NO171019B - Kinolincarboxylsyre-borsyreanhydrider - Google Patents

Description

Apparat for utstrekking og overføring av

ark i trykkeripresser.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et apparat for utstrekking og overføring av ark i trykkeripresser, utstyrt med en arkoverføringssylinder med gripeanordninger til å oppta og fastholde den forreste kant av et ark som skal overføres, organer som er innrettet til å gripe arket ved dets bakre kant og hvis arkgripende deler ved hjelp av en første aktiveringsanordning kan beveges langs sylinderens omkrets i en første retning mot gripeanordningen for å gripe den bakre kant av arket og deretter ved hjelp av en andre aktiveringsanordning i en annen retning bort fra gripeanordningen for derved å strekke arket glatt an mot sylinderen.

Tidligere var,som beskrevet i US-patentskrift 2.757.610 overføringssylinderen i en rotasjonspresse utstyrt med sugehoder for å fastholde bakkanten på papirarket på sylinderen under dennes dreining og overføring. Sugehodene var faste i forhold til sylinderen, og papirarket måtte avgis til sylinderen i en flat, skrukke-fri tilstand for at arket skulle overføres i en glatt og uskrukket tilstand. Det fantes ingen anordninger ifølge US-patentskrift 2.757.610 for å strekke papirarket etterat det var anbragt på sylinderen.

US-patentskrift 3.O96.O88 beskriver et apparat til å trekke og strekke arket på overføringssylinderen ved å bevege sugehodene langsetter sylinderens omkrets etterat sugehodene hadde grepet bakkanten på papirarket, Sugehodene er innrettet til å bevege seg på sylinderens omkretsflate i en retning bort fra arkets førende kant, og følgelig å trekke arket til en glatt og stram tilstand på sylinderen.

I de foran beskrevne tidligere patentskrifter er arkoverfø-ringssylinderen utstyrt med gripeanordninger for å oppta og å gripe den forreste kant på arket som skal overføres. Sugehodene på om-kretsflaten eller ytterflaten til sylinderen ligger i en forhånds-avpasset avstand fra gripeanordningene, slik at sugehodene befinner seg under bakkanten på arket. Ved å utøve et vakuum, blir bakkanten på arket grepet* av sugehodene og fastholdt på sylinderen. Sugehodene ifølge US-paténtskrift 3.096.088 presses av fjærer mot gripeanordningene. Etterat bakkanten på arket er kommet til å ligge over og er festet til sugehodene ved et vakuum, føres sugehodene bort fra gripeanordningene.mot den motsattvirkende kraft fra de indre fjærer ved vakuum. Det er denne bevegelse for sugehodene som strekker arket og trekker det stramt over overflaten på overfø-rings sylinderen .

Det er nødvendig ved trekking og strekking av arket på ytterflaten til sylinderen at alle sugehodene beveger seg bort fra gripeanordningene samtidig og vandrer over den samme avstand, for jevnt å strekke hele arket på overføringssylinderen. Små variasjoner i fjærkraften for de indre fjærer inne i sugehodene kan bevirke at ett eller flere sugehoder beveger seg raskere enn de andre sugehoder, eller kan bringe sugehodene til å bevege seg over forskjellige avstander i forhold til gripeanordningene. Dette resulterer i at arket trekkes eller strekkes ujevnt over sylinderens omkrets.

Ifølge US-patentskrift 3.096.088 blir dessuten vakuumet for inngrep mellom arket og sugehodene og sammenpressing av de indre fjærer for å bevege sugehodene frembragt fra den samme kilde, slik at vakuumet må være tilstrekkelig til at arkene suges fast til sugehodene og også tilstrekkelig til å sammenpresse de indre fjærer og å bevege sugehodene bort fra gripeanordningene. Anvendelsen av samme vakuum for begge arbeidstrinn kan også frembringe ujevnt strekk på arket på overføringssylinderen. I tillegg kan, for visse typer av papir, såsom høyabsorberende papir, det vakuum som kreves for å sammentrykke de indre fjærer inne i sugehodene være for høyt. Et fast minimums-vakuum trenges for å sammentrykke de indre fjærer inne i sugehodene. Dette minimums-vakuum kan overskride styrken for det høyabsorberende papir i en slik grad at det høyab-sorberende papir skades når det utsettes for dette overdrevne vakuum fra sugehodene. Dersom vakuumet reduseres for å hindre skade på det høyabsorberende papir, er det utilstrekkelig vakuum tilstede til å sammentrykke de indre fjærer og å strekke arket av det høy-absorberende papir riktig på overføringssylinderen.

