NO300737B1

NO300737B1 - Vannavstötende, filmdannende blanding

Info

Publication number: NO300737B1
Application number: NO892674A
Authority: NO
Inventors: Kiyoshi Nanishi; Hideo Kogure; Heihachi Murase
Original assignee: Kansai Paint Co Ltd
Priority date: 1988-06-28
Filing date: 1989-06-27
Publication date: 1997-07-14
Also published as: FI893127A; CA1336929C; FI100804B; DE68919443T2; NO892674L; EP0348946B1; FI893127A0; DE68919443D1; NO892674D0; EP0348946A1; US5032641A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en vannavstøtende, filmdannende blanding omfattende en fluoralkylgruppeinneholdende polymer og/eller en silisiuminneholdende polymer og et pulverformig materiale som hovedbestanddeler.

Typiske vannavstøtende materialer innbefatter eksempelvis polymerer av hydrokarbontypen eksemplifisert med polyetylen, fluorharpiks-polymermaterialer eksemplifisert ved polytetrafluoretylen og silikonpolymermaterialer.

Polytetrafluoretylen har en "kontaktvinkel med vann", et mål på graden av hydrofobitet, på ca 120", og er et materiale som er meget hydrofobt (polarkomponenten tp for dens overflatespenning er lav) .

Vannavstøtningsgraden for polytetrafluoretylen er imidlertid utilstrekkelig under visse omgivelsesbetingelser hvori det anvendes. Det er derfor ønskelig å tilveiebringe et materiale som er mere vannavstøtende.

Dette ønskemål er oppnådd ved foreliggende oppfinnelse, ved

at det er tilveiebragt en filmdannende blanding som har en "kontaktvinkel med vann" på minst 140", en høyere "kontaktvinkel med parafin" enn den for polytetrafluoretylenfilm (dispersjonskomponeneten Td for dens overflatespenning er lavere enn den for polytetrafluoretylen) og en høyere vann-avstøtningsevne enn den for en polytetrafluoretylenfilm.

I henhold til oppfinnelsen er det tilveiebragt en vannav-støtende, filmdannende blanding omfattende

[A] en polymer valgt fra gruppen omfattende (a) en (ko)-polymer bestående av 5-100 vekt% av en fluoralkylgruppe-inneholdende (met)akrylmonomer representert med den følgende generelle formel (I)

- hvor R^ betyr et hydrogenatom eller en metylgruppe, S. er et heltall i området 1-11, og Rf betyr -CmF2m+i eller -CnF2nHr hvori m er et heltall 1 området 1-20 og n er et heltall i området 1-20,

og 0-95 vekt% av en umettet monomer som er kopolymeriserbar med den fluoralkylgruppeinneholdende (met)akrylmonomer,

(b) en kopolymer bestående av 0,1-75 vekt% av en silisiuminneholdende polymeriserbar umettet monomer representert ved den følgende generelle formel (II)

hvor R2 betyr et hydrogenatom eller en metylgruppe og R3 betyr en gruppe med formelen

hvori j er 0 eller 1, k er et heltall i området 0-6, p er et heltall i området 1-5, q er heltall i området 1-20, r er et heltall i området 0-2, s er et heltall i området 1-3 og r+s=3,

og 25-99,9 vekt% av en umettet monomer som er kopolymeriserbar med den silisiuminneholdende polymeriserbare umettede monomer, og (c) en blanding av (ko)polymeren (a) og kopolymeren (b), og

[B] partikkelformig materiale med en midlere diameter som ikke overstiger 5 jjm.

Blandingen i henhold til oppfinnelen skal beskrives mere detaljert i det etterfølgende.

Polymer rAl

( Ko ) polymer fa)

(Ko)polymeren (a) som kan anvendes i den vannavstøtende, filmdannende blanding ifølge oppfinnelsen betegnes som en homopolymer av en fluoralkylgruppeinneholdende (met)akryl-monomer med den generelle formel (I), en kopolymer av monomerer med den generelle formel (I) med hverandre, eller en kopolymer av den fluoralkylgruppeinneholdende (met)akryl-monomer med minst én annen umettet monomer som er kopolymeriserbar med den.

Den fluoralkylgruppeinneholdende (met)akrylmonomer som anvendes ved fremstilling av (ko)polymeren (a) er en monomer representert ved den følgende generelle formel (I) [i det etterfølgende enkelte ganger betegnet som monomer (I)]

hvor Ri betyr et hydrogenatom eller en metylgruppe, & er et heltall i området 1-11, fortrinnsvis 1-6, mere foretrukket 1-3, og Rf betyr en gruppe med formelen - cm<F>2m+l e13-er ~cn<F>2nH nvor m er et heltall i området 1-20, fortrinnsvis 1-10, og spesielt foretrukket 2-8, n er et heltall i området 1-10, fortrinnsvis 1-10 og mere foretrukket 2-8.

Eksempler på monomeren (I) innbefatter perfluoralkyl (met)akrylater med en perfluoralkylgruppe med 1-20 kar-bonatomer, såsom

2-perfluornonyletyl-(met)akrylat,

2-perfluordecyletyl-(met)akrylat,

2-perfluorbutyletyl-(met)akrylat,

perfluormetylmetyl-(met)akrylat,

perfluoretylmetyl-(met)akrylat,

perfluorbutylmetyl-(met)akrylat,

perfluoroktylmetyl-(met)akrylat,

perfluordecylmetyl-(met)akrylat,

perfluormetylpropyl-(met)akrylat,

perfluorpropylpropyl-(met)akrylat,

perfluoroktylpropyl-(met)akrylat,

perfluoroktylamyl-(met)akrylat, og

perfluoroktylundecyl-(met)akrylat,

og fluoralkylalkyl (met)akrylater erholdt ved å erstatte et fluoratom med et hydrogenatom i perfluoralkylgruppen i disse perfluoralkylalkyl-(met)akrylater, såsom

2-hydrogen-heksafluorpropylmetyl-metylakrylat, CH2=CH-COO-CH2-CF2CFHCF3,

4-hydrogenokta fluorbutylmetyl-metakrylat, 6-hydrogendodekafluoroktylmetyl-akrylat, 8-hydrogenheksadekafluoroktylmetyl-akrylat, og 2-hydrogentetrafluoretylmetyl-akrylat.

Spesielt foretrukket blant disse er 2-perfluoroktyletyl-metakrylat og 2-perfluorisononyletyl-metakrylat.

