NO178294B

NO178294B - Fremgangsmåte for fremstilling av et luftpermeabelt ark av glassfiberarmert, termoplastisk materiale

Info

Publication number: NO178294B
Application number: NO903212A
Authority: NO
Inventors: Peter Liam Wallacem; David George Jeffs
Original assignee: Wiggins Teape Group Ltd
Priority date: 1989-07-24
Filing date: 1990-07-18
Publication date: 1995-11-20
Also published as: BR9003561A; ATE129960T1; NO903212L; FI102740B; NO903212D0; NO940295L; DE69023407D1; EP0410678A3; NZ234596A; NO178294C; US5188778A; NO940295D0; KR910002976A; ATE166903T1; US5458973A; DE69023407T2; PT94802B; EP0410678B1; JPH0365312A; AU5919590A

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstilling av luftpermeable ark av glassfiberarmert termoplastisk materiale, egnet for efterfølgende oppvarming og støping til et formet produkt med forbedret overflatefinish og som omfatter tilforming av et luftpermeabelt ark av glassfiber-armert termoplastisk materiale for å tilveiebringe et permeabelt substrat.

US-PS 4.734.321 angir en fremgangsmåte for fremstilling av et permeabelt arklignende materiale bestående av ikke-konsolliderte partikkelformige plaster (spesielt termoplastmateriale) og relativt korte armeringsfibre, karakteristisk med en mengde på 50 mm eller mindre.

Efter en mellomliggende behandling for å bringe plastkomponentene til smeltet tilstand og fullt ut å fukte armeringsfibrene, er materialet egnet for avkjølingsstøping til fiberarmerte plastgjenstander. Forskjellige mellomliggende prosessveier kan benyttes.

For eksempel kan, som beskrevet i det nevnte US-patent, det permeable materialet underkastes varme og trykk og så avkjøles for å danne et konsollidert arkelement. Før bruk i støpeprosessen blir arket gjenoppvarmet slik at plastkomponentene blir myke og tillater at belastningene i fiberarmeringen avspennes og re-ekspanderer arket som så kan avkjølingsstøpes.

Bruken av korte enkeltfibre i utgangsmaterialet har betyde-lige fordeler idet de flyter lett sammen med den smeltede termoplast i hvilken de fanges inn når de underkastes trykk i formen. Dette resulterer i en meget jevn fordeling av fibrene ved støpingen og dette gir en konsistent armering i den formede struktur, selv ved de mest intrikate støpeformer.

Ved denne støpeprosess blir et chargemateriale som er forvarmet til over smeltetemperaturen for plastkomponenten, chargert til en form hvori formdelene reguleres til en temperatur under den ved hvilken plastkomponentene vil størkne. Støpetrykket legges så tilstrekkelig hurtig på den varme charge til å forårsake at både plast- og fiberkompo-nenter i chargen strømmer inn i formens konfigurasjon før størkning av plastkomponenten inntrer.

Kjølestøping er en velkjent teknikk for støping av ikke-armerte plastmaterialer. Det er imidlertid funnet at dens bruk for støping av plastmaterialer som er armert med korte fibre, kan resultere i overflatevridninger av sluttproduktet. Av forskjellige grunner kan andre typer fiberarmerte termoplastmaterialer også lide av overflatedefekter på grunn av utragende fibre.

Produksjonsprosessen for utgangsmaterialet som angitt i US-PS 4.734.321 forårsaker at komponentfibrene generelt orienteres i arkplanet. Det er imidlertid funnet at der overflatevridninger inntrer under efterfølgende støping, forårsakes dette av en gjennomtrengning av fibre gjennom arkets overflate.

