NO180718B

NO180718B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive mercaptoacetylamidderivater

Info

Publication number: NO180718B
Application number: NO914092A
Authority: NO
Inventors: Gary Alan Flynn; Philippe Bey; Alan M Warshawsky; Douglas Wade Beight; Shujaath Mehdi; Eugene Lewis Giroux; Timothy Paul Burkholder
Original assignee: Merrell Dow Pharma
Priority date: 1990-10-18
Filing date: 1991-10-17
Publication date: 1997-02-24
Also published as: CN1036590C; FI914905A0; AU8581991A; CN1061971A; HU913282D0; FI95255C; JP3181335B2; CA2053340C; HUT63419A; FI943363A; AU642535B2; IL99769A0; NO180718C; JPH04282382A; EP0481522A1; GR3026222T3; NO914092L; CN1166490A; FI914905A; FI96691C

Description

Enkefalinase eller, mer spesielt, endopeptidase-24.11, er et pattedyr-ectoenzym som er involvert i den metabolske nedbrytning av visse sirkulasjonsregulerende peptider. Dette enzym, som er en Zn + 2-metallopeptidase, utøver sin effekt ved å spalte de ekstracellulære peptider ved aminogruppen til hydro-fobe rester og inaktiverer således peptidene som regulerings-overbringere.

Enkefalinase er involert i den metabolske nedbrytning av en rekke sirkulasjonsregulerende peptider, inkludert endorfiner, som for eksempel 8-endorfin og enkefaliner, atrialt natriuretisk peptid (ANP) og andre sirkulasjonsregulerings-peptider.

Endorfiner er naturlig forekommende polypeptider som bindes til opiatreseptorer i forskjellige områder av hjernen og tilveiebringer derved en smertestillende effekt ved å heve smerteterskelen. Endorfiner forekommer i forskjellige former inkludert a-endorfin, 3-endorfin, y-endorfin så vel som enkefalinene. Enkefalinene, dvs. Met-enkefalin og Leu-enkefalin, er pentapeptider som forekommer i nerveendene i hjernevev, ryggmarg og magetarmtrakten. Som de andre endorfinene tilveiebringer enkefalinene en smertestillende effekt ved binding til opiatreseptorene i hjernen. Ved inhibering av enkefalinase inhiberes den metabolske nedbrytning av de-naturlig forekommende endorfiner og enkefaliner, for derved å tilveiebringe en kraftig endorfin- eller enkefalin-mediert, smertestillende effekt. Inhibering av enkefalinase ville derfor være nyttig hos en pasient som lider av akutt eller kronisk smerte. Inhibering av enkefalinase ville også være nyttig for å tilveiebringe en antidepressiv effekt og for å tilveiebringe en reduksjon av graden av abstinenssymptomer som er forbundet med avslutning av opiat- eller morfin-administrasjon.

ANP refererer til en familie av naturlig forekommende peptider som er involvert i den homeostatiske regulering av blodtrykk, så vel som av natrium- og vann-nivåer. ANP er funnet å variere i lengde fra ca. 21 til ca. 126 aminosyrer, idet et felles strukturtxekk er én eller flere disulfid-løkke-sekvenser av 17 aminosyrer med forskjellige amino- og carboxy-avsluttede sekvenser festet til cystindelen.

Det er funnet at ANP bindes til spesifikke bindeseter i forskjellige vev inkludert lever, binyre, aorta og vaskulær glatt-muskel med affiniteter som varierer fra ca. 50 pico-molar (pM) til ca. 500 nano-molar (nM) [Needleman, Hypertension 7, 469

(1985)]. I tillegg antas det at ANP bindes til spesifikke reseptorer i hjernen og muligens tjener som en neuromodulator så vel som et konvensjonelt, perifert hormon.

ANP's biologiske egenskaper omfatter kraftige diuretisk/natriuretiske og vasodilatorisk/hypotensive effekter så vel som inhiberende effekt på renin- og aldosteron-sekresjon [deBold, Science 230, 767 (1985)]. Ved å inhibere enkefalinase inhiberes den metabolske nedbrytning av det naturlig forekommende ANP, for derved å tilveiebringe en kraftig ANP-mediert diuretisk, natriuretisk, hypotensiv og hypoaldosteronemisk effekt. Inhibering av enkefalinase vil derfor være nyttig hos en pasient som lider av sykdomstilstander som erkarakterisertved abnormiteter i fluid, elektrolytt, blodtrykk, intraokulart trykk, renin eller aldosteron homeostase, som for eksempel, men ikke begrenset til, hypertensjon, nyresykdommer, hyperaldosteronemi,. hjertehypertropi, glaukom og kongestiv hjertesvikt.

ACE er en peptidyl-dipeptidase som katalyserer omdan-nelsen av angiotensin I til angiotensin II. Angiotensin II

er en vasokonstriktor som også stimulerer aldosteronsekresjon av binyrebarken. Inhibering av ACE ville derfor være nyttig hos en pasient som lider av sykdomstilstander som for eksempel hypertensjon og kongestiv hjertesvikt [Se William W. Douglas, "Polypeptides - Angiotensin, Plasma Kinins, and Others", kapittel 27, i GOODMAN AND GILLMAN<1>S THE PHARMACOLOGICAL BASIS OF THERAPEUTICS, 7de utg., 1985, sider 652 - 653, MacMillan Publishing Co., New York, New York]. I tillegg er det oppdaget at ACE-inhibitorer er anvendbare ved behandling av erkjennelsessykdommer [DE patentsøknad nr. 3901-291-A, publisert 3. august 1989].

I TETRAHEDRON LETTERS 31(6) 1990, 815-818, er følg-ende forbindelser beskrevet som å utvise ACE-inhiberende egenskaper:

Foreliggende oppfinnelse angår derimot forbindelser med følgende strukturformel:

hvori de forskjellige substituenter er som definert i kravet.

Disse forbindelser er kraftige enkephalinase-inhibitorer

såvel som ACE-blokkerere.

Selv om det synes å være en viss overfladisk likhet mellom forbindelsene fremstilt ifølge oppfinnelsen og de kjente forbin- deiser, kan det etter søkerens oppfatning ikke foreligge noen logisk kjede som ville kunne lede fagmannen til foreliggende forbindelser basert på den beskrivelse som finnes i den mot-holdte publikasjon.

Selv om det innen en klasse av biologisk aktive forbindelser kan forventes en viss grad av likhet innen hovedstrukturen, er det et vel anerkjent faktum at "struktur-aktivitet"-forhold praktisk talt ikke eksisterer, og at den biologiske aktivitet av en forbindelse vil være avhengig av et flertall faktorer og kan bare bestemmes empirisk.

Målet med foreliggende oppfinnelse var å tilveiebringe nye merkaptoacetylamidderivater som er anvendbare som inhibitorer av enkephalinase såvel som det angiotensin-omdannende enzym. Dette mål ble nådd ved fremstilling av de forbindelser som er angitt i det medfølgende krav.

At fagmannen ville kunne nå dette mål basert på kunnskap om den kjente teknikk er således svært lite realistisk.

TETRAHEDRON LETTERS 31(6) 1990 815-818 nevner ikke anven-deligheten av trisykliske laktamer som inhibitorer av enkephalinase-enzymet. Det finnes således intet logisk ledd som vil kunne lede en fagmann til foreliggende oppfinnelse. Oppfinnelsen til-fredsstiller således fullt ut kravet til oppfinnelseshøyde.

Til støtte for dette syn henviser søkeren til følgende biologiske data som viser den uventede anvendelighet av forbindelsene ifølge oppfinnelsen når det gjelder inhibering av enkephalinase-enzymet.

Forbindelse 3 ifølge TETRAHEDRON LETTERS 31(6) 1990 815-818:

MDL 100,173:

Fra de ovenfor angitte data er det klart at selv om forb deisen 3 ifølge TETRAHEDRON LETTERS 31(6) 1990 815-818 inhiber kraftig ACE-enzymet, utviser den meget liten, om overhodet noe aktivitet på enkephalinaseenzymet (K±> 10 uM). Forbindelsen fremstilt ifølge oppfinnelsen har derimot, i tillegg til en kraftig inhiberende virkning på ACE-enzymet, også en l^-verdi r det gjelder inhibering av enkephalinase-enzymet på så lavt som 0,08 nM. Den foreliggende oppfinnelse angår en analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formelen

hvori Rx er hydrogen, C^-alkyl eller difenylmethyl;

R2er hydrogen, benzyl eller fenyl;

R3er hydrogen, acetyl eller benzoyl;

Z er en gruppe (CH2)n, -0-, hvori n er et helt tall på 0 eller 1.

Slik det anvendes her, refererer uttrykket "C1-C4-alkyl" til et mettet, lineært eller forgrenet hydrocarbyl-radikal med 1 til 4 carbonatomer og omfatter methyl, ethyl, propyl, isopropyl, n-butyl, isobutyl, tertiær butyl og lignende.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er kjennetegnet ved at

a) en forbindelse med formelen

hvor

Rx og R2er som definert ovenfor og Z er (CH2)n, omsettes med thioleddiksyre eller thiolbenzosyre i nærvær av trifenylfosfin og et oxydasjonsmiddel, eller

b) at en forbindelse med formelen

hvor

Rx er definert som ovenfor og Z er 0, omsettes med en forbindelse med formelen

hvor

R3og R2er definert som ovenfor, i nærvær av et koblingsreagens, hvoretter

i) at en erholdt forbindelse med formelen (I), hvor R-l er difenylmethyl; Z, R3og R2er som definert ovenfor, omsettes med en syre, eller

ii) at en erholdt forbindelse med formelen (I), hvor R3er acetyl eller benzoyl; Z, Ri og R2er som definert ovenfor, omsettes med en base, eller

iii) at en erholdt forbindelse med formelen (I), hvor Rx er hydrogen; Z og R2er som definert ovenfor, omsettes i nærvær av en base, med det passende C^-alkylhalogenid, eller difenylmetylhalogenid, eller

iv) at en erholdt forbindelse med formelen (I), hvor R3er acetyl eller benzoyl, og Z, Rx og R2er som definert ovenfor, omsettes med ammoniakk.

De forbindelser med formel I hvor Rx er hydrogen, kan fremstilles ved å anvende fremgangsmåter og teknikker som er velkjente for fagmannen. Et generelt syntetisk skjema for fremstilling av disse forbindelser er vist i Reaksjonsskjerna A, hvor alle substituenter, med mindre annet er angitt, er definert tidligere.

I trinn a kan det passende, fthalimid-blokkerte (S)-fenylalaninderivat med struktur 2 fremstilles ved å omsette det passende (S)-fenylalaninderivat med struktur 1 med fthalsyreanhydrid i et passende aprotisk løsningsmiddel, slik som dimethylformamid.

I trinn b kan det passende, fthalimid-blokkerte (S)-fenylalaninderivat med struktur 2 omdannes til det tilsvarende syreklorid, så omsettes med den passende aminosyremethylester med struktur 3 i en koblingsreaksjon. For eksempel kan det passende, fthalimid-blokkerte (S)-fenylalaninderivat med struktur 2 omsettes med oxalylklorid i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel methylenklorid. Det resulterende syreklorid kan så kobles med den passende aminosyremethylester med struktur 3 ved bruk av N-methylmorfolin i et passende, aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel dimethylformamid, for å gi det passende l-oxo-3-fenylpropyl-aminosyre-methylesterderivat med struktur 4.

I trinn c kan hydroxymethylenfunksjonaliteten til det passende l-oxo-3-fenylpropyl-aminosyremethylesterderivat med struktur 4 oxyderes til det passende aldehyd med struktur 5 ved oxydasjonsteknikker som er vel kjent på fagområdet. For eksempel kan hydroxymethylenfunksjonaliteten til det passende l-oxo-3-fenylpropyl-aminosyremethylesterderivat med struktur 4 oxyderes til det passende aldehyd med struktur 5 ved hjelp av en Swern-oxydasjon ved bruk av oxalylklorid og dimethylsulfoxyd i et passende, aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel methylenklorid.

I trinn d kan det passende aldehyd med struktur 5 ringsluttes til det passende enamin med struktur 6 ved syre-katalyse. For eksempel kan det passende aldehyd med struktur 5 ringsluttes til det passende enamin med struktur 6 ved behandling med trifluoreddiksyre i et passende aprotisk løs-ningsmiddel, som for eksempel methylenklorid.

I trinn e kan det passende enamin med struktur 6 omdannes til den tilsvarende tricykliske forbindelse med struktur 7 ved en syrekatalysert Friedel-Crafts-reaksjon.

For eksempel kan det passende enamin med struktur 6 omdannes til den tilsvarende tricykliske forbindelse med struktur 7 ved behandling med en blanding av trifluormethansulfonsyre og trifluoreddiksyreanhydrid i et passende aprotisk løsningsmid-del, som for eksempel methylenklorid.

I trinn e kan det være nødvendig å gjenforestre carboxyfunksjonaliteten på grunn av betingelsene ved oppar-beidelsen. For eksempel kan behandling av råproduktet med bromdifenylmethan i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for -eksempel dimethylformamid, sammen med en ikke-nukleofil base, som for eksempel cesiumcarbonat, anvendes for å gi den tilsvarende difenylmethylester.

I trinn f kan fthalimid-beskyttelsesgruppen i den passende, tricykliske forbindelse med struktur 7 fjernes ved bruk av teknikker som er vel kjent innen fagområdet.

For eksempel kan fthalimid-beskyttelsesgruppen i den passende, tricykliske forbindelse med struktur 7 fjernes ved bruk av hydrazinmonohydrat i et passende aprotisk løsningsmiddel som for eksempel methanol, for å gi den tilsvarende aminoforbindelse med struktur 8.

