Hanosh og G.S. Hanosh i J. Esthet. Dent., Vol 4, 1992, p-90-95.

En vesentlig ulempe med produktet "Hi-Lite" er at det inneholder den aggressive aktive kjemiske substans hydrogenperoksid, som dessuten foreligger i en høy konsentrasjon (35%) i produktet. Produktet må derfor håndteres meget forsiktig. Ved håndtering av dette produkt må kontakt med huden også unngås, og det er meget tilrådelig å bære beskyttende hansker og briller ved håndtering av dette produkt. Dessuten har det vist seg at dette produkt ikke har langvarig blekevirkning, dvs. at virkningen (varigheten) av behandlingen avtar klart etter noen få måneder.

Andre produkter, såsom "Nite-White", som markedsføres av New Smile Care-Zahnkosmetik GmbH, inneholder karba-imidperoksid (CO(NH2)2 -H2°2) som aktiv bestanddel. Det har imidlertid vist seg at selv om det foregår en betydelig forandring av fargen etter aktiv behandling av tannen som skal blekes er denne forandring i farge stort sett fullstendig forsvunnet etter bare 1 uke.

Det er ikke kjent noen effektive midler for behandling av hudlidelser og slimhinneforstyrrelser, særlig skader.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe en løsning på problemene som er beskrevet ovenfor ved anvendelse av et preparat for bleking av tenner som ikke inneholder noen aggressive kjemiske substanser.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å frembringe et effektiv middel for behandlingen av hudlidelser og slim-hinnef orstyrrelser , særlig skader.

Oppfinnelsen vedrører derfor en fremgangsmåte til fremstilling av et preparat for bleking av tenner eller for behandling av hudlidelser og slimhinneforstyrrelser, jfr slik det er angitt i de etterfølgende krav 14-15.

Nærmere bestemt er fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen (se krav 14) kjennetegnet ved at: (a) en gel eller pasta som inneholder en bestanddel (i) som består av i det minste et kation A<n+> og et anion 0mX", hvor A er et metall fra gruppe 1 eller 2 i det periodiske system, n er 1 eller 2, X er et halogenatom og m er 1 -4, kombineres med

(b) en gel eller pasta som inneholder en bestanddel (ii) som består av det minste et kation A<n+> og et anion [BpOg]<r>_, hvor A er et metall fra gruppe 1 eller 2 i det periodiske system, p er 1-4, q er 1-8 og r er 1-3.

Betegnelsen gel eller pasta anvendes for å definere materialer som har en viskositet og strømningskarakteri-stika som er sammenlignbare med de samme som for en tykk, eventuelt tiksotropisk væske. Eksempler på slike materialer er peanøttsmør, tannpasta, salver og kremer. I denne be-skrivelse benyttes betegnelsene gel og pasta om hverandre idet man går ut fra at disse betegnelser er synonyme med hverandre. I formelen 0mX" kan X være et fluor, klor, brom eller jod. Eksempler på anionet 0mX" er anionene hypokloritt, hypojoditt, kloritt, joditt, klorat, bromat, jodat, perklorat og periodat.

Eksempler på anionet [Bo0g]<r>~ er perborat (B03~), metaborat (B02~), ortoborat (B03<3>~), hypoborat (B2<0>4<2>~) eller pyroborat eller tetraborat (B407<2>~).

Preparatet ifølge oppfinnelsen kan, slik det er definert i karakteristikken i krav 1, oppnås ved å kombinere komponentene (a) og (b), hvorved komponentene (a) og (b) fortrinnsvis kombineres umiddelbart før, f.eks. fra 5 minutter til 1 time før, eller under anvendelsen av preparatet. Derimot er det også mulig å fremstille preparatet lenger på forhånd, f.eks. fra 1 time til 7 dager på forhånd, hvorved det imidlertid anbefales at preparatet l,agres ved lav temperatur, fortrinnsvis ved mellom 0°C og 8°C, inntil tidspunktet preparatet skal anvendes.

Komponentene (a) og (b) kan eventuelt inneholde andre kjemiske eller farmasøytiske substanser eller forbindelser, såsom parfyme, aromasubstanser og smaksstoffer, som er vanlig anvendt i tannpreparater og -produkter.

For øvrig er de foretrukne utførelsene av preparatet ifølge oppfinnelsen definert i de uselvstendige patentkrav-ene 2-13.

Ifølge oppfinnelsen fremstilles preparatet for bleking av tenner eller for behandling av slimhinneforstyrrelser fortrinnsvis ved å kombinere komponentene (a) og (b), hvorved bestanddelen (i) består av i det minste et kation A<n+ >og et anion 0mX", hvor A er litium, natrium eller kalium, n er 1, X er et halogenatom og m er 1, og bestanddelen (ii) består av i det minste et kation A<n+> og et anion [Bn<0>a]<r>~, hvor A er litium, natrium eller kalium, p er 1, q er 2 eller 3 og r er 1. Ifølge oppfinnelsen anvendes det derfor et hypohalogenitt som bestanddel (i) og et borat som bestanddel (ii). Eksempler på et hypohalogenitt er litum-hypokloritt, natriumhypokloritt, kaliumhypojoditt og kaliumhypokloritt. Eksempler på egnete borater er perborat-ene og metaboratene av natrium, kalium og litium.