En annen form for fiberarmerte plastarkmateriale fremstilles ved å laminere, i en platepresse, sjikt av nålet glassfiber-matte og termoplastharpiks som polypropylen. Metoder som benyttes for å fremstille slike produkterer beskrevet i US-PS 3.664.909, 3.684.645, 3.713.962 og 3.850.723. Imidlertid er det funnet at bruken av slike arkelementer i kjølestøping eller stanseoperasjoner resulterer i en lett utraging av fibre på overflaten av den resulterende støpte gjenstand slik at det opptrer åpenbare visuelle irregulariteter på overflaten.

Et annet system for forming av fiberarmerte plastarkelementer er beskrevet i US-PS 3.328.383 hvori en blanding av glass-og termoplastfibre legges ned på en flat overflate og derefter konsollideres med trykk efter oppvarming. Også her resulterer den efterfølgende støping av de konsolliderte arkelementer i en fiberopptreden gjennom arkoverflaten.

Foreliggende oppfinnelse har til hensikt å forbedre den kjente teknikk og angår således en fremgangsmåte for fremstilling av et luftpermeabelt ark av glassfiberarmert, termoplastisk materiale, egnet for efterfø.lgende oppvarming og støping til et formet produkt med forbedret overflate-finish fra et luft-permeabelt ark av glassfiber-armert, termoplastisk materiale i partikkelform som permeabelt substrat, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at et overflatesjikt av et partikkelformig materiale, kompatibelt med eller inert overfor det termoplastiske innhold i substratet, påføres på det permeable substrat i form av et mineralfyllstoff, en termoplast, en termoherdende plast eller en blanding av slike materialer, idet det benyttes et partikkelformig materiale som eventuelt også omfatter et antioksyderende materiale og/eller et pigment.

Som mineralfyllstoff kan man benytte en leire, sot, titandioksyd eller et kalsiumkarbonat, som partikkelformig materiale kan det også anvendes et materiale som er eller inneholder et uorganisk fyllstoff med polymerbelegg.

Alternativt eller i tillegg kan man benytte uorganiske fyllstoffer som for eksempel beskrevet i WO 88/006606 og i GB 2.179.665-A.

Dannelsen av partikkelformig overflatebelegg har spesielle fordeler med henblikk på arkelementbehandlingen når man benytter arkmaterialer av den type som er beskrevet i US-PS 4.734.321. Fordi hver partikkel direkte eller indirekte individuelt er bundet til arkoverflaten påvirker den hverken arkets fleksibilitet eller i vesentlig grad dettes perme-abilitet. Som et resultat kan arket bøyes og også forvarmes før støping ved transmisjon av varmluft gjennom arkelementet, for eksempel som beskrevet i EP-publ. 0.148.762.

Slike partikkelformige belegg har også fordelen av anvendelse med andre former for fiberarmerte plastark. Således er bruken av mineralfyllstoffer i overflatesjiktet funnet å øke viskositeten i plastinnholdet i arket på overflaten for derved å motstå overflateslag gjennom armeringsfibrene. Bruken av partikkelformige plastmaterialer i-overflatesjiktet gir en overflateanrikning av plastinnholdet med et tilsvarende resultat.

Det partikkelformige overflatesjikt kan legges på ved et antall teknikker. Således kan for eksempel et vandig belegg av en dispersjon av det partikkelformige materialet påføres på konvensjonell måte på en egnet apparatur. Alternativt kan et overflateaktivt middel tilsettes og dispersjonen omrøres for å gi et skum som så påføres som beskrevet i GB-PS 1.039.540 eller US-PS 4.263.344.

Videre kan det partikkelformige materialet påføres som et tørt pulver ved forskjellige teknikker, forutsatt at prosessbetingelsene er slik at de sikrer at pulveret bindes til arket.

En vandig dispersjon kan påføres ved en konsistens i vann på 0,5 til 30 vekt-% eller 5 til 300 g/l vann. For en typisk produksjonshastighet på 7 m/min. ark som skal belegges, vil belegget påføres i en hastighet av 0,8 til 500 l/min./m arkbredde.

