NO177913B - Stillasrör med et tilkoplingshode - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et stillasrør med et tilkoplingshode, ifølge kravinnledningen.

Tilkoplingshoder med de ovenfor angitte kjennetegn er blitt benyttet i lang tid og er kjent fra DE 2 449 124 og fra praktiske anvendelser. De blir som regel fremstilt av tempergods, og for sentrering på de rør på hvilke de skal påsveises, har de minst tre tapper eller sentreringsører som er avstemt til stillasrørets innerdiameter. En posisjoneringsplate på front-siden, som rager ubetydelig utenfor innerdiameteren og som står normalt på røraksen, er bare utført gjennomgående i området for rørets innerdiameter. Ytterdelene av posisjoneringsplaten er avbrutt i områdene for på siden beliggende, vertikalt forløpende flater som er svakt skråstilt bakover i retning mot stillasrøret. For befestigelsen kommer det således ikke i stand en ensartet gjennomløpende fugebunn hele veien rundt. I stedet tilbys delvis en L-fugebunn, og i sideområdene må det legges en I-fuge. Av denne grunn og på grunn av materialeventualitetene oppstår det ved rundtgående sveising med sveiseautomater uregelmessigheter med disses konsekvenser.

Fra DE 3 236 648 er det kjent et stillas, særlig et bygningsstillas, med koppliknende forbindelseselementer på støttene og i disse påhengte haketilkoplingshoder. Sådanne tilkoplingshoder festes til de langstrakte stillaselementer ved hjelp av sveising. For dette formål er det ifølge fremstillingen på tegningene anordnet en ansats som er tilpasset på den frie ende av horisontalreilen og hensiktsmessig festet ved hjelp av en sveisefuge. For innstikkingen, sentreringen og befestigelsen er det anordnet en gjennomløpende konusflate uten spesielle innrettings-hjelpemidler, og som fører til en fastsveising med en V-fuge eller L-fuge. Den nøyaktige oppretting eller innretting i forhold til røret ved fastsveisingen krever tilsvarende innrettende hjelpemidler, da en anstøtsflate hhv anstøtsringflate mangler.

Figur 7 i DE 3 121 141 viser et kjent tilkoplingshode for en koppliknende forbindelse, hvor hodet for inngrep i enden av det langstrakte stillaselement oppviser en sentreringsinnsats som har avrundet endeutforming og som stikkes inn i rørenden. Derved anbringes den indre kant av rørenden på den avrundede overgang mellom tilkoplingshode og tapp i lite nøyaktig definert form. En avfasing av røret tillater anbringelse av en V-fuge.

Fra DE 2 704 398 er det kjent en forbindelse av et nøkkelhull-liknende stikkelement med et stillasrør, hvor forbindelsen er slik utført at en kileformdel med en rett flate er anbrakt foran rørets rette avsnittsflate og i delområder er fastsveiset med V-fuger.

Fra DE 3 005 128 er det kjent et tilkoplingshode med de foran angitte kjennetegn og som inneholder en vanlig ansats for befestigelse til et rør. Ut fra publikasjonen kan man ikke slutte seg til nærmere detaljer angående forbindelsen.

Formålet med oppfinnelsen er å forbedre utformingen av forbindelsen av tilkoplingshodet med stillasrøret på en slik måte at det ved gode sentrerings- og innretningsbetingelser fremkommer gunstige betingelser for automatsveising.

Oppfinnelsen er ikke bare egnet for den konkret kjente utforming, men også for andre, liknende tilkoplingshoder med tilhørende elementer, hvor liknende problemer oppstår.

Ifølge oppfinnelsen oppnås ovennevnte formål med et stillasrør som er utformet med de i kravene anførte trekk.

