NO167744B

NO167744B - Analogifremgangsmaate til fremstilling av renininhiberendepeptider.

Info

Publication number: NO167744B
Application number: NO850397A
Authority: NO
Inventors: Rei Matsueda; Yuichiro Yabe; Mitsuo Yamazaki; Tatsuo Kokuba; Kunio Hiwada
Original assignee: Sankyo Co
Priority date: 1984-02-03
Filing date: 1985-02-01
Publication date: 1991-08-26
Also published as: FI850429A0; CA1267498A; DK47285D0; HUT38105A; SU1739852A3; FI850429L; KR850006008A; HU198951B; US4698329A; NO167744C; PT79917B; ES540110A0; NO850397L; ES8706167A1; KR910007576B1; EP0152255A2; DK47285A; PT79917A; JPS60163899A; EP0152255A3

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifrem-

gangsmåte til fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med den generelle formel (I):

hvor

R<1> er en Ci-C^-alkylgruppe som har

(a) en amino- eller en med en benzyloksykarbonylgruppe

beskyttet aminosubstituent på dens a-karbonatom og

(b) en naftylsubstituen,

R2 er en C^-C^alkylgruppe som eventuelt inneholder minst

én substituent valgt blant

(c) imidazolyl-, tienyl-, tiazolyl- og pyridylgrupper,

R3 er en isobutyl- eller en sek-butylgruppe.

X er en gruppe med formelen -CH (-A-R4)-0H

hvor A er en enkeltbinding eller en C1-C3-alkylengruppe, R<*> er en karboksygruppe, en karboksygruppe beskyttet med en C1-C4-

alkylgruppe, en fenylgruppe, en benzylgruppe, en karbamoyl-

gruppe, en N-substituert karbamoylgruppe substituert med en Ci-C6-alkylgruppe som eventuelt er substituert med en hydroksy-,

fenyl-, pyridyl- eller morfolinylgruppe, en karbazoylgruppe,

en N-substituert karbazoylgruppe substituert med en Cx-C,-

alkanoylgruppe som eventuelt er substituert med en benzoyl-

gruppe, eller en gruppe med formelen -CONR<7>R8, hvor R<7> og R<8>

sammen med nitrogenatomet som de er bundet til danner en piperidinyl- eller piperazinylgruppe som eventuelt er substi-

tuert med en fenyl- eller trifluormetylfenylgruppe,

eller en gruppe med formelen -P (0) (R5) -0H

hvor

R<5> er en substituert C1-C4-alkylgruppe som inneholder substituent en beskyttet karboksygruppe som er beskyttet med en C1-C4-alkylgruppe,

samt et farmasøytisk salt derav.

Der er klare bevis på at nedsettelse av høyt blodtrykk minsker risikoen for sykelighet og dødelighet. Høyt blodtrykk kan skyldes en rekke faktorer, og et stort antall legemidler er tilgjengelige for behandling av høyt blodtrykk, hvorved valget av legemidlet bestemmes i stor grad av årsaken til det høye blodtrykk. Angiotensin I er et polypeptid dannet ved innvirkning av renin på et plasmaprotein og som omdannes til angiotensin II ved innvirkning av ACE. Angiotensin II forårsa-ker innsnevring av pulsårene og kan forårsake høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk av denne type kan minskes ved å minske plasma-konsentrasjonen av angiotensin, noe som i sin tur kan oppnås ved å inhibere aktiviteten til renin. Antallet tilgjengelige legemidler som har denne type inhiberende virkning er meget begrenset.

Visse peptidderivater som har denne type virkning er kjent fra japansk patentsøknad 151166/77 og kan angis med formelen RaCO-X-His-NH-CH (CH2Rb) -CHO, hvor Ra og R<b> er forskjellige organiske grupper og His er L-histidylgruppen.

Andre polypeptider som har vært foreslått for anvendelse som renininhibitorer er angiotensinogenfragmentene som er beskrevet av Szelke et al., Nature, Vol 299, 1982, p. 55 og statinderivatene som er beskrevet av Boger et al., Nature, Vol 303, 1983, p. 81.

Visse blodtrykknedsettende peptider som er nær beslektet med forbindelsene som fremstilles ifølge den foreliggende oppfinnelse er kjent fra US-patentsøknad 618.127 av 7. juni 1984..

Det fremstilles ved analogifremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse en rekke peptidderivater som har en meget utpreget evne til å inhibere renins aktivitet.

Analogifremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved

(i) at en forbindelse med formelen (II):

hvor R<1> har den ovenfor angitte betydning,

B er en gruppe med formelen -NH-CH(R<2>)-CO-, hvor R<2> har den ovenfor angitte betydning, og

m er 0 eller 1,

eller et reaktivt derivat derav,

omsettes med en forbindelse med formelen (III) :

hvor B, R<3> og X har de ovenfor angitte betydninger,

og n er 1 dersom m er 0 eller n er 0 dersom m er 1,

(ii) at den derved dannete forbindelse eventuelt under-kastes en acylutskiftingsreaksjon, og (iii) at en gruppe X eventuelt omdannes til en annen gruppe X.

Angiotensinforårsaket høyt blodtrykk i pattedyr, som kan være mennesker og andre pattedyr, behandles ved å administrere til pattedyret en effektiv mengde av en renininhibitor som er valgt blant forbindelsene med formelen (I) og farmasøytisk akseptable salter derav.

De heterocykliske grupper som kan være substituentene på alkylgruppene R<2> kan være substituert, og dersom de er substituert kan substituentene være slik som angitt nedenfor, men er fortrinnsvis C^-C^-alkylgrupper, fortrinnsvis metyl.

Når A i gruppen med formelen -CH (-A-R4)-0H, er en enkeltbinding, er X én gruppe med formelen -CH(R<4>)-OH. Når A er en Ci-Ca-alkylengruppe, er denne fortrinnsvis metylen- eller etylengruppen.

Idet forbindelsene med formelen (I) inneholder basiske nitrogenatomer og også kan inneholde, uavhengig av hvilken type gruppen X er, også inneholde sure grupper, disse salter også være syreaddisjonssalter eller salter med baser. Typen salt er ikke kritisk under forutesetning av at det er farma-søytisk akseptabelt, og syrer og baser som kan anvendes til å danne disse salter er selv-følgelig velkjente for fagfolk på dette område. Eksempler på syrer som kan anvendes til å fremstille farmasøytisk akseptable syreaddisjonssalter er slike uorganiske syrer som saltsyre, svovelsyre og fosforsyre og slike organiske syrer som oksalsyre, maleinsyre, ravsyre og sitronsyre. Andre salter er salter med alkalimetaller eller jordalkalimetaller, såsom natrium, kalium, kalsium eller magnesium, eller med organiske baser, såsom dicykloheksylamin. Alle disse salter kan fremstilles på konvensjonell måte fra den tilsvarende forbindelse med formelen (I), f.eks. ved på enkel måte å omsette vedkommende syre eller base med forbindelsen med formelen (I).

Forbindelsene ifølge den foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved konvensjonelle metoder.

F.eks. kan forbindelsene ifølge oppfinnelsen, særlig alkoholforbindelser (hvor substituenten Y i den ønskete forbindelse (I) er en hydroksygruppe), tioalkoholforbindelser

(hvor Y er en merkaptogruppe) eller fosfonsyreforbindelser

(hvor X er gruppen -F(0)(R<5>)-0H), fremstilles ved enhver konvensjonell prosess som anvendes i peptidsyntese (f.eks. azid-prosessen, aktivesterprosessen, den blandete syreanhydridpro-sess, karbodiimidprosessen eller kondensasjonsprosessen hvor det anvendes et oksydasjons-reduksjonssystem) ved omsetning av en karboksylsyre som har den generelle formel (II):

1 2

hvor R og R har den ovenfor angitte betydning,

eller et reaktivt derivat derav (såsom et halogenid, anhydrid, blandet anhydrid, azid, aktiv ester, aktivt amid eller karbodiimid), og en aminoforbindelse med den generelle formel

(III) :

hvor X' er en gruppe med formelen -P(0)(OH)-R eller

4 4 5'

-CH(Y')-A-R , hvor A, R og R er som definert ovenfor og Y<1>

er en hydroksy- eller merkaptogruppe, og R<3> er som angitt ovenfor, men er fortrinnsvis en isobutyl- eller sek-butylgruppe.

Forbindelsene ifølge oppfinnelsen kan også fremstilles ved acylutskiftningsreaksjoner som omfatter en av gruppene

R<1>CO-, NH2CH(R<2>)CO- eller NH2CH(R<3>)C0-, særlig R<1>CO- eller NH2CH(R<3>)C0-, på konvensjonell måte, eller ved hjelp av andre konvensjonelle omdannelsesreaksjoner, f.eks. omdannelse av en karboksygruppe eller en beskyttet karboksygruppe representert i gruppen X, til f.eks. en karbamoyl-, N-substituert karbamoyl-, karbazoyl- eller N-substituert karbazoylgruppe.

Inhibering av reninaktivitet

Evnen til de forskjellige forbindelser ifølge oppfinnelsen til å inhibere renins aktivitet ble bestemt ved følgende metode som stort sett følger fremgangsmåten ifølge Kokubu et al., Hyper-tension, Vol 5, 1983, p. 191-197.

Hver testforbindelse ble løst i 60 volumprosentig vandig etanol. Human reninaktivitet i nærvær og fravær av hver forbindelse ble målt under anvendelse av saueangiotensinogen. Et totalt volum på 1 ml prøveblanding inneholdt 0,1 mol/l fosfatbuffer (pH 7,3), humant renin (tilsvarende 0,5 ng angiotensin I pr. ml pr. minutt), saueangiotensinogen (tilsvarende 200 ng angiotensin I), angitt konsentrasjon av testforbindelsen, 6% etanol og angiotensinase inhibitorer (10 mmol/1 natriumetylendiamintetra-acetat og 3,4 mmol/1 8-hydroksykinolin). Blandingen fikk reagere i 10 minutter ved 37°C, og deretter ble reaksjonen stoppet ved å anbringe reaksjonsrøret i et kokende vannbad i 5 minutter. Blandingen ble deretter sentrifugert, og den oppåliggende væske (0,05-0,1 ml) ble anvendt for undersøkelse av gjenværende angiotensin I.

