NO165421B

NO165421B - Fremgangsmaate og anordning for avskinning.

Info

Publication number: NO165421B
Application number: NO870210A
Authority: NO
Inventors: Ray Theodore Townsend
Original assignee: Townsend Engineering Co
Priority date: 1986-01-21
Filing date: 1987-01-19
Publication date: 1990-11-05
Also published as: IT1205710B; DE8700974U1; NO165421C; AU6789087A; GB8701114D0; DK26187D0; JPS62228221A; NO870210L; BR8700256A; GB2185382A; DK26187A; CA1285355C; DK162008B; FI870193A; KR900005689B1; SE8700153L; BE1003038A5; ZA87372B; US4670943A; FR2595546B1

Description

Offset-trykkplate og lysfølsomt materiale til fremstilling

av slike trykkplater.

Den foreliggende oppfinnelse angår en offset-trykkplate bestående av en bærer og et lysfølsomt skikt som er eksponert med et lysbilde som deretter er fremkalt med en vandig alkalisk oppløsning for å fjerne skiktmaterialet i de belyste områder, idet skiktet inneholder en lysfølsom forbindelse som er et sulfon- eller karboksylsyrederivat inneholdende en o-kinon-diazidgruppe i en aromatisk ring, og et bindemiddel. Oppfinnelsen angår også et lysfølsomt materiale for fremstilling av slike trykkplater, inneholdende en lysfølsom forbindelse som er et sulfon- eller karboksylsyrederivat inneholdende en o-kinon-diazidgruppe i en aromatisk ring, og et bindemiddel.

Positive, lysfølsomme offset-matriser består vanligvis av

en bærer av forskjellig art (aluminium, sink, polyester eller lignende)

som er gjort hydrofil ved hjelp av forskjellige behandlinger, og et lysfølsomt skikt som består enten av et lysfølsomt materiale alene eller et lysfølsomt materiale og et bindemiddel hvis hensikt er å gjøre det lysfølsomme skikt mere motstandsdyktig mot mekanisk beskadigelse.

Av,lysfølsomme materialer har der i stor utstrekning vært anvendt sulfonsyrederivater eller karboksylsyrederivater som inneholder en o-kinon-diazidgruppe i en aromatisk ring, fortrinnsvis en naftalen-ring. De mest anvendte materialer omfatter estre og substituerte amider som er avledet fra naftokinon-(l,2)-diazido-(2)-5~sulfonsyre, naftokinon-(1,2)-diazido-(1)-5-sulfonsyre og benzokinondiazido-(2)-p-sulfonsyre.

Det er kjent at.når disse forbindelser utsettes for lys,

gir de som følge av en fotokjemisk reaksjon opphav til produkter som i motsetning til utgangsmaterialene er oppløselige i vandige alkaliske oppløsningerAy_ dejrine^runn vil_ej; ___s_kikt_ som omfatter ett eller flere lysfølsomme materialer av den ovennevnte type, som etter sin natur er istand til å motta de vanlige fete trykkfarger, og er fordelt på et egnet hydrofilt underlag, bli oppløselig på områder som utsettes for lys under en gjennomsiktig original, slik at materialene kan fjernes av vandige alkaliske oppløsninger.

Derved oppnås der et bilde som dannes av de ueksponerte områder hvor skiktet ikke er oppløst av den alkaliske oppløsning, og eksponerte områder hvor skiktet er fjernet under fremkallingsbehand-lingen, og hvor det hydrofile underlag er synlig.

De ueksponerte områder kan svertes med fete trykkfarger,

idet de omfatter et oleofilt materiale, mens de eksponerte områder som består av det hydrofile underlag, ikke svertes.

Et materiale av denne art kan på egnet måte anvendes som trykkplate eller trykkmatrise i offset-trykkeraaskiner.

Vanligvis vil lysfølsomme materialer som anvendes alene,

gi skikt som er lite motstandsdyktige mot den mekaniske slitasje som finner sted under trykkeoperasjonen.

Det har derfor vært foreslått å anvende et lysfølsomt skikt bestående av en blanding av et følsomt materiale og en alkalioppløselig harpiks, fortrinnsvis av fenolformaldehyd-typen, for å øke den mekaniske styrke av skiktet og dermed trykkekapasiteten av matrisen.

Forholdet mellom mengden av lysfølsomt materiale og mengden

av bindemiddel kan variere innen relativt vide grenser avhengig av arten av det lysfølsomme materiale og de ønskede egenskaper av skiktet, f.eks. den mekaniske styrke, fremkallingsevnen og følsomheten.

