NO311224B1 - Nye cykliske aminosyrederivater, farmasöytisk sammensetning som inneholder slike, samt fremgangsmåte for fremstilling av slike - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår cykliske aminosyrederivater med følgende formel I:

der

R representerer hydrogen;

Rj representerer fenyl eventuelt mono- eller disubstituert

med hydroksy, laverealkylkarbonyl, halogen, laverealkyloksy, fenyl, benzyloksy, tienylkarbonyloksy, laverealkyloksy-karbonyl laverealkylkarbonyloksy, laverealkylkarbonyloksy, laverealkylkarbonyltlo laverealkylkarbonyloksy, pyridinylkarbonyloksy, laverealkyloksy laverealkylkarbonyloksy eller laverealkyloksykarbonyloksy, eller tienyl, pyridinyl, indolyl eller indolyl substituert med hydroksy;

R3 representerer hydrogen, laverealkylkarbonyl, cykloalkyl-karbonyl, morfolino laverealkylkarbonyl, laverealkyloksy-laverealkylkarbonyl, piperidino laverealkylkarbonyl, di-laverealkylamino laverealkylkarbonyl eller pyridinylkarbonyl;

R4 representerer hydrogen, laverealkyl eller benzyl;

R5 representerer hydrogen eller laverealkyl; eller R4 og R5 sammen med karbonatomet som de er festet til representerer cykloalkyliden;

A sammen med karbonatomet som de er festet til representerer cykloalkyliden, indanyl eller pyranyl; eller A sammen med karbonatomet som det er festet til representerer 2,2-norbornyliden;

m er 0, 1, 2 eller 3; og

I?2 representerer hydrogen eller laverealkyl, allyl, cykloalkyl laverealkylfenyl eller laverealkylpyrldyl;

der hvor 1 hvert tilfelle laverealkyl betyr et mettet, lineært eller forgrenet, hydrokarbon med 1-7 karbonatomer; cykloalkyl(iden) betyr et mettet, syklisk hydrokarbon med 3-7 karbonatomer;

eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

Foreliggende oppfinnelse er også rettet mot farmasøytiske sammensetninger som omfatter nevnte forbindelser; fremgangsmåter for fremstilling av nevnte forbindelser; og anvendelse av nevnte forbindelser til fremstilling av en farmasøytisk sammen-&etning for behandling av kardiovaskulaere forstyrrelser som omfatter hypertensjon, ødem, saltretensjon og kongestiv hjertesvikt.

Farmasøytisk aksepterbare estere er fortrinnsvis pro-medikament-esterderivater, slike som kan omdannes ved solvolyse eller under fysiologiske betingelser til frie karboksyl syrer med formel I.

Omfattet i foreliggende oppfinnelse er hvilke som helst promedikamentderivater av forbindelser av oppfinnelsen som har en fri karboksyl, sulfhydryl eller hydroksygruppe, nevnte promedikamentderivater kan omdannes ved solvolyse eller under fysiologiske betingelser til å være frie karboksyl, sulfhydryl og/eller hydroksyforbindelser . Promedikamentderivater er f.eks. estere av frie karboksylsyrer og S-acyl eller 0-acylderivater av tioler, alkoholer eller fenoler, der acyl har betydning som her definert.

Farmasøytisk aksepterbare promedikamentestere er fortrinnsvis f.eks. laverealkylestere, cykloalkylestere, laverealkenylestere, aryl-laverealkylestere, a—(laverealkanoyloksy)-laverealkylestere slik som pivaloyloksy-metylester og a-(laverealkoksykarbonyl- eller di-laverealkylaminokarbo-nyl—)-laverealkylestere.

Særlig foretrukkede farmasøytisk aksepterbare promedikamentestere av frie karboksylsyrer er f.eks. laverealkylestere, C5—C7-cykloalkylestere, laverealkenylestere, fenyl-laverealkylestere, slik som benzylestere eller pyridyl-laverealkylestere slik som pyridylmetylestere.

Farmasøytisk aksepterbare salter er salter avledet fra farmasøytisk aksepterbare baser for enhver sur forbindelse i oppfinnelsen, f.eks. de der COOR2 representerer karboksyl. Disse er f.eks. alkalimetallsalter (f.eks. natrium, kalium-salter), Jordalkalimetallsalter (f.eks. magnesium, kalsiumsalter-)-}- aminsalter (f.eks. trometaminsal ter ).

Forbindelser med formel I, avhengig av egenskapene til substituentene, innehar to eller flere asymmetriske karbonatomer. De resulterende diastereomerer og optiske antipoder er omfattet av foreliggende oppfinnelse. Foretrukket konfigurasjon er som angitt i formel Ia

der asymmetriske karboner med substituentene -(CH2)mRi og —R4 generelt har S-konfigurasjon, og der R, R1-R5, m og A har betydning som definert over.

Særlig foretrukket er nevnte forbindelser med formel I og forbindelser med S,S-konfigurasjon med formel Ia der

Ri representerer fenyl som er substituert med hydroksy, laverealkoksy, halogen, laverealkoksykarbonyloksy, tienyl-

Karbonyloksy, pyridylkarbonyloksy, laverealkanoyloksy eller med laverealkanoyloksy som er substituert med laverealkoksy eller med laverealkoksykarbonyl, eller representerer tienyl, pyrldyl, indolyl som er substituert med hydroksy;

COOR2 representerer karboksyl, laverealkoksykarbonyl, laverealkenyloksykarbonyl, fenyl-laverealkoksykarbonyl, pyridyl-laverealkoksykarbonyl eller Cg-Cy-cykloalkyloksykarbonyl;

R3 representerer hydrogen, laverealkanoyl, laverealkanoyl som er substituert med laverealkoksy, morfolino, piperidino eller med di-laverealkylamino, eller representerer Cg—Cy-cyklo-alkylkarbonyl eller pyridylkarbonyl;

R4 representerer hydrogen, laverealkyl eller benzyl;

R5 representerer hydrogen; eller

R4 og R5 sammen med karbonatomet som de er festet til representerer C5—Cy-cykloalkyliden;

A representerer sammen med karbonatomet som de er festet til cykloalkyliden, indanyl eller pyranyl; eller A sammen med karbonatomet som det er festet til representerer 2,2-norbornyliden;

m representerer 1 eller 2; og farmasøytisk aksepterbare salter derav.

Spesielt foretrukket er nevnte forbindelser med S,S-konfigurasjon med formel III og med formel Illa

der

R-L representerer fenyl, fenyl substituert med hydroksy, laverealkylkarbonyloksy, laverealkoksy eller med halogen; eller R^ representerer bifenylyl, pyrldyl, tienyl eller indolyl;

R3 representerer hydrogen, laverealkanoyl, metoksy-laverealkanoyl eller pyridylkarbonyl;

R4 representerer hydrogen, laverealkyl eller benzyl;

COOR2 representerer karboksyl, laverealkoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller pyridylmetoksykarbonyl;

eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

En ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen angår sammensetningene med S,S-konfigurasjon med formel Illb

der

Y representerer CH2 eller 0;

Ri representerer fenyl, fenyl substituert med hydroksy, laverealkylkarbonyloksy, laverealkoksy eller med halogen; eller R^ representerer bifenylyl, pyridy1, tienyl eller indolyl;

R3 representerer hydrogen, laverealkanoyl, metoksy-laverealkanoyl eller pyridylkarbonyl;

R4 representerer hydrogen, laverealkyl eller benzyl;

COORg representerer karboksyl, laverealkoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller pyridylmetoksykarbonyl;

eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

En spesielt foretrukket utførelsesform angår forbindelser av enhver av de ovenfor nevnte formlene der R^ er 4-hydroksyfenyl -e-ller 4—metoksyfenyl; R3 er hydrogen, metoksyacetyl eller laverealkanoyl; R4 er isopropyl; og COORg er karboksyl eller laverealkoksykarbonyl.

Av spesiell interesse er nevnte forbindelser der R^ representerer 4-hydroksyfenyl, 4-metoksyfenyl, 4-(laverealkoksy-acetyloksy)fenyl eller 4-laverealkanoyloksyfenyl; R3 representerer laverealkanoyl eller metoksyacetyl; R4 representerer isopropyl; og COORg representerer laverealkoksykarbonyl .

Spesielt foretrukket er nevnte forbindelser med formlene III, Illa og Illb der R^ representerer 4-hydroksyf enyl eller 4-metoksyfenyl; R3 representerer hydrogen; R4 representerer isopropyl; COORg representerer karboksyl; ester, S-acyl- og O-acyl-promedikamentderivater derav; og farmasøytisk aksepterbare salter derav.

Definisjonene slik de er eller i kombinasjon slik de her blir anvendt, dersom annet ikke er angitt, får samme betydninger innenfor rekkevidden av foreliggende oppfinnelse.

Begrepet "lavere" som her refereres til i forbindelse med organiske radikaler eller forbindelser definerer henholdsvis slike med opp til og inkludert 7, fortrinnsvis opp til og inkludert 4 og fortrinnsvis et eller to karbonatomer. Slike kan være rettkjedede eller forgrenede.

En laverealkylgruppe inneholder fortrinnsvis 1-4 karbonatomer og representerer f.eks. etyl, propyl, butyl eller fortrinnsvis metyl.

En laverealkoksygruppe inneholder fortrinnsvis 1-4 karbonatomer og representerer f.eks. metoksy, propoksy, isopropoksy eller fortrinnsvis etoksy.

Cykloalkyl representerer et mettet cyklisk hydrokarbonradikal som f cn*trinnsvis inneholder 5 til 7 ringkarboner, fortrinnsvis cyklopentyl eller cykloheksyl.

Begrepet cykloalkyl(lavere)alkyl representerer fortrinnsvis 1- eller 2-(cyklopentyl eller cykloheksyl )etyl, 1-, 2- eller 3—(cyklopentyl eller cykloheksyl)propyl, eller 1—, 2—, 3— eller 4-(cyklopentyl eller cykloheksyl)-butyl.

En laverealkoksykarbonylgruppe inneholder fortrinnsvis 1 til 4 karbonatomer i alkoksydelen og representerer f.eks. metoksykarbonyl, propoksykarbonyl, Isopropoksykarbonyl og fortrinnsvis etoksykarbonyl.

Cykloalkyliden er 3— til 10-leddet, fortrinnsvis 3-, 5- eller 6-leddet og representerer en cykloalkan-bindende gruppe f.eks. cyklopropyliden, cyklopentyliden, cykloheksyliden, cykloheptyliden eller cyklooktyliden, der de to tilknyttede gruppen er festet til samme karbon i cykloalkanringen.

Cykloalkenyliden er 5- til 10-leddet, fortrinnsvis 5- eller 6-leddet, og representerer en cykloalken-sammenbindende gruppe der de to tilknyttede gruppene er festet til samme karbonatom i cykloalkenringen.

