NO302598B1 - Anordning for hydrering av kontaktlinser - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en anordning for spyling av kontaktlinser. Mer spesielt omfatter oppfinnelsen kammere som er fremstilt av metall eller plastmaterialer som effektivt kan brukes for kontinuerlig eller halvkontinuerlig hydrering av en eller et mangfold av hovedsaklig polymeriser-te, myke kontaktlinser.

Den økte populariteten til myke kontaktlinser har ført til mange forslag for fremstilling av slike. Dette er spesielt viktig fordi nåværende fremstilling av kontaktlinser anvender et antall diskrete behandlingstrinn. Først blir en monomer av et passende materiale med gode optiske egenskaper når de er polymerisert, plassert i en hunform. Et hanlegeme blir deretter plassert over formen, for eksempel som beskrevet i US-patent nr. 4.640.489. Monmeren blir deretter polymerisert ved å eksponere formen til ultraviolett lys eller ved varme.

Etter polymerisering blir linsen fjernet fra formen og hydrert ved nedsenking i et bad. Generelt omfatter dette badet en buffret saltløsning med et overflateaktivt middel. Etter hydrering blir linsen vasket og plassert i en salt-løsning. Deretter blir den ferdige linsen pakket og er klar for bruk.

Det har imidlertid vist seg at nåværende hydreringsprosesser krever lang tid. Etterat linsene er plassert i en vasketank, må linsene avrennes, vaskes og bringes i likevekt i en isoton saltløsning.

Foreliggende hydreringsprosesser bruker store vannvolumer i flere store tanker, gjennom hvilke linsene må beveges av et stort maskineri. Under behandlingen vil linsene enkelte ganger vrenge seg. I slike tilfeller vil det være nødvendig at en arbeider berører linsen for å vrenge den tilbake. Dette er spesielt tilfellet i systemer hvor linsene blir manuelt overført til den endelige pakningen. Denne mennes- kelige innblandingen er langsom, kostbar og kan ødelegge linsene.

Fra NO 146.452 er det kjent en linseholder for kontaktlinser som omfatter et kammer som beskriver et hulrom som inneholder linsen. To sammensettbare legemer danner hulrommet og holder linsen for å hindre vrengning av linsen når den er plassert i kammeret.

DE 3.423.483 beskriver en anordning for å impregnere hule bygningsdeler. Anordningen omfatter et kammer som beskriver et hulrom som inneholder bygningsdelen, ledningsmidler for innføring av væske i kammeret og utløpsmidler i et av legemene som holder bygningsdelen, for fjerning av væske fra kammeret.

I henhold til et trekk ved oppfinnelsen, er det frembragt en anordning for spyling av en kontaktlinse, hvor volumet av løsning som brukes for å vaske og volumet av vann som brukes for å hydratisere linsene, er redusert. Hittil har vasking og hydratisering foregått i store tanker, hvor linsen hovedsaklig er ute av kontroll.

En annen hensikt er å fjerne løse stoffer med vann, alkohol, andre organiske løsningsmidler eller en blanding derav og derved spyle bort ureagerte monomerer, katalysator og/eller delvis reagerte komonomerer eller andre urenheter.

En annen hensikt ved oppfinnelsen er å redusere kjemikaliene som brukes i hydratiseringsprosessen. Hittil har hydratiseringsprosessen krevd betydelige mengder kjemikalier, siden hydratiseringsløsningen er en buffret saltvannsløsning.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å redusere tidsforbruket ved vaske- og hydratiseringstrinnene.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å eliminere muligheten for at linsene vrenges eller krøller seg under behandling og pakking.

Disse og andre hensikter med oppfinnelsen oppnås ved en anordning for spyling av en kontaktlinse som er kjennetegnet ved at den omfatter: et kammer definert av etpar komplementært utformede legemer, hvilke legemer danner et hulrom når de er sammensatt for mottak av en linse, hvilket hulrom forhindrer vrenging av linsen når denne er anbragt i hulrommet,

ledningsmidler anbragt på hver av de komplementært utformede legemene for tilførsel av fluid i kammeret, fullstendig rundt linsen, hvilke ledningsmidler er sentralt utformet på hvert av de komplementært utformede legemene,

midler for tilførsel av en strøm av fluidet mellom legemene gjennom ledningsmidlene og

utløpsmidler for fjerning av fluidet fra kammeret, anbragt radielt rundt kammeret, slik at linsen spyles radielt på hver side fra sitt senter når fluidet føres inn gjennom ledningsmidlene og evakueres fra utløpsmidlene.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i de uselvstendige krav.