Eksempler på andre umettede monomerer (i det etterfølgende omtalt som "komonomeren") kopolymeriserbar med monomer (I) innbefatter C^^-alkylestere av (met) akryl syre, såsom metylakrylat, etylakrylat, propylakrylat, isopropylakrylat, butylakrylat, heksylakrylat, 2-etylheksylakrylat, n-oktyl-akrylat, laurylakrylat, metylmetakrylat, etylmetakrylat, propylmetakrylat, isopropylmetakrylat, butylmetakrylat, heksylmetakrylat, 2-etylheksyl-metakrylat, n-oktylmetakry-lat og laurylmetakrylat; glycidylestere av (met)akrylsyre, såsom glycidylakrylat og glycidylmetakrylat; C2-18 alkoksy-alkylestere av (met)akrylsyre, såsom metoksybutylakrylat, metoksybutylmetakrylat, metoksyetylakrylat, metoksybutylmetakrylat, metoksyetylakrylat, metoksyetylmetakrylat, etoksybutylakrylat og etoksybutylmetakrylat;

C2-6 alkenylestere av (met)akrylsyre, såsom allylakrylat og allylmetakrylat; C2- 8 hydroksyalkylestere av (met)akrylsyre, såsom hydroksyetylakrylat, hydroksyetylmetakrylat, hydroksypropylakrylat og hydroksypropylmetakrylat; mono-eller di-(C1_g alkyl)aminoalkylestere av metakrylsyre, såsom dimetylaminoetylakrylat, dietylaminoetylakrylat, dimetyl-aminoetyImetakrylat og dietylaminoetylmetakrylat, dimetylaminopropylmetakrylat og dietylaminoetylmetakrylat, dimetylaminopropylmetakrylat, metylaminoetylmetakrylat;

akrylamid og metakrylamid; akrylsyre og metakrylsyreestere;

(met)akrylyloksyalkylpolymetylsilikoner representert ved den følgende formel

hvori R4 betyr en metylgruppe eller et hydrogenatom, t er et heltall i området 1-50, fortrinnsvis 1-30, mere foretrukket 1-15, såsom gamma-(met)akrylyloksy-propylpolymetylsilikon; fluoretere med en (met)akryl-yloksygruppe, såsom

vinylaromatiske forbindelser såsom styren, styrenpenta-fluorid, ot-metylstyren og vinyltoluen, og umettede monomerer, såsom akryknitril, metakrylnitril, akrolein, metakrolein, butadein og isopren.

Av disse komonomerer er Ci_i8 alkylestere av (met)akrylsyre og styren foretrukne.

Andre foretrukne grupper av komonomerer er silisiuminneholdende, polymeriserbare umettede monomerer representert ved den følgende generelle formel (II)

hvori R2 betyr et hydrogenatom eller en metylgruppe, og R3 representerer en gruppe med formelen

hvor j er 0 eller 1, k et heltall i området 0-6, fortrinnsvis 1-4, og mere foretrukket 2 eller 3, p er heltall i området 1-15, fortrinnsvis 1-3,

q er et heltall i området 1-20, fortrinnsvis 1-10, mere foretrukket 1-4, r er et heltall i området 0-2, s er et heltall i området 1-3 og r + s = 3.

Spesifike eksempler på komonomerer med den generelle formel (II) innbefatter vinyltrimetoksysilan, vinyltrietoksysilan, gamma-akrylyloksypropyltrimetoksysilan, gamma-metakrylyl-oksypropy1trimetoksysi1an, gamma-metakryly1oksypropyImety1-dimetoksysilan, vinylmetyldimetoksysilan, vinyl-dimetyl-metoksysilan og gamma-metakrylyloksypropyldimetyl-metoksysilan. Av disse er gamma-metakrylyloksypropyltrimetoksysilan og gamma-metakrylyloksypropylmetyldi-metoksys i1an foretrukne.

Andelene av monomeren (1) og komonomeren er 5-100 vekt% fortrinnsvis 10-100 vekt%, mere foretrukket 10-100 vekt% for monomer (I) og 0-95 vekt%, fortrinnsvis 0-90 vekt%, mere foretrukket 0-80 vekt% for komonomeren, regnet på den totale vekt av de to bestanddeler. Hvis mengden av monomer (I) er mindre enn 5 vekt%, er det generelt vanskelig å forvente en tilstrekkelig vannavstøtende effekt.

Når den silisiuminneholdende polymeriserbare monomer med formel (II) anvendes som komonomer, består kopolymer (a) fortrinnsvis av

(i) 5-99,9 vekt%, fortrinnsvis 30-97,5 vekt%, spesielt foretrukket 50-97,5 vekt% av monomeren (I), (ii) 0,1-75 vekt%, fortrinnsvis 2,5-50 vekt%, spesielt foretrukket 2,5-30 vekt% av den silisiuminneholdende, polymeriserbare umettede monomer med formel (II), og (iii) 0-94,9 vekt%, fortrinnsvis 0-67,5 vekt%, spesielt foretrukket 0-40 vekt% av de andre komonomerer som er nevnt ovenfor.

Polymerisasjon av monomerene for fremstilling av (ko)-polymeren (a) utføres ved en i for for seg kjent fremgangsmåte, eksempelvis ved den samme fremgangsmåte som ved fremstilling av en vanlig akrylharpiks, og en hvilken som helst av oppløsnings- eller emulsjonspolymerisasjon kan anvendes. For eksempel anvendes fortrinnsvis triklortri-fluoretan, m-xylenheksafluorid og tetraklorheksafluorbutan. Som polymeriseringsinitiator kan anvendes de vanlige peroksyd- eller azoforbindelser, såsom benzoylperoksyd, azo-bis-(dimetylvaleronitril) og azobisisobutyronitril. Den foretrukne reaksjonstemperatur er generelt 40-140<e>C.

Fortrinnsvis har (ko)polymeren (a) vanligvis en antallsmidlere molekylvekt i området 3.000-500.000, mere foretrukket 3.000-70.000, og spesielt foretrukket 5.000-45.000. Hvis dens antallsmidlere molekylvekt overskrider ca. 500.000 vil dannelseav en fase-separert-struktur bli vanskelig ved tidspunktet for filmdannelsen. På den annen side, hvis den antallsmidlere molekylvekt er under ca. 3.000, vil den fase-separerte-struktur etter filmdannelse forandre reologi og vannavstøtningen ha en tendens til å avta med tiden.

