NO179785B - Spunsfat - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører et spunsfat av termoplastsom angitt i innledningen til patentkrav 1. Slike plastfat med minst en gripering for en fatgriper anordnet med det øvre omkretsområde til fatets ytterkant og eventuelt ekstra rulleringer på fatsiden, er vanlig kjent. Plast-spunsfat kan tilvirkes på forskjellige måter. Med en tilvirkningsmåte er fatet blitt blåseformet i ett stykke med bunn og topp og bære- og transportringer, idet bære- og transportringene kan presses inn i låseforma ved hjelp av forskyvbare formskyvere (f.eks. som vist i tysk patentskrift 29 14 938). I samsvar med en annen tilvirkningsvariant blir det sylinderformete fatlegemet og topp og bunn med bære- og transportringer henholdsvis rulleringer tilvirket som separate enkeltdeler og deretter sveiset eller klebet sammen (f. eks. som vist i US-patentskrift 3.304.747). Det er også kjent å tilvirke bare bære- og transportringene som separate enkeltdeler og deretter sveise dem eller klebe dem på det låseformete fatlegeme. Ved et ytterligere kjent plast- spunsfat er toppen med bære- og transportring skruet sammen med fatveggen som en løsbar enkeltdel (f.eks. som vist i US- patentskrift 4.094.432). Plastfatet kan imidlertid også være utformet som et kar med vid toppåpning og med løsbart lokk med spunshull og spennringtilkobling.

Alle kjente plastfat med en øvre bære- og transportring har imidlertid den felles ulempe, at det pga. forsenkningen av spunshullets stuss henholdsvis spunshullets hus i fattoppen oppstår problemer ved resttømmingen av slike fat. Også med manuell risting av fatet i skrått, omkippet stilling, er det umulig å oppnå en tilfredsstillende resttømming, selv når fatet blir holdt slik at spunshullet holdes på det lavest mulige sted.

Fra EP-patentpublikasjon 0 287 966 er det kjent et ytterligere plast-spunsfat, hvor tømmestussen for å oppnå en best mulig resttømming er plassert nær beholderveggen i skråstilling. En ulempe ved dette er at spunsstussen, også ved plassering i et hus som er gropformet og som skal tjene som støtte for spunshullet, er dårlig beskyttet mot ytre krefter som virker sideveis inn på fatet.

Før å øke elastisiteten i fatet i området rundt spunshull-stussen, blir det dannet ei deformasjonssone - som på vanlige fat med spunshullstuss som rager ut fra fatveggen, er utformet mellom stussdelen og fatveggen - gjennom en fold som er utformet på den side som vender mot beholderens indre, men som er utformet utenfra, mellom stussdelen og den skrå begrensningen av det dypereliggende og noe større utformete stusshuset. På grunn av den terskelen som dannes i fatets indre, kan den fyllmassen som befinner seg i den gropformete fordypningen ("spunshull-huset") i den siste fasen av sluttømmingen samles bedre og føres ut av fatets indre, heholdsvis gjennom stussen, ved vanlig bevegelse, det vil si vipping under hele tømmingen ved alle skråstillinger av fatet.

Oppfinnelsens hovedformål er å angi en konstruktiv utforming av et plast- spunsfat henholdsvis fattoppen (lokket), som muliggjør en best mulig resttømming i statisk skråstilling (uten risting).

Denne oppgaven blir løst i samsvar med oppfinnelsen ved å utforme et plastfat av det nevnte slaget som angitt i den karakteriserende delen av patentkrav 1.

Ved en foretrukket utforming av oppfinnelsen blir fatet utformet som angitt i patentkrav 2, fortrinnsvis modifisert som angitt i patentkrav 3.1 denne sammenhengen er det vesentlig at blir igjen et størst mulig område av det opprinnelige, plane lokkområdet, da ei for stor skråflate i toppen reduserer anleggsflata ved stabling og dermed gjør stablingsegenskapene til fatet dårligere.