Ved at det er utformet en rundtgående, uavbrutt gjennomløpende anstøtsringflate som strekker seg med samme ringbredde utover fra innerkanten, og som ved sin ytterdiameter går over i en som konusflate betegnet delkjegleflate som utvider seg fremover, fremkommer det en gjennomløpende eller kontinuerlig fugebunn som har form av en halv V-fuge, hvorved rørkanten som følge av smelteforløpet kan avsmeltes på ensartet måte, mens den tilgrensende tempergodsvegg overalt byr på nesten ensartede betingelser for bunnen, hvilket således fører til en ensartet avbrenning, et ensartet fugebilde og dermed til en rundtgående ensartet, høyfast sammensveising i overensstemmelse med de valgte materialbetingelser. Til dette bidrar også at konusflaten i de hovedsaken vertikale, på siden beliggende kantområder med nesten kontinuerlig overgang går over i kileflatedelene som ligger på samme ytterradius og forløper med tilnærmet lik helling.

Til konusflaten slutter det seg hensiktsmessig en sylinderflate hvis diameter er lik stillasrørets ytterdiameter eller er ubetydelig større enn denne, og som i de vertikale kantområder går over i kilef latedelene. Også på denne måte forbedres sveisebetingelsene ved den konstruktivt på grunn av byggekloss- eller modulsystemet på forhånd gitte ramme.

I en ytterligere, betydningsfull utførelsesform kan tilkoplingshodet ifølge krav 4 i sine utenfor stillasrørets diameter ragende deler på baksiden være begrenset av en kuledel-flate som slutter seg til den sylindriske del i forbindelsesområdet. Således er den materialmengde som er nødvendig for den av belastningen resulterende kraftfluks, anordnet på gunstige steder, og det er med lite materialforbruk og gunstige plassbet-ingelser for sveiseapparatdelene oppnådd tilstrekkelig frie rom for den rundtgående sammensveising uten å skade tilkoplingshodets stabilitet.

Ytterligere detaljer, fordeler og særtrekk ved oppfinnelsen og synspunkter på denne fremgår av den etterfølgende, nærmere beskrivelse under henvisning til tegningene.

Et utførelseseksempel på oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der figur I viser et skjematisk perspektivriss av en del av et stillas med tilkoplingshoder som ifølge de ytterligere figurer er utformet i overensstemmelse med oppfinnelsen, figur 2 viser en delfremstilling av et tilkoplingsknutepunkt, delvis i vertikalsnitt og delvis i sideriss, idet tilkoplingshodet og de områder som omgir dette er vist, figur 3 viser en forstørret snittfremstilling av det på figur 2 med en sirkel 3 angitte område i tilstanden før sammensveisingen, figur 4 viser en delfremstilling av et tilkoplingsknutepunkt med hullskive, idet bare et tilkoplingshode med tilgrensende stillasrørområde og deler av hullskiven er vist, delvis i snitt og delvis i grunnriss, og figur 5 viser et perspektivriss av et tilkoplingshode på skrå bakfra og ovenfra mot forbindelsesområdet og uten stillasrør.

Stillaset 10 ifølge figur 1 har stendere eller støtter II og stillasbunner 12 som ved hjelp av påhektingsklør er påhengt på horisontalt liggende bærereiler eller bærestenger 14. Støttene 11 støtter seg på bakken på høydeinnstillbare føtter 15. I en avstand 16 som svarer til stillasets grunnraster-målesystem, er det på støttene 11 festet tilkoplingselementer i form av hullskiver 17. Sådanne hullskiver 17 kan være utstyrt med de viste hull, men imidlertid også med annerledes utformede hull og ytterligere hjelpeanordninger. I dette foretrukne utførelsesek-sempel er det på kjent måte utformet forskjellig store hull 29, og nærmere bestemt de mindre hull 29.1 for stillaselementene 20 som skal tilkoples i rett vinkel med hverandre, såsom horisontalstengene 18 og bærestengene 14, og de større hull 29.2 for stillaselementene 20 som skal tilkoples diagonalt, såsom diagonalstavene 19. Stillaselementene 20 er fremfor alt horison-talstenger 18 og diagonalstaver 19. Disse kan ha forskjellige lengder alt etter sitt anvendelsesformål. Horisontalstengene 18 kan også, som vist øverst på figur 1, benyttes som rekkverk.