Kopolymeren ( b)

Kopolymeren (b) som kan anvendes som en polymerbestanddel i foreliggende blanding, er en kopolymer av den silisiuminneholdende, polymeriserbare umettede monomer med den generelle formel (II) og en annen umettet monomer kopolymeriserbar med den silisiuminneholdende, polymeriserbare umettede monomer. Den silisiuminneholdende polymeriserbare,

umettede monomer er en monomer representert ved den generelle formel (II)

hvor R2 betyr et hydrogenatom eller en metylgruppe, og R3 betyr gruppen med formelen

q er et heltall i området 1-20, fortrinnsvis 1-10, mere foretrukket 1-4, r er et heltall i området 0-2, s er et heltall i området 1-3 og r + s = 3 [som i det etterfølgende blir betegnet som monomer (II)].

Spesielle eksmpler på monomer (II) er vinyltrimetoksysilan, vinyltrietoksysilan, gamma-akrylyloksypropyltrimetoksysilan, gamma-metakrylyloksypropyltrimetoksysilan, gamma-metakryly 1-oksypropyl-metyldimetoksysinal, gamma-metakrylyloksypropylmetyldimetoksysilan, vinylmetyldimetoksysilan, vinyldimetyl-meoksysilan og gamma-metakrylyloksypropyldimetylmetok-sysilan. Av disse er gamma-metakrylyloksypropyltrimetoksysilan og gamma-metakrylyloksyprpylmetyldimetoksysilan

foretrukne.

Eksempler på andre umettede monomerer (komonomerer) som er kopolymeriserbare med monomeren med formel (II) kan være de ovenfor nevnte umettede monomerer som ble angitt som eksempler på umettede monomerer som var kopolymeriserbar med monomeren (I) ved fremstilling av (ko)polymer (a). cl-18 alkyl(met)akrylater er foretrukne.

Andelen av monomer (II) og den andre umettede monomer (komonomer) polymeriserbar med monomer (II) kan være 0,1-75 vekt%, fortrinnsvis 0,1-40 vekt% og mere spesielt 0,1-20 vekt% for monomeren (II) og 25-99,9 vekt%, fortrinnsvis 60-99,9 vekt%, og spesielt foretrukket 8-99,9 vekt% for den umettede kopolymeriserbare umettede monomer (komonomer) , basert på den totale vekt av de to bestanddeler. Hvis mengden av monomer (II) er mindre enn 0,1 vekt%, vil herdbarheten vanligvis være dårlig, og det er ikke lett å dispergere det pulverformige materiale. På den annen side, hvis andelen overstiger 75 vekt%, kan silanolgrupper dannes ved hydrolyse av silylalkoksygruppene, og det er en tendens til at man ikke er istand til å bibeholde de hydrofobe egenskaper. Kopolymeren (b) kan fremstilles ved en kjent polymerisasjonsmetode, eksempelvis ved den samme oppløs-ningsmiddelpolymerisasjonsmetode som ved fremstilling av vanlige akrylharpikser. Det er spesielt foretrukket å tilsette en liten mengde av et alkoholoppløsningsmiddel til polymerisasjonsoppløsningen og utføre polymeriseringen i nærvær av en polymeriseringsinitiator, såsom et peroksyd eller en azo-forbindelse.

Kopolymeren (b) ifølge oppfinnelsen har generelt en antall-midlere molekylvekt på 4000-200000, fortrinnsvis 8000-70000, spesielt foretrukket er 8000-50000.

Blandeforholdet mellom kopolymer (a) og kopolymer (b) er ikke kritisk. Vektforholdet mellom (ko)polymer (a) og kopol<y>mer (b) er vanligvis i området fra 97,5:2,5 til 30:70, fortrinnsvis i området 97,5:2,5 til 50:50, og spesielt foretrukket i området 97,5:2,5 til 70:30.

Partikkelformia materiale

Det partikkelformige materiale som anvendes i blandingen ifølge oppfinnelsen er et organisk eller uorganisk fast partikkelformig materiale med en midlere partikkeldiameter som ikke overstiger 5pm, fortrinnsvis ikke mer enn 3 pm, og mere spesielt ikke mer enn 1 pm. Det er viktig at det partikkelformige materiale eksisterer som partikler i den resulterende film, uten at det oppløses i den polymere bestanddel.

Eksempeer på fast partikkelformig materiale er fine partikler av silika, fine partikler av fluorkarboner og kjønrøk. Av disse er fine silikapartikler foretrukne. Spesielt foretrukket er fine silikapartikler behandlet med en hydrofobiserende forbindelse, såsom silazan

Overflateglattheten av den resulterende film kan forbedres ved innarbeiding av fullstendig atmosfæriske fine partikler, såsom fullstendig sfæriske silikapartikler som det partikkelformige materiale.

Hvis det partikkelformige materiale har en midlere partikkeldiameter på mer enn 5pm vil den resulterende film ha en meget ujevn overflate når den betraktes med mikroskop og ha en tendens til å ha nedsatt vannavstøtende evne.

I foreliggende oppfinnelse er andelene av polymer [A] og det partikkelformige materiale [B] ikke spesielt begrenset og kan varieres innen vide grenser. Generelt, for å oppnå en film med tilfredsstillende vannavstøtende og andre egenskaper, tilsettes det pulverformige materiale [B] i en mengde på 20-600 vektdeler, fortrinnsvis 50-450 vektdeler, og spesielt foretrukket 80-100 vektdeler pr. 100 vektdeler av polymeren [A] (regnet som faststoff). Om nødvendig kan blandingen ifølge oppfinnelsen inneholde additiver som vanligvis anvendes i maling, såsom oppløsningmidler, farvende bestanddeler (farver, pigmenter) og overflateaktive midler i tillegg til polymeren [A] og det pulverformige materiale [B].

Blandingen ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved å blande polymeren [A] og det pulverformige materiale [B] og eventuelt de ovenfor nevnte tilsetningsmidler under anvendelse av generell omrørings- eller dispergeringsmetode, eksempelvis under anvendelse av en oppløser, stålkulemølle, stenmølle, sandmølle eller en attriter.

Den vannavstøtende, filmdannende blanding ifølge oppfinnelsen kan belegges direkte på overflaten av et substrat, såsom et metall, plast, glass eller tremateriale, eller som et topp-belegg på en film som på forhånd er belagt på et slikt substrat. Eksempelvis ved belegning av blandingen ifølge oppfinnelsen på et finne-materiale i en varmeveksler, kan gjentetning av denne som følge av vedheftning av dugg, frost eller is på finnemterialet forhindres, og en nedsettelse av varmevekslereffektiviteten kan således forhindres. Ved å belegge blandingen ifølge oppfinnelsen på isolatorer på høyspennings-kraftkabler kan videre kortslutning ved vind-, vann- og saltpåkjenninger unngås. Blandingen ifølge oppfinnelsen kan støpes og lamineres på overflaten av en artikkel.

