NO20161205A1

NO20161205A1 - Synergistisk antimikrobiell sammensetning

Info

Publication number: NO20161205A1
Application number: NO20161205A
Authority: NO
Inventors: John William Ashmore; Li-Liang Shen Chia; Beverly Jean El A-Mma
Original assignee: Rohm & Haas
Priority date: 2005-06-15
Filing date: 2016-07-21
Publication date: 2006-12-18
Also published as: CL2011000822A1; CN101099476B; CA2659903A1; NZ576311A; NO343209B1; NO20161200A1; JP5106794B2; CN101099475A; EP2227959A1; NZ547759A; NO343212B1; NZ576308A; NO20161198A1; CA2750114C; CA2659799A1; JP2010132678A; CA2659929A1; CN101099478B; JP2010132679A; CA2659920A1

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører kombinasjoner av biocider som er nyttige til konservering av trevirke idet kombinasjonene har større aktivitet enn det som ville blitt iakttatt for de individuelle antimikrobielle forbindelser.

Anvendelse av kombinasjoner av minst to antimikrobielle forbindelser kan utvide potensielle markeder, minske anvendelseskonsentrasjoner og kostnader samt minske avfall. I noen tilfeller kan ikke kommersielle antimikrobielle forbindelser frembringe effektiv kontroll av mikroorganismer, selv i høye anvendelseskonsentrasjoner, på grunn av svak aktivitet mot visse typer mikroorganismer, for eksempel de som er resistente mot noen antimikrobielle forbindelser. Kombinasjoner av forskjellige antimikrobielle forbindelser anvendes noen ganger for å frembringe total kontroll av mikroorganismer i et spesielt sluttanvendelsesmiljø. For eksempel beskrives det i US patentskrift 5.591.760 en synergistisk kombinasjon av 4,5-diklor-2-n-oktyl-4-isotia-zolin-3-on og et antall andre biocider, som inkluderer 3-jod-2-propynyl-butylkarba-mat, men denne publikasjon foreslår ikke noe av de kombinasjoner som det kreves beskyttelse for her. Dessuten er det et behov for ytterligere kombinasjoner av antimikrobielle forbindelser som har økt aktivitet mot forskjellige stammer av mikroorganismer for å frembringe effektiv kontroll av mikroorganismene, som er både hurtige og lengevarende. Formålet med den foreliggende oppfinnelse er å frembringe slike ytterligere kombinasjoner av antimikrobielle forbindelser.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en synergistisk antimikrobiell sammensetning som er kjennetegnet ved at den omfatter (a) propikonazol, og (b) 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on.

I en utførelse er vektforholdet av propikonazol til 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on fra 1/0,001 til 1/0,5.

I en utførelse er vektforholdet av propikonazol til 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on fra 1/0,0015 til 1/0,48.

"Ml" er 2-metyl-4-isotiazolin-3-on, også omtalt med navnet 2-metyl-3-isotiazolon. "CMI" er 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on. "DCOIT" er 4,5-diklor-2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on. "OIT" er 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on. "IPBC" er 3-jod-2-propynyl-

butylkarbamat. Kobber-tebukonazol er en biocidformulering som inneholder et monoetanolaminkompleks av kobberoksid og tebukonazol.

Et "kobber-alkyldimetylammoniumsalf er en biocidformulering som inneholder et monoetanolaminkompleks av kobberoksid og et alkyldimetylammoniumsalt. I en ut-førelsesform er alkyldimetylammoniumsaltet alkylbenzyldimetylammoniumsalt. I en annen utførelsesform er alkyldimetylammoniumsaltet dialkyldimetylammoniumsalt. I en annen utførelsesform er alkyldimetylammoniumsaltet et aryloksyetoksyetyldi-metylbenzylammoniumsalt hvor aryl fortrinnsvis er diisobutylfenyl eller diisobutyl-kresyl. Fortrinnsvis er saltet er klorid, karbonat eller hydrogenkarbonat. Fortrinnsvis er vektforholdet mellom kobberoksid og alkyldimetylammoniumsalt fra 30:70 til 80:20. I en utførelsesform er forholdet mellom kobberoksid og alkyldimetylammoniumsalt fra 55:45 til 80:20, mer foretrukket fra 62:38 til 71:29. I en annen ut-førelsesform er forholdet fra 35:65 til 65:35, mer foretrukket fra 45:55 til 55:45. Fortrinnsvis er alkylgruppene i området Cs-Cishvor majoriteten er Cs-Cu. I en ut-førelsesform er alkylgruppene 67% C12, 25% Cu, 7% C16og 1% C18. I en annen utførelsesform er alkylgruppene C8-C12.