I trinn g kan den passende (S)-acetatforbindelse. med struktur 10 fremstilles ved å omsette den passende aminoforbindelse med struktur 8 med det passende S-acetat med struktur 9. For eksempel kan den passende aminoforbindelse med struktur 8 omsettes med den passende (S)-acetatforbindelse med struktur. 9 i nærvær av et koblingsreagens som for eksempel EEDQ (1-ethoxycarbonyl-2-ethoxy-l,2-dihydrokinolin), DCC (1,3-dicyklo-hexylcarbodiimid) eller diethylcyanofosfonat i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel methylenklorid, for å gi den passende (S)-acetoxyforbindelse med struktur 10.

I trinn h kan (S)-acetatfunksjonaliteten til den passende amidforbindelse med struktur 10 hydrolyseres til den tilsvarende (S)-alkohol med struktur lia med en base, som for eksempel lithiumhydroxyd i en passende løsningsmiddel-blanding, som - for.eksempel tetrahydrofuran og ethanol.

I trinn i kan (S)-alkoholfunksjonaliteten til den passende amidforbindelse med struktur lia omdannes til det tilsvarende (R)-thioacetat eller (R)-thiobenzoat med struktur 12a. For eksempel kan den passende (S)-alkohol med struktur lia behandles med thioleddiksyre i en Mitsunobu-reaksjon ved bruk av trifenylfosfin og DIAD (diisopropylazodicarboxylat) i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel tetrahydrofuran.

I trinn j kan (S)-alkoholfunksjonaliteten til den passende .åmidforbindelse med struktur lia omdannes til den tilsvarende (R)-alkohol med struktur 11b. For eksempel kan den passende (S)-alkohol med struktur lia behandles med eddiksyre i en Mitsunobu-reaksjon ved bruk av trifenylfosfin og DIAD i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel tetrahydrofuran. Det resulterende (R)-acetat kan så hydrolyseres med en base, som for eksempel lithiumhydroxyd.

I trinn k kan (R)-alkoholfunksjonaliteten til den passende amidforbindelse med struktur 11b omdannes til det tilsvarende (S)-thioacetat eller (S)-thiobenzoat med struktur 12b. For eksempel kan den passende (R)-alkohol med struktur 11b behandles med thioleddiksyre i en Mitsunobu-reaksjon ved bruk av trifenylfosfin og DIAD i et passende aprotisk løsnings-middel, som for eksempel tetrahydrofuran.

Slik det er oppsumme.rt i tabell 1, kan R^- og R^-gruppene i forbindelsene med strukturer 12a og 12b manipuleres ved bruk av teknikker og fremgangsmåter som er vel kjent for fagmannen for å gi de tilsvarende forbindelser med strukturer 13a - 18a og 13b - 18b.

For eksempel kan difenylmethylesterfunksjonaliteten til den passende forbindelse med struktur 12a fjernes ved bruk av trifluoreddiksyre for å gi den passende carboxylsyrefor-bindelse med struktur 13a. På lignende måte kan difenylmethylesterfunksjonaliteten til den passende forbindelse med struktui 12b fjernes ved bruk av trifluoreddiksyre for å gi carboxylsyreforbindelsen med struktur 13b.

(R)-thioacetat- eller (R)-thiobenzoat-funksjonalites ten til den passende forbindelse med struktur 13a kan fjernes med lithiumhydroxyd i en passende løsningsmiddelblanding som for eksempel tetrahydrofuran og ethanol, for å gi den passende (R)-thioforbindelse med struktur 14a. På lignende måte kan (S)-thioacetat- eller (S)-thiobenzoat-funksjonaliteten til den passende forbindelse med struktur 13b fjernes med lithiumhydroxyd i en passende løsningsmiddelblanding som for eksempel

tetrahydrofuran og ethanol for å gi den passende (S)-thiofor-bindelse med struktur 14b.

Alternativt kan carboxylsyrefunksjonaliteten til den passende forbindelse med struktur 13a gjenforestres ved bruk av teknikker og fremgangsmåter som er vel kjent på fagområdet. For eksempel kan en forbindelse med struktur 15a fremstilles ved å behandle carboxylsyreforbindelsen med struktur 13a med det passende alkylhalogenid i et passende aprotisk løsningsmiddel, slik som dimethylformamid, sammen med en ikke-nukleofil base, slik som for eksempel cesiumcarbonat. På lignende måte kan carboxylsyrefunksjonaliteten til den passende forbindelse med struktur 13b forestres til den passende esterforbindelse med struktur 15b som beskrevet ovenfor for 15a.

(R)-thioacetat- eller (R)-thiobenzoat-funksjonalite-tene til de passende forbindelser med struktur 15a hydrolyseres til de tilsvarende (R)-thiolforbindelser med struktur.. 16a med ammoniakk i et passende protisk løsningsmiddel, som for eksempel methanol. På lignende måte kan (S)-thioacetat- eller (S)-thiobenzoat-funksjonalitetene til de passende forbindelser med struktur 15b hydrolyseres til de tilsvarende (S)-thiolforbin-delser med struktur 16b.

Thiolfunksjonaliteten til den passende forbindelse med struktur 14a kan alkyleres ved bruk av teknikker og fremgangsmåter som er vel kjent på fagområdet. For eksempel kan en forbindelse med struktur 17a fremstilles ved å behandle thiolforbindelsen med struktur 14a med det passende klormethyl-pivalat i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel dimethylformamid, sammen med en ikke-nukleofil base, som for eksempel cesiumcarbonat. På lignende måte kan thiol-funks jonaliteten til den passende forbindelse med struktur 14b alkyleres til den passende pivalatforbindelse med struktur 17b som beskrevet ovenfor for 17a.

Thiolfunksjonaliteten til den passende forbindelse med struktur 16a kan alkyleres ved bruk av teknikker og fremgangsmåter som er vel kjent, på fagområdet. For eksempel kan en forbindelse med struktur 18a fremstilles ved å behandle thiolforbindelsen med struktur 16a med det passende klormethyl-pivalat som beskrevet ovenfor for omdannelse av 14a til 17a. På lignende måte kan thiolfunksjonaliteten til den passende forbindelse med struktur 16b alkyleres til den passende pivalatforbindelse med struktur 18b som beskrevet ovenfor for 18a.

Startmaterialer for bruk i den generelle syntetiske fremgangsmåte som er vist i Reaksjonsskjema A, er lett tilgjengelige for fagmannen. For eksempel kan visse (R)- og (S)-carboxyacetat- eller benzoat-startmaterialer med struktur 9 fremstilles ved stereoselektiv reduksjon av de tilsvarende pyruvatforbindelser: med "alpine" boraner som beskrevet i J.Org.Chem. 47, 1606 (1982), J.Org.Chem.49, 1316 (1984) og J.Am.Chem.Soc. 106, 1531 (1984), fulgt av behandling av den resulterende alkohol med eddiksyreanhydrid eller benzosyre-anhydrid for å gi de tilsvarende (R)- eller (S)-carboxyacetat-eller : benzoatforbindelser med struktur 9.

Alternativt kan visse tricykliske forbindelser med struktur 7 fremstilles som beskrevet i EP patentsøknad med publikasjonsnummer 34533A.

De følgende eksempler viser typiske synteser som beskrevet i Reaksjonsskjerna A. Slik de anvendes her, har føl-gende uttrykk de angitte betydninger: 11 g" refererer til gram, "mmol" refererer til millimol, "ml" refererer til milliliter, "bp" refererer til kokepunkt, "°C" refererer til grader Celsius, "mmHg" refererer til millimeter kvikksølv, "yl" refererer til mikroliter, "yg" refererer til mikrogram og "yM" refererer til mikromolar.

Eksempel 1

Fremstilling av [ 4S-[ 4a, 7a ( R*) , 12bj3] ]- 7-[ ( l- oxo- 2 ( R) - acetyl-thio- 3- fenylpropyl) amino]- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- octahydro- 6- oxo-pyrido[ 2, l- a][ 2] benzapin- 4- carboxylsyre- difenyImethylester Trinn a: N- fthaloyl-( S)- fenylalanin ( 2)

Bland fthalsyreanhydrid (1,82 kg, 12,3 mol), (S)-fenylalanin (1,84 kg, 11,1 mol) og vannfritt dimethylformamid (2,26 1). Omrør ved 115 - 120° C i 2 timer under en nitrogenatmosfære. Hell i raskt omrørt vann (32,6 1) og avkjøl over natten ved 0° C. Filtrer, vask med kaldt vann (2x2 1) og lufttørk. Oppløs i en blanding av 9A ethanol (8,05 1) og vann (8,05 1) og oppvarm ved tilbakeløpstemperatur. Tyngdekraft-filtrer, avkjøl til omgivelsetemperatur og avkjøl over natten ved ca. 0° C. Filtrer det krystalliserte produkt, vask med kaldt 50:50 9A ethanol/vann (2x2 1) og lufttørk for å gi 2,96 kg (90,3 %) av tittelforbindelsen, sm.p. 177 - 179° C.

Trinn b: ( S) - N-[ 2- ( 1, 3-- dihydro- l, 3- dioxo- 2H- isoindol- 2- yl) - l- oxo- 3- fenylpropyl]- 6- hydroxy-( S)- norleucin- methylester

Bland N-fthaloyl-(S)-fenylalanin (2) (50,2 g, 0,17 mol), methylenklorid (660 ml) og dimethylformamid (0,5 ml) under en nitrogenatmosfære. Tilsett oxalylklorid (17,7 ml,

0,2 mol) i løpet av ca. 5 minutter med omrøring. Omrør ved omgivelsetemperatur i 3 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum for å etterlate N-fthaloyl-(S)-fenylalanin-syreklbrid som et faststoff (54,3 g, 101,9 %).

Bland 6-hydroxy-(S)-norleucin-methylester-hydroklorid salt (33,5 g, 0,1 mol) og dimethylformamid (201 ml), avkjøl til ca. 0° C og plasser under nitrogenatmosfære. Tilsett ved dråpevis tilsetning N-methylmorfolin (51 ml, 0,46 mol) med avkjøling slik at reaksjonsbeholderens temperatur forblir ved 0 - 5° C. Omrør ved 0 - 5° C i ytterligere 10 minutter, tilset så en løsning av N-fthaloyl-(S)-fenylalanin^syreklorid (53,5 g, 0,17 mol) i methylenklorid (270 ml) i løpet av 30 minutter med avkjøling slik at temperaturen forblir ved 0 - 5° C. Fjern kjølebadet og omrør ved romtemperatur i 18 timer.

Fordamp methylenkloridet i vakuum og fortynn den gjenværende rest med ethylacetat (800 ml). Ekstraher den resulterende blanding med vann (800 ml), separer det organiske sjikt og ekstraher med IN saltsyre (270 ml), fulgt av vann (3 x 500 ml). Tørk det organiske sjikt (MgSQ4), filtrer og fordamp i vakuum for å gi råprodukt (76 g, 98 %). Oppløs råproduktet i varm toluen (223,5 ml), avkjøl til romtemperatur, avkjøl ..så over natten ved ca. 0° C. Filtrer det krystalliserte produkt, vask med kald toluen og lufttørk for å gi 56,6 g (76 %) av tittelforbindelsen, sm.p. 128 - 130° C.

Trinn c: 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo- 2H- isoindol- 2- yl)- 1- oxo-3- fenylpropyl- 6- oxo-( S)- norleucin- methylester

Bland oxalylklorid (80 ml, 0,92 mol) og methylenklorid (2 1) og plasser under nitrogenatmosfære. Avkjøl til under -50° C og tilsett en løsning av dimethylsulfoxyd (65,4 ml, 0,92 mol) i methylenklorid (425 ml). Omrør i 15 minutter og tilsett en løsning av (S)-N-[2-(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)-l-oxo-3-fenylpropyl]-6-hydroxy-(S)-norleucin-methylester (200 g, 0,456 mol) i methylenklorid (800 ml) i løpet av ca. 45 minutter, idet reaksjonskarets temperatur holdes under -50° C i 30 minutter. Tilsett triethylamin (420 ml, 3,01 mol) i løpet av 30 minutter. Omrør under oppvarming ved 0° C i løpet av 1,25 timer. Overfør reaksjonsblandingen til en 12 liters kolbe. Omrør og avkjøl ved tilsetning av en løsning av OXONE (kaliumperoxymonosulfat)

(566 g) i vann (6,74 1) med en slik hastighet at reaksjonskarets temperatur forblir under 15° C. Omrør i 5 minutter,

separer det organiske sjikt og ekstraher det vandige sjikt med methylenklorid (1 liter). Kombiner de organiske faser, tørk (MgSO^) og filtrer for å gi tittelforbindelsen som en løsning.

Trinn d: [ S-( R*, R*)]- N-[ 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo- 2H- isoindol-2- yl)- l- oxo- 3- fenylpropyl]-!, 2, 3, 4- tetrahydro- 2- pyridincarboxyl-s yre- me thyle s ter

Overfør løsningen av 2-(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)-l-oxo-3-fenylpropyl]-6-oxo-(S)-norleucin-methylester i methylenklorid (volum ca. 4,5 1) til en 12-liters kolbe og plasser under nitrogenet tmos f ære. Omrør og tilsett trif luor-eddiksyre (440 ml, 5,71 mol) i én porsjon. Omrør den resulterende blanding ved romtemperatur i 1 time og avkjøl så raskt til ca. 0° C. Tilsett en løsning av natriumhydroxyd (240 g, 6,0 mol) i vann (3,4 1) i en langsom strøm til den kraftige omrørte blanding med en slik hastighet at beholdertemperaturen forblir ved ca. 0° C. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med methylenklorid (1 liter). Kombiner de organiske faser og tørk (MgSO^). Filtrer og fjern løsningsmid-let i vakuum for å etterlate en rest (262 g, 137 %) .