Et skummet belegg kan påføres i en hastighet av mellom 5 0 og 500 g/m<2> med en konsistens i skummet fra 0,5 til 100 vekt-# eller 5 til 100 g/l vann. For et luftinnhold på 67 % er dette ekvivalent med 1,6 til 33 g/l skum.

Arket belegges ved en typisk produksjonshastighet på 5 m/min. idet strømningshastighetsområdet er fra 8 til 4000 l/min./m arkbredde.

Tørrpulveret kan påføres i en mengde av mellom 50 og 500 g/m<2 >ved en typisk produksjonshastighet på 7 m<2>/min.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til de ledsagende tegninger der: figur 1 er et tverrsnitt av et permeabelt fiberarmert plastarmateriale med et partikkelformig overflatesjikt som her beskrevet; - figur 2 er et tverrsnitt av arket ifølge figur 1 efter konsoll idering under påvirkning av varme og trykk;

figur 3 er et diagramatisk riss av trinnsekvensen i en fremgangsmåte for fremstilling av et fiberarmert plastmateriale og der et partikkelformig overflatesjikt ifølge

oppfinnelsen kan påføres;

figur 4-7 er fire halvskjematiske tverrsnitt som viser fire forskjellige typer apparaturer for dannelse av

fiberarmerte plastarkmaterialer som her beskrevet; og figurene 8-10 er halvdiagramatiske riss som viser forskjellige teknikker for fordeling av tørre partikler på en bane av arkmateriale.

Under henvisning til figur 1 viser dette et permeabelt arkmateriale bestående av et substrat 2 fremstilt i henhold til den prosess som er beskrevet i US-PS 4.734.321 hvorpå det er bundet et partikkelformig overflatesjikt 3. Når det avkjøles efter å ha vært underkastet varme og trykk, i en kjølestøpeprosess, oppnår man et konsollidert ark eller en støpt gjenstand som vist i figur 2 idet den støpte gjenstand 4 har et fiberarmert basissjikt 5 og et ikke-armert overflatesjikt 6 idet sjiktene 5 og 6 stammer fra sjiktene 2 henholdsvis 3 i figur 1.

Hvis ønskelig kan substratet 2 alternativt være tildannet ved å tørrlegge en blanding av armerte fibre og termoplastisk materiale generelt som beskrevet i US-PS 3.328.383, derefter kan et partikkelformig sjikt påføres på det resulterende substrat før varmsmelting til en permeabel struktur.

Typen av det partikkelf ormige sjikt 3 i figuren 1 kan variere avhengig av typen substrat på hvilke det påføres og det tilsiktede sluttresultat for den støpte gjenstand. Således kan partikler av et mineralfyllstoff-, blandet med en tilstrekkelig mengde bindemiddel for å adhere dem til overflaten av substratet, være egnet i enkelte tilfeller. Under støpeprosessen bevirker fyllstoffet en økning av viskositeten i termoplasten nær overflaten av basis-sjiktet og motstår slag gjennom fibrene. Alternativt kan partikler av termoplast benyttes som, i smeltet tilstand, har den virkning at de anriker overflateandelen av laminatet med termoplast og derved forhindrer gjennomslag av fibre. Også her kan termoplastbelagte mineralpartikler benyttes alene eller i kombinasjon med termoplastpartikler for å danne overflate-sj iktet. Egnede partikkelformige materialer er beskrevet for eksempel i WO 88/00608 og i GB 2.179.665 A. Det partikkelformige materialet som tilsettes som overflatesjikt kan også inkludere partikkelformige antioksydantmaterialer.

Under henvisning til figur 3 viser denne en sekvens av trinn for fremstilling av en fiberarmert plaststøp. Slik det skal forklares nedenfor kan det partikkelformige overflatesjikt påføres på forskjellige punkter i denne sekvens.