Cykloalkyliden sammensmeltet til en mettet karbocykllsk ring representerer f.eks. perhydronaftyliden.

Cykloalkyliden sammensmeltet til en umettet karbocykllsk ring representerer f.eks. 1,1- eller 2,2-tetralinyliden eller 1,1-eller 2,2-indanyliden.

5- eller 6-leddet oksacykloalkyliden representerer fortrinnsvis en tetrahydrofuran- eller tetrahydropyran-sammenbindende gruppe, f.eks. tetrahydrofuranyliden eller tetrahydropyrany-liden, der de to sammenknyttede gruppene er festet til samme karbonatom av respektive ringer, f.eks. ved 3- eller 4-posis j-Ofi .

5- eller 6-leddet tiacykloalkyliden representerer fortrinnsvis en tetrahydrotiofen— eller tetrahydrotiopyran-sammenbindende gruppe der de to tilknyttede gruppene er festet til samme karbonatom på respektive ringer, f.eks. ved 3- eller 4- posisjon.

5- eller 6-leddet azacykloalkyliden representerer fortrinnsvis en pyrrolidin- eller piperidin-sammenbindende gruppe der de to tilknyttede gruppene er festet til samme karbonatom på respektive ringer, f.eks. ved 3- eller 4-posisjon, og nitrogenet kan være substituert med laverealkyl, f.eks. metyl, eller med aryl-laverealkyl, f.eks. benzyl.

Halogen (halo) representerer fortrinnsvis fluor eller klor, men kan også være brom eller jod.

Acyl er avledet fra en karboksylsyre og representerer fortrinnsvis eventuell substituert laverealkanoyl, cyklo-alkylkarbonyl, karbocyklisk aryl-laverealkanoyl, aroyl, laverealkoksykarbonyl eller aryl-laverealkoksykarbonyl, fortrinnsvis eventuell substituert laverealkanoyl eller aroyl.

Laverealkanoyl er fortrinnsvis acetyl, propionyl, butyryl eller pivaloyl.

De nye forbindelsene I oppfinnelsen er angiotensin-omdannende enzym (ACE)-hemmere som hemmer omdanning av angiotensin I til pressorsubstans-angiotensin II og på den måte senker blodtrykk i pattedyr. Forbindelsen i oppfinnelsen viser videre hemming av nøytral endopeptidase (NEP) og potensierer således kardiovaskulære effekter (diuretiske og natriuretiske) av atriale natriuretiske faktorer (ANF). Den kombinerte effekten er fordelaktig for behandling av kardiovaskulære forstyrrelser i pattedyr, særlig hypertensjon og hjerte^&ilstander slik som kongestiv hjertesvikt.

Ovenfor siterte egenskaper kan demonstreres i in vitro- og in vivo-tester, ved å anvende fordelaktige pattedyr, f.eks. mus, rotter, hunder, apekatter eller isolerte organer, vev og preparater av disse. Nevnte forbindelser kan anvendes in vitro i form av oppløsninger, f.eks. fortrinnsvis vandige oppløsninger og in vivo enten enteralt, parenteralt, fortrinnsvis oralt eller intravenøst, f.eks. som en suspensjon eller i vandig oppløsning. Doseringen in vitro kan være i området mellom IO-** molare og 10"^ molare konsentrasjoner. Doseringen in vivo kan være avhengig av administreringsvei, mellom ca. 0,01 og 50 mg/kg, fortrinnsvis mellom ca. 0,1 og 25 mg/kg.

In vitro-testing kan anvendes mest for fri karboksylsyrer i oppfinnelsen. Testforbindelsen ble oppløst i dimetyl-sulfoksyd, etanol eller 0.25M natriumbikarbonatoppløsning, og oppløsningen blir fortynnet med buffer til ønsket konsentrasjon .

In vitro-hemming av angiotensin-omdannende enzym (ACE) ved forbindelsen i oppfinnelsen kan bli demonstrert ved en fremgangsmåte som er analog til den som er gitt i Biochem. Pharmacol. 20:1637, 1971. Bufferen for ACE-analysen er 300 mM NaCl, 100 mM KH2P04 (pH 8,3). Reaksjonen blir startet, ved tilsetning av 100 pl hippuryl-histidyl-leucin (2 mg/ml)-til rør som inneholder enzym og medikament i et volum på 150 pl og rørene blir inkubert i 30 minutter ved 37°C. Reaksjonen blir stoppet ved tilsetning av 0,75 ml 0,6N NaOH. 100 pl av ferskt fremstilt 0-ftaldehydoppløsning (2 mg/ml i metanol) ble tilsatt rørene, innholdet ble blandet og får anledning til å stå ved romtemperatur. Etter 10 minutter blir 100 pl 6N HC1 tilsatt. Rørene blir sentrifugert og supernatantens optiske tetthet blir avlest ved 360 nm. Resultatene blir plottet mot medikamentkonsentrasjon for å bestemme ICgQ, dvs. medikamentkonsentrasjon som gir halve aktiviteten av kontrollprøven som ikke inneholder noe medikament.

Som illustrasjon på oppfinnelsen viser forbindelsene fra eksempel 2a og eksempel 21 en ICgQ på henholdsvis 7 nM og ca. 19 nM i ACE in vitro-analyse.

Hemming av angiotensin-omdannende enzym kan bli demonstrert in vivo med oral eller intravenøs administrering ved måling av hemming av angiotensin I indusert pressorrespons i normotensive rotter.

In vivo-testen for intravenøs administrert forbindelser blir gjennomført med hannlige, normotensive rotter som er anestetisert med natriumetofan. En femoral arterie og femorale vene blir kanylert henholdsvis for direkte blod-trykksmåling på i.v.-administrering av angiotensin I og i.v.-eller p.o-administrering av en forbindelse fra oppfinnelsen. Etter at det basale blodtrykket er stabilisert, blir pressorresponser til 3 utfordringer av 300 ng/kg angiotensin I i. v. ved 15 minutters intervaller oppnådd. Slike trykk-responser blir vanligvis igjen oppnådd ved 15, 30, 60 og 90 minutter, og deretter hver time opp til 6 timer etter i.v., eller p.o.-administrering av forbindelsen som blir undersøkt, og sammenlignet med initielle responser. Enhver observert nedgang av nevnte pressorrespons er indikasjon på angiotensin I-omdannende enzymhemming.

Som illustrasjon på oppfinnelsen hemmer forbindelsen fra eksempel l(b) angiotensin I-indusert pressorrespons i 6 timer ved en dose på 10 mg/kg p.o.

In vitro-hemming av nøytral endopeptidase (NEP, EC 3.4.24.11) kan bli bestemt som følger: Nøytral endopeptidase 3.4.24.11 aktivitet ble bestemt ved hydrolyse av substratet glutaryl-Ala-Ala-Phe-2-naftylamid (GAAP)^ved å anvende en modifisert prosedyre fra Orlowski og Wilk (1981). I nkub as jon sb land i ngen (totalvolum 125 pl) inneholder 4,2 pg protein (rottenyre-cortex-membraner fremstilt etter metoden til Maeda et al., 1983), 50 mM tris-buffer, pH 7,4 ved 25°C, 500 pM substrat (sluttkonsentra-sjon) og leucinaminopeptidase M (2,5 pg). Blandingen ble inkubert i 10 minutter ved 25 "C og 100 pl hurtiggarnet ("fast garnet") (150 pg hurtiggarnet/ml av 10% Tween 20 i IM natriumacetat, pH 4,2) blir tilsatt. Enzymaktivitet ble målt spektrofotometrisk ved 540 nm. En enhet NEP 24.11-aktivitet er definert som 1 nmol 2-naftylamin frigjort pr. minutt ved 25° C ved pH 7,4. ICgø-verdier blir bestemt, dvs. konsentrasjon av testforbindelse som er nødvendig for 50$ hemming av frigjøring av 2-naftylamin.

Nøytral endopeptidase-aktivitet kan også bli bestemt ved å anvende ANF som et substrat. Atriell natriuretisk faktor som bryter ned aktivitet blir bestemt ved å måle bortfall av rotte-ANF (r-ANF) ved å anvende en 3 minutters reversfase-HPLC-separasjon. En prøve av enzymet i 50 mM Tris-HCl-buffer, pH 7,4, blir forinkubert ved 37°C i 2 minutter og reaksjonen blir initiert ved tilsetning av 4 nmol r-ANF i et totalvolum på 50 pl. Reaksjonen blir avsluttet etter 4 minutter med tilsetning av 30 pl 0, 27% trifluoreddiksyre (TFA). En aktivitetsenhet er definert som hydrolyse av 1 nmol r-ANF pr. minutt ved 37° C ved pH 7,4. ICgø-verdier blir bestemt, dvs. konsentrasjon av testforbindelse som er nødvendig for å hemme 50$ hemming av hydrolyse av ANF.

Som illustrasjon på oppfinnelsen viser forbindelsene fra eksempel 2a og eksempel 2i en IC50 på henholdsvis ca. 2 nM og ca. 2,2 nM, i GAAP in vitro-analyse.

Effekten av forbindelsene i oppfinnelsen på rotteplasma-ANF-konsentrasjon kan bestemmes som følger: Hannlige Sprague-Dawley-rotter (275-390 g) blir anestetisert med ke^amin (150 mg/kg)/acepromazin ( 10%) og instrumentert med katetere i femoral arterie og vene for å oppnå henholdsvis blodprøver og infusere ANF. Rottene ble tjoret med en virvelsystem og fikk anledning til å komme til seg selv i 24 timer før de ble studert ved bevissthet i uhindret tilstand.

I analysen blir plasma-ANF-nlvåer bestemt i nærvær og fravær av NEP-hemming. På den dagen man studerte ble alle rottene infusert kontinuerlig med ANF ved 450 ng/kg/min. i.v. i løpet av hele 5 timers eksperimentet. 60 minutter etter begynnelsen av infusjon, blir blodprøver for basislinje ANF-målinger oppnådd (tid 0) og rottene ble deretter tilfeldig delt i grupper behandlet med testforbindelse eller bærer. Ytterligere blodprøver ble tatt 30, 60, 120, 1280 og 240 minutter administrering av testforbindelsen.

Plasma-ANF-konsentrasjoner blir bestemt ved en spesifikk radioimmunoanalyse. Plasma blir fortynnet (x 12,5, x 25 og

x 50) i buffer inneholdende: 50 mM Tris (pH 6,8), 154 mM NaCl, 0, 3% bovint serumalbumin, 0,01$ EDTA. 100 pl standarder [rANF (99-126)] eller prøver blir tilsatt 100 pl kanin-anti-

rANF-serum og inkubert ved 4°C i 16 timer. 10 000 cpm av [125j]rajjF tur deretter tilsatt reaksjonsblandingen som inkubert ved 4°C i ytterligere 24 timer. Geit-anti-kanin-IgG-serum koblet med paramagnetiske partikler blir tilsatt reaksjonsblandingen og bundet [<125>I]rANF blir pelletisert ved å eksponere blandingen til et tiltrekkende magnetisk system. Supernatanten blir dekantert og pellet talt i en gamma-teller. Alle bestemmelser blir gjennomført i doble paral-leller. Plasma-ANF-nivåer blir uttrykk som en prosent av de som er målt i bære-behandlede dyr som mottok ANF alene (450 ng/kg/min. i.v. ).

