NO172246B

NO172246B - Blanding som tillater aa gjoere forenelige minst to uforenelige termoplastiske polymerer, en fremgangsmaate for aa gjoere polymerene forenelige samt termoplastiske polymerlegeringer inneholdende blandingene

Info

Publication number: NO172246B
Application number: NO890199A
Authority: NO
Inventors: Roland Parsy; Nadine Rivas
Original assignee: Atochem
Priority date: 1988-03-04
Filing date: 1989-01-17
Publication date: 1993-03-15
Also published as: FR2628115B1; ATE92088T1; NO890199D0; CN1037352A; KR890014669A; DK103589A; CA1336030C; FI891037A0; AU628803B2; FI98528B; CN1036143C; FI891037A; AU3092889A; CN1111259A; NO890199L; JPH01275662A; EP0331554B1; DE68907751T2; DK103589D0; DE68907751D1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en blanding som tillater å gjøre forenelige minst to uforenelige termoplastiske polymerer der minst en polymer i molekylet inneholder karboksylfunksjoner og minst en ikke gjør dette. Blandingene dannes av en maleisert polymer som er forenelig med minst en av polymerene som ikke har karboksylfunksjon og et bisoksazolin (generisk navn for hydrogenerte oksazoler) eller et nydrogenert bisoksazin.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for å gjøre forenelige minst to termoplastiske uforenelige polymerer.

Til slutt angår oppfinnelsen også termoplastiske polymerlegeringer.

Den generelle formel for hydrogenerte oksazolringer er: mens den til hydrogenert bisoksazin er:

Det er kjent å gjøre forenelig, i visse typer spesifikke blandinger, to uforenelige polymerer ved å forbinde dem med en tredje polymer, eventuelt sekvensert eller podet, som er partielt forenelig med en eller en annen av polymerene. Det er likeledes kjent å fremtvinge sekvensering eller poding in situ under blandingen. Det er for eksempel tilfelle med blandingen polypropylen-polyamid 6 som gjøres forenelige med maleisert polypropylen. Fordelen ved denne teknikk er at det ikke er nødvendig med en foregående sekvensering. Imidlertid oppviser den den mangel at den ikke er tilstrekkelig effektiv i alle tilfeller og spesielt for blandinger polypropylen-aromatiske polyestre.

Blandingen ifølge oppfinnelsen tillater på effektiv måte å komme frem til slike forenelighetsmidler.

I henhold til dette angår foreliggende oppfinnelse en blanding av den innledningsvis nevnte art og denne karakteriseres at den består av: 1) en kopolymer som i molekylet inneholder resten av minst en av monomerene med følgende formler: 2) en forbindelse med formelen: der D enten er null, eller en alkylkjede, eventuelt Inneholdende minst en aromatisk ring og/eller minst et oksygen-, nitrogen-, svovel- eller halogenatom, idet kjeden er slik at det tilsvarende diacid

har en pKa-verdi på under 4,5, og helst under eller lik 3,5, X^ og X£ er like eller forskjellige og betyr en hydrokarbonkjede som ikke er reaktiv med de andre bestanddeler og inneholdende 2 eller 3 karbonatomer i iminoeterringen.

Som nevnt angår oppfinnelsen også en fremgangsmåte for å gjøre minst to termoplastiske uforenelige polymerer som nevnt ovenfor, forenelige, og denne fremgangsmåte karakteriseres ved at man i blandingen innarbeider en forbindelse som beskrevet ovenfor.

Til slutt angår oppfinnelsen som nevnt ovenfor termoplastiske polymerlegeringer som karakteriseres ved at de inneholder en blanding som beskrevet ovenfor.

Med en hydrokarbonkjede som ikke er reaktiv med de andre bestanddeler menes en hydrokarbonkjede som eventuelt kan inneholde reaktive kjemiske funksjoner, men som ikke kan reagere med de andre forbindelser i blandingen og produktene som oppnås.

I det tilfeller der ingen av polymerene som skal gjøres forenelige inneholder hydroksyl- eller aminfunksjoner er det å anbefale med de to forløperforbindelser for blandingen å sette en tredje forbindelse 3 med formelen:

Ri - T

der:

T er lik OH eller NE2 og

Ri er en rett eller forgrenet C^gQ-alkylkjede, eventuelt inneholdende minst en aromatisk ring og/eller minst et oksygen-, nitrogen-, svovel- eller halogenatom.