Slik de benyttes her har de etterfølgende termer de angitte definisjoner med mindre sammenhengen klart angir noe annet. Termen "antimikrobiell forbindelse" henviser til en forbindelse som er i stand til å inhibere veksten av eller kontrollere veksten av mikroorganismer på et lokus. Antimikrobielle forbindelser omfatter baktericider, bakteristater, fungicider, fungistater, algicider og algistater, avhengig av det an-vendte dosenivå, systembetingelser og nivået på mikrobiell kontroll. Termen "mikro-organisme" omfatter for eksempel sopp (så som gjær og mugg), bakterier og alger. Termen "lokus" henviser til et industrisystem eller -produkt som er utsatt for foru-rensning med mikroorganismer. Følgende forkortelser benyttes i beskrivelsen: ppm = deler per million etter vekt (vekt/vekt), ml = milliliter, ATCC = American Type Culture Collection, og MIC = minste inhiberende konsentrasjon. Med mindre annet er spesifi-sert er temperaturene i grader Celsius (°C) og henvisninger til prosent (%) er etter vekt. Prosent antimikrobielle forbindelser i sammensetningen ifølge oppfinnelsen er basert på den totale vekt av de aktiv bestanddeler i sammensetningen, dvs. de antimikrobielle forbindelser selv, eksklusivt eventuelle mengder av løsemidler, bærere, dispergeringsbilder, stabilisatorer eller andre materialer som kan foreligge. "Saltfritt" betyr at sammensetningen inneholder null eller opptil 0,5%, fortrinnsvis null eller opptil 0,1% og mer foretrukket null eller opptil 0,01% metallsalt regnet av sammensetningens vekt.

I en utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det antimikrobielle sammensetning 4,5-diklor-2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on og kobber-tebukonazol. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom 4,5-diklor-2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on og kobber-tebukonazol fra 1:400 til 1:6. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:333 til 1:6,3.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det antimikrobielle sammensetning 4,5-diklor-2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on og 2-metyl-4-isotiazolin-3-on. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom 4,5-diklor-2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on og 2-metyl-4-isotiazolin-3-on fra 1:1,4 til 1:1800. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:1,4 til 1:1750.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det antimikrobielle sammensetning kobber-alkyldimetylammoniumsalt og kobber-8-hydroksykinolin. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom kobber-alkyldimetylammoniumsalt og kobber-8-hydroksykinolin fra 1:0,8 til 1:15. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:1 til 1:4.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det antimikrobielle sammensetning kobber-alkyldimetylammoniumsalt og 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on. Fortrinnvis er et vektforhold mellom kobber-alkyldimetylammoniumsalt og 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on fra 1:0,02 til 1:88. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:0,02 til 1:87,5 og et annet fra 1:0,02 til 1:60.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det antimikrobielle sammensetning kobber-8-hydroksykinolin og 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on. Fortrinnsvis er vektforhold mellom kobber-8-hydroksykinolin og 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on fra 1:60 til 1:0,008. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:59 til 1:0,009 og et annet fra 1:50 til 1:0,009.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det antimikrobielle sammensetning kobber-8-hydroksykinolin og 3-jod-2-propynyl-butylkarbamat. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom kobber-8-hydroksykinolin og 3-jod-2-propynyl-butylkarbamat fra 1:30 til 1:0,2. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:23 til 1:0,3.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det antimikrobielle sammensetning tebukonazol og et mikrobiocid valgt blant 4,5-diklor-2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on, kobber-8-hydroksykinolin, 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on samt en blanding av 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on og 2-metyl-4-isotiazolin-3-on. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom tebukonazol og DCOIT fra 1:0,0003 til 1:0,6. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom tebukonazol og kobber-8-hydroksykinolin fra