Foreliggende oppfinnelse er mest anvendelig ved å bytte ut fortynningsmiddel med vann og fjerne urenheter og samtidig hydrat i sere en linse ved fremgangsmåten beskrevet i den avdelte søknaden med tittel "fremgangsmåte ved hydratisering av myke kontaktlinser" med samme søknadsdato som denne søknaden. Kammeret kan plasseres i en rekke, anpasset til nåværende fremstillingssystemer, slik at et mangfold av linser kan behandles samtidig ved å bruke en liten og kontrollert mengde av vaske- og hydratiseringsløsninger.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen vil bli mer detaljert beskrevet i forbindelse med de medfølgende tegninger: Figur 1 viser en perspektivskisse av en ramme bestående av hankammere som brukes for å holde et mangfold av polyme-riserte kontaktlinser og formen som linsene er fremstilt fra rett før hydratiseringstrinnet i produksjonen. Figur 2 viser en perspektivskisse av oppfinnelsen med en ramme omfattende hunlegemer for behandling av myke kontaktlinser under vasking og hydratisering.

Figur 3 er en perspektivskisse av et enkelt hankammer.

Figur 4 viser et tverrsnitt av et av holdekammerne for kontaktlinser i henhold til oppfinnelsen.

Figur 5 viser hankammere i figur 3.

Figur 6 er et snitt som viser legemet langs aksen 6-6 i figur 5.

Figur 7 viser hunlegemet i rammen i figur 2.

Figur 8 viser legemet langs linje 8-8 i figur 7, sett ovenfra. Figur 9 viser en ramme for holdelegemer tilsvarende figur 1 og 2, sett ovenfra. Figur 10 viser et tverrsnitt langs linjen 10-10 av rammen i figur 9. Figur 11 og 12 er perspektivskisser av forskjellige ut-førelsesformer av hunkammere i figur 3.

I figurene er det vist et kammer i henhold til oppfinnelsen for det siste vaske- og hydratiseringstrinnet under fremstilling av myke kontaktlinser. I figur 1 er det vist en spesiell kamme r anordn ing som passende er utformet for produksjon av et mangfold av kontaktlinser.

I figur 1 er de enkelte myke kontaktlinsene 100 polymerisert i konkave formenheter 25 og er plassert symmetrisk rundt ett eller flere punkter som fungerer som injeksjonspunkter (ikke vist) under injeksjonsstøpingen av kammerrammen 26. For eksempel kan rammen inneholde fire formenheter plassert symmetrisk med hensyn til et punkt eller flere grupper på fire, som hver har et felles injeksjonspunkt som kan kombineres i en ramme. Det kan også utformes enheter på to, tre eller fem og som kan kombineres så lenge ikke rammen blir for stor til å håndtere.

Selv om de konkave formlegemene i dette trinnet og de etterfølgende behandlingstrinnene kan brukes som separate enheter, og ikke som et mangfold holdt på en ramme, er det foretrukket at de i begynnelsen holdes på en ramme for jevnere behandling og beskyttelse av linseoverflåtene. Begrepet ramme som brukes i denne beskrivelsen, kan bety ethvert strukturelement som kan holde et mangfold av kammere eller formlegemer og tillate anvendelse av disse i foreliggende fremgangsmåte.

Som vist i en spesiell foretrukket utførelsesform, er rammen 26 fremstilt med tynne vegger, og støpt i en rektangulær form. I det rektangulære området er det plassert to rader med to til seks formlegemer 25 og holdes på rammen 26 ved hjelp av små støtter 27, 28. Høyden av rammen 26 er slik at overflaten til formene 25 er beskyttet mot riper og mekanisk skade under håndtering og rammen 26 har generelt en form som muliggjør stabling, behandling og håndtering.