Samme forsøk ble utført som kontrollprøve, med unntagelse av at testforbindelsen var utelatt. Fra de oppnådde verdier ble den prosentvise inhibering av reninaktivitet, som ble oppnådd med hver testforbindelse, beregnet. Resultatene er vist i den etterfølgende tabell hvor forbindelsene ifølge oppfinnelsen er angitt med de numre de har i listen ovenfor. Verdiene er gitt som gjennomsnitt for tre eller fire forsøk.

Som det fremgår av tabellen ovenfor har forbindelsene

ifølge oppfinnelsen en betydelig inhiberende virkning på aktiviteten til humant renin og er således nyttige ved diagnose og terapi av høyt blodtrykk hos mennesker og andre dyr, forårsaket av renin/angiotensin.

Administreringsveien kan være oral eller parenteral, og forbindelsen ifølge oppfinnelsen kan formuleres i overensstemmelse med dette, vanligvis sammen med en farmasøytisk aksepta-

bel bærer eller spedningsmiddel, f.eks. som en tablett, kapsel,

et granulat, et pulver eller en sirup for oral administrering, eller som en injeksjon eller en stikkpille for parenteral administrering. Dosen vil variere avhengig av alder, symptomer og kroppsvekt hos pasienten samt av det ønskete sluttresultat, men nor-malt vil dosen være fra 0,01 mg til 100 mg pr. kg kroppsvekt pr. dag, som kan administreres i en eneste dose eller i delte doser.

Oppfinnelsen vil bli ytterligere illustrert i de etter-følgende eksempler. I eksemplene ble alle verdiene for spesifikk dreining målt under anvendelse av natrium-D-linjen, dvs. at alle verdier er [a]D-

Eksempel 1

Ety1- 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L-histidyl] amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanoat ( forbindelse nr. 5)

(a) 250 mg (0,5 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidinhydrazid ble løst i 8 ml dimetylformamid, og 0,42 ml 4,ON hydrogenklorid/dioksan-ble tilsatt til løsningen, og blandingen ble avkjølt til -60°C. 0,1 ml isoamylnitritt ble tilsatt til den resulterende løs-ning, hvoretter reaksjonstemperaturen ble hevet til -20°C. Forsvinningen av hydrazidet ble bestemt, og deretter ble blandingens temperatur igjen senket til -60°C. Blandingen ble deretter nøy-tralisert ved tilsetning av 0,17 g N-metylmorfolin, hvorved det ble oppnådd en løsning av N-benzyloksykarbony1-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidinazid. (b) I mellomtiden ble 5 ml 6N hydrogenklorid/dioksan tilsatt til 152 mg (0,5 mmol) etyl-4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoat. Løsningen ble omrørt i 20 minutter under en strøm av nitrogen og deretter konsentrert ved inndamping under senket trykk, hvorved det ble oppnådd en fast rest. Den resulterende rest ble løst i 2 ml dimetylformamid, og 0,05 g N-metylmorfolin ble tilsatt, hvorved det ble dannet en løsning av etyl-4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoat. (c) Til den avkjølte azidløsning fremstilt som beskrevet under (a) ovenfor ble (b) beskrevne etylesterløsning tilsatt dråpevis. Blandingen ble omrørt ved 4°C i 20 timer, og deretter ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjon under senket trykk. Til. den resulterende rest ble det tilsatt en 5 prosentig vekt/ volum vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat, og deretter ble den utfelte gummiaktige substans ekstrahert med etylacetat. Den organiske ekstrakt ble vasket med vann og deretter med en mettet vandig løsning av natriumklorid. Løsningen ble deretter tørket over vannfritt natriumsulfat, og løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under senket trykk. En 1:5 volumblanding av etylacetat og dietyleter ble tilsatt til den resulterende rest for utfelling av et fast stoff, som ble fraskilt, pulverisert og filtrert, hvorved det ble oppnådd 163 mg av tittelforbindelsen som et hvitt pulver, smp. 138-140°C, [a] 24 = -70,6°

(C=0,5, metanol).

Elementæranalyse for C^<H>^<j-N>jjCy:

Beregnet: C: 66,15%, H: 6,75%, N: 10,43%

Funnet: C: 66,50%, H: 6,46%, N: 10,25%.

Eksempel 2

4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- histidyl]-amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptansyre ( forbindelse nr. 3)

112 mg (0,17 mmol) etyl-4(S)-[N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidyl]amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoat (fremstilt som beskrevet i eksempel 1) ble løst i 3 ml metanol, og 0,2 ml (0,2 mmol) av en IN vandig løsning av natriumhydroksyd ble tilsatt til den resulterende løsning. Blandingen ble deretter omrørt ved romtemperatur i 6 timer, hvoretter den ble nøytralisert ved tilsetning av IN vandig saltsyre. Løsningsmid-let ble deretter fjernet fra den resulterende løsning ved destillasjon under senket trykk. Til den faste rest ble det tilsatt 5 ml vann og 2 ml etylacetat, hvorved det dannet seg et bunnfall som ble oppsmuldret og fraskilt ved filtrering.

Den resulterende rest ble vasket med vann og med litt etylacetat og deretter tørket, hvorved det ble oppnådd 4 9 ml av tittelfor-24

bindelsen som et hvitt pulver, smp. 191-192°C, [a] = -59,2°

(C=0,3, metanol) .

Elementæranalyse for C-^H^Nj-C^:

Beregnet: C: 65,94%, H: 6,30%, N: 10,68%

Funnet: C: 66,21%, H: 6,03%, N: 10,51%.

Eksempel 3

Fenyl- 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L-histidyl ] amino- 3 ( S ) - hydroksy- 6- metylheptanoat ( forbindelse nr. 21)

(a) Fenyl- 4( S)- tert- butoksykarbonylamino- 3( S)- hydroksy- 6-metylheptanoat

371 mg 2-fluor-N-metylpyridin-p-toluensulfonat ble løst

i 1 ml metylenklorid, og deretter ble 1 ml av en metylenklorid-løsning som inneholdt 300 mg 4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metylheptansyre, 103 mg fenol og 484 mg tri-butylamin tilsatt under en nitrogenstrøm. Den resulterende løs-ning ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Den ble deretter behandlet stort sett slik som beskrevet i eksempel l(b) og deretter delt ved silikagel tynnsjiktskromatografi, hvorved det ble oppnådd 144 mg av et fargeløst fast stoff. Fargeløse, pris-matiske krystaller som smeltet ved 99-100°C ble oppnådd ved rekrystallisasjon fra heksan.

Massespektrum: 351 (M<+>).

[a]<24>= -26,6° (C=0,5, metanol.

(b) 208 mg N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidin ble løst i 4 ml dimetylformamid, og 0,31 ml av en 4,ON hydrogenklorid/dioksan ble tilsatt til den resulterende løsning, som deretter ble avkjølt til -60°C. 52 mg isoamylnitritt ble deretter tilsatt til den resulterende blanding, hvoretter reaksjonstemperaturen ble hevet til -20°C. Forsvinningen av hydrazidet ble fastslått, og deretter ble blandingens temperatur senket til -60°C, og 126 mg trietylamin ble tilsatt til dannelse av en azidløsning. (c) 3 ml 6N hydrogenklorid/dioksan ble tilsatt under en nitrogenstrøm til 112 mg fenyl-4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoat (fremstilt som beskrevet under (a) ovenfor). Blandingen ble deretter omrørt i 30 minutter, hvoretter løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under senket trykk. Den resulterende løsning ble løst i 1 ml dimetylformamid, og 64 mg trietylamin ble tilsatt til dannelse av en løsning av fenyl-4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoat. (d) Til den kalde azidløsning fremstilt som beskrevet under (b) ovenfor ble den under (c) ovenfor fremstilte fenylesterløs-ning tilsatt. Blandingen ble omrørt ved 4°C i 2 dager, og deretter ble løsningsmidlet fjernet ved destillasjson under senket trykk. Den resulterende rest ble behandlet på samme måte som beskrevet i eksempel l(c), og ble deretter renset ved silikagel søylekromatografi, eluert med en 20:1 volumblanding av klorform og metanol og behandlet med dietyleter, hvorved det ble oppnådd 25 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver, smp. 103-106°C, [a]<24>= -28,7° (C=0,3, metanol).

Eksempel 4

Benzyl- 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L-histidyl ] amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanoat ( forbindelse nr. 15)

(a) Benzyl- 4( S)- tert- butoksykarbonylamino- 3( S)- hydroksy-6- metylheptanoat

275 mg 4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metylheptansyre og 181 mg dicykloheksylamin ble løst i 3 ml dimetylformamid, og deretter ble 171 mg benzylbromid tilsatt til den resulterende løsning, som deretter ble omrørt ved romtemperatur i 24 timer. Den resulterende løsning ble deretter tynnet med etylacetat, vasket med en mettet vandig løsning av natriumklorid og tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsnings-

midlet ble fjernet ved destillasjon under senket trykk, og den resulterende rest ble renset ved silikagel tynnsjiktskromatografi under anvendelse av en 4:1 volumblanding av benzen og etylacetat som fremkallingsløsningsmiddel, hvorved det ble oppnådd 220 mg av en fargeløs, oljeaktig substans.

Massespektrum: 366,2283 (M+l).

?4

[a] = -27,1° (C=l, metanol).

(b) Benzyl- 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- histidyl] amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanoat Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel l(c) ble gjentatt, men under anvendelse av 300 mg (0,6 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3- (1-naftyl)-L-alanyl-L-histidinhydrazid og 180 mg benzyl-4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metyl-heptanoat. Den resulterende viskøse væske ble renset ved silikagel søylekromatografi, eluert med blandinger av kloroform og metanol i forholdene fra 20:1 til 5:1. Løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under senket trykk fra de aktive fraksjoner, og dietyleter ble tilsatt til resten for at det skulle danne seg et fast stoff. Dette faste stoff ble finpulverisert og fraskilt ved filtrering, noe som ga 97 mg av tittelforbindelsen som et

24

hvitt, pulveraktig fast stoff, smp. 102-109°C, [a] = -31,0°'

(C=0,5, metanol).

