NO180640B - Overförbar, modifiseringsmiddelholdig film - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en ekstrudert termoplastisk filmgjenstand inneholdende et modifiseringsmiddel som kan overføres fra filmen til en mottagende overflate i fluid-overføringsforbindelse med filmen, for eksempel som en plastpose inneholdende flytende røk som overføres til den ytre overflate av kjøtt under varmtvannskoking av kjøttet i posen.

Næringsmidler blir ofte behandlet, for eksempel kokt, i en termoplastisk filmpakke, for eksempel ved i det minste delvis å senke pakken i varmt vann eller å anbringe pakken i en dampoppvarmet omgivelse. Den bearbeidede næringsmiddelpakke kan så avkjøles inntil det behandlede næringsmiddel skal forbrukes for derefter å gjenoppvarmes. Alternativt kan det behandlede næringsmiddel fjernes umiddelbart fra den termoplastiske filmforpakning i form av for eksempel et hylster eller en pose, for forbruk. US 4 784 863 beskriver et slikt innkokningssystem. Videre beskrives det en tresjiktsfilm som fremstilles ved koekstrudering, biaksial orientering for å gi varmekrympbarhet og efterfølgende bestråling av den biaksialt orienterte film for å utvide varmeforseglingstemperaturområdet og for å forbedre visse fysikalske egenskaper. Filmen kan for eksempel omfatte et etylenvinylacetat-(herefter kalt "EVA" )innersjikt, et vinylidenkloridkopolymer oksygenbarriere-kjernesjikt og et ytre EVA-sjikt.

Det kan være ønskelig å påføre et modifiseringsmiddel på den ytre overflate av det bearbeidede næringsmiddel. Evis for eksempel næringsmidlet er fjærfe eller skinke, kan det være ønskelig å tilveiebringe røkfarve og -smak for den kokte ytre fjærfe- eller skinkeoverflate. Dette kan selvfølgelig oppnås i et separat trinn ved å anbringe det bearbeidede næringsmiddel i et røkkammer. For fordeling krever dette fjerning av en røkgjennomtrengelig omhyll ing fra det røkte, bearbeidede næringsmiddellegemet og ompakking i en filmomhylling av oksygenbarrieretypen for å utvide lagringstiden.

Det ville være ønskelig å kunne tilveiebringe en filmgjenstand som kan benyttes som omhylling for bearbeidings-omhyllede næringsmidler og som også er en bærer for samtidig overføring av modifiseringsmidler som flytende røk til overflaten av næringsmidlet under bearbeidingen.

Forskjellige problemer er oppstått i forsøk på å tilveiebringe en slik filmgjenstand. For eksempel ble pulverformig røkkonsentrat satt til den indre overflate av det indre EVA-sjikt av en oksygenbarriere-flersjiktsfilm av den type som er beskrevet i det ovenfor angitte '863. Skinke som er bearbeidet i poser fremstilt fra denne film hadde en moderat røksmak, men røkfarven på den bearbeidede ytre skinkeoverflate var meget uenhetlig fordi pulveret hadde en tendens til å samle seg i lommer på skinkeoverflaten under stapping.

En annen tilnærmelse var å blande kommersielt tilgjengelige søk-smakpolymerkonsentrater med EVA-harpiksen som ble benyttet som innersjikt i en koekstrudert flersjiktsfilm av '863-typen. Innkokningsprøver ved bruk av poser fremstilt fra denne film og med denne innersjiktsblanding overførte ikke røksmak eller -farve til den bearbeidede skinke. Heller ikke var det noen røksmak eller -farveoverføring til bolognakjøtt med lavt fettinnhold, bearbeidet i hylsteret fremstilt fra denne film.

Ytterligere et forsøk på å fremstille en film med et overførbart modifiseringsmiddel omfattet smelteblanding av et glycerolbasert flytende røkkonsentrat med EVA-harpiks, benyttet som innersjikt i flersjiktsfilmen. Dette forårsaket at den primære film som kom fra ekstruderen delaminerte før den biaksiale orientering. Orientering var ikke mulig.

En ytterligere tilnærmelse var å blande like vektmengder av flytende røkkonsentrat og pulverformig silisiumdioksyd med efterfølgende smelteblanding av det med flytende røk fylte pulver med EVA-harpiks, benyttet som filminnersjikt. Silisiumdioksyd er selvfølgelig et velkjent absorpsjonsmiddel. En flersjiktsfilm av vinylidenklorid-oksygenbarrieretypen ble fremstilt med røklukt. Imidlertid ble meget lite røksmak og -farve overført til kjøttet under innkoknings-prøver ved bruk av poser fremstilt fra denne film.

En vanskelighet med disse tilnærmingsforsøk var at for prøvene var modifiseringsmidlet ved-avledet røk og ved ekstruderingstemperaturen for disse spesielle flersjikts-f i Imer, ca. 35 0° C, er lukt- og smakskomponentene for røken flyktige og reaktive og de overlever ikke ekstrudering i tilstrekkelig mengde til å gi kjøttet farve eller smak.

I henhold til dette ble i andre prøver, velkjente absorp-sjonsmidler som stivelse, gips og termoherdet, fornettet vannoppløselig harpiks, blandet med EVA-harpiksen hvorefter flersjktsfilmen ble koekstrudert. Derefter ble filmen bragt i kontakt med flytende røk for absorpsjon. Imidlertid var absorpsjonen av flytende røk for disse EVA-absorberende blandinger for innersjiktstypefilmer så lav at overføring i nærvær av vann til dermed forbundne overflater, for eksempel næringsmiddeloverflater kunne være neglisjerbar.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en ekstrudert filmgjenstand som karakteriseres ved at den består av en blanding av termoplastisk polymer, en olefinisk oksydpolymer og et modifiseringsmiddel absorbert i blandingen idet modifiseringsmidlet er overførbart fra filmen til en mottagende overflate i fluidoverføringsforbindelse med filmen i nærvær av vann.

Oppfinnelsen angår videre en biaksialt orientert og varmekrympbar f lersjiktsekstrudert film og denne film karakteriseres ved at den omfatter et vinylidenkloridkopolymer-kjernebarrieresjikt; et blandet andre sjikt festet til en side av kjernesjiktet og omfattende en første polyolefinbestanddel, en andre poly(etylenoksyd)bestanddel med en midlere molekylvekt på minst 70 000 og en tredje modifi-ser ingsmiddelbestanddel som er absorbert i det andre blandede sjikt og overførbart fra det andre blandede sjikt i f lersj iktsf ilmen til en nærliggende mottagende overflate i nærvær av vann; og et tredje polyolef insj ikt festet til den andre side av kjernesjiktet motsatt den ene side.

Oppfinnelsen angår også en termoplastisk pose eller et termoplastisk hylster som karakteriseres ved at de er tildannet eller består av en ekstrudert film omfattende en blanding av en termoplastisk polymer og en olefinisk oksydpolymer med et modifiseringsmiddel absorbert i blandingen idet modifiseringsmidlet er overførbart fra filmen til en produktmottakende overflate i posen eller i hylsteret.

Oppfinnelsen angår videre et termoplastisk hylster som karakteriseres ved at det er tildannet av en ekstrudert flersjiktsfilm bestående av et kjerne-barrieresjikt, et andre blandet sjikt festet til den indre overflate av kjernesjiktet og, bestående av en første polyolefinbestanddel og en andre poly(etylenoksyd)bestanddel med en midlere molekylvekt på minst 70 000 og med en ved-avledet flytende røk absorbert i blandingen med farve og smak fra den flytende røk overførbar fra flersjiktsfilmen til en nærliggende næringsmiddelproduktmottagende overflate i hylsteret i nærvær av oppvarmet vann; og et tredje polyolef ins j ikt festet til den ytre overflate av kjernesjiktet.

Oppfinnelsen angår også en bearbeidbar næringspakke omfattende en ekstrudert, termoplastisk filmomhylling fyllt med et bearbeidbart næringsmiddel, med sin ytre overflate i fluidoverføringsforbindelse med filmomhyllingens indre overflate, og pakken karakteriseres ved at filmomhyllingen omfatter en blanding av en termoplastisk polymer og en olefinisk oksydpolymer med et modifiseringsmiddel absorbert i blandingen, idet modifiseringsmidlet er overførbart fra filmomhyllingen til næringsmidlets ytre overflate under bearbeiding derav i filmomhyllingen.

Til slutt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for fremstilling av en modifiseringsmiddel overførbar filmgjenstand og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at den omfatter: a) å tilveiebringe en harpiksblanding bestående av en termoplastisk polymer og en olefinisk oksydpolymer,

b) ekstrudering av harpiksblandingen til en film, og

c) å absorbere et modifiseringsmiddel inn i den ekstruderte

blanding.

Andre gjenstander og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den ledsagende beskrivelse og de vedlagte krav. Slik det forklares nedenfor oppnår oppfinnelsen alle de ovenfor nevnte gjenstander på uventet og effektiv måte.

Olefiniske oksydpolymerer som poly(etylenoksyd) med molekylvekter på minst 70 000 og opptil 5 x 10^ er tørre, fritt-rislende hvite produkter, helt og holdent oppløselige i vann ved en temperatur opptil 98°C. De har krystallinsk smeltepunkt fra 63 til 67°C. Den kjemiske struktur for poly(etylen-oksyd)harpiks er

På grunn av de meget høye molekylvekter for disse harpikser er konsentrasjonene av reaktive endegrupper ekstremt liten slik at det ikke er noen endegruppereaktivitet.

Poly(etylenoksyder) benyttes som fortykningsmidler i vann og vil redusere det turbulente friksjonsdrag i vann hvori de er oppløst med opptil 80$.

Poly(etylenoksyd) er kjent som et additiv til termoplastiske filmer for å fremme bionedbrytbarheten. Det er ømfintlig overfor alvorlig auto-oksydativ nedbrytning og viskositetstap i vandige oppløsninger.

I henhold til "Handbook of Water-Soluble Gums and Resins" av Robert C. Davidsons (utgitt av McGraw-Hill Book Company, 1980) involverer mekanismen dannelse av hydrogenperoksyder som dekomponerer og forårsaker spalting av polymerkjeden. Nedbrytningshastigheten økes ved innvirkning av varme, ultrafiolett lys, sterke syrer eller visse overgangsmetall-ioner.