Med den foreliggende oppfinnelse elimineres de foran disku-terte problemer. Dette oppnås ved at den første aktiveringsanordning er en mekanisk eller elektro-mekanisk aktiveringsanordning for å bevege arkgripedelene samtidig i den første retning, og at den andre aktiveringsanordning er en mekanisk eller elektro-mekanisk aktiveringsanordning for å bevege arkgripedelene samtidig i den annen retning.

Det vakuum som tilføres til sugehodene er utelukkende for å oppnå inngrep mellom arket og sugehodet. Når det opparbeides høy-absorberende eller skjørt papir, kan vakuumet reduseres til et minimum som ikke vil skade papiret, og den andre aktiveringsanordning kan uavhengig av graden av vakuum arbeide slik at sugehodene føres bort fra gripeanordningene. Sugehodene er alle forbundet med den andre aktiveringsanordning og beveger seg samtidig over den samme avstand langs sylinderomkretsen så at det utøves et jevnt strekk mot arket.

Oppfinnelsen vil bli beskrevet og diskutert mere fullsten-dig i den etterfølgende beskrivelse, under henvisning til de med-følgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et skjematisk enderiss av en annen overførings-sylinder og viser et papirark på den annen overføringssylinder etterat denne annen overføringssylinder har mottatt arket fra en første overføringssylinder. Sugehodene befinner seg i en første posisjon borte fra gripeanordninger og i anlegg mot en stopper. Fig. IA viser et riss som svarer til fig. 1 og illustrerer den annen overføringssylinder dreiet om sin akse til den posisjon hvor sugehodene har beveget seg til en annen posisjon mot gripeanordningene og i avstand fra stopperne. Fig. 2 viser et riss som tilsvarer fig. IA og illustrerer den annen overføringssylinder dreiet ytterligere om sin akse til en posisjon hvor sugehodene griper fatt i bakkanten på arket. Papirarket er illustrert med atskillige skrukker i dette. Fig. 3 viser et riss som svarer til fig. 2 og illustrerer den annen overføringssylinder ytterligere dreiet om sin akse og med sugehodene i inngrep med bakkanten på arket og ført tilbake til den første posisjon bort fra gripeanordningene. Bevegelsen for sugehodene bort fra gripeanordningene har fjernet de skrukker som var illustrert i fig. 2. Fig. 4 viser et snitt gjennom overføringssylinderen lagt etter linjen 4-4 i fig. 5, og illustrerer arkgripeanordningen og den mekaniske utløsning for denne. Fig. 5 viser et utsnitt av et enderiss av overføringssylin-deren, og illustrerer det mekaniske utløseorgan for arkgriperan-ordningen, lagt generelt sett langs linjen 5-5 i fig. 4.

Fig. 6 viser et sideriss av en arkgripende vakuumarm.

Fig. 7 viser et planriss av sugehodet som er festet til toppartiet av vakuumarmen. Fig. 8 viser et frontriss av en arkgripende vakuumarm montert på en bæreaksel hvorigjennom det finnes en passasje.

Fig. 9 viser et sideriss lagt etter linjen 9-9 i fig. 4,

og illustrerer en kamskive for dreining av vakuumarmene og utløs-ning av en sugeventil.Kamskiven er montert på rammen til rotasjonspressen . Fig. 10 viser et riss av en kamfkate for utløsning av suge-ventilen illustrert i fig. 9-Fig. 11 viser et sideriss som viser en av de akselbærende skiver, lagt generelt sett gjennom linjen 11-11 i fig. 4.

Fig. 12 viser et riss som tilsvarer fig. 5 og illustrerer

en annen utførelsesform for et utløserorgan for de arkgripende vakuumarmer.

Fig. 13 viser et sideriss av en utløserskive med kontakt-flate for utløserorganet som er vist i fig. 12.-

I figurene 1 til 3 er det vist skjematisk et enderiss av en annen overføringssylinder betegnet generelt med henvisningstallet 10. Overføringssylinderen 10 bæres av og er montert dreibart i rammen til en rotasjonspresse på en aksel 12. To sett griperfingre er vist generelt ved 14 og 16 montert på omkretsen til sylinderen 10 slik at de griper den førende kant på et ark som skal overføres av overføringssylinderen 10. To sett sugehoder vist generelt ved 18 og 20 er bevegelige langs omkretsen på sylinderen for å gripe bakkanten på arkene som skal overføres. Sugehodene 18 og 20 er montert på arkgripende vakuumarmer betegnet generelt med henvisningstallene 22 og 24, og disse er igjen ikke-dreibart festet til vakuumarm-aksler generelt betegnet med henholdsvis 26 og 28. Vakuumarm-akslene 26 og 28 bæres av den annen overføringssylinder 10 og har en akse parallell med men i avstand fra sylinderens dreieakse.