Figur 3 viser en Fourdrinier-wire 12 hvorpå det dannes en fleksibel og permeabel åpen arklignende struktur fra armeringsfibre og partikkelformig plastmateriale, generelt som beskrevet i' US-PS 4.734.321. Denne arkstruktur føres gjennom en varmer/tørker 13 som beskrevet i patentet og behandles derefter på en av tre forskjellige måter. Den kan konsolideres i en dobbeltpresse 14, igjen som beskrevet i US-PS 4.734.321. Alternativt kan det permeable ark forvarmes i en varmer 15 og så konsollideres og reekspanderes i et nypvalsesystem 16 av den typesom er beskrevet i

EP-0.255.316-A. Dette system gir et stivt men permeabelt ark. Som et andre alternativ kan det permeable arkmateriale som fremstilles på Fourdrinier-wiren 12 trekkes av som vist ved 17 for ytterligere bruk uten mellombehandling.

Man vil se at de alternative prosesser som foreslås vil resultere i et impermeabelt, konsollidert ar-k som derfor er uegnet for bruk innen oppfinnelsens kontekst, et impermeabelt, semi-ekspandert ark eller et permeabelt, fleksibelt (oppviklet) ark som kan benyttes innen oppfinnelsens kontekst eller gi oppfinnelsen hvis det behandles med granuler som beskrevet i forbindelse med figurene 8, 9 og 10 eller hvis den arklignende struktur er fremstilt som beskrevet under henvisning til figurene 4 til 7. Ved bruk av en egnet skjæreinnretning 18 kan de tre materialformer omdannes til ark som vist ved 19.

Arkene 19 mates så sekvensielt gjennom en forvarmer 20 før avkjølingsstøping i en form 21 for å danne en fiberarmert plaststøp 22. Typen forvarmer 20 som benyttes vil avhenge av arten av arkene som oppvarmes. For impermeable ark er bruken av IR-oppvarming hensiktsmessig men der arkene er permeable kan flatsjikts- eller luftgjennomløpsvarme benyttes. Mikrobølgeoppvarming kan også benyttes for alle typer ark.

Et overflatesjikt av partikkelformig materiale kan legges på ved forskjellige posisjoner i trinnsekvensen som beskrevet ovenfor idet den optimale posisjon vil avhenge både av arten av det partikkelformige materialet som påføres og av arket på hvilket materialet skal påføres.

Figur 4 viser en Fourdrinier-wire 30 med en multipel-strøm-boks 31 forbundet dertil. Boksen 31 mater til en blanding av skummede fibre og partikkelformig plastmateriale på wiren 30 gjennom en del 32 og et skummet partikkelformig materiale på den øvre overflate av banen som således er lagt, via en andre del 33. Basis- og overflatesjikt 34 og 35 som dannes på denne måte dreneres samtidig gjennom wiren.

Figur 5 viser en konfigurasjon tilsvarende den i figur 4. I dette- tilfellet er det imidlertid tilveiebragt separate bokser 36 og 37 for legging av henholdsvis basis- og overflate fra skummede dispersjoner. Figur 6 viser en konfigurasjon for bruk ved påføring av et overflatesjikt fra en vandig dispersjon. Her legges basis-sj iktet 34 fra en skummet dispersjon gjennom en boks 36 og overflatesjiktet legges på fra en vandig dispersjon ved hjelp av en forhengsbelegger 37. Figur 7 viser en konfigurasjon der sjiktene 34 og 35 legges fra en f lersj iktsboks av den type som er kommersielt tilgjengelig fra KMW eller fra Beloit under handelsnavnet "Converflo". Basissjiktet 34 legges fra et skummet råstoff via den nedre åpning 38 i boksen og overflatesjiktet av partikkelformig materiale legges fra den øvre spalte 39 i boksen. Figur 8 viser et system som benyttes ved innløpet av tørkeren eller forvarmeren som vist i figur 3. Systemet omfatter en vekttapsskrue eller en beltemater 40 som kan være av den type som er kommersielt tilgjengelig fra K-Tron Soder AG i Sveits. Skruemateren tilfører partikkelformig materiale til et rustet trau 41 som i si tur avsetter materialet på en fordelings-trakt 42 hvorfra det faller ned på banen 43. Efterfølgende oppvarming i tørkeren eller varmeren bringer det partikkelformige materialet til å binde til banen. Figur 9 viser et tilsvarende system der materialer som termoplastiske fibre 45 avsettes ved hjelp av en vibratorisk vekttapmater 46 på en trakt 47 tilsvarende trakten 42 og derfra til banen 48. Også her blir fibrene bundet til banen under føring gjennom tørkeren eller oppvarmeren.