I henhold til dette og som best vites, er olefiniske oksydpolymerer til nu ikke benyttet i termoplastiske filmer for ekstrudering der den olefiniske oksydpolymer innarbeides for å oppfylle en absorpsjonsfunksjon i den ekstruderte film.

Ikke desto mindre er det uventet oppdaget at olefiniske oksydpolymerer kan blandes med visse typer termoplastiske polymerer og ekstruderes for å danne vannsvellbar film. Et modifiseringsmiddel (som definert nedenfor) blir enten også blandet med den olefiniske oksydpolymer og termoplastiske polymer før filmekstruderingen eller absorbert i den nyekstruderte film. Modifiseringsmidlet kan overføres fra filmen til en mottagende overflate i fluidoverføringsforbin-delse med filmen. Mer spesielt omfatter oppfinnelsen i sitt produktaspekt en blanding av en termoplastisk polymer og en olefinisk oksydpolymer, og et modifiseringsmiddel absorbert i blandingen. Modifiseringsmidlet kan overføres fra filmen til en mottageroverflate. Filmen og mottageroverflaten befinner seg fortrinnsvis i nær forbindelse og overføringen skjer fortrinnsvis i nærvær av vann. Egnede mottagende overflater er kjøtt, fjærfe, karbohydrater og ost.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er en termoplastisk pose fremstilt fra en ekstrudert film bestående av en blanding av en termoplastisk polymer og en olefinisk oksydpolymer og et modifiseringsmiddel absorbert i blandingen. Modifiseringsmidlet kan overføres fra filmen til en produktmottagende overflate i posen. Alternativt kan det dannes et termoplastisk hylster fra den samme ekstruderte film med modifiseringsmidlet overførbart fra filmen til en produktoverflate i hylsteret.

Et foretrukket termoplastisk hylster består av ekstrudert flersjiktsfilm inkludert et kjerne-barrrieresjikt og et blandet andre sjikt festet til innsideoverflaten av kjernesjiktet. Dette andre sjikt omfatter en første polyolefinbestanddel og en andre poly(etylenoksyd)bestanddel med en midlere molekylvekt på minst 70 000 og med en ved-avledet flytende røk absorbert i blandingen. Farven og smaken for den flytende røk kan overføres fra flersjiktsfilmen til en nærliggende næringsmiddelproduktmottagende overflate i hylsteret i nærvær av omgivende oppvarmet vann. Et tredje polyolefinsjikt er festet til den utvendige overflate av kjernesjiktet. I den mest foretrukne utførelsesform er det ovenfor nevnte termoplastiske hylster rynket.

Også er det tatt sikte på en pakning for bearbeidbart næringsmiddel omfattende den ovenfor nevnte ekstruderte film som omhylling og fylt med bearbeidbart næringsmiddel med sin ytre overflate i fluidoverføringsforbindelse med den indre omhyllingsfilmoverflate. Modifiseringsmidlet kan overføres fra filmomhyllingen til den ytre næringsmiddeloverflate under bearbeidingen av næringsmidlet i filmomhyllingen.

Oppfinnelsen angår som nevnt også en fremgangsmåte for fremstilling av en modifiseringsmiddeloverførbar filmgjenstand der en harpiksblanding tilveiebringes med et innhold av termoplastisk polymer og en olefinisk oksydpolymer. Harpiksblandingen ekstruderes til en film. Et modifiseringsmiddel absorberes inn i blandingen.

Til slutt tar oppfinnelsen som nevnt også sikte på en fremgangsmåte for fremstilling av en modifisert næringsmiddelpakke der den ovenfor beskrevne ekstruderte filmgjenstand er tilveiebragt og fylt med bearbeidbart næringsmiddel slik at den ytre næringsmiddeloverflate er i fluid-overføringsforbindelse med den modifiseringsmiddelholdige film. Den næringsmiddelholdige pakning bearbeides ved høy temperatur for å koke næringsmidlet og samtidig overføre modifiseringsmidlet fra filmpakken til næringsmidlets ytre overflate.

Den termoplastiske polymer kan for eksempel være et olefin og fremstilles fra kopolymerer fra to eller flere olefiner som polyetylen og høyere a-olefiner, for eksempel av typen C3 til Cio eHer kopolymerer av olefiner og andre hydrokarboner som for eksempel etylenvinylacetat (EVA), etylenakrylsyre (EAA) eller blandinger derav.

Den førstnevnte omfatter polypropylen, lavdensitetspolyetylen (LDPE), lineær lavdensitetspolyetylen (LLDPE) samt meget lavdensitetspolyetylen (VLDPE), enkelte ganger kalt ultralavdensitetspolyetylen (ULDPE).

Lineær lavdensitetspolyetylen, LLDPE, henviser til kopolymerer av etylen med en eller flere komonomerer valgt blant fortrinnsvis C^_^Q-a-olefiner som 1-buten eller okten hvori lange kjeder av kopolymer dannes med relativt få sidekjede-forgreninger eller fornetninger. Graden av forgrening er mindre enn det som finnes i typiske konvensjonelle lav- eller middelsdensitetspolyetylen. LLDPE kan også karakteriseres ved den kjente lavtrykks, lavtemperaturprosess som benyttes ved fremstillingen. LLDPE er kjent å ha en densitet mellom 0,91 og 0,93 g/cm<J> og et smeltepunkt på ca. 120° C. VLDPE er en kopolymer av etylen og minst en monomer valgt blant C4_10<->O:<->olefiner og med en densitet mellom 0,86 og 0,91 g/cm<5> og et smeltepunkt på ca. 120°C.

EVA er en kopolymer av etylen og vinylacetat og er det foretrukne polyolefin som termoplastisk polymer ved gjennom-føring av oppfinnelsen. Av de nedenfor beskrevne grunner har denne EVA fortrinnsvis et vinylacetat ("VA")-innhold på mellom 12 og 16 vekt-#. Dette VA-innhold kan tilveiebringes ved hjelp av et enkelt materiale eller kan være det innveiede gjennomsnitt av minst to forskjellige EVA-typer med forskjellige VA-innhold. Spesielt kan polyolefinet være en blanding av en første EVA med et vinylacetatinnhold på mindre enn 24 vekt-% og et andre EVA med et vinylacetatinnhold som ligger under det til den første EVA, men som ligger over 8 vekt-#. Denne EVA-blanding omfatter ennu mere foretrukket mellom 40 og 60 vekt-# av den første EVA og mellom 40 og 60 vekt-# av den andre EVA.

For øket fysikalsk styrke som for eksempel høyere punkteringsmotstandsevne kan det være ønskelig å benytte en blanding av forskjellige polyolefiner som termoplastisk polymer, for eksempel en blanding av etylenvinylacetat og polyetylen. Den sistnevnte kan for eksempel være LLDPE eller VLDPE. En foretrukket polyolefinblanding omfatter EVA med mellom 8 og 24 vekt-# vinylacetat der EVA omfatter mellom 70 og 90 vekt-# blanding med polyetylen omfattende mellom 10 og 30 vekt-# lavdensitetspolyetylen.

Den termoplastiske polymer kan altså for eksempel være et polyuretan, en ionomer, et polyamid, en polyester eller en vinylidenkloridkopolymer (såran) som for eksempel vinylklorid- eller metylakrylatkomonomerene. Disse saraner virker som barrierer for oksygenoverføring og benyttes vanligvis i næringsmiddelforpakninger for dette formål. Polyamider (nyloner) og hydrolyserte etylenvinylacetat (EVOH) er også oksygenbarrierer og kan benyttes alene som termoplastiske polymer i den herværende filmgjenstand, eller som kjerne-sjiktsoksygenbarriere i en flersjiktsfilm hvori et ytterligere sjikt festet dertil utgjør det vesentlige termoplastiske sjikt. Som nok en variasjon kan kjerne-oksygenbarrieresjiktet være en blanding av etylenvinylalkohol-polyamid.

Den termoplastiske polymer er til stede i en blanding med en olefinisk oksydpolymer som fortrinnsvis er en homopolymer og aller helst poly(etylenoksyd). Den sistnevnte har fortrinnsvis en midlere molekylvekt på minst 70 000 fordi smelte-punktet og vannabsorptiviteten ligger i områder som er spesielt egnet for blanding og ekstrudering med andre bestanddeler, spesielt termoplastisk polymer, for derved å danne en blanding som i seg selv er et effektivt absorpsjonsmiddel. Den gjennomsnittlige molekylvekt for poly(etylen-oksyd) er fortrinnsvis ca. 100 000 av samme grunn.

Den olefiniske oksydpolymer omfatter fortrinnsvis minst 10 vekt-# av blandingen fordi denne konsentrasjon er ønsket for effektiv overføring til den mottagende overflate. Fortrinnsvis omfatter den olefiniske oksydpolymer mellom 15 og 40 vekt-# av blandingen. Høyere prosentandeler er ikke foretrukket på grunn av blandingsvanskeligheter og tap av de ønskede filmegenskaper. Som et resultat vil de fysikalske egenskaper for en film med et slikt overdrevent høyt innhold av olefinisk oksydpolymer, for eksempel strekkstyrke, rivemostandsevne og adhesjon til nærliggende filmer, ha en tendens til forringelse.

Generelt kan forskjellige konvensjonelle additiver som slippmidler, antiblokkeringsmidler og pigmenter, innarbeides i filmgjenstanden ifølge oppfinnelsen slik det er velkjent i denne teknikk.

Et modifiseringsmiddel arbeides inn i blandingen, det vil si primært i det olefiniske oksydprodukt, og kan overføres fra filmen til en mottagende overflate i fluidoverføringsforbin-delse med filmen. Som her benyttet betyr "modifiseringsmiddel" et stoff som bevirker en endring eller modifikasjon av den mottagende overflate hvortil det overføres.

Som ikke-begrensende illustrasjon kan modifiseringsmidlet være et farvestoff, det vil si en substans som ved over-føring, farver mottageroverflaten. Egnede farvestoffer er vannoppløselige farvestoffer som FD&C-farver eller laker. De sistnevnte er pigmenter som dannes ved precipitering og absorpsjon av et farvestoff på en uoppløselig base. Fortrinnsvis fremstilles disse fra aluminiumhydrat og organiske farvestoffer, det vil si at farvestoffet absorberes på hydratet. Egnede laker for bruk som modifiseringsmidler ifølge oppfinnelsen oppnås for eksempel fra Warner-Jenkinson Company, St. Loius, Missouri.