Den generelle arbeidsmåte for overføringssylinderen når den griper og strekker et ark er som følger. Når overføringssylinderen 10 roterer om sin akse i retningen for pilen i fig. 1, blir den førende kant 30 på et ark 32 som skal overføres av sylinderen 10 tatt fra en første overføringssylinder 34 av gripefingrene 14 på den måte som er beskrevet i U.S. patentskrift 2.757.610, referert til foran, og overført til overføringssylinderen 10. I den stilling som er illustrert i fig. 1, ligger vakuumarmene 24 an mot stoppere 132, og sugehodene 20 befinner seg i en første stilling borte fra griperfingrene 14.

I fig. 1 a har den annen overføringssylinder 10 dreiet seg om sin akse til en posisjon hvor vakuumarmene 24 har beveget seg henimot griperne 14. Bakkanten 36 på arket 32 ligger ennå ikke over sughodene 20. Sugehodene 20 har beveget seg mot griperne 14 ved dreiningen av akselen 28 i retningen for pilen i fig. 1 a.

I fig. 2 har den annen overføringssylinder 10 dreiet seg ytterligere om sin aksel fra den posisjon som er illustrert i fig. 1 a, og bakkanten 36 på arket 32 ligger over sugehodene 20. Vakuum til-føres til sugehodene ved omtrentlig den posisjon som er illustrert i fig. 2, slik at bakkanten 36 av arket 32 gripes av de respektive sugehoder 20. Arket 32 kan ha en ikke plan form og inneholde skrukker betegnet med henvisningstallene 38 og 40.

Etterat bakkanten på arket er grepet av sugehodene 20, vil ved ytterligere dreining av den annen overføringssylinder 10, som illustrert i fig. 3, akselen 28 dreies i retning for pilen i fig. 3 motsatt retningen som er illustrert i fig. 2. Denne dreining av akselen 28 fører sugehodene 20 langsetter omkretsen på sylinderen 10 bort fra griperne 14 for derved å trekke arket 32 med bakkanten 36 stramt over omkretsen på sylinderen 10 og å fjerne skrukkene 38 og 40 som tidligere fantes i arket 32. Dreiningen av akselen 28 først i en retning og deretter i den motsatte retning foregår mens sylinderen 10 dreier seg i en retning om akselen 12.

Figurene 4 til 11 illusterer en uti"ørelsesform for utløsnings-mekanismen for bevegelse av sugehodene 18 og 20. Figur 4 viser et snitt og illusterer et sett vakuumarmer og et sett griperfingre som for enkelthets skyld vil bli henvist generelt med henvisningstallene henholdsvis 14 og 18. I den annen overføringssylinder i en flerfarge-presse av "Perfector"-type som er beskrevet i U.S.Patentskrift 2.757.610 er det to sett griperfingrer og to sett sugehoder. Det vil imidlertid forståes at den heri beskrevne oppfinnelse kan brukes for arkbehandlingsanordninger som har ett eller flere sett griperfingre og ett eller flere sett sugehoder.

I fig. 4 er akselen 12 for overføringssylinderen 10 av rør-konstruksjon og er montert for dreining i lågere 42 og 44 i rammestykket henholdsvis 46 og 48. Til rørpartiet for hovedakselen 12 er det festet flere atskiltliggende arkbærerskiver generelt betegnet med henvisningstallet 50, som har et navparti 52 og radialt utløpende, skivelignende eker eller stegpartier 54. Stegpartiene 54 har radialt flensete, arkbærende endepartier 56 som er innrettet til å understøtte papirarket. Ytterflaten på de arkbærende sylinderpartier 56 danner ytteromkretsen på overføringssylinderen 10.

De arkbærende skivestegpartier har langstrakte, halvsirkelformete åpninger 58, som muliggjør regulering av vakuumarm-akselen 26 henimot og bort fra griperfingrene 16, slik det vil bli beskrevet senere.

Likeledes bæres det av det rørformete parti av hovedakselen 12

et flertall akselbærende skiver som er generelt betegnet med henvisningstallet 60 (fig. 4 og 11), og hver har et navparti 62 festet til hovedakselen 12. Skivelignende stegpartier 64 forløper radielt ut fra nav-partiet 62 og har flensformete, radiale arkunderstøttende omkrets-segmenter 66 som likeledes er innrettet til å understøtte arket på overføringssylinderens ytterflate. De arkbærende segmenter 66 befinner (fig.11) seg i samme sylinderplan som de arkbærende flater 56 på de arkunderstøttende skiver 50.