Systemet som er beskrevet i figurene 8 og 9 kan også benyttes ved utløpene fra tørkerne eller varmerne forutsatt at temperaturen for det uttredende basismateriale er tilstrekkelig til å bringe det partikkelformige materialet til smelting derpå.

Figur 10 viser et system for påføring av partikkelformig materiale på en porøs bane i en tørker eller varmer. Luft fra en vifte 50 sirkuleres gjennom en krets 51 som inkluderer en varmekilde 52 og et varmekammer 53 gjennom hvilken banen 54 passerer. En skruemater 55 mater partikkelformig materiale 56 til varmekammeret over banen og materialet fordeles over banen ved luftturbulens og bindes samtidig derpå og gir et overflatesjikt 57.

Et granulært fyllstoff egnet for innarbeiding i en blanding for bruk ved belegning av overflaten av et glassmattearmert termoplastisk materiale omfatter (a) et partikkelformig uorganisk materiale, (b) fra 0,1 til 10 vekt-#, beregnet på vekten av det uorganiske materialet av fin sot og (c) tilstrekkelig naturlig eller syntetisk harpiksblanding til å gi fra 1-10 vekt-# elastomerfaststoffer, beregnet på vekten av det uorganiske materialet, idet granulatet har diametre i området 0,01-0,1 mm.

En blanding for bruk ved belegning av overflaten av et glassmattearmert termoplastmateriale ifølge oppfinnelsen, omfatter en vandig suspensjon av et polypropylenpulver, et granulært fyllstoff i henhold til et trekk av oppfinnelsen, og et skummingsmiddel. Fordelaktig inkluderer blandingen også naturlige og syntetiske lateksfaststoffer i tillegg til de som er tilstede i det granulære fyllstoff.

Dimensjonene for det granulat som utgjør fyllstoffet er viktig på grunn av behovet for at granulatet skal være relativt fint hvis det uorganiske materiale, latexfast-stoffene og soten som utgjør granulatet skal være i det vesentlige enhetlig dispergert i overflatesjiktet av det glassmattearmerte- termoplastmateriale. Evis videre granulatet er relativt fint er det mindre sannsynlighet for at soten skal -være i en aggregert tilstand og det oppnås derfor en mere intens og mere enhetlig sort pigmentering.

Fyllstoffgranulatet kan også inneholde fra 0,1 til 10 vekt-#, beregnet på vekten av det uorganiske materialet, av en antioksydant for polypropylenet. Antioksydanten kan hensiktsmessig være av en ikke-flekkende hindret fenoltype.