1:0,005 til 1:1,6. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:0,006 til 1:1,58. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom tebukonazol og OIT fra 1:0,001 til 1:0,3. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:0,002 til 1:0,24. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom tebukonazol og en blanding av 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on og 2-metyl-4-isotiazolin-3-on fra 1:0,001 til1:0,15.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det antimikrobielle sammensetning propikonazol og et mikrobiocid valgt blant 4,5-diklor-2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on, kobber-8-hydroksykinolin, 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on, en blanding av 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on og 2-metyl-4-isotiazolin-3-on, samt 3-jod-2-propynyl-butyl-karbamat. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom propikonazol og DCOIT fra 1:0,002 til 1:0,9. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:0,026 til 1:0,875. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom propikonazol og kobber-8-hydroksykinolin fra 1:0,02 til 1:1,5. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:0,023 til 1:1,28. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom propikonazol og OIT fra 1:0,001 til 1:0,5. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:0,0015 til 1:0,48. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom propikonazol og en blanding av 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on og 2-metyl-4-isotiazolin-3-on fra 1:0,008 til 1:0,15. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:0,009 til 1:0,12. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom propikonazol og 3-jod-2-propynyl-butylkarbamatfra 1:0,0005 til 1:0,015. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:0,0007 til 1:0,011.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det antimikrobielle sammensetning DCOIT og tifluzamid. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom DCOIT og tifluzamid fra 1:0,1 til 1:10. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:0,5 til 1:2.

I en annen utførelsesform av oppfinnelsen inneholder det antimikrobielle sammensetning kobber-8-hydroksykinolin og DCOIT. Fortrinnsvis er et vektforhold mellom kobber-8-hydroksykinolin og DCOIT fra 1:0,002 til 1:0,01. Et annet foretrukket vektforhold er fra 1:0,005 til 1:0,08. Et annet er fra 1:0,005 til 1:0,03.

I en utførelsesform av oppfinnelsen inneholder de antimikrobielle sammensetninger som inneholder 2-metyl-4-isotiazolin-3-on (Ml) relativt lave nivåer av 5-klor-2-metyl-4-isotiazolin-3-on (CMI), fortrinnsvis ikke mer enn 5%, mer foretrukket ikke mer enn 2% og mest foretrukket ikke mer enn 1,2%. Et annet foretrukket nivå er ikke mer enn 0,5%, og et annet er ikke mer enn 0,1%. I en annen utførelsesform foreligger CMI og Ml som er blanding i et forhold på fra 4:1 til 1:1, fortrinnsvis fra 3,5:1 til 2,5:1. Et kommersielt produkt er tilgjengelig som har et forhold CMI:MI på ca. 3:1.

De antimikrobielle forbindelser i sammensetningen ifølge oppfinnelsen kan anvendes "som de er" eller kan først formuleres med et løsemiddel eller en fast bærer. Egnete løsemidler omfatter for eksempel vann; glykoler, så som etylenglykol, propylenglykol, dietylenglykol, dipropylenglykol, polyetylenglykol og polypropylenglykol; glykoletere; alkoholer, så som metanol, etanol, propanol, fenetylalkohol og fenoksypropanol; ketoner, så som aceton og metyletylketon; estere, så som etylacetat, butylacetat, glyseroltriacetat, "TEXANOL" (2,2,4-trimetyl-1,3-pentandiol, mono-isobutyratester, tilgjengelig fra Eastman Co., Kingsport TN) og metyl- og isobutylestere av C3-C7-dikarboksylsyrer, for eksempel rav-, glutar- og adipinsyrer; karbonater, så som propylenkarbonat og dimetylkarbonat, samt blandinger av disse. Det foretrekkes at løsemiddelet velges blant vann, glykoler, glykoletere, estere samt blandinger av disse. Egnete faste bærere omfatter for eksempel syklodekstrin, silikaer, diatomé-jord, vokser, cellulosematerialer, alkali- ogjordalkali (for eksempel natrium, magnesium, kalium) metallsalter (for eksempel klorid, nitrat, bromid, sulfat) samt trekull.