Figurene 1, 3, 4, 5, 6, 9, 10, 11 og 12 viser en ramme med konvekse hanlegemer eller kammere som brukes under vaske- og hydratiseringstrinnet for myke kontaktlinser. Som vist i figur 1, 9 og 10 inneholder rammen 12 et antall konvekse hankammere 10 som omgir den konkave overflaten av kontaktlinsen 100. Hvert hankammer 10 forbundet til rammen 12 er tilkoblet en spylelinje 16 som ses bedre i tverrsnittet i figur 4. Hver av disse spylelinjene 16 er i væskekontakt med en hydratiseringslinje 14. Disse hydratiseringslinjene 14 er generelt rør med ribber i rammen 12 som er forbundet til et større hydratiseringsrør 13, som vist i figur 1 og 9. Den foretrukne rammen 12 omfatter åtte hankammere 10, slik at rammen 12 kan plasseres over polymeriseringsformene 25 som brukes ved polymerisasjonstrinnet ved fremstilling av kontaktlinser 100.

Som vist i figur 3, 4, 5 og 6 omfatter hankamrene 10 en konveks 1inseoverflate 20 som passer sammen med den konkave overflaten til en kontaktlinse 100. Hvert av hankamrene 10 har en midtre plassert spylelinje 16 som frembringer væskekommunikasjon gjennom den konvekse 1inseoverflaten 20. Hver spylelinje 16 holdes i et sylindrisk feste 17. Disse sylindriske festene 17 gjør at hankamrene 10 passer sammen med rammen 12, slik at hver spylelinje 16 holdes i væskekommunikasjon med en hydratiseringslinje 14. Hvert av de sylindriske festene 17 holdes i press ved et individuelt sylindrisk middel 21, fremstilt som en del av rammen 12.

Gjennom veggen 19 i hankammeret 10 strekker det seg et mangfold av radielle utløpshuller 18. Det foretrukne antall utløpshuller 18 er er tolv, men det bør bemerkes at dette antallet ikke er kritisk. Det må være tilstrekkelig antall hull 18 slik at det ikke dannes dødpunkter i strømmen, slik dannes av de tilstøtende overflatene av hankammeret 10 og hunkammeret 50 når de to er satt sammen. Hvert hull 18 må være lite nok, slik at linsen ikke unnslipper og stort nok til at luftbobler lett kan unnslippe og det er passende med en hulldiameter på ca. 2 mm. På veggen 19 er det radielle utløpshuller 18, slik at alle de radielle utløpshullene 18 er plassert på den ene siden av linseflaten 20.

Som vist i figur 2, 4, 7 og 8, har hvert hankammer eller kammere 10 et tilsvarende sett av hunlegemer eller kammere 15 på rammen 52. Hvert hunkammer 50 omfatter en radielt sentrert spylelinje 56 og en konkav linseoverflate 60 som har en litt større krumningsradius enn den konvekse linse-overf laten til en kontaktlinse 100, slik at linsen 100 er selvsentrerende på den konkave overflaten 60 og for å unngå at linsen 100 fester seg til den konkave overflaten 60 ved overflatespenning. Linsen 100 er ment å passe slik at den radielle veggen 59 er akkurat stor nok til å holde linsen når den har svelt til maksimal størrelse på hanformen 10. Veggen 59 på hunnkammeret 52 inkluderer en indre overflate 201 som passer sammen med den ytre overflaten av veggen 19 til hanlegemet 10.

Hvert hunkammer 50 omfatter sylindriske fester 57, gjennom hvilke spylelinjene 56 er sentrert. Hvert av disse sylindriske festene 57 passer sammen med et sett av sylindriske midler 61 på rammen 52. De sylindriske midlene 61 og de sylindriske festemidlene 57 samarbeider omtrent på samme måte som de sylindriske festemidlene 17 og de sylindriske midlene 21. Hydratiseringslinjer 54 og hydratiseringsrør 53, plassert i rammen 52, er i væskekommunikasjon med spylelinjene 56, plassert i hvert av hunkamrene 50.