Det er således mulig å anvende inntil 10 vektdeler bindemiddel for hver vektdel diazo-forbindelse, og det foretrukne forhold ligger i området fra 6 til 3 vektdeler bindemiddel for hver vektdel diazo-forbindelse.

Det er nå funnet at der kan fremstilles positive, lys-følsomme offset-trykkplater med et lysfølsomt skikt av usedvanlig høy mekanisk styrke, hvis der sammen med ett eller flere lysfølsomme materialer av kinon-diazid-klassen som bindemiddel anvendes en eller flere polymerer hvis molekyler inneholder gjentatte karboksylsyregrupper, og som er tverrbundet i det lysfølsomme skikt ved innvirkning fra en eller flere tverrbindingsmidler, idet bindemiddelet er uoppløselig i, men gjennomtrengelig for alkaliske oppløsninger. Såvel trykkplaten som det lysfølsomme materiale er således karakterisert ved at bindemiddelet omfatter en eller flere polymerer hvis molekyler inneholder gjentatte karboksylsyregrupper, og som er tverrbundet i det lysfølsomme skikt ved innvirkning fra en eller flere tverrbindingsmidler, idet bindemiddelet er uoppløselig i, men gjennomtrengelig for alkaliske oppløsninger.

Fremkallingsevnen for slike trykkplater med vanlige fremkallingsvæsker er sikret som følge av den dekomponerte diazo-forbindelse. Virkningen av lyset på diazo-forbindelsen kan skjematisk illustreres på følgende måte:

(se Suess, Ann. 556, 65-84,•84-90 (1944) og A. Schoenberg, Pråparative Organische Photochemie, Springer Verlag, Berlin 1958).

Som det vil fremgå av det ovennevnte skjema, nedbryter

lyset den lysfølsomme forbindelse og overfører den i det vesentlige til en karboksylsyre. Det neste trinn etter eksponeringen er frem-kallingstrinnet, som består i gnidning med en tampong vætet med en vandig alkalisk oppløsning på lignende måte som ved lysfølsomme,

positive plater ifølge teknikkens stand. Ved de kjente plater inneholder imidlertid det lysfølsomme skikt en alkalioppløselig harpiks, og dette skikt vil således bli oppløst i de belyste områder når det gnis med en tampong vætet med en alkalisk oppløsning (fremkaller).

I det foreliggende tilfelle kan skiktet ikke oppløses, idet harpiksen

i skiktet, til tross for at diazo-forbindelsen oppfører seg på samme måte, er i det minste delvis tverrbundet og derfor ikke lenger opp-løselig. Skiktet kan derfor bare svelle og gjennomtrenges av frem-kalleren (den vandige alkaliske oppløsning). Ved gnidning med en tampong vil harpiksen skalle av og fjernes i form av små flak. Over-raskende nok vil bindemiddelet også i dette tilfelle bli fjernet i overensstemmelse med det eksponerte bilde, d.v.s. bare eller ute-lukkende i de områder som er belyst.

Forskjellige polymerer som inneholder karboksylgrupper,

er egnet til anvendelse ved fremstilling av trykkplater eller matriser ifølge den foreliggende oppfinnelse.

Egnede polymerer er f.eks. slike som er fremstilt ved sam-polymerisasjon av vinylumettede karboksylsyrer, f.eks. akrylsyre og metakrylsyre, krotbnsyre, maleinsyre og lignende syrer, med en eller flere etenumettede monomerer som f.eks. akrylatestre og metakrylatestre (etylakrylat, butylmetakrylat etc), vinyletre (etylvinyleter, butyl-vinyleter, fenylvinyleter etc), vinylestre (vinylacetat, vinyl-propionat, vinylbenzoat etc), vinylaromatiske monomerer (styren, alfametylstyren, vinyltoluen, vinylnaftalen, inden etc), akrylnitriler (akrylnitril, metakrylnitril etc) og sampolymerer av vinylacetat med vinylmonoftalat, vinylacetat med vinylmonosuccinat etc

Hensikten med denne liste av polymerer er bare å gi et bedre bilde av hvilke forbindelser som med fordel kan anvendes av de mange som står til rådighet, og det vil forstås at den ikke er ment begrensende, idet en hvilken som helst polymer med et til-strekkelig innhold av frie karboksylgrupper som kan reagere med egnede tverrbindingsmidler, kan være egnet for formålet.

Mengdeforholdet mellom den lysfølsomme forbindelse og bindemiddel ligger fortrinnsvis mellom 1:1 og 1:10.