Antihypertensiv aktivitet kan bli bestemt f.eks. i spontane hypertensive rotter og DOCA-salt hypertensiv rotte, f.eks. ifølge Trapani et al., J. Cardiovasc. Pharmacol., 14, 419-424 (1989 h-

Antihypertensiv effekt kan bli bestemt i deoksykortiko-steronacetat (DOCA)-salt hypertensive rotter som følger: DOCA-salt hypertensive rotter (280-380 g) blir fremstilt ved standardmetode. Rotter gjennomgikk en unilateral nefrektomi og en uke senere ble implantert med silastiske pellet inneholdende 100 mg/kg DOCA. Rottene ble opprettholdt på 1% NaCl/0,2# KC1 drikkevann i 3 til 5 uker inntil man har oppnådd vedvarende hypertensjon. Den antihypertensive aktiviteten ble evaluert på dette tidspunkt'.

To dager før eksperiment, blir rottene anestetisert med metoksyfluran og instrumentert med katetere i femoral arterie for å måle arterieblodtrykk. 48 timer senere, blir basis-arterietrykk og hjertehastighet registrert i løpet av en 1 times periode. Testforbindelse eller bærer blir deretter administrert og samme kardiovaskulære parametere blir registrert i ytterligere 5 timer.

Antihypertensiv effekt kan også bli bestemt i spontane hypertensive rotter ved indirekte måling av systolisk trykk. Rotter som er ved bevissthet ble plassert individuelt i bur med et svakt oppvarmet kammer. En gummipulssensor blir plassert distalt til en oppblåsbar lukkende mansjett på rottens hale. Mansjetten blir periodisk blåst opp for å stenge igjen halearterien, og det systoliske trykket blir registrert på det punktet der første fremkommende puls kommer sammen med den kalibrerte trykkurven. Etter å oppnå kontroll-verdier for blodtrykk og hjertehastighet, blir testforbin-delser administrert oralt en gang pr. dag i 4 etterfølgende dager. Ytterligere blodtrykksmålinger blir vanligvis gjort ved 2,0, 4,0 og 23,5 timer etter hver daglig dosering, og responsen blir sammenlignet med de i rotter dosert med behandlingsbærer.

Diuretisk (saluretisk) aktivitet kan bli bestemt i standard diuretiske screeninger, f.eks. som beskrevet i "New Antihypertensive Drugs", Spectrum Publicatlons, 1976, sidene 307-321, eller ved å måle potensiering av atriell natriuretisk faktor-indusert natriurese og diurese i rotter.

Potensiering av den natriuretiske effekten av ANF kan bli bestemt som følger: Hannlige Sprague-Dawley-rotter (280-360 g) ble anestetisert med Inactin (100 mg/kg i.p.) og instrumentert med katetere i femoral arterie, femoral vene og urinblære for å måle henholdsvis arterietrykk, administrere ANF og samle urin. En kontinuerlig infusjon av normalt saltvann (33 pl/min.) blir opprettholdt under eksperimentet for å fremme diurese og natriumekskresjon. Den eksperimentelle protokollen bestod av en initiell 15 minutters oppsamlingperlode (betegnet som pre-kontroll) etterfulgt av tre ytterligere oppsamlingsperloder. Umiddelbart etter fullføring av for-kontrollperloden, blir testforbindelse eller bærer administrert; ingenting ble gjort i de neste 45 minutter. Deretter blir blodtrykk og renale målinger oppnådd under andre oppsamlingsperiode (betegnet kontroll; 15 minutter). Ved avslutning av denne perioden, blir ANF administrert (1 pg/kg i.v. bolus) til alle dyrene og arterietrykk og renale parametere blir bestemt under to etterfølgende 15 minutters oppsamlingsperioder. Gjennomsnitt-lig arterietrykk, urinstrøm og urin-natriumekskresjon blir bestemt for alle oppsamlingsperioder. Blodtrykk blir målt med en Gould p50 trykktransduser, urinstrøm blir bestemt gravimetrisk, natriumkonsentrasjon blir målt ved flammefoto-metri, og urinnatriumekskresjon blir beregnet som produkt av urinstrøm og urinnatriumkonsentrasjon.

Forbindelsene med formel (I) i oppfinnelsen kan fremstilles ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen som omfatter at man (a) kondenserer en forbindelse med formel IV

der symbolene m, A, R og R^ har samme betydninger som definert over for forbindelsen med formel (I) og COORg representerer forestret karboksyl, med en karboksylsyre med formel V

eller et reaktivt funksjonelt derivat derav, der R4 og R5 har betydninger som definert over, R3' representerer en labil S-beskyttende gruppe, f.eks. acyl, t-butyl eller eventuell substituert benzyl; eller

(b) kondenserer en forbindelse med formel VI

eller et reaktivt funksjonelt derivat derav, der symbolene A, R3', R4 og R5 har betydninger som definert over, med en aminosyreester med formel VII der m, R og R^ har betydninger som definert over og COORg representerer forestret karboksyl; eller (c) kondenserer under basiske betingelser en forbindelse med formel der symbolene A, R, R^, R2 , R4, R5 og m har betydninger som definert over og X representerer en reaktiv forestret hydroksylgruppe som en utgående gruppe, med en forbindelse med formel

der R3' representerer en labil S-beskyttende gruppe,

og omdanner et resulterende produkt der R3 * eventuelt er substituert benzyl til en forbindelse med formel I der R3 er hydrogen; og i ovenfor nevnte prosess, hvis man midlertidig beskytter interfererende reaktive gruppe(r), fjerne nevnte

beskyttende gruppe(r) og deretter isolerer man den resulterende forbindelsen i oppfinnelsen; og, om ønskelig, omdanne enhver resulterende forbindelse i oppfinnelsen til en annen forbindelse i oppfinnelsen; og/eller, om ønskelig, omdanne en fri karboksylsyrefunksjon til et farmasøytisk aksepterbart esterderivat, eller omdanne en resulterende ester til-fri syre eller til et annet esterderivat; og/eller, om ønskelig, omdanne en resulterende fri forbindelse til et salt eller et resulterende salt til fri forbindelse eller til et annet salt, og/eller om ønskelig separere en blanding av isomerer eller racemater som er oppnådd i enkle isomerer eller racemater, og/eller, om ønskelig, oppløser et oppløst racemat til de optiske antipodene.

I utgangsforbindelsene og mellomproduktene som blir omdannet til f e-rbindelsene i oppfinnelsen på en måte som her er beskrevet, kan funksjonelle grupper som er til stede, slik som tiol , karboksyl, amino og hydroksygrupper, eventuelt beskyttet med konvensjonell beskyttelsesgrupper som er vanlig innenfor preparativ organisk kjemi. Beskyttet tiol, karboksyl, amino og hydroksygrupper er de som kan bli omdanne under milde betingelser til fri tiol, karboksyl, amino og hydroksygrupper uten andre uønskede sidereaksjoner som foregår.

Formålet med å innføre beskyttende grupper er å innføre beskyttende grupper er å beskytte de funksjonelle gruppene fra uønskede reaksjoner med reaksjonskomponenter og under betingelser som blir anvendt for å gjennomføre en ønsket kjemisk transformasjon. Behov for valg av beskyttelsesgrupper for en spesiell reaksjon er kjent for personer med kunnskap innenfor fagområdet og avhenger av egenskapene til den funksjonelle gruppen som blir beskyttet (tiol, karboksyl, aminogruppe, etc), struktur og stabilitet av molekylet som substituenten er en del av, og reaksjonsbetingelser.

Velkjente beskyttelsesgrupper som tilfredsstiller disse betingelser og deres innføring og fjerning er beskrevet f.eks. i J.F.W. McOmie, "Protective Groups in Organic Chemistry", Plenum Press, London, N.Y. 1973, T.W. Greene og P.G.M. woots, "Protective Groups in Organic Synthesis", Wiley, N.Y. 1991, og også i "The Peptides", vol. I, Schroeder og Luebke, Academic Press, London, N.Y. , 1965.

Fremstilling av forbindelser i oppfinnelsen ifølge fremgangsmåte (a) involverer kondensasjon av et amin med formel IV og syre med formel V eller et funksjonelt reaktivt derivat derav, blir gjennomført ved metodologien som er velkjent innenfor peptidsyntese.

Kondensasjon ifølge prosess (a) av en aminosyreester med formel IV med en fri karboksylsyre med formel V blir gjennomført fordelaktig i nærvær av et kondensasjonsmiddel slik sem dicykloheksylkarbodiimid eller N-(3-dimetylamino-propyl)-N'-etylkarbodiimid og hydroksybenzotriazol, 1—hydroksy-7-azabenzotriazol, klordimetoksytriazin eller benzotriazol-l-yloksytr is(dimetylamino )f osf oniumheksafluor-fosfat (BOP-reagens), og trietylamin eller N-metylmorfolin i et inert, polart oppløsningsmiddel slik som dimetylformamid av metylenklorid, fortrinnsvis ved romtemperatur.

Kondensasjon av en aminoester med formel IV med et reaktivt, funksjonelt derivat av en syre med formel V i form av et syrehalogenid, fortrinnsvis et syreklorid eller blandet anhydrid, blir gjennomført i et inert oppløsningsmiddel slik som toluen eller metylenklorid, fortrinnsvis i nærvær av en base, f.eks. en uorganisk base slik som kaliumkarbonat eller en organisk base slik som trietylamin, N-metylmorfolin eller pyridin, fortrinnsvis ved romtemperatur.

Reaktive funksjonelle derivater av karboksylsyrer med formel V er fortrinnsvis syrehalogenider (f.eks. syreklorid) og blandede anhydrider, slik som pivaloyl eller isobutyl-oksykarbonylanhydrid, eller aktiverte estere slik som benzotriazol, 7-azabenzotriazol eller heksafluorfenylester. Utgangsmaterialet med formel IV kan bli fremstilt ifølge metoder som er beskrevet her og illustrert i eksemplene.

Fremstilling av et utgangsmateriale med formel IV involverer acylering av en ester med aminosyren med formel X -

der m, R og R^ har betydninger som definert over og COORg representerer forestret karboksyl (f.eks. der R2 er laverealkyl eller benzyl) med en passende N-beskyttet cyklisk aminosyre (eller et reaktivt funksjonelt derivat) med formel

XI

der A har betydninger som definert over og R7 er en labil aminobeskyttende gruppe, f.eks. t-butoksykarbonyl, for å oppnå tilsvarende N-beskyttet forbindelse med formel IV.