Hvert hankammer 10 og hunkammer 50 og også rammene 12, 52 kan være fremstilt av plast eller et annet materiale som kan opprettholde kritiske dimensjoner under de betingelser som brukes ved hydratiseringsprosessen. Hvert av disse hun- og hankamrene 10, 50 kan dermed være fremstilt av plast, metall, kjeramikk, glass eller lignende materialer. Eksempler på passende plastmaterialer omfatter polystyren, polyolefiner, acryl, polykarbonater, polyacetal-harpikser, polyacryletere, polyacryleter-sulfoner og nylon. Det mest foretrukne materialet er polykarbonat som kan maskineres eller injeksjonsstøpes og som kan motstå løsningsmidler og vaskeløsninger innen det brukte temperaturområdet.

I henhold til fremgangsmåten beskrevet i vår avdelte søknad med tittel "fremgangsmåte ved hydratisering av myke kontaktlinser", danner hun- og hankamrene 10, 50 et hulrom 150 når de er satt sammen som kan inneholde linsen 100 mens den vaskes og hydratiseres i en serie av korte trinn ved sirkulerende væsker inn og ut av hul rommet 150 i den ønskede sekvens. Fremgangsmåten kan utføres ved å bruke en rekke hulrom 150 som spesielt er vist i figur 1 og 2.

Foreliggende hydratiseringsprosess skjer som følger:

Etter polymerisering forblir de myke kontaktlinsene 100 i formenheten 25 i rammen 26, som vist i figur 1. Rammen 12 som inneholder hankamrene 10, plasseres på rammen 26, begge snus og nedsenkes deretter i en vanntank, slik at hver kontaktlinse 100 flyter fri fra formenheten 25 og fester seg til overflaten 20 i hankamrene 10 når de trekkes ut av vannet. Krumningsradien til den konvekse 1inseoverflaten 20 er omtrent den samme som den konkave overflaten til kontaktlinsen 100. Dermed kan kontaktlinsen 100 festes ved overflatespenning til den konvekse overflaten 20.

Når rammen 26 løsnes fra rammen 12, vil den konvekse linseoverflaten 20 på hvert hankammer 10 holde en linse 100. Rammen 12 virker som et passende transportstativ for linsene 100 etterat linsen er løsnet fra formen 25. Hankammeret 10 holder og transporterer linser 100 på overflaten 20, uavhengig av nærværet av vegg 19 eller utløpshullene 18. Støperammen 26 fjernes fra rammen 12 og deretter inngriper ramme 12 i ramme 52, slik at hvert hankammer 10 kommer i kontakt med et hunkammer eller legeme 50. Konkave linseoverflater 20 og konvekse linseoverflater 60 er omgitt av vegger 19, 59 for å holde kontaktlinsen 100 inne i hulrommet 150, dannet av kamrene 10, 50, som vist i figur 4. Hulrom 150 omgir linsen 100, slik at den ikke kan vrenges. Linsen 100 forblir i hulrommet 150 gjennom resten av hydratiseringsprosessen, noe som resulterer i et fullstendig kontrollert system. Hulrommet 150 krever, når det holder en typisk kontaktlinse 100, ca. 0,8 mm løsning for at linsen skal være fullstendig nedsenket, generelt ca. 0,4 til 1,5 ml løsning, fortrinnsvis ca. 0,5 til 1,0 ml og mést foretrukket 0,6 til 0,8 mm. Ved spyling av linsen 100 i hulrommet 150 og tillate linsen 100 og løsningen å komme til eller nær likevekt før hver etterfølgende spyling, oppnås det betydelige innspa-ringer i forhold til tidligere immersjonsteknikker.

Under vasking og hydratisering, føres en strøm av vaskevæske eller hydratiseringsløsning gjennom hydratiseringslinjene 14, 54 gjennom spylelinjene 16, 56 i hankamrene 10 og hunkamrene 50 inn i hulrommet 150. Løsningen slipper ut gjennom hullene 18. Strømmen er radiell, både på den konkave og konvekse overflaten av linsen 100. Den kontrollerte strømmen på begge sider av linsen fjerner også avfall fra overflatene.