En annen type egnede modifiseringsmidler er duftstoffer, for eksempel vanilin-, kløver-, appelsin- eller sitronekstrakt og 5'-nukleotider som inasinmonofosfat. Disse stoffer gir ikke nødvendigvis farve til den mottagende overflate, men overfører duft, det vil si lukt.

Nok en type egnede modifiseringsmidler er smaksstoffer, det vil si stoffer som overfører smak (ikke nødvendigvis lukt) til den mottagende overflate som for eksempel reduserende/- ikke-reduserende sukkere, autolyserte gjærekstrakter og surgjøringsmidler.

En ytterligere type egnede modifiseringsmidler er farvestoff-duftmidler, for eksempel stoffer som overfører både farve og duft til den mottagende overflate, eksempler er ved-avledet flytende røk. Det følgende er en representative liste for slike materialer idet de foretrukne typer har et totalt syreinnhold på minst 10$ for å sikre vesentlig overføring av farve og duft til den mottagende overflate.

Ytterligere en type modifiseringsmiddel er antioksydanter som benyttes for å kontrollere harskheten av næringsmidler, for eksempel butylert hydroksytoluen, tokoferoler og propyl-gallat.

Modifiseringsmidler omfatter også antimykotiske midler som er brukbare for å kontrollere muggvekst i næringsmidler; disse omfatter glycerol, propylenglykol, kaliumsorbat og para-hydroksybenzosyre. Andre egnede modifiseringsmidler er biocider som nisin, lysozym og enzymer.

Andre typer modifiseringsmidler er luktabsorbéringsmidler som natriumcitrat, epoksydert soyabønneolje og hydrotalkitt.

Nok en type modifiseringsmiddel er et overflateenergi-modifiserende middel for å oppnå egnet fuktig av den mottagende overflate, eksempler er overflateaktive midler som mono- og diglycerider av fetter og oljer. Disse forbindelser kan være ioniske eller ikke-ioniske.

Den ovenfor beskrevne termoplastiske polymer-olefiniske oksydhomopolymer omfatter fortrinnsvis ét sjikt av en flersjiktsfilm der sjiktene er festet til hverandre. Den sistnevnte omfatter i sin tur minst tre sjikt inkludert en kjerne-oksygenbarrieresjikt, blandingssjiktet på en side av barrieresjiktet og et annet sjikt dannet av termoplastisk materiale på den andre side av kjerne-oksygenbarrieresjiktet. Dette flersjiktsfilm blir enten ekstrudert som eller omdannet til en pakning som for eksempel et hylster eller en pose i stand til å holde på et legeme med en ytre overflate i fluidoverføringsforbindelse med filminneroverflaten for overføring av modifiseringsmidlet fra filmene til legemets ytre overflate. I henhold til dette er den ovenfor beskrevne termoplastiske polymer-olefiniske polymerblanding med et absorbert modifiseringsmiddel, det indre sjikt av flersjikts-f ilmen.

Flersjiktsfilmen ifølge denne utførelsesform av oppfinnelsen kan fremstilles ved kjente teknikker som koekstrudering av sjiktene gjennom en ringformet dyse til et rør. Hvis det er ønsket med en varmekrympbar film, kan dette rør strekkes biaksialt i henhold til den konvensjonelle "dobbeltboble"-teknikk som er beskrevet i US-PS 3 456 044. Alternativt kan filmene fremstilles ved belegning ved ekstrudering der et basisrør ekstruderes og efterfølgende sjikt overflatebelegges på basisrøret som beskrevet i US patent nummer 3.741.253

Videre kan multisjiktfilmen spaltestøpes og strekkes biaksialt før det resulterende ark omdannes til poser eller hylstre. Ennu videre kan oppfinnelsens ' flersjiktsfilm fremstilles ved å tilveiebringe separate sjikt og så å laminere sjiktene. Oppfinnelsen tar sikte på blåste filmer så vel som uniaksialt eller biaksialt orienterte filmer.

Den foretrukne varmekrympbare flersjiktsfilm som anvendes ifølge oppfinnelsen vil generelt ha en total'tykkelse fra 0,044 til 0,1 mm, fortrinnsvis fra 0,05 til 0,1 mm fordi, når tykkelsen av f lersj iktsf ilmen er mer enn 0,1, opp-klippingsproblemer kan oppstå idet det er vanskelig å samle den åpne ende av posen som fremstilles. Når tykkelsen av flersjiktsfilmen er mindre enn 0,044 mm, vil filmen ha en redusert punkteringsmotstandsevne.

Selv om oppfinnelsen skal beskrives spesifikk i form av en tresjiktsfilm er kun et sjikt nødvendig innenfor oppfinnelsens bredeste kontekst. En film av oksygenbarrieretypen, enten som enkeltsjikt eller som kjernesjikt, er foretrukket for visse sluttanvendelser som for eksempel krympepakking av rått kjøtt eller bearbeidet kjøtt. På den annen side er filmer av oksygenbarrieretypen vanligvis ikke benyttet for krympepakking av fjærfe. Mer enn tre sjikt kan også benyttes, for eksempel en fem-sjiktsfilm bestående av et ytre sjikt av polypropylen eller etylen-propylenkopolymer, et andre ytre sjikt bestående av termoplastisk polymer-olefiniske oksyd-homopolymerblanding, den ovenfor beskrevne vinylidenkloridkopolymer som barrieresjikt og et adhesivsjikt mellom hvert ytre sjikt og barrieresjiktet.

Hvis den foretrukne tresjiktsfilm varmekrympes for nærings-middelforpakning, vil det første ytre sjikt fortrinnsvis ha en tykkelse fra 0,027 til 0,05 mm, kjernesj iktet vil ha en tykkelse fra 0,005 til 0,011 mm og det andre ytre sjikt vil fortrinnsvis ha en tykkelse fra 0,01 til 0,038 mm. Tykkelsen av det første ytre sjikt som er posens indre sjikt, ligger fortrinnsvis innenfor de nevnte områder fordi ellers tettings- og bearbeidingsegenskapene for filmsjiktet vil reduseres. Tykkelsen av kjernesjiktet ligger fortrinnsvis innen det ovenfor angitte området, fordi filmen vil gi utilstrekkelige barriereegenskaper hvis kj ernesj ikttykkelsen er mindre enn 0,05 mm. Den foretrukne øvre grense på 0,01 mm for kjernesjiktet er basert på barriereeffektiviteten som er nødvendig for den tilsiktede bruk av multisjiktfilmen. Tykkelsen av det andre ytre sjikt som er filmens ytre sjikt, ligger fortrinnsvis innen det ovenfor angitte området for å tilveiebringe den ønskede seighet og punkteringsmotstandsevne og også for å holde den totale tykkelse av filmen innen området 0,044 til 0,1 mm.

Når vinylidenkloridkopolymeren er eller omfatter vinylkloridkopolymer og biaksial orientering er ønsket, er den sistnevntes molekylvekt fortrinnsvis minst 75 000 for lett å oppnå biaksial orientering og filmseighet, og opptil 135 000 for enkel ekstruderbarhet. Det mest foretrukne området er mellom 120 000 og 130 000. Videre ligger vinylkloridinnholdet i kopolymeren fortrinnsvis mellom 10 vekt-# for enkel ekstruderbarhet og opptil 35 vekt-# for maksimale barriereegenskaper, mens det mest foretrukne området ligger mellom 15 og 30 vekt-# vinylklorid.

Når vinylidenkloridkopolymeren er eller inneholder metylakrylatkopolymer, er den sistnevntes molekylvekt fortrinnsvis minst 75 000 for lett å oppnå den ønskede biaksiale orientering og filmseighet og opptil 130 000 for enkel ekstruderbarhet. Det mest foretrukne området er mellom 90 000 og 110 000. Videre ligger metylakrylatinnholdet i kopolymeren fortrinnsvis mellom 5 vekt-# for enkel ekstruderbarhet og opptil 15 vekt-# som er grensen satt av U.S. Federal Food and Drug Ådministration. Det mest foretrukne området for metylakrylatinnholdet er mellom 6 og 10 vekt-# i kopolymeren med vinylidenklorid.

Vinylidenkloridkopolymersjiktet i oppfinnelsens film kan også omfatte en blanding av to kopolymerer. Som for eksempel beskrevet i US-PS 4 798 751 kan en egnet' blanding være vinylidenklorid-metylakrylatkopolymer og vinylidenklorid-vinylkloridkopolymer med mellom 2,9 og 13,5 vekt-# metylakrylat og mellom 2,9 og 11,6 vekt-# vinylklorid. Denne blanding gir en balanse mellom meget lite misfarving ved bestråling eller eksponering til forhøyet temperatur i utstrakt tidsrom, og det å unngå bearbeidingsvanskeligheter under fremstillingen.

Vinylidenkloridkopolymerkjernesjiktet inneholder fortrinnsvis mindre enn 5 vekt-# mykner idet denne prosentandel er basert på den totale vekt av blandingen av kopolymerene og alle additiver inkludert mykner, for derved å minimalisere barriereegenskapene for den tynne film. Konvensjonelle myknere som dibutylsebacat og epoksydert soyabønneolje kan benyttes.

For å fremstille den herværende filmgjenstand blir den termoplastiske polymer og olefiniske oksydhomopolymer først grundig blandet, fortrinnsvis i harpiksform, for å danne en i det vesentlige enhetlig blanding. Hvis modifiseringsmidler er ekstruderbart uten dekomponering eller fordamping under de forhøyede temperaturbetingelser som hersker ved ekstruder ingen, blir den også grundig blandet med de andre bestanddeler.

Harpiksene og eventuelle additiver innføres i en ekstruder (generelt en ekstruder pr. sjikt) der harpiksene smeltes ved oppvarming og så overføres til koekstruderingsdysen for omdanning til rør. Ekstruder- og dysetemperaturer vil generelt avhenge av den spesielle harpiks eller harpiks-holdige blanding som bearbeides og egnede temperaturområder for kommersielt tilgjengelige harpikser er generelt kjent i denne teknikk eller tilveiebringes fra tekniske meddelelser fra harpiksprodusentene. Bearbeidingstemperaturene kan variere avhengig av andre valgte prosessparametere. Ved koekstrudering kan for eksempel løp- og dysetemperaturene ligge mellom 175 °C og 250°C. Avhengig av fremstillings-prosessen som benyttes og det spesielle utstyr samt andre prosessparametere som benyttes, kan imidlertid variasjoner forekomme og de virkelige prosessparametere inkludert temperaturene vil fastlegges av fagmannen uten for mye eksperimentering.