Kondensasjon av en forbindelse med formel X med en forbindelse med formel XI blir gjennomført ved metodologien som er velkjent innenfor peptidsyntese, f.eks. som beskrevet over for kondensasjon av en forbindelse med formel IV med en forbindelse med formel V. Den N-beskyttende gruppen blir fjernet i henhold til metoder som er velkjent innenfor fagområdet, f.eks. t-butoksykarbonyl blir fjernet med vannfri syre slik som trifluoreddiksyre.

Utgangsaminosyrene og estrene av forbindelser med formel X og XI er enten kjente innenfor fagområdet eller hvis de er nye, kan bli fremstilt i henhold til metoder som er velkjente innenfor fagområdet, f.eks. fra tilsvarende aldehyd eller keton. Aminosyrene med formel X blir fortrinnsvis oppnådd som

—S—enantiomerer.

Utgangsmaterialene med formel V er kjente eller hvis d_e er nye, kan bli fremstilt i henhold til konvensjonelle metoder. Utgangsmaterialene blir fremstilt f.eks. fra tilsvarende racemiske eller optiske aktive a—aminosyrer, ved omdanning av disse til a—bromderivat etterfulgt av erstatning med passende tiosyrer eller eventuell substituert benzyltiol, under basiske betingelser, f.eks. som illustrert i europeisk patentsøknad nr. 524.553, publisert 27. januar 1993. S—debenzylering av resulterende sluttprodukter ble gjennom-ført ved reduktiv kløyving, f.eks. med Raney-nikkel i etanol. S—deacylering blir gjennomført f.eks. ved basekatalysert hydroty-se med fortynnet, vandig natriumhydroksyd, eller natriumhydroksyd i metanol. Cykliske utgangsmaterialer med formel V kan bli fremstilt ved behandling av cyklisk karboksylsyre (f.eks. cyklopentankarboksylsyre) med svovel i nærvær av en sterk base slik som 1 itiumdietylamid.

Fremstilling av forbindelsene i oppfinnelsen ifølge prosess (b) involverer kondensasjon av en syre med formel VI med en aminosyreester med formel VII som blir gjennomført på tilsvarende måte som prosess (a). Tilsvarende blir utgangsmaterialene med formel VI fremstilt ved kondensasjon av en syre med formel V med en ester som tilsvarer cyklisk aminosyre med formel XI (der R7 nå er hydrogen) under tilsvarende betingelser som de som er beskrevet over, etterfulgt av fjerning av karboksylbeskyttende gruppe.

Fremstilling av forbindelsene i oppfinnelsen ifølge prosess (c) involverer erstatning av en utgående gruppe X i en forbindelse med formel VIII med et sulfhydrylderivat R3<*->SH å bli gjennomført i henhold til metoder som er velkjent innenfor fagområdet.

En reaktiv forestret hydroksylgruppe, representert ved X, er en hydroksylgruppe forestret med en sterk uorganisk eller organisk syre. Tilsvarende X grupper er særlig halogen, f.eks. klor, brom eller jod, også sulfonyloksygrupper slik som laverealkyl- eller arylsulfonyloksygrupper, f._eks.

(metan-, etan-, benzen- eller toluen-)sulfonyloksygrupper, også trifluormetylsulfonyloksygruppen.

Utskiftingen blir gjennomført i et inert oppløsningsmiddel, slik som dimetylformamid eller metylenklorid i nærvær av en base slik som kaliumkarbonat, trietylamin, diisopropyletyl-amin, N-metylmorfolin og lignende ved romtemperatur eller forhøyet temperatur.

På tilsvarende måte kan utgangsmaterialene med formel VIII bli fremstilt ved å reagere dipeptidderivatet med formel IV med en syre med formel

der R4 og R25 og X har betydning som definert over, under betingelser som er beskrevet for prosess (a).

Visse forbindelser fra oppfinnelsen og mellomprodukter kan bli omdannet til hverandre i henhold til generelle reaksjoner som er velkjente innenfor fagområdet.

Frie merkaptaner kan bli omdannet til S-acylderivater ved reaksjon med et reaktivt derivat av en karboksylsyre (som tilsvarer at R3 er acyl i formel I), slik som et syreanhydrid eller nevnte klorid, fortrinnsvis i nærvær av koboltklorid (CoClg) i et inert oppløsningsmiddel slik som acetonitril eller metylenklorid.

Frie alkoholer og fenoler kan bli omdannet til tilsvarende acylderivater f.eks. ved reaksjon med et tilsvarende syreklorid i nærvær av en base slik som trietylamin.

Frie merkaptaner, der R3 representerer hydrogen kan bli oksydert til tilsvarende disulfider, f.eks. ved luftoksyda-sjon eller ved anvendelse av milde oksyderingsmidler slik-som jod i alkoholisk oppløsning. Omvendt kan disulfider bli redusert til tilsvarende merkaptaner, f.eks. med reduk-sjonsmidler slik som natriumborhydrid, sink og eddiksyre eller tributylfosfin.

Karboksylsyreestere kan bli fremstilt fra en karboksylsyre ved kondensasjon med f.eks. et halogenid som tilsvarer Rg-OH i nærvær av en base, eller med et overskudd alkohol i nærvær av en syrekatalysator i henhold til metoder som er velkjente innenfer fagområdet.

Karboksylsyreestere og S-acylderivater kan bli hydrolysert f.eks. med vandig alkali slik som alkalimetallkarbonater eller hydroksyder.

I det tilfellet med blandinger av stereoisomerer (f.eks. diastereomerer) blir oppnådd, kan disse bli separert ved kjente fremgangsmåter slik som fraksjonen krystallisasjon og kromatografi (f.eks. tynnsjikt-, kolonne-, flammekromatografi ). Racemiske frie syrer kan bli løst i optiske antipoder ved fraksjonen krystallisasjon av d- eller l-(a-metyl-benzylamin, cinkonidin, cinkonin, kinin, kinidin, dehydro-abietylamin, brucin eller stryknin) salter og lignende. Racemiske produkter, hvis de ikke er diastereoisomere, kan først bli omdannet til diastereoisomerer med optisk aktive reagenser (slik som optisk aktive alkoholer for å danne estere) som deretter kan bli separert som beskrevet over, og f.eks. hydrolysert til individuelle enantiomerer. Racemiske produkter kan også bli oppløst ved kiral kromatografi, f.eks. høytrykksvæskekromatografi ved å anvende en kiral adsorbent; også en enzymatisk oppløsning, f.eks. av estere med alkalase. De ovenfor nevnte reaksjoner blir gjennomført i henhold til standard metoder, i nærvær eller fravær av fortynningsmidler, fortrinnsvis slike som er inerte til reagensene og er oppløsningsmidler av disse, av katalysatorer, alkaliske eller sure kondenserings- eller nevnte andre midler henholdsvis og/eller inerte atmosfærer, ved lave temperaturer, romtemperatur eller forhøyede temperaturer, fortrinnsvis nær kokepunktet til de anvendte oppløsningsmidlene, ved atmos-færisk eller superatmosfærisk trykk.

Foreliggende oppfinnelse angår i tillegg anvendelse av forbindelsen i oppfinnelsen og deres farmasøytisk aksepterbare, ikke-toksiske syreaddisjonssalter eller farmasøytiske sammensetninger for fremstilling av medikamenter for behand4-ing av kardiovaskulære forstyrrelser slik som hypertensjon, ødem, saltretensjon og kongestiv hjertesvikt.

Oppfinnelsen omfatter også en farmasøytisk sammensetning for behandling av kardiovaskulære forstyrrelser, som er kjenne-tegnet ved at den omfatter en effektiv mengde av en forbindelse ifølge oppfinnelsen i kominasjon med en eller flere farmasøytisk askeptable bærere.

De farmasøytiske sammensetningene ifølge oppfinnelsen er de som er egnet for enteral slik som oral eller rektal, transdermal og parenteral administrering til pattedyr, innbefattet mennesket, for behandling av kardiovaskulære forstyrrelser, slik som hypertensjon, og omfatter en effektiv mengde av en farmakologisk aktiv forbindelse fra oppfinnelsen eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav, alene eller i kombinasjon med en eller flere farmasøytisk aksepterbare bærere.

Farmakologisk aktive forbindelser i oppfinnelsen er nyttige i fremstilling av farmasøytiske sammensetninger og omfatter en effektiv mengde av disse i forbindelse eller blanding med eksipienter eller bærere som er egnet for enten enteral eller parenteral anvendelse. Det er foretrukket tabletter og gelatinkapsler som omfatter den aktive ingrediensen sammen med a) fortynningsmidler, f.eks. laktose, dekstrose, sukrose, mannitol, sorbitol, cellulose og/eller glycin; b) snuar e-midler, f.eks. silika, talkum, stearinsyre, dens magneséum-eller kalsiumsalter og/eller polyetylenglykol; for tabletter også c) bindemidler, f.eks. magnesiumaluminiumsilikat, stivelsespasta, gelatin, tragakant, metylcellulose, natrium-karboksymetylcellulose og/eller polyvinylpyrrolidon; om ønskelig, d) disintegreringsmidler, f.eks. stivelser, agar, algininsyre eller dens natriumsalt, eller brusende blandinger; og/eller e) absorbenter, farger, aromaer og søtnings-midler. Injiserbare sammensetninger er fortrinnsvis vandige isotonoppløsninger eller —suspensjoner, og suppositorier blir fortriftnsvis fremstilt fra fettémulsjoner eller suspensjoner. Nevnte sammensetninger kan bli sterilisert og/eller inneholde adjuvanter slik som preservering, stabilisering, fuktning eller emulgeringsmidler, oppløsningsfremmere, salter for regulering av osmotisk trykk og/eller buffere. I tillegg kan sammensetningene også inneholde andre terapeutisk verdifulle substanser. Nevnte sammensetninger blir fremstilt i henhold til konvensjonell blanding, granulering eller beleggings-metoder, og inneholder ca. 0,1 til 75$, fortrinnsvis 1 til 50$ av aktiv ingrediens.

Velegnede formuleringer for transdermal anvendelse innbefatter en effektiv mengde av en forbindelse av oppfinnelsen med bærer. Fordelaktige bærere innbefatter absorberbare farmakologisk aksepterbare oppløsningsmidler som hjelper til i passering gjennom vertens hud. Karakteristisk er transdermal innretning i form av en bandasje som omfatter et baklag, et reservoar som inneholder forbindelsen, eventuelt med bærere, eventuelt en hastighetskontrollerende barriere som avleverer forbindelsen til huden hos verten ved en kontrollert og forhåndsbestemt hastighet over en lengere tidsperiode, og anordninger som fester innretningen til huden.

En enhetsdose for et pattedyr på ca. 50 til 70 kg kan inneholde mellom ca. 1 og 50 mg aktiv ingrediens. Dosering av aktiv forbindelse er avhengig av arten av varmblodige -dyr (pattedyr), kroppsvekt, alder og individuell tilstand og administreringsform.