Når en antimikrobiell bestanddel formuleres i et løsemiddel kan formuleringen eventuelt inneholde overflateaktive stoffer. Når slike formuleringer inneholder overflateaktive stoffer er de vanligvis i form av emulgerbare konsentrater, emulsjoner, mikroemulgerbare konsentrater eller mikroemulsjoner. Emulgerbare konsentrater danner emulsjoner ved tilsetning av en tilstrekkelig mengde vann. Mikroemulgerbare konsentrater danner mikroemulsjoner ved tilsetning av en tilstrekkelig mengde vann. Slike emulgerbare og mikroemulgerbare konsentrater er generelt velkjente på området. US-patent 5.444.078 kan konsulteres for ytterligere generelle og spesifikke detaljer om fremstilling av forskjellige mikroemulsjoner og mikroemulgerbare konsentrater.

En antimikrobiell forbindelse kan også formuleres i form av en dispersjon. Løse-middelbestanddelen i dispersjonen kan være et organisk løsemiddel eller vann, fortrinnsvis vann. Slike dispersjoner kan inneholde hjelpestoffer, for eksempel koløsemidler, fortykningsmidler, frosthindrende midler, dispergeringsmidler, fyll-stoffer, pigmenter, overflateaktive stoffer, biodispergeringsmidler, sulfosukkinater, terpener, furanoner, polykationer, stabilisatorer, avflakingsinhibitorer samt antikorrosjonstilsetningsmidler.

De antimikrobielle forbindelser kan formuleres separat eller sammen. Når begge antimikrobielle forbindelser hver først formuleres med et løsemiddel kan løse-middelet som anvendes for den første antimikrobielle forbindelse være den samme som eller forskjellig fra løsemiddelet som anvendes til å formulere den annen kommersielle antimikrobielle forbindelse. Det foretrekkes at de to løsemidler er blandbare. Alternativt kan den første antimikrobielle forbindelse og den annen antimikrobielle forbindelse kombineres direkte og deretter tilsettes et løsemiddel til blandingen.

Fagfolk på området vil forstå at de antimikrobielle forbindelser ifølge oppfinnelsen kan tilsettes til et lokus i rekkefølge, samtidig eller kan kombineres før de tilsettes til lokuset. Det foretrekkes at den første antimikrobielle forbindelse og den andre antimikrobielle forbindelse tilsettes til et lokus samtidig eller kombineres før de tilsettes til lokuset. Når de antimikrobielle forbindelser kombineres før de tilsettes til et lokus kan en slik kombinasjon eventuelt inneholde hjelpestoffer, så som for eksempel løse-middel, fortykningsmidler, frosthindrende midler, fargestoffer, chelatdannere (så som etylendiamintetraeddiksyre, etylendiamindiravsyre, iminodiravsyre samt salter av disse), dispergeringsmidler, overflateaktive stoffer, biodispergeringsmidler, sulfo-succinater, terpener, furanoner, polykationer, stabilisatorer, avflakingsinhibitorer samt antikorrosjonstilsetningsmidler.

De antimikrobielle sammensetninger ifølge oppfinnelsen kan anvendes til å inhibere veksten av mikroorganismer ved innføring av en antimikrobiell effektiv mengde av sammensetningene på, inn i eller i et lokus som er utsatt for mikrobeangrep. Egnete loci omfatter for eksempel kjøletårn, luftvaskere, mineraloppslemminger, spillvanns-behandling, ornamentfontener, omvendt osmosefiltrering, ultrafiltrering, ballastvann, fordampningskondensatorer, varmevekslere, tremasse- og papirbearbeidelses-væsker, plast, emulsjoner, dispersjoner, malinger, latekser, belegg, så som lakker, bygningsprodukter, så som mastik, tetningsmasser og seiser, bygningsklebemidler, så som keramiske klebemidler, teppebaksideklebemidler samt laminerende klebemidler, industri- eller forbrukerklebemidler, fotografiske kjemikalier, trykkerivæsker, husholdningsprodukter, så som baderoms- og kjøkkenrengjøringsmidler, kosmetika, toalettartikler, sjampoer, såper, syntetiske vaskemidler, industrirengjøringsmidler, gulvpolisher, vaskeriskyllevann, metallbearbeidelsesvæsker, transportbåndsmøre- midler, hydrauliske væsker, lær-og lærprodukter, tekstiler, tekstilprodukter, trevirke og treprodukter, så som kryssfinér, gråpapp, sponplate, laminerte bjelker, orientert fiberknippeplate ("strandboard"), hard trefiberplate samt partikkelplate, petroleums-bearbeidelsesvæsker, drivstoff, oljefeltvæsker, så som injeksjonsvann, bruddvæsker og boreslam, jordbrukshjelpestoffkonservering, konservering av overflateaktive stoffer, medisinske apparater, diagnosereagenskonservering, matvarekonservering, så som matvareinnpakningsmateriale av plast eller papir, svømmebassenger samt kursteder.