Elementæranalyse for C^H^<Nj>-<O>^:

Beregnet: C: 68,74%, H: 6,46%, N: 9,54%

Funnet: C: 68,50%, H: 6,72%, N: 9,26%.

Eksempel 5

4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- histidyl]-amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptansyrehydrazid ( forbindelse nr. 38)

134 mg (0,2 mmol) etyl-4(S)-[N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidyl]amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoat (fremstilt som beskrevet i eksempel 1) ble løst i 2 ml dimetylformamid, og 100 mg (2 mmol) hydrazinhydrat ble tilsatt til den resulterende løsning, som deretter ble omrørt ved romtemperatur i 2 dager. Løsningsmidlet ble deretter fjernet ved destillasjon under senket trykk, og vann ble tilsatt til den resulterende rest for å danne et bunnfall, som ble avfiltrert. Det resulterende bunnfall ble vasket grundig med vann og deretter løst i metanol. Løsningsmidlet ble fjernet ved destillasjon under

senket trykk. En 1:1 volumblanding av dietylacetat og dietyleter ble tilsatt til den resulterende faste rest, som deretter ble finpulverisert og filtrert. Det ble oppnådd 112 mg av tittelforbindelsen som et hvitt, pulveraktig fast stoff, smp. 120-127°C,

24

[«] = -58,6° (C=0,5, dimetylformamid).

Elementæranalyse for C^H^NyOg:

Beregnet: C: 63,91%, H: 6,59%, N: 14,91%

Funnet: C: 63,70%, H: 6,65%, N: 14,76%.

Eksempel 6

Metyl-[ 1-{[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L-histidyl ] amino} - 3- metylbutylf osfiniko ] - acetat ( forbindelse nr. 61)

(a) Metyl-[ 1-( benzyloksykarbonylamino)- 3- metylbutylfos-finiko ] acetat

100 ml toluen ble tilsatt til 2,1 g (0,0206 mol) trimetyl-eddiksyre og 1,72 g (0,011 mol) benzylkarbamat, og blandingen ble omrørt under oppvarming. Litt vann ble fjernet ved å avdestil-lere ca. 20 ml toluen. Resten av toluenløsningen ble avkjølt til romtemperatur, og 2 g pulverisert 0,4 nm molekylsikt ble tilsatt under en nitrogenstrøm, og deretter ble 1,8 g (0,010

mol) (karbometoksymetyl)diklorfosfin (fremstilt som beskrevet i EP-publikasjon 63.896) tilsatt, og det hele ble omrørt. Til den resulterende blanding ble det tilsatt 0,97 g (0,011 mol) 3-metyl-butyraldehyd dråpevis i løpet av 5 minutter. Det ble iakttatt en liten varmeutvikling. Blandingen ble omrørt i 16 timer og deretter filtrert. Filtratet ble konsentrert ved inndampning under senket trykk. Til den gjenværende løsning ble det tilsatt 100 ml vann, og pH ble regulert til 8-9 ved tilsetning av en mettet vandig løsning av natriumkarbonat, og deretter ble den resulterende løsning vasket med dietyleter. pH-verdien ble regulert til 1-2 med konsentrert saltsyre, og deretter ble løsningen ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en mettet vandig løsning av natriumklorid og deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Etylacetatløsningen ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og forbindelsen ble på nytt utfelt fra en blanding av metylenklorid og heksan og vasket med litt dietyleter,, hvorved det ble oppnådd 0,38 g av tittelforbindelsen, smp. 133-135°C.

Rf-verdi = 0,63 [tynnsjiktskromatografi, silikagel, frem-kallingsløsningsmiddel: metanol/eddiksyre/metylenklorid = 1:1:8

i volum)].

Elementæranalyse for cigH24N °6P:

Beregnet: C: 53,78%, H: 6,77%, N: 3,92%, P: 8,67%.' Funnet: C: 53,76%, H: 6,85%, N: 3,83%, P: 8,46%.

Massespektrum: 357,36 (M<+>) .

(b) Ved å følge samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 1 ble 100 mg (0,20 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidylhydrazid løst i 1 ml dimetylformamid, og 0,2 ml 4N hydrogenklorid/dioksan ble tilsatt for surgjøring av løs-ningen. 30 mg (0,26 mmol) isoamylnitritt ble deretter tilsatt under iskjøling og omrøring. Forsvinningen av hydrazidet ble fastslått, og deretter ble trietylamin tilsatt for å gjøre den resulterende azidløsning basisk.

I mellomtiden ble benzyloksykarbonylgruppen fjernet fra

70 mg (0,20 mmol) av fosfinsyreforbindelsen, som var fremstilt slik som beskrevet under (a) ovenfor, ved katalytisk hydrogenering med en katalysator av 10 vekt% palladium-på-karbon. Den resulterende forbindelse ble tilsatt til azidløsningen, og blandingen ble omrørt ved 4°C i 4 dager, mens løsningen ble holdt basisk. Vann ble tilsatt, og blandingen ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med en mettet vandig natriumkloridløsning og deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Etylacetatløs-ningen ble konsentrert ved destillasjon under s;enket trykk, og resten ble isolert ved høyeffektiv, omvendt fasekromatogr.afi (elueringsmiddel: 90 volumprosentig vandig metanol). Gjenutfel-ling fra en blanding av metylenklorid og dietyleter ga 7 mg av tittelforbindelsen som et hvitt pulver, smp. 141-146°C, [a]<24>=

-13,0° (C=0,1, metanol).

Molekylf ormel og molekylvekt: C, CH . _N.-0„P, = 691,741.

FAB/MS kation 692 (M+H), J D 4 ^ b o 1

FAB/MS anion 690 (M-H)~

(FAB/MS = Massespektrometri ved bombardement med hurtige atomer).

I overensstemmelse med de ovenfor angitte data ble mole-kylvekten bestemt til å være 691.

Eksempel 7

l-{ 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- histidyl]-amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanoyl}- 4- fenylpiperidin ( forbindelse nr. 36)

En blanding av 137 mg (0,5 mmol) 4(S)-tert-butoksykarbonylamino~3(S)-hydroksy-6-metylheptansyre, 117 mg (1 mmol) 1-hyd-roksybenztriazol og 161 mg (1 mmol) 4-fenylpiperidin ble løst i 30 ml metylenklorid.

Til den resulterende løsning ble det tilsatt 355 mg (2 mmol) l-etyl-3-(3-dimetylaminopropyl)karbodiimidhydroklorid,

og den resulterende løsning ble omrørt ved romtemperatur i 20 timer. Løsningsmidlet ble deretter avdestillert fra blandingen. Etylacetat ble tilsatt til den resulterende rest, og etylacetatsjiktet ble fraskilt og vasket i rekkefølge med en 5 prosentig vekt/volum vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat, vann, en 5 prosentig vekt/volum vandig løsning av sitronsyre, samt vann, og tørket over vannfritt natriumsulfat. Etylacetat ble avdestillert fra ekstrakten under senket trykk, hvorved det ble dannet 1-[4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoyl]-4-fenylpiperidin som en olje.

Denne substans hadde en Rf-verdi på 0,85 (fremkallingsløs-ningsmiddel:kloroform/metanol = 9:1 i volum) ved tynnsjiktskromatografi under anvendelse av en silikagelplate. Dens tert-butoksykarbonylradikal ble fjernet ved samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel l(b), og den resulterende forbindelse ble omsatt i dimetylformamid ved 5°C i 24 timer med azidet fremstilt av N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidylhydrazid (0,5 mmol). Dimetylformamidet ble deretter avdestillert, og en 5 prosentig vekt/volum vandig løsning av natriumhydrogenkarbonat ble tilsatt til den resulterende rest. Løsningen ble deretter ekstrahert med etylacetat. Etylacetatsjiktet ble etter tur vasket med vann, en 5 prosentig vekt/volum vandig løsning av sitronsyre, samt vann, og deretter tørket over vannfritt nat-riumsulf at, hvoretter den ble konsentrert ved inndampning under senket trykk.

Ved tilsetning av petroleumeter til den resulterende rest ble den ønskete forbindelse utfelt. Ytterligere utfelling ble utført ved anvendelse av en blanding av etylacetat og petroleumeter. De kombinerte bunnfall ble oppsamlet ved filtrering og tørket, hvorved det ble oppnådd 82 mg av tittelforbindelsen,

smp. 184-187°C, [a]<24>= -56,0° (C=0,1, metanol).

Elementæranalyse for C4gH54°5<N>5<:>

Beregnet: C: 70,20%, H: 6,92%, N: 10,68%

Funnet: C: 69,85%, H: 6,71%, N: 10,45%.

Eksempel 8

Metyl- 3( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- histidyl ] amino- 2( S)- hydroksy- 5- metylheksanoat ( forbindelse nr. 62)

(a) Metyl- 3( S)- tert- butoksykarbonylamino- 2( S)- hydroksy-5- metylheksanoat

En løsning av 1,00 g (3,8 mmol) 3(S)-tert-butoksykarbonylamino-2-hydroksy-5-metylheksansyre fremstilt ved fremgangsmåten til R.L. Johnson (J.Med. Chem., Vol 25, 1982, 605) i 30 ml metanol ble omrørt under kjøling med is, og deretter ble en dietyleterløsning av diazometan tilsatt", og blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 1 time. Løsningsmidlet ble deretter avdestillert, og det resulterende faste stoff ble rekrystallisert fra heksan, hvorved det ble oppnådd 952 mg av tittelforbindelsen som fargeløse nåler, smp. 84-85°C, [ct]25= -10,2° (C=l,26, metanol).

Elementæranalyse for C]_3H2 5N05:

Beregnet: C: 56,71%, H: 9,15%, N: 5,08%

Funnet: C: 56,57%, H: 9,09%, N: 4,97%.