Belegning av blandingen ifølge oppfinnelsen kan utføres ved kjente belegningsmetoder, såsom sprøytebelegning, børste-belegning eller valsebelegning. En god film kan erholdes fra blandingen ifølge oppfinnelsen ved å belegge den på en film med en tykkelse i tørr tilstand i området 1-50 pm, fortrinnsvis 10-30 pm, og tørke belegget ved en temperatur fra romtemperatur og opptil 13 0°C.

Når overflaten av filmen er dannet fra blandingen ifølge oppfinnelsen observeres gjennom et mikroskop, kann for-høyede og nedtrykkede deler i u-størrelse observeres. Fra kontaktvinkler kan overflateenergien t beregnes ut fra den følgende formel

hvori

Td = 32,8 (1 + cosØp)/4

Tp = [72,8 (1 + COSØw) - 2V 21.<,6Td]<2>/204

Gp : kontaktvinkel med parafin

8W : kontaktvinkel med vann

Overflateenergien t av en film fremstilt fra blandingen ifølge oppfinnelsen er vanligvis ikke mer enn 4,2 uiN/m, hvilket er meget lavere enn den for "Teflon", som har en lav overflateenergi (T=ca 21 mN/m). Dette synes å antyde at forholdet mellom formen av overflaten og den tilsynelatende kontaktvinkel er som fremhevet av Wentzel et al. På en overflate med så lav overflateenergi vil adhesjonsstyrken av vanndråper etc. være meget liten, og vanndråpende blir sfæriske og føres raskt bort fra overflaten. Da overflaten av et filmbelegg dannet fra foreliggende blanding har de ovenfor nevnte egenskaper, er blandingen meget nyttig for å forhindre vannadhesjon, sneadhesjon og isadhesjon, og for å forhindre strøm-kortslutning som følge av vannadhesjon.

De følgende eksempler illusterer foreliggende oppfinnelse mer spesielt. I eksemplene er deler og prosentandeler angitt pr. vekt.

Eksempler på fremstilling av fluoralkylgruppeinneholdende kopolymerer;

Fremstillinqseksempel 1

Inn i en 1 1 flaske ble det nøyaktig utveiet 350 deler 2-per-fluoroktyletyl-iaetakrylat, 150 deler 2-perfluoroktyletylakrylat og 80 deler heksafluor-m-xylen (forkortet til HFMX) og blandet omhyggelig til å gi en blandet oppløs-ning av monomerene og oppløsningsmidlet. Den blandede oppløsning ble overført til en 1 1 dryppetrakt. En 1 1 firehalset flaske forsynt med en tilbakeløpskondensator, termometer og omrører ble anordnet til flasken, og 1 liters dryppetrakten inneholdende den blandede oppløsning ble fes-tet til flasken og 200 deler av den blandede oppløsning ble overført til den firehalsede flaske. Under omrøring ble temperaturen hevet til 105-110°C. Deretter ble, mens temperaturen ble bibeholdt, 0,8 deler av azobisisobutyronitril (forkortet til AIBN) tilsatt som polymeriseringskata-lysator [på dette tidspunkt var reaksjonssystemet anordnet slik at flasken ble avkjølt, slik at den eksoterme reaksjon kunne avta. Deretter ble den blandede oppløsning inndryppet fra dryppetrakten med en hastighet på 50 deler/15 min, og hvert 15 minutt ble 0,2 deler AIBN tilsatt. Tyve min etter slutten av tilsetningen ble 134 deler HFMX tilsatt til kolben. Temperaturen ble hevet til 115-120°C og 0,5 vektdeler AIBN ble tilsatt hvert 30 min, 5 ganger. Halvannen time etter siste tilsetning av AIBN ble avjøling av flasken påbegynt. Etter at temperaturen hadde nådd 60°C ble 286 deler HFMX tilsatt som fortynningsoppløsning for å avbryte reaksjonen.

Den resulterende fluoralkylgruppeinneholdende kopolymer-oppløsning var lysegul og hadde en Gardner viskositet på F og et ikke-flyktig innhold på 48,7%.

Fremstillinqseksempel 2

Fremstillingseksempel 1 ble gjentatt, bortsett fra at den blandede oppløsning besto av 280 deler 2-perfluoroktyletyl-metakrylat, 140 deler 2-perfluoroktyletylenakrylat, 80 deler styren og 80 deler HFMX ble anvendt som oppløsningsmiddel

for monomerblandingen.

Fremstillin<q>seksempel 3

Fremstillingseksempel 1 ble gjentatt, bortsett fra at det ble anvendt en blandet oppløsning bestående av 320 deler 2-perfluoroktyletylmetakrylat, 175 deler perfluoroktyletylakrylat, 5 deler hydroksyetylakrylat, 70 deler HFMX og 10 deler butylacetat som oppløsningsmiddel for de blandede monomerer, 250 deler HFMX og 36 deler n-butyl-alkohol ble anvendt som fortynningsmiddel. Den resulterende harpiks-oppløsning var lysegul og hadde en Gardner viskositet på G og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 49,1%.

Fremstillin<q>seksempel 4

200 deler perfluoroktyletylakrylat, 200 deler t-butylmetakrylat, 100 deler metakrylsyre, 50 deler HFMX og 30 deler n-butylalkohol ble innveiet i en 1 1 flaske og omhyggelig blandet ved omrøring. Til blandingen ble det tilsatt 6 deler AIBN som polymerisasjonsinitiator og oppløst til å gi en blandet monomer-oppløsningsmiddel-initiatoroppløsning. Den blandede oppløsning ble overført til en 1 1 dryppetrakt. HFMX (100 deler) og 153 deler butylacetat ble innført i en 2 1 flaske forsynt med tilbakeløpskondensator, termometer og omrører, og blandingen ble oppvarmet og holdt ved 110°C. Mens denne temperatur ble bibeholdt, ble den blandede oppløsning tilsatt dråpevis fra dryppetrakten til flasken i løpet av 2 timer. Én time etter slutten av tilsetningen ble en blanding av 1 del AIBN og 170 deler butylacetat tilsatt dråpevis i løpet av 1,5 time. Ved slutten av tilsetningen ble temperaturen hevet til 120'C

og reaksjonen fikk forløpe i 2 timer, hvoretter reaksjons-blandingen ble avkjølt. Den resulterende harpiksoppløsning var svakt gulaktig og hadde en Gardner viskositet på N og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 50%.