Hele flersjiktsfilmen ifølge oppfinnelsen blir fortrinnsvis bestrålt i en dose av minst 2 MR. Hvis filmen er biaksialt orientert for varmekrympbarhet, kommer bestrålingstrinnet fortrinnsvis efter det biaksiale orienteringstrinn. Som forklart i TJS-PS 4 737 391 er denne efterbestrålingssekvens foretrukket fordi filmen som skal bestråles er meget tynnere enn den ikke-orienterte film slik at den samme grad av fornetning oppnås ved lavere spenning enn for ikke-strukket film. Ved bruk av efterbestråling blir flersjiktsfilmen fortrinnsvis bestrålt i et doseringsnivå på mellom 1 og 5 MR og aller helst mellom 2 og 4 MR, ved en hvilken som helst egnet metode som for eksempel ved å benytte en elektron-stråle. Når energinivået ligger under det antydede området, kan tilstrekkelig fornetning ikke oppnås for å forbedre varmeforseglingsegenskapene og seighetsegenskapene for flersjiktsfilmen. Når energinivået ligger over det ovenfor nevnte området, blir graden av filmkrymping vesentlig redusert og ytterligere forbedringer i varmeforseglingsegenskapene og seighetsegenskapene i filmen kan ikke oppnås.

Modifiseringsmidlet absorberes inn i blandingen enten før eller efter filmekstruderingen avhengig primært av hvorvidt modifiseringsmidlet vil påvirkes av ekstruderingsbetingelsene og hvorvidt modifiseringsmidlet ugunstig vil påvirke ekstruderbarheten av de andre filmbestanddeler, spesielt ved de høye temperaturer som ligger i størrelsesorden 177°C. Hvis det ikke blir flyktig og/eller dekomponerer ved denne temperatur, kan det først bringes i kontakt med den olefiniske oksydpolymer for absorpsjon og den modifiseringsmiddelholdige olefiniske oksydpolymer så blandes med den termoplastiske polymer for ekstrudering.

Hvis imidlertid modifiseringsmidlet eller de andre filmbestanddeler påvirkes av ekstruderingsbetingelsene, må modifiseringsmidlet innføres til den ferdigdannede film. Hvis den sistnevnte tildannes som et flatt ark, kan det nedsenkes i et modifiseringsmiddelholdig bad for absorpsjon av den olefiniske oksydpolymer. Hvis arket ekstruderes som et rør, kan modifiseringsmidlet bringes i kontakt med den indre røroverflate og derved absorberes. Den hyppigst benyttede prosedyre for å oppnå dette er ved plugging som for eksempel beskrevet i US-PS 2 901 358 og 3 693 583. Slik fagmannen vil forstå blir en plugg av den modifiseringsmiddelholdige væske innført på en lav posisjon i rørbehandlingssysternet, vanligvis med minst en nypvalse som væskepakning i den nedre ende. En nypvalse kan også tilveiebringes i den øvre ende av den vertikale strømningsvei for å forhindre væskeoverføring. Det oppblåste rør føres så gjennom den stasjonære vaeskeplugg for absorpsjon av modifiseringsmidlet.

Hvis filmen tildannes som en pose, kan modifiseringsmidlet tilføres ved ganske enkelt å fylle posen og efter absorpsjon inn i filmveggen, å helle av eller trykke ut overskytende modifiseringsmiddelholdig oppløsning fra den absorberende overflate.

Filmpakker som poser kan for eksempel fremstilles fra filmen ved varmeforsegling. Hvis for eksempel filmen fremstilles i form av en rørfilm, kan poser fremstilles fra denne ved varmeforsegling av en ende av en lengde av rørfilmen eller ved å forsegle begge ender av røret og derefter splitte opp en kant for å danne en poseåpning. Hvis filmen tildannes i form av flate ark, kan poser dannes derefter ved varmeforsegling av tre kanter av to på hverandre lagte ark av filmen. Når man gjennomfører varmeforsegl ingen, vil over-flatene som varmeforsegles til hverandre for å danne sømmer være de ovenfor nevnte indre sjikt av de béskrevne filmer. Når det for eksempel tildannes til pose ved varmeforsegling av en kant av en lengde av en rørfilm, vil den indre overflate av røret, det vil si overflaten som varmeforsegles til seg selv, være de indre sjikt av flersjiktsfilm-utførelsen.

For overføring av modifiseringsmiddel fra den ekstruderte film til den nærliggende mottagende overflate, blir en fysikalsk kontakt fortrinnsvis tilveiebragt mellom filmen av modifiseringsmiddelholdig olefinisk oksydpolymer og termoplastisk polymer, og den mottagende overflate. Dette kan for eksempel oppnås under vanlig krympepakning av en varmekrympbar film rundt et legeme som for eksempel et bearbeidbart næringsmiddel som skinke eller fjærfe. Hvis alternativt filmen ikke er varmekrympbar, kan den omhylles rundt den innenforliggende mottagende overflate som en folie. Hvis innpakningen foreligger i pose- eller hylsterform, kan den evakueres og kollapses mot den mottagende overflate og så forsegles.

Det må være en drivkraft for overføring av modifiseringsmidlet fra filmen til den mottagende overflate og denne er i det minste delvis tilveiebragt ved en differanse i modifi-seringsmiddelkonsentrasjonen, det vil si en konsentrasjons-gradient, og ved diffusjon. En bærer som vann er også foretrukket, men ikke vesentlig. Modifiseringsmidler som duftstoffer og smaksmodifiserere kan ha tilstrekkelig damptrykk til å diffundere fra filmen til den mottagende overflate uten bruk av en bærer som vann. I enkelte systemer kan damptransport av modifiseringsmidlet fra filmen til den mottagende overflate bevirkes ved overflate-luft-overflate-diffusjon for derved å overflødiggjøre behovet for intim kontakt mellom film og mottagende overflate.

Det vil være klart for fagmannen at effektiviteten ved overføring av modifiseringsmiddel til den mottagende overflate vil avhenge av et antall faktorer. Generelt er overføringen om så mere effektiv, jo bedre kontakt det er mellom den modifiseringsmiddelholdige film og den mottagende overflate. Andre faktorer er modifiseringsmidlets kokepunkt og damptrykk, modifiseringsmiddeloppfyllingen i filmen, temperatur-tid-sammenhengen for systemet under overføringen, modifiseringsmidlet absorptivitet på den mottagende overflate og avstanden mellom film og mottagende overflate hvis det ikke er nærkontakt. Generelt oppnås en høyere overføringsgrad og en modifiseringsoppfylling i den mottagende overflate hvis modifiseringsmidlets kokepunkt er relativt lavt, damptrykket er relativt høyt, modifiseringsmiddeloppfyllingen i filmen er relativt høy, systemtemperaturen under overføringen er relativt høy og holdes relativt lengde, den mottagende overflates absorptivitet for modifiseringsmidlet er relativt høy og avstanden mellom film og mottagende overflate er relativt kort og uten hindringer. I foretrukken praksis er vann til stede på grenseflaten film-mottagende overflate som en bærer for modifiseringsmiddeloverføringen. Dette tilveiebringes vanligvis ved det fuktighetsinnhold som foreligger i spiselige legemer hvis de utgjør en mottagende overflate. Vann er foretrukket som bærer fordi den olefiniske oksydpolymer i seg selv er vannoppløselig og modifiseringsmidlet må frigis derfra for at overføring skal skje. Sagt på en annen måte svekker fuktighet bindingen mellom modifiseringsmiddel og olefinisk oksydpolymer og akselererer bevegelsen av modifiseringsmiddel på tvers av grenseflaten mot den mottagende overflate. I enkelte tilfeller tilveiebringer modifiseringsmidlet selv vannet, for eksempel ved avledet flytende røk. Hvis modifiseringsmiddel eller mottagende overflate ikke inneholder fuktighet, kan den sistnevnte tilveiebringes fra en ekstern kilde.

Den mottagende overflate selv er fortrinnsvis et porøst materiale som næringsmiddel, for på lettere måte å motta og å holde på modifiseringsmidlet. Ikke-porøse overflater er vanskelige å trenge inn i, uttrykt ved overføring av modifiseringsmiddel dertil fra blandingen av olefinisk oksydpolymer og termoplastisk polymer. Blant de nærings-middellegemer som med hell er utprøvet som mottagende overflater ved gjennomføring av oppfinnelsens teknikk er: skinke, fjærfe (kalkun), sveitserost og amerikansk ost. En sylindrisk pappkjerne har også med hell vært vist som en mottagende overflate for å simulere ikke-næringsmiddeloverflater. Hvis den mottagende overflate er nær forbundet med filmen, bør den førstnevnte fortrinnsvis være fleksibel slik at den lett kan føye seg til konturen av filmoverflaten for god fysisk kontakt over hele de eksponerte overflate-arealer.

Det er foretrukket å gjennomføre overføringen fra modifiseringsmiddel til mottagende overflate ved forhøyet temperatur, for eksempel under behandlingen av spiselige stoffer som kjøtt og fjærfe inne i filmpakken. Det er minst to grunner for denne preferanse. For det første øker forhøyet temperatur energien og derved mobiliteten for vannet som akselererer frigjøring av modifiseringsmiddel fra den olefiniske oksydhomopolymer. For det andre øker forhøyet temperatur aktiviteten og energien for selv modifiserings-middelmolekylet, noe som akselererer dets bevegelse mot den mottagende overflate og i retning av modifiseringsmidlets laveste konsentrasjon. Uansett preferanse for en omgivelse med forhøyet temperatur, er det vist at modifiseringsmidler kan overføres fra olefinisk oksydhomopolymer på tvers av filmgrenseflaten til den nærliggende overflate ved omgivelsestemperatur.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvisning til de ledsagende eksempler.

Eksempel 1

Det ble gjennomført en serie forsøk for å bestemme absorbensen av flytende røk i blåste (ikke-orienterte) monosjikt-filmer tildannet av etylenvinylacetat. Forskjellige absor-benter ble satt til EVA-harpiksen som skulle ekstruderes. Flytende røk ble satt til den ekstruderte film og absorbensen ble målt.