Det partikkelformige uorganiske materialet kan være en leire av kaolintypen, for eksempel kaolin selv eller kuleleire, en kalsinert kaolinleire, et kalsiumkarbonat, et silikat av aluminium eller kalsium som de naturlige kalsiumsilikater kjent under betegnelsen wollastonitt, videre bauxitt, talkum, mica, aluminiumoksydtrihydrat, silisiumdioksyd, karbonater og hydroksyder av magnesium som naturlig hydrotalkitt, dolomitt, det vil si det naturlige dobbeltkarbonat av kalsium og magnesium, videre kalsiumsulfat som gips og også titandioksyd. Det uorganiske materialet kan være naturlig eller syntetisk og spesielt både naturlig og syntetiske former av kalsiumkarbonat, silikater av aluminium og kalsium, silisiumdioksyd, karbonater og hydroksyder av magnesium, aluminiumoksydtrihydrat, kalsiumsulfat og titandioksyd ligger alle innenfor oppfinnelsens ramme. Der materialet er syntetisk kan det felles ut, for eksempel kalsiumkarbonat, silisiumdioksyd og titandioksyd. Mere generelt er det funnet at de uorganiske materialer som er mest egnet for anvendelse ifølge oppfinnelsen er de som kan anses som hvite uorganiske materialer. (Det skal her påpekes at i denne forbindelse betyr uttrykket "hvit" i forbindelse med "uorganiske materialer" ikke at mineralet nødvendigvis har en ren hvit farge men at det er i det vesentlige fritt for sterke ikke-hvite spor.) Mange av de uorganiske materialer som kan benyttes ifølge oppfinnelsen er krystalinske. Fortrinnsvis bør partiklene ikke være større enn ca. 50 jjm og helst ikke større enn 20 pm.

Fyllstoffgranulatet fremstilles fortrinnsvis i form av hule mikrosfærer og kan mest hensiktsmessig fremstilles ved spraytørking av en vandig suspensjon. Aller helst blir suspensjonen avvannet i en spraytørker av f oirtenedysetypen da denne type spraytørker muliggjør god kontroll over belegget over hele størrelsen av mikrosfæren som fremstilles i den ønskede størrelsesområdet på 0,01 til 0,1 mm. En egnet vandig suspensjon kan fremstilles ved dispergering sammen i vann og som fortrinnsvis inneholder et dispergeringsmiddel, et uorganisk materiale, sot, en latexblanding og eventuelt en antioksydant.

En foretrukket fremgangsmåte for fremstilling av fyllstoffgranulatet omfatter følgende trinn: a) en fin sot blandes med vann inneholdende et dispergeringsmiddel for å danne en suspensjon, fortrinnsvis inneholdende fra ca. 5 til 25 vekt-# sot; b) en suspensjon fortrinnsvis inneholdende fra 50 til 65 % på tørrvektbasis, av et hvitt uorganisk materiale og et

dispergeringsmiddel for det uorganiske materialet, blandes med sotsuspensjonen som dannes i trinn a) i andeler slik at mengden karbonsot fortrinnsvis ligger innen området 0,1-10 % på tørrvektbasis, beregnet på vekten av det

uorganiske materialet;

c) til suspensjonen av uorganisk materiale og sot som dannes i trinn b) blandes det tilstrekkelig av en naturlig eller

syntetisk latexblanding til å tilveiebringe fra 1-10 vekt-# latexfaststoffer, beregnet på vekten av uorganisk

materiale; og

d) den blandede suspensjon som dannes under c) spraytørkes for å danne hule mikrosfærer av i det vesentlige tørt

materiale med diametre innen området 0,01 til 0,1 mm.

I trinn a) kan dispergeringsmidlet for eksempel være et vannoppløselig salt av polyakrylsyre, polymetakrylsyre eller en komponent inneholdende 10 til 80 vekt-# akrylnitril- eller metakrylnitrilmonomerenheter og fra 90 til 20 vekt-% av akrylsyre- eller metakrylsyremonomerenheter. Den tallmidlere molekylvekt for den vannoppløselige polymer er fortrinnsvis ikke--mer enn ca. 10 000. Mengden dispergeringsmiddél som benyttes ligger fortrinnsvis innen området 0,1-5 vekt-#, beregnet på vekten av tørr sot.

I trinn b) er dispergeringsmidlet for det uorganiske materialet fortrinnsvis et vannoppløselig salt av polyakrylsyre eller polymetakrylsyre med en tallmidlere molekylvekt på ikke mer enn 10 000. Fortrinnsvis er dispergeringsmidlet som benyttes for det uorganiske materialet det samme som benyttes for soten. Mengden dispergeringsmiddel som benyttes er fortrinnvis innen området 0,05 til 0,5 vekt-#, beregnet på vekten av det tørre uorganiske materialet. Det uorganiske materialet krever ikke noen kjemisk forbehandling annet enn dispergeringen med et dispergeringsmiddel.