Fortrinnsvis anvendes de antimikrobielle sammensetninger ifølge oppfinnelsen til å inhibere veksten av mikroorganismer i et lokus valgt blant én eller flere av trevirke og treprodukter, emulsjoner, dispersjoner, malinger, latekser, husholdningsprodukter, kosmetika, toalettartikler, sjampoer, såper, syntetiske vaskemidler, maskinerings-væsker og industrielle rengjøringsmidler. Særlig er de antimikrobielle sammensetninger nyttige i trevirke og trevirkeprodukter, emulsjoner, dispersjoner, malinger og latekser.

Når de synergistiske sammensetninger ifølge oppfinnelsen anvendes i sammensetninger for personlig pleie, kan de formulerte sammensetninger også inneholde en eller flere ingredienser valgt blant UV-stråleabsorberende midler, overflateaktive stoffer, reologimodifiseringsmidler eller fortykningsmidler, luktstoffer, fuktighets-kremer, fuktighetsbevarere, bløtgjøringsmidler, kondisjoneringsmidler, emulgatorer, antistatiske hjelpemidler, pigmenter, fargestoffer, toningsstoffer, fargestoffer, antioksidanter, reduksjonsmidler og oksidasjonsmidler.

Den spesifikke mengde av sammensetningen ifølge oppfinnelsen som er nødvendig for å inhibere eller kontrollere veksten av mikroorganismer i et lokus avhengig av det spesielle lokus som skal beskyttes. Typisk er mengden av sammensetningen ifølge oppfinnelsen for å regulere veksten av mikroorgansimer i et lokus tilstrekkelig dersom det tilfører fra 0,1 til 25.000 ppm aktiv bestanddel av sammensetningen i lokuset. Det foretrekkes at de aktive bestanddeler i sammensetningen foreligger i lokusen i en mengde på minst 0,5 ppm, mer foretrukket minst 1 ppm, enda mer foretrukket minst 10 ppm og mest foretrukket minst 50 ppm. I en utførelsesform av oppfinnelsen foreligger de aktive bestanddeler i en mengde på minst 500 ppm. Det foretrekkes at sammensetningens aktive bestanddeler foreligger i lokuset i en mengde på ikke mer enn 20.000 ppm, mer foretrukket ikke mer enn 15.000 ppm, mer foretrukket ikke mer enn 1000 ppm. I en utførelsesform av oppfinnelsen foreligger de aktive bestanddeler i en mengde på ikke mer enn 10.000 ppm, mer foretrukket ikke mer enn 5000 ppm og mest foretrukket ikke mer enn 1000 ppm.

EKSEMPLER

Synergismen til kombinasjonen ifølge den foreliggende oppfinnelse ble påvist ved å teste en lang rekke konsentrasjoner av og forhold mellom forbindelsene.

Et mål på synergisme er den industrielt aksepterte metoden som er beskrevet av F.

C. Kull, P. C. Eisman, H. D. Sylwestrowicz og R. L. Mayeri "Applied Microbiology, Vol 9, 1961, p 538-541" hvor det benyttes et forhold bestemt av formelen:

hvor:

Ca = konsentrasjon av forbindelse A (første bestanddel) i ppm, virkende alene, som frembrakte et endepunkt (MIC av forbindelse A).

Ca = konsentrasjon av forbindelse A i ppm, i blandingen, som frembrakte et endepunkt.

Cb = konsentrasjon av forbindelse B (andre bestanddel) i ppm, virkende alene, som frembrakte et endepunkt (MIC av forbindelse B).

Cb = konsentrasjon av forbindelse B i ppm, i blandingen, som frembrakte et endepunkt.

Når summen av Ca/CAog CJCb er større enn 1 indikeres antagonisme. Når summen er lik 1 indikeres additivitet, og når den er mindre enn 1 vises synergisme. Jo lavere Sl desto større er synergien som vises av den spesielle blanding. Den minste inhiberende konsentrasjon (MIC) for en antimikrobiell forbindelse er den laveste konsentrasjon som er testet under et spesifikt sett av betingelser som hindrer veksten av tilsatte mikroorganismer.