Den flytende røk som ble benyttet i dette og i de efter-følgende eksempler var av typen E-16, kommersielt tilgjengelig fra Hickory Specialities Company og fremstilt ved partiell oksydasjon av tre for å gi en tjæreholdig blanding med et 50 #-ig vanninnhold og et 16 #-ig totalt syreinnhold. Den benyttede EVA var av typen DQDA 6833 fra Union Carbide Corporation med et vinylacetatinnhold på 10 vekt-% og en smelteindeks på 0,25. Polyetylenoksydet som ble benyttet i disse forsøk og i de efterfølgende eksempler var Polyox WRSN 10 fra Union Carbide Corporation i pulverform og med en molekylvekt på 100 000, totalt vannoppløselig og herefter kalt "Polyox". Stivelsesabsorpsjonsmidlet var Polygrade II fra Ampacet Chemical Company. Dette er en stivelse-lineær lavdensitetspolyetylenblanding med en liten konsentrasjon av en pro-oksydant, der stivelsen utgjør 40 vekt-% av den totale blanding.

Forsøksprosedyren var å nedsenke på forhånd veiede film-mengder i et bad av flytende røk i 2 minutter, og klappe den flytende røkprøve lett til visuell tørking med efterfølgende ny veiing, alt ved omgivelsestemperatur. Som benyttet i dette og de efterfølgende eksempler henviser vekt-#-andelen av et modifiseringsmiddel i en film til basisvekten av filmen, det vil si uten modifiseringsmiddel, hvis ikke annet er angitt.

Resultatene fra disse prøver er oppsummert i tabell A.

Tabell A viser at hvis poly(etylenoksyd) blandes i tilstrekkelig mengde med EVA, vil den resulterende film absorbere minst syv ganger så mye flytende røk som den samme film uten dette spesielle absorpsjonsmiddel. Spesielt hadde prøve 4 (20$ Polyox) 3,9 vekt-# flytende røk, mens prøve 1 (ingen Polyox) kun hadde 0,5$ flytende røk. I motsetning til dette viste stivelse i seg selv (et velkjent absorpsjonsmiddel) meget liten absorbens for flytende røk, mens en meget høyere absorbens ble oppnådd i eksempel 7 efter blanding med Polyox-harpiksen.

I disse forsøk ble det også forsøkt å fremstille en mono-sj iktsf ilm ved bruk av en blanding av EVA og Union Carbide's Polyox WRSN 750, idet denne sistnevnte er en poly(etylen-oksyd) med en molekylvekt på 300 000. Fordi en boble ikke kunne opprettholdes, kunne denne blanding ikke ekstruderes til en film med den spesielle prøveekstruder som ble benyttet i disse forsøk. Det er mulig at man med en ekstruder med lengre smeltestrømningsvei og mer presis temperaturkontroll kunne oppnå en mer effektiv blanding og oppnå en film-dannelse.

Et annet additiv som ble prøvet var Nalco Chemical Company's type 1181 som er et stivelsesbasert absorpsjonsmiddel bestående av termoherdet fornettet, vannoppløselig harpiks. Ekstrudering med EVA var ikke vellykket og resulterte i mange f ilmgeler.

Videre prøvet man tilsetning av gips (hydratisert kalsium-sulfat) til EVA-harpiksen ved forskjellige oppfyllinger. Gips er et velkjent absorpsjonsmiddel. Imidlertid var de beste resultater (1,1 vekt-56 flytende røk ved bruk av 1% gips-99$ EVA) langt dårligere enn den beste Polyox-holdige prøve 4 (3,9 vekt-$ flytende røk).

Eksempel 2

Forsøk ble gjort på å fylle opp mer enn 20$ Polyox WRSN 10 i EVA-monosjiktsfilmen av den type som er beskrevet i eksempel 1. Hvis dette var mulig, skulle flytende røk-absorbensen kunne økes til over de 3,9 vekt-% som finnes i prøve 4. Disse forsøk ved bruk av eksempel 1-ekstruderen var lite vellykket fordi den benyttede Polyox hadde en tendens til å flate ut på nypvalsene i blåsefilmekstruderen.

Av de ovenfor angitte grunner ble andre termoplastiske polymerer prøvet som erstatning for den EVA som ble benyttet i eksempel 1 og med den samme ekstruder. Disse formuleringer ble blandet og ekstrudert som monosjiktsfilmer og nedsenket i den samme flytende røk i det samme tidsrom som i eksempel 1. Resultatene av disse prøver er oppsummert i tabell B.

Produktbetegnelsen og produsentene for filmkomponentene i tabell B er som følger:

(a) Soltex 4209, Soltex

(b) Primacor 1410 (smelteindeks = 1,5) Dow,

(c) Surlyn 8404, Du Pont

(d) Attane 4001, Dow

(e) Elvax 3165, DuPont

I en ytterligere monosjiktsblåsefilmprøve ble en blanding av 17$ Polyox 3$ nylon (type W 6220, produsert av Emser Grilon Company) ekstrudert til en fleksibel film med en tykkelse på ca. 0,05 mm og derefter bundet med flytende røk. Opptaket var slik at filmen inneholdt ca. 28,6$ flytende røk, noe som viste at det ved blanding med Polyox kunne oppnås høyere modifiseringsmiddeloppfylling med termoplastiske polymerer andre enn polyolefiner.

Det var forenelighets- og blandingsvanskeligheter med visse av disse blandinger, spesielt Polyox med polypropylen (prøve 8) og ultralavdensitetspolyetylen, ULDPE, (prøvene 11 og 12). Filmene hadde en tendens til å være meget splitrende og skilte seg i sjikt, imidlertid kan egnede filmer fremstilles fra disse blandinger med en lengre ekstruder-smeltestrøm-ningsvei og en mer effektiv blandeskrue. Ionomeren (prøve 10) og akrylsyrekopolymeren (prøve 9) blandet seg godt med Polyox, men absorberte ikke flytende røk på langt nær så effektivt som EVA, 10% VA-film (prøve 4). Tilsvarende filmresultater til det som ble oppnådd i prøve 9 ble oppnådd med Primacor 1470, en akrylsyrekopolymer som fremstilles av Dow Company og med relativ høy smelteindeks på 5 dg/min. , flytende røk-absorbensen var her kun ca. 2 vekt-#.

Etylenvinylacetat var klart det mest effektive flytende røk-absorberingsmiddel blant de termoplastiske materialer som ble benyttet i disse forsøk. Høyere absorbensverdier kan i enkelte tilfelle oppnås ved å øke Polyox-innholdet og å redusere termoplastinnholdet, forutsatt at blandingen er ekstruderbar. Dette vises ved å sammenligne eksemplene 11 og 12.

Tabell B viser også at høyvinylacetat (18%) EVA-film sterkt forbedret flytende røk absorbensen på grunn av en evne til å innarbeide mer Polyox. Det vil si at prøve 16 inneholdende 40 vekt-% Polyox absorberte 3b% flytende røk. Polyox-innholdet var to ganger det som kunne oppnås med 10% vinylacetat EVA. Imidlertid var flytende røk-absorbensen overraskende nok over ni ganger høyere enn 20% Polyox-80% EVA med 10% VA (prøve 4).

Fordi 18% VA-type EVA er vanskelig å orientere biaksialt og en tilsiktet bruk for fiImgjenstanden ifølge oppfinnelsen er krympepakking av næringsmiddelprodukter som kjøtt, ble blandinger av denne EVA med 10% VA-type EVA "(som benyttet i eksempel 1) også undersøkt. Prøve 18 viser at høy-flytende røk-absorbens kan oppnås fordi EVA-blandingen inneholdt 30% Polyox.

Det midlere vinylacetatinnhold for den foretrukne prøve 18 var 14%. I en foretrukken utførelsesform av oppfinnelsen er den termoplastiske polymer etylenvinylacetat med et vinylacetatinnhold mellom 12 og 16 vekt-%. Dette kan oppnås ved blanding av to forskjellige EVA-typer med forskjellige VA-innhold til den resulterende blanding med en vektmidlere vinylacetatmengde i dette området som for eksempel vist av eksempel 18. Alternativt kan det foretrukne VA-innhold tilveiebringes av en enkelt EVA, hvis en slik er kommersielt tilgjengelig.

Eksempel 3

Biaksialt orienterte, varmekrympbare flersjiktsfilmer ble fremstilt med EVA-10% vinylacetat inner- og -yttersjikt og et oksygenbarriere-typekjernesjikt omfattende en blanding av 25 vekt-% vinylidenklorid-vinylkloridkopolymer med 29 vekt-% vinylklorid, og 75 vekt-% vinylidenklorid-metylakrylatkopolymer med 8 vekt-% metylakrylat. Innersjiktet var ca. 0,038 mm tykt, yttersjiktet var ca. 0,017 mm tykt og kjerne-barrieresjiktet 0,008 mm tykt for alle prøver i dette eksempel 3.

I tillegg til Polyox inneholdt prøve 21 innersjiktet 10% av det ovenfor nevnte stivelsesabsorpsjonsmiddel Polygrade II. Fordi stivelsen utgjorde 40% av denne, utgjorde den 4 vekt-% av det indre sjikt. Additivene i prøvene 20 og 21 ble blandet med innersjikt EVA-harpiksen og de tre separate sjikt ble koekstrudert og derefter orientert biaksialt ved bruk av den ovenfor beskrevne dobbeltbobleprosess. Flersjiktsfilmprøvene ble formet til form av en pose som så ble veiet og fylt med den ovenfor beskrevne flytende røk. Efter en kontakttid på ca. 2 minutter ble overskytende flytende røk tappet av og det absorbatholdige innersjikt ble tørket.

Dette eksempel viser en foretrukket filmutførelsesform av oppfinnelsen omfattende en biaksialt orientert og varmekrympbar flersjiktsekstrudert film omfattende et vinylidenkloridkopolymer-kjernebarrieresjikt, et blandings-andre-sjikt festet til en side av kjernesjiktet, og et tredje sjiktet festet til den andre side av kjernesjiktet motsatt den første side og omfattende etylenvinylacetat.

Det blandede andre sjikt omfatter etylenvinylacetat og poly(etylenoksyd) med en molekylvekt på minst 70 000 med ved-avledet flytende røk absorbert av blandingen efter ekstrudering av filmen. Flytende røk-farven og -smaken er overfør-bar fra det blandede andre sjiktet til en nærliggende mottagende overflate i nærvær av vann.

Før absorpsjon av flytende røk ble prøvene prøvet med henblikk på fysikalske egenskaper og resultatene er oppsummert i tabell C sammen med røkoppfyllingen. Der to tall gis, er det første en måling i maskinretningen, MR, og den andre måling (i henhold til pilen) er i tverretning (TR).