Det er kjent at forbindelsene 2 som beskrevet kan reagere med karboksyl- eller anhydridfunksjoner. Det er således kjent i henhold til US-PS 4 331 800 å benytte bisoksazoliner for å øke polymeriseringsgraden for aromatiske polyestre. Denne økning resulterer i kobling av de to kjeder via karboksylendefunksjonene. Videre benyttes reaksjonen mellom anhydridfunksjonene og oksazoliner i henhold til US-PS 2 547 495 for å fremstille bis(ftalimidoestre).

Ifølge den kjente teknikk foreligger det således to typer reaksjon: der M er polymerkjeden og

er igjen polymerkjeden.

Disse endekoblingsreaksjoner har ingen virkning i forbindelse med å gjøre to polymerer forenelige. Således har ikke engang bisoksazolin iboende emulgatorevne.

Kopolymeren 1 kan være en statistisk kopolymer inneholdende 300 til 50 000 karbonatomer i molekylet. Den oppstår ved polymerisering av en monomer med reaktive seter med aminer eller alkoholer med andre radikalpolymeriserbare monomerer som olefiner, for eksempel etylen, propylen, 1-buten, alkyl(met)akrylater som for eksempel metyl-, etyl- eller butylakrylater eller -metakrylater, diener som 1,3-butadien, isopren eller 1,4-heksadien, andre brukbare komonomerer som styren, metylvinyleter, akrylnitrll, vinylacetat eller vinylklorld.

Polymeren 1 kan også være en podet kopolymer omfattende 300 til 50 000 karbonatomer. Den oppstår ved poding av en polymer bestående radikalpolymeriserbare monomerer som nevnt ovenfor med en monomer som har seter som er reaktive med aminer eller alkoholer. Denne poding kan skje ved termisk addisjon på gjenværende umettethet i et dien som beskrevet i TJS-PS 3 972 961 eller ved radikalpoding i smeltet tilstand. Denne sistnevnte foretrukne metode består i, i en ekstruder, å blande en polymer til hvilken man setter 500 ppm til 3 vekt-# maleinsyreanhydrid og en radikalinitiator i størrelsesorden 250 ppm til 4 vekt-#. Den termiske dekomponering av initia-toren og podingen av maleinsyreanhydrid skjer i ekstruderen mellom 170 og 250°C og helst 180 til 200°C. Gjenværende maleinsyreanhydrid kan evakueres ved avgassing av det smeltede materialet før føring gjennom dysen. Den midlere oppholdstid for materialet i ekstruderen er 15 sekunder til 3 minutter og fortrinnsvis 40 til 80 sekunder.

Monomerene med seter som er reaktive med aminer eller alkoholer tilsvarer de generelle formler som er beskrevet ovenfor under a), b) eller c). De representative monomerer med den generelle formel a) er for eksempel maleinsyre- eller citrakonsyreanhydrid. Representative monomerer med den generelle formel b) er for eksempel malein-, citrakon-, fumar-, mesakonsyre eller monoestre av disse syrer der W er en rett eller forgrenet C^_^Q-kjede og eventuelt med en fenylkjerne. Monomerer som representeres ved den generelle formel c) er for eksempel alkenylravsyreanhydrider som 3—allyl eller 3-isopropenyl.

Forbindelsene med den generelle formel 2 er derivater av bisoksazolin eller bis(5,6-dihydro-l,3-oksazin). Disse forbindelser som dannes ved ringslutningsreaksjon utført på den tilsvarende disyre i henhold til kjente prosesser som for eksempel beskrevet av H. Wanker i "Journal of the American Chemical Society", vol. 60, s. 2152 (1938) eller av R.H. Wiley, "Chem. Rev.", vol. 44, s. 447 (1949). De foretrukne forbindelser er 2,2'-bis(2-oksazolin), 2,2'-bis(4,4-dimetyl-2-oksazolin), 2,2'-bis(5,6-dihydro-4H-l,3-oksazin), fenyl-2,2'-bis(2-oksazolin), N,N'-etylen-bis(2-karbamoyl-2-oksazolin) og N,N'-etylen-bis(2-karbamoyl-5,6-dihydro-4H-l,3-oksazin).