NMR-spektrum (CDCl^) 6 ppm:

0,91 (6H, dublett, J=7,5Hz, CH3 x 2),

1,45 (9H, singlett, tert-butyl),

3,17 (1H, dublett, J=6Hz, OH),

3,80 (3H, singlett, OCH3),

3,90-4,27 (1H, multiplett, NHCH),

4,35 (1H, dublett av dubletter, J=3 og 6Hz, CHC02CH3), 4,53-4,96 (1H, multiplett, NH).

Massespektrum: 275 (M<+>).

IR-spektrum ("Nujol") vmaks cm"1: 3375 (OH), 1740 (CO i ester). (b) Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 1 ble gjentatt, men under anvendelse av 95 mg (0,19 mmol) N^benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidinhydrazid og 52 mg (0,19 mmol) metyl-3(S)-tert-butoksykarbonylamino-2(S)-hydroksy-5-metylheksanoat.

Det ble oppnådd 84 mg av tittelforbindelsen som et hvitt, pulveraktig fast stoff, smp. 110-114°C, [a]<24>= -53,2° (C=0,5, metanol).

Elementæranalyse for <C>35<H>4i<N>5°7<:>

Beregnet: C: 65,20%, H: 6,42%, N: 10,88%.

Funnet: C: 64,92%, H: 6,54%, N: 10,60%.

Eksempel 9

l-{ 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- histidyl]-amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanamido}- 4-( 3- trifluormetyl-fenyl) piperazin ( forbindelse nr. 63)

Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 7 ble gjentatt, men under anvendelse av 230 mg (1 mmol) 4-(3-trifluormetylfenyl)-piperazin, til fremstilling av 1-[-4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3 (S)-hydroksy-6-metylheptanamido]-4-(3-trifluormety1-fenyl)piperazin som et fast stoff som smeltet ved 107-109°C.

Dets tert-butoksykarbonylradikal ble fjernet på samme måte som beskrevet i eksempel l(b), og fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 7 ble gjentatt, men med et azid som ble fremstilt av 250 mg (0,5 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidylhydrazid, hvorved det ble oppnådd 188 mg av tittelforbindelsen som et hvitt, pulveraktig fast stoff, smp. 179-181°C, [a]<24>= -30,0° (C=0,5, metanol).

Elementæranalyse for C. ,Hr_N-70,F-:

J 4652763

Beregnet: C: 65,62%, H: 6,23%, N: 11,40%

Funnet: C: 65,35%, H: 6,51%, N: 11,24%.

Eksempel 10

4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- histidyl]-amino- N- butyl- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanamid ( forbindelse nr. 64)

Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 7 ble gjentatt, men under anvendelse av 73 mg (1 mmol) butylamin til fremstilling av 4(S)-tert-butoksykarbonylamino-N-butyl-3(S)-hydroksy-6-metyl-heptanamid som en oljeaktig substans. Denne substans hadde en Rf-verdi på 0,72 (fremkallingsløsningsmiddel: kloroform/metanol = 9:1 i volum) ved tynnsjiktskromatografi. Dens tert-butoksykarbonylradikal ble fjernet på samme måte som beskrevet i eksempel l(b), og deretter ble samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 7 gjentatt, men under anvendelse av et azid som var fremstilt av 250 mg (0,5 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidylhydrazid, hvorved det ble oppnådd 75 mg av tittelforbindelsen som et hvitt, pulveraktig fast stoff som smeltet ved 169-171°C, [a]<22>= -18,0° (C=0,5, metanol).

Elementæranalyse for C39H5oN6°6:

Beregnet: C: 67,02%, H: 7,21%, N: 12,03%

Funnet: C: 66,87%, H: 7,50%, N: 11,89%.

Eksempel 11

4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- histidyl]-amino- 3( S)- hydroksy- 6- metyl- N-[ S-(-)- 2- metylbutyl] heptanamid

( forbindelse nr. 65)

Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 7 ble gjentatt, men under anvendelse av 87 mg (1 mmol) (S)-(-)-2-metylbutylamin til fremstilling av 4(S)-tert-butoksykarbonyl-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-[(S)-(-)-2-metylbutyl]heptanamid som et fast stoff med smeltepunkt 83-84°C. Dets tert-butoksykarbonylgruppe ble fjernet på samme måte som beskrevet i eksempel l(b), og deretter ble fremgangsmåten ifølge eksempel 7 gjentatt, men under anvendelse av et azid som var fremstilt av 250 mg (0,5 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3- (1-naftyl)-L-alanyl-L-histidylhydrazid, hvorved det ble oppnådd 180 mg av tittelforbindelsen som et hvitt, pulveraktig fast stoff med smeltepunkt på 164-166°C, [a] 22= -6,8°

(C=0,5, metanol).

Elementæranalyse for gH52N6<-)6 :

Beregnet: C: 67,39%, H: 7,35%, N: 11,79%

Funnet: C: 67,10%, H: 7,61%, N: 11,52%.

Eksempel 12

4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- histidyl]-amino- N- etyl- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanamid ( forbindelse nr. 66)

(a) 4( S)- tert- butoksykarbonylamino- N- etyl- 3( S)- hydroksy-6- metylheptanamid

275 mg (1 mmol) 4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metylheptansyre og 197 mg (1,1 mmol) N-hydroksy-5-norbornen-2,3-dikarboksimid ble løst i 10 ml metylenklorid og kjølt med is. Til denne løsning ble det tilsatt 227 mg (1,1 mmol) dicykloheksylkarbodiimid, og blandingen ble omrørt i 1 time under kjøling med is og i ytterligere 2 timer ved romtemperatur. 90 mg (1,1 mmol) etylaminhydroklorid pg 111 mg (1,1 mmol) N-metylmorfolin ble deretter tilsatt, og reaksjonsblandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur. Det utfelte dicykloheksylurea ble fjernet ved filtrering, og filtratet ble konsentrert ved inndampning under senket trykk. En 10 prosentig vekt/volum van-

dig løsning av sitronsyre ble tilsatt til den resulterende rest, og den utfelte oljeaktige substans ble ekstrahert med etylacetat. Den organiske ekstrakt ble etter tur vasket med en 10 prosentig vekt/volum vandig sitronsyreløsning, vann, en 5 prosentig vekt/ volum vandig natriumhydrogenkarbonatløsning samt en mettet vandig natriumkloridløsning, tørket over vannfritt natriumsulfat og konsentrert ved inndampning under senket trykk. Dietyleter ble tilsatt til den oljeaktige rest for fjerning av uløselig mate-riale, og filtratet ble konsentrert ved inndampning under senket trykk. Heksan ble tilsatt til den resulterende oljeaktige rest for å bringe denne over i et fast stoff, og det faste stoff ble gjenutfelt fra en 2:1 volumblanding av heksan og dietyleter og filtrert til dannelse av tittelforbindelsen som et hvitt pulveraktig fast stoff med et smeltepunkt på 103-107°C, [ a] 2 3 = -43,6°

(C=0,5, metanol).

Elementæranalyse for ^i5<H>3o<N>2<0>4<:>

Beregnet: C: 59,57%, H: 10,00%, N: 9,26%.

Funnet: C: 59,40%, H: 9,89%, N: 9,41%.

(b) Forbindelse nr. 66.

Tert-butyloksykarbonylgruppen ble fjernet fra forbindelsen som ble fremstilt som beskrevet under (a) ovenfor på samme måte som beskrevet i eksempel Kb), og deretter ble fremgangsmåten ifølge eksempel 7 gjentatt, men under anvendelse av et azid som var fremstilt av 250 mg (0,5 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidylhydrazid, hvorved det ble oppnådd 290 mg av tittelforbindelsen som et hvitt, pulveraktig fast stoff, smp. 184-186°C, [a]<27>= -60,2° (C=0,5, metanol). Elementæranalyse for C^H^<gNg>Og:

Beregnet: C: 66,25%, H: 6,91%, N: 12,53%

Funnet: C: 65,85%, H: 6,63%, N: 12,40%.

Eksempel 13

N"*"- { 4 ( S) - [ N- benzyloksykarbonyl- 3 - ( 1- naf tyl) - L- alanyl- L- histidyl] amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanoyl}- N 2-( 4- benzoylbutyryl)-hydrazin ( forbindelse nr. 40)

66 mg (0,1 mmol) 4(S)-[N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidyl]amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptansyrehyd-razid (fremstilt som beskrevet i eksempel 5) ble løst i 3 ml dimetylformamid, og deretter ble det tilsatt 31 mg (0,1 mmol)

N-hydroksysuccinimid-4-benzoylbutyrat, og blandingen ble omrørt

i 2 dager ved romtemperatur. Den resulterende reaksjonsblanding ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og vann ble tilsatt til den resulterende rest. Etter at vannet var blitt tilsatt til resten, ble bunnfallet fraskilt ved filtrering.

Det ble deretter vasket med vann, og pulveret som ble oppnådd etter tørket ble vasket med etylacetat, hvorved det ble oppnådd 63 mg av tittelforbindelsen som et hvitt, pulveraktig fast stoff, smp. 158-160°C, [a]27= -44,4° (C=0,5, metanol).

Elementæranalyse for C^gH^N^g:

Beregnet: C: 66,41%, H: 6,42%, N: 11,78%.

Funnet: C: 66,18%, H: 6,59%, N: 11,65%.

Eksempel 14

N- { 4 ( S ) - [ N- benzyloksykarbonyl- 3 - ( 1- naf tyl) - L- alanyl- L- histidyl ],-amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanoyl}- L- isoleucinol ( forbindelse nr. 67)

(a) N-[ 4( S)- tert- butoksykarbonylamino- 3( S)- hydroksy- 6-metylheptanoyl]- L- isoleucinol

Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 12(a) ble gjentatt, men under anvendelse av 129 mg (1,1 mmol) L-isoleucinol, hvorved det ble oppnådd 330 mg av tittelforbindelsen som et hvitt,

21

pulveraktig fast stoff, smp. 91-96°C, [a] = -46,6° (C=0,5, metanol).