Prøve 20 med 15% Polyox beholdt mer flytende røk enn kontrollprøve 19 eller prøve 21 med 10% Polyox og 4% stivelse. Alle prøve 20 fysikalske egenskaper var sammen-lignbare med kontrollen, prøve 19 unntatt, når det gjelder de optiske egenskaper. Prøve 20 tenderte også mer mot delami-nering enn kontrollprøve 19.

For å prøve overføring av flytende røk fra disse filmtyper til kjøttoverflater ble det fremstilt poser fra flersjiktsfilmene (uten den ovenfor beskrevne absorpsjon av flytende røk) som derefter ble fylt med 10% av posevekten av flytende røk (eller blandinger av flytende røk) og varmeforseglet for å forhindre væsketap. Tre forskjellige oppløsninger ble benyttet med hver av de tre innersj ikttyper som er angitt i tabell C for prøvene 19 til 21. To av oppløsningene var identiske og inneholdt kun flytende røk. Den tredje oppløs-ning var en blanding av ca. 33% oppløst karamell, ca. 33% lanolin (for fortykning) og resten flytende røk. 10% væskeabsorpsjonsnivå ble valgt som tilstrekkelig for å oppnå enhetlig absorpsjon i f ilminnersjikt-innsideveggen, men allikevel tørt grep. Posene ble stappet med søt picklesskinke i tilstrekkelig mengde til intim kontakt mellom flersjikts-filmens innersjiktsinnvendige overflate når filmen var varmekrympet rundt kjøttets ytre overflate. Skinken ble så dampkokt i varmekrympeposene.

Karamell/lanolin/flytende røk-blandingen ga et svampet utseende til kjøttet, noe som ble ansett som uegnet. Kjøtt i kontakt med den flytende røkholdige prøve 21 undergikk kjøttadhesjon på grunn av stivelsesbestanddelen. Når filmen ble trukket av, ble kjøttstykket revet av med filmens indre sjikt og eksponerte friskt kjøtt uten flytende røkbelegg. Av denne grunn ble også den stivelsesholdige prøve 21 ansett som uegnet. I motsetning til dette hadde alle kjøttlegemer i kontakt med den Polyox-holdige prøve 20 en enhetlig røkfarvet og -smakssatt ytre overflate.

Dette eksempel viser en foretrukket bearbeidbar nærings-middelpakning ifølge oppfinnelsen der den termoplastiske polymer-olefinoksydpolymerblanding er et sjikt av en flersjiktsfilm omfattende minst tre sjikt med blandingssjiktet festet til den indre overflate av et kjernebarrieresjikt og med sin indre overflate i direkte kontakt med næringsmidlets ytre overflate. Et tredje polyolefinsjikt adherer til den ytre overflate av kjernesjiktet.

Eksempel 4

Ytterligere flersjiktsfilmer av den generelle type som beskrevet i eksempel 3 ble fremstilt ved den samme koekstru-derings-dobbeltprosess. Prøve 22 ble bestrålt ved en dosering på ca. 4 MR efter biaksial orientering og prøve 33 var ubestrålt. I tillegg til 20% Polyox i EVA (10% VA) innersj iktet omfattet prøve 22 1,2 vekt-% brunt FD&C-lake-farvestoff fra Warner Jenkinson Company (type 9385) i dette sjikt. Laker er pigmenter dannet ved precipitering og absorpsjon av et farvestoff (i dette tilfellet brunt) på en uoppløselig base (i dette tilfellet aluminiumhydrat). Den brune lake ble blandet med EVA-Polyox-blandingen og film-prøvene ble tonet bronsefarvet. Prøve 23 hadde et innersjikt omfattende 35% EVA (10% vinylacetat), 35% EVA (18% vinylacetat) og 30% Polyox.

De fysikalske egenskaper ble målt og er oppsummert i tabell

D.

Eksempel 5

Det ble tildannet poser av biaksialt orienterte, varmekrympbare og bestrålte prøve 22-flersjiktsfilmer med et EVA-sjikt inneholdende 20% Polyox og 1,2% bruntoning. En gruppe av disse poser ble fylt med den ovenfor angitte flytende røk til et nivå på 20% av posens totale vekt. Dette ble gjort på den ovenfor beskrevne måte, det vil si ved fylling av posen med væske og så avhelling av overskytende væske. En annen gruppe av de samme prøve 22-prøver ble fylt til den samme 20% pose totalvekt med en 50:50-blanding av flytende røk og metylglyoksal. Dette er prøvene 25 til 27.

Prøve 23 filmtype-posen ble fylt på samme måte til et nivå på 40% posevekt ("høyt nivå") med flytende røk og uten toning (prøve 28). Andre prøve 23-type-poser ble fylt på samme måte med en 50:50-blanding av flytende røk og metylglyoksal (prøve 29) til det samme 40% posenivå.

De ovenfor beskrevne ikke-tonede, bruntonede, flytende røk-og flytende røk-metylglyoksalbehandlede poser ble håndstappet med et skinkemateriale og så kokt in situ i en dampatmosfære for å bestemme overføringen av farve og smak til den ytre overflate av den kokte skinke. Kokebetingelsene var 62,8°C i 1 time, 68,3°C i VA time og 82,2°C inntil en indre temperatur på 68,3 "C var nådd. Den ytre overflate av den kokte skinke ble undersøkt og resultatene er oppsummert i tabell E.

Efter koking var utsiden av de tonede poser, det vil si prøvene 24 til 27 med brun lake i innersjiktet, plommefarvet med et kobberskinn. Den utvendige farve av klare poser med flytende røkbehandling, det vil si prøvene' 28 og 29, var sølvskimrende gull. Disse prøver delaminerte også i visse områder og var meget brettbare. Flytende røk syntes å akkumulere i noen av de delaminerte områder av prøvene 28 og 29. Det var små dråper av flytende røk på den innvendige overflate av prøvene 26 og 27. Basert på visuell sammen-ligning mellom de ytre overflater av de kokte skinker, viste prøve 28 (prøve 23-film med høyt nivå flytende røk) den mest godtagbare røkfarve og -smak.

Dette eksempel viser fremstillingen av en utførelsesform av oppfinnelsen omfattende en termoplastisk pose dannet en ekstrudert flersjiktsfilm. Den sistnevnte inkluderer et kjerne-barrieresjikt, et blandet andre sjikt festet til den indre overflate av kjernesjiktet samt et polyolefin tredje sjikt festet til den ytre overflate av kj ernesj iktet. Det ovenfor nevnte blandede andre sjikt omfatter en første polyolefinbestanddel og en andre poly(etylenoksyd)bestanddel på minst 70 000 i midlere molekylvekt, ved-avledet flytende røk absorbert i blandingen med smak og farve fra flytende røk overførbar fra flersjiktsfilmene til et nærliggende næringsmiddelprodukt i posen i nærvær av omgivende oppvarmet vann.

Eksempel 6

Det ble gjennomført en serie prøver for å vise at filmgjenstanden ifølge oppfinnelsen kan benyttes for å overføre farvestoff til fjærfe og også for å sammenligne ydelsen av denne med en kommersielt tilgjengelig film, CN 590 fra W.R. Grace som er en f lersj iktstype med et polypropylen-innersj ikt.

Oppfinnelsens filmgjenstand som benyttet i disse prøver var flersjiktsprøve 18 der innersjiktet bestod av 30% Polyox, 35% EVA (10% VA) og 35% EVA (18% VA). Både filmgjenstanden og den kommersielt tilgjengelige film ble fylt i poseform med flytende røk for å gi en gjenstand inneholdende ca. 28,6% væske (totalvektbasis).

Flytende røk ble overført til kalkun ved hjelp av tre forskjellige prosedyrer: (1) ukokte fjærfe ble stappet inn i de flytende røkholdige poser som ble evakuert, forseglet og dampkokt, (2) kokt fjærfebrystrull ble stappet i samme type poser og dampoppvarmet til 180°C i 10 minutter for å simulere pasteurisering, og (3) kokt fjærfebrystrull ble stappet inn i den samme type poser og ført gjennom en krympetunnel ved 90,55°C.

Kalkun som ble behandlet ved prosedyre (1) i oppfinnelsens f ilmgjenstand hadde en jevn og mørk røkfarve med sterk røksmak. Den identisk behandlede kalkun fra den kommersielt tilgjengelige film hadde visse arealer av mørk røkfarve og andre med dårlig farve. Dette fordi den kommersielt tilgjengelige film manglet Polyox slik at relativt lite flytende røk ble absorbert og det tilgjengelige var ikke jevnt fordelt i eller på filmen. Som et resultat ble den ikke enhetlige overførte til den ytre overflate av kalkunen. Kalkun som var behandlet ved prosedyre (2) i oppfinnelsens filmgjenstand hadde også en jevn og mørk røksmak med sterk røklukt, mens den identisk behandlede kalkun fra den kommersielt tilgjengelige film hadde ujevn røkfarve og -smak. Kalkun som var behandlet ved prosedyre (3) hadde generelt mindre røkfarve og -smak enn den som var behandlet ved prosedyre (2) på grunn av at kontakttiden røk-fjærfe ved forhøyet temperatur var meget kortere. Det ble også observert at en stor andel av den flytende røk fremdeles var absorbert i filmens Polyox ved prosedyre (3), noe som antyder at lengre kontakttider ved forhøyet temperatur er nødvendig for mer effektiv overføring. Ikke desto mindre hadde kalkunen som var behandlet i oppfinnelsens filmgjenstand ved prosedyre (3) en mer utpreget røksmak og -farve enn den som var behandlet i den kommersielt tilgjengelige film.

Eksempel 7

Denne prøveserie viser at oppfinnelsens film kan benyttes for å overføre farve til næringsmiddelprodukter forskjellige fra kjøtt eller fjærfe, og for den saks skyld til en hvilken som helst type porøst legeme. Prøvene viser også at i det minste for visse porøse legemer kan overføringen skje ved lav temperatur. Filmen som benyttes for disse prøver var av den type som ble benyttet i eksempel 6, prøve 18 flersjikts-biaksialt orientert og varmekrympbar film med et EVA-innersjikt inneholdende Polyox og 28,6 vekt-% flytende røk. Den flytende røk ble satt til filmen ved plugging. I hvert tilfelle ble det porøse legemet innført i en pose tildannet fra filmen, pakken ble evakuert og krympet ved 90 °C i 5 sekunder. Pakken ble lagret ved 4,44°C i 24 timer før bedøm-melse .