Følgende eksempler har til hensikt å illustrere oppfinnelsen og må ikke betraktes å være begrensende. Temperatur er gitt i °C. Hvis annet ikke er nevnt, blir alle inndampinger gjennomført under redusert trykk, fortrinnsvis mellom 15 og 100 mm Hg. Optiske rotasjoner blir målt ved romtemperatur ved 589 nm (D-linjen til natrium) eller andre bølgelengder som spesif-irsert i eksemplene.

Prefiksene R og S ble anvendt og disse angir absolutt konfigurasjon ved hvert asymmetrisk senter. L-aminosyrer som her blir anvendt tilsvarer S-konfigurasjon.

Eksempel 1

(a) Til en oppløsning av N-[[(l-amino(1-cyklopentyl )-karbonyl]-L-tyrosin-metylesterhydroklorid (1,36 g, 3,97 mmol) i diklormetan (50 ml) blir det tilsatt trietylamin (0,55 ml, 3,97 mmol). Blandingen blir omrørt i 5 minutter og deretter blir (S)-2-acetyltio-3-metylbutansyre (0,70 g, 3,97 mmol), 1,3-dicykloheksylkarbodiimid (0,82 g, 3,97 mmol) og 1-hydroksy-7-azabenzotriazol (0,54 g, 3,97 mmol) tilsatt. Blandingen blir omrørt i 16 timer og deretter blir den faste utfellingen filtrert av, den organiske fasen blir vasket med en mettet oppløsning av natriumbikarbonat (30 ml), saltvann, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under redusert trykk for å gi et hvitt skum. Skummet ble renset ved flammekromatografi på silikagel, eluert med heksan-etylacetat (1:1). Den rene fraksjonene ble konsentrert og resulterende skum blir krystallisert fra etylacetat-heksan og ga N-[[1-[(2(S)-

acetylmerkapto-3-metyl-1-oksobutyl)amino]-1-cyklopentyl] - karbonyl]-L-tyrosin-metylester som et hvitt fast stoff, smp. 157158°C, forbindelsen med formel III der er 4—hydroksy-fenyl, R2 er metyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl.

Utgangsmaterialet blir fremstilt som følger:

Til en—omrørt oppløsning av 1-amino-cyklopentankarboksylsyre (8,50 g, 65,8 mmol) i dioksan (50 ml) og IN NaOH (65,8 ml, 65,8 mmol) blir tilsatt di-tert-butyldikarbonat (14,34 g, 65,8 mmol). Blandingen blir omrørt i 5 timer og deretter konsentrert under redusert trykk. Resten ble oppløst i vann (50 ml) og vasket med etylacetat (2 x 15 ml). Den vandige fasen blir surgjort til pH 2 med IN HC1 og deretter ekstrahert med etylacetat (3 x 50 ml). De kombinerte, organiske fasene blir vasket med saltvann, tørket over MgS04, filtrert og oppløsningsmidlet blir fjernet for å gi 1-[N-[(1,1-dimetyletoksy)karbonyl]amino]cyklopentankarboksylsyre som et hvitt skum.

Til en omrørt oppløsning av L-tyrosin-metylesterhydroklorid (5,84 g, 25,3 mmol) og N-[(1,1-dimetyletoksy)karbonyl]amino]-cyklopentankarboksylsyre (5,80 , 25,3 mmol) i diklormetan (100 ml) og trietylamin (3,52 ml, 25,3 mmol) blir tilsatt 1,3—dicykloheksylkarbodiimid, og 1-hydroksybenzotriazol (3,42 g, 25,3 mmol). Blandingen blir omrørt i 16 timer og deretter blir det faste stoffet filtrert vekk. Den organiske fasen blir vasket med en mettet oppløsning av natriumbikarbonat (30 ml), saltvann, tørket over MgS04, filtrert og konsentrert under redusert trykk og ga et hvitt skum. Skum ble renset ved flammekromatograf1 på silikagel, eluert med heksan-etylacetat (1:1). De rene fraksjonene blir konsentrert og det resulterende skummet blir krystallisert fra etylacetat-heksan og ga N-[[(1,1-dimetyletoksy )karbonyl]amino]-1-cyklopentyl]-karbonyl]-L-tyrosin-metylester , smp. 170-171°C,

(a) p = +6,45° (metanol, c 7,41).

Til en oppløsning av N-[[(1-[[(1,1-dimetyletoksy)karbonyl]-amino]-l-cyklopentyl]karbonyl]-L-tyrosin-metylester (3,50 g, 8,6 mmol) i diklormetan (60 ml) og etylacetat (10 ml) blir det boblet tørr HCl-gass i 15 minutter. Oppløsningsmidlet blir deretter fjernet under redusert trykk og ga som et skum, N-[[l-amino( 1-cyklopentyl ) ] karbonyl] -L-tyrosin-metylesterhydroklorid. (b) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyfenyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 148-149°C; (c) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er benzyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 66-67°C; (d) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-acetoksyfenyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 94-95°C; (e) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-(4-benzoyloksy)fenyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 121-122°C; (f) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er benzyl; smp. 137-138°C; (g) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-fluorfenyl, R2 er metyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 123-124°C; (h) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel_ III fremstilt der R^ er 2-tienyl, R2 er metyl, R3 er acetyl- og R4 er isopropyl; smp. 123-124°C; (i) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er metyl, R3 er acetyl og R4 er hydrogen; smp. 91-92°C (dek.); (j) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-tienyl, R2 er metyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 110-112°C; (k) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel Illa fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er etyl, R3 er 2,2-dimetylpropanoyl og R4 er isopropyl; smp. 132-133°C; (1) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er etyl, R3 er 2,2-dimetylpropanoyl og R4 er isopropyl; smp. 150-151°C; (m) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel II fremstilt der n er 5, R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er metyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 172-173°C; (n) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-metoksyfenyl, R2 er metyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 104-105°C; (o) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-indolyl, R2 er metyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 119-120°C; (p) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-bifenylyl, R2 er metyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 128-129°C; (q) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel Jllb fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er etyl, Rg- er acetyl, R4 er isopropyl og Y er 0; smp. 74-77°C; (r) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er n-propyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 119-120°C; (s) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er isopropyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 155-156°C; (t) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er isobutyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 148-149°C; (u) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er isopentyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 94-95°C; (v) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-indolyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 112-113°C; (w) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-indolyl, R2 er n-butyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 111-112°C; (x) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er n-heksyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 65-66°C; (y) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er benzyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 101-103°C; (z) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel- III fremstilt der R^ er 3-pyridyl, R2 er metyl, R3 er acetyi og R4 er isopropyl; smp. 122-124°C; (aa) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 5-hydroksy-3-indolyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 189-190°C; (bb) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-metoksyf enyl, R2 er n-butyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 114-115°C; (cc) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3,4-dihydroksyfenyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 79°C (dek.); (dd) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-tienyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 114,5-116°C; (ee) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-tienyl, R2 er n-butyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 108,8-109,6°C; (ff) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er allyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 119-120°C; (gg) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyfenyl, R2 er n-butyl, R3 er n-butanoyl og R4 er isopropyl; smp. 105°C; (hh) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-metoksyfenyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 103-104°C; (ii) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel.III fremstilt der R^ er 4-hydroksyfenyl, R2 er cyklopentyl, Rg er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 133-135°C; (jj ) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-indolyl, R2 er benzyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 151-152°C; (kk) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-indolyl, R2 er etyl, R3 er propionyl og R4 er isopropyl; (11) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er benzyl, R2 er n-butyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 82,3-83,1°C; (mm) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er benzyl, R2 er benzyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 145,7-146,3°C;

(nn) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der er 3-indolyl, R2 er 3-pyridylmetyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 94-96°C;

(00) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R-^ er 4-metoksyf enyl, R2 er 3-pyridylmetyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 107-109°C;

(pp) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er benzyl, R2 er 3-pyridylmetyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 128-129°C;

(qq) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-metoksyf enyl, Rg er benzyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 110-111°C; og

(rr) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel.III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er n-butyl, Rg- er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 105-106"C.

Eksempel 2

(a) Til en omrørt, avgasset oppløsning av N-[[1-[2(S)-acetylmerkapto-3-metyl-1-okso-butyl )amino] -1-cyklopentyl]-karbonyl]-L-tyrosin-metylester (0,55 g, 1,19 mmol) i metanol (30 ml) under nitrogen ved romtemperatur blir det tilsatt avgasset IN NaOH (4,74 ml, 4,74 mmol). Oppløsningen ble omrørt i 6 timer og deretter konsentrert I vakuum. Vann (25 ml) ble-tilsatt resten og det vandige laget ble vasket med etylacetat (3 x 10 ml). Den vandige fasen ble surgjort til pH 1 med IN HC1 og ekstrahert med etylacetat (3 x 50 ml). De kombinerte, organiske fasene ble vasket med saltvann, tørket over MgS04, filtrert og deretter konsentrert under redusert trykk for å gi et hvitt skum (0,38 g). Produktet ble krystallisert fra etylacetat (5 ml) og tørket under vakuum ved 40°C i 16 timer og ga N-[[l-[2-(S)-merkapto-3-metyl-l-oksobutyl)amino]-l-cyklopentyl]karbonyl]-L-tyrosin, smp. 209-210°C; [ot]D -51,69° (metanol, c 1,07), forbindelsen med formel III der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er hydrogen, R3 er hydrogen og R4 er isopropyl. (b) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er hydrogen, R3 er hydrogen og R4 er benzyl; smp. 187-189°C; (c) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er hydrogen, R3 er hydrogen og R4 er hydrogen; smp. 118-119°C; (d) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-fluorfenyl, R2 er hydrogen, R3 er hydrogen og R4 er isopropyl; smp. 168-169°C; (e) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel_III fremstilt der R^ er 2-tienyl, R2 er hydrogen, R3 er hydrogen og R4 er isopropyl; smp. 175-176°C (dek.); (f) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel II fremstilt der n er 5, R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er hydrogen, R3 er hydrogen og R4 er isopropyl; smp. 112-114°C; (g) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-tienyl, R2 og R3 er hydrogen og R4 er isopropyl; smp. 182-184°C; (h) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel Illa fremstilt der R^ er 4-hydroksyfenyl, R2 og R3 er hydrogen og R4 er isopropyl; smp. 91-92°C; (i) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-metoksyf enyl, R2 og R3 er hydrogen og R4 er isopropyl; smp. 171-172°C; (j ) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-indolyl, R2 og R3 er hydrogen og R4 er isopropyl; smp. 145-146°C; (k) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-bifenylyl, R2 og R3 er hydrogen og R4 er isopropyl; smp. 180-181°C; (1) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel Illb fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 og R3 er hydrogen, Y er 0 og R4 er isopropyl; smp. 221°C (dek.); (m) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er benzyl, R2 og Rg er hydrogen og R4 er isopropyl; smp. 203-204°C;

(n) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel_ III fremstilt der R^ er 2-pyridyl, R2 og R3 er hydrogen og R4- er isopropyl; smp. 175-176°C;

(o) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-pyridyl, R2 og Rg er hydrogen og R4 er isopropyl; smp. 218-219°C; og

(p) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R-^ er 5-hydroksy-3-indolyl, R2 og R3 er hydrogen og R4 er isopropyl; smp. 105°C (dek.).