Fremstillin<q>seksempel 5

230 deler 2-perfluorokty1etyl-metakrylat, 125 deler 2-perfluoroktyletylakrylat, 25 deler gamma-metakrylyloksypro-

pyltrimetoksysilan 80 deler HFMX ble nøyaktig utveiet og omhyggelig omrørt i dryppetrakten til å gi en oppløsning av blandede monomerer. Separat ble en 1 1 firehalset flaske forsymt med tilbakeløpskjøler, termometer og omrører anordnet, og den nevte dryppetrakt inneholdende den blandede oppløsning ble anordnet til flasken. Fra dryppetrakten ble 200 deler av den blandede oppløsning overført til flasken. Oppløsningen ble oppvarmet ved 105-110°C og holdt ved denne temperatur. AIBN (0,8 deler) ble omhyggelig utveiet og tilført den firehalsede flaske (på dette tidspunkt var

reaksjossystemet anordnet slik at flasken ble avkjølt for å muliggjøre at den eksoterme reaksjon kunne avta). Deretter ble den blandede oppløsning tilsatt dråpevis i en hastighet på 50 deler/15 min fra dryppetrakten og hvert 15. min ble 0,2 deler av AIBN tilsatt. ETter at 20 min hadde forløpet etter slutten av tilsetningen ble 134 deler HFMX tilsatt til flasken og tempertaturen hevet til 110<0>C-115°C og bibeholdt ved denne temperatur. Deretter ble 0,5 vektdeler AIBN tilsatt fem ganger hvert 30. minutt. Etter to timer etter den endelige tilsetning av AIBN ble flasken av-kjølt til under 60°C og 286 deler HFMX ble tilsatt som fortynningsoppløsnng for å avslutte reaksjonen.

Den resulterende harpiksoppløsning var lysegul og hadde en Gardner viskositet på E og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 48,3%.

Fremstillinqseksempel 6

Fremstillingseksempel 5 ble gjentatt, bortsett fra at en blanding bestående av 200 deler 2-perfluoroktyletylmetakrylat, 200 deler 2-perfluorpropyletylakrylat, 100 deler gamma-metakrylyloksypropylmetyl-dimetoksysilan og 100 deler HFMX ble anvendt som oppløsningmiddel for de blandede monomerer, og 266 deler HFMX ble anvendt som fortynningsopp-løsningsmiddel. Den resulterende harpiksoppløsning var lysegul, hadde en Gardner viskositet på G og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 49,2%.

Fremstillingseksempel 7

Fremstillingseksempel 5 ble gjentatt, bortsett fra at en blanding bestående av 350 deler 2-perfluoroktyletyl-metakrylat, 140 deler metyImetakrylat, 10 deler vinyltrimetoksysilan og 80 deler HFMX ble anvendt som oppløsningsmiddel for de blandede monomerer.

Den resulterende harpiksoppløsning var lysegul og hadde en Gardner viskositet på H og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 49,5%.

Fremstillinqseksempel 8

100 deler 2-perfluoroktyletylmetakrylat, 250 deler n-butylmetakrylat, 50 deler styren, 100 deler gamma-metakrylyloksypropyltrimetoksysilan, 40 deler HFMX, 40 deler n-butylalkohol og 7,5 deler azobis-(dimetylvaleronitril) ble omhyggelig utveiet og blandet til å gi en blandet oppløs-ning. Den blandede oppløsing ble overført til en 1 1 dryppetrakt. Separat ble en 2 1 firehalset flaske forsynt med tilbakeløpskjøler, termometer og en omrører. HFMX (100 deler) og 153 deler butylacetat ble overført til flasken og flasken holdt ved 105-110°C. Én 1 av den blandede opp-løsningen ble tilsatt dråpevis til kolben fra dryppeflasken i løpet av 2 timer. Etter 1 time hadde gått etter tilsetningen ble en blanding av 1 del AIBN og 170 deler butylacetat tilsatt dråpevis i løpet av 1,5 timer. Deretter ble blandingen oppvarmet til 115-120'C og holdt ved denne temperatur i 2 timer, og deretter avkjølt for å avbryte reaksjonen.

Den resulterende harpiksoppløsning var farveløs og transparent, og hadde en Gardner viskositet på R og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 50,5%.

Fremstillingeksempel 9

Fremstillingseksempel 8 ble gjentatt, bortsett fra at det ble anvendt 250 deler 2-perfluoroktyletyl-metakrylat, 50 deler 2-etylheksylakrylat, 200 deler gamma-metakrylyloksypropyltrimetoksysilan, 40 deler HFMX, 40 deler isobutylalko-hol og 5 deler azobis-(dimetylvaleronitril) som ble blandet under omrørinmg, og den resulterende blanding ble overført til en 1 1 dryppetrakt og anvendt.

Den resulterende harpiksoppløsning var lysegul og hadde en Gardner viskositet på K og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 48,5%.

Fremstillinqseksempel 10

Fremstillingseksempel 5 ble gjentatt, bortsett fra at det ble anvendt en blanding bestående av 300 deler 2-perfluoroktyletylmetakrylat, 150 deler 2-perf1uorpropy1etyl-metakrylat, 50 deler n-butylalkohol, og 80 deler heksafluor-m-xylen som den blandede oppløsning.

Den resulterende harpiksoppløsning var lysegul og hadde en Gardner viskositet på F og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 48,5%.

Fremstillinqseksempel 11

Fremstillingseksempel 8 ble gjentatt, bortsett fra at 50 deler 2-perfluoroktyletylakrylat, 350 deler n-butylmetakrylat, 80 deler styren, 20 deler 2-hydroksyeylmetakrylat, 5 deler azobis-(dimetylvaleronitril) og 80 deler butylacetat ble nøyaktig utveiet og blandet under omrøring og den resulterende blandede oppløsning ble overført til en 1 1 dryppetrakt og anvendt.

Den resulterende harpiksoppløsning var farveløs og transparent og hadde en Gardner viskositet på S og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 48,8%.

Fremstillin<q>seksempel 12

Fremstillingseksempel 8 ble gjentatt, bortsett fra at det ble anvendt 150 deler 2-perfluoroktyletylmetakrylat, 80 deler 2-perfluoroktyletylakrylat, 200 deler metylmetakrylat, 70 deler "Silaplane FM711"<1> (se bemerkning nedenfor), 40 deler HFMX og 40 deler butylacetat som ble nøyaktig utveiet og blandet under omrøring, og den resulterende blandede

oppløsning ble overført til en 1 1 dryppeflaske og anvendt.