Ifølge oppfinnelsen er A særlig natrium og X klor og q er 3 og r er 1. Derfor er ifølge oppfinnelsen bestanddelen (i) fortrinnsvis et hypokloritt, spesielt natriumhypokloritt, og bestanddelen (ii) er et perborat, særlig natriumperborat.

Bestanddelen (i) kan inneholde ett eller flere vannmolekyler som krystallisasjonsvann. Fortrinnsvis anvendes det en vandig løsning av bestanddelen (i), f.eks. en løsning av hypokloritt i vann. En slik løsning benevnes også "blekende vann". Bestanddelen (ii) kan også inneholde ett eller flere vannmolekyler som krystallisasjonsvann, såsom natriumperborat-trihydrat og natriumperborat-tetrahydrat. Ifølge oppfinnelsen kan alle hydrater av både bestanddelen (i) og bestanddelen (ii) anvendes, og derfor ligger alle disse hydrater innenfor rammen av oppfinnelsen.

Med fordel inneholder komponentene (a) og (b) også ett eller flere tilsetningsstoffer som fortrinnsvis er én eller flere av følgende bestanddeler: (iii) et bindemiddel, (iv) et gelatinøst fortykningsmiddel og (v) et middel som motvirker tap av fuktighet.

Egnete bindemidler er glyserol, propylenglykol og visse gummier, f.eks. akasiegummi, gummiarabikum, karaya-gummi, tragantgummi og xantangummi. Ifølge oppfinnelsen er bestanddelen (iii) særlig glyserol.

Egnete gelatinase fortykningsmidler er cellulose-materialer, f.eks. cellulose, natriumkarboksymetylcellulose, (hydroksy)propylcellulose, metylcellulose og etyl-cellulose. Ifølge oppfinnelsen er forbindelsen (iv) særlig natriumkarboksymetylcellulose.

Egnete midler som motvirker tap av fuktighet er aldi-toler, f.eks. erytritol, arabinitol, xylitol, galaktitol, sorbitol, iditol, mannitol, heptitol og oktitol. Ifølge oppfinnelsen er bestanddelen (v) særlig sorbitol.

Ifølge oppfinnelsen er rekkefølgen hvormed bestanddelene (i) - (v) kombineres viktig for å oppnå preparatet i form av en homogen gel eller pasta. Ifølge oppfinnelsen er det derfor viktig at det fremstilles homogene komponenter (a) og (b). Komponenten (a) fremstilles fortrinnsvis ved følgende trinn:

1. blanding av bestanddel (iii) og bestanddel (iv),

2. blanding av blandingen oppnådd i trinn 1 med bestanddel

(v) , og

3. blanding av blandingen oppnådd i trinn 2 med bestanddel (i) •

Komponent (b) fremstilles fortrinnsvis i følgende trinn:

1. blanding av bestanddel (iii) og bestanddel (iv),

2. blanding av blandingen oppnådd i trinn 1 med bestanddel

(v), og

3. blanding av blandingen oppnådd i trinn 2 med bestanddel (ii) •

Ifølge oppfinnelsen er det også mulig å anvende andre uorganiske forbindelser som har en blekende virkning istedenfor bestanddel (ii). Eksempler på slike forbindelser er natriumperkarbonat, natriumkloritt, natriumkarbonat-peroksyhydrat og natriumpyrofosfat-peroksyhydrat.

Preparatet fremstilles fortrinnsvis av en komponent

(a) som inneholder fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (i) og av en komponent (b)

som inneholder fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fxa 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (ii).

Mer foretrukket fremstilles preparatet av en komponent (a) som inneholder i det minste

fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (i),

fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (iii),

fra 0,01 til 20 vekt%, fortrinnsvis fra 0,1 til 10 vekt%, av bestanddelen (iv), og

fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (v),

og en komponent (b) som inneholder i det minste

fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (ii),

fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (iii),

fra 0,91 til 20 vekt%, fortrinnsvis fra 0,1 til 10 vekt%, av bestanddelen (iv), og

fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (v).

Særlig fremstilles preparatet av en komponent (a) som inneholder i det minste

fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (i),

fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (iii),

fra 0,01 til 20 vekt%, fortrinnsvis fra 0,1 tiL 10 vekt%, av bestanddelen (iv), og

fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (v), samt eventuelt

fra 0,1 til 20 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 15 vekt% natriumsitrat, og

fra 0,01 til 5 vekt%, fortrinnsvis fra 0,1 til 0,4 vekt% natriumfluorid,

og en komponent (b) som inneholder i det minste fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (ii),

fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (iii),

fra 0,01 til 20 vekt%, fortrinnsvis fra 0,1 til 10 vekt%, av bestanddelen (iv), og

fra 0,1 til 95 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 50 vekt%, av bestanddelen (v), samt eventuelt

fra 0,1 til 50 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 20 vekt%, natriumsitrat,

fra 0,1 til 50 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 20 vekt%, magnesiumsulfat, og

fra 0,1 til 50 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 20 vekt%, natriumsulfat.