I det tilfellet der ingen av de uforenelige polymerer inneholder en hydroksyl- eller aminfunksjon kan det til blandingen settes en tredje forbindelse som fortrinnsvis er en fettalkohol eller et fettamin som laurin-, olje- eller stearinalkohol eller -amin.

Selv om komponentene i blandingen kan blandes på forhånd før innføring i blandingen av termoplastiske uforenelige polymerer av hvilken minst en inneholder karboksylfunksjoner og av minst en annen er forenelig med kopolymeren, er det å foretrekke, for på homogen måte å kombinere de to termoplastiske polymerer, å innføre dem separat. Innføringen av blandingen i de termoplastiske polymerer skjer vanligvis ved homogenisering i en blander av de forskjellige komponenter i smeltet tilstand. For å oppnå en optimal effektivitet ved blandingen er det å anbefale å innføre komponentene i blandingen til den termoplastiske polymerblanding i smeltet tilstand idet forbindelsene som beskrives under 2 ovenfor innføres efter den eller de andre bestanddeler i blandingen slik at anhydridfunksjonene befinner seg i form av syreester eller syreaminet. I et første trinn blander man polymeren med kopolymeren 1 og eventuelt forbindelsen R^-T. Til den oppnådde blanding, fortrinnsvis godt homogenisert, settes forbindelse 2.

Mengden av kopolymeren som beskrives ovenfor under 1 og som innføres i blandingen av ikke-forenelige termoplastiske polymerer er ca. 0,1 til 10 og fortrinnsvis 1 til 5 vekt-#, beregnet på vekten av blanding av termoplastiske polymerer. Mengden forbindelse 2 som settes til blandingen er slik at molforholdet mellom oksazolin- eller 4,5-dihydro-l,3-oksazin-funksjonene og de aktive funksjoner til kopolymeren 1 eller dennes aktive funksjoner efter reaksjonen med forbindelsen 3 slik som anhydrider, syreestre, syrer eller syreamider, ligger mellom 0,1 og 10 og helst mellom 1 og 3.

I det tilfellet der forbindelsen 3 innføres er mengden som innarbeides slik at molforholdet mellom alkohol- eller aminfunksjoner og de aktive funksjoner i kopolymeren 1 ligger mellom 0,1 og 10 og helst mellom 1 og 3.

Foreneligheten man tar sikte på med blandingen ifølge oppfinnelsen vises ved elektronmikroskopi av produktet som oppnås ved blanding av de uforenelige termoplastiske polymerer.

Morfologien til en blanding av uforenelige termoplastiske polymerer uten forenelighetsmiddel viser seg ved elektronmikroskopi i form av noduler av en av polymerene inkludert i matrisen som utgjør den andre polymer. Adhesjon mellom nodulene og matrisen foreligger ikke. Tilsetningen av polymerene i blandingen ifølge oppfinnelsen fremtvinger en vesentlig reduksjon av noduldiameteren. Man observerer videre en økning av adhesjonen mellom fasene som gir seg tilkjenne ved en dekning av nodulene av matrisen. Under disse betingelser danner det seg noe man kan kalle en legering ved å sammenligne med metallurgiske strukturer i motsetning til blandinger. Dette uttrykket vil derfor benyttes nedenfor.

Det er kjent at en forbedring av dispersjonen og spesielt adhesjonen nodul-matrise forbedrer de mekaniske egenskaper, se til dette G. Maglio, R. Palumbo, "Polymer Blends", vol. 2, s. 41, utg. Plenum 1984. Videre gir innarbeiding av blandingen en bedre trekking av polymerene ved ekstruderingen, en reduksjon av oppblåsing ved utløpet av dysen og delaminering av ekstrudatet man har observert ved granulering.

På ikke-begrensende måte kan de termoplastiske polymerer med karboksylfunksjoner velges blant polyestre som polybutylen-og polyetylentereftalat, polyamider som polyamidene 6, 11 eller 12, statistiske kopolymerer med akryl- eller metakryl-syrer slik som etylenakrylsyrekopolymerer.

De termoplastiske polymerer som går inn i legeringssammen-setningen og som ikke har karboksyliske funksjoner kan velges blant kopolymerer av etylenisk umettede monomerer som styren, propylen, etylen, eventuelt kopolymerisert med andre monomerer som et a-olefin som okten, heksen, buten eller som vinylacetat, etyl- eller metylakrylat.