Oppløs den ovenstående rest i diethylether (1 liter) og vask med vann (5 x 500 ml). Fordamp den organiske fase i vakuum og etterlat en rest på 22 9 g. Fortynn resten med methylenklorid (200 ml) og rens ved hjelp av silicagelkroma-1 tografi (methylenklorid) for å gi en viskøs rest på 225 g. Fortynn den ovenstående rest med diethylether (250 ml) og la den stå ved romtemperatur i 24 timer. Filtrer faststoffet, vask med diethylether og lufttørk for å gi 123,2 g, sm.p. 140 - 142,5° C. Omkrystalliser (methylenklorid (125 ml)/ 1 isopropanol (615 ml)) ved å koke av løsningsmidlet inntil beholdertemperaturen når 75° C og la den resulterende prøve stå ved romtemperatur i 24 timer. Filtrer, vask med kald isopropanol og lufttørk for å gi 101,5 g av tittelforbindelsen, sm.p. 144 - 146° C.

'Fordamp filtratet fra de 101,5 g i vakuum for å gi 24 g. Omkrystalliser (isopropanol) for å gi ytterligere 3,5 g av tittelforbindelsen.

Fordamp filtratet fra de 123,2 g i vakuum for å gi

62 g olje. Rens ved hjelp av silicagelkromatografi (25 % ethylacetat/75 % hexån) under oppsamling av 21 - 500 ml fraksjoner. Kombiner fraksjoner 9 - 20 og fordamp i vakuum for å gi 35 g av en viskøs olje. Omkrystalliser tre ganger (isopropanol/5 ml/g) for å gi ytterligere 11,9 g av tittelforbindelsen, sm.p. 142,5 - 144,5° C. Totalutbytte av brukbart materiale: 116,9 g (61,3 %).

Trinn e: [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12bB]]- 7-[( 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo- 2H-isoindol- 2- yl)]- l, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- octahydro- 6- oxopyrido [ 2 , l- a}-[ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre- difenylmethylester

Bland trifluormethansulfonsyre (500 gt 3,33 mol) og trifluoreddiksyreanhydrid (74,8 ml, 0,53 mol) og plasser under nitrogenatmosfære. Omrør og tilsett en løsning av [S-(R<*>,R<*>H-N-[2-(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)-l-oxo-3-fenylpropyl ]-l, 2 ,3,4-tetrahydro-2-pyridincarboxylsyre-methylester (200 g, 0,48 mol) i methylenklorid (1 liter) med avkjøling ved en slik hastighet at beholdertemperaturen holdes under 35° C. Omrør ved omgivelsetemperatur i 2 dager. Hell i kraftig omrørt isvann (5 1) og omrør i 30 minutter. Ekstraher med ethylacetat (3x1 liter), kombiner de organiske faser og vask med vann (3 x 500 ml). Fordamp i vakuum til en rest. Oppløs resten i ethylacetat (4 1) og ekstraher med 1/4 mettet kaliumhydrogencarbonat (1 liter), så med 1/3 mettet kaliumhydrogencarbonat (7x1 liter). Kombiner de vandige ekstrakter og fortynn med ethylacetat (2 1)v Omrør den resulterende blanding og avkjøl til 5 - 10° C. Juster til pH 2 ved bruk av konsentrert saltsyre (ca. 750 ml).

Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med ethylacetat (3x1 liter). Kombiner ethylacetat-ekstraktene, vask med vann (3x1 liter), så med mettet natriumklorid (0,8 1) og tørk (MgS04). Filtrer og vask med ethylacetat (3 x 200 ml). Fordamp i vakuum for å etterlate (188,3 g, 101,5 %) [4S-[4a, 7ct(R*), 12bB] ]-7-[ (1,3-dihydro-oxopyridot2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre som et farveløst skum. 1

Oppløs [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-dioxo^2H-isoindol-2-yl)1-1,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre (113,9 g, 0,28 mol)

i methylenklorid (1,2 1) og tørk over vannfritt MgS04

(60 g). Filtrer og vask med methylenklorid (3 x 200 ml).Fordamp i vakuum til en rest. Oppløs resten i vannfritt dimethylformamid (860 ml) og plasser under nitrogenatmosfære. Tilsett cesiumcarbonat (98,9 g, 0,3 mol) i én porsjon. Omrør

i 45 minutter ved omgivelsetemperatur. Tilsett bromdifenylmethan (164,8 g, 0,67 mol). Omrør den resulterende blanding ved omgivelsetemperatur i 18 timer. Stans reaksjonen med ethylacetat (2,464 1) og vann (630 ml). Separer den organiske fase og vask med vann (7 x 625 ml), 1/4 mettet kaliumhydrogencarbonat (625 ml), vann (625 ml) og mettet natriumklorid (625 ml). Tørk (MgSO^), filtrer og inndamp i vakuum for å gi 214,4 g av en olje. Ekstraher de kombinerte, vandige vaskevann med ethylacetat (3 x 500. ml), vask med vann (4 x 300 ml) og tørk (MgSO^). Filtrer og inndamp i vakuum for å gi ytterligere 20,2 g av en olje.

Oppløs råproduktet (234,6 g) i methylenklorid (200 ml) og pluggfiltrer gjennom 213 g silicagel og eluer med methylenklorid (2 1). Kok av løsningsmidlet og erstatt med hexan (3 1), idet beholdertemperaturen når et maksimum på 65° C. Avkjøl til omgivelsetemperatur, avdekanter den utfelte olje og kry-

, stalliser (9A ethanol) for å gi 96,6 g (60 %) av tittelforbin-deisen, sm.p. 153 - 155 o C.

Trinn f: [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12bB]]- 7-( amino)- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b-octahydro- 6- oxopyridoC 2, l- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre-3 difenylmethylester

Bland [4S-[4ar 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)1-1,2,3,4,6,7,8,12broctahydro-6-oxo-pyridot 2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (170,9 g, 0,3 mol), hydrazinmonohydrat (34,4 g, 0,68 mol) og5methanol (3,4 1) under nitrogenatmosfære. Oppvarm på tilbake-løp i 5 timer. Avkjøl til omgivelsetemperatur og filtrer for å fjerne fthaloylhydrazid. Fordamp filtratet i vakuum til en rest og oppslem i kloroform (600 ml). Fjern uløselig fthaloyl hydrazid ved filtrering og vask med kloroform (4 x 210 ml).Vask filtratet med vann (4 x 429 ml), tørk:: (MgS04) og filtrer. Fordamp filtratet til en fast rest av tittelforbindelsen som veier 142 g (107,7 %) .

Trinn q: [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12b3]]- 7-[( l- oxo- 2( S)- acetyloxy-3- fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 4, 6, 7, 8>12b- octahydro- 6- oxo- pyrido-[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre- difenylmethylester

Bland (S)-3-fenylmelkesyre (11,17 g, 67,2 mmol) og svovelsyre (0,3 ml av en 10 %'ig løsning i eddiksyre). Tilsett eddiksyreanhdyrid (6,34 ml, 67,2 mmol) i løpet av 10 minutter. Oppvarm til 90° C med omrøring i 45 minutter. La avkjøle, hell i diethylether og vask med vann tre ganger. Separer den organiske fase, tørk (MgSO^) og konsentrer i vakuum for å gi 13,16 g (94 %) (S)-3-fenyl-2-acetyloxypropionsyre som en hvit olje.

Bland (S)-3-fenyl-2-acetyloxypropionsyre (3,6 g, 17 mmol) og [4S-[4a, 7ct(R*), 12b3]]-7-(amino)-1,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxopyrido[2,l-a]E2]benzazepin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (7,6 g, 17 mmol) i methylenklorid (50 ml)-.-Tilsett EEDQ (4,3 g, 17 mmol). Omrør i 18 timer ved omgivelsetemperatur under argonatmosfære. Ekstraher med 2N saltsyre, separer den organiske fase, vask med vann og så med mettet natriumhydrogencarbonat. Tørk (MgS04) og konsentrer i vakuum for å gi et hvit-aktig skum. Rens ved hjelp av silicagelkromatografi (30 %, så 40 %, så 50 % ethylacetat/ hexan) for å gi 8,5 g (78 %) av tittelforbindelsen.

Trinn h: [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12bB]]- 7-[( l- oxo- 2( S)- hydroxy- 3-fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- octahydro- 6- oxo- pyrido-[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre- difenylmethylester

Oppløs [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(S)-acetyloxy-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (11,0 g, 17,4.mmol) i. ethanol (75 ml) og tetrahydrofuran (40 ml) og tilsett lithiumhydroxyd (22 ml av en IM løsning, 22 mmol). Omrør reaksjonsblandingen i 2 timer.

Fjern løsningsmidlet i vakuum ved 35° C og:fordel resten mellom ethylacetat og IN saltsyre. Separer den organiske fase, tørk (MgS04) og konsentrer i vakuum. Rens ved silicagelkromatografi i 1:1/tetrahydrofuran:hexan) for å gi 9,6 g (94 %)

av tittelforbindelsen.

Analyse beregnet for C-jyH^glS^Ot-:

C 75,49 H 6,16 N 4,76

Funnet: C 75,30 H 6,44 N 4,54.

Trinn 1: [ 4S-[ 4a, 7ct( R*), 12bB ] ]- 7-[ ( l- oxo- 2 ( R) - acetylthio-3- fenylpropyl) amino]- l, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- octahydro- 6- oxopyrido-[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre- difenylmethylester

Bland DIAD (3,4 g, 16,3 mmol), trifenylfosfin (4,28 g, 16,3 mmol) og vannfritt tetrahydrofuran (200 ml). Avkjøl til 0° C og omrør i 30 minutter under nitrogenatmosfære. Tilsett en løsning av [4S-[4a, 7a(R<*>), 12b$]]-7-[(l-oxo-2(S)-hydroxy-3-fenylpropyl) amino]-l,r 2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido-[2,l-a]C2]benzazepin-4—carboxylsyre-difenylmethylester (9,6 g, 16 3 mmol) og thioleddiksyre (1,75 ml, 24,5 mmol) i vannfritt tetrahydrofuran (200 ml). Omrør ved 0° C i 30 minutter og tillat så oppvarming ved omgivelsetemperatur. Fjern de flyktige stoffer i vakuum og rens ved silicagelkromatografi (1 liter hver av 20 %, 30 %, 40 % og så 50 % tetrahydrofuran/hexan) for å gi 5,127 g (49 %) av tittelforbindelsen.

Eksempel 2

Fremstilling av [ 4S-[ 4a, 7cc( R*), 12bf3] ]- 7-[ ( l- oxo- 2 ( R) - acetylthio-3- fenylpropyl) amino]- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- octahydro- 6- oxopyrido-[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre

Bland [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(R)-acetylthio-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (3,125 g, 4,83 mmol), anisol (5 g) og trifluoreddiksyre (30 ml). Omrør i 2 timer ved omgivelsetemperatur under nitrogenatmosfære. Fjern de flyktige stoffer i vakuum og rens ved silicagelkromatografi (1400 ml 30 %.tetrahydrofuran/hexan med 5 % tilsatt eddiksyre), så 1000 ml 40 % tetrahydrofuran/ hexan med 5 % tilsatt eddiksyre) for å gi et viskøst skum. Oppløs skummet i en minimal mengde methylenklorid og fortynn med hexan inntil uklarhet. La stå over natten ved -30° C, filtrer det resulterende, hvite faststoff .'og tørk ved 56° C under høyvakuum for å gi 2,079 g (89,53 %) av tittelforbind-delsen.

Eksempel 3

Fremstilling av [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12b g ] ]- 7- [ ( l- oxo- 2 ( R) - thio-3- fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- octahydro- 6- oxo— pyrido-[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre

Oppløs [4S--É4g> 7a (R*) 1 12bØ] ]-7-[ (l-oxo-2 (R)-acetylthio-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre (2,079 g,

4,33 mmol) i tetrahydrofuran (10 ml). Tilsett til en løsning av lithiumhydroxyd (20 ml av en IN løsning, 20 mmol) i methano!

(60 ml, deoxygenert ved bobling med nitrogen i 10 minutter). Omrør den uklare løsning i 40 minutter. Surgjør og fortynn vannet inntil uklarhet. Fjern 10 ml av flyktig løsningsmiddel under høyvakuum og fortynn så blandingen til 25 ml med vann. Omrør blandingen i 10 minutter, filtrer under et nitrogenteppe og surtørk partielt under, nitrogenatmosfære. Tørk faststoffet over natten under høyvakuum, så i 18 timer ved 35° C under høy-vakuum, 24 timer ved 40° C, så 64 timer ved 50° C ved 10 mmHg.

Oppløs i et andre forsøk L4S-^4a, IdiR^ i, 12bS]]-7-[(l-oxo-2(R)-acetylthio-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre (2,819 g, 5,87 mmol) i tetrahydrofuran (avgasset). Tilsett til en avgasset løsning av lithiumhydroxyd (27 ml av en IN løsning, 27 mmol) i methanol (80 ml). Omrør ved omgivelsetemperatur under nitrogenatmosfære i 45 minutter. Surgjør med i saltsyre (15 ml av en 2N løsning), fortynn med vann til 250 ml og omrør i 15 minutter. Faststoffet oppsamles ved filtrering under et nitrogenteppe og vaskes med vann. Tørk i 2 timer ved omgivelsetemperatur under høyvakuum, så i 18 timer ved 40° C under høyvakumm og så i 64 timer ved 56° C.

5Kombiner materialer fra begge forsøk for å gi

3,955 g (88,5 %) av tittelforbindelsen.