En meget spesiell utførelsesform av oppfinnelsen vedrører et preparat med den sammensetning som angitt ovenfor, hvor bestanddelen (iii) er glyserol, bestanddelen (iv) er natriumkarboksymetylcellulose og bestanddelen (v) er sorbitol.

Dersom det er ønskelig kan komponent (a) og komponent (b) også inneholde andre kjemiske eller farmasøytiske substanser, f.eks. parfymer, aromasubstanser og smaksstoffer, slik det er vanlig anvendt i tannprodukter, såsom tannpasta, f.eks. aspartam.

Partikkelstørrelsen til forbindelsene i fast form er ikke kritisk, men disse forbindelser er enklere å bearbeide til en homogen gel eller pasta dersom de er i findelt form. En gjennomsnittlig partikkelstørrelse på fra 0,0001 til 1 mm, særlig fra 0,01 til 0,1 mm, er passende. Under blanding av bestanddelene som er angitt ovenfor kan blandingen av bestanddelene oppvarmes kortvarig til en temperatur på fra 50 til 150°C, fortrinnsvis ikke høyere enn 100°C, for å oppnå homogene geler eller pastaer.

Komponent (b) kan også inneholde andre uorganiske forbindelser som har en blekende virkning, f.eks. natriumperkarbonat, natriumkloritt, natriumkarbonat-peroksyhydrat og natriumpyrofosfat-peroksyhydrat, i tillegg til bestanddelen (ii) eller som en erstatning for bestanddelen (ii). Fortrinnsvis anvendes en slik forbindelse i en mengde på fra 0,1 til 50 vekt%, fortrinnsvis fra 1 til 20 vekt% og spesielt i en mengde på fra 5 til 10 vekt%. Dersom komponent (b) inneholder en annen forbindelse enn bestanddelen (ii), såsom natriumperkarbonat, har det vist seg at en komponent (b) av denne type er mer aggressiv enn når komponent (b) inneholder bestanddelen (ii). Derfor anvendes det fortrinnsvis en komponent (b) som bare inneholder bestanddelen (ii) alene.

Ifølge oppfinnelsen (se patentkrav 16) anvendes preparatet i antimikrobielle tannpastaer, spraybandasjer, dermatologiske sjampoer, seper, salver og geler.

Preparatet som blir fremstilt ved fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen kan på den ene side anvendes for bleking av tenner og på den annen side til behandling av hudlidelser og slimhinneforstyrrelser.

For bleking av vitale tenner kan bleking utføres på følgende måte. Først fremstilles det en hylse eller kappe som har en form som motsvarer formen på den synlige del av tannen som skal blekes. I denne forbindelse menes med en motsvarende form en form hvor flatene på innersiden av formen er stort sett eller helt identiske og "rommelig" inntar cirka eller nøyaktig samme stilling som flatene på yttersiden av tannen som skal blekes, slik at når hylsen eller hetten anbringes på tannen oppnås det et stort sett tilstøtende hele hvor mellomrommet eller gapet mellom hylsens eller hettens innerside og tannen er fra 0,01 til 5 mm, fortrinnsvis fra 0,1 til 1 mm, og hetten eller hylsen stort sett fullstendig isolerer i det minste den synlige del av tannen som skal blekes fra omgivelsene. I denne forbindelse er den oppnådde isolering slik at preparatet ikke er i stand til eller knapt i stand til å passere fritt inn i munnhulen. Deretter anbringes preparatet inne i hylsen eller hetten, hvoretter hylsen eller hetten fylt med preparatet anbringes på yttersiden av tannen. Hylsen eller hetten blir deretter værende på plass i minst 6 timer, fortrinnsvis 9 timer. Ved slutten av dette tidsrom fjernes overtrekket, og munnen skylles godt adskillige ganger med rikelige mengder vann. Tennene rengjøres deretter grundig ved pussing og ved anvendelse av tanntråd og/eller tannpirkere og/eller børsteaktige tannrensere.

Fremgangsmåten til bleking av en vital tann omfatter derved følgende trinn: I) fremstilling av en hette med en form som er kompli-mentær til formen på i'det minste den synlige del av tannen som skal blekes,

II) anbringelse av preparatet inne i hetten,

III) anbringelse av hetten med preparatet anbrakt inne i hetten på yttersiden av tannen, hvorved hetten blir værende på plass i minst 6 timer, fortrinnsvis 9 timer, og IV) fjerning av hetten fra tannen.

Det vil være klart for en fagmann på området at fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor også kan utføres på følgende måte: I) fremstilling av en hette med en form som er kompli-mentær til formen på den synlige del av tannen som skal blekes,

II) påføring av preparatet på yttersiden av tannen som skal blekes,

III) anbringelse av hetten på yttersiden av tannen, hvorved det er mulig for et kvantum av preparatet å påføres på innersiden av hetten dersom det er ønskelig, og hetten blir værende på plass i minst 6 timer, fortrinnsvis 9 timer, og IV) fjerning av hetten fra tannen.