For prøve 30 var den porøse overflate sveitserost og for prøve 31 var den amerikansk ost. For prøve 32 var den porøse overflate en sylindrisk pappkjerne. Resultatene av disse prøver er oppsummert i tabell F.

Eksempel 8

Denne serie prøver ble gjennomført for å vise fremstilling av oppfinnelsens filmgjenstand på fullskala kommersielt utstyr og ved kommersielle produksjonshastigheter.

Filmen var en flersjiktstype omfattende et ytre sjikt av 70,6% VLDPE, 25% EVA (18% VA), 4,4% bearbeidingshjelpemiddel-konsentrat med en tykkelse på 0,02 mm, et kjerne-barrieresjikt av vinylidenklorid-metylakrylatkopolymer-, vinylidenklorid-vinylkloridkopolymerblanding med en tykkelse på 0,008 mm og et innersjikt omfattende en blanding av 35% EVA-10% vinylacetat, 35% EVA-18% vinylacetat og 30% Polyox med en tykkelse på 0,043 mm. Filmen ble koekstrudert og så orientert biaksialt ved dobbeltbobleprosedyren til 9VS tomme vide rør.

Modifiseringsmidlene som ble benyttet i disse prøver er de tidligere beskrevne typer H-16 og Charsol C-12 fra Red Arrow Products med et totalt syreinnhold på 12,0-12,5%. Således er Charsol C-12 ikke så konsentrert som flytende røktypen H-16 med et syreinnhold på ca. 16%, dispergert i vann.

Den flytende røk ble absorbert inn i det Polyox-holdige filminnersjikt ved trekking av røret gjennom en indre plugg av væske i en hastighet på 305 m/min. og 152,5 m/min. Det skal være klart for fagmannen at når denne plugghastigheten økes, øker også de viskøse strekkrefter og dette øker graden av opptak av flytende røk. Ved en rørtrekkehastighet på 305 m/min. er således opptaket av flytende røk 33,6 vekt-%. Imidlertid var overskytende flytende røk synlig over filminnersjiktet og når overskuddet ble tørket av, forble det tilbake ca. 26,9 vekt-% flytende røk. Ved den nedre trekke-hastighet på 152 m/min. var absorpsjonen av flytende røk 27% og efter avtørking med en duk var oppfyllingen av flytende røk 26,2 vekt-%. De H-16-behandlede hylstere hadde en mørk ravfarve og Charsol C-12-behandlede hylstere hadde en lys stråfarve.

På grunn av overskytende flytende røk var det strimler av mørk brunfarvet flytende røk langs de ytre kanter av hylsteret. Dette skyldtes delvis folder på de ytre rørkanter. Disse flytende røkbehandlede hylstere hie stappet med kutt og formkalkun (10 vekt-% fuktighet) og skinke (40 vekt-% fuktighet). Efter lukking av endene ved klipping hie næringsmiddelpakkene kokt i en dampatmosfaere ved bruk av følgende oppvarmingsprogram: 65,5°C i 1 time, 71,1°C i 1 time og 76,6°C inntil den indre temperatur i kjøttet nådde 71^1° C. Derefter ble næringsmiddelpakkene skyllet med vann ved ca. 12,8°C i 45 minutter.

De H-16-flytende røkbehandlede kjøttprøver var mørke og hadde en behagelig sterk røklukt. Alle kjøttprøvene hadde de ovenfor nevnte mørke striper, overført fra hylsterfoldene. Skinkeprøvene hadde et høyt nivå av "skylle"-vann akkumulert mellom den ytre kjøttoverflate og filmen. Kalkunprøvene hadde også striper og mørke linjer, men lite vannansamling. Det var ingen adhesjon mellom filmen og hverken kalkun- eller skinkeoverflåtene ved bruk av H-16-flytende røk. C-12-flytende røk kontaktet kalkun og skinke hadde en behagelig røklukt og en lett farveoverføring sammenlignet med kontrollprøvene som var kokt i den samme type pose, men uten flytende røkabsorpsjon. Vannansamlingen var mindre enn med prøvene med flytende røk av typen H-16. Det var god adhesjon mellom begge typer kjøttoverflater og filmen ved bruk av C-12-flytende røk selv om den var betydelig større for skinke enn for kalkun.

Eksempel 9

Denne prøve ble gjennomført for å vise at så lenge det foreligger en omgivelse for fluidoverføringsforbindelse kan modifiseringsmidlet overføres til en mottagende overflate som ikke er i intim, det vil si fysisk kontakt med den modifi-ser ingsmiddelholdige film.

Filmen var av den samme flersjikts-koekstruderte type som ble benyttet i eksempel 8 med et indre sjikt omfattende en blanding av 35% EVA (10% VA), 35% EVA (18% VA) og 35% Polyox.

Modifiseringsmidlet var flytende røk av typen H-16, innført ved plugging, og utgjorde ca. 26,9 vekt-% av den totale film.

Varmtvannskokte kalkunbrystskiver med en tykkelse på ca. 0,32 cm ble anbragt i bunnen av et beger med et volum på 100 ml og en diameter på ca. 10 cm. Begeråpningen med en åpning på ca. 80 cm<2> ble dekket med en lite stykke av den ovenfor angitte film med innersjiktet på undersiden som vendte mot kjøttet. Det filmdekkede og kalkuninneholdende beger ble anbragt i en oksygenbarrieretype varmekrympbar flersjiktsfilmpose for å danne en pakke og det hele ble kokt ved 71,1°C i 1 time. Pakken ble så anbragt i et kjøleskap som ble holdt ved 4,4°C og holdt der i 48 timer.

Ved slutten av kjøleperioden ble kalkunskivene fjernet for visuell inspeksjon, smak og luktdetektering. Det var en distinkt røklukt i kalkunskivene så vel som en røksmak. På grunn av fluidoverføringsforholdet derimellom var det flytende røkmodifiseringsmiddel overført fra filmen til kalkunskivene uten direkte fysisk kontakt. I dette tilfellet ble flytende røk-modifiseringsmidlet avgitt fra den termoplastiske polymer-Polyox-blanding ved oppvarming av pakken og den resulterende røkdamp permeerte kalkunskivene.

Eksempel 10

Denne prøve ble gjennomført for å vise at modifiseringsmidlet kan overføres til en mottagende overflate i fravær av vann.

En blåst (ikke-orientert) monosjiktsfilm ble ekstrudert med følgende innhold: 30% EVA (10% VA), 30% EVA (18% VA) 30% Polyox og 10% AFT P 1138-røkkonsentrat. Dette sistnevnte er et 30% røk-i-olje-smaksstoff i polyolefinsammensetning oppnådd fra Applied Fragrance Technologies, Inc. I henhold til dette var det ingen fuktighet i filmen som hadde en tykkelse på ca. 0,078 mm.

En hvit keramisk flis ble omhyllet med denne film til en pakke og pakken ble anbragt i en pose bestående av varmekrympbar oksygenbarrieresjikt-flersjiktsfilm. Posen ble evakuert, forseglet og krympet ved 90° C i 5 sekunder. Efter romtemperaturlagring i 48 timer ble pakken hentet ut og flisen undersøkt. Flisen hadde en distinkt røklukt og en lett gul farve, noe som viste overføring av modifiseringsmiddel-røken til den keramiske mottagende overflate i fravær av fuktighet.

Claims (49)

1. Ekstrudert filmgjenstand, karakterisert ved at den består av en blanding av termoplastisk polymer, en olefinisk oksydpolymer og et modifiseringsmiddel absorbert i blandingen idet modifiseringsmidlet er overfør-bart fra filmen til en mottagende overflate i fluidover-føringsforbindelse med filmen i nærvær av vann.

2. Filmgjenstand ifølge krav 1, karakterisert ved at den termoplastiske polymer er polyolefin, for eksempel etylenvinylacetat, EVA, som har et foretrukket vinylacetatinnhold på mellom 12 og 16 vekt-%.

3. Filmgjenstand ifølge krav 2, karakterisert ved at polyolefinet omfatter en blanding av en første EVA med et vinylacetatinnhold på mindre enn 24 vekt-% og en andre EVA med et vinylacetatinnhold under innholdet av den første EVA, men mer enn 8 vekt-%.

4. Gjenstand ifølge krav 3, karakterisert ved at polyolefinblandingen omfatter mellom 40 og 60 vekt-% av den første EVA og mellom 40 og 60 vekt-% av den andre EVA.

5. Gjenstand ifølge minst et av kravene 1 til 4, karakterisert ved at polyolef inet er en blanding av etylenvinylacetat og polyetylen, for eksempel lineær lavdensitetspolyetylen og meget lavdensitetspolyetylen.

6. Gjenstand ifølge krav 5, karakterisert ved at etylenvinylacetatet har mellom 8 og 24 vekt-% vinylacetat idet dette EVA utgjør mellom 70 og 90 vekt-% av blandingen, og at polyetylenet utgjør mellom 10 og 30 vekt-% av blandingen.

7. Gjenstand ifølge krav 1, karakterisert ved at den termoplastiske polymer er polyamid.

8. Gjenstand ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 7, karakterisert ved at den olefiniske oksydhomopolymer er poly(etylenoksyd) med fortrinnsvis en midlere molekylvekt på minst 70 000, for eksempel 100 000.

9. Gjenstand ifølge minst et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at den olefinisk oksydhomopolymer utgjør minst 10 vekt-% av blandingen, for eksempel mellom 15 og 40 vekt-% av blandingen.

10. Gjenstand ifølge minst et av kravene 1 til 9, karakterisert ved at modifiseringsmidlet absorberes av blandingen efter ekstrudering av filmen.

11. Gjenstand ifølge minst et av kravene 1 til 10, karakterisert ved at modifiseringsmidlet er et farvestoff, et duftstoff, et kombinerte farve-duftstoff eller et biocid.

12. Gjenstand ifølge minst et av kravene 1 til 11, karakterisert ved at modifiseringsmidlet er ved-avledet, flytende røk.

13. Gjenstand ifølge krav 12, karakterisert ved at den flytende røk har et totalt syreinnhold på minst 10%.

14. Gjenstand ifølge minst et av kravene 12 og 13, karakterisert ved at den olefinisk oksydhomopolymer er poly(etylenoksyd) med en midlere molekylvekt på minst 70 000 og at den flytende røk utgjør mellom 10 og 40 vekt-% av gjenstanden.