Den resulterende oppløsning var lysegul og hadde en Gardner viskositet på N og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 50,1%.

<1> "Silaplan FM0711" er et handelsnavn for en vinylgruppe-inneholdende reaktiv silikon med den følgende formel og med en molekylvekt på ca 1000, fremstilt av Chisso Corporation

hvor n er ca 11.

Fremstillinaeksempel 13

Frestillingseksempel 8 ble gjentatt, bortsett fra at det ble anvendt 200 andeler perfluoroktyletylakrylat, 50 deler 2-perfluorpropyletylmetakrylat, 150 deler "Silaplan FM0711"

(se anmerkning 1 ovenfor), 80 deler styren, 20 deler gamma-metakry ly loksypropyltrimetoksysilan, 40 deler HFMX, 20 deler butylacetat og 10 deler m-butylalkohol og den blandede oppløsning ble overført til en 1 1 dryppetrakt og brukt.

Den resulterende harpiksoppløsning var lysegul og hadde en Gardner viskositet på G og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 48,0%.

Fremstillin<q>seksempel 14 (for sammenligning) Fremstillingseksempel 8 ble gjentatt, bortsett fra at det ble anvendt 20 deler 2-perfluoroktyletylmetakrylat, 315 deler n-butylmetakrylat, 65 deler styren, 100 deler gamma-metakry lyloksypropyltrimetoksysilan, 40 deler HFMX, 40 deler n-butylalkohol og 7,5 azobis-(dimetylvaleronitril) og den blandede oppløsningen ble overført til en 1 1 dryppetrakt og anvendt.

Den resulterende oppløsning hadde en Gardner viskositet på R og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 49,7%.

Eksempler på fremstilling av silisiuminneholdende kopolymerer

Fremstillin<q>seksempel A

Fremstillingseksempel 4 ble gjentatt, bortsett fra at en blanding bestående av 200 deler isobutylacetat, 100 deler laurylmetakrylat, 200 deler gamma-metakrylyloksypropyltrimetoksysilan, 33 deler n-butylalkohol og 7,5 deler AIBN ble anvendt som monomer-oppløsningsmiddel-initiatoroppløs-ning, og 200 deler butylacetat og 100 deler n-butylalkohol ble anvendt som oppløsningen som på forhånd var innført i 2 liters flasken.

Den resulterende silisiuminneholdende kopolymeroppløsning var farveløs og transparent og hadde en Gardner viskositet på P og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 51,0%

Fremstillinqseksempel B

Fremstillingseksempel A ble gjentatt, bortsett fra at

det ble anvendt en oppløsning bestående av 200 deler isobutylakrylat, 100 deler styren, 190 deler metylakrylat, 10 deler vinyltrimetoksysilan, 33 deler n-butylalkohol og 7,5 deler AIBN som monomer-oppløsningsmiddel-initiator-oppløsning.

Den resulterende silisiuminneholdene kopolymeroppløsning var farveløs og transparent og hadde en Gardner viskositet på V og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 51,2%.

Fremstillinqseksempel C

250 deler 2-etylheksylakrylat, 150 deler metyImetakrylat, 9,5 deler styren, 5 deler gamma-metakrylyloksypropyltrimetoksysilan og 5 deler AIBN ble omhyggelig utveiet og

blandet under omrøring. Den resulterende blandede oppløs-ning ble innført i en 1 1 dryppetrakt. Separat ble en 2 1 firehalset flaske forsynt med tilbakeløpskjøler, termometer og omrører tilveiebragt, og en blanding av 200 deler butylacetat, 100 deler xylen og 33 deler n-butylalkohol ble innført i flasken, og innholdet oppvarmet til 105-110°C og holdt ved denne temperatur. Dryppetrakten inneholdende blandingen ble anordnet på flasken og den blandede oppløs-ning ble tilsatt dråpevis fra dryppetrakten i løpet av 2 timer. Etter 1 times forløp fra den siste tilsetning ble en blanding bestående av 1 del AIBN og 167 deler butylacetat tilsatt dråpevis i løpet av 1,5 timer. Deretter ble reak-sjonstemperaturen hevet til 110-115°C og reaksjonsblåndingen holdt ved denne temperatur i 1,5 time. Deretter ble reaksjonsblåndingen avkjølt for å avbryte reaksjonen.

Den resulterende harpiksoppløsning var farveløs og transparent og hadde en Gardner viskositet på S og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 50,5%.

Fremstillingseksempel D

Fremstillingseksempel C ble gjentatt, bortsett fra at det ble anvendt en blandet oppløsning bestående av 400 deler laurylmetakrylat, 75 deler metylmetakrylat, 75 deler gamma-metakry lyl-oksypropyltrimetoksysilan, 7,5 deler azobis-(dimetylvaleronitril) og 100 deler xylen som den blandede oppløsning som skulle innføres i 1 liters dryppetrakten, og en blanding av 200 deler butylacetat og 33 deler n-butyl-alkohol ble anvendt som den blandede oppløsning som initialt ble inmnført i den 2 liters firehalsede flaske.

Den resulterende harpiksoppløsning var farveløs og transparent og hadde en Gardner viskositet på M og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 48,5%.

Fremstillingseksempel E

Fremstillingseksempel C ble gjentatt, bortsett fra at det ble anvendt en blandet oppløsning bestående av 300 deler metylakrylat, 100 deler "Silaplan FM0711" (se bemrkning ovenfor), 50 deler styren, 50 deler gamma-metakrylyloksypropyltrimetoksysilan og 7,5 deler AIBN ble anvendt som den blandede opplønmsig for innføring i 1 liters dryppetrakten.

Den resulterende harpiksoppløsningnm var svakt tåket og semitransparent og hadde en Gardner viskositet på V og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 50,2%.

Fremstillin<g>seksempel F

Fremstillingseksempel C ble gjentatt, bortsett fra at en blandet oppløsning sammensatt av 300 deler metylmetakrylat, 100 deler "Silaplan FM0711" (se bemerkingen ovenfor), 100 deler gamma-metakrylyloksypropylmetyl-dimetoksysilan og 7,5 deler AIBN som blandet oppløsning for innføring i 1 liters dryppetrakten.

Den resulterende harpiksopløsning var svakt tåket og semitransparent og hadde en Gardner viskositet på W og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 49,8%.