Det vil være klart for en fagmann på området at dersom preparatet allerede er påført på tannen som skal blekes, vil det ikke være nødvendig, eller det vil ikke være nødvendig i noen tilfeller, å anbringe et kvantum av preparatet på innersiden av hylsen eller hetten. Imidlertid kan begge de ovenfor beskrevne fremgangsmåter benyttes for å oppnå det ønskede resultat og anses derfor å være del av oppfinnelsen.

Dersom ytterligere bleking av tannen eller tennene er ønskelig kan fremgangsmåten gjentas uten at dette forår-saker ugunstige virkninger. Selv i tilfellet med denne vitale bleking bibeholder den blekede tann under normale omstendigheter i et langt eller meget langt tidsrom fargen som er blitt oppnådd ved bleking.

Hylsen eller hetten som anvendes i fremgangsmåtene som er beskrevet ovenfor fremstilles av et materiale som er deformerbart etter oppvarming, såsom termoplastiske materialer. Fortrinnsvis anvendes det et materiale, f.eks. en ikke-toksisk polysiloksan, som kan bringes på den ønskede form etter at materialet er blitt neddykket i varmt vann i noen tid. Materialer av denne type er kjent og mye anvendt for fremstilling av f.eks. gummiskjold som ofte anvendes ved utøvelse av en sportsgren. Formen på hetten er således slik at, eller kan reguleres slik at, hetten stort sett eller fullstendig isolerer den synlige del av tannen som skal blekes fra omgivelsene.

Det kan sees av elektronmikrofotografier av tenner som er blitt behandlet på yttersiden med preparatet ifølge oppfinnelsen at preparatet ikke har noen skadelige virkninger på emaljen til den behandlete tannen. Dessuten har det vist seg at preparatet ikke har noe skadelige virkninger på tannkjøttet, men at preparatets viricide og baktericide virkning har en gunstig virkning på tann-kj øttet.

Ifølge oppfinnelsen kan preparatet som er beskrevet ovenfor også anvendes til å behandle spesielle hudlidelser og slimhinnetilstander, særlig skader.

Så langt man kjenner til er der ingen, kommersielt tilgjengelige medikamenter som er helt effektive mot skader, såsom de som f.eks. er forårsaket av herpes simplex virus. Det har imidlertid overraskende vist seg at preparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse bevirker fullstendig helbredelse av herpes simplex skader. For dette formål påføres f.eks. en blanding av like store mengder komponent (a) og komponent (b) omtrent 5 ganger per dag på skadene. Når det gjelder begynnende herpes simplex skader har det vist seg at disse skader har forsvunnet etter cirka 5 dager, mens når skadene er mer enn 3 dager gamle er de allerede forsvunnet etter 2 dager. Ingen arr er synlige etter helbredelse. Andre virkninger av preparatet ifølge oppfinnelsen er at skadene ikke sprer seg eller bare sprer seg lite og at de kommer igjen sjeldnere.

Også i tilfellet med aphthae (hvit ulcus) i munnen har blandingen med like deler av komponent (a) og komponent (b) vist seg å ha en legende virkning. Når f.eks. blandingen av like deler av komponent (a) og komponent (b) påføres på aphthaen cirka 6 ganger per dag foregår fullstendig helbredelse allerede etter 2 dager uten dannelse av synlige arr. Fullstendig helbredelse uten dannelse av arr kan også oppnås med en hudtilstand, såsom akne, når f.eks. blandingen med like deler av komponent (a) og komponent (b) påføres cirka 5 ganger på områdene som skal behandles. Dessuten har blandingen med like deler av komponent (a) og komponent (b) f.eks. vist seg å ha en effektiv helbredende virkning på skimmelsopp på huden og på slimhinnen samt på vorter. Preparatet ifølge oppfinnelsen kan derfor anvendes til behandling av herpes simplex skader, aphthae, akne, eksem, skimmelsopp på huden eller slimhinnen, vorter, rifter i hjørnene av munnen eller leppene, vannkopper eller andre skader av mikrobiologisk opprinnelse.

For bleking av avitale tenner påføres, en komponent

(a) som inneholder bestanddelen (i), og en komponent (b) som inneholder bestanddelen (ii), alternerende og lag på lag i et hulrom i tannen. Komponent (b) som inneholder bestanddelen (ii) fremstilles ved svak fukting av bestanddelen (ii). Komponent (a) som inneholder bestanddelen (i), fremstilles ved å løse bestanddelen (i) i vann. På grunn av at begge komponenter påføres individuelt og lag på lag og preparatet som inneholder bestanddelen (ii) er svakt fuktet, blir blekemidlet som oppnås ved å kombinere de, to

komponenter påført med en forsinket virkning,

For bleking av en avital tann fjernes først repara-sjonsarbeidet på tannen som skal behandles. Hulrommet som derved oppnås underkastes et antall rense- og for-behandlingstrinn slik det er vanlig å utføre før et

reparasjonsmateriale for en tann anbringes. Komponent (a)

j som inneholder bestanddelen (i), og komponent (b) som inneholder bestanddelen (ii) anbringes deretter i hulrommet, individuelt og lag på lag. Til slutt anbringes en innretning slik at hulrommet isoleres fra omgivelsene.