Eksempel 4

Fremstilling av [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12bB]]- 7-[( l- oxo- 2( S)-acetylthio- 3- fenylpropyl) amino]- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- octahydro-6- oxo- pyrido[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre- dimethylester Trinn j: [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12bB]]- 7-[( l- oxo- 2( R)- hydroxy- 3-fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- octahydro- 6- oxo- pyrido-[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre- difenylmethylester

Oppløs [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(S)-hydroxy-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxopyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (59 mg, 0,1 mmol), trifenylfosfin (39 mg, 0,15 mmol) og eddiksyre (8,7 yl, 0,15 mmol) i vannfritt tetrahydrofuran (3 ml). Behandl med DIAD (32 mg, 0,15 mmol) ved 0° C. Omrør i 5 minutter ved 0° C, tillat så omrøring ved omgivelsetemperatur i 45 minutter. Fjern de flyktige stoffer i vakuum og rens resten ved silicagelkromatografi (3:1/hexan:tetrahydrofuran) for å gi 67 mg (106 %) [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(R)-acetyloxy-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyrea-difenylmethylester .

Oppløs [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(R)-acetyloxy-3-fenylpropyl)amino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (366 mg, 0,58 mmol) i methanol (5 ml) og tetrahydrofuran (5 ml) og tilsett lithiumhydroxyd (0,8 ml av en IM løsning,

0,8 mmol). Omrør reaksjonsblandingen i 2 timer og fjern løs-ningsmidlet i vakuum. Surgjør og fordel mellom methylenklorid og vann. Separer den organiske fase, tørk (MgSO^) og konsentrer i vakuum for å gi et hvitt skum.

Oppløs i et annet forsøk [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(R)-acetyloxy-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (100 mg, 0,16 mmol) i methanol (5 ml) og tetrahydrofuran (5 ml) og tilsett lithiumhydroxyd (0,2 ml av en IM løsning, 0,2 mmol). Omrør reaksjonsblandingen i 1 time, fortynn med vann (50 ml), surgjør og ekstraher med diethyl ether (50 ml). Separer den organiske fase, vask vannet (2 x 50 ml), tørk (MgS04) og konsentrer i vakuum.

Kombiner materialet fra begge forsøk og rens ved silicagelkromatografi (30 %, så 50 % tetrahydrofuran/hexan) for å gi 355 mg (82 %) av tittelforbindelsen som et hvitt skum.

Trinn k; [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12bg]]- 7-[( l- oxo- 2( S)- acetylthio-3- fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- octahydro- 6- oxo-pyrido[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre- dimethylester

Bland DIAD (31 mg, 0,15 mmol), trifenylfosfin (39 mg, 0,16 mmol) og vannfritt tetrahydrofuran (2 ml). Avkjøl til 0° C og omrør i 30 minutter under en argonatmosfære. Tilsett [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(R)-hydroxy-3-fenylpropyl)-amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]benzar zepin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (59 mg, 0,1 mmol) som et faststoff, tilsett så umiddelbart thioleddiksyre (11 pl, 0,15 mmol). Tillat reaksjonsblandingen å varme seg opp til omgivelsetemperatur og omrør over natten. Fjern løsningsmid-let i vakuum og rens resten ved silicagelkromatografi (40 i ethylacetat/hexan, så 50 % ethylacetat/hexan) for å gi 51 mg av tittelforbindelsen.

Eksempel 5

Fremstilling av [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12bg]]- 7-[( l- oxo- 2( S)- acetyl-thio- 3- fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- octahydro- 6- oxo-pyrido[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre

Oppløs [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(S)-. acetylthio-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2^l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (51 mg, 0,079 mmol) i anisol (4 dråper) og trifluoreddiksyre (1 ml) under argonatmosfære ved omgivelsetemperatur. Tillatt å stå i 45 minutter, fjern trifluoreddiksyren i vakuum og rens ved silicagelkromatograf i .{50 ml av 40 % ethylacetat/ hexan, så 50 ml av 40 % ethylacetat/hexan med 5 % tilsatt eddiksyre) for å gi 30 mg (74 %) av tittelforbindelsen.

Eksempel 6

Fremstilling av [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12b3]]- 7-[( l- oxo- 2( R)- thio-3- fenylpropyl) amino]- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- octahydro- 6- oxo-pyrido[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre

Oppløs [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(S)-acetylthio-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre (57 mg, 0,12 mmol) i deoxygenert methanol (3 ml) pluss IN lithiumhydroxyd (0,25 ml, 0,25 mmol). Omrør i 30 minutter under argonatmosfære vedcomgivélsetemperatur. Reduser i volum til 1,5 ml i vakuum, tilsett så ved dråpevis tilsetning til en raskt omrørt løsning av 2N saltsyre (2 ml) . Oppsamle det resulterende bunnfall, vask med vann og tørk i en vakuumeksikkator i 1 time. Tørk ved 35° C over natten for å gi 30 mg (58 %) av tittelforbindelsen som et hvitt elektrostatisk pulver.

De forbindelser med formel 1 hvor -COOI^ er som angitt, kan fremstilles ved å anvende fremgangsmåter og teknikker som er vel kjent for fagmannen. Et generelt synteseskjerna for fremstillingen av passende startmaterialer for disse forbindelser er vist i Reaksjonsskjerna B, hvor alle substituenter, med mindre annet er angitt, er som tidligere definert.

Reaks jons skjema. B tilveiebringer en generell syntesefremgangsmåte for fremstilling av forbindelsene med formel 1 hvor R-^er som angitt.

I trinn a kan N-(t-butyloxycarbonyl)-8-alaninmethyl-ester (21) behandles med to ekvivalenter av en ikke-nukleofil base, som for eksempel lithiumdiisopropylamid, i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel tetrahydrofuran, fulgt av tilsetning av et allylhalogenid med struktur 22 for å gi 2-(2-propenyl)-N-(t-butyloxycarbonyl)-B-alaninmethylester (23) .

I trinn b kan t-butyloxycarbonyl-amino-funksjonaliteten av 2-(2-propenyl)-N-(t-butyloxycarbonyl)-8-alaninmethylesteren..3(23) hydrolyseres under sure betingelser, som for eksempel med trifluoreddiksyre i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel methylenklorid for å gi 2-(2-propenyl)-8-alaninmethylester (24).

I trinn c kan den passende amidforbindelse med struktur 25 fremstilles ved å omsette den passende fthalimid-beskyttede (S)-fenylalaninforbindelse med struktur 2 (beskrevet tidligere i Reaksjonsskjerna A) med 2-(2-propenyl)-£-alanin-methylester (24) under koblingsreaksjonsbetingelser, som for eksempel med EEDQ, i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel methylenklorid.

I trinn d^kan olefinfunksjonaliteten - i den passende amidforbindelse med struktur 25 omdannes til den passende aldehydforbindelse med struktur 26 under betingelser med oxydativ spaltning, som for eksempel med behandling med ozon i en passende løsningsmiddelblanding, som for eksempel methylenklorid og methanol.

I trinn d~kan olefin-funksjonaliteten i den passende amidforbindelse med struktur 25 alternativt omdannes til den passende aldehydforbindelse med struktur 27 ved først å underkastes hydroborering, fulgt av oxydasjon. For eksempel kan olefinfunksjonaliteten i den passende amidforbindelse med struktur 25 hydroboreres med 9-borbicyklo[ 3.3.1Jnonan (9-BBN)

i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel tetrahydrofuran. Det hydroborerte olefin kan så oxyderes ved hjelp av teknikker og fremgangsmåter som er vel kjent på fagområdet,

som for eksempel behandling med natriumhydroxyd og hydrogen-peroxyd for å gi alkoholen, fulgt av Swern-oxydasjon, ved bruk av oxalylklorid og methylsulfoxyd i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel methylenklorid.

Forbindelsene med formel 1 hvor R3er acetyl eller benzoyl og n = 0, kan fremstilles fra et passende aldehyd med struktur 26 i en fremgangsmåte som tidligere vist i Reaksjonsskjema A, trinn d - k.

Forbindelsene med formel 1 hvor R3er acetyl eller benzoyl og n = 1, kan fremstilles fra et passende aldehyd med struktur 27 i en fremgangsmåte som tidligere vist i Reaksjonsskjerna A, trinn d - k.

Gruppen R3kan manipuleres ved hjelp av teknikker og fremgangsmåter som er vel kjent innen fagområdet og tidligere beskrevet i Reaksjonsskjerna A og Tabell 1.

Startmaterialer for bruk i de generelle syntesefrem-gangsmåter som er vist i Reaksjonsskjema B, er lett tilgjengelige for fagmannen og tidligere beskrevet i Reaksjonsskjema

A.

De følgende eksempler viser typiske synteser som beskrevet i Reaksjonsskjema B.

Eksempel 7

Fremstilling av [ 6ct( R*), llbB]- 6-[ ( S)-( l- oxo- 2 ( R) - acetylthio-3- fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 4, 6, 7, llb- heptahydro- 5- oxo-pyrroloL 2, l- a][ 2] benzazepin- 2( R)- carboxylsyre- methylester Trinn a; N-( t- butyloxycarbonyl)- 2-( 2- propenyl)- 8- alanin-methylester

Oppløs diisopropylamin (5,6 ml, 40 mmol) i vannfritt tetrahydrofuran, avkjøl til -78° C og plasser under nitrogenatmosfære. Behandle med n-butyllithium (25 ml av en 1,6M løs-ning i hexan, 40 mmol). Omrør i 30 minutter og tilsett ved dråpevis tilsetning en løsning av N-(t-butyloxycarbonyl)-B-alaninmethylester (4,06 g, 20 mmol) i tetrahydrofuran (25 ml) i løpet av 20 minutter. Omrør i ytterligere 30 minutter.

Tilsett allylbromid (1,72 ml, 20 mmol) og la blandingen varme seg opp til værelsetemperatur med omrøring inntil den var homogen. Avkjøl til -78° C og varm langsomt opp til -20° C i løpet av 30 minutter. Hell i 5 % saltsyre, ekstraher med ether, vask med mettet natriumklorid, tørk og konsentrer for å gi 5,01 g gul olje. Rens ved silicagelkromatografi (25 % ethylacetat/ hexan) for å gi 4,2 g (87 %) av en racemisk blanding av tittelforbindelsen som en klar farveløs olje.

Trinn b: 2-( 2- propenyl)- B- alanin- methylester

Oppløs N-(t-butyloxycarbonyl)-2-(2-propenyl)-8-alanin-methylester (5,6 g, 23,0 mmol) i methylenklorid (25 ml) og behandle med trifluoreddiksyre (15 ml). Omrør i 3 timer og fjern de flyktige stoffer i vakuum. Behandle resten med vann, gjør basisk med natriumhydroxyd (1,0 g, 25 mmol) og ekstraher med ethylacetat. Separer den organiske fase og tørk (Na2S0^). Fordamp for å gi 4,0 g av tittelforbindelsen som en olje i ethylacetat.

Trinn c: ( S)- N-[ 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo- 2H- isoindol- 2- yl)- 1-oxo- 3- fenylpropyl]- 2-( 2- propenyl)- 8- alanin- methylestere

Omrør en løsning av N-fthaloyl-(S)-fenylalanin (7,5 g, 25 mmol) og EEDQ (7,0 g, 28 mmol) i methylenklorid (50 ml). Tilsett rå 2-(2-propenyl)-8-alanin-methylester (4,0 g, 23 mmol) og omrør under nitrogenatmosfære i 2,5 dager. Hell i ethylacetat, vask med 10 % saltsyre (2 x 200 ml) og mettet natriumhydrogencarbonat. Tørk (MgSO^) og konsentrer. Behandle resten med ethylacetat, fortynn med hexan og la krystallisere. Fjern faststoffet for å gi 5,33 g (55 %) av de diastereomere tittelforbindelser som et hvitt pulver, sm.p. 133 - 135° C. Analyse beregnet for ^24H24N2°5<:>C 68,56 H 5,75 N 6,66

Funnet: C 68,32 H 5,81 N 6,47

Trinn d ^. ( S) - N- [ 2- ( 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo- 2H- isoindol- 2- yl) ] -

( S)- fenylalanyl]- 2-( 2- oxoethyl)- 8- alanin- methylestere

Oppløs de .diastereomere (S)-N-[2-(1,3-dihydro-1,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)-l-oxo-3-fenylpropyl]-2-(2- propenyl)-B-alanin-methylestere (4,2 g, 10 mmol) i methylenklorid (150 ml) og methanol (25 ml). Avkjøl til -70° C og behandle med ozon inntil en blå farve holder seg.

Tilsett dimethylsulfid (7 ml) og pyridin (25 ml) og la løs-ningen varme seg opp til 25° C og omrør så i 18 timer. Fortynn løsningen med methylenklorid, vask med 10 %^-ig saltsyre, tørk (MgSO^) og konsentrer for å gi 4.,.5 g av tittelforbindelsen som et skum.

Reaksjonsskjema A, trinn d: ( S)- N-[ 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo-2H- isoindol- 2- yl)]- l- oxo- 3- fenylpropyl- 1, 2, 3- trihydro- 3-pyrrolecarboxylsyrermethylestere

Bland (S)-N-[2-(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)]-(S)-l-oxo-3-fenylpropyl]-2-(2-oxoethyl)-B-alanin-methylestere (4,5 g), methylenklorid (150 ml) og trifluoreddiksyre (0,5 ml). Oppvarm under tilbakeløp i 8 timer og rens ved silicagelkromatografi (50 % ethylacetat/hexan) for å gi 3,5 g (87 %) av tittelforbindelsen.