Slik de ytterligere tegninger viser, er stillaselementene 20 utformet med sylindriske stillasrør 21 på hvilke tilkoplingshodene 25 er påsveiset. I og for seg kjente kiler 26 er ført gjennom tilsvarende kileåpninger og fastslått. Disse har i sitt nedre endeområde en gjennomgående stift eller nagle 27 som tapssikring. En på siden anordnet uttaking 28 er slik utformet at man kan legge kilen 26 parallelt med stillasrøret 21 i den opptrukne stilling. Hvert tilkoplingshode 25 har et forbindelsesområde 30, en hullskivesliss 31 samt anleggsflater 32 ved hjelp av hvilke det støtter seg mot støtten 11 når det med hullskive-slissen 31 på kjent måte er stukket inn over en hullskive 17. Det har vertikalt over hverandre liggende kileåpninger 33.1 og 33.2 gjennom hvilke kilen 26 er ført. Den øvre kileåpning 33.1 er i kantområdet utformet med en innadragende anslagsvulst 34 for anlegg av den som tapssikring tjenende nagle 27. Den er på kjent måte åpen i sitt bakre svingeområde 33.3, slik at man kan svinge kilen 26 bakover når naglens 27 hoder støtter seg mot de motstående anslagsvulster 34.

Forøvrig er kileåpningene 33.1 og 33.2 så brede at naglens 27 hoder kan føres bekvemt gjennom disse. For forbedring av tilkoplingshodets 25 påstikking på hullskiven 17 har hull-skiveslissen 31 avrundede innføringshjørner 36 som likeledes er utformet på kjent måte.

Sett i grunnrisset på figur 4 er hele tilkoplingshodet 25 utformet kileliknende sammenløpende eller konvergerende innover mot støtte- og skivesenteret 37, idet de ytre begrensningsflater 38.1 og 38.2 i randkonturene av sine utadragende vulster er plant utformet, slik det også var vanlig ved hittil-værende tilkoplingshoder. Dette er gjort slik for at man også skal kunne tilkople diagonalt forløpende staver og legge disses tilkoplingshoder mest mulig tett inntil de ytre begrensningsflater av tilkoplingshodene på de i rett vinkel på hverandre stående staver. For vektinnsparing er de ytre begrensningsflater 38.1 og 38.2 mellom sine vulster utformet med fordypninger 39.1 og 39.2 som likeledes er utformet på kjent måte.

Den bakre avslutningsflate 40 av det massive material-område av den fremre tilkoplingshodedel er til forskjell fra den tidligere teknikk ikke utformet som et plan, men som en utad skråstilt flate, slik som vist på figur 2 <p>g 5. Man velger her hensiktsmessig formen på en delkule, dvs delsfærisk form. Derved oppnår man at sveiseinnretningene som for befestigelsen skal føres rundt forbindelsesområdet, ved uforandret stabilitet av hele tilkoplingshodet 25 kan føres friere og kan utformes på mer egnet måte, for å oppnå en bedre sammensveising i forbindelsesområdet 30. Disse som delkuleflater utformede tilkoplingsflatedeler av avslutningsflaten 40 hever seg fra sylinderdelflater 45 som har tilnærmet rørets 21 ytterdiameter 41. Den øvre sylinderdelf late 45 er bare i det øvre område på midten innskåret noe fra det bakre svingeområde 33.3 av den øvre kileåpning 33.1. De øvre og nedre sylinderdelflater går i de vertikale randområder, som slutter seg umiddelbart til ytter-begrensningsflåtene 38.1 og 38.2, over i skråflater 47.1 og 47.2, slik det især er vist på figur 5. Disse skråflater 47.1 og 47.2 rekker omtrent inn til sveisefugens 50 sporbunn 49.