Fremgangsmåten til bleking av en avital tann omfatter derved følgende trinn: a) behandling av et hulrom i tannen med et etsemiddel,

b) behandling av hulrommet med et rensemiddel,

c) påføring av minst ett lag av en komponent som inneholder komponenten (i) og minst ett lag av en komponent som inneholder bestanddelen (ii), individuelt og lag på lag, samt d) anbringelse av en innretning som isolerer hulrommet fra dets omgivelser.

Fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor kan benyttes på en eller flere tenner samtidig. Når preparatet anvendes ifølge fremgangsmåten som er beskrevet ovenfor er blekevirkningen fullstendig i løpet av 3-6 uker. Dersom ytterligere bleking av tannen eller tennene er ønskelig kan fremgangsmåten gjentas uten at dette bevirker noen skadelige virkninger.

Under normale omstendigheter bibeholder den blekede tann i et langt til meget langt tidsrom den farge som er blitt oppnådd ved bleking.

Preparatet ifølge oppfinnelsen kan også anvendes innen veterinærmedisin og i industrielle blekeprosesser, f.eks. i blekeprosesser for papir.

Preparatet ifølge oppfinnelsen kan også anvendes i en antimikrobiell tannpasta hvori bestanddelen (i) og bestanddelen (ii) foreligger i lave konsentrasjoner, f.eks. 5 vekt%. Denne tannpasta har derved både en antimikrobiell virkning og en blekende eller nyanseforsterkende virkning. Ifølge oppfinnelsen kan preparatet også anvendes i spraybandasjer, hudsjampoer, seper, salver og geler.

Oppfinnelsen vedrører også et reaksjonsprodukt eller reaksjonsprodukter til bleking av tenner og til behandling av hudlidelser og slimhinneforstyrrelser, særlig skader, hvor produktet eller produktene oppnås ved å kombinere bestanddelene (i) og (ii). Den overraskende gode og varige blekevirkning til et foretrukket preparat ifølge oppfinnelsen forårsakes av en synergistisk virkning mellom bestanddelen (i) og bestanddelen (ii). Det har vist seg at anvendelsen av enten bestanddelen (i) eller bestanddelen (ii) alene resulterer i lite eller ingen bleking av en behandlet tann, og at forbindelsene ikke kan anvendes effektivt alene for behandling av skader. Derimot har anvendelsen av kombinasjonen av bestanddelen (i) og bestanddelen (ii) i overensstemmelse med fremgangsmåtene ifølge den foreliggende oppfinnelse en blekende virkning som er bedre og dessuten langvarigere enn det man kunne forvente på basis av resultatene som er oppnådd ved anvendelse av de individuelle forbindelser. Dette viser at de to forbindelser intensiverer virkningene til hverandre på en overraskende måte.

Selv om naturen til denne synergistiske virkning som er beskrevet ovenfor ikke er kjent antas at det uten at man ønsker å være bundet til eller begrenset av noen spesiell teori at komplekskjemien til perborater (eller peroksyborater) er ansvarlig for denne. Egenskapene til disse forbindelser er beskrevet i detalj i Gmelin "Handbuch der Anorganischen Chemie", Vol 28, del 7, 1975, p. 221-237. Det er således kjent at strukturen til natriumperborat-tetrahydrat kan beskrives bedre med formelen NaB02.H202•3H20 enn med den hyppigere benyttede formel NaB03.4H2O. På den annen side viser krystallstrukturen til natriumperborat-tetrahydrat at forbindelsen består av tokjernete anioner hvor borionene er forbundet med hverandre ved hjelp av to peroksybroer (M.A. Carrondo og A.C. Skapsi, Acta Cryst., B34, 1978, p. 3551). I dette tilfelle ville en bedre formel vært

Na2[(HO) 2B (0) 2B (OH) 2]. 6H20.

Ramen-spektrometri av vandige løsninger av natriumperborat-tetrahydrat har vist at følgende likevekter sann-synligvis dannes (C.J. Adams og I.E. Clark, "Polyhedron", Vol 2, 1983, p. 673-675: 2Na+[H0) 2B (02) B (OH) 2]" = 2NA<+> + [B(0H)4]~ <+><H>2<02 >[B(0<H>4]~ <+> H202 = B(0H)3(00H)" + H20

Innstillingen av disse likevekter har vist seg å være sterkt avhengig av den foreliggende pH. Dessuten kan de konsentrerte løsninger [B(OH)4]~ reagere videre til dannelse av polyborater, noe som har som resultat at be-skrivelsen av disse likevekter blir atskillig mer komplisert.