Fremstillingeksempel G

Fremstillingseksempel C ble gjentatt, bortsett fra at en blandet oppløsning sammensatt av 200 deler metylmetakrylat, 100 deler "Silaplan FM0711" (se b*emerkinin<g> ovenfor), 200 deler gamma-metakrylyloksypropylmetyldimetoksysilan og 7,5 deler azobis-(dimetylvaleronitril) ble brukt som den blandede oppløsning for innføring i 1 liters dryppetrakten.

Den resulterende harpiksoppløsning var semitransparent og hadde en Gardner viskositet på M og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 48,0%.

Fremstillingseksempel H

Fremstillingseksempel C ble gjentatt, bortsett fra at en blandet oppløsning sammensatt av 3 00 deler metylmetakrylat, 198 deler n-butylakrylat, 2 deler vinyltrimetoksysilan og 5,0 deler AIBN ble brukt som den blandede oppløsning for

innføring i 1 liters dryppetrakten.

Den resulterende harpiksoppløsning var farveløs og transparent og hadde en Gardner viskositet på Z3 og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 51,2%.

Fremstillin<g>seksempel I ( sammenligning)

Fremstillingseksempel D ble gjentatt, bortsett fra at en blandet oppløsning sammensatt av 400 deler gamma-metakrylyloksypropyltrimetoksysilan, 85 deler laurylmetakrylat, 15 deler metylmetakrylat, 7,5 deler azobis-(dimetylvaleroni-tril) og 100 deler n-butylalkohol ble brukt som den blandede oppløsning for innføring i 1 liters dryppetrakten.

Den resulterende harpiksoppløsning var farveløs og transparent og hadde en Gardner viskositet på F og et innhold av ikke-flyktige bestanddeler på 47,7%.

Eksempel l

100 deler silisiuminneholdende kopolymerharpiksoppløsning erholdt i fremstillingeksempel A, 100 deler av den fluor-alkylgruppeinneholdene kopolymerharpiksoppløsning erholdt i henhold til fremstillingseksempel 1, 600 deler 1,1,2-triklor-1,2,2-trifluoretan, 600 deler HFMX og 30 deler hydrofob silika A (bemerkning 2)<2> ble blandet og dispergert ved risting til å gi en blanding.

Eksempler 2- 10 og sammenligningseksempler 1- 2

Ved å arbeide på samme måte som i eksempel 1 ble blandingene ifølge eksemplene 2-10 og Sammenligningseksempler 1 og 2 erholdt, bortsett fra at blandingssammensetningene som vist 1 tabell 1 ble anvendt.

<2> Hydrofob silika A: Finpulverisert hydrofobt silika med en midlere partikkelstørrelse på ca 0,1 pm, "Tullanox-500"

(Tulco, Inc., USA).

Fremgan<g>småte ved f reinstill ing av en prøveplate Hver av blandingene erholdt i henhold til eksemplene 1-10 og sammenlignngseksemplene 1 og 2 ble sprøytebelagt på en aluminiumplate og behandlet med kromfosfat, slik at vekten av det tørre belegg ble 30 g/cm<2>. Den belagte plate fikk henstå ved romtemperatur i 24 timer til å gi en prøveplate.

De forskjellige bestemmelser beskrevet i det etterfølgende ble utført på prøveplaten, og resultatene er vist i tabell 1.

Sammenligningeksempel 3

En polytetrafluoretylenfilm ble laminert på en aluminiumplate for å gi en prøveplate. Prøveplaten ble undersøkt som ovenfor angitt, og resultatene er vist i tabell 1.

Bemerkninger til tabell 1 er som følger:

(*1) Hydrofob silica B: fint, sfærisk hydrofobt silikapulver med en midlere partikkeldiameter på 2.0 pm ("Tos-pearl") (Toshiba Silicone Co., Ltd.)

(*2) Ikke-behandlet silika C: Fint silika med en midlere diameter på 0,1 pm, ikke underkastet hydrofobiseringsbehand-ling.

(*3) Fluorkarbon: Fint fluorkarbonpulver med en midlere partikkeldiameter på ca 0,3 pm.

(*4) Ikke-behandlet silika D: Fint silikapulver med en midlere partikkeldiameter på ca 7pm, ikke underkastet hydrofoberingsbehandling ("Syloid 308" (Fuji Davison Chemical, Ltd.).

(*5) Kontaktvinkel med vann: Avionisert vann (ca 0,03 ml) ble dryppet som en vanndråpe på en horisontal belagt overflate av platen ved hjelp av en injeksjonssprøyte. Ett minutt etter pådrypping ble kontaktvinkelen mellom vanndråpen og den belagte overflate målt ved hjelp av et kontaktvinkelmeter.

(*6) Kontaktvinkel med parafin: I den ovenfor nevnte prosedyre for bestemmelse av kontaktvinkelen med vann ble det anvendt flytende parafin i stedet for avionisert vann. Kontaktvinkelen mellom flytende parafin og den belagte overflateble målt 4 min etter pådrypping av parafin.

Ellers var prosedyren som angitt i (*5).

(*7) Glatt, fallende egenskaper for en vanndråpe: En vanndråpe ble fremstilt ved å dryppe 0,03 ml avionisert vann på en belagt prøveplate ved hjelp av en injeksjonssprøyte. Den belagte plate ble deretter bragt i en hellende tilstand, og helningsvinkelen for den belagte plate når vanndråpen gled og falt ble bestemt.

Resultatene ble evaluert som følger:

O: falt ved en vinkel på mindre enn 20°

@): falt ved 20° eller mer, men mindre enn 40°

A: falt ved 40° eller mer, men mindre enn 60°

X : falt ikke ved 60°

Eksempel 11

200 deler av den fluoralkylinneholdende kopolymerharpiks, erholdt i henhold til fremstillingseksempel 5, 300 deler 1,1,2— triklor-l,l,2-trifluoretan, 600 deler HFMX, 300 deler butylacetat og hydrofobt silika A (se bemerkning 2 til eksempel 1) ble blandet og dispergert ved hjelp av en rysteanordning til å gi en blanding.

Eksempler 12- 27 oa sammenligningseksempler 4 oa 5 Blandingen ifølge eksemplene 12-27 og sammenligningsek-semplene 4 og 5 ble fremstilt ved å arbeide som angitt i eksempel 11, bortsett fra at blandeoppskriftene vist i tabell 2 ble anvendt.