Sporbunnen 49 er begrenset av en over hele sveiseom-rådet gjennomløpende anstøts-ringflate 51. Anstøtsringflaten 51 har som indre begrensning en sirkel som er omtrent like stor som stillasrørets 21 innerdiameter 53. Ringflatens ytterdiameter 54 er valgt slik at det fremkommer en gunstig V-fugesveis. Til anstøtsringflaten 51 slutter det seg en fremover utvidende konusflate 55 som sammen med den rett avskårne endeflate 56 av stillasrøret 21 begrenser halve V-fugen for sammensveising, idet denne konusflate 55 bare med ganske svak avknekking går praktisk talt kontinuerlig over i side-skråflåtene 47.1 og 47.2, slik at det ikke oppstår noen avbrytelser av materialstrømmen ved kontinuerlig innbringelse av sveisefugen. Ved hjelp av foreningen av disse konstruksj onssærtrekk er det sikret at man på den ene side for utskiftbarhet i byggekloss-systemet kan overholde de hittil vanlige dimensjoner for sådanne tilkoplingshoder, og på den annen side på tross av dette kan oppnå bedre sammensveising.

For sentrering ved påsetting av tilkoplingshodet 25 på stillasrøret 21 er det anordnet innadragende, i stillasrøret 21 passende sentreringsører 60 hvis ytre begrensning svarer til stillasrørets 21 innerdiameter 53, og som forøvrig avfaset går over i den indre åpning 61. Ørene har en bredde som kan beløpe seg til noe mindre enn 1/8 del av omkretsen. Ørenes størrelse retter seg etter utformingsmulighetene og den forsvarlige vekt under hensyntaken til at de ved monteringen og sveisingen skal være tilstrekkelig stabile og ikke hindrende. De har også hittil vært utformet på liknende måte.

Ved hjelp av den fordelaktige, nye utforming av forbindelsesområdet 30 med anstøtsringf laten 51 og med den tilgrensende konusflate 55 og inntrekking av de øvrige, vesentlige f lateutforminger fremkommer forbedrede sveisebetingel-ser som i vesentlig grad fremmer sikkerheten av forbindelsen for byggedelene og således bidrar vesentlig til stillasenes totale sikkerhet. Like tilkoplingshoder kan med de tilsvarende anord-ninger på et kort stillasrørstykke også benyttes for tilkopling av diagonalstaver og også benyttes for øvrige hjelpeanordninger, idet stillasrørstykket utformes på tilsvarende måte.

Claims (4)

1. Stillasrør (21) med et tilkoplingshode (25) som er fremstilt av stålgods, tempergods eller smidd stål og har minst en ytre, avgrensende konisk flate (40, 55), idet hodet (25) er sveist sentrert til røret (21), og hodets (25) mot røret (21) vendende ende omfatter et sveiseområde (30) som er utformet for påsveisingen til røret (21) og som rager inn i røret med sentreringsdeler (60), KARAKTERISERT VED at en anleggsflate (51) for rørets (21) endeflate (56) er utformet på tilkoplingshodets (25) avgrensende flate (55), at anleggsflatens (51) ytre diameter (54) er mindre enn rørets (21) ytre diameter (41), og at den konisk flate (55) forløper fra anleggsflatens (51) ytre omkrets, slik at det dannes en hensiktsmessig sveisefuge med spiss vinkel mellom den koniske flate (55) og rørets (21) endeflate (56).

2. Stillasrør ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at den koniske flate (55) går over i en tilnærmet lik skråstilt kileflatedel (47.1, 47.2) i de vertikale kantområder.

3. Stillasrør ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at en sylinderflate (45) med en diameter minst lik stillasrørets (21) ytre diameter (41) forløper mellom kileflatedelene (47.1, 47.2).

4. Stillasrør ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at hodet (25) har en bakre avslutningsf late (40) av forover hellende kuledelflater som hever seg opp fra sylinderdelflåtene (45), utenfor stillasrørets (21) ytre diameter (41) ragende deler.