Reaksjonsskjema A, trinn e: [ 6a( R*), llbB]- 6-[( S)-( 1, 3-dihydro- i;3- dioxo- 2H- isoindol- 2- yl)]- 1, 2, 3, 5, 6, 7, llb- hepta-hydro- 5- oxo- pyrrolo[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 2( R)- carboxylsyre-methylester og [ 6a( R*), llbB]- 6-[( S)- 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo-2H- isoindol- 2- yl)]- 1, 2, 3, 5, 6, 7, llb- heptahydro- 5- oxo- pyrrolo-[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 2( S)- carboxylsyre- methylester

Plasser trifluormethansulfonsyre (10 ml) i en kolbe under nitrogenatmosfære ved 25° C. Tilsett (S)-N-[2-(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)]-l-oxo-3-fenylpropyl-l,2,3-trihydro-3-pyrrolcarboxylsyre-methylestere (2,5 g, 6 mmol) i methylenklorid (10 ml). Omrør blandingen i 6 timer, hell i vann og ekstraher med ethylacetat. Vask godt med vann, tørk (MgSO^) og konsentrer for å gi 2,3 g skum. Ytterligere 1,0 g skum kan oppnås ved å behandle (S)-N-[2-(1,3-dihydro-1,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)]-l-oxo-3-fenylpropyl-1,2,3-tri-5hydro-3-pyrrolcarboxylsyre-methylester (1,0 g, fra en andre høst av det ovenstående forsøk) med trifluormethansulfonsyre (5 ml) i methylenklorid (5 ml), omrøring under nitrogenatmosfære i 6 timer og opparbeidelse som beskrevet ovenfor. Kombiner begge produkter, konsentrer og la stå i 2 dager. Oppta råproduktet i ethylacetat for å danne et faststoff. Fortynn med hexan og filtrer for å gi 1,85 g faststoff. Omkrystalliser (50 ml varmtethylacetat til 1:1 ethylacetat/ hexan) for å gi 1,37 g av 2(R)-carboxylsyre-tittelforbindelsen som farveløse nåler, sm.p. 199 - 200° C.

Analyse beregnet for C22H20N2°5:

C 68,31 H 4,98 N 6,93

Funnet: C 68,01 H 5,06 N 6,80

Rens moderlutene ved kromatografi for å gi 2(S)-carboxylsyre-tittelforbindelsen.

Reaksjonsskjema A, trinn f: [ 6a( R*), llbg]- 6-[( S)- amino]-1, 2, 3, 5, 6, 7, llb- heptahydro- 5- oxo- pyrrolo[ 2, l- a][ 2 jbenzazepin-2( R)- carboxylsyre- methylester

Bland [6a(R<*>)fllbB]-6-[(S)-(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)]-l,2,3,5,6,7,llb-heptahydro-5-oxo-pyrrolo-[2,l-a][2]benzazepin-2(R)-carboxylsyre-methylester (1,37 g, 3,38 mmol), hydrazinmonohydrat (389 mg, 7,7 mmol) og methanol (38 ml) under nitrogenatmosfære. Oppvarm på tilbakeløp i 5 timer. Avkjøl til omgivelsetemperatur og filtrer for å fjerne fthaloylhydrazid. Fordamp filtratet i vakuum til en rest og oppslem i kloroform (60 ml). Fjern uløselig fthaloylhydrazid ved filtrering og vask med kloroform (4 x 21 ml). Vask filtratet med vann (4 x 50 ml), tørk (MgSO^) og filtrer. Inndamp filtratet for å gi tittelforbindelsen.

Reaksjonsskjema A, trinn g: [ 6a( R*), llbg]- 6-[( S)-( 1- oxo-2( S)- acetyloxy- 3- fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 5, 6, 7, llb- heptahydro-5- oxo- pyrrolo[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 2( R)- carboxylsyre- methylester

Bland (S)-3-fenyl-2-acetyloxypropionsyre (3,6 g, 17 mmol) og [6a,(R*), llbB]-6-[(S)-amino]-l,2,3,5,6,7,llb-hepta-hydro-5-oxo-pyrrolo[2,l-a][2]benzazepin-2(R)-carboxylsyre-methylester (4,64 g, 17 mmol) i methylenklorid (50 ml). Tilsett EEDQ (4,3 g, 17 mmol). Omrør i 18 timer ved omgivelsetemperatur under argonatmosfære. Ekstraher med 2N saltsyre, separer den organiske fase, vask med vann og så med mettet natriumhydrogencarbonat. Tørk (MgSO^), konsentrer i vakuum og rens ved silicagelkromatografi for å gi tittelforbindelsen.

Reaksjonsskjema A, trinn h: [ 6a( R*), llbg]- 6-[( S)-( 1- oxo-2( S)- hydroxy- 3- fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 5, 6, 7, llb- heptahydro-5- oxo- pyrrolo[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 2( R)- carboxylsyre- methylester

Oppløs [6a(R<*>), llbg]-6-[(S)-(l-oxo-2(S)-acetyloxy-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,5,6,7,llb-heptahydro-5-oxo-pyrrolo-[2,l-a][2]benzazepin-2(R)-carboxylsyre-methylester (7,87 g, 17,4 mmol) i ethanol (75 ml) og tetrahydrofuran (40 ml) og tilsett lithiumhydroxyd (22 ml av en IM løsning, 22 mmol). Omrør reaksjonsblandingen i 2 timer. Fjern løsningsmidlet i vakuum ved 35° C og fordel resten mellom ethylacetat og IN saltsyre. Separer den organiske fase, tørk (MgSO^) og konsentrer i vakuum og behandle med diazomethan. Rens ved silicagelkromatografi for å gi tittelforbindelsen.

Reaksjonsskjema A, trinn i: [ 6a ( R*.) , llbB ]- 6-[ ( S) - ( 1- oxo-2( R)- acetylthio- 3- fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 5, 6, 7, llb- hepta-hydro- 5- oxo- pyrrolo[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 2( R)- carboxylsyre-methylester

Bland DIAD (3,4 g, 16,3 mmol), trifenylfosfin

(4,28 g, 16,3 mmol) og vannfritt tetrahydrofuran (200 ml). Avkjøl til 0° C og omrør i 30 minutter under nitrogenatmosfære. Tilsett en løsning av [6a(R<*>), llbg]-6-[(S)-(l-oxo-2-(S)-hydroxy-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,5,6,7,llb-heptahydro-5-oxo-pyrrolo[2,l-a][2]benzazepin-2(R)-carboxylsyre-methylester (6,7 g, 16,3 mmol) og thioleddiksyre (1,75 ml, 24,5 mmol) i vannfritt tetrahydrofuran (200 ml). Omrør ved 0° C i 30 minutter og la så. blandingen varme seg opp til omgivelses - temperatur. Fjern flyktige stoffer i vakuum og rens ved hjelp av silicagelkromatografi for å gi tittelforbindelsen.

Forbindelsene med formel I hvor Z er 0,

kan fremstilles ved hjelp av teknikker og fremgangsmåter som er vel kjent for fagmannen. En generell syntetisk frem-...gangsmåte for fremstilling av disse forbindelser vises i Reaksjonsskjema C. I Reaksjonsskjema C er alle substituenter som definert tidligere med mindre annet er angitt.

Reaksjonsskjema C tilveiebringer en generell syntetisk fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser med formel I hvor Z er 0.

I trinn a omsettes den passende aminoforbindelse med struktur 28 hvor Z er 0, med det passende (S)-thioacetat med struktur 29 for å gi den tilsvarende (S)-thioacetatforbindelse med struktur 31 hvor Z er 0, som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, trinn g.

I trinn b omsettes alternativt den passende aminoforbindelse med struktur 28 hvor X er 0, med det passende (R)-thioacetat med struktur 30 for å gi den tilsvarende (R)-thio-acetatforbindelse med struktur 32 hvor X er 0, som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, trinn g.

Selv om Reaksjonsskjema C viser fremstillingen av forbindelser med formel I hvor Z er 0 og 4-carboxyfunksjonaliteten er av (S)-konfigurasjonen, kan forbindelsene med formel I hvor Z er 0 og 4-carboxyfunksjonaliteten er av (R)-kon-figurasjonen, fremstilles ved å innsette den passende (4R)-carboxyforbindelse med struktur 28 hvis fremstilling er beskrevet i Reaksjonsskjema F nedenfor.

Gruppen R3kan manipuleres ved hjelp av teknikker og fremgangsmåter som er vel kjent på fagområdet og som er beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A og vist i tabell 1.

Utgangsmaterialer for bruk i Reaksjonsskjema C er lett tilgjengelige for fagmannen. For eksempel er aminoforbindelser med struktur 28 hvor Z er S, beskrevet i EP-patent 0 249 223.

Reaksjonsskjema E tilveiebringer en generell syntesefremgangsmåte for fremstilling av aminoforbindelser med struktur 28 hvor Z er 0.

I trinn a omdannes det passende fthalimid-blokkerte (S)-fenylalaninderivat med struktur 2 til det tilsvarende syreklorid, og omsettes så med den passende L-serin-methylester med struktur 39 for å gi den tilsvarende l-oxo-3-fenylpropyl-L-serin-methylester med struktur 40 som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, trinn b.

I trinn b allyleres hydroxyfunksjonaliteten i den passende l-oxo-3-fenylpropyl-L-serin-methylester med struktur 40 med allylimidatet med struktur 41 for å gi den tilsvarende l-oxo-3-fenylpropyl-L-serin-0-allyl-methylester med struktur 42.

For eksempel bringes den passende l-oxo-3-fenylpropyl-L-serin-methylester med struktur 40 i kontakt med 2 molarekviva-lenter av allylimidatet med struktur 41 og en molarekvivalent av en passende syre som for eksempel trifluormethansulfonsyre.Reaktantene bringes typisk i kontakt i .en passende, organisk løsningsmiddelblanding som for eksempel methylenklorid/cyklo-hexan. Reaktantene omrøres typisk sammen ved romtemperatur under en inert atmosfære i en tidsperiode som varierer fra 2 til 24 timer. l-oxo-3-fenylpropyl-L-serin-O-allyl-methylesteren med struktur 42 gjenvinnes fra reaksjonssonen ved hjelp av ekstraksjonsmetoder som er kjent på fagområdet. Den kan renses ved silicagelkromatografi eller krystallisasjon.

I trinn c innesluttes den passende l-oxo-3-fenylpropyl-L-serin-O-allyl-methylester med struktur 42 for å gi det tilsvarende (4S)-enamin med struktur 43.

Den passende l-oxo-3-fenylpropyl-L-serin-O-allyl-methylester med struktur 42 bringes først i kontakt med et

i molart overskudd av en blanding av ozon/oxygen. Reaktantene bringes typisk i kontakt, med en passende, organisk løsnings-middelblanding som for eksempel methylenklorid/methanol. Reaktantene omrøres typisk sammen i en tidsperiode som varierer fra 5 minutter til 30 minutter eller inntil en blå farve holder ) seg og i et temperaturområde på fra -78° C til -40° C. Reaksjonen stanses med et overskudd av methylsulfid og mellomproduktet, aldehydforbindelsen, gjenvinnes fra reaksjonssonen ved hjelp av ekstraksjonsmetoder som er kjent på fagområdet.

Mellomproduktet, aldehydforbindelsen, bringes så i

> kontakt med trifluoreddiksyre for å gi det tilsvarende (4S)-enamin med struktur 43 som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, trinn d.

I trinn d ringsluttes det passende (4S)-enamin med struktur 43 for å gi den tilsvarende (4S)-tricykliske forbindelse med struktur 44 som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, trinn e. Varierende mengder av (4R)-enaminet oppnås også og kan separeres ved bruk av HPLC som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema C, trinn d.

I trinn e fjernes den beskyttende fthalimidgruppe

i den passende (4S)-tricykliske forbindelse med struktur 44 for å gi den tilsvarende (4S)-aminoforbindelse med struktur 45 hvor X er 0 som beskrevet i Reaksjonsskjema S, trinn f.

Alternativt kan den passende (4R)-aminoforbindelse med struktur 45 fremstilles ved å anvende D-serinmethylesteren istedenfor L-serinmethylesteren med struktur 39 i trinn a for å gi den tilsvarende l-oxo-3-fenylpropyl-D-serin-methylester som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A, trinn b. Den passende l-oxo-3-fenylpropyl-D-serin-methylester underkastes så trinnene b - f som beskrevet tidligere for å gi den tilsvarende (4R)-aminoforbindelse med struktur 28 hvor Z er 0.

Forbindelsene med formel I hvor -COOR! er som angitt og n = 0, kan fremstilles ved å anvende fremgangsmåter og teknikker som er vel kjent for fagmannen. Et generelt syntese-skjema for fremstilling av disse forbindelser er vist i Reaksjonsskjema G hvor alle substituenter er som tidligere definert med mindre annet er angitt.

I trinn a kan N-(fenylmethylen)glycin-methylesteren med struktur 31 behandles med en ekvivalent av en ikke-nucleofil base, som for eksempel lithiumdiisopropylamid, i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel tetrahydrofuran, fulgt av tilsetning av et 4-halogenbuten med struktur 52 for å gi 2-(3-butenyl)-N-(fenylmethylen)glycin-methylester med struktur 53.

I trinn b kan N-(fenylmethylen)-funksjonaliteten i 2-(3-butenyl)-N-(fenylmethylen)glycinmethylesteren med struktur 53 hydrolyseres under sure betingelser, slik som med saltsyre i et passende aprotisk løsningsmiddel, som for eksempel ethylether, for å gi 2-(3-butenyl)-glycinmethylester med struktur 54.

I trinn c kan den passende amidforbindelse med struktur 55 fremstilles ved å omsette den passende fthalimid-beskyttede (S)-fenylalaninforbindelse med struktur 2 (beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema A) med 2-(3-butenyl)-glycin-methylesteren med struktur 54 under koblingsreaksjonsbetingelser som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema B, trinn c og Reaksjonsskjema A, trinn b.

I trinn d kan olefin-funksjonaliteten i den passende amidforbindelse med struktur 55 omdannes til den passende aldehydforbindelse med struktur 56 som beskrevet tidligere i Reaksjonsskjema B, trinn d^.

Forbindelsene med formel I hvor n = 0, R3er acetyl eller benzoyl og Rx er methyl, kan fremstilles fra et passende aldehyd med struktur 56 i en fremgangsmåte som tidligere er vist i Reaksjonsskjema A, trinnene d - f og Reaksjonsskjema C, trinnene a eller b.