Prøveplater fremstilt på samme måte som beskrevet i de foregående eksempler ble undersøkt. Forsøksresultatene er vist i tabell 2. Bemerkningene (*1) til (*7) i tabell 2 er de samme som i tabell 1.

(*8) : Kjønrøk med en midlere partikkeldiameter på ca 0,3 pm Eksempel 28 2 00 deler av den silisiuminneholdende kopolymerharpiksopp-løsning erholdt ifølge fremstillingseksempel C, 600 deler butylacetat, 400 deler xylen, 200 deler n-butylalkohol og 20 deler hydrofobt silika A (se bemerkning 2 i eksempel 1) ble blandet og dispergert i en rysteanordning til å gi en blanding.

Eksempler 29- 42 og sammenligningseksempel 6 oa 7 Blandingen ifølge eksemplene 29-42 og sammenligningseksempel 6 og 7 ble fremstilt ved å arbeide på samme måte som angitt i eksempel 28, bortsett fra at blandeoppskriftene var som vist i tabell 3.

Prøveplater fremstilt ifølge fremsgangsmåten beskrevet i de foregående eksempler ble undersøkt. Forsøksresultatene er vist i tabell 3.

Claims

1. En vannavstøtende, filmdannende blanding, karakterisert ved at den omfatter [A] en blanding av (a) en (ko) polymer bestående av 5-100 vekt% av en f luoralkyl-gruppeinneholdende (met)akrylmonomer med den følgende generelle formel (I) hvor Rx betyr et hydrogenatom eller en metylgruppe, £ er et heltall i området 1-11, og Rf betyr -CmF2m+1 eller -CnF2nH, hvor m er et heltall i området 1-20 og n er et heltall i området 1-20, og 0-95 vekt% av en umettet monomer kopolymeriserbar med den fluoralkylgruppeinneholdende (met)akrylmonomer, og (b) en kopolymer bestående av 0,1-75 vekt% av en silisiuminneholdende polymeriserbar umettet monomer med den generelle formel (II) ?2 hvori R2 betyr et hydrogenatom eller en metylgruppe, og R3 betyr en gruppe med formelen hvor j er 0 eller 1, k er et heltall i området 0-6, p er et heltall i området 1-5, q er et heltall i området 1-20, r er et heltall i området 0-2, s er et heltall i området 1-3 og r+s=3, og 25-99,9 vekt% av en umettet monomer, kopolymeriserbar med den silisiuminneholdende polymeriserbare umettede monomer og [B] partikkelformig materiale med en midlere partikkeldiameter som ikke overstiger 5 fim, idet mengden av det partikkelformige materiale er 20-600 vektdeler pr. 100 vektdeler av blandingen [A], regnet som faststoff.

2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at i den generelle formel (I) betyr R^ et hydrogenatom eller en metylgruppe,/ er et- heltall i området 1-6, Rf betyr gruppen -Cltl<F>2m+i eller -CnF2nH, hvor m er et heltall i området 1-10 og n er et heltall i området 1-10.

3. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den fluoralkylgruppeinneholdende (met)akrylmonomer er 2-perfluoroktyletylmetakrylat eller 2-perfluorisononyletylmetakrylat.

4. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre umettede monomer, kopolymiserbar med den fluoralkylgruppeinneholdende (met)akrylmonomer er valgt fra -C1-18 alkylestere av (met)akrylsyre og styren.

5. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at (ko)polymeren (a) er en (ko)polymer bestående av 10-100 vekt% av den fluoralkylgruppeinneholdende (met)akrylmonomer med formel (I) og 0-90 vekt% av en annen umettet monomer kopolymeriserbar med monomeren ifølge formel (I).

6. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at (ko)polymeren (a) består av 5-99 vekt% av den fluoralkylgruppeinneholdende (met)akrylmonomer med formelen (I), 0,1-75 vekt% av en silisiuminneholdende polymeriserbar umettet monomer med den generelle formel (II) hvori R2 betyr et hydrogenatom eller en metylgruppe og R3 betyr en gruppe med formelen hvori j er 0 eller 1, k er et heltall i området 0-6, p er et heltall i området 1-5, q er et heltall i området 1-20, r er et heltall i området 0-2, s er et heltall i området 1-3 og r+s=3, og 0-94,9 vekt% av en annen umettet monomer som er kopolymeriserbar med den fluoralkylgruppe-inneholdende (met)akryl-monomer .

7. Blanding ifølge krav 6, karakterisert ved at den silisiuminneholdende polymeriserbare umettede monomer med formel (II) er valgt fra gamma-metakrylyloksypropyltrimetoksysilan og gamma-metakry ly loksypropy lmety ldimetoksys ilan.

8. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at (ko)polymeren (a) har en tallmidlere molekylvekt i området 3000 - 500000.

9. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at i formel (II) betyr R2 et hydrogenatom eller en metylgruppe og R3 betyr gruppen med den følgende formel hvori j er 0 eller 1, k er et heltall i området 0-4, p er et heltall i området 1-3, q er et heltall i området 1-10, r er et heltall i området 0-2, s er et heltall i området 1-3 og r+s=3.

10. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den silisiuminneholdende polymeriserbare, umettede monomer er valgt fra gamma--metakrylyloksypropyltrimetoksysilan og gamma-metakrylyloksypropylmetyldimetoksysilan.

11. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre umettede monomer kopolymeriserbar med den silisiuminneholdende, polymeriserbare umettede monomer er valgt fra Ci-isalkyl-estere av (met)akrylsyre og styren.

12. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at (ko)polymeren (b) er en kopolymer bestående av 0,1-40 vekt% av den silisiuminneholdende polymeriserbare umettede monomer med formel (II) og 60-99,9 vekt% av den andre umettede monomer, kopolymeriserbar med monomeren med formel (II).

13. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at blandingen [A] er en blanding av (ko)polymeren (a) og kopolymeren (b) i vektforholdet 97,5:2,5 - 30:70.

14. Blanding ifølge krav 13, karakterisert ved at vektforholdet mellom (ko)polymeren (a) og kopolymeren (b) ligger i området 97,5:2,5 - 50:50.

15. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det pulverformige materiale har en midlere partikkeldiameter som ikke overstiger 3 pm.

16. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det pulverformige materiale er valgt fra fint silikapulver, fint fluorkarbonpulver og kjønrøk.

17. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det pulverformige materiale [B] er fint silikapulver som eventuelt er behandlet med silazan.

18. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at mengden av det partikkelformige materiale [B] er 50-450 vektdeler pr. 100 vektdeler av polymeren [A] (regnet som faststoff).