Takket være blandingen ifølge oppfinnelsen, innarbeidet i de ovenfor gitte mengder, i blandinger av uforenelige termoplastiske polymerer, er det mulig å realisere nye termoplastiske polymerlegeringer som legeringer av minst en av de følgende harpikser: polypropylen, polystyren, akrylnitril-butadien-styrenkopolymer, styren-akrylnitrilkopolymer, polyfenyloksyd, polyetylen, etylenvinylacetatkopolymer, vinylidenpolyfluorid, metylpolymetakrylat, EPM-, EPDM-kopolymer, polymetylpenten, fenylidenpolysulfid (PPS), med minst en av de følgende uforenelige harpikser: polyamid eller kopolyamid 6, 11, 12, 6-10, 6-6 eller 6-9, polyeter-esteramid, polybutylen- eller polyetylentereftalat, etylen-akrylsyrekopolymer, semiaromatiske amorfe polyamider som de to som er beskrevet for eksempel i FR-PS 1 588 130 og 2 324 672, EP-PS 53 876 samt JP-PS 60.217237, aromatiske polyestre på basis av hydroksybenzosyre, aromatiske disyrer og difenoler som beskrevet i US-PS 4 067 852 og BE-PS

4 184 996, polyakrylater eller polykarbonat.

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen uten å begrense den.

Utgangsvis fremstiller man under de betingelser som gis nedenfor 2 ,2 '-bis(2-oksazolin), 1,4-bis(5',6'-dihydro-4'H-1',3'-oksazin-2'yl)benzen og maleisert propylen.

Fremstilling av 2 . 2,- bis( 2- oksazolin

Til en 2 liters kolbe innføres, under omrøring og nitrogen-spyling, 146 g etyloksalat og 200 cm<5> diklormetan. Ved romtemperatur tilsettes 122 g etanolamin og det hele omsettes i en time. Det oppnådde dietanoloksamid isoleres ved filtrering og tørkes. 160 g av produktet oppløses i 900 cm<5 >toluen, tilsettes til 250 m<5> S0C12 og oppvarmes til 70°C i 9 timer. Den oppnådde blanding filtreres, vaskes med etanol og så med kokende vann og omkrystalliseres fra etoksy-2-etanol. 127 g av dette produkt og 78,5 g av en oppløsning av 85 #-ig kalium oppløses i 1,2 1 metanol som så bringes til tilbakeløp i 2 timer. Efter filtrering blir den organiske fase fordampet til tørr tilstand og produktet omkrystallisert fra toluen. Det oppnådde produkt er 2,2'-bis(2-oksazolin). pKa-verdien for disyren tilsvarende dette bisoksazolin, altså oksalsyre, er en 1,2.

Fremstilling av 1, 4- bis( 5'. 6'- dihydro- 4' H- l', 3'- oksazin-2' yl) benzen

Syntesen av dette produkt skjer i henhold til det som er beskrevet i DE-PS 2 153 513 ut fra dimetylteref talat og 3—aminopropanol. Efter omsetning oppnår man et hvitt krystal-linsk produkt hvis smeltepunkt er 221°C. Mikroanalyse på mengden karbon, hydrogen og nitrogen gir henholdsvis 66,77$, 6,59$ og 11,05$. pKa-verdien for syren som tilsvarer dette hydrogenerte bisoksazin, altså tereftalsyre, er 3,5.

Poding av polypropylenet med maleinsyreanhydrid i oppløsning XAl

Til en 25 1 kolbe settes 5 1 klorbenzen, 1200 g polypropylen av kommersiell type "3020 GN3" og 200 g maleinsyreanhydrid. Det hele bringes til 125°C, hvorefter man tilsetter 216 g kommersiell peroksyd ("Lucidol CH 50") i løpet av 2 timer.

Ved slutten av denne tilsetning holder man det hele ved 125°C i 30 minutter, avkjøler så til 90°C og sprøyter inn 10 1 aceton i løpet av 30 minutter. Det utfelte produkt vaskes med aceton før ekstrahering med fri maleinsyreanhydrid, tørkes derefter under undertrykk i 80°C i 6 timer. Man oppnår et polypropylen som er podet med 6,6 vekt-# maleinsyreanhydrid.

Poding av polypropylen med maleinsyreanhydrid i smeltet tilstand ( Bl

Til en kommersiell ZSK30-ekstruder settes efter hverandre en blanding av 100 deler "3050 MN4"-polypropylen, 1,5 deler maleinsyreanhydrid og 1,7 deler 2,5-dimetyl-2,5-diterbutyl-peroksydheksan oppløst i 1 del klorbenzen.