Ved den utforming av oppfinnelsen er fatet utformet som angitt i patentkrav 4. Resttømmingen skjer ved dette spunsfatet med utvidet spunsåpning, altså ved enkel kipping og ved å holde fatet omsnudd i en kippvinkel på 18° til ca. 20°.

Et ytterligere trekk ved oppfinnelsen er angitt i patentkrav 5. Ved dette fatet skjer resttømmingen ved kipping og ved å holde fatet omsnudd i en skåstilling med en lav kippvinkel fra ca. 10° til 12°. Fatet i samsvar med oppfinnelsen er pga. sin konstruktive utforming av toppen henholdsvis et tilsvarende fatlokk, ordnet til å bli fullstendig tømt av seg selv, uten risting, såfremt det blir sikret, at det f.eks. ved hjelp av en enkel holdeanordning skjer en skråstilling av taket som angitt, med spunshullet på det laveste stedet.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor forskjellige utførelseseksempler er vist og beskrevet nærmere, idet

fig. 1 viser utsnittsvis et snitt gjennom et fat i samsvar med oppfinnelsen i området ved spunshullet,

fig. 2 viser fatet i fig. 1 i omsnudd tømmestilling,

fig. 3 viser et andre utførelseseksempel av et plastfat i samsvar med oppfinnelsen,

fig. 4 viser et planriss av fatet i fig. 3,

fig. 5 viser et riss ovenfra mot fattoppen i tømmestilling,

fig. 6 viser et ytterligere utførelseseksempel av et

plastfat med en spunsstuss som tetter oppover,

fig. 6a viser et delriss av den nedre spunstussen i fig. 6,

fig. 7 viser et fjerde utførelseseksempel av plastfat med en spunsstuss som tetter oppover, mens

fig. 7a-b viser et delriss henholdsvis delsnitt av den nedre spunsstussen i fig. 7.

Fig. 1 viser et stabelbart spunsfat av termoplas for vidtgående resttømming, som er blitt tilvirket ved blåseforming med en integrert utformet, påpresset gripering. Fatet har ei sylinderformet kappe 22 med en gripering 30 anordnet i det øvre omkretsområdet, for samvirke med en fatgriper og med en plan fattopp 12. Herunder rager ringens 30 overkant ut over toppens flate med omtrent det tredoble av fatets veggtykkelse. I fattoppen 12 er det i nærområdet til kapp 22 anordnet et spunshull 14. Spunshullet 14 er omsluttet av en stuss 16, som er slik nedsenket i et spunshus 18, at endeflata til spunsstussen 16 ligger tilnærmet jevnt med ytterflata til toppen 12 eller litt under denne. Spunsstussen er under gjengene forbundet tett med en innoverrettet skrå avkraging.

Den sirkelsnittformet flatedel henholdsvis den hovedsakelig plan henholdsvis flate skråflate 10 i toppen 12 er trukket inn symmetrisk i forhold til spunsstussen 16 henholdsvis med skrått forløp mot dens ytterkant, idet den forløper skrått inn i fatlegemet og skråflata 10 har sin ytterste stilling ved kanten mot kappa 22 og der går jevnt over i husbunnens 20 dypere plan.

Med henvisningstall 24 er det betegnet en rett forløpende knekkant mellom toppen 12 og skråflata 10. Forsenkningen av spunsstussens hus 18 er herunder forskjøvet med et stykke utover knekkanten 24 i retning mot fatet. Denne stussveggen er forsenket med en vinkel 38 mellom 30° og 45°, fortrinnsvis omtrent 40°, i forhold til fatets topp 12, mens skråflata 10 som starter ved knekkanten 24 har en skråstilling i vinkel 36 mellom 10° og 17°, fortrinnsvis omtrent 13 °, i forhold til fattoppen 12. Skråflata 10 grenser ved sitt dybeste sted i høyde med fotområdet til bære- og transportringen 30 henholdsvis dennes forbindelsessted ved veggen 22 innvendig ved denne.