De arkbærende skiver 60 har gjennomgående, fluktende passasjer

68, hvori det er anbragt lågere 70. Vakuumarm-akselen 26 forløper gjennom de aksialt fluktende passasjer 68 og er opplagret dreibart i lagrene 70. Stegpartiene 64 på enkelte av de akselbærende skiver 60

har fluktende passasjer 72 for en ventilutløseraksel samt passasjer 74

og 76 for ledninger for luft og vakuum, som vil bli beskrevet senere. De akselbærende skiver 60 kan reguleres på akselen 12 for å føre sugehodene 18 og 20 henimot eller bort fra griperne 14 og 16, slik at sugehodene 18 og 20 kan plasseres under bakkanten på papirark av forskjellige lengder.

Til vakuumarm-akselen 26 er det festet flere vakuumarmer generelt betegnet med henvisningstallet 22, og disse er dreibare sammen med denne. En av vakuumarmene 22 er vist i detalj i figurene 6, 7 og 8,

og omfatter et hovedparti 78, et navparti 80 og et sugehodeopptakende endeparti 82. Det sugehodeopptakende parti 82 har en øvre sugehodeopptakende flate 84 og en -bunnflate 86. En passasje 88 forløper fra bunnflaten 86 gjennom det sugehodeopptakende endeparti 82 og til den øvre flate 84. Sugehodet 18 har en perforert eller gjennomhullet topp-flate 92 og er festet til toppflaten 84 ved skruer 94. Sugehodet 18 har et kammer 96 forbundet med passasjen 88 i endepartiet 82 i vakuumarmen, så at kammeret 96 kan evakueres ved å utøve et sug eller et vakuum mot passasjen 88, eller trykkluft kan tilføres til kammeret 96 gjennom passasjen 88, slik det vil bli beskrevet senere. Sugehodene 18 kalles for å lette beskrivelsen "sugehoder" selv om det vil forstås at hodene 18 også tjener som blåsehoder.

Sugehodets endeparti 82 har også en boring 98 som forløper vinkelrett mot og krysser passasjen 88. En manuell dreibar ventil 100 er anbragt i boringen 98 og kan påvirkes for å åpne og lukke passasjen 88. Ventilen 100 er låst på plass av en fjær 102 som er festet til det sugehodeopptakende endeparti 82 med en skrue 104. En bøyelig ledning 106 er ved en ende forbundet med passasjen 88 i det sugehodeopptakende endeparti 82 og med den annen ende til en åpning 108 i vakuumarm-akselen 26. Vakuumarm-akselen 26 har en aksialboring 110 som er forbundet med ledningene 106 ved åpningene 108. Luft eller vakuum tilføres til sugehodene 18 gjennom aksialboringene 110 i vakuumarmakselen 26 som det vil bli beskrevet senere.

Som det vil fremgå av figurene 4 og 11 ligger aksen for vakuumarm-akselen 26 radialt i avstand fra aksen for overføringssylinderens hovedaksel 12 og er parallell ned denne. Vakuumarm-akselen 26 ligger også i avstand innenfor omkretsen for overføringssylinderen 10, og vakuumarmene 22 forløper radialt henimot omkretsen på sylinderen 10, med sugehodene 18 anbragt i det samme plan som de arkunderstøttende flater på skivene 50 og 60.

Til enden av sylinderens hovedaksel 12 like ved rammen 48 er

det festet et bærestykke 112 som er dreibart sammen med sylinderen 10. Bærestykket 112 har et ringformet hovedparti 113 med et radialt forløpende bæreparti 114. Vakuumarm-akselen 26 har et endeparti 116 som forløper gjennom en passasje 118 (fig. 4) i det aksialt forløpende bæreparti 114 og er opplagret dreibart i dette. En utløsningsarm 120 er ikke dreibart festet til vakuumarm-akselens endeparti 114 og kan påvirkes så at vakuumarm-akselen dreies i bærepassasjene 118 og 68. Et kamhjul 122 er dreibart forbundet med enden av armen 120. Til armen er det festet en tapp 124 som er løst anbragt i en brakett 126 som er festet til den ringformete del 112. En fjær 128 er anbragt rundt tappen 124

og presser armen bort fra den ringformete del 112. Fjæren 128 utøver en kraft mot enden av armen 120 slik at vakuumarm-akselen 26 dreies i urviserretningen, slik det sees i figurene'5 og 11. Hver av de aksel-understøttende skiver 60 har et radialt forløpende stoppeparti 130 med en regulerbar stopper 132 anbragt deri. Fjæren 120 presser over armen 120 og vakuumarm-akselen 26 vakuumarmene 22 mot enden av stopperen 132 for derved å holde sugehodene 18 i en posisjon borte fra griperne 16.