Men det har vist seg at H2°2 har en me<3et moderat virkning og har bare en kortvarig virkning i de anvendelser som er nevnt her. På grunn av at preparatet ifølge oppfinnelsen har en utmerket og dessuten varig virkning fremgår det av dette at virkningen ikke er basert på og forårsaket av dannelsen av H202.

Det er kjent at natriumperborat-tetrahydrat avhengig av betingelsene, dekomponerer til natriumtetraborat, Na2B407, og oksygen (Gmelin, "Handbuch der Anorganischen Chemie", Vol 28, del 7, 1975, p. 221-237). Selv om betingelsene som er fremherskende i tannen (avital behandling) eller i munnhulen (vital behandling) ikke er kjent, antas det at oksygen er en aktiv bestanddel i det blekende middel. Dessuten har det vist seg at når preparatet ifølge oppfinnelsen anvendes i munnhulen erfarer ikke pasienten den kjente sviende eller brennende følelse som forårsakes av H202. Dette kan forklares av meget lang-som eller forsinket dannelse av H202 og/eller dannelsen av H202 i meget små mengder, noe som er plausibelt på grunn av at preparatet ifølge oppfinnelsen bare inneholder en meget liten mengde vann.

Ifølge Kirk-Othmer, "Encyclopedia of Chemical Technology", del 13, 1981, p. 15, er H202 i stand til å redusere relativt sterke oksidasjonsmidler, såsom hypokloritt. På grunn av at preparatet ifølge oppfinnelsen f.eks. kan inneholde natriumhypokloritt vil sistnevnte i et slikt tilfelle deretter bli redusert til klorid- og hydroksyanioner, idet hydrogenperoksid dekomponerer til oksygen og vann. Det synes derfor at blekevirkningen til preparatet ifølge oppfinnelsen i det vesentlige forårsakes av oksygen.

Den overraskende gode og langvarige virkning av preparatet ifølge oppfinnelsen synes derfor ikke å ligge i en kombinasjon av de normale blekemekanismer til henholdsvis bestanddelen (i) og (ii), selv om det ikke er fastslått at disse mekanismer absolutt ikke spiller noen vesentlig rolle. Blekevirkningen til bestanddelen (ii), såsom f.eks. natriumtetraborat, foregår vanligvis ved epoksidering av umettede karbon-karbonbindinger. Det antas derved også at blekevirkningen til bestanddelen (i), såsom natriumhypokloritt, vanligvis foregår via en såkalt hypohalogenitt-reaksjon hvor tilsetning av f.eks. H0C1 til den umettede karbon-karbonbinding foregår og det ved tilsetning av H0C1 dannes et såkalt klorhydrin. Dessuten synes det mer sann-synlig at oksygen spiller en vesentlig rolle i blekevirkningen til preparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse, selv om et bidrag fra de andre forbindelser som er nevnt ovenfor på blekevirkningen ikke er utelukket.

Oppfinnelsen vil bli forklart mer i detalj nedenfor ved hjelp av de to eksempler på en fremgangsmåte til bleking av henholdsvis avital og vitale tenner, et eksempel på en fremgangsmåte til behandling av skader forårsaket -av herpes simplex virus, samt atskillige eksempler på fremgangsmåter til fremstilling av tannprodukter og kosmetiske produkter som inneholder preparatet ifølge oppfinnelsen.

Eksempel I

I dette eksempel beskrives en fremgangsmåte til bleking av en avital tann.

Først tas et røntgenbilde for å bringe på det rene om tannen som skal blekes har vært utsatt for en endodontisk behandling. Det må deretter foretas en vurdering om kanalen er skikkelig stengt, i det minste så langt det kan vurderes ut fra bildet. Dersom dette ikke er tilfelle utføres det en

endodontisk behandling på dette punkt.

Den palatale eller okklusale fylling som foreligger i tannhulen, og en del av kanalfyllingen, fjernes deretter suksessivt. Det foretas en måling under anvendelse av en kanalsonde for å bestemme om kanalfyllingen er blitt fjernet i det minste ned til de 2 mm under kinntannkjøtt-nivået. Under anvendelse av f.eks. en tynn endodontisk fil utføres det deretter en undersøkelse for å bestemme om kanalfyllingen forsegler rotkanalen skikkelig.

Emaljen og tannbeinet inne i det preparerte hull i tannen etses i 10-60 sekunder med 37 prosentig ortofosfor-syre, hvoretter hullet skylles i 10 sekunder med vann for å fjerne etsemidlet. Tannens tannbeninnerside behandles deretter i 10-60 sekunder med en 20 prosentig EDTA-løsning i vann, hvoretter hullet igjen skylles i 10 sekunder med vann. Tannen blåses deretter tørr. Blekemidlet påføres lag-vis på følgende måte: Et lag av et preparat av natriumperborat og vann anbringes først på det dypeste punkt i kanalen. Pulveret komprimeres litt ved hjelp av en bomullsball. Deretter tas det en bomullsball preparert med natriumhypokloritt og vann. Denne bomullsball skyves inn i kanalen oppå preparatet av natriumperborat og vann. Disse sistnevnte trinn gjentas atskillige ganger slik at en lag-vis oppbygging av blekepreparatet frembringes. Det siste lag i kanalen må alltid være en bomullsball preparert med natriumhypokloritt. Hullet forsegles deretter ved at det utføres midlertidig reparasjonsarbeid. Denne midlertidige reparasjon må være avsluttet når det gjelder okklusjon og artikulasj on.