15. Gjenstand ifølge minst et av kravene 1 til 14, karakterisert ved at blandingen omfatter et sjikt av en flersjiktsfilm.

16. Gjenstand ifølge krav 15, karakterisert ved at flersjiktsfilmen omfatter minst tre sjikt inkludert et kjerne-oksygenbarrieresjikt, et blandet sjikt på den ene side av barrieresjiktet og et annet sjikt bestående av termoplastisk materiale på den andre av kjerne-oksygen-barrieresj iktet , med modifiseringsmidlet overførbart fra det blandede sjikt til den mottagende overflate i fluid-overføringsforbindelse med det blandede sjikt.

17. Flersjiktsfilm ifølge krav 16, karakterisert ved at kjerne-oksygenbarrieresjiktet er en vinylidenkloridkopolymer.

18. Flersjiktsfilm ifølge krav 16, karakterisert ved at kjerne-oksygenbarrieresjiktet er etylenvinylalkohol eller en etylenvinylalkohol-polyamidblanding.

19. Flersjiktsfilm ifølge minst et av kravene 16 til 18, karakterisert ved at den termoplastiske polymer i blandingen er polyolefin.

20. Flersjiktsfilm ifølge minst et av kravene 16 til 19, karakterisert ved at den termoplastiske polymer i blandingen og det andre sjikt består av polyolefin.

21. Flersjiktsfilm ifølge minst et av kravene 16 til 20, karakterisert ved at den er biaksialt orientert og varmekrympbar.

22. Biaksialt orientert og varmekrympbar flersjiktsekstrudert film, karakterisert ved at den omfatter et vinylidenkloridkopolymer-kjernebarrieresjikt; et blandet andre sjikt festet til en side av kjernesjiktet og omfattende en første polyolefinbestanddel, en andre poly(etylenoksyd)-bestanddel med en midlere molekylvekt på minst 70 000 og en tredje modifiseringsmiddelbestanddel som er absorbert i det andre blandede sjikt og overførbart fra det andre blandede sjikt i flersjiktsfilmen til en nærliggende mottagende overflate i nærvær av vann; og et tredje polyolefinsjikt festet til den andre side av kjernesjiktet motsatt den ene side.

23. Flersjiktsfilm ifølge krav 22, karakterisert ved at polyolef inet i både det andre og tredje sjikt er etylenvinylacetat og at modifiseringsmidlet er ved-avledet, flytende røk, absorbert av blandingen efter ekstrudering av filmen med flytende røkfarve og -smak overførbart til den nærliggende overflate.

24 . Flersjiktsfilm ifølge minst et av kravene 16 til 23, karakterisert ved at det er bestrålt ved en dose på minst 2 ME.

25 . Termoplastisk pose, karakterisert ved at den er tildannet av en ekstrudert film omfattende en blanding av en termoplastisk polymer og en olefinisk oksydpolymer og et modifiseringsmiddel absorbert i blandingen idet modifiseringsmidlet er overførbart fra filmen til en produktmottagende overflate i posen.

26 . Termoplastisk hylster, karakterisert ved at den består av en ekstrudert film omfattende en blanding av en termoplastisk polymer og en olefinisk oksydhomopolymer med et modifiseringsmiddel absorbert i blandingen idet modifiseringsmidlet er overførbart fra filmen til en produktmottagende overflate i hylsteret.

27. Termoplastisk hylster, karakterisert ved at det er tildannet av en ekstrudert flersjiktsfilm bestående av et kjerne-barrieresjikt, et andre blandet sjikt festet til den indre overflate av kjernesjiktet og bestående av en første polyolefinbestanddel og en andre poly(etylenoksyd)-bestanddel med en midlere molekylvekt på minst 70 000 og med en ved-avledet flytende røk absorbert i blandingen med farve og smak fra den flytende røk overførbar fra flersjiktsfilmen til en nærliggende næringsmiddelproduktmottagende overflate i hylsteret i nærvær av oppvarmet vann; og et tredje polyolef insjikt festet til den ytre overflate av kjernesjiktet.

28. Bearbeidbar næringsmiddelpakke omfattende en ekstrudert termoplastisk filmomhylling fylt med bearbeidbart næringsmiddel med sin ytre overflate i fluidoverføringsforbindelse med filmomhyllingens indre overflate, karakterisert ved at filmomhyllingen omfatter en blanding av en termoplastisk polymer og en olefinisk oksydpolymer med et modifiseringsmiddel absorbert i blandingen, idet modifi-ser ingsmidlet er overførbart fra filmomhyllingen til næringsmidlets ytre overflate under bearbeiding derav i f ilmomhyl1 ingen.

29. Pakke ifølge krav 28, karakterisert ved at næringsmidlet er fuktighetsholdig og at den ytre overflate er i nær kontakt med filmomhyllingens indre overflate.

30. Pakke ifølge krav 28 og 29, karakterisert ved at det bearbeidbare næringsmiddel er kjøtt, karbo-hydrat, fjærfe eller ost.

31. Pakke ifølge minst et av kravene 28 til 30, karakterisert ved at den olefinisk oksydpolymer er en homopolymer.

32. Pakke ifølge minst et av kravene 28 til 31, karakterisert ved at den olefiniske oksydpolymer er poly(etylenoksyd) med en midlere molekylvekt på minst 70 000.

33. Pakke ifølge minst et av kravene 28 til 32, karakterisert ved at den termoplastiske polymer er etylenvinylacetat med et vinylacetatinnhold mellom 12 og 16 vekt-%.

34. Pakke ifølge minst et av kravene 28 til 33, karakterisert ved at modifiseringsmidlet er ved-avledet flytende røk hvis farve og smak kan overføres til næringsmidlets ytre overflate under bearbeiding derav i nær ingsmiddelomhy11ingen.

35. Pakke ifølge minst et av kravene 28 til 34, karakterisert ved at modifiseringsmidlet er et farvestoff hvis farve kan overføres til næringsmidlets ytre overflate under behandling derav i næringsmiddelomhyllingen.

36. Pakke ifølge minst et av kravene 28 til 35, karakterisert ved at blandingen er et sjikt av en flersjiktsfilm omfattende minst tre sjikt inkludert et kjerne-barrieresjikt, der det blandede sjikt er festet til den indre overflate av kjernesjiktet med sin indre overflate i direkte kontakt med næringsmidlets ytre overflate, og et tredje polyolefinsjikt festet til den ytre overflate av kjernesjiktet idet flersjiktsfilmen er bestrålt ved en dose på minst 2 MR.

37. Fremgangsmåte for fremstilling av en modifiseringsmiddel-overførbar filmgjenstand, karakterisert ved at den omfatter: a) å tilveiebringe en harpiksblanding bestående av en termoplastisk polymer og en olefinisk oksydpolymer, b) ekstrudering av harpiksblandingen til en film, og c) å absorbere et modifiseringsmiddel inn i den ekstruderte blanding.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved at man som olefinisk oksydpolymer benytter en homopolymer og fortrinnsvis poly(etylenoksyd).

39. Fremgangsmåte ifølge krav 37 og 38, karakterisert ved at poly(etylenoksydet) har en midlere molekylvekt på minst 70 000, for eksempel ca. 100 000.

40. Fremgangsmåte ifølge minst et av kravene 17 til 39, karakterisert ved at den termoplastiske polymer er polyolefin og fortrinnsvis etylenvinylacetat, EVA, med et vinylacetatinnhold på mellom 12 og 16 vekt-%.

41. Fremgangsmåte ifølge krav 40, karakterisert ved at polyolefinet omfatter en blanding av en første EVA med et vinylacetatinnhold på mindre enn 24% og en andre EVA med et vinylacetatinnhold på mer enn 8 vekt-%.

42. Fremgangsmåte ifølge krav 41, karakterisert ved at polyolefinet er en blanding av etylenvinylacetat og polyetylen, for eksempel lineær lavdensitets- eller meget lavdensitetspolyetylen.

43. Fremgangsmåte ifølge minst et av kravene 37 til 42, karakterisert ved at man som modifiseringsmiddel benytter et farvestoff, et duftstoff, et kombinert farve-duftstoff, for eksempel ved-avledet flytende røk, eller et biocid.

44 . Fremgangsmåte for fremstilling av en modifiseringsmiddel-behandlet naeringsmiddelpakke, karakterisert ved at den omfatter: a) å tilveiebringe en ekstrudert filmgjenstand med vegger omfattende en blanding av en termoplastisk polymer, en olefinisk oksydpolymer og et modifiseringsmiddel absorbert i blandingen; b) fylling av filmgjenstanden med bearbeidbare næringsmidler slik at næringsmidlets ytre overflate er i fluid-overføringsforbindelse med den modifiseringsmiddelholdige film; og c) bearbeiding av den næringsmiddelholdige pakning ved forhøyet temperatur i nærvær av omgivende oppvarmet vann for å koke næringsmidlet og samtidig å overføre modifiseringsmidlet fra filmpakken til det vannbehandlede næringsmiddels ytre overflate.

45. Fremgangsmåte ifølge krav 44, karakterisert ved at det bearbeidbare næringsmiddel er fuktighetsholdig og at den ytre overflate derav er i god kontakt med den modifiseringsmiddelholdige film.

46. Fremgangsmåte ifølge minst et av kravene 44 og 45, karakterisert ved at den olefiniske oksydpolymer er en homopolymer og fortrinnsvis poly(etylen-oksyd), med en midlere molekylvekt på minst 70 000.

47. Fremgangsmåte ifølge minst et av kravene 44 og 45, karakterisert ved at den termoplastiske polymer er polyolefin, fortrinnsvis etylenvinylacetat, EVA, med et vinylacetatinnhold på mellom 12 og 16 vekt-%.

48. Fremgangsmåte ifølge minst et av kravene 44 til 47, karakterisert ved at polyolefinet omfatter en blanding av en første EVA med et vinylacetatinnhold på mindre enn 24 vekt-% og en andre EVA med et vinylacetatinnhold på lavere enn det første, men mer enn 8 vekt-%.

49. Fremgangsmåte ifølge krav 47, karakterisert ved at polyolefinet er en blanding av etylenvinylacetat og polyetylen, for eksempel lineær lavdensitetspolyetylen eller meget lavdensitetspolyetylen.