Eksempel 3

(a) Til en oppløsning av N-[[1-[2(S )acetylmerkapto-3-metyl-1-oksobutyl )amino]-1-cyklopentyl]karbonyl]-L-tyrosin-etylester (0,11 g, 0,23 mmol) i 5 ml metylenklorid ble det tilsatt trietylamin (0,032 ml, 0,23 mmol) etterfulgt av 2-tiofenkarbonylklorid (0,034 g, 0,23 mmol). Reaksjonsblandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Vann ble tilsatt, metylenkloridlaget ble separert, vasket med vann, tørket over MgS04 og Inndampet til tørrhet. Det resulterende faste stoffet ble krystallisert på nytt fra eter og ga forbindelsen med formel III der R^ er 4-(2-tienylkarbonyloksy)-fenyl, R2 er etyl, Rg er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 125-126°C. (b) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-[2-(etoksykarbonyl)-acetyloksy]fenyl, R2 er etyl, Rg er. acetyl og R4 er isopropyl; smp. 71-72°C; (c) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der Rj er 4-[2-metylpropionyloksy)fenyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 118-119°C; (d) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-[2-(acetyltio)-acetyloksy]fenyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er hydrogen; smp. 65-67°C; (e) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel-III fremstilt der R^ er 4-(4-pyridylkarbonyloksy)fenyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 85-86°C; 1 (f) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-(2-metoksyacetyloksy)fenyl, R2 er etyl, R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 80-81°C; (g) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III ' fremstilt der R^ er 4-(etoksykarbonyloksy)fenyl, R2 er etyl,

R3 er acetyl og R4 er isopropyl; smp. 94-95°C;

(h) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III

fremstilt der R^ er 4-(propionyloksy)fenyl, R2 er etyl, R3 er 0 acetyl og R4 er isopropyl; smp. 102-103°C; og

(i) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-nikotinoyloksyfenyl, R2 er etyl, R3 er

acetyl og R4 er isopropyl; smp. 67-68°C.

5

Eksempel 4

Til en omrørt oppløsning av 1-merkapto-l-cyklopentankarboksylsyre (1,74 g, 4,54 mmol) i diklormetan (50 ml) og

trietylamin (0,63 ml) ble tilsatt [(l-amino-(1-cyklopentyl)-° karbonyl]-L-tyrosin-butylesterhydroklorid (0,66 g). Til denne oppløsningen ble det tilsatt l-hydroksy-7-azabenzotriazol (0,68 g, 4,55 mmol) og 1,3-dicykloheksylkarbodiimid (1,03 g, 4,99 mmol). Blandingen ble omrørt i 14 timer og deretter blir

den faste utfellingen fjernet ved filtrering. Den organiske

>5 fasen blir vasket med en mettet oppløsning av natriumbikarbonat (10 ml), saltvann (10 ml), tørket over magnesiumsulfat og oppløsningsmidlet fjernet for å gi en klar olje.

Oljen ble renset ved flammekromatografi (SiOg, heksan/etylacetat , 6:4) for å gi et klart skum. Skummet ble krystallisert fra etyleter og ga N-[[1-[[(1-merkapto-l-cyklopentyl)-karbonyl]amino]-l-cyklopentyl]karbonyl]-L-tyrosin-butylester, smp. 106-10VC.

Eksempel 5

Til en omrørt oppløsning av N-[[l-[[(1-merkapto-l-cyklopentyl )karbonyl]amino]-1-cyklopentyl]karbonyl]-L-tyrosin-butylester (0,47 g, 0,99 mmol) i avgasset metanol blir tilsatt IN natriumhydroksyd (3,00 ml, 3,00 mmol). Blandingen blir omrørt i 17 timer. Oppløsningsmidlet blir fjernet i vakuum og vann (30 ml) ble tilsatt resten. Den vandige fasen ble vasket med etylacetat (10 ml) og deretter surgjort til pH 1 med IN saltsyre. Den vandige fasen ble ekstrahert med etylacetat (3 x 50 ml), vasket med saltvann og tørket over magnesiumsulfat. Oppløsningsmidlet ble fjernet i vakuum og ga et skum som ble krystallisert fra heksan/etylacetat og ga N-[ [ 1 -[[(1-merkapto-l-cyklopentyl)karbonyl]amino]-l-cyklopentyl]karbonyl]-L-tyrosin, smp. 90°C.

Eksempel 6

Til en avgasset oppløsning av N-[[l-[(2-(S)-acetylmerkapto-3-metyl-l-oksobutyl)-amino]-1-cyklopentyl]-karbonyl]-L-tyrosin-n-butylester (2,4 g, 4,74 mmol) i metanol ved 0°C ble det dråpevis tilsatt IN natriumhydroksyd (4,74 ml, 4,74 mmol). Blandingen ble omrørt i 30 minutter, nøytralisert til pH 3 med IN saltsyre og konsentrert til tørrhet. Resten ble oppløst i en blanding av vann og etylacetat. Den organiske fasen ble separert, vasket med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet og dette ga N-[[l-[ ( 2- (S ) -merkapto-3-metyl -1-oksobutyl )amino] -1-cyklopentyl] - karbonyl]-L-tyrosin-n-butylester, smp. 182-183°C.

På tilsvarende måte blir det f.eks. fremstilt tilsvarende etyl-, pentyl- og benzylestere.

Eksempel 7

(a) En blanding av N-[[l-[(2-(S)-merkapto-3-metyl-l-oksobutyl )amino]-l-cyklopentyl]karbonyl]-L-tyrosin-etylester (0,32 g, 0,73 mmol), cyklopentankarboksylsyre (0,083 g, 0,73 mmol), dicykloheksylkarbodiimid (0,15 g, 0,73 mmol), l-hydrok-sy-7-azabenzotriazol (0,10 g, 0,73 mmol) og trietylamin (0,10 ml, 0,73 mmol) i metylenklorid (30 ml) ble omrørt over natten ved romtemperatur. Den resulterende blanding blir filtrert, vasket med natriumbikarbonatoppløsning, deretter med saltvann, tørket over magnesiumsulfat og inndampet til tørrhet. Resten ble renset ved flammekronratografi på silikagel eluert med heksanetylacetat. De rene fraksjonene blir konsentrert og resten krystallisert fra dietyleter og ga N-[[l-[(2-(S)-cyklopentylkarbonylmerkapto-3-metyl-1-okso-butyl )amino] -1-cyklopentyl] -karbonyl] -L-tyrosin-etylester , smp. 130-131° C, forbindelsen med formel III der R^ er 4-hydroksyfenyl, R2 er etyl, R3 er cyklopentylkarbonyl og R4 er isopropyl. (b) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl , R2 er n-butyl, R3 er cyklopentylkarbonyl, R4 er isopropyl; smp. 140°C; (c) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, R2 er n-butyl, R3 er cykloheksylkarbonyl, R4 er isopropyl; smp. 110°C; (d) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R-^ er 4-hydroksyf enyl, Rg er n-butyl, R3 er propionyl, R4 er propionyl; smp. 102°C; (e) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel_ III fremstilt der R^ er 3-indolyl, Rg er etyl, R3 er morfolinoacetyl, R4 er isopropyl; smp. 165-168°C; (f) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, Rg er n-pentyl, R3 er 2-metylpropionyl, R4 er isopropyl; smp. 116°C; (g) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 3-indolyl, Rg er etyl, R3 er 2-metoksyacetyl, R4 er isopropyl; smp. 93-95°C; (h) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R-^ er 4-metoksyf enyl, Rg er etyl, R3 er 2-metoksyacetyl, R4 er isopropyl; smp. 95-100°C; (i) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-metoksyf enyl, Rg er etyl, R3 er propionyl, R4 er isopropyl; smp. 99-102°C; (j ) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyfenyl, Rg er n-butyl, R3 er 2-metylpropanoyl, R4 er isopropyl; smp. 125°C; (k) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, Rg er n-butyl, R3 er morfolinoacetyl, R4 er isopropyl; smp. 143-144°C; (1) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, Rg er n-butyl, R3 er piperidinoacetyl, R4 er isopropyl; smp. 130-131°C; (m) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, Rg er n-butyl, R3 er metoksyacetyl, R4 er isopropyl; smp. 110-111"C;

(n) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formellll fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, Rg er etyl, R3- er morfolinoacetyl, R4 er isopropyl; smp. 147-148°C;

(o) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, Rg er etyl, R3 er metoksyacetyl, R4 er isopropyl; smp. 129-130°C;

(p) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R^ er 4-hydroksyf enyl, Rg er etyl, R3 er dimetylaminoacetyl, R4 er isopropyl; smp. 136-137°C; og

(q) På tilsvarende måte blir forbindelsen med formel III fremstilt der R-^ er 4-hydroksyf enyl, Rg er etyl, R3 er 2-pyridylkarbonyl, R4 er isopropyl; smp. 154-155°C.

Eksempel 8

På tilsvarende måte som metodene i tidligere eksempler blir det fremstilt: (a) N-[[2-[(2-(S)-acetylmerkapto-3-metyl-1-oksobutyl)amino]-2-indanyl]karbonyl]-L-tyrosin-etylester, smp. 145-146°C; (b ) N-[[2-[(2-(S)-merkapto-3-metyl-1-oksobutyl)amino]-2-indanyl]karbonyl]-L-tyrosin, smp. 186-187°C; (c ) N-[[2-[(2-(S)-acetylmerkapto-3-metyl-l-oksobutyl)amino]-2-norbonyl]karbonyl]-L-tyrosin-metylester, smp. 74-77°C; (d) N-[[2-[(2-(S)-merkapto-3-metyl-1-oksobutyl)amino]-2-norbonyl]karbonyl]-L-tyrosin, smp. 105°C dek.; (e) N-[[l-[(2-(S)-acetylmerkapto-3-metyl-l-oksobutyl)amino]-l-cyklopentyl]karbonyl]-D-tyrosin-n-butylester; smp. 134-135°C; (f) N-[[l-[(2-(R)-acetylmerkapto-3-metyl-1-oksobutyl)amino]-l-cyklopentyl]karbonyl]-D-tyrosin-n-butylester; smp. 1-02-103°C; (g) N-[ [1-[ (2-(R)-acetylmerkapto-3-metyl-1-oksobutyl)amino] - l-cyklopentyl]karbonyl]-L-tyrosin-n-butylester; smp. 139-140°C; og (h) N-[[l-[(2-(R)-acetylmerkapto-3-metyl-1-oksobutyl)amino]-l-cyklopentyl]karbonyl]-O-metyl-L-tyrosin-etylester, smp. 97-98°C.