Eksempel II

1 dette eksempel beskrives en fremgangsmåte tii bleking av en vital tann.

To komponenter (a) og (b) med følgende sammensetninger ble fremstilt:

Komponent (a):

5 ml 4 prosentig natriumhypokloritt i vann

2 mg natriumsitrat

4 mg natriumfluorid (0,4 prosentig løsning i vann)

4 mg natriumkarboksymetylcellulose

2, 5 ml glyserol

2,5 ml 7 0 prosentig sorbitol i vann

Komponent (b):

3 g natriumperborat-tetrahydrat

2 mg natriumsitrat

4 mg natriumkarboksymetylcellulose

5 ml glyserol

5 ml 70 prosentig sorbitol i vann

2 mg magnesiumsulfat eller natriumsulfat

Komponentene (a) og (b) blandes fortrinnsvis på følg-ende måte: Glyserol og natriumkarboksymetylcellulose blandes først hvoretter sorbitol blandes inn. De øvrige bestanddeler kan deretter tilsettes i vilkårlig rekkefølge. Dersom det er ønskelig kan hele blandingen oppvarmes kortvarig til ca. 100°C under blanding med resultat at det oppnås mer homogene blandinger. For å forenkle bearbeid-barheten kan de to komponenter (a) og (b) innføres i en såkalt dobbelt sprøyte.

Før blekebehandlingen rengjøres tannen grundig ved . børsting og ved anvendelse av tanntråd og/eller tannpirkere og/eller børsteaktige tannrensere. Deretter fremstilles preparatet ved å anbringe like store mengder av komponentene (a) og (b) i et blandetrau, hvoretter de to komponenter blandes i 10 sekunder ved hjelp av en spatel. Den oppnådde blanding påføres på innersiden av en silikonhylse som på forhånd er fremstilt i størrelse, på slik måte at kinnsiden av tannen eller tennene som skal blekes kommer i berøring med preparatet når silikonhylsen anbringes på tannen. , Overskytende preparat fjernes. Silikonhylsen må fortrinnsvis bli værende på plass i minst 8 timer. Deretter fjernes silikonhylsen og munnen skylles grundig atskillige ganger med rikelige mengder vann. Som siste trinn rengjøres tannen grundig igjen ved børsting og ved anvendelse av tanntråd og/eller tannpirkere og/eller børsteaktige tannrensere.

Eksempel III

Et preparat som inneholdt like store mengder komponent (a) og komponent (b) ble fremstilt. Preparatet ble deretter ved smøring påført på påvirket vev hos en pasient som led av begynnende herpes simplex skader. Påføringen ble gjen-tatt ca. 4 ganger per dag. Det påvirkede vev viste seg å være fullstendig helbredet innen 5 dager, mens skader vanligvis forsvinner først etter 2-3 uker.

Samme resultater er blitt oppnådd med preparater som inneholdt komponent (a) og komponent (b) i forhold på fra 10:1 til 1:10.

Eksempel IV

Antimikrobielle tannpastaer ble fremstilt på følgende måte: Det ble først fremstilt et preparat som inneholdt

like store mengder av komponentene (a) og (b). Deretter ble det fremstilt antimikrobielle tannpastaer som inneholdt fra 0,1 til 50 vekt% av preparatet og fra 50 til 99,9 vekt% av stoffer som anvendes i tannpastaer, nemlig de vanlige bestanddeler glyserol, vann, silikaxerogel, natriumlauryl-sulfat, hydroksyetylcellulose, sorbitol, natriumfluorid, smaksstoffer og fargestoffer.

Eksempel V

Dermatologiske sjampoer ble fremstilt på følgende måte: Først ble det fremstilt et preparat som inneholdt like store mengder av komponentene (a) og (b). Deretter ble det fremstilt dermatologiske sjampoer som inneholdt fra 0,1 til 75 vekt% av preparatet og fra 25 til 99,9 vekt% av stoffer som anvendes i sjampoer, nemlig de vanlige bestanddeler, såsom nariumlaurylsulfat, laurinalkohol, natrium-klorid, et alkanolimid av en fettsyre, EDTA, et kondisjo-neringsmiddel og et flasshemmende middel.

Eksempel VI

Spraybandasjer ble fremstilt på følgende måte:' Først ble det fremstilt et preparat som inneholdt like store mengder av komponentene (a) og (b). Deretter ble det fremstilt spraybandasjer som inneholdt fra 0,1 til 75 vekt% av preparatet og fra 25 til 99 vekt% av stoffer som anvendes i spraybandasjer, nemlig stoffer som inneholdt vanlige bestanddeler, såsom akrylat og/eller metakrylat, et løse-middel, såsom aceton, etanol eller etylacetat, cellulose-derivater, et drivmiddel, såsom pentan og/eller butan, samt eventuelt et eller flere antibiotika eller antiseptika.