Temperaturen i blandingen er 200"C og omdreiningshastigheten for ekstruderskruen er 100 omdr./min. Man fortsetter til slutten på forflyktigelse efter dysen før man ekstraherer ikke omsatt klorbenzen og maleinsyreanhydrid. Man oppnår på denne måte et polypropylen som er podet med 1 vekt-# maleinsyreanhydrid.

EKSEMPEL 1 - Polypropylen-polybutylentereftalat (PBT)—

legering

a) Sammenligningseksempel

50 deler "3050 MN1"-polypropylen og 50 deler "Orgater

TMN0"-PBT blandes ved 250°C i 30 minutter i en plastografbeholder "Haake" (prøve 1).

Morfologisk undersøkelse ved elektronmikroskopi under spyling på en kryogen fraktur indikerer nærværet av PBT-noduler på 14 pm og en dårlig adhesjon mellom nodulene og polypropylenmatrisen.

b) Blanding gjort forenelig ved maleisert polypropylen.

Til den ovenfor angitte blindblanding settes det 0,4,

0,6, 1,2 henholdsvis 3 deler av prøvene 2, 3, 4, 5 og 6 av det podede polypropylen (A) for prøve 4 og (B) for de andre prøver og blandes under de ovenfor angitte betingelser. Morfologien for disse blandinger består av PBT-noduler med diameter 4 til 6 pm.

c) Blanding oppnådd i nærvær av bisoksazolin. Blindblandingen ovenfor fra (a) tilsettes til 0,6 deler

2,2'-bis(2-oksazolin) og blandes under de angitt betingelser, dette gir prøve 7. Det oppnådde produkt består av PBT-noduler med diameter 17 til 18 pm. Sammenligning av denne prøve med prøvene 1 og 4 viser at 2,2'-bis(2-oksazolin) ikke har den iboende forenelighetsevne.

d) Legeringer oppnådd ifølge oppfinnelsen.

Den ovenfor angitte blindblanding (a) tilsettes 1 del

maleisert polypropylen (A) og blandes ved 250°C. Efter 15 minutters blanding tilsettes 0,2 deler 2,2'-bis(2-oksazolin) og det blandes ytterligere 15 minutter, noe som gir prøve 8. Morfologien for denne legering består av PBT-noduler med diameter 2,5 pm hvis adhesjon med matrisen er utmerket. Man kan bedømme adhesjonskvaliteten mellom nodulene og matrisen ved å sammenligne prosentandelen noduler som kan hentes ut under kryogen frakturering før morfologisk undersøkelse. Prosentandelen er 48 når det gjelder prøve 4 og 38 når det gjelder prøve 8.

Reduksjonen av noduldiameteren og forbedringen av adhesjonen matrise-noduler reflekterer den forbedrede effektivitet for blandingen for å gjøre propylen og PBT forenelige.

Det følgende diagram viser noduldiameteren for PBT, målt ved morfologisk undersøkelse av prøvene som funksjon av mengden av podet polypropylen, tilsatt til blandingen. Tallene i parentes tilsvarer prøvenummeret.

EKSEMPEL 2

Ved 250°C og i 30 minutter og i en "Haake"-plastografbeholder blander man med en omdreiningshastighet for skovlene på 50 omdr./min., følgende blandinger: a) 50 deler "3050 MN1"-polypropylen og 50 deler kommersiell polyamid 6: prøve 9; b) De ovenfor angitte bestanddeler hvortil man setter 1 del podet polypropylen (A): prøve 10; c) Bestanddelene i blanding a) hvortil man setter 1 del podet polypropylen (A) og, efter 15 minutters blanding, 0,6

deler 2,2'-bis(2-oksazolin): prøve 11.