Ved å dreie vakuumarm-akselen 26 over armen 120 mot urviserretningen slik at det sees i figurene 6 og 11, føres sugehodene 18 i retning mot griperne 16.

Under henvisning til figurene 4 og 9, er en kamskive 134 festet

til innersiden i rammen 48 og har en radialt innadløpende kamdel 136 med en kamflate 138. Kamrullen 122 (figurene 4 og 5) på enden av armen 120 er innrettet til å ligge an mot kamflaten 138 under rotasjonen av sylinderen 10 så at armen føres i en slik retning at fjæren 128 sammen-presses." Kamflaten 138 vil følgelig over kamrullen 122, armen 120 og vakuumarm-akselen 26 føré sugehodene 18 på vakuumarmene 22 mot griperne 16 over en forhåndsbestemt avstand. Denne avstand styres av formen og dimensjonene for kammen 136.

Mekanismen for tilførsel av vakuum til sugehodene 18 er

illustrert i fig. 4. De mellomliggende akselbæreskiver 60 har et ventilhus 140 med en lufttilførselsåpning 142 og en vakuumåpning eller sugeåpning 144. En trykkluftledning 146 er forbundet med lufttilførsel-åpningen 142 og er opptatt i de akselbærende skiver 60 og forløper gjennom en passasje 148 av det radialt forløpende parti 114 i bærestykket 112. En vakuumledning 150 er forbundet med sugeåpningen 144 og forløper gjennom en tilsvarende passasje 152 i bærestykket 112. En ringformet dreieventil betegnet generelt med henvisningstallet 154 er montert på akselen 12 og har et dreibart parti 156 festet til og dreibart sammen med sylinderen 10, samt et fast parti 158 som er for-

bundet med rammestykket 48 med en tapp l60. Ledningene 146 og 150 har deres endepartier forbundet med det dreibare parti 156. Det dreibare parti 156 og det faste parti 158 har ringformete fordyp-ningspartier 162 og 164 som står i forbindelse med henholdsvis trykkluftledningen 146 og sugeledningen 150 over egnete passasjer i det dreibare ventilparti 156. En vakuumkilde, såsom en vanlig sugepumpe (ikke. vist) er over en ledning 166 forbundet med det første ventilparti 158 og er innrettet til å gi et vakuum over den ringformete passasje 162 og hen til sugeledningen 150. Det finnes en tilsvarende trykkluftkilde (ikke vist) som er forbundet med en ledning 168 (fig. 5) som tilfører trykkluft over egnete passasjer i det første ventilparti 158 og til den ringformete passasje 164 og trykkluftledningen 146. Med dette arrangement vil det finnes trykkluft i ledningen 146 og et vakuum i ledningen 150. Egnete ringpakninger er anbragt mellom de faste og de dreibare partier i ventilen 154 for å avtette de respektive ringformete passasjer 162 og 164.

Ventilen 140 har et kammer 168 som er forbundet med trykkluftåpningen 142 og vakuumåpningen 144. Det finnes en utløpsåp-ning 170 i ventilhuset 140 som står i forbindelse med aksialborin-gen eller passasjen 116 i vakuumarm-akselen 26. En stangliknende ventildel 172 er anbragt i kammeret 168 og er innrettet til veksel-vis å forbinde utløpsledningen 170 med trykkluftåpningen 142 eller vakuumåpningen 144. Den stangliknende ventildel 172 er forbundet med en stang 174 som er opptatt i de akselunderstøttende skiver

70, og har et endeparti forbundet med en utløser 176 som er opptatt i en passasje 178 i det radialt forløpende parti 114 av bærestykket 112. Ventilen 172 har en fjærdel 180 som normalt presser ventildelen mot en stilling hvor trykkluftåpningen 142 er forbundet med ut-løpsåpningen 170. Ved å føre stangen aksialt mot fjæren 180 (som vist i fig. 4), lukkes trykkluftåpningen 144 forbindes med utløps-åpningen 170. Stangen 174 er innrettet til å føres aksialt for å forbinde de respektive trykkluftåpninger 142 og vakuumåpningen 144 med utløpsåpningen 170. Utløseren 176 som er opptatt i bærestykket 112 har på sitt endeparti en kamrull 182;

Utløseren for ventilen 140 er et halvsirkelformet kamsegment 184 på kamskiven 134 vist i figurene 9 og 10. Kamsegmentet 184

har en kamflate 186 som forløper innad henimot overføringssylin-deren 10. Fig. 10 viser et riss av kamsegmentet 184 og illustrerer den innadrettete, fremspringende kamflate 186. Ved dreining av

sylinderen 10 vil rullen 182 som er dreibart festet til ventilut-løseren 176 ligge an mot kamflaten 186 og føre ventilstangen 174 innad til den posisjon som er vist i fig. 4 så at vakuumåpningen 144 i ventilhuset 140 kobles til utløpsåpningen 170 og derved frembringe et vakuum for sugehodene 18. Det bør bemerkes at kam-flatene 186 og 138 er anbragt i den samme kvadrant, så at sugehodet utsettes for et vakuum når armen 120 fører vakuumarmene 22. og sugehodene 18 bort fra griperne 16.