Elementæranalyse for C]_9H33N2^5 :

Beregnet: C: 60,93%, H: 10,23%, N: 7,48%.

Funnet: C: 60,95%, H: 10,13%, N: 7,53%.

(b) Forbindelse nr. 67

Fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 7 ble gjentatt, men under anvendelse av 0,19 g (0,5 mmol) av forbindelsen som ble fremstilt under (a) ovenfor, hvorved det ble oppnådd 112 mg av tittelforbindelsen som et hvitt, pulveraktig fast stoff med et smeltepunkt på 168-171°C, [a]<23>= -48,8° (C=0,5, metanol). Elementæranalyse for C,,Hc.N,0,: 415467

Beregnet: C: 66,28%, H: 7,33%, N: 11,31%.

Funnet: C:' 65,99%, H: 7,61%, N: 11,14%.

Eksempel 15

' 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- D- histidyl] amino-3( S)- hydroksy- 6- metyl- N-[ S-(-)- 2- metylbutyl] heptanamid ( forbindelse nr. 93)

(a) 4( S)-( N- benzyloksykarbonyl- D- histidyl) amino- 3( S)-hydroksy- 6- metyl- N-[ S-(-)- 2- metylbutyl] heptanamid

2,00 g (22,9 mmol) S-(-)-2-metylbutylamin og 6,00 g

(21,8 mmol) 4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metylheptansyre ble løst i 50,ml vannfri tetrahydrofuran, og 4,3 g dietylfosforcyanidat (26,4 mmol) og 3,7 ml (26,5 mmol) trietylamin ble dråpevis tilsatt til løsningen under en nitrogenatmosfære. Blandingen ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur. Reaksjonsproduktet ble deretter konsentrert ved iramdampniing under senket trykk, og etylacetat ble; tilsatt til resten. Blandingen ble vasket med 1.0 prosentig vekt/volum vandig saltsyre, en mettet løsning av natriumhydrogenkarbonat samt en merttet natrium-kloridløsning, i nevnte rekkefølge, og deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Den tørkete blanding ble' konsentrert ved inndampning. under senket, trykk, og resten ble renset ved silikagel søylekromatografi e!uert med en. 10i::l volumblanding av kloroform og metanol, hvorved det. ble: oppnådd 5,1 g (68%)

av tittelforbindelsen.

Tert-butoksykarbonylgruppen ble fjernet fra denne forbindelse ved hjelp av en blanding av 6N saltsyre og dioksan, slik som beskrevet i eksempel l(b), hvorved det ble dannet 4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-[S-(-)-2-metylbutyl]heptanamidhydroklorid.

I mellomtiden ble 1,00 g (3,30 mmol) av N-benzyloksykarbonyl-D-histidinhydrazidet suspendert i 20 ml dimetylformamid,

og 2,8 ml av en blanding av 4N saltsyre og dioksan ble tilsatt til suspensjonen under kjøling ved -60°C. Etter at denne til-setningen var fullført ble reaksjonstemperaturen hevet til -20°C, og 0,53 ml (3,95 mmol) isoamylnitritt ble tilsatt til blandingen. Blandingen ble deretter omrørt i 10 minutter. Forsvinning av hydrazidet ble fastslått, og deretter ble blandingen nedkjølt til -60°C, hvoretter 1,37 ml (12,5 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt for å nøytralisere. 1,00 g (3,56 mmol) 4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-[S-(-)-2-metylbutyl]heptanamidhydroklorid [fremstilt som beskrevet under (a) ovenfor] og 0,4 ml (3,64 mmol) N-metylmorfolin ble deretter tilsatt til blandingen, som ble om-rørt videre natten over ved 4°C. Løsningsmidlet ble deretter

avdestillert under senket trykk, og resten ble renset ved silikagel søylekromatografi eluert med en 20:1 volumblanding av kloroform og metanol, hvorved det ble oppnådd 850 mg (48%) av hvite krystaller av monohydratet av tittelforbindelsen, smp. 77-79°C, [a]<25>= -26,4 (C=0,5, metanol).

Elementæranalyse for C^H^Nj^O<g>:

Beregnet: C: 60,77%, H: 8,12%, N: 13,12%.

Funnet: C: 60,75%, H: 8,12%, N: 13,40%.

(b) Forbindelse nr. 93

700.mg (1,31 mmol) av monohydratet av 4(S)-[N-benzyloksykarbonyl-D-histidyl]amino-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-[S-(-)-2-metyl-butyl ] heptanamid ble løst i 20 ml etanol, og 2,62 ml IN saltsyre og 70 mg 10 prosentig vekt/volum palladium-på-karbon ble tilsatt til løsningen, som deretter ble omrørt i 4 timer ved romtemperatur i en hydrogenatmosfære for fjerning av benzyloksykarbonylgruppen. Løsningsmidlet ble deretter avdestillert under senket trykk. 20 ml vannfri tetrahydrofuran ble tilsatt til resten,

og 400 mg (1,14 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanin ble også løst i blandingen. 0,2 ml (1,32 mmol) dietylfosforcyanidat og 0,6 ml (4,30 mmol) trietylamin ble deretter tilsatt dråpevis under kjøling med is under en nitrogenatmosfære, og blandingen ble omrørt i 6 timer ved romtemperatur. Reaksjonsproduktet ble konsentrert ved inndampning under senket trykk,

og etylacetat ble tilsatt til resten. Blandingen ble vasket med vann og tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Det tørkete produkt ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og resten ble renset ved silikagel tynnsjiktskromatografi under anvendelse av en 5:1 volumblanding av kloroform og metanol som frem-kallingsløsningsmiddel, hvorved det ble oppnådd 450 mg (54%)

av hvite krystaller av monohydratet av tittelforbindelsen, smp. 108-110°C, [a]<25>= -22,0° (C=0,5, metanol).

Elementæranalyse for C^gHj-^<Ng>O.^:

Beregnet: C: 65,73%, H: 7,45%, N: 11,49%.

Funnet: C: 65,56%, H: 7,32%, N: 11,20%.

Eksempel 16

4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- leucyl] amino-3( S)- hydroksy- 6- metyl- N-[ S-(-)- 2- metylbutyl] heptanamid ( forbindelse nr. 207)

(a) 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- L- leucyl] amino- 3( S)-hydroksy- 6- metyl- N-[ S-(-)- 2- metylbutyl] heptanamid

280 mg (1 mmol) 4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-[S-(-)-2-metylbutyl]heptanamidhydroklorid ble løst i 5 ml metylenklorid, og 111 mg (1,1 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt til løsningen under kjøling med is for nøytralisering av denne. 398 mg (1,1 mmol) N-benzyloksykarbonyl-L-leucin-N-hydroksysuccinimidester ble deretter tilsatt, og blandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur. 0,5 ml N,N'-dimetylaminopropylamin ble deretter tilsatt, og blandingen ble omrørt i 1 time ved romtemperatur for at aminet skulle reagere med eventuelt overskudd av aktiv ester. Reaksjonsproduktet ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og IN saltsyre ble tilsatt til resten. Den oljeaktige substans som ble isolert ved denne tilsetning ble ekstrahert med etylacetat. Den organiske ekstrakt ble vasket med vann,

med en 5 prosentig vekt/volum vandig natriumhydrogenkarbonat-løsning samt med en mettet vandig natriumkloridløsning og deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk. Den resulterende faste rest ble' deretter renset ved silikagel søylekroma-tograf i eluert med blandinger av benzen og etylacetat i forhold fra 4:1 til 2:1 i volum. Fraksjonen som' inneholdt den. ønskete forbindelse ble oppsamlet og konsentrert ved inndampning under senket trykk. Dietyleter ble tilsatt under kraftig omrøring til kondensatet, og deretter ble bunnfallet, oppsamlet ved filtrering, hvorved det ble oppnådd 297 mg av tittelforbindelsen som et farge-løst pulver, smp. 146-149°C. -

Elementæranalyse for C--.H. cN_Oc :

J 27 45 3 5

Beregnet: C: 65,95%, H: 9,23%, N: 8,55%,

Funnet: -C: 65,88%, H: 9,30%, N: 8,66%.

(b) Forbindelse nr. 207

Benzyloksykarbonylgruppen ble fjernet fra 246 mg (0,5 mmol) av forbindelsen fremstilt slik som beskrevet under (a) ovenfor ved katalytisk hydrogenering under anvendelse av 5% vekt/volum palladium-på-karbon som katalysator ifølge fremgangsmåten som er beskrevet i eksempel 15(b), noe som ga L-leucyl-4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-[S-(-)-2-metylbutyl]heptanamidhydro-klorid. Dette ble deretter løst i 2 ml dimetylformamid, nøytrali-sert med 55 mg (0,5 mmol) N-metylmorfolin og omrørt ved 0°C i 2,5 timer.

I mellomtiden ble 175 mg (0,5 mmol) N-benzyloksykarbbnyl-3-(1-naftyl)-L-alanin og 61 mg (0,6 mmol) N-metylmorfolin løst i 10 ml vannfri tetrahydrofuran, og løsningen ble nedkjølt til -5°C. Under kjøling ble 65 mg (0,6 mmol) etylklorkarbonat dråpevis tilsatt til løsningen, som deretter ble omrørt i 15 minutter.

Ovennevnte løsning av L-leucyl-4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-[S-(-)-2-metylbutyl]heptanamidhydroklorid ble deretter tilsatt, og blandingen ble hensatt natten over ved romtemperatur. Reaksjonsproduktet ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk. Vann ble tilsatt til resten, og det resulterende bunnfall ble oppsamlet ved filtrering. Bunnfallet ble grundig vasket på et glassfilter med en 1:1 volumblanding av dietyleter og etylacetat og deretter oppsamlet på dette ved filtrering, hvorved det ble oppnådd 265 mg av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver, smp. 226-229°C, [a]<23>= -69,7° (C=0,3, dimetylformamid).

Elementæranalyse for C4QH56N4°6 * 1//2H2°:

Beregnet: C: 68,84%, H: 8,23%, N: 8,03%.

Funnet: C: 68,83%, H: 8,19%, N: 8,22%.