I trinn c) kan latexen være tildannet av en naturgummi eller av en naturgummi som er substituert med funksjonelle grupper, eller en syntetisk gummi som styren/butadiengummi (SBR). Andre egnede latexer inkluderer de som er dannet fra akryliske kopolymerer (enten elastomere eller ikke-elasto-merer, selv om elastomere er foretrukket) og ikke-elastomere materialer som polyvinylacetat og kopolymerer av vinylacetat.

Den akryliske kopolymer kan være en kopolymer av en lavere alkylester av akrylsyre med en alkylester av metakrylsyre. Spesielt foretrukket er kopolymerer av etylakrylat og metylmetakrylat. Også egnet er kopolymerer av en eller en annen eller begge av en lavere alkylester av akrylsyre og en lavere alkylester av metakrylsyre med en ytterligere monomer valgt blant vinylacetat, styren, akrylnitril og blandinger derav. Alkylkjedene i de lavere alkylestre av akrylsyre og metaktylsyre har fortrinnsvis fra 1-4 karbonatomer.

Kopolymerene av vinylacetat kan være de son dannes ved kopolymeri sering av vinylacetat med en kopolymeriserende monomer valgt blant en lavere alkylester av akrylsyre, en lave-r.e alkylester av metakrylsyre, styren, .akrylnitril eller blandinger derav.

Latexblandingen som er en stabilisert suspensjon av polymer-partikler i vann inneholder karakteristisk ca. 40-60 vekt-# faststoffer. Latexen kan stabiliseres ved hjelp av et overflateaktivt middel eller et vannoppløselig kolloid selv om det overflateaktive middel vanligvis benyttes slik at det vanligvis gir en latex med lavere viskositet.

Den blandede suspensjon som dannes i trinn c) kan også inneholde en antioksydant, hensiktsmessig av ikke-flekkende hindret fenoltype. Hensiktsmessig blir en slik antioksydant blandet med vann for å danne en suspensjon inneholdende fra ca. 40 til ca. 60 vekt-# av den tørre oksydant og suspensjonen blandet med suspensjonen dannet i trinn c), i andeler slik at man oppnår 0,1 til 10. vekt-# tørr antioksydant, beregnet på vekten av det tørre uorganiske materialet.

I trinn d) er innløpstemperaturen til spraytørkeren fortrinnsvis mindre enn 400°C og aller helst mindre enn 350° C for å unngå termisk nedbrytning av elastomermateriale eller forbrenning av soten.

Fyllstoffgranuler kan innarbeides i en beleggsblanding for et glassmattearmert termoplastisk materiale med tilsetning av vann til granulatet og polypropylenpulvere i forhold fra 5:95 til 95:5 for granulat:polypropylen. Fortrinnsvis blir tilstrekkelig av en latexblanding av en av typene som beskrevet ovenfor tilsatt for å gi 0,5 til 10 vektdeler latexfaststoffer pr. 100 vekt-deler granulat og polypropylen. Til slutt tilsettes et skummingsmiddel, dette kan være anionisk, for eksempel natriumdodecylsulfonat, eller ikke-ionisk. Bestanddelene blir så heftig blandet sammen for å gi et skum som hensiktsmessig påføres ved hjelp av en fallfilm-belegger på den glassmattearmerte termoplastiske blanding på Fourdrinier-maskinen.

Oppfinnelsen skal illustreres ytterligere under henvisning til det følgende eksempel.