De individuelle 3(S)- og 3(R)-estere av forbindelsene med formel I hvor n = 0, R3er acetyl eller benzoyl og Rx er methyl, kan fremstilles fra et passende aldehyd med struktur 56 i en fremgangsmåte som vist tidligere i Reaksjonsskjema A, trinnene d, separering av 3(S)- og 3(R)-esterne av de enaminforbindelser som dannes ved den ringslutningsreaksjon som er beskrevet i Reaksjonsskjema A, trinn d, og fullstendig-gjør ing av prosessen som vist i Reaksjonsskjema A, trinnene e - f og Reaksjonsskjema C, trinnene a eller b.

Gruppene R3og Rx kan manipuleres ved hjelp av tek nikker og fremgangsmåter som er vel kjent på fagområdet og som tidligere er beskrevet i Reaksjonsskjema A og tabell 1.

Utgangsmaterialer for bruk i Reaksjonsskjema C til Reaksjonsskjema G er lett tilgjengelige for fagmannen.

For eksempel er (R)- og (S)-3-fenyl-2-acetylthiopropionsyre beskrevet i J.Org.Chem., 51 3664 (1986, Na<->(benzyloxycarbonyl)-8-(amino)-L-alanin er beskrevet i J.Am.Chem.Soc., 107(24)

7105 1985, N-(fenylmethylen)glycin-methylester er beskrevet i J.Org.Chem. 41, 3491 1976 og allyltrikloracetimidat er beskrevet i J.Chem. Soc.Perkin Trans..1(11) 2247 1985.

De følgende eksempler viser typiske synteser slik de er beskrevet i Reaksjonsskjema C til G.

Eksempel 8

Fremstilling av [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12bg]]- 7-[( l- oxo- 2( S)-acetylthio- 3- fenylpropyl) amino]- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- hexahydro-6- oxo- lH-[ 1, 4]- oxazino[ 3, 4- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre-difenylmethylester

Reaksjonsskjema E, trinn a: N-[ 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo- 2H-isoindol- 2- yl)- l- oxo- 3- fenylpropyl]- L- serin- methylester

Oppslem N-fthaloyl-(S)-fenylalanin (90 g, 0,3 mol)

i methylenklorid (450 ml) og tilsett dråpevis oxalylklorid (54 ml, 0,62 mol). Plasser under en tørr atmosfære (CaS04~rør) og behandle med dimethylformamid (10 yl). Omrør i 5 timer, filtrer og konsentrer- i vakuum for å gi N-fthaloyl-(S)-fenylalanin-syreklorid som et hvit-aktig, amorft fast stoff.

Oppløs serinmethylesterhydroklorid (56 g, 0,36 mol)

i tetrahydrofuran (300 ml) og avkjøl så til 0° C og tilsett 4-methylmorfolin (88 ml, 0,8 mol). Tilsett dråpevis en løsning av N-fthaloyl-(S)-fenylalanin-syrekloridet i tetrahydrofuran (200 ml.).. La blandingen varme seg opp til romtemperatur og

omrør i 3 timer. Filtrer og konsentrer filtratet i vakuum. Oppløs resten i ethylacetat og separer den organiske fase. Vask med vann, så med mettet natriumklorid og tørk (MgSO^). Inndamp løsningsmidlet i vakuum for .å gi en olje. Rens ved silicagelkromatografi (gradient 50 % ethylacetat/hexan til ethylacetat) for å gi tittelforbindelsen (80,8 g, 67 %),

sm.p. 129 - 132° C.

Reaksjonsskjema E, trinn b: N-[ 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo- 2H-isoindol- 2- yl)- l- oxo- 3- fenylpropyl]- 0- 2- propenyl- L- serin-methylester

Oppløs N-[2-(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)-l-oxo-3-fenylpropyl]-L-serin-methylester (25 g, 63 mmol) i methylénklorid/cyklohexan (1:1, 600 ml). Tilsett allyltrikloracetimidat (26 g, 128 mmol) og trifluormethansulfonsyre (5 ml, 56,6 mmol). Omrør ved romtemperatur under en nitrogenatmosfære i 5 timer og fortynn med methylenklorid. Vask med mettet, vandig natriumhydrogencarbonat, vann, tørk (MgSO^) og inndamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silicagelkromatografi

(gradient 20 % ethylacetat/hexan i 35 % ethylacetat/hexan)

for å gi tittelforbindelsen, sm.p. 95 - 97° C.

Reaksjonsskjema E, trinn c: [ S- ( R* >R*) >N-[ 2- ( 1, 3- dihydro- l, 3-dioxo- 2H- isoindol- 2- yl)- l- oxo- 3- fenylpropyl]- 3, 4- dihydro- 2H-1, 4- oxazin- 3- carboxylsyre- methylester

Oppløs N-[2-(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)-l-oxo-3-fenylpropyl]-0-2-propenyl-L-serin-methylester (13 g, 29,8 mmol) i methylenklorid/methanol . (10:1, 220 ml). Avkjøl til -78° C og blås med en blanding av ozon/oxygen i ca. 10 minutter inntil en blåfarve holder seg. Blås med nitrogen i

10 minutter ved -78° C for å fjerne overskudd ozon. Béhandle med methylsulfid (60 ml, 0,82 mol) og la blandingen varme seg opp til romtemperatur. Omrør ved romtemperatur i 2,5 timer, inndamp løsningsmidlet i vakuum og oppløs resten i ethylacetat (20 0 ml). Vask med vann, mettet natriumklorid, tørk (MgSO^)

og fordamp løsningsmidlet i vakuum for å gi mellomproduktet N-[2-(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)-l-oxo-3-fenylpropyl ]-0-2-oxoethyl-L-serin-methy lesteren som et skum (13,6 g).

Oppløs N-[2-(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)-l-oxo-3-fenylpropyl]-0-2-oxoethyl-L-serin-methylester (13,6 g)

i methylenklorid/trifluoreddiksyre (10:1/330 ml). Omrør ved romtemperatur i 2,5 timer og inndamp løsningsmidlet i vakuum.

Rens ved silicågélkromatografi (35 % ethylacetat/ héxan) og omkrystalliser (ethylacetat/hexan) for å gi tittelforbindelsen (8,52 g, 68 %), sm.p. 70 - 72° C.

Reaksjonsskjema E, trinn d: [ 4S-[ 4a, 7a ( R*), 12bB ] ]- 7-[ ( 1, 3-dihydro- 1, 3- dioxo- 2H- isoindol- 2- yl)]- 3, 4, 6, 7, 8, 12b- hexahydro- 6-oxo- lH-[ 1, 4]- oxazino[ 3, 4- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre-difenylmethylester

Oppløs [S-(R<*>, R<*>)]-N-[2-(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)-l-oxo-3-fenylpropyl]-3,4-dihydro-2H-l,4-oxazin-3-carboxylsyre-methylester (2,5 g, 5,9 mmol) i methylenklorid (5 ml) og tilsett dette dråpevis til en på forhånd fremstilt løsning av trifluormethansulfonsyre (4,0 ml, 45 mmol) og trifluoreddiksyreanhydrid (1,0 ml, 7,1 mmol). Plasser under en nitrogenatmosfære og omrør ved romtemperatur i 123 timer.

Hell i en skilletrakt inneholdende is (200 g) og ethylacetat (200 ml). Separer den organiske fase, vask med vann (3 x 200 ml) og mettet, vandig natriumklorid (100 ml). Ekstraher den organiske fase med 10 vekt%-ig kaliumhydrogencarbonat (4 x 40 ml) og vann (40 ml). Skikt de kombinerte, basiske, vandige faser med ethylacetat (100 ml) og avkjøl i et isbad. Tilsett dråpevis 6N saltsyre for å justere pH til 1 mens temperaturen holdes ved 5 - 10° C. Separer den organiske fase og ekstraher den vandige fase med ethylacetat (3 x 200: ml), vask med mettet natriumklorid og tørk (MgSO^). Fordamp løsningsmidlet i vakuum og tørk residuet under høyvakuum ved 56 C i 24 timer for å gi mellomproduktet [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)1-3,4,6,7,8,12b-hexahydro-6-oxo-lH-[1,4]-oxazino[3,4-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre (1,75 g, 73 %) .

Oppløs [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(1,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)]-3,4,6,7,8,12b-hexahydro-6-oxo-lH-[1,4]-oxazino[3,4-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre (500 mg,

1,23 mmol) i methylenklorid (12 ml) og behandle med difenyl-diazomethan (360 mg, 1,86 mmol). Omrør i 5,5 timer og fordamp

. løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi

(gradient 20 % ethylacetat/hexan til 35 % ethylacetat/hexan)

for å gi tittelforbindelsen (563 mg, 80 %), sm.p. 178 - 181° C (isopropanol).

Reaksjonsskjema E, trinn e: [ 4S-[ 4a, 7ot( R*), 12bg]]- 7-( amino)- 3, 4, 6, 7, 8, 12b- hexahydro- 6- oxo- lH-[ 1, 4]- oxazino[ 3, 4- a]-[ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre- difenylmethylester

Oppløs [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB ]]-7-[(1,3-dihydro-l, 3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)]-3,4,6,7,8,12b-hexahydro-6-oxo-lH-[1,4]-oxazino[3,4-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (296 mg, 0,517 mmol) i methanol (5 ml) og behandle med hydrazinmonohydrat (1,1 ml av en IM løsning i methanol, 1,1 mmol). Omrør ved romtemperatur i 44 timer, fordamp løsnings-midlet i vakuum og oppslem resten i methylenklorid (10 ml). Filtrer og fordamp løsningsmidlet i vakuum for å gi tittelforbindelsen (218 mg, 95 %).

Reaksjonsskjema C, trinn a: [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12bg]]- 7-[( 1- oxo-2( S)- acetylthio- 3- fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- hexa-hydro- 6- oxo- lH-[ 1, 4]- oxazino[ 3, 4- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre-difenylmethylester

Oppløs [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-(amino)-3,4,6,7,8,12b hexahydro-6-oxo-lH- [1,4]-oxazino[ 3,4-a ] [ 2 ]benzaz.epin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (450 mg, 1,018 mmol) og (S)-3-fenyl-2-acetylthiopropionsyre (250 mg, 1,12 mmol) i methylenklorid

(10 ml). Tilsett EEDQ (280 mg, 1,13 mmol) og omrør.ved romtemperatur i 16 timer. Fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi (gradient 20 % ethylacetat/ hexan i 35 % ethylacetat/hexan) for å gi tittelforbindelsen (505 mg, 77 %) .

<:>H NMR (CDC13) 6 7,44-6,89 (m, 18H), 6,66-6,63 (m, 2H) , 6,31 (s, 1H), 5,64-5,53 (m, 1H), 5,10 (d, 1H), 4,94 (d, 1H), 4,71 (t,2H), 4,37 (t, 1H), 3,86 (dd, 1H), 3,77 (dd, 1H), 3,51 (B del av ABX, 1H), 3,35 (dd, 1H), 3,07 (dd, 1H), 2,51 (Adel av ABX, 1H), 2,40 (s, 3H) .

Sksempel 9- MDL- 102, 179

<f>remstilling av [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12bB]]- 7-[( l- oxo- 2( S)-icetylthio- 3- fenylpropyl) amino]- l, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- hexahydro-)- oxo- lH-[ 1, 4]- oxazino[ 3, 4- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre

Oppløs [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(S)-icetylthio-3-f enylpropyl) amino ]-l ,2,3,4,6,7, 8,12b-hex.ahydro-6-)xo-lH-[l,4]-oxazino[3,4-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre-difenylmethylester (505 mg, 0,78 mmol) i methylenklorid (10 ml) og

>ehandle med anisol (150 yl, 1,38 mmol) og trifluoreddiksyre [0,8 ml, 10,4 mmol). Omrør i 3,25 timer ved romtemperatur inder en nitrogenatmosfære. Fordamp løsningsmidlet i vakuum

>g rens ved silicagelkromatografi (gradient 35 % ethylacetat/ iexan til 0,5 % eddiksyre i ethylacetat) for å gi tittelforbin-ielsen (349 mg, 93 %) .

"H NMR (CDC13) 5 7,62-7,00 (m, 10H), 5,65-5,56 (m, 1H), 5,11

[d, 1H), 4,77 (d, 1H), 4,72 (d, 1H), 4,56 (d, 1H), 4,35 (t,

-H), 3,85 (dd, 1H), 3,74 (dd, 1H), 3,64 (B del av ABX, 1H),

1,34 (dd, 1H), 3,05 (dd, 1H), 2,73 (A del av ABX, 1H), 2,36 :s, 3H) .

Iksempel 10 MDL- 101, 519 ' remstilling av [ 4S-[ 4a, 7a( R*), 12bB]]- 7-[( l- oxo- 2( S)- thio-i- fenylpropyl) amino]- 1, 2, 3, 4, 6, 7, 8, 12b- hexahydro- 6- oxo- lH-[ 1, 4]->xazino[ 3, 4- a][ 2] benzazepin- 4- carboxylsyre

Oppløs [4S-[4a, 7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(S)-acetyl-:hio-3-fenylpropyl)amino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-hexahydro-6-oxo-lH-l,4]-oxazino[3,4-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre (45 mg, 0,093 imol) i tetrahydrofuran/methanol (1;1, 4 ml) og blås medlitrogen i 10 minutter ved 0° C. Tilsett dråpevis i løpet av l timer en løsning av lithiumhydroxyd (0,249 ml av en IM løs-ling av lithiumhydroxyd som er avgasset ved bruk av fryse-rne teknikken ) . Omrør ved 0° C i 7 timer, behandle med IN saltsyre (0,5 ml) ved 0° C og inndamp løsningsmidlet i vakuum. lens ved silicagelkromatografi (gradient ethylacetat til 0,2 % sddiksyre i ethylacetat) for å gi tittelforbindelsen (32,4 mg, 79 %) .