Eksempel 9

(a) N-[[l-[(2(S)-brom-3-metyl-1-oksobutyl)amino]-1-cyklopentylkarbonyl] -0-metyl -L-tyrosin-n-butylester (0,141 g, 0,268 mmol) blir oppløst i tetrahydrofuran (2,0 ml). Til dette ble det tilsatt ved romtemperatur tioeddiksyre (38,0 mg, 0,480 mmol), etterfulgt av vannfri pulverformet kaliumkarbonat (325 mesh, 40,0 mg, 0,290 mmol) under en atmosfære av nitrogen. Etter 2 timer ved omgivelsestemperatur ble blandingen filtrert og filtratet fortynnet med etylacetat og vasket med mettet natriumbikarbonatoppløsning, IN saltsyre, 50$ saltvann og saltvann, tørket over vannfri magnesiumsulfat og filtrert. Filtratet ble inndampet i vakuum (40 Torr) for å oppnå råproduktet. Dette kan bli krystallisert fra etanol/- vann for å oppnå hvite nåler av N-[[l-[2-(S)-acetylmerkapto-3-metyl-l-oksobutyl)amino]-l-cyklopentyl]karbonyl]-O-metyl-L-tyrosin-n-butylester, forbindelsen fra eksempel l(bb).

Utgangsmaterialet ble fremstilt som følger: N-[[l-[[l,1-dimetyletoksy )karbony1]amino]-1-cyklopentyl] - karbonyl]-O-metyl-L-tyrosin-n-butylester (1,96 g, 4,24 mmol) ble suspendert i etylacetat (20 ml). I denne blanding ble det innført vannfri hydrogenklorid inntil det forelå en metning (~3 minutter). Etter henstand ved romtemperatur i 1,5 timer blir reaksjonen fullført og oppløsningsmidlet fjernet i vakuum for å oppnå rå N-[(1-amino-l-cyklopentyl)karbonylJ-0-metyl-L-tyrosin-n-butylester-monohydroklorid som et gummi fast stoff. Dette rå faste stoffet blir anvendte i neste trinn som det er.

Diisopropylaminsaltet av (R)-2-brom-3-metylsmørsyre (230 mg, 0,635 mmol) blir suspendert i tetrahydrofuran (5,0 ml) og blandingen blir avkjølt til -9°C. Til dette blir det tilsatt klordimetoksytriazin (112 mg, 0,625 mmol) som et fast stoff. Suspensjonen blir omrørt ved >-5°C i 4 timer og på dette tidspunkt blir en oppløsning av N-[(1-amino-l-cyklopentyl )-karbeny-t] -O-metyl-L-tyrosin-n-butylester-monohydroklorid (244 mg, 0,606 mmol) i tetrahydrofuran (2,0 ml) inneholdende N-metylmorfolin (65,0 mg, 0,640 mmol) tilsatt dråpevis. Denne blanding ble omrørt ved —5°C i flere timer og får deretter anledning til å oppvarmes til romtemperatur over natten. Til dette ble det tilsatt etylacetat (15 ml) og vann (8 ml). Lagene ble separert og det organiske laget ble vasket med mettet natriumbikarbonatoppløsning, IN saltsyre, vann og saltvann og tørket over vannfri magnesiumsulfat. Etter separasjon av faste stoffer ved filtrering blir filtratet inndampet i vakuum for å gi råproduktet som et hvitt fast stoff som kan bli krystallisert på nytt fra metanol/vann for å oppnå ren N-[[1-[2(S )-brom-3-metyl-l-oksobutyl)amino]-1-cyklopentyl]karbonyl]-O-metyl-L-tyrosin-n-butylester, smp. 126-127°C.

N-[[l-[[l,1-dimetyletoksy)karbonyl]amino]-1-cyklopentyl] - karbonyl]-O-metyl-L-tyrosin-butylester blir fremstilt tilsvarende til etylesteren som beskrevet under.

L-tyrosin (1,00 kg, 5,52 mmol) ble suspendert i 2B vannfri etanol (5,0 1). Vannfri hydrogenklorid ble innført i denne suspensjonen til å begynne med ved romtemperatur i 2,5 timer og på dette tidspunkt stiger temperaturen til 56° C. Den resulterende klare oppløsningen ble tilbakestrømmet i 5 timer med fortsatt innføring av en langsom strøm av hydrogenklorid. Oppløsningen får anledning til å avkjøles over natten og fullføring av utfelling av produktet blir indusert -ved tilsetning av t-butylmetyleter (12,0 1). Krystallene blir samlet ved filtrering og filtratet blir vasket med mer t-butylmetyleter (2 x 500 ml). Det faste stoffet blir først lufttørket og deretter vakuumtørket i 36 timer (40°C, 3 Torr) for å gi L-tyrosin-etylestermonohydroklorid, smp. 165-166°C.

Til en suspensjon av 1-aminocyklopentankarboksylsyre (cykloleucin, 85%, 600 g, 3,95 mol) i vann (1,8 1) ble tilsatt fast natriumhydroksyd (166 g, 4,15 mol) ved om-gi veisestemperatur. Nøytraliseringsreaksjonen er eksoterm og etter 5 minutter stiger temperaturen til 39°C og fullstendig reaksjon blir oppnådd. Den resulterende gule oppløsningen blir fortynnet med tetrahydrofuran (4,3 1) og deretter oppvarmet til 55°C. Til denne oppløsningen blir det tilsatt en oppløsning av di-t-butyldikarbonat (1,32 kg, 5,93 mol) oppløst i tetrahydrofuran (500 ml) i løpet av en periode på 1,5 timer. Etter oppvarming ved denne temperaturen i 18,5 timer blir blandingen fortynnet med vann (1,4 1) og oppløs-ningsmidlet fjernet i vakuum (40 Torr). Resterende vandig oppløsning blir først vasket med t-butylmetyleter (1 x 500 ml), deretter blandet med etylacetat (750 ml). Tofaseblan-dingen blir surgjort forsiktig med en ammoniumbisulfatoppløs-ning (4,6N, 955 ml) til pH 3. Lagene blir separert og det vandige laget blir videreekstrahert med etylacetat (2 x 750 ml). De kombinerte, organiske lagene blir vasket med kaliumbisulfatoppløsning (1,0N, 1 x 500 ml), vann (1 x 500 ml) og saltvann (2 x 300 ml) og tørket over vannfri magnesiumsulfat (60 g). Etter filtrering blir oppløsningen konsentrert i vakuum (40 Torr) nesten til tørrhet. Resten blir tømt i heptan (2,0 1) med omrøring og deretter fortynnet med ytterligere heptan (2,0 1). Etter henstand ved 5°C over natten blir produktet filtrert og vasket med heptan (1,0 1). Etter tørking over natten (40°C, 2 Torr) blir det oppnådd N-[(1,1-dimetyletoksy)karbonyl]-cykloleucin, smp. 128-130°C.

N-[(1,1-dimetyletoksy)karbonyl]cykloleucin (100 g, 0,436 mol) ble oppløst i tetrahydrofuran (1,0 1) og oppløsningen-ble avkjølt i et is/saltbad til -9°C. Til dette ble det tilsatt trietylamin (44,0 g, 0,436 mol) dråpevis i løpet av en periode på 10 minutter. Dette ble etterfulgt av tilsetning av isobutyrylklorformat (59,6 g, 0,436 mol) i løpet av en 15 minutters periode og på dette tidspunktet stiger temperaturen til —5°C. Etter omrøring i 30 minutter faller temperaturen til —13°C og på det tidspunkt blir pulverisert L-tyrosin-etylestermonohydroklorid (107 g, 0,436 mol) tilsatt som et fast stoff i porsjoner. Til denne suspensjonen blir det tils-att—ytterligere trietylamin (44,0 g, 0,436 mol) i løpet av en periode på 15 minutter og temperaturen stiger —3°C. Blandingen får deretter anledning til omrøres over natten ved romtemperatur. Blandingen blir deretter filtrert og filterkaken vasket med tetrahydrofuran (lx 150 ml). Filtratet blir deretter konsentrert i vakuum (50°C, 40 Torr) til tilnærmet 410 g og dette blir tilsatt tetrahydrofuran (150 ml) for overføringshensikter. Til denne konsentrerte oppløsningen blir tilsatt heptan (800 ml) og blandingen blir omrørt over natten ved omgivelsestemperatur og oppsamlet ved filtrering. Filterkaken blir vasket med t-butyl-metyleter (1 x 450 ml) og tørket ved omgivelsestemperatur i vakuum (2 Torr) for å oppnå N-[[l-[[l ,1-dimetyletoksy ) karbonyl] amino] -1-cyklopentyl] - karbonyl]-L-tyrosinetylester, smp. 162-165°C.

N-[[l-[[l,1-dimetyletoksy ) karbonyl]amino]-1-cyklopentyl] - karbonyl]-L-tyrosinetylester (2,00 g, 4,76 mmol) blir suspendert i aceton (20 ml) og til dette blir det tilsatt vannfri, pulverformet kaliumkarbonat (325 mesh, 1,31 g, 9,52 mmol). Suspensjonen blir omrørt ved omgivelsestemperatur i 15 minutter og deretter blir dimetylsulfat (0,600 g, 4,76 mmol) dråpevis tilsatt. Suspensjonen blir tilbakestrømmet i 5 timer, avkjølt til romtemperatur og filtrert. Filterkaken blir vasket med diklormetan (5 ml) og de kombinerte fil-tratene blir inndampet og resten lagt i lag mellom diklormetan og vann. Lagene blir separert og det organiske laget blir vasket med vann og saltvann, tørket over vannfri magnesiumsulfat, filtrert og filtratet inndampet i vakuum og ga råmaterialet som blir krystallisert fra etylacetat/heptan (1:1, 20 ml) for å oppnå N-[[l-[[(l, 1-dimetyletoksy)-karbonyl] amino] - 1-cyklopentyl]karbonyl] -0-metyl-L-tyrosin-etylester som et hvitt, krystallinsk faststoff, smp. 143-146-C. (b) På tilsvarende måte blir det fremstilt N-[[l-[(2-(S)-acety lmerkapto-3-metyl -1 -oksobutyl ) am i no] -1-cyklopentyl] - karbonyl-O-metyl-L-tyrosin-etylester, forbindelsen fra eksempel l(hh), ved å starte fra N-[[1-[[(1,1-dimetyletoksy)-karbonyl] amino] - 1-cyklopentyl]karbonyl] -0-metyl-L-tyrosin-etylester beskrevet over.

Eksempel 10

Fremstilling av 3000 kapsler som hver inneholder 10 mg aktiv ingrediens, f.eks. N-[[l-[(2-(S)-acetylmerkapto-3-metyl-l-oksobutyl )amino] -l-cyklopentyl]karbonyl-0-metyl-L-tyrosin-etylester.