En ytterligere utførelsesform av hankamrene er vist i figur 12. I hankammer 110 er det i stedet for utløpshuller, utløpsslisser 118 i veggen 119. Disse utløpsslissene 118 er plassert i avstand fra hverandre langs veggen 119 og letter spylingen fra alternerende hanform 110, og dette er den mest foretrukne fremgangsmåten fordi hankammer 110 er lett å støpe.

De hydratiserte linsene 100 er nå klar for overføring og pakking. Linsene 100 får stå i ro i det tomme hulrommet 150 som er dannet av kamrene 10 og 50, og deretter adskilles kamrene 10, 50. Hunkammer 50 holder nå en korrekt orientert linse 100. Som vist i figur 11, blir et nytt hankammer 120 med den radielle veggen fjernet, plassert over linsen 100, slik at overflate 220 treffer linsen 100.

Som et separat overføringstrinn, blir ramme 52 tilkoblet en trykkluftlinje. På denne måten blir luft blåst mot den konvekse overflaten til kontaktlinsen 100 gjennom hydratiseringslinjene 54 og spylelinjene 56. På denne måten vil linsen 100 feste seg og holdes på den konvekse linseoverflaten 220 til hankammer 120 ved overflatespenning, omtrent på samme måte som løsningen av linsen i begynnelsen av hydratlseringsprosessen.

Hankammer 120, inneholdende linser 100, plasseres i en pakning. Et eksempel på en pakning 200, er beskrevet i avdelt søknad med tittel "fremgangsmåte ved hydratisering av kontaktlinser". Fra hydratiseringslinjene 14, injeseres en passende vannløsning inn i hunkamrene 120 gjennom spylelinjene 16. Linsene 100 blir dermed fjernet fra hankamrene 120, når nivået av vann i hver av pakningene 200 er minst like høy som nivået av kontaktlinsene 100 og de konvekse linseoverflåtene 20. Dette medfører at linsene 100 flyter fri fra den konvekse linseoverflaten 20.

Når linsene 100 er i pakningen 200, kan de inspiseres og blandes med en saltvannsløsning. Hele hydratiseringsprosessen og overføring til pakningen 200, kan derfor skje fullstendig automatisert.

Det bør legges merke til at det er mulig med alternative utførelsesformer av oppfinnelsen. For eksempel kan hele prosessen reverseres. Det vil si at overflaten som holder linsene, kan være konkav slik at festingen skjer ved den konvekse linseoverflaten. I tillegg kan spyling og tilførsel av løsningsmiddel eller vann gjøres gjennom sidene av linsen, selv om det synes som om spyling fra midten av linsen radielt er mye mer effektivt. Dette kan også gjøres gjennom mange midtstilte hull. Til slutt kan selve linsene overføres til en pakning hvor for eksempel den konkave overflaten vender nedover i steden for oppover, som vist ved den nettopp beskrevne pakningen.

Det som imidlertid er mest viktig, er at linsen 100 hele tiden kontrolleres og holdes på plass. Alle kammerlegemene og rammene sikrer god kontroll og tillater bruk av et fullstendig automatisert system. Fordi orientering og kontroll av linsene er sikret uten vrengning, er det ikke nødvendig med menneskelig innblanding i prosessen.

Det som derfor er ønskelig er å frembringe et system som reduserer linsevrengning under vaskingen, hydratiseringen eller pakkeprosessen. Det er denne egenskap som oppnås ved foreliggende oppfinnelse. Hulrom 150 som er dannet mellom kamrene 10, 50, opprettholder orienteringen av linsen 100. Også hanlegemene 10 og pakningen 200 opprettholder orienteringen. Vasking og hydratisering skjer i et meget redusert volum, noe som er det eneste volumet som brukes for spyling og løsningen eller løsningsmidler i kamrene 10, 50. Fordi kontaktlinsen 100 er i kontakt med overflaten av et kammer eller pakningen ved alle transporttrinnene i prosessen, oppnås en full automatisering av foreliggende system.

Disse og andre trekk ved oppfinnelsen, blir beskrevet i de medfølgende krav.