<1>H NMR (CDC13) 6 7,67-6,84 (m, 10H), 5,66-5,56 (m, 1H), 5,11

(d, 1H) , 4,74 (d, 1H) , 4,74 (d, 1H) , 4,55 (d, 1H) , 3,84 (dd, 1H), 3,73 (dd, 1H), 3,68-3,53 (m, 2H), 3,27 (dd, 1H), 3,13

(dd, 1H), 2,76 (A del av ABX, 1H), 2,06 (d, 1H).

Eksempel li

[ 6a ( R*) llbB ]- 6-[ ( S) - ( l- oxo- 2 ( R) - benzoylthio- 3- fenylpropyl) - amino]-!, 2, 3, 5, 6, 7, llb- heptahydro- 5- oxo- pyrrolp£2, l- a3X2]-benzazepin- 3( S)- carboxylsyre- methylester

Reaksjonsskjema G, trinn a: N-( fenylmethylen)- 2-( 3- butenyl)-glycin- methylester

Oppløs diisopropylamin (15,4 ml, 110 mmol) i tetrahydrofuran (250 ml), plasser under en nitrogenatmosfære og avkjøl til -78° C. Tilsett n-butyllithium (39 ml av en 2,7M løsning i hexan, 105 mmol). Omrør i 30 minutter og tilsett dråpevis en løsning av N-(fenylmethylen)glycinmethylester (17,7 g, 1Q0 mmol) i tetrahydrofuran (25 ml). Omrør i 15 minutter og tilsett 4-brombuten (13,5 g, 100 mmol) og la blandingen varme seg langsomt opp til romtemperatur. Tilsett hexamethyl-fosforamid (20 ml, 100 mmol) og omrør under en nitrogenatmosfære i 3 timer. Hell i vann, ekstraher i ethylether og vask med saltløsning flere ganger. Tørk (MgS04) og fordamp løs-ningsmidlet i vakuum for å gi tittelforbindelsen som en ravgul olje (25 g).

Reaksjonsskjema G, trinn b: 2-( 3- butenyl) glycin- methylester

Oppløs N-(fenylmethylen)-2-(3-butenyl)glycin-methylester (25 g) i ethylether (400 ml) og omrør med IN salt syre (150 ml) og vann (150 ml). Plasser under en argonatmosfære og omrør i 2 timer. Separer den vandige fase og juster til pH 9, ekstraher med kloroform, tørk og fordamp løsningsmidlet i vakuum for å gi tittelforbindelsen som en lys olje (4,5 g).

Reaksjonsskjema G, trinn c: ( S)- N-[ 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo-2H- isoindol- 2- yl)- l- oxo- 3- fenylpropyl]- 2-( 3- butenyl)- glycin-methylestere

Oppløs N-fthaloyl-(S)-fenylalanin (2) (6,0 g, 20 mmol) og EEDQ (6,0 g, 24. mmol) i methylenklorid (30 ml). Tilsett 2-(3-butenyl)glycinmethylester (3,0 g, 21 mmol) og omrør i 18 timer. Hell i methylenklorid, vask med 10 %-ig saltsyre og så med mettet natriumhydrogencarbonat. Tørk og fordamp løsningsmidlet i vakuum for å gi 8,3 g gul olje. Rens ved silicagelkromatografi (25 % ethylacetat/hexan) for å gi en diastereomer blanding av tittelforbindelsene som skum (5,2 g).

Reaksjonsskjema G, trinn d: ( S)- N-[ 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo- • 2H- isoindol- 2- yl)]- fenylalanyl]- 2-( 3- oxopropyl) glycin- methyl- .

estere

Oppløs den diastereomere blanding av (S)-N-[2-(1,3-dihydro-1,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)-l-oxo-3-fenylpropyl]-2-(3-butenyl)-glycin, methylestere (4,2 g, 10 mmol) i methylenklorid (100 ml) og absolutt methanol (10 ml). Avkjøl til -7 8° C og behandle med ozon inntil oppløsningen blir blå. Avgass med nitrogen og tilsett methylsulfid (10 ml) og pyridin (0,5 ml). La løsningen varme seg langsomt opp til romtemperatur og omrør i 18 timer. Vask med 10 %-ig saltsyre og så saltløsning. Tørk og fordamp løsningsmidlet i vakuum for å gi en diastereomer blanding av tittelforbindelsene som en olje (4,5 g).

Reaksjonsskjema A, trinn d; ( S)- N-[ 2-( 1, 3- dihydro- l, 3- dioxo-2H- isoindol- 2- yl)]- l- oxo- 3- fenylpropyl- 1, 2 , 3- trihydro- 2( S)-pyrrolcarboxylsyre- methylester og ( S)- N-[ 2-( 1, 3- dihydro- l, 3-dioxo- 2H- isoindol- 2- yl)]- l- oxo- 3- fenylpropyl- 1, 2, 3- trihydro-2( R)- pyrrolcarboxylsyre- methylester

Oppløs den diastereomere blanding av (S) -N-[ 2-(1, dihydro-1, 3-dioxo-2H-isoindol-2-ylJ. ]-fenylalanyl ]-2- (3-oxopropyl)glycin-methylestere (4,5 g) i 1,1,1-triklorethan (150 ml) og behandle med trifluoreddiksyre (0,5 ml). Oppvarm på tilbake-løp i 18 timer, fordamp løsningsmidlet og rens ved silicagelkromatograf i (80 % ethylacetat/hexan) for å gi 2 (S)-tittelforbindelsen (700 mg) og 2(R)-tittelforbindelsen (600 mg).

Reaksjonsskjema A, trinn e; [ 6a( R*), llbB]- 6-[( S)-( 1, 3-dihydro- l, :3=- dioxo- 2H- isoindol- 2- yl) 1- 1, 2, 3, 5, 6, 7, llb- hepta-hydro- 5- oxo- pyrrolo[ 2, l- a] [ 2 ] benzazepin- 3 ( S) - carboxylsyre-methylester

Oppløs (S) -N-[2- (1, 3-dihydro-l,:3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)l-l-oxo-3-fenylpropyl-1,2,3-trihydro-2(S)-pyrrolcarboxylsyre-methylester (338 mg, 0,836; mmol) i vannfritt methylenklorid (10 ml) og tilsett til trifluormethansulfonsyre (5 ml). Omrør i 3,5 timer, avkjøl i et isbad ..og tilsett vann forsiktig (25 ml). Ekstraher med ethylacetat (75 ml) og vask med mettet natriumhydrogencarbonat (25 ml). Tørk (Na2S04) og fordamp løsningsmidlet i vakuum. Rens ved silicagelkromatografi (1:1 ethylacetat/hexan til 2:1 ethylacetat/hexan) for å gi tittelforbindelsen som et hvitt skum (314 mg, 93 %).

Reaksjonsskjema A, trinn f: [ 6a( R*), llbB]- 6-[( S)- amino]-1, 2, 3, 5, 6, 7, llb- heptahydro- 5- oxo- pyrrolc>[ 2 , l- a 1 [ 2Ibenzazepin-3( S)- carboxylsyre- methylester

Oppløs [6a(R<*>), llbB1-6-[(S)-(l,3-dihydro-l,3-dioxo-2H-isoindol-2-yl)1-1,2,3,5,6,7,llb-heptahydro-5-oxo-pyrrol [2,l-a][2]benzazepin-3(S)-carboxylsyre-methylester (244 mg, 0,603 mmol) i methanol (3 ml), behandle med hydrazinmonohydrat (0,70 ml av en IM løsning i methanol) og omrør ved romtemperatur i 24 timer. Tilsett ytterligere hydrazinmonohydrat

(0,3 ml av en IM løsning i methanol) og omrør i 48 timer.

Filtrer gjennom filterhjelpemiddel, fordamp løsningsmidlet

i vakuum og tilsett methylenklorid. Filtrer langsomt gjennom filterhjelpemiddel (MgSO^) og fordamp løsningsmidlet i vakuum for å gi tittelforbindelsen som en gul olje (181 mg).

Reaksjonsskjema C, trinn b: [ 6a,( R*), llbg]- 6-[ ( S) - ( 1- oxo-2( R)- benzoylthio- 3- fenylpropyl) amino]- l, 2, 3, 5, 6, 7, llb- hepta-hydro- 5- oxo- pyrrblo.[ 2 , la] [ 2 ] benzazepin- 3 ( S) - carboxylsyre-methylester

Oppløs (R)-3-feny1-2-benzoylthiopropionsyre (242 mg, 0,845 mmol) i methylenklorid (6 ml), avkjøl i et is-methanolbad og behandle med oxalylklorid (0,94 ml, 11 mmol). Omrør i 1,5 timer og fordamp løsningsmidlet i vakuum ved 0 - 5° C. Fortynn resten med methylenklorid (3 ml) og tilsett en løsning av [6a(R<*>), llbg]-6-[(S)-amino]-1,2,3,5,6,7,llb-heptahydro-5-oxo-pyrrolo[2 ,l5-a][2 lbenzazepin-3 (S) -carboxylsyre-methylester (155 mg, 0,565 mmol) i methylenklorid (6 ml). Tilsett pyridin (68 yl, 0,85 mmol) og omrør i 2 timer. Fortynn med ethylacetat (60 ml) og vask med IN saltsyre .(30 ml) og mettet natriumhydrogencarbonat (2x30 ml). Tørk (MgSO, fordamp løsnings-midlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi {3:2 hexan/ ethylacetat) for å gi tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (159 g, 53,1 %).

Eksempel 12

Fremstilling av [ 6a( R*), llbg]- 6-[( S)-( l- oxo- 2( R)- thio- 3-fenylpropyl) amino]-!, 2, 3, 5, 6, 7, llb- heptahydro- 5- oxo- pyrrol-[ 2, l- a][ 2] benzazepin- 3( S)- carboxylsyre

Oppløs [6a(R<*>), llb<g>]-6-[(S)-(l-oxo-2(R)-benzoylthio-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,5,6,7,llb-heptahydro-5-oxo-pyrrolo[2 ,.1-a] [ 2 ]benzazepin-3 (S) -carboxylsyre-methylester (52 mg, 0,098 mmol) i methanol (1,5 ml) og avgass ved 0° C. Tilsett vandig lithiumhydroxyd (0,6 ml av en IN avgasset løs-ning,"0,6 mmol) ved 0° C. Tilsett tetrahydrofuran for å oppnå løsning (4 ml) og omrør i 17 timer ved romtemperatur. Avkjøl i et isbad og tilsett IN saltsyre (1 ml). Fordel mellom methylenklorid (30 ml) og vann (15 ml) og separer den organiske fase. Tørk (Na^SO^), fordamp løsningsmidlet i vakuum og rens ved silicagelkromatografi (2:1 hexan/ethylacetat) for å gi tittelforbindelsen som et hvitt fast stoff (32,2 g, 77 %).

Slik det anvendes her refererer uttrykket "pasient" til varmblodige dyr eller pattedyr, inkludert mus, rotter og mennesker. En pasient er i behov av behandling for å inhibere enkefalinase når pasienten lider av akutt eller kronisk smerte og er i behov av en endorfin- eller enkefalin-formidlet, smertestillende effekt. I tillegg er en pasient i behov av behandling for å inhibere enkefalinase når pasienten lider av en sykdomstilstand som erkarakterisert vedabnormiteter når det gjelder fluid, elektrolytt, blodtrykk, intraokula.rt trykk, renin eller aldosteron homeostase, som for eksempel, men ikke begrenset til, hypertensjon, nyresykdommer, hyperaldosteronemi, hjertehypertrofi, glaukom log kongestiv hjertesvikt. I disse tilfeller er pasienten i behov av en ANP^ formidlet diuretisk, natriuretisk, hypotensivreller hypoaldosteronemisk effekt. Inhibering av enkefalinase vil gi en endorfin- eller enkefalin-formidlet, smertestillende effekt ved inhibering av den metabolske nedbrytning av endorfiner og enkefaliner. Inhibering av enkefalinase vil gi en ANP-formidlet diuretisk, natriuretisk, hypotensiv eller hypoaldosteronemisk effekt ved å inhibere den metabolske nedbrytning av ANP.

I tillegg er en pasient i behov av behandling for å inhibere enkefalinase når pasienten er i behov av en anti-depresjonseffekt eller en reduksjon i graden av abstinenssymptomer forbundet med avslutning av opiat- eller morfin-administrasjon.

Identifikasjonen av de-pasienter som er i behov av behandling for å inhibere enkefalinase ligger innenfor fag-mannens kunnskap. En dyktig lege på fagområdet kan lett identifisere, ved bruk av kliniske tester, fysisk undersøkelse og medisinsk/familiehistorie, de pasienter som er i behov av en endorfin- eller enkefalin-formidlet, smertestillende effekt eller som er i behov av en ANP-formidlet, diuretisk, natriuretisk, hypotensiv eller hypoaldosteronemisk effekt.

En effektiv, enkefalinase-inhiberende mengde av en forbindelse med formel (I) er en mengde.;som er effektiv når det gjelder å inhibere enkefalinase og således å inhibere den metabolske nedbrytning av de naturlig forekommende, sirkulerende reguleringspeptider som for eksempel endorfiner, inkludert enkefaliner, og ANP. Vellykket behandling skal også forstås å omfatte profylakse ved behandling av en pasient i de tilfeller som for eksempel, i en pre-

operativ prosedyre, hvor en pasient vil komme til å lide av akutt eller kronisk smerte i nær fremtid.

En effektiv, enkefalinase-inhiberende mengde av en forbindelse med formel (I) er en mengde som er effektiv når det gjelder å inhibere enkefalinase hos en pasient i behov derav som for eksempel resulterer i endorfin- eller enkefalin-formidlede,:.smertestillende effekter eller i en ANP-formidlet, diuretisk, natriuretisk, hypotensiv eller hypoaldosteronemisk effekt.