Spunsfatets tømmestilling er vist i fig. 2. For dette formålet blir fatet snudd om med en vinkel på ca. 18°-20° og holdt rolig i denne kippstillingen, fortrinnsvis ved hjelp av en tilsvarende snuanordning. Pga. vinkeldifferansen mellom skråflata og kippvinkelen, kan den flytende fyllmassen løpe over skråflata 10 mot fatveggen 22 og derfra ende fullstendig ut gjennom spunshuset henholdsvis stussen 16.

I fig. 3 er det vist en modifisert utførelsesform. Her starter forsenkningen av spunshuset 18 på den side som vender mot midten av fatet nøyaktig ved knekkanten 24, imidlertid har forsenkningen en steilere knekkvinkel mot fatets topp 12 enn skråflata 10 til fattoppens sirkelavsnitt i området ved stussen 16. Dessuten er det mellom fatveggen 22 og stussen 16 utformet en ribbeformet forhøyning 34 i spunshuset bunn 20, med en tilsvarende innvendig rammeformet fordypning 32. På denne måten blir det sikret, at også den siste delen av fyllmassen i omsnudd fatstilling kan løpe fullstendig ut av fordypningen mellom skråflata 10 og den indre fatveggen 22. En ytterligere forskjell består også i, at griperingens 30 overkant er utformet jevnt med, henholdsvis like høgt som overflata til fattoppen.

I fig. 4 er det vist et planriss av den aktuelle delen av fattoppen 12. Av denne går det fram, at skråflata 10 danner en knekkant 24 i forhold til resten av fattoppen 12, hvis avstand 26 fra fatets midte 28 er omtrent like stor eller mindre enn en firedel av fatets tverrmål. Ved knekkanten 24 starter forsenkningen av spunshuset 18. Skråflata 10 ender ut i den plane bunnen 20 til spunshuset 18 opptil spunshullet. Mellom den andre fatveggen 22 og stussen 16 strekker det seg en forholdsvis svak ribbeformet forhøyning 34.

Flytemønsteret for de siste dråpene av den flytende fyllmassen er vist i fig. 5. Ifølge dette løper væskerestene fra innsida av toppen 12 hovedsakelig vinkelrett på knekkanten 24 fram til den indre buete flatveggen 22 og langs denne fram til forsenkningen i området ved spunshusets bunn 20. Fra dette samme stedet strømmer den siste væskeresten gjennom den korte, svake radialt forløpende ramma 32 inn i stussen 16 henholdsvis ut av fatet.

En ytterligere modifikasjon for å øke strømningshastigheten for den siste væskeresten består i at - som antydet ved den nederste skrålinja til skråflata 10 i fig. 3 - begge halvdelene til skråflata 10 (sett i omsnudd stilling) skråttstilt mot hverandre og spunshullet, dvs. at de mellom seg ved stussen omslutter en indre totalvinkel på ca. 175° (om midtlinja gjennom spunshullet 14 og fatets akse 28).

I fig. 6 er det vist et ytterligere blåseformet plastfat med en modifisert spunsstuss 44. Ved denne spunsstussen 34 tetter det innskruete spunslokket (ikke vist) over en tilsvarende pakning mot den øvre kanten av spunsstussen, i motsetning til tilfellet i fig. 1, hvor spunslokket tetter med en pakning i nedre del av den noe inntrukne spunsstussen 16. På denne måten kan det ved denne utførelsesformen tildannes en utsparing 46 på den side av den indre henholdsvis nedre stussdelen 44 som er vendt mot fatveggen 22, gjennom hvilken den sammenløpende restvæska ved omsnudd fat kan løpe ut av fatet. Med dette ekstra tiltaket i form av utsparingen 46, som vist også i fig. 6A, er det tilstrekkelig når skråflata 40 til toppens sirkelavsnitt danner en flat kippvinkel 42 henholdsvis en svakere skråstilling mellom 4° og 10°, fortrinnsvis omtrent 6°, og ved sitt laveste sted munner inn omtrent i halv høyde på det lange, vertikale steget til bære- og transportringen 30, inn i det skrått konisk inntrukne kantområdet til fattoppen 12, idet det i spunshullets stuss 44 (48) finnes for avløp av restvæske på den side som vender mot fatveggen 22 en utsparing 46 henholdsvis en åpning 50.