Eksempel 17

N-{ 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- leucyl]-amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanoyl}- L- isoleucinol ( forbindelse nr. 208)

(a) N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- L- leucin-hydrazid

3,49 g (10 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanin og 1,21 g (12 mmol) N-metylmorfolin ble dløst i 30 ml vannfri tetrahydrofuran, og deretter, mens løsningen ble holdt avkjølt på -5°C, ble 1,30 g (12 mmol) etylklorkarbonat tilsatt dråpevis under omrøring i løpet av 15 minutter. 2,32 g (12

mmol) L-leucinetylesterhydroklorid [som var suspendert i 10 ml metylenklorid og nøytralisert med 1,21 g (12 mmol) N-metylmor-folin] ble tilsatt. Blandingen ble omrørt i 2 timer under kjøling med is og deretter hensatt natten over ved romtemperatur. Den ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk. Vann ble tilsatt til resten, og den utfelte oljeaktige substans ble ekstrahert med etylacetat. Den organiske ekstrakt ble vasket med IN saltsyre, vann, en 50 prosentig vekt/volum vandig natrium-hydrogenkarbonatløsning samt en mettet vandig natriumkloridløs-

ning, i nevnte rekkefølge, og deretter tørket over vannfritt natriumsulfat. Løsningsmidlet ble avdestillert under senket trykk. Den derved oppnådde N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-leucinetylester i en viskøs form ble løst i 30 ml dimetylformamid, og 5,06 g (100 mmol) hydrazinhydrat ble tilsatt til løsningen. Blandingen ble omrørt i 3 6 timer ved romtemperatur. Reaksjonsproduktet ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk, og vann ble tilsatt til resten. De dannete fargeløse krystaller ble oppsamlet ved filtrering, grundig vasket med vann og tørket i en ekssikator, hvorved det ble oppnådd 4,23 g av tittelforbindelsen med smeltepunkt på 200-204°C.

Elementæranalyse for C^H^1^0^

Beregnet: C: 68,04%, H: 6,77%, N: 11,76%

Funnet: C: 68,32%, H: 6,73%, N: 11,90%.

(b) N-{ 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyly- L- alanyl-L- leucyl ] amino- 3 ( S) - hydroksiy— 6- metylheptanoyl} - L-i soleuci nosi

477 mg ((1 mmol.)' av hy dr a z. i det fremstilt i trinn (a) ovenfor ble' løs.t i S ml dimetylf ormamid1,, og, løsmingen ble' avkjølt til -60>°C... Oi, 84 ml 4 ,,0'N hydrogenkl.oridi i dioksajm og (D>ff18> ml isoamylnitritt ble tilsatt. Reaksjonstemperaturen ble deretter hevet til -20°C under omrøring i 101 minutter. Forsvinning av hydrazidet ble fastslått, og deretter ble produktets temperatur igjen senket til -60'°C. 0,4 5 g N-metylmorf olin ble tilsatt for å nøytralisere løsning og frembringe en løsning av N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-leucinhydrazid.

I mellomtiden ble tert-butoksykarbonylgruppen fjernet fra 412 mg (1,1 mmol) av 4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoyl-L-isoleucinol med 6N hydrogenklorid i dioksan, slik som beskrevet i eksempel l(b), for å danne 4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoyl-L-isoleucinolhydroklorid. Denne forbindelse ble løst i 5 ml dimetylformamid, og den resulterende løsning ble tilsatt til ovennevnte hydrazidløsning, og blandingen ble omrørt ved 4°C i 7 dager. Løsningensmidlet ble avdestillert under senket trykk. Vann ble tilsatt til resten, og den dannete oljeaktige substans ble ekstrahert med etylacetat. Den organiske ekstrakt ble vasket med IN saltsyre, vann, en 5 prosentig vekt/ volum vandig natriumhydrogenkarbonatløsning samt en mettet vandig natriumkloridløsning, i nevnte rekkefølge, og tørket over vannfritt natriumsulfat. Den ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk. Den viskøse rest ble renset ved silikagel tynnsjiktskromatografi under anvendelse av en 5:1 volumblanding av kloroform og metanol som fremkallingsløsningsmiddel. De aktive fraksjoner ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten

ble vasket med vann og med en mettet vandig løsning av natriumklorid, tørket og deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk. Ved tilsetning av dietyleter til resten gikk konsentratet over i fast form, og ble findelt og deretter oppsamlet ved filtrering, hvorved det ble oppnådd 402 g av tittelforbindelsen som et fargeløst pulver som smeltet ved 206-212°C, [a]<23>= -95,0° (C=0,3, metanol).

Elementæranalyse for C^H<-gN40^:

Beregnet: C: 68,49%, H: 8,13%, N: 7,29%.

Funnet: C: 68,46%, H: 7,94%, N: 7,87%.

Eksempel 18

N-{ 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- 3-( 2- tienyl)-DL- alanyl] amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanoyl}- L- isoleucinol

( forbindelse nr. 218)

(a) 3-( 2- tienyl)- DL- alanjnmetylesterhydroklorid 3,78 g (0,0318 mol) tionylklorid ble dråpevis tilsatt ved -5°C til 10,2 g (0,318 mol) metanol. Etter 5 minutter ble 3,3 g (0,0159 mol) 3-(2-tienyl)-DL-alaninhydroklorid tilsatt gradvis til denne løsning, mens temperaturen ble holdt på -5°C. Blandingen ble deretter omført i 3 timer ved denne temperatur og deretter hensatt i 24 timer ved romtemperatur. Reaksjonsproduktet ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk, og etanol ble tilsatt til resten. Blandingen ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk, og 3,53 g (utbytte 100%) 3-(2-tienyl)-DL-alaninmetylesterhydroklorid, smp. 110-112°C,

ble oppnådd som resten.

(b) N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- 3-( 2-tienyl)- DL- alaninmetylester

En blandet løsning av 1,11 g (5 mmol) 3-(2-tienyl)-DL-alaninmetylesterhydroklorid og 1,75 g (5 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3- ( 1-naf tyl ) -L-alanin i 15 ml dimetylformamid ble avkjølt med isvann, og deretter ble 1,11 g (11 mmol) trietylamin tilsatt

under omrøring. Deretter ble 0,83 g (5 mmol) dietylfosforcyanidat tilsatt, og blandingen ble omrørt i 3 timer ved romtemperatur. Deretter ble reaksjonsproduktet helt i isvann, og blandingen

ble ekstrahert med etylacetat. Ekstrakten ble vasket med vann, deretter tørket og til slutt renset ved tynnsjiktskromatografi, noe som ga 1,0 g (73,6%) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-aianyl-3-(2-tienyl)-DL-alaninmetylester, som smeltet ved 140-141°C

(c) N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- 3-( 2-tienyl)- DL- alaninhydrazid

En blandet løsning av 1,0 g (1,94 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3- ( 1-naftyl)-L-alanyl-3-(2-tienyl)-DL-alaninmetylester og 0,64 g (0,2 mmol) 80% hydrazinhydrat i 10 ml dimetylformamid ble omrørt i 2 timer ved romtemperatur og deretter hensatt natten over ved romtemperatur. Dimetylformamid ble fjernet ved avdampning under senket trykk. Vann ble tilsatt til resten, og blandingen ble omrørt til dannelse av et pulveraktig bunnfall, som ble oppsamlet ved filtrering, vasket med en blanding av dietyleter og heksan og tørket, hvorved det ble oppnådd 1,0 g (100% ) N-benzyloksykarbonyl-3- (l-n»af:tyl.);-L-alanyl-3- ('2-tienyl) - DL-alaninhydrazid, som smeltet ved 163-164<10>'C.

(d) Forbindelse, nr. 218

517 mg, Cl mmol) N-benzyloksykarbonyl-3W I-naftyl)-L-alanyl-3 - ( 2-tienyl) -DL-alaninhydrazid ble' løst i. 10; ml dimetylf ormamid,

og løsningeni ble nedkjølt feil. -60'°'C. 0,8'5' ml (3,4- mmol) 4N hydrogenklorid i dioksan ble deretter tilsatt. Denne blandings temperatur ble hevet til -20°C, hvoretter 0,16 ml (1,19 mmol) iso-amylnitril ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Reaksjonsproduktet ble igjen avkjølt til -60°C, og 0,42 ml (3,82 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt for nøytralisering. Deretter ble 3 70 mg (1,2 mmol) 4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoyl-L-isoleucinolhydroklorid tilsatt, og blandingen ble omrørt i 3 0 minutter. Reaksjonsproduktet ble omrørt natten over ved 0°C,

konsentrert ved inndampning under senket trykk og renset ved tynnsjiktskromatografi under anvendelse av en 99:1 volumblanding av kloroform og metanol som fremkallingsløsningsmiddel, hvorved det ble oppnådd 100 mg (13,2%) av tittelforbindelsen, som smeltet ved 160-162°C, [a]<23>= -61,7° (C=0,3, dimetylformamid).

Elementæranalyse for C42H54N4°7S:

Beregnet: C: 66,47%, H: 7,17%, N: 7,38%, S: 4,22%

Funnet: C: 66,22%, H: 6,99%, N: 7,39%, S: 4,42%.

Eksempel 19

N-{ 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- 3-( 4- tiazolyl)- DL- alanyl] amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanoy1}- L-isoleucinol ( forbindelse nr. 228)

(a) N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- 3-( 4-tiazolyl)- DL- alaninhydrazid

2,90 (8,30 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanin og 2,15 g (8,30 mmol) 3-(4-tiazolyl)-DL-alaninmetylester-dihydroklorid ble suspendert i 30 ml vannfri tetrahydrofuran. Under kjøling med is ble 1,51 ml (9,95 mmol) dietylfosforcyanidat og 3,82 ml (27,4mmol) trietylamin dråpevis tilsatt under en nitrogengasstrøm, og blandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur. Reaksjonsproduktet ble konsentrert ved inndampning under senket trykk. Etylacetat ble tilsatt til resten og blandingen ble vasket med vann og deretter tørket over vannfritt magnesiumsulfat. Det tørkete produkt ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og resten ble renset ved silikagel søylekromatografi eluert med en 10:1 volumblanding av kloroform og metanol, hvorved det ble oppnådd 2,62 g (61%) N-benzyloksykarbonyl-3- ( 1-naftyl)-L-alanyl-3-(4-tiazolyl)-DL-alaninmetyl-ester .