En effektiv, enkefalinase-inhiberende dose kan lett bestemmes ved hjelp av konvensjonelle teknikker og ved å ob-servere resultater som er oppnådd under analoge omstendigheter. For å bestemme den effektive dose tas en rekke faktorer i betraktning omfattende, men ikke begrenset til: arten av pasient, pasientens størrelse, alder og generelle helse, den spesielle sykdom som er involvert, graden av innblanding eller alvoret av sykdommen, den enkelte pasients respons, spesielle forbindelser som administreres, administrasjonsmåten, bio-tilgjengelighetsegenskapene for det preparat som administreres, det doseregime som velges og bruken av samvirkende medisinsk behandling.

En effektiv, enkefalinase-inhiberende mengde :av en forbindelse med formel (I) vil generelt variere fra ca. 0,01 milligram pr. kilogram kroppsvekt pr. dag (mg/kg/dagj til ca. 20 mg/kg/dag. En daglig dose på fra ca. 0,1 mg/kg til ca. 10 mg/kg foretrekkes.

En fremgangsmåte for inhibering av ACE hos en pasient som har behov for dette, omfatter å administrere til en pasient en effektiv, ACE-inhiberende mengde av en forbindelse med formel (I). En pasient er i behov av behandling for å inhibere ACE når pasienten lider av hypertensjon, kronisk, kongestiv hjertesvikt, hyperaldosteronemi eller erkjennelsessykdommer. Inhibering av ACE reduserer nivåene av angiotensin II og inhiberer således vasopressor-, de hypertensive og hyperaldo-steronemiske effekter forårsaket derav. En effektiv, ACE-inhiberende mengde av en forbindelse med formel (I) er den mengde som er effektiv når det gjelder å inhibere ACE hos en pasient i behov av dette og som for eksempel resulterer i en hypotensiv effekt. En effektiv, ACE-inhiberende mengde og en effektiv, ACE-inhiberende dose er den samme som den som er beskrevet ovenfor for en effektiv, enkefalinaseinhiberende mengde og dose.

Ved behandling av en pasient kan forbindelser med formel (I) administreres i en hvilken som helst form eller på hvilken som helst måte som gjør forbindelsen bio-tilgjengelig i effektive mengder:,"inkludert orale og parenterale metoder. For eksempel kan forbindelsen administreres oralt, subkutant, intramuskulært, intravenøst, transdermalt, intranasalt, rektalt og lignende. Oral administrasjon foretrekkes generelt. En fagmann på preparatfremstillingsområdet kan lett velge den riktige administrasjonsform og -metode, avhengig av den sykdomstilstand som skal behandles, sykdoms-stadiet og andre relevante omstendigheter,

Forbindelser med formel (I) kan administreres i form av farmasøytiske preparater eller medikamenter som fremstilles ved å kombinere forbindelsene med formel (I) med farmasøytisk akseptable bærere eller bindemidler, hvis mengde og natur bestemmes av den valgte administrasjonsmåte, og vanlig farmasøyt-isk praksis.

Preparater omfatter en forbindelse med formel (I) i blanding med eller på annen måte i forbindelse med én eller flere inerte bærere. Disse preparater er for eksempel anvendbare som forsøksstandarder, som hensiktsmessige måter for fremstilling av massetransporter, eller som farmasøytiske preparater. En målbar mengde av en forbindelse med formel (I) er en mengde som lett kan måles ved hjelp av standard for-søksfremgangsmåter og -teknikker som er vel kjente for fagmannen. Målbare mengder av en forbindelse med formel (I) vil generelt variere fra ca. 0,001 til ca. 75 vekt% av preparatet. Inerte bærere kan være et hvilket som helst materiale som ikke nedbryter eller på annen måte reagerer kovalent med en forbindelse med formel (I). Eksempler på passende inerte bærere er vann, vandige buffere, som for eksempel de som generelt er anvendbare i væskekromatografianalyse med høy ytelse (HPLC), organiske løsningsmidler, som for eksempel acetonitril, ethylacetat, hexan og lignende og farmasøytisk akseptable bærere eller bindemidler.

Farmasøytiske preparater omfatter en effektiv mengde av en forbindelse med formel (I) i blanding eller på annen måte i forbindelse med én eller flere farmasøytisk akseptable bærere eller bindemidler.

De farmasøytiske preparater eller medikamenter fremstilles på en måte som er vel kjent på det farmasøytiske fagområde. Bæreren eller bindemidlet kan være et fast, halv-fast eller væskeformig materiale som kan tjene som bærer eller medium for den aktive ingrediens. Egnede bærere eller bindemidler er vel kjent på fagområdets Det farmasøytiske preparat kan tilpasses oral eller parenteral anvendelse og kan administreres til pasienten via tabletter, kapsler, suppositorier, løsninger, suspensjoner eller lignende.

De farmasøytiske preparater kan administreres oralt, for eksempel med et inert fortynningsmidde1 eller med en spiselig bærer. De kan være innelukket i gelatinkapsler eller komprimert til tabletter. For oral terapeutisk administrasjon kan forbindelsene med formel (I) innblandes i bindemidler og anvendes i form av tabletter, pastiller, kapsler, eliksirer, suspensjoner, siruper, kjeks, tyggegummier og lignende. Disse preparater skal inneholde minst 4 % av forbindelsen med formel (I), den aktive ingrediens, men dette kan varieres avhengig av den spesielle form og kan hensiktsmessig være mellom 4 og ca. 70 % av vekten av enheten. Mengden av den aktive ingrediens som er til stede i preparatene, er slik at det vil oppnås en enhetsdoseringsform som er egnet for administrasjon. Tablettene, pillene, kapslene, pastillene og lignende kan også inneholde ett eller flere av følgende hjelpemidler: Bindemidler, som for eksempel mikrokrystallinsk cellulose tragantgummipeller gelatin, eksipienser, som for eksempel stivelse eller lactose, desintegreringsmidler som for eksempel alginsyre, primogel, maisstivelse og lignende, smøremidler, som for eksempel magnesiumstearat eller sterotex, glidemidler som for eksempel kolloidalt siliciumdioxyd og søtningsmidler, for eksempel sucrose eller sakkarin, kan .tilsettes eller smaksstoffer, som for eksempel peppermynte, methylsalicylat eller appelsinsmak. Når doseringsenhetsformen er en kapsel, kan den i tillegg til materialer av den ovenstående type inneholde en flytende bærer som for eksempel poly-ethylenglykol eller en fet olje. Andre doseringsenhetsformer kan inneholde andre forskjellige materialer som modifiserer doseringsenhetens fysiske form, for eksempel som belegg. Således kan tabletter eller piller belegges med sukker, gelatin eller andre enteriske belegningsmidler. En sirup kan i tillegg til den aktive ingrediens inneholde sucrose som et søtningsmiddel og visse konserveringsmidler, farvestoffer og smaksstoffer. Materialer som anvendes ved fremstilling av disse forskjellige preparatene, iskal være farmasøytisk rene og ikke-toksiske i de anvendte mengder.

Når det gjelder parenteral administrasjon, .-kan forbindelsene med formel (I) innblandes i en løs-

ning eller suspensjon. Disse preparater skal inneholde minst 0,1 % av en forbindelse ifølge oppfinnelsen, men kan varieres til å være mellom 0,1 og ca. 50 % av vekten derav. Mengden av den aktive ingrediens som er til stede i et slikt preparat, er slik at det vil oppnås en passende dosering-

Løsningene eller suspensjonene kan også omfatte ett eller flere av følgende hjelpemidler: Sterile fortynnings-midler som for eksempel vann for injeksjon, saltløsning, fikserte oljer, polyethylenglykoler, glycerol, propylenglykol eller andre syntetiske løsningsmidler, antibakterielle midler som for eksempel benzylalkohol eller methylparaben, anti-oxydanter som for eksempel ascorbinsyre eller natriumbisulfitt, chelateringsmidler som for eksempel ethylendiamintetraeddiksyre, buffere som for eksempel acetater, citrater eller fosfater og midler for justering av toksisitet som for eksempel natriumklorid eller dextrose. Det parenterale preparat kan være innelukket i ampuller, éngangssprøyter eller flerdosemedisinglass fremstilt av glass eller plast.

Som med en hvilken som helst gruppe av strukturelt relaterte forbindelser som har en spesiell generisk anvendbar-het, foretrekkes visse grupper og konfigurasjoner for forbindelser med formel (I) i deres sluttanvendelse.

De følgende undersøkelser illustrerer . anvendbarheten av forbindelsene ifølge oppfinnelsen som enkefalinase-inhibitorer og som ACE-inhibitorer.

Enkefalinase blir delvis renset fra rottelever. Enzymet ekstraheres fra microvilli-fraksjonen ved bruk av "Triton X-100"ifølge metoden til Malfroy og Schwartz [J.Biol.Chem. 259. 14365-14370 (1984) eller ved bruk av en proteolytfisk behandling ifølge metoden til Almenoff og Orlowski (Biochem. 22, 590-599 (19r83)J. Enzymet renses ytterligere ved anionvekslerkromatografi (*kono Q-kaldnne,. Pharmacia) ved bruk av et Pharmacia FPLC-system. Enzymaktiviteten kan måles ved hjelp av de fluorometriske metoder til Florentin et al. [Anal.Biochem. 141, 62-69 (1984)] eller til Almenoff og Orlowski [J.Neurochemistry £2,, 151-157 (1984)]. Enzymet måles i 50 mm HEPES-buffer (pH 7,4) i et 3,0 ml-'-s reaks jons-volum inneholdende 12 ym av substratet dansyl-D-AlaGly(p-nitro)PheGly (Km=40yM) ved 25° C. Substratet (og inhibitoren) tilsettes fra en konsentrert lagerløsning i DMSO (opp til 0,1 ml DMSO sluttvolum). Enzymet i et lite volum (ca. 0,1 yg av FPLC-renset protein) tilsettes for å starte reaksjonen, og hastigheten for fluorescensøkning nedtegnesakontinuerlig ved bruk av et fluorometer (eksitering ved 339 nm, emisjon ved 562 nm).

Den enzymatiske aktivitet til ACE måles ved bruk av det spektrofotometriske substrat som er beskrevet av Holmquist et al. [Anal.Biochem. 95, 540-548 (1979)] og det buffersystem som er beskrevet av Ryan [Methods of Enzymatic Analysis, 3dje utg., H.U. Bergmeyer, utgiver; vol. V, Verlag Chemie, Weinheim, 1983, sider 20-34].

Resultatene av analysen av enzymatisk aktivitet som beskrevet i tabell 1, indikerer at forbindelsene ifølge oppfinnelsen er inhibitorer av enkefalinase så vel som inhibitorer av ACE.

100 ,173= [ 4S-[ 4a , 7a (R*) , 12b (3 ]]-7-[(l-oxo-2(S)-thio-3-fenylpropyl)amino]1,2,3,4,6,7,8^12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre,

101,628=[4S-[4a,7a(R<*>), 12b8]]-7-[(l-oxo-2(R)-thio-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,la][2]benzazepin-4-carboxylsyre,

27,855=[4S-[4a,7a(R<*>), 12b8]]-7-[(l-oxo-2-thio-ethyl)amino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyrido[2,l-a][2]-benzazepin-4-carboxylsyre,

101,804= [4S-[4a,7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2-thio-2-fenylethyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-octahydro-6-oxo-pyridoL 2,l-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre,

100,919=[6a(R<*>), llb&]-6-[(S)-(l-oxo-2(R)-thio-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,5,6,7,llb-heptahydro-5-oxo-pyrrolL 2,l-a][2]benzazepin-3(S)-carboxylsyre,

101,519=[4S-[4a,7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(S)-thio-3-fenylpropyl)amino]-l,2,3,4,6,7,8,12b-hexahydro-6-oxo-lH-[1,4]-oxazino[3,4-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre,

102,179=[4S-[4a,7a(R<*>), 12bB]]-7-[(l-oxo-2(S)-acetylthio-3-fenylpropyl)amino]-1,2,3,4,6,7,8,12b-hexahydro-6-oxo-lH-[1,4]-oxazino[3,4-a][2]benzazepin-4-carboxylsyre.

Claims

Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser av formelen

hvori R-l er hydrogen, C^ -alkyl eller difenylmethyl; R2 er hydrogen, benzyl eller fenyl; R3 er hydrogen, acetyl eller benzoyl; Z er en gruppe (CH2 )n , -0-, hvori n er et helt tall på 0 eller 1, karakterisert ved ata) en forbindelse med formelen

hvor Rx og R2 er som definert ovenfor og Z er (CH2 )n , omsettes med thioleddiksyre eller thiolbenzosyre i nærvær av trifenylfosfin og et oxydasjonsmiddel, eller b) at en forbindelse med formelen H2 N ^N. 0 )-/ COORi hvor R1 er definert som ovenfor og Z er 0, omsettes med en forbindelse med formelen Rf N:o2h hvor R3 og R2 er definert som ovenfor, i nærvær av et koblingsreagens, hvoretter i) at en erholdt forbindelse med formelen (I), hvor R-l er difenylmethyl; Z, R3 og R2 er som definert ovenfor, omsettes med en syre, eller ii) at en erholdt forbindelse med formelen (I), hvor R3 er acetyl eller benzoyl; Z, Rx og R2 er som definert ovenfor, omsettes med en base, eller iii) at en erholdt forbindelse med formelen (I), hvor Rx er hydrogen; Z og R2 er som definert ovenfor, omsettes i nærvær av en beise, med det passende C1 .4 -alkylhalogenid, eller difenylmetylhalogenid, eller iv) at en erholdt forbindelse med formelen (I), hvor R3 er acetyl eller benzoyl, og Z, Rx og R2 er som definert ovenfor, omsettes med ammoniakk.