Synergitester ble gjennomført under anvendelse av standard mikrotiterplateprøver med medier utformet for optimal vekst av testorganismen. Minimalt saltmedium supplert med 0,2% glukose og 0,1% gjærekstrakt (M9GY-medium) ble anvendt til bakterietesting. Potet-dekstrosebuljong (PDB-medium) ble anvendt til testing av gjær og mugg. I denne metode ble en lang rekke kombinasjoner av mikrobiocider testet ved å utføre høyoppløsnings-MIC-prøver i nærvær av forskjellige konsentrasjoner av biocider. Høyoppløsnings-MICer ble bestemt ved tilsetning av forskjellige mengder mikrobiocid til en søyle av en mikrotiterplate og utførelse av etterfølgende tifoldige fortynninger ved anvendelse av et automatisk væskehåndteringssystem for å oppnå en serie endepunktsrangeringer av aktiv ingrediens. Synergien av kombinasjonene ifølge oppfinnelsen ble bestemt mot to bakterier, Pseudomonas aeruginosa (Ps. aeruginosa - ATCC# 9027) og Staphylococcus aureus (S. aureus - - ATCC nr.6538), en gjær, Candida albicans (C. albicans - ATCC nr. 10231) samt en mugg, Aspergillus niger ( A. niger- ATCC 16404). Bakteriene ble anvendt i en konsentrasjon på ca. 1-6 x 106 bakterier per ml., og gjæren og muggen i 1-5 x 10<5>sopper per ml. Disse mikroorganismer er representative for naturlige forurensninger ved mange forbruker- og industrianvendelser. Platene ble evaluert visuelt for mikrobevekst (turbiditet) for å bestemme MIC etter forskjellige inkubasjonstider ved 25°C (gjær og mugg) eller 30°C (bakterier).

Testresultatene for påvisning av synergi av mikrobiocidkombinasjonene ifølge oppfinnelsen er vist nedenfor i tabellene. Hver tabell viser de spesifikke kombinasjoner av bestanddel (a) og den andre bestanddel (b); resultater mot de testete mikroorganismer med inkubasjonstider; endepunktsaktiviteten i ppm målt med hjelp av MIC for bestanddel (a) (Ca), for den andre bestanddel alene (Cb), for blandingen (Ca) og for den andre bestanddel (Cb); den beregnete Sl-verdi, samt området for synergistiske forhold for hver testet kombinasjon (første bestanddel/andre bestanddel eller a + b).

En anvendelsestest ble utført for å evaluere synergi av DCOIT/tifluzamid alene og i kombinasjon mot Gloeophyllum trabeum (G. trabeum - ATCC nr. 11593) og Trametes vesicolor( T. vesicolor-- ATCC nr. 4262). En papirskive ble dyppet i behandlingsløsningen, lufttørket og anbrakt på Malt-agarplate strøket med testorganismene. Skivens overflate ble også penslet med testorganismene. Agarplatene ble innkubert ved 25°C i fire uker. Soppvekst ble deretter iakttatt visuelt.

I de etterfølgende tabeller oppsummeres data for kombinasjoner av biocider mot sopp og bakterier sammen med deres synergiindeks (Sl) of vektforholdene mellom biocider. Alle biocidmengder er rapportert som ppm av aktiv ingrediens.

1. "ACQ-C" er en formulering av kobberoksidmonoetanolaminkompleks med alkyl-benzyldimetylammoniumklorid hvor alkylgruppen er en blanding av Cs-Cis-alkyler hvor størstedelen er C12og Cu, og vektforholdet mellom kobberoksid og alkyl-benzyldimetylammoniumklorid er fra 62:38 til 71:29.

Claims

1. Synergistiskantimikrobieltsammensetning,karakterisert vedat den omfatter (a) propikonazol, og (b) 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on.

2. Synergistisk antimikrobiell sammensetning i samsvar med krav 1,karakterisert vedat vektforholdet av propikonazol til 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on er fra 1/0,001 til 1/0,5.

3. Synergistisk antimikrobiell sammensetning i samsvar med krav 2,karakterisert vedat vektforholdet av propikonazol til 2-n-oktyl-4-isotiazolin-3-on er fra 1/0,0015 til 1/0,48.