Eksempel

Et sotpulver med en midlere partikkeldiameter på 0,02 pm ble dispergert i en mengde vann slik at det ble dannet en suspensjon inneholdende 20 vekt-5é sot idet det i vannet ble oppløst 2 vekt-#, beregnet på vekten av soten, av et natriumpolyakrylat-dispergeringsmiddel med en tallmidlere molekylvekt på 1680. Sotsuspens j onen ble så satt til en suspensjon inneholdende 60 vekt-# av en papirfyllstoff-kvalitets kaolinleire og 0,2 vekt-#, beregnet på tørrvekten av kaolin, av det samme dispergeringsmiddel som ble benyttet for soten. Kaolinleiren hadde en partikkelstørrelsesfordeling slik at 20 vekt-# besto av partikler med en ekvivalent sfærisk diameter større enn 10 pm og 35 vekt-# besto av partikler med en ekvivalent sfærisk diameter på mindre enn 2 pm. Sotsuspensjonen ble blandet med kaolinsuspensjonen i andeler slik at mengden tørr sot var 5,6 vekt-%, beregnet på vekten av tørr kaolinleire.

Til kaolin-sot-suspensjonen som ble dannet på denne måte ble det først satt en latex inneholdende 50 vekt-# av en elastomer akrylkopolymer av etylakrylat og metylmetakrylat i andeler slik at mengden tørr elastomer-kopolymer var 5,6 vektdeler, beregnet på vekten av tørr kaolinleire; og så, en suspensjon inneholdende 50 vekt-# av en ikke-flekkende antioksydant av typen hindret fenol i andel slik at mengden tørr antioksydant var 1,8 vekt-#, beregnet på vekten av tørr kaolinleire.

Den resulterende blandede suspensjon ble spraytørket i en fontene-spraydysetørker hvis innløpstemperatur var 300°C og dyseinnstilling var slik at faststoffkomponentene i blandingen ble gjenvunnet i form av tørre hule^mikrosfærer med diametre i området 0,01 til 0,1 mm.

To beleggsblandinger ble fremstilt, i hvert tilfelle ble mengder av granulatet og polypropylenpulveret omrørt i vannet fulgt av natriumdodecylsulfonat som skummingsmiddel og en mengde polyvinylacetatlatex. I hvert tilfelle ble bestanddelene omrørt heftig for å gi et skum som ble påført på den øvre overflate av et glassmattearmert polypropylenmateriale på wireduken til en Fourdrinier-papirmaskin.

De to beleggsblandinger inneholdt 30:70 henholdsvis 50:50 granulat:polypropylenpulver på vektbasis. I hvert tilfelle hadde det resulterende arkmateriale, efter at det belagte glassmattearmerte termoplastiske materiale var skåret til stykker og stykkene stablet of presset ved 200°C mellom* stålplater og tillatt avkjøling i pressen, en glatt overflate med enhetlig sort farge og ingen utragende glassfibre.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et luftpermeabelt ark av glassfiberarmert, termoplastisk materiale, egnet for efter-følgende oppvarming og støping til et formet produkt med forbedret overflate-finish fra et luft-permeabelt ark av glassfiber-armert, termoplastisk materiale i partikkelform som permeabelt substrat (2), karakterisert ved at et overflatesjikt (3) av et partikkelformig materiale, kompatibelt med eller inert overfor det termoplastiske innhold i substratet, påføres på det permeable substrat (2) i form av et mineralfyllstoff, en termoplast, en termoherdende plast eller en blanding av slike materialer, idet det benyttes et partikkelformig materiale som eventuelt også omfatter et antioksyderende materiale og/eller et pigment.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det, som mineralfyllstoff, benyttes en leire, sot, titandioksyd eller et kalsiumkarbonat.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det, som partikkelformig materiale, anvendes et materiale som er eller inneholder et uorganisk fyllstoff med polymerbelegg.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det partikkelformige overflatesjikt (3) påføres ved hjelp av et vandig belegg av en dispersjon av det partikkelformige materiale.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det tilsettes et overflateaktivt middel og at dispersjonen heftig omrøres for å danne et skum som så påføres som et belegg.

6 • Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det partikkelformige materiale påføres som et tørt pulver.