2,10 g (4,06 mmol) av denne ester ble løst i 20 ml dimetylformamid, og deretter ble 2,00 g (40,0 mmol) hydrazinhydrat tilsatt, og blandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur. Dette reaksjonsprodukt ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og deretter ble vann tilsatt til resten. De utfelte krystaller ble oppsamlet ved filtrering, vasket med heksan og dietyleter og tørket, hvorved det ble oppnådd 1,90 g (90,5%) av tittelforbindelsen.

(b) N-{ 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- 1- alanyl-3-( 4- tiazolyl)- DL- alanyl] amino- 3( S)- hydroksy- 6-metylheptanoyl}- L- isoleucinol

400 mg (0,77 mmol) N-benzyloksykarbony-3-(1-naftyl)-L-alanyl-3-(4-tiazolyl)-DL-alaninhydrazid ble suspendert i 10 ml dimetylformamid, og denne suspensjon ble avkjølt til -60°C,

og ved denne temperatur ble. 0,66 ml 4N hydrogenklorid i dioksan tilsatt. Reaksjonstemperaturen ble hevet til -20°C, og deretter ble 0,13 ml (0,97 mmol) isoamylnitritt tilsatt, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Forsvinning av hydrazidet ble fastslått, og deretter ble blandingen igjen avkjølt til -60°C, og 0,33 ml (3,00 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt for nøytrali-sering, etterfulgt av 328 mg (1,02 mmol) 4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoyl-L-isoleucinolhydroklorid og 0,12 ml (1,09 mmol) N-metylmorfolin. Løsningsmidlet ble avdestillert under senket trykk, og resten ble renset ved silikagel tynnsjiktskromatografi under anvendelse av en 5:1 volumblanding av kloroform og metanol som fremkallingsløsningsmiddel, hvorved det ble oppnådd 310 mg (52%) av monohydratet av tittelforbin-deisen som hvite krystaller, smp. 167-169°C, [a] 23= -31,3°, C=0,3, metanol).

Elementæranalyse for C4^<H>^3<Nj-0>^,<S;>.,H'20:

Beregnet: C.:; 63,2:9%, Hr 7,13%, N: 9,00%, S:: 4,12% Funnet: C: 63 ,38%, H. 6,84%, N: 9,14%.,. S: 4,12%. Eksempel 2 0 4 ( S)-{ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naf tyl).- L- alanyl- 3- f 4- tiaz. olyI) - DL- alanyl} amino- 3( S)- hydroksy- 6- metyl- N-[ 2( RS)- fenylpropyl] heptanamid ( forbindelse nr. 243). 400 mg (0,77 mmol) N-benzyloksykarbony-3-(1-naftyl)-L-alanyl-3-(4-tiazolyl)-DL-alaninhydrazid (fremstilt som beskrevet i eksempel 16) ble suspendert i 10 ml dimetylformamid, og suspensjonen ble avkjølt til -60°C. 0,66 ml 4N hydrogenklorid i dioksan ble tilsatt, og reaksjonstemperaturen ble hevet til -20°C. 0,13 ml (0,97 mmol) isoamylnitritt ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Forsvinning av hydrazidet ble fastslått og deretter ble reaksjonsblandingen igjen avkjølt til -60°C, og 0,33 ml (3,00 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt for nøytralisering.

I mellomtiden ble 4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metylheptansyre og l-amino-2(RS)-fenylpropan omdannet til de tilsvarende amider med dietylfosforcyanidat og trietylamin. Dessuten ble tert-butoksykarbonylgruppen fjernet med 6N hydrogenklorid i dioksan slik som beskrevet i eksempel l(b), til fremstilling av 4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-[2(RS)-fenylpropyl]heptanamidhydroklorid.

335 mg (1,02 mmol) av denne forbindelse og 0,12 ml (1,09 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt til den ovennevnte reaksjonsblanding, og blandingen ble omrørt ved 4°C natten over. Løs-ningsmidlet ble avdestillert, og resten ble renset ved silikagel tynnsjiktskromatografi under anvendelse av en 5:1 volumblanding av kloroform og metanol som fremkallingsløsningsmiddel, hvorved det ble oppnådd 325 mg (53%) av monohydratet av tittelforbindelsen i form av hvite krystaller som smeltet ved 144-146°C, [a]<23>= -35,0° (C=0,3, metanol).

Elementæranalyse for C44<H>5i<N>5°6<S>•H2°:

Beregnet: C: 66,39%, H: 6,71%, N: 8,80%, S: 4,03%

Funnet: C: 66,86%, H: 6,49%, N: 9,06%, S: 4,10%.

Eksempel 21

4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- 3-( 4- tiazolyl)-DL- alanyl] amino- 3( S)- hydroksy- 6- metyl- N-[ 2-( 2- pyridyl) etyl] heptanamid ( forbindelse nr. 241)

400 mg (0,77 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-3-(4-tiazolyl)-DL-alaninhydrazid (fremstilt som beskrevet i eksempel 16) ble suspendert i 10 ml dimetylformamid, og suspensjonen ble nedkjølt til -60°C. 0,66 ml 4N hydrogenklorid i dioksan ble tilsatt til suspensjonen, og reaksjonstemperaturen ble hevet til -20°C. Ved denne temperatur ble 0,13 ml (0,97 mmol) isoamylnitritt tilsatt, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Forsvinning av hydrazidet ble fastslått, og deretter ble blandingen igjen nedkjølt til -60°C, og ved denne temperatur ble 0,33 ml (3,00 mmol) N-metylmorfolin tilsatt for nøytralisering.

I mellomtiden ble 4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metylheptansyre og 2-(2-pyridyl)etylamin omdannet

til et amid med dietylfosforcyanidat og trietylamin, og tert-butoksykarbonylgruppen ble fjernet med 6N hydrogenklorid i dioksan slik som beskrevet i eksempel l(b) hvorved det ble dannet 4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-[2-(2-pyridyl)etyl]-heptanamiddihydroklorid.

359 mg (1,02 mmol) av denne forbindelse og 0,22 ml (2,00 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt til den ovennevnte reaksjonsblanding, og blandingen ble omrørt natten over ved 4°C. Løs-ningsmidlet ble avdestillert under senket trykk, og resten ble renset ved silikagel tynnsjiktskromatografi under anvendelse av en 5:1 volumblanding av kloroform og metanol som fremkallings-

løsningsmiddel, hvorved det ble oppnåd 301 mg (49%) av 1,5-hydratet av tittelforbindelsen i form av lysebrune krystaller som smeltet ved 134-136°C, [a]<23>= -34,7° (C=0,3, metanol). Elementæranalyse for C^H^gNgOgS . 1, 5 P^O: Beregnet: C: 63,69%, H: 6,49%, N: 10,61%, S: 4,05%. Funnet: C: 63,50%, H: 6,14%, N: 10,48%, S: 4,16%. Eksempel 22 4( S )-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- 3-( 4- tiazolyl)-DL- alanyl] amino- 3( S)- hydroksy- 6- metyl- N-( 2- morfolinoetyl) heptanamid ( forbindelse nr. 242) 400 mg (0,77 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-3-(4-tiazolyl)-DL-alaninhydrazid (fremstilt som beskrevet i eksempel 16) ble suspendert i 10. ml dimetylf ormamid, og suspensjonen ble nedkjølt til -60°C. Ved denne temperatur ble 0,66 ml 4N hydrogenklorid i dioksan tilsatt til suspensjonen. Reaksjonstemperaturen ble deretter hevet til -20°C hvor 0,13 ml (0,97 mmol) isoamylnitritt ble tilsatt til suspensjonen, som deretter ble omrørt i 10 minutter. Forsvinning av hydrazidet ble fastslått, og deretter ble suspensjonen igjen avkjølt til -60°C hvor 0,33 ml (3,00 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt til suspensjonen for nøytralisering.

I mellomtiden ble 4(S)-tert-butoksykarbonylamino-3(S)-hydroksy-6-metylheptansyre og (2-morfolinoetyl)amin omdannet til et amid med dietylfosforcyanidat og trietylamin. Tert-butoksykarbonylgruppen ble deretter fjernet med 6N hydrogenklorid i dioksan slik som beskrevet i eksempel l(b) til dannelse av 4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-(2-morfolinoetyl)heptanamid-dihydroklorid.

350 mg (0,97 mmol) av denne forbindelse og 0,22 ml (2,00 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt til ovennevnte reaksjonsblanding, og blandingen ble omrørt natten over ved 4°C. Løsnings-midlet ble avdestillert under senket trykk, og resten ble renset ved silikagel tynnsjiktskromatografi under anvendelse av en 5:1 volumblanding av kloroform og metanol som fremkallingsløsnings-middel, hvorved det ble oppnådd 290 mg (47%) av 1,5-hydratet av tittelforbindelsen i form av hvite krystaller, som smeltet ved 132-136°C, [a]<23>= -34,3° (C=0,3, metanol).

Elementæranalyse for C4^H^2Ng07S.1,5 H20:

Beregnet: C: 61,55%, H: 6,93%, N: 10,50%, S: 4,00%.

Funnet: C: 61,10%, H: 6,30%, N: 10,47%, S: 4,14%.

Eksempel 23

N-{ 4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- 3-( 2- pyridyl)-DL- alanyl] amino- 3( S)- hydroksy- 6- metylheptanoyl}- L- isoleucinol

( forbindelse nr. 259)

(a) N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- 3-( 2-pyridyl)- DL- alaninhydrazid

3,00 g (8,59 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanin og 1,40 g (7,77 mmol) 3-(2-pyridyl)-DL-alaninmetylester ble løst i 30 ml vanfri tetrahydrofuran, og deretter ble 1,3 ml (8,57 mmol) dietylfosforcyanidat og 1,2 ml (8,60 mmol) trietylamin dråpevis tilsatt under en nitrogengasstrøm. Blandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur.