Eksempel VII

Dermatologiske seper ble fremstilt på følgende måte: Først ble det fremstilt et preparat som inneholdt like store mengder av komponentene (a) og (b). Deretter ble det fremstilt dermatologiske seper som inneholdt fra 0,1 til 75 vekt% av preparatet og fra 25 til 99,9 vekt% av stoffer som anvendes i seper, nemlig vanlige bestanddeler, såsom natriumlauryletersulfat som anvendes i myke seper eller flytende eller faste, fettsyrebaserte seper.

Claims (16)

1. Preparat for bleking av tenner eller for behandling av hudlidelser og slimhinneforstyrrelser, karakterisert ved at det inneholder i det minste: (a) en gel eller pasta som inneholder en bestanddel (i) som består av i det minste et kation A<n+> og et anion 0mX", hvor A er et metall fra gruppe 1 eller 2 i det periodiske system, n er 1 eller 2, X er et halogenatom og m er 1 -4, og (b) en gel eller pasta som inneholder en bestanddel (ii) som består av det minste et kation A<n+> og et anion [Bn ir0rr]r~, hvor A er et metall fra gruppe 1 eller 2 i det periodiske system, p er 1-4, q er 1-8 og r er 1-3.

2. Preparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at A er litium, natrium eller kalium, n, m og p er 1, q er 2 eller 3 og r er 1-3.

3. Preparat i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at A er natrium og X er klor, q er 3 og r er 1.

4. Preparat i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at komponentene (a) og (b) også inneholder en eller flere av følgende bestanddeler (iii) et bindemiddel, (iv) et gelatinøst fortykningsmiddel, (v) et middel som motvirker tap av fuktighet.

5. Preparat i samsvar med krav 4, karakterisert ved at bestanddelen (iii) er glyserol, glykol, propylenglykol eller gummi, at bestanddelen (iv) er et cellulosemateriale, og at bestanddelen (v) er en alditol.

6. Preparat i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at bestanddelen (iii) er glyserol, at bestanddelen (iv) er natriumkarboksymetylcellulose, og at bestanddelen (v) er sorbitol.

7. Preparat i samsvar med et av kravene 4-6, karakterisert ved at komponenten (a) fremstilles ved følgende trinn: 1. blanding av bestanddelen (iii) med bestanddelen (iv), 2. blanding av blandingen som oppnås i trinn 1 med bestanddelen (v), og 3. blanding av blandingen som oppnås i trinn 2 med bestanddelen (i).

8. Preparat i samsvar med et av kravene 4-7, karakterisert ved at komponenten (b) fremstilles ved følgende trinn:

1. blanding av bestanddelen (iii) med bestanddelen (iv),

2. blanding av blandingen som oppnås i trinn 1 med bestanddelen (v), og

3. blanding av blandingen som oppnås i trinn 2 med bestanddelen (i) .

9. Preparat i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at komponenten (a) inneholder 5-95 vekt%, fortrinnsvis 1-50 vekt%, av bestanddelen (i), og at komponenten (b) inneholder 5-95 vekt%, fortrinnsvis 1-50 vekt%, av bestanddelen (ii) .

10. Preparat i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at det er for anvendelse som en aktiv substans for bleking av tenner eller for behandling av hudlidelser og slimhinneforstyrrelser.

11. Preparat i samsvar med krav 10, karakteri-s ert ved at det er for anvendelse som en aktiv substans for bleking av vitale tenner.

12. Preparat i samsvar med krav 10, karakterisert ved at det er for anvendelse som en aktiv substans for behandling av skader.

13. Preparat i samsvar med krav 10, karakterisert ved at det er for anvendelse som en aktiv substans for behandling av herpes simplex skader, aphthae, akne, eksem, skimmelsopp på huden eller slimhinnen, vorter, rifter i hjørner av munnen og leppene, vannkopper eller andre skader av mikrobiell opprinnelse.

14. Fremgangsmåte til fremstilling av et kombinasjons-preparat ifølge krav 1-13, karakterisert ved at: (a) en gel eller pasta som inneholder en bestanddel (i) som består av i det minste et kation A<n+> og et anion OmX", hvor A er et metall fra gruppe 1 eller 2 i det periodiske system, n er 1 eller 2, X er et halogenatom og m er 1 -4, kombineres med (b) en gel eller pasta som inneholder en bestanddel (ii) som består av det minste et kation A<n+> og et anion [BpOg]<r>~, hvor A er et metall fra gruppe 1 eller 2 i det periodiske system, p er 1-4, q er 1-8 og r er 1-3.

15. Fremgangsmåte i samsvar med krav 14, karakterisert ved at man anvender (a) og (b) som definert i krav 2-13.

16. Anvendelse av preparatet ifølge et av kravene 1-9 i antimikrobielle tannpastaer, spraybandasjer, dermatologiske sjampoer, seper, salver og geler.