Disse tre legeringer undersøkes ved skanderende elektronmikroskopi. Morfologien viser polypropylennoduler dispergert i en polyamidmatrise og som karakteriseres ved diameteren og deres adhesjon til matrisen. Observasjonene oppsummeres i den følgende tabell:

EKSEMPEL 3

I en plastografbeholder av ovenfor angitte type blander man de fremstilte blandinger som følger ved 260°C i 30 minutter, idet rotasjonshastigheten for skovlene er 50 omdr./min.: a) 50 deler "Lacqréne 1160c"-polystyren og 50 deler "Orgater TMN0"-polybutylentereftalat: prøve 12; b) De ovenfor angitte bestanddeler hvortil man setter 1 del av en styren-maleinsyreanhydridkopolymer som har 8 vekt-#

maleinsyreanhydrid ("Dylark 700"): prøve 13; og

c) Prøvene fra blanding b) hvortil det efter 15 minutters blanding iblandes 0,5 deler 2,2'-bis(2-oksazolin): prøve 14.

Morfologien til det tre legeringer karakteriseres ved nodulene av polypropylen som er dispergert i en matrise av polybutylentereftalat. Diametrene til disse noduler og kvaliteten av deres adhesjon til matrisen er oppsummert i den følgende tabell:

EKSEMPEL 4

I en plastografbeholder av ovenfor angitte type blander man de følgende blandinger ved 200°C i 30 minutter idet omdreiningshastigheten er 50 omdr./min. a) 50 deler av et høydensitets polyetylen med smelteindeks 7, "PEHD 2070 MN60" og 50 deler "Orgater TMNO"-polybutylentereftalat: prøve 15; b) De ovenfor angitte bestanddeler hvortil det settes 5 deler av etylen-vinylacetat-maleinsyre-terpolymer hvis vinyl-acetatmengde og maleinsyreanhydridmengde er 14 henholdsvis 0,385$, "Orevac 9307": prøve 16; og c) De fra blanding b) oppnådde bestanddeler hvortil man efter 15 minutters blanding setter 0,5 deler 2,2'-bis(2-oksazolin): prøve 17.

Disse tre prøver observeres under skanderende elektronmikroskopi. Noduldiameter for disse PBT og deres adhesjon til PE-matrisen er oppsummert i tabellen nedenfor:

EKSEMPEL 5

I en beholder som ovenfor blander man de følgende blandinger ved 270°G i 30 minutter, idet rotasjonshastigheten for skovlene er 50 omdr./min. a) 50 deler "PP 3050 MNI"-polypropylen og 50 deler polybutylentereftalat: prøve 18; b) De ovenfor angitte bestanddeler fra blanding a) hvortil det settes 1 del podet polypropylen (A): prøve 19; og c) De ovenfor angitte bestanddeler fra blanding b) hvortil man efter 15 minutters blanding innarbeider 0,5 deler

2 ,2'-bis(2-oksazolin): prøve 20.

Morfologien til disse legeringer viser nodulene av PET, dispergert i en PP-matrise. Noduldiameteren og kvaliteten av nodul-matriseadhesjonen er angitt i den følgende tabell:

EKSEMPEL 6

På samme måte som ovenfor blander man ved 220° C og i 30 minutter: a) 60 deler "PP 3050 MNI"-polypropylen og 40 deler EAC etylen-akrylsyrekopolymer hvis mengde av akrylsyre er 8 vekt-$ og smelteindeks er 5,5, det hele ved 190° C, under 2,16 kg "Dow 499": prøve 21;

b ) De ovenfor angitte bestanddeler fra blanding a) hvortil

man setter 1 del podet polypropylen (A): prøve 22; og

c) Bestanddelene fra blanding b) hvortil man setter 0,5 deler 2,2'-bis(2-oksazolin) i løpet av 15 minutter under

blanding: prøve 23;

d) Blandingene fra blanding a) hvortil man setter 0,889 deler podet polypropylen (A), 0,111 deler dodekanol og, efter 15

minutters blanding, 0,5 deler 2,2'-bis(2-oksazolin): prøve 24.

Morfologien for disse prøver oppviser noduler av EAC dispergert i en polypropylenmatrise.

Diametrene til disse noduler og deres adhesjon med matrisen er angitt i den følgende tabell :

EKSEMPEL 7

Man tilveiebringer en blindblanding under de betingelser som er gitt i eksempel la): prøve 25.

Denne blanding tilsettes 1 del podet polypropylen (A) og blandes ved 250°C i 30 minutter i en plastografbeholder: prøve 26;

Blindblandingen blir så tilsatt 1 del maleisert polypropylen (A) og blandet ved 250°C i plastografbeholderen. Efter 15 minutters blanding tilsettes 0,6 deler 1,4-bis(5',6'-dihydro-4'H-l'3'-oksazin-2'-yl)benzen og man fortsetter blandingen i 15 minutter: prøve 27.