Vakuumarmene 22 og deres tilhørende deler kan føres mot og bort fra griperne for.å oppta ark av forskjellige størrelser som opparbeides i rotasjonspressen. En klemskrue (ikke vist) kan løs-nes for å innstille det ringformete bærestykke 112 (fig. 5), og det ringformete bærestykke 112 med dets tilhørende deler som er plassert på dette kan dreies i forhold til sylinderens hovedaksel 12 med vakuumarmene 22 og deres tilhørende deler om akselen for hovedakselen 12 innenfor grensene for de langstrakte halvsirkelformete åpninger 58 i det arkbærende skiver 50. En viser 188 for-løper radialt ut fra det ringformete bærestykkets hovedparti 133 og samvirker med en skalaplate 190 som er montert på den arkunder-støttende skive 50 som ligger nærmest enden på sylinderen 10,,

for å anvise bueavstanden mellom griperne 16 og sugehodene 18 på omkretsen av sylinderen 10. Denne bueavstand er ekvivalent med lengden for arket som opparbeides i rotasjonspressen, med bakkanten på arket liggende over sugehodene 18 når forkanten på arket gripes av griperne 16.

Overføringssylinderen 10 drives av drivtannhjul 192, som illustrert i fig. 4, og griperne 16 som er tilknyttet sylinderen 10 er likeledes vist i fig. 4. Det er også vist generelt en utløs-ningsmekanisme 194 for griperne 18 samt en kam 196 som er festet til innerflaten på rammen 46 for å åpne og lukke griperne 16. Mekanismen for å dreie overføringssylinderen 10, griperne samt ar-rangementet for utløsning av griperne er lik den som er beskrevet i det US-patentskrift 2.757.610. Apparatet og arbeidsmåten som er vist og beskrevet i dette patent er det henvist til tidligere heri.

I figurene 12 og 13 er det vist en elektromekanisk anordning for føring av sugehodene 18 mot og bDrt fra griperne 15. Fig. 12 tilsvarer fig. 5 og like henvisningstall vil betegne like deler. En solenoid generelt betegnet med henvisningstallet 196 er båret av en'forlengelse av braketten 126. Solenoiden 196 har en solenoid-vikling 199 og en sylindrisk kjerne eller et anker 200. Ankeret 200 er forbundet med armen 120 over en leddarm 202. Solenoiden 196 har et flensparti 204 som forløper ut fra denne og som understøt-ter et par børster 206 og 208. Flenspartiet 204 er fortrinnsvis fjærende slik at det presser børstene 206 og 208 an mot kontaktflater på en skive 210 som er vist generelt i fig. 13. Egnete ledninger (ikke vist) forbinder børstene 206 og 208 med solenoidviklingen 199 slik at strøm fra børstene 206 og 208 vil energisere viklingen 199 slik at det frembringes en magnetisk fluks og at ankeret 200 trekkes inn i viklingen 199.

Skiven 210 er lik kamskiven 134 i den utstrekning at kamdelen 134 er festet til denne og har en kamflate 186 svarende til den som er vist i fig. 9 for påvirkning av ventildelen 177, som beskrevet foran. Skiven 210 har tilnærmet sirkulære kontaktflater 212 og 214 som børstene 206 og 208 glir på ved dreining av sylinderen 10. Kontaktflatén 212 og 214 har passende elektrisk ledende partier 216 og 218 over det segment som er vist ved linjen A i fig. 13. Resten av kontaktflatene er ikke-ledende flater.