Den aktive ingrediensen blir ført gjennom en nr. 30 håndsikt.

Aktiv ingrediens, laktose, cellulose og polyvinylpyrrolidon blir blandet i 15 minutter i en blander. Blandingen blir granulert med tilstrekkelig vann (ca. 500 ml), tørket i en ovn ved 35°C over natten og ført gjennom en nr. 20 sikt.

Magnesiumstearat blir ført gjennom en nr. 20 sikt, tilsatt granuleringsblandingen, og blandingen blir blandet i 5 minutter i en blander. Blandingen blir innkapslet i nr-. 0 hardgelatinkapsler som hver inneholder en mengde av blandingen ekvivalent til 10 mg aktiv ingrediens.

Claims (14)

1. Forbindelse, karakterisert ved formel (I) der R representerer hydrogen; R-L representerer fenyl eventuelt mono- eller disubst ituert med hydroksy, laverealkylkarbonyl, halogen, laverealkyloksy, fenyl, benzyloksy, tienylkarbonyloksy, laverealkyloksy-karbonyl laverealkylkarbonyloksy, laverealkylkarbonyloksy, laverealkylkarbonyltio laverealkylkarbonyloksy, pyridinylkarbonyloksy, laverealkyloksy laverealkylkarbonyloksy eller laverealkyloksykarbonyloksy, eller tienyl, pyridinyl, indolyl eller indolyl substituert med hydroksy; R3 representerer hydrogen, laverealkylkarbonyl, cykloalkyl-karbonyl, morfolino laverealkylkarbonyl, laverealkyloksy-laverealkylkarbonyl, piperidino laverealkylkarbonyl, di-laverealkylamino laverealkylkarbonyl eller pyridinylkarbonyl; R4 representerer hydrogen, laverealkyl eller benzyl; R5 representerer hydrogen eller laverealkyl; eller R4 og R5 sammen med karbonatomet som de er festet til representerer cykloalkyliden; A sammen med karbonatomet som de er festet til representerer cykloalkyliden, indanyl eller pyranyl; eller A sammen med karbonatomet som det er festet til representerer 2,2-norbornyliden; m er 0, 1, 2 eller 3; og R2 representerer hydrogen eller laverealkyl, allyl, cykloalkyl laverealkylfenyl eller laverealkylpyrldyl; der hvor i hvert tilfelle laverealkyl betyr et mettet, lineært eller forgrenet, hydrokarbon med 1-7 karbonatomer; cykloalkyl(iden) betyr et mettet, syklisk hydrokarbon med 3-7 karbonatomer; eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

2. Forbindelse ifølge krav 1 med S,S-konfigurasjon med formel (la)" der m, R, R1-R5 og A har samme betydning som definert i krav 1.

3. Forbindelse ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at m er 1, og der R^, Rg, R3, R4, R5, A og R har betydningene som definert i krav 1, eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

4. Forbindelse ifølge krav 2 med S,S-konfigurasjon med formel (Ia), karakterisert ved at R^ representerer fenyl som er substituert med hydroksy, laverealkoksy, halogen, laverealkoksykarbonyloksy, tienylkarbonyloksy, pyridylkarbonyloksy, laverealkanoyloksy eller med laverealkanoyloksy som er substituert med laverealkoksy, laverealkoksykarbonyl eller med laverealkanoyltio, eller representerer tienyl, pyridyl, indolyl som er usubstituert eller substituert med hydroksy, eller bifenylyl; COORg representerer karboksyl, laverealkoksykarbonyl, allyloksykarbonyl, fenyl-laverealkoksykarbonyl, pyridyl-laverealkoksykarbonyl eller Cg-Cy-cykloalkyloksykarbonyl; R3 representerer hydrogen, laverealkanoyl, laverealkanoyl som er substituert med laverealkoksy, morfolino, piperidino eller med di-laverealkylamino, eller representerer C5—Cy-cyklo-alkylkarbonyl eller pyridylkarbonyl; R4 representerer hydrogen, laverealkyl eller benzyl; R5 representerer hydrogen; eller R4 og R5 representerer karbonatomet som de er festet til representerer C5—C7-cykloalkyliden; A representerer Cg—C^-rettkjedet alkylen eller indanyl; m representerer 1 eller 2; eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

5 . Forbindelse ifølge krav 4 med S,S-konfigurasjon med formel (III) karakterisert ved at R-L representerer fenyl, fenyl substituert med hydroksy, laverealkylkarbonyloksy, laverealkoksy eller med halogen; eller representerer bifenylyl, pyridy1, tienyl eller indolyl; R3 representerer hydrogen, laverealkanoyl, metoksy-laverealkanoyl eller pyridylkarbonyl; R4 representerer hydrogen, laverealkyl eller benzyl; COORg representerer karboksyl, laverealkoksykarbonyl, benzyloksykarbonyl eller pyridylmetoksykarbonyl; eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

6. Forbindelse ifølge krav 4 med S,S-konfigurasjon med formel (lita) — der Ri, COORg, R3 og R4 har betydningene som definert i krav 5. eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

7. Forbindelse ifølge krav 4 med S,S-konfigurasjon med formel (IHb) karakterisert ved at Y representerer CHg eller 0; Ri, COORg, R3 og R4 har betydningene som definert i krav 5.

8. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at R^ er 4-hydroksyfenyl, 4—laverealkylkarbonyl-oksyfenyl, 4-fluorfenyl eller 4—metoksyfenyl; R3 representerer hydrogen, metoksyacetyl eller laverealkanoyl; R4 representerer isopropyl; og COORg representerer karboksyl eller laverealkoksykarbonyl; eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav.

9. Forbindelse ifølge krav 1 med formel (I), karakterisert ved at Ri representerer en fenylgruppe, m er 2, Rg er etyl, R3 er acetyl, R4 er isopropyl, R5 er hydrogen, og A sammen med karbonatomet hvortil det er bundet representerer cyklopentyl.

10. Forbindelse ifølge krav 1 med formel (I), karakterisert ved at Ri representerer en indolylgruppe, m er 1, Rg er etyl, R3 er acetyl substituert med metoksy, R4 er isopropyl, R5 er hydrogen, og A sammen med karbonatomet hvortil det er bundet representerer cyklopentyl.

11. Forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-10 eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav for anvendelse i behandling av kardiovaskulære forstyrrelser som omfatter hypertensjon, ødem, saltretensjon og kongestiv hjertesvikt.

12 . Farmasøytisk sammensetning for behandling av kardiovaskulære forstyrrelser, karakterisert ved at den omfatter en effektiv mengde av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-10 i kombinasjon med en eller flere farmasøytisk aksepterbare bærere.

13. Anvendelse av en forbindelse ifølge et hvilket som helst av kravene 1-10 eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav for fremstilling av en farmasøytisk sammensetning for behandling av kardiovaskulære forstyrrelser som omfatter hypertensjon, ødem, saltretensjon og kongestiv hjertesvikt.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formel (I) karakterisert ved at R representerer hydrogen; Ri representerer fenyl eventuelt mono- eller disubstituert med hydroksy, lavere alkylkarbonyl, halogen, lavere alkyloksy, fenyl, benzyloksy, tienylkarbonyloksy, lavere alkyl-oksykarbonyl lavere alkyl karbonyloksy, lavere alkyl karbonyloksy, lavere alkyl karbonyltio lavere alkylkarbonyloksy, pyridinylkarbonyloksy, lavere alkyloksy lavere alkylkarbonyloksy eller lavere alkyloksy karbonyloksy, eller tienyl, pyridinyl, indolyl eller indolyl substituert med hydroksy; R3 representerer hydrogen, lavere alkylkarbonyl, sykloalkyl-karbonyl, morfolino lavere alkyl karbonyl, lavere alkyl oksy lavere alkyl karbonyl, piperidino lavere alkyl karbonyl, di-lavere alkyl amino lavere alkyl karbonyl eller pyridinylkarbonyl;

1*4 representerer hydrogen, laverealkyl eller benzyl; R5 representerer hydrogen eller laverealkyl; eller R4 og R5 tatt sammen med karbonatomet som de er festet til representerer cykloalkyliden; A sammen med karbonatomet som det er festet til representerer 3- til 10-leddet cykloalkyliden, indanoyl eller pyranyl, eller A sammen med karbonatomet som det er festet til representerer 2 ,2-norbonyliden; m er 0, 1, 2 eller 3; og R2 representerer hydrogen eller laverealkyl, allyl, syklo-alky4 taverealkylfenyl eller laverealkylpyridyl; der hvor i hvert tilfelle laverealkyl betyr et mettet, lineært eller forgrenet, hydrokarbon med 1-7 karbonatomer; sykloalkyl(iden) betyr et mettet, syklisk hydrokarbon med 3-7 karbonatomer; eller et farmasøytisk aksepterbart salt derav, omfatter at man (a) kondenserer en forbindelse med formel (IV) der symbolene m, A, R og R^ har samme betydninger som definert over og COORg representerer forestret karboksyl, med en karboksyl syre med formel (V) eller et reaktivt funksjonelt derivat derav, der R4 c-g R5 har betydning som definert over, Rg' representerer- en labil S-beskyttende gruppe; eller (b) kondenserer en forbindelse med formel (VI) -ellrer et reaktivt funksjonelt derivat derav, der symbolene A, R3' , R4 og R5 har betydning som definert over, med en aminosyreester med formel (VII) der m, R og R^ har betydning som definert over og COORg representerer forestret karboksyl; eller (c) kondenserer under basiske betingelser en forbindelse med formel der symbolene A, R, R^, Rg, R4, R5 og m har betydning som definert over og X representerer en reaktiv forestret hydroksylgruppe som en utgående gruppe, med en forbindelse med formel der R3' representerer en labil S-beskyttende gruppe; og omdanner et resulterende produkt der Rg' eventuelt- er substituert benzyl til en forbindelse med formel (I) der R3 er hydrogen; og i ovenfor nevnte prosess, dersom man midlertidig beskytter noe interfererende reaktive grupper, fjernes nevnte beskyttende grupper, og deretter isolerer man den resulterende forbindelsen i oppfinnelsen; og, hvis ønskelig, omdanner en hvilken som helst resulterende forbindelse i oppfinnelsen til en annen forbindelse i oppfinnelsen; og/eller, om ønskelig, omdanner en fri karboksylsyrefunksjon til et farmasøytisk aksepterbart esterderivat, eller omdanner en resulterende ester til fri syre eller til et annet esterderivat; og/eller, om ønskelig, omdanner en resulterende fri forbindelse til et salt eller et resulterende salt til fri forbindelse eller til et annet salt, og/eller, dersom det er ønskelig, separerer en blanding av isomerer eller racemater som er oppnådd til de enkle isomerer eller racemater, og/eller, dersom ønskelig, oppløser et oppnådd racemat til de optiske antipodene.