Claims (15)

1. Anordning for spyling av en kontaktlinse (100),karakterisert vedat den omfatter: et kammer definert av etpar komplementært utformede legemer (10, 50), hvilke legemer danner et hulrom (150) når de er sammensatt for mottak av en linse (100), hvilket hulrom (150) forhindrer vrenging av linsen (100) når denne er anbragt i hulrommet (150), ledningsmidler (16, 56) anbragt på hver av de komplementært utformede legemene (10, 50) for tilførsel av fluid i kammeret (150), fullstendig rundt linsen (100), hvilke ledningsmidler (16, 56) er sentralt utformet på hvert av de komplementært utformede legemene (10, 50), midler for tilførsel av en strøm av fluidet mellom legemene (10, 50) gjennom ledningsmidlene (16, 56) og utløpsmidler (18) for fjerning av fluidet fra kammeret, anbragt radielt rundt kammeret, slik at linsen (100) spyles radielt på hver side fra sitt senter når fluidet føres inn gjennom ledningsmidlene (16, 56) og evakueres fra utløpsmid-lene (18).

2. Anordning i henhold til krav 1,karakterisertved at et av de sammensettbare legemene omfatter en utstikkende del plassert midt i kammeret (150) og den andre sammensettbare delen (50) omfatter en utsparing plassert midt i kammeret (150), slik at en linse (100) med en konkav overflate og en konveks overflate passer inn i hulrommet med den utstikkende del (20) tilpasset den konkave overflaten og utsparingen (60) tilpasset den konvekse overflaten.

3. Anordning i henhold til krav 2,karakterisertved at utsparingen (20) i det andre legemet (50) har en større krumningsradius enn den konvekse overflaten til linsen (100), slik at linsen er selvsentrerende i hulrommet (150).

4. Anordning i henhold til krav 1,karakterisertved at linsen har en konveks side og en konkav side og en radiell kant, hvor hvert av de sammensettbare legemene (10, 50) har en flate som generelt tilsvarer en av linsesidene og en vegg (19) som omgir kanten, slik at flatene og veggene definerer hulrommet (150), hvor hvert av de sammensettbare legemene (10, 50) omfatter ledningsmidler (16, 56) for innføring av væske midt gjennom en av flatene og utløpsmidler (18) plassert på en av sideveggene (19).

5. Anordning i henhold til krav 1,karakterisertved at hulrommet (150) fylles og linsen nedsenkes i fra ca. 0,4 til 1,5 ml væske.

6. Anordning i henhold til krav 1,karakterisertved at hulrommet blir fyllt og linsen nedsenkes i fra ca.

0,6 til 1,0 ml væske.

7. Anordning i henhold til krav 1,karakterisertved at hvert av de sammensettbare legemene (10, 50) er formet på en ramme (12, 52) som inneholder et mangfold av sammensettbare legemer.

8. Anordning i henhold til krav 7,karakterisertved at hvert sammensettbare legeme på en av rammene (12, 52) er utformet for å orientere hver linse (100) dannet i kammeret (150) i samme retning.

9. Anordning i henhold til krav 7,karakterisertved at hver ramme (12, 52) omfatter en væskelinje forbundet til hvert ledningsmiddel (16, 56) på rammen (12, 52), slik at hvert sammensettbare legeme mottar en kontrollert mengde væske fra væskelinjen.

10. Anordning i henhold til krav 1,karakterisertved at utløpsmidlene (18) omfatter et mangfold av dreneringshuller plassert rundt sideveggen (19).

11. Anordning i henhold til krav 1,karakterisertved at utløpsmidlene (18) omfatter et mangfold av dreneringsslisser plassert rundt veggen (19).

12. Anordning i henhold til krav 10,karakterisertved at hullene er plassert med lik avstand rundt veggen (19).

13. Anordning i henhold til krav 11,karakterisertved at slissene er plassert med jevn avstand rundt veggen (19).

14. Anordning i henhold til krav 13,karakterisertved at de sammensettbare legemene omfatter sylindriske fester (17, 57) motsatt flatene (20, 60), hvilke ledningsmidler (16, 56) passerer gjennom festene (17, 57).

15. Et mangfold av sammensettbare legemer (10, 50) i henhold til krav 14,karakterisert vedat hvert sylindrisk feste (17, 57) er festet til sylindriske kompo-nenter på en ramme (12, 52) for å holde festene.