I fig. 7 er det vist en utførelsesform av en fattopp tilvirket ved sprøytestøping, med sylindrisk spunshullstuss 48. Fattoppen er her på tilsvarende måte som ved fatet i fig. 6 utformet slik at stussen 48 er innsatt dypere i huset 18 henholdsvis rager et stykke inn i det indre av fatet, da også denne stussen danner tetning ved overkanten mot det ikke viste lokket. For at også i dette tilfellet restvæske som strømmer sammen kan løpe uhindret ut, har denne stussen 48 på den side som er vendt mot fatveggen 22 en åpning 50. Åpningen 50 i stussen er vist i tverrsnitt i fig. 7a og i frontriss i fig. 7b.

Denne utforming av toppen til et fat, hvor toppen er tilvirket ved sprøytestøping og f. eks. sveiset til en blåseformet hoveddel, kan også tilvirkes ved blåseforming som et fullstendig enhetlig plastfat, på den måten at bare spunsstussen blir tilvirket på forhånd som separat sprøytestøpt del og blir innsveiset på det aktuelle stedet i bunnen av spunshullhuset.

Ved utførelsesformene i samsvar med fig. 6 og 7, hvor stussen er utformet med overliggende pakning, kan den korte avrenningsrenna 32 (se fig. 5) løpe høyere inn i spunshullet fra fatkanten, og det oppnås likevel en fullstendig selvtømming.

For å anskueliggjøre utformingen av toppen i samsvar med oppfinnelsen bedre, skal det videre henvises til: fig. 8 som viser et ytterligere utførelseseksempel av en fattopp i samsvar med oppfinnelsen, sett i planriss,

fig. 9 viser et annet utførelseseksempel i tilsvarende perspektivriss, mens fig. 10 viser et siste utførelseseksempel i perspektivriss totalriss.

Ved planriss på fattoppen i fig. 8 forløper knekkanten mellom fattoppen og skråflata ikke helt rett, idet de to halvdelene av skråflata løper litt skrått i forhold til hverandre mot en knekkant. Samtidig kan de to flatehalvdelene være innbyrdes skråttstilt, mot spunshullet i omsnudd stilling, for å fremme utløpet av restvæske.

Det skal kommenteres at det minste av de to spunshullene tjener som utløpshull og er anordnet innenfor skråflata.

I denne eller an annen utførelsesform, henholdsvis med en kombinasjon av flere av trekkene i samsvar med oppfinnelsen, kan imidlertid fatet også være forsynt med et vanlig standardlokk, som ved hjelp av en spennringlukning bli festet på den øvre åpningen til et fat med vid halsåpning.

I perspektivrisset i fig. 9 er knekkanten for skråflata utformet sving- henholdsvis bueformet, idet de to flatehalvdelene ikke er plane, men tilsvarende buet utover.

I fig. 10 er det vist en ytterligere utforming, som er særlig egnet for tilvirkning ved såkalt "tandemblåsing". Herunder blir to fatlegemer blåseformet samtidig med underdeler med en blåseform, oppskåret i midten og på hvert forprodukt blir det på fatlegemet påsveiset en topp som er prefabrikkert ved sprøytestøpning, og har en ytre gripering.

Alle vilkårlige kombinasjoner av de beskrevne trekkene ligger innenfor ramma av

oppfinnelsen. F.eks. kan knekkanten 24 mellom skråflata 10 og resten av toppen 12 også være utformet sirkelbueformet med stor radius eller sigdformet, med forstørrelse eller forminskelse av skråflata 10 i de ytre kantområdene. Trekkene i samsvar med oppfinnelsen er likeens egnet for et homogent blåseformet spunsfat med påpresset gripering, og for et sammensveiset eller sammenklebet fat av prefabrikkerte enkeltdeler (fattopp med gripering, flat underdel og sylindrisk vegg). Fatet kan likeens være utformet som lokkfat (med vid halsåpning) med påspennbart lokk av plast eller stålplate, idet lokket her er utformet i samsvar med oppfinnelsen.