Blandingen ble deretter konsentrert ved inndampning under senket trykk. Etylacetat ble tilsatt til resten, og blandingen ble vasket med vann, tørket over vannfritt magnesiumsulfat og konsentrert ved inndampning under senket trykk. Resten ble renset ved silikagel søylekromatografi eluert med en 10:1 volumblanding av kloroform og metanol, hvorved det ble oppnådd 3,05 g (76,8%) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-3-(2-pyridyl)-DL-alaninmetylester.

3,00 g (5,86 mmol) av denne forbindelse ble løst i 20 ml dimetylformamid, og deretter ble 2,80 g (55,9 mmol) hydrazin-monohydrat tilsatt til løsningen, og blandingen ble omrørt natten over ved romtemperatur. Reaksjonsproduktet ble konsentrert ved inndampning under senket trykk, og vann ble tilsatt til resten. Krystallene som ble dannet ble oppsamlet ved filtrering, vasket med heksan og dietyleter og tørket, hvorved det ble oppnådd 2,93 g (97,7%) av tittelforbindelsen.

(b) Forbindelse nr. 259

512 mg (1,00 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-3-(2-pyridyl)-DL-alaninhydrazid ble suspendert i 10 ml dimetylformamid, og suspensjonen ble nedkjølt til -60°C, og ved denne temperatur ble 0,85 ml 4N hydrogenklorid i dioksan tilsatt. Reaksjonstemperaturen i denne blanding ble deretter hevet til -20°C hvor 0,16 ml (1,19 mmol) isoamylnitritt ble tilsatt, og blandingen ble omrørt i 10 minutter. Forsvinning

av hydrazidet ble fastslått, og deretter ble suspensjonen igjen avkjølt til -60°C, hvor 0,42 ml (3,82 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt for nøytralisering. 386 mg (1,20 mmol) 4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoyl-L-isoleucinolhydroklorid og 0,13 ml (1,18 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt til blandingen, som ble omrørt natten over ved 4°C.

Løsningsmidlet ble deretter avdestillert under senket trykk, og resten ble renset ved silikagel tynnsjiktskromatografi under anvendelse av en 5:1 volumblanding av kloroform og metanol som fremkallingsløsningsmiddel, hvorved det ble oppnådd 300 mg (38%) av 1,5-hydratet av tittelforbindelsen i form av lysebrune krystaller som smeltet ved 153-155°C, [a]<23>= -49,7° (C=0,3, metanol). Elementæranalyse for C43H55<N>5<0>7•<1/>5 H20:

Beregnet: C: 66,13%, H: 7,49%, N: 8,97%.

Funnet: C: 66,14%, H: 7,22%, N: 8,93%.

Eksempel 24

4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- 3-( 2- pyridyl)-DL- alanyl] amino- 3( S)- hydroksy- 6- metyl- N-[ 2( RS)- fenylpropyl] heptanamid ( forbindelse nr. 263)

512 mg (1,00 mmol) N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-3-(2-pyridyl)-DL-alaninhydrazid (fremstilt som beskrevet i eksempel 23) ble suspendert i 10 ml dimetylformamid, og suspensjonen ble nedkjølt til -60°C hvor 0,85 ml 4N hydrogenklorid i dioksan ble tilsatt. Reaksjonstemperaturen ble deretter hevet til -20°C, og ved denne temperatur ble 0,16 ml (1,19 mmol) isoamylnitritt tilsatt til blandingen og omrørt i 10 minutter. Forsvinning av hydrazidet ble fastslått, og deretter ble blandingen igjen nedkjølt til -60°C, og 0,42 ml (3,82 mmol) N-metylmorfolin ble tilsatt til reaksjonsblandingen for nøytralisering.

395 mg (1,20 mmol) 4(S)-amino-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-[2(RS)-fenylpropyl]heptanamidhydroklorid og 0,18 ml (1,64 mmol) N-metylmorfolin ble deretter tilsatt til reaksjonsblandingen, som ble omrørt natten over ved 4°C. Løsningsmidlet ble avdestillert, og resten ble renset ved silikagel tynnsjiktskromatografi under anvendelse av en 5:1 volumblanding av kloroform og metanol, hvorved det ble oppnådd 326 mg (41%) av 1,5-hydratet av tittelforbindelsen i form av lysebrune krystaller som smeltet ved 141-145°C, [a]<23>= -36,7° (C=0,3, metanol).

Elementæranalyse for C45H53N5°6•1 > 5 H20:

Beregnet: C: 69,15%, H: 7,06%, N: 8,77%.

Funnet: C: 69,10%, H: 6,65%, N: 9,04%.

Eksempel 2 5

4( S)-[ N- benzyloksykarbonyl- 3-( 1- naftyl)- L- alanyl- 3-( 2- pyridyl)-DL- alanyl] amino- 3( S)- hydroksy- 6- metyl- N-[ 2-( 2- pyridyl) etyl] heptanamid ( forbindelse nr. 261)

Tittelforbindelsen ble fremstilt ved samme fremgangsmåter og behandlinger som i eksempel 24, smp. 128-133°C, [a] 23= -34,3°

(C=0,3, metanol) .

Elementæranalyse for C^H^NgO^:

Beregnet: C: 68,02%, H: 6,75%, N: 10,82%.

Funnet: C: 67,35%, H: 6,77%, N: 10,56%.

Claims

1. Analogifremgangsmåte til fremstilling av terapeutisk aktive forbindelser med den generelle formel (I): hvor R<1> er en C1-C4-alkylgruppe som har (a) en amino- eller en med en benzyloksykarbonylgruppe beskyttet aminosubstituent på dens a-karbonatom og (b) en naftylsubstituent; R<2> er en Cx-C4-alkylgruppe som eventuelt inneholder minst én substituent valgt blant (c) imidazolyl-, tienyl-, tiazolyl- og pyridylgrupper, R<3> er en isobutyl- eller en sek-butylgruppe. X er en gruppe med formelen -CH(-A-R<4>)-OH hvor A er en enkeltbinding eller en Ci-C3-alkylengruppe, R<4> er en karboksygruppe, en karboksygruppe beskyttet med en Ci-C4-alkylgruppe, en fenylgruppe, en benzylgruppe, en karbamoylgruppe, en N-substituert karbamoylgruppe substituert med en Cx-C6-alkylgruppe som eventuelt er substituert med en hydroksy-, fenyl-, pyridyl- eller morfolinylgruppe, en karbazoylgruppe, en N-substituert karbazoylgruppe substituert med en Ci-C4-alkanoylgruppe som eventuelt er substituert med en benzoyl-gruppe, eller en gruppe med formelen -CONR<7>R<8>, hvor R7 og R<8 >sammen med nitrogenatomet som de er bundet til danner en piperidinyl- eller piperazinylgruppe som eventuelt er substituert med en fenyl- eller trifluormetylfenylgruppe, eller en gruppe med formelen -P (0) (R5) -OH hvor R<5> er en substituert C1-C4-alkylgruppe som inneholderi som substituent en beskyttet karboksygruppe som er beskyttet med en C1-C4-alkylgruppe, samt et farmasøytisk salt derav, karakterisert ved(i) at en forbindelse med formelen (II): hvor RI har den ovenfor angitte betydning, B er en gruppe med formelen -NH-CH(R2)-CO-, hvor R2 har den ovenfor angitte betydning, og m er 0 eller 1, eller et reaktivt derivat derav, omsettes med en forbindelse med formelen (III): hvor B, R3 og X har de ovenfor angitte betydninger, og n er 1 dersom m er 0 eller n er 0 dersom m er 1, (ii) at den derved dannete forbindelse eventuelt under-kastes en acylutskiftingsreaksjon, og (iii) at en gruppe X eventuelt omdannes til en annen gruppe X.

2. Analogifremgangsmåte i samsvar med krav 1 til fremstilling av N-{4(S)-[N-bensyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-ananyl-L-leucyl]amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanoyl}-L-isoleucinol, karakterisert ved at det anvendes passende substituerte utgangsforbindelser.

3. Analogifremgangsmåte i samsvar med krav 1 til fremstilling av N-(2-metylbutyl)-4(S)-[N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-leucyl]amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptan-amid, karakterisert ved at det anvendes passende substituerte utgangsforbindelser.

4. Analogifremgangsmåte i samsvar med krav 1 til fremstilling av N-(2-metylbutyl)-4(S)-[N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-3-(1,3-tiazol-4-yl)-DL-alanyl]amino-3(S)-hydroksy-6-metylheptanamid, karakterisert ved at det anvendes passende utgangsforbindelser.

5. Analogifremgangsmåte i samsvar med krav 1 til fremstilling av 4(S)-[N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidyl] amino-3 (S)-hydroksy-6-metyl-N-[S-(-)-2-metylbutyl]-heptanamid, karakterisert ved at det anvendes passende utgangsforbindelser.

6. Analogifremgangsmåte i samsvar med krav 1 til fremstilling av 4(S)-[N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-D-histidyl]amino-3(S)-hydroksy-6-metyl-N-(2-metylbutyl)heptanamid, karakterisert ved at det anvendes passende utgangsforbindelser.

7. Analogifremgangsmåte i samsvar med krav 1 til fremstilling av N-{4(S)-[N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidyl] amino-3 (S)-hydroksy-6-metylheptanoyl}-L-isoleucinol, karakterisert ved at det anvendes passende utgangsforbindelser.

8. Analogifremgangsmåte i samsvar med krav 1 til fremstilling av 4(S)-[N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidyl] amino-N-etyl-3 (S)-hydroksy-6-metylheptanamid, karakterisert ved at det anvendes passende utgangsforbindelser.

9. Analogifremgangsmåte i samsvar med krav 1 til fremstilling av 4(S)-[N-benzyloksykarbonyl-3-(1-naftyl)-L-alanyl-L-histidyl] amino-N-butyl-3(S)-hydroksy-6-metylheptanamid, karakterisert ved at det anvendes passende utgangsforbindelser.