Morfologien for disse prøver undersøkes ved skanderende elektronmikroskopi.

Prøve 25 oppviser PBT-noduler der diameteren er 14 pm og adhesjonen er null med polypropylenmatrisen;

Prøve 26 viser noduldiametre som er 5 pm og med en god nodul-matriseadhesjon;

Prøve 27 viser noduler med diameter 3,2 pm og en god nodul-matriseadhésjon.

Innarbeiding av hydrogenert bisoksazolin gir en reduksjon av den nodulære diameter.

1. Blanding som tillater å gjøre forenelige minst to uforenelige termoplastiske polymerer der minst en polymer i molekylet inneholder karboksylfunksjoner og minst en ikke gjør dette, karakterisert ved at blandingen består av 1) en kopolymer som i molekylet inneholder resten av minst en av monomerene med følgende formler: der X og Y enten er et proton eller en C-i_q-kjede, forutsatt at en av de to er proton der W enten er et proton eller en rett eller for grenet C^_^g-alkylkjede der W er som angitt ovenfor og V er rett eller forgrenet co- 12~ hydrokarbongruppe og inneholdende en etylenisk umettethet; 2) en forbindelse med formelen:

der D enten er null, eller en alkylkjede, eventuelt inneholdende minst en aromatisk ring og/eller minst et oksygen-, nitrogen-, svovel- eller halogenatom, idet

Claims

kjeden er slik at det tilsvarende diacid har en pKa-verdi på under 4,5, og helst under eller lik 3,5, Xi og X2 er like eller forskjellige og betyr en hydrokarbonkjede som ikke er reaktiv med de andre bestanddeler og inneholdende 2 eller 3 karbonatomer i iminoeterringen.
2. Blanding ifølge krav 1, karakterisert ved at, i det tilfellet ingen av polymerene som skal gjøres forenelige, inneholder en hydroksyl- eller aminfunksjon, inneholder blandingen også en forbindelse (3) med formel

Ri - T, hvori: T = OH eller NH2, og Ri er en rett eller forgrenet C^_gQ-alkylkjede, eventuelt inneholdende minst en aromatisk ring og/eller et oksygen-, nitrogen-, svovel- eller halogenatom.
3. Blanding ifølge krav 2, karakterisert ved at forbindelsen Ri~T er valgt blant fettaminer eller —alkoholer.
4. Blanding ifølge kravene 1 til 3, karakterisert ved at mengden av forbindelse (2) som forbindes med blandingen er slik at molforholdet mellom oksazolin- eller 4,5-dihydro-2,3-oksazin-forbindelser var de aktive forbindelser til kopolymeren (1) eller dennes aktive funksjoner efter omsetning med forbindelsen (3), ligger mellom 0,1 og 10.
5. Blanding ifølge kravene 1 til 4, karakterisert ved at mengden forbindelse (3) R^-T som innføres er slik at molforholdet mellom alkohol- eller aminfunksjoner og kopolymerens (1) aktive funksjoner ligger mellom 0,1 og 10.
6. Fremgangsmåte for å gjøre forenelige minst to termoplastiske uforenelige polymerer, der minst en polymer i molekylet inneholder karboksylfunksjoner og minst en ikke inneholder slike, ved i smeltet tilstand å gjennomføre en blanding,karakterisert ved at man i blandingen innarbeider en forbindelse i henhold til kravene 1 til 5.
7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at man til blandingen av polymerene i smeltet tilstand på forhånd innarbeider kopolymeren (1) og eventuelt forbindelsen med formelen R^-T før man i blandingen innfører forbindelse (2).
8. Fremgangsmåte ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at man holder mengden kopolymer (1) som innføres i blandingen av uforenelige termoplastiske polymerer på 0,1 til 10 vekt-$ i forhold til blandingen av polymerene.
9. Termoplastiske polymerlegeringer, karakterisert ved at de inneholder blandingen ifølge et hvilket som helst av kravene 1 til 5.
10. Legering ifølge krav 9 av minst en av de følgende harpikser: polypropylen, polyetylen, EPR, EVA, polystyren, ABS, PVD eller PMMA med minst en av de følgende uforenelige harpikser polamid-6, -11 -12; kopolyamid-6-10, -6-6, -6-9, semi-aromatisk amorft polyamid, PBT, PET eller polyeteresteramld.