Når sylinderen 10 roterer, holder børstene 204 og 208 seg

i kontakt med de sirkelformete kontaktflater 212 og 214, og når børstene vandrer over de elektrisk ledende partier 216 og 218,

vil børstene 206 og 208 slutte en elektrisk krets over overfla-tene 216 og 218 så at solenoidviklingen 199 energiseres. Når viklingen 199 energiseres, vil kjernen eller ankeret 200 føres innad og dreie armen 120 samt vakuumarmakselen 26 mot urviserretningen slik det sees i fig. 12, slik at sugehodene 18 føres mot griperne 16, og vil dessuten sammenpresse fjæren 128 på en måte som er lik den som er beskrevet foran. Når sylinderen roterer til en stilling hvor børstene 206 og 208 er i kontakt med de ikke-ledende partier av kontaktflatene 212 og 214, vil fjæren 128 ekspandere og dreie armen 120, vakuumarm-akselen 26 og vakuumarmene 22 inntil vakuumarmene 22 ligger an mot stopperen 132 (fig. 11) og føl-gelig føre sugehodene 18 bort fra griperne 16.

Under drift dreies overføringssylinderen 10 med en forhånds-valgt hastighet av drivtannhjulene 192. Den førende kant på arket som overføres fra den første arbeidssylinder 34 (fig. 1) gripes av griperne 16 på den måte som er beskrevet i US-patentskrift 2.757.610. Griperne fastgjør den førende kant på arket til over-føringssylinderen 10 og hovedpartiet av arket vil innta buen for overføringssylinderen 10. Vakuumarmene 12 og tilhørende deler reguleres i forhold til griperne 16 ved å regulere det ringformete bærestykke 112 slik at bakkanten på.arket vil ligge over sugehodene 18. Innen bakkanten på arket ligger over sugehodene 18, kommer kamrullen 122 som er tilknyttet armen 120 i kontakt med kamflaten 138 på kamdelen 136 og dreier armen 120, vakuumarm-akselen 26 og vakuumarmen 22 og fører vakuumarmene og sugehodene henimot griperne 16 til en posisjon svarende til det som er illustrert i fig. IA. Sugehodene føres henimot griperne 16 innen sugehodene når den felles senterlinje mellom den første og den annen overføringssylinder 10 og 34. Kamrullen 182 som er tilknyttet ventilutløseren 176 vil deretter legge seg an mot den fremspringende kamflate 186 på det halvsirkelformete kamstykke 194 og derved føre ventilutløseren 176 og ventilstangen 172 til den posisjon som er vist i fig. 4, så at utløpsåpningen 170 bringes i forbindelse med vakuumåpningen 144

og frembringer et vakuum i sugehodene 18. Sugehodene vil befinne seg omtrent i den stilling som er vist i fig. 2, når det tilføres vakuum til disse. Bakkanten på arket vil følgelig gripes av sugehodene 18 ved vakuum.

Mens arkets bakkant holder seg i inngrep med sugehodene som følge av vakuumet, vil kamrullen 122 bevege seg av fra kamflaten 138 og fjæren 128 vil ekspandere og dreie armen 120 og vakuumarm-akselen 22 i urviserretningen så at vakuumarmene 22 dreies og fø-rer sugehodene 18 bort fra griperne 16. Kamflaten.138 er innrettet slik at vakuumarmene 22 beveger seg bort fra griperne 16 en kort tid etterat sugehodene 20 har passert den felles senterlinje mellom den første og den annen overføringssylinder 10 og 34 som vist i fig. 3. Denne bevegelse for sugehodene 18 bort fra griperne 16 med ekspansjonsfjæren 128 mens bakkanten på arket gripes av sugehodene 18 trekker papirarket som gripes av griperne 16 stramt an mot overflaten på sylinderen 10. Sugehodene 18 holder seg i denne sistnevnte posisjon i avstand fra griperne 16 under kraften fra fjæ-ren 128, inntil de igjen presses henimot griperne 16 av den kampåvirkete arm. Ytterligere dreining av sylinderen 10 fører kamrullen 182 som er tilknyttet ventilutløseren 176 bort fra den fremspringende kamflate 182 slik at ventilen 172 beveges slik at trykkluftåpningen 140 åpnes hen til utløpsåpningen 170. Det positive lufttrykk som utøves gjennom sugehodene 18 løsner bakkanten på arket fra sugehodene. Dette siste arbeidstrinn utføres når arket overføres fra den annen overføringssylinder og gripes av griperne på en -etterfølgende overføringssylinder. Når overføringssylinderen 10 opptar et annet papirark, gjentas den foranstående arbeidssek-vens, så at hvert ark settes under strekk når det overføres av overføringssylinderen 10.