Ved en langvarig stabling av plastfat kan det skje at toppen til det understående fatet pga. stablingsbelastningen presses svakt nedover, mot det indre av fatet. Ved vanlige plastfat med topp som er buet utover, vil dermed muligheten for resttømming blir dårligere, mens dette forhold ved plastfatet i samsvar med oppfinnelsen ikke reduserer resttømmingen, men heller fremme den.

Claims (7)

1. Spunsfat av termoplast med en i nærområdet til fattoppen (12) ved fatveggen (22) anordnet omløpende bære- og transportring (30) og med minst en spunshullstuss (16) som er anordnet i toppens randområde, hvilken er slik nedsenket i et spunshullhus (18) at endeflata til spunshull stussen (16) ligger jevnt eller litt under fattoppens (12) ytterflate, karakterisert ved at fattoppen (12) i tillegg til hhv. ved sida av spunshullhuset (18) har en vesentlig sirkelutsnitts-formet flatedel henholdsvis ei skråflate (10), som er utformet tosidig symmetrisk i forhold til stussen (16) og som sett i fatets normalposisjon forløper med inntrukket plant, skrått innover i fatlegemet, idet skråflata (10) har sitt laveste sted ved ytterveggen (22) nær spunshull stussen (16) og der munner ut i det lavere liggende planet til spunshullhusets bunn (20) henholdsvis i spunshullstussen (16).

2. Fat i samsvar med patentkrav 1, karakterisert ved at skråflata (10) danner en flat knekkant (24) med den øvrige fattoppen (12), hvis gjennomsnitlige avstand (26) fra fatets sentrum (28) er omtrent likt eller mindre enn en fjerdedel av fatdiameteren.

3. Fat i samsvar med patentkrav 1 eller 2, karakterisert ved at nedsenkningen i spunshullet (18) starter ved den side av midtkanten (24) på den side som vender mot av fatets akse, men har en større knekkvinkel (38) mot fattoppen (12), enn skråflata (10) til toppens sirkelavsnitt i området ved spunshullstussen (16).

4. Fat i samsvar med et av patentkravene 1-3, karakterisert ved at nedsenkningen/knekkdannelsen av spunshullets hus (18) utgjør mellom 30° og 45°, fortrinnsvis omtrent 40° på den side som vender mot fatets akse, og skråflata (10) til fattoppens sirkelavsnitt har en knekkvinkel (36) mellom 10° og 17°, fortrinnsvis omtrent 13°, og ved sitt laveste punkt ligger opptil i høyde med overgangsområdet for bære- og transportringen (30) og dens forbindelsespunkt med fatveggen (22) innvendig ved denne.

5. Fat i samsvar med et av patentkravene 1-3, karakterisert ved at det for fat med en stuss (44, 48) med overliggende tetning, har skråflata (40) en flat knekkvinkel (42) henholdsvis en flatere helning mellom 4° og 10°, fortrinnsvis omtrent 6°, og ved sitt laveste sted omtrent på halv høyde av det lange, vertikale stedet til bære- og transportringen (30) munner inn i det konisk inntrukne randområdet til fattoppen (12), idet det i spunshullstussen (44, 48) på den side som vender mot fatveggen (22) finnes en utsparing (46) henholdsvis en åpning (50) for avløp av restvæske.

6. Fat i samsvar med et av patentkravene 1-5, karakterisert ved at knekkanten (24) mellom den plane fattoppen (12) og skråflata (10, 40) forløper litt sigdformet buet eller svakt på skrå i retning mot spunshullstussen (16).

7. Fat i samsvar med et av patentkravene 1-6, karakterisert ved at de to halvdelene av skråflata (10, 40) - i omsnudd stilling er innbyrdes svakt hellende mot spunshullstussen (16), slik at de mellom seg danner en innvendig knekkvinkel på ca. 175°.