Med dette arrangement blir graden av vakuum i sugehodene 18 bestemt av den inngrepskraft som trenges mellom bakkanten på papirarket og sugehodet. Det mekaniske utløsningsorgan,det vil si kammen 136, armen 120, vakuumarm-akselen 26, vakuumarmene 22 og fjæ-ren 128, fører sugehodene mot og bort fr.a griperne 16 og er uavhengig av vakuumet i sugehodene 18. På grunn av at alle vakuumarmene 22 er fastgjort til vakuumarm-akselen 26, vil alle vakuumho-dene bevege seg samtidig mot og bort fra griperne 16 og vandre den samme avstand langs omkretsen på overføringssylinderen 10. Rekke-følgen for å underkaste sugehodene 18 et vakuum og å føre sugehodene mot og bort fra griperne styres av de relative posisjoner for kamstykkene 136 og 184. Det vil forståes at kamarrangementet kan være slik at sugehodene 18 vil føres bort fra griperne 16 ved påvirkning fra en kamflate og føres henimot griperne av en annen mekanisk anordning.

Den elektromekaniske utløsningsmekanisme som vises i figurene 12 og 13 arbeider på den tilsvarende måte som utløsningsmekanismen som er vist i figurene 4-11. Armen 120 føres mot urviserretningen ved hjelp av solenoiden 198. Børstene 206 og 208 og de ledende kontaktflater 216 og 218 styrer segmentet hvor solenoidviklingen 199 energiseres og ankeret 200 trekkes inn i viklingen 199 slik at armen 120 beveges og dreier vakuum-akselen 26. I den utførelsesform som er illustrert i figurene 12 og 13 blir vakuumventilen utløst av en løftet kammekanisme 196. Det bør imidlertid understrekes at ventilen for luft og vakuum også kan påvirkes av en tilsvarende elektrisk anordning som den som er illustrert i fig. 12 for dreining av armen 120.

Claims (7)

1. Apparat for utstrekking og overføring av ark i trykkeripresser utstyrt med en arkoverføringssylinder (10) med gripeanordninger (14, 16) til å oppta og fastholde den forreste kant av et ark (32) som skal overføres, organer (22, 24) som er innrettet til å gripe arket ved dets bakre kant og hvis arkgripende deler (18, 20) ved hjelp av en første aktiveringsanordning (120, 122, 138, 136, 128, 26) kan beveges langs sylinderens omkrets i en første

retning mot gripeanordningen (14, 16) for å gripe den bakre kant (36) av arket (32) og deretter ved hjelp av en andre aktiveringsanordning (128, 120, 26, 122) i en annen retning bort fra gripeanordningen (14, 16) for derved å strekke arket glatt an mot sylinderen, karakterisert ved at den første aktiveringsanordning (120, 122, 138, 136, 128, 26) er en mekanisk eller elektro-mekanisk aktiveringsanordning for å bevege arkgripedelene (18, 20) samtidig i den første retning, og at den andre aktiveringsanordning (128, 120, 26, 122) er en mekanisk eller elektro-mekanisk aktiveringsanordning for å bevege arkgripedelene (18, 20) samtidig i den annen retning.

2. Apparat i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den føAste aktiveringsanordning (120, 122, 138, 136, 128, 26) omfatter en kamdel (136) hvis kamflate (138) er stasjonær i forhold til sylinderen (10) og et med arkgripedelen (18, 20) forbundet organ (120, 122) er innrettet til under sylinderens dreining å bringes til anlegg mot kamflaten (138) og ved påvirkning fra kamflaten å bevege arkgripedelen (18, 20) i retning mot gripeanordningen (14, 16).

3. Apparat i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert ved at den annen aktiveringsanordning (128, 120, 26, 122) omfatter et fjærorgan (128) hvormed arkgripedelen (18, 20) fjær-belastes i retning bort fra gripeanordningen (14, 16).

4. Apparat i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at den annen aktiveringsanordning (128, 120, 26, 122) omfatter en regulerbar stopper (132, 130) for å begrense ark-gripedelers (18, 20) bevegelse bort fra gripeanordningen (14, 16).

5. Apparat i samsvar med et av kravene 1-5, karakterisert ved at arkgripedelen (18, 20) er anbragt på en bærer (78, 80) som er dreibart lagret i sylinderen (10) om en akse parallell med sylinderens akse og som står i operativt inngrep med den første og den andre aktiveringsanordning.

6. Apparat i samsvar med krav 5, karakterisert ved at bæreren (78, 80) ér anbragt på Bn aksel (26) som er opplagret i sylinderen (10) og som bærer dreiefast en svingarm (120) som er forbundet med minst en av de to aktiveringsanordningene.

7. Apparat i samsvar med krav 1 eller 2,karakterisert ved at den.andre aktiveringsanordning (128, 120, 26, 122) omfatter en arm (120) utstyrt med et elektrisk styrt kraftorgan (198) som er innrettet til å dreie armen (120) for derved å føre arkgripedelen (18, 20) i den nevnte annen retning.