Karboksylinnholdet av de polymerer som med fordel kan anvendes, kan variere innen vide grenser avhengig av molekylvekten, den kjemiske art av polymeren, arten og innholdet av den oleofile andel, arten av det tverrbindingsmiddel som skal benyttes, og den tverr-bindingshastighet som det er ønskelig å oppnå. Også molekylvekten av startpplymerene kan variere innen svært vide grenser.

Når det gjelder tverrbindingsmidlene, kan alle de forbindelser som er istand til å reagere med karboksylgrupper for å gi opphav til dannelse av tverrbindinger, anvendes. Særlig egnet er slike forbindelser hvis molekyler inneholder to eller flere isocyanatgrupper, to eller flere 1,2-epoksydgrupper, to eller flere etenimingrupper eller derivater av slike forbindelser etc.

Av de mest egnede tverrbindingsmidler kan f.eks. nevnes 2,4-toluendiisocyanat (toluylendiisocyanat), 2,6-toluendiisocyanat (toluylendiisocyanat) eller blandinger av disse stoffer, heksametylen-diisocyanat, p,p1-difenylmetandiisocyanat, 1,5-naftalendiisocyanat, kondensasjonsproduktet av 1,1,1-trimetylolpropan med 2,4-toluendiisocyanat (toluylendiisocyanat), p,p',p"-trifenylmetantriisocyanat, polyvinylisocyanat etc, polyglycidyl-metakrylat, sampolymerer av glycidylmetakrylat med akrylestre eller vinylestre eller med aromatiske vinylmonomerer etc og homopolymerer og sampolymerer av trieteniminofosfinoksydj trimetyleteniminofosfinoksyd, symmetrisk trieten-iminotriazin, akryloyletenimin eller blandinger av én eller flere av disse stoffer.

Tverrbindingsmiddelet anvendes ikke nødvendigvis i støkiometriske mengder i forhold til de tilgjengelige karboksylgrupper. Tvertimot bør vanligvis ikke alle karboksylgruppene være innblandet i tverrbindingsreaksjonen, idet en del av gruppene levnes frie for å øke skiktets gjennomtrengelighet for den alkaliske fremkaller.

Den prosentvise andel av de karboksylgrupper som ikke er innblandet i reaksjonen med tverrbindingsmidlene, kan variere avhengig av arten av polymer, spesielt innholdet og arten (den mer eller mindre oleofile art) av sammonomeren, arten av det anvendte diazo-oksyd, forholdet mellom diazo-oksyd og bindemiddel, arten av tverrbindingsmiddel etc Eventuelt kan alle karboksylgruppene i bindemiddelharpiksen være innblandet i tverrbindingsreaksjonen, noe som f.eks. er tilfellet når polymerens molekyler inneholder andre grupper som sikrer den nødvendige gjennomtrengelighet for frem-kalleren (f.eks. lactamgrupper etc) eller når selve tverrbindingsmiddelet innfører grupper som gjør skiktet gjennomtrengelig for frem-kalleren (f.eks. hydrofile grupper som dannes som resultat av tverrbindingsreaksjonen). Tverrbindingshastigheten kan også variere i avhengighet av arten av den anvendte fremkalleroppløsning, spesielt i avhengighet av oppløsningens pH-verdi.

Matrisen eller trykkplaten ifølge den foreliggende oppfinnelse fremstilles fortrinnsvis ved at der i et organisk oppløsnings-middel oppløses ett eller flere lysfølsomme forbindelser av o-kinon-diazid-klassen, ett eller flere polymerer hvis molekyler inneholder et egne antall frie karboksylgrupper, og ett eller flere tverrbindingsmidler, hvoretter oppløsningen spres ut ved hjelp av en av de kjente metoder som vanligvis anvendes ved fordeling av tynne skikt.

Tverrbindingsmiddelet tilsettes fortrinnsvis oppløsningen av diazo-forbindelse og bindemiddel like før spredningen, men den kan også tilsettes på andre stadier.

Undertiden vil tverrbindingsreaksjonen finne sted i skiktet ved værelsetemperatur. Det foretrekkes imidlertid å holde det fordelte materiale ved en temperatur som er høyere enn værelsetemperaturen (og naturligvis lavere enn dekomponeringstemperaturen for den anvendte diazo-forbindelse), for å påskynde dannelsen av tverrbindinger i bindemiddelet. Dette forhold medfører den ytterligere fordel at materialet stabiliseres og der lettvint oppnås en full-førelse av tverrbindingsreaksjonen, så en endring av egenskapene av det lysfølsomme skikt ved elding unngås. I denne forbindelse kan det være tilrådelig allerede ved tørkingen av skiktet å anvende temperaturer som er høyere enn værelsetemperaturen.

Det forhold at et skikt som består av et lysfølsomt derivat av kinon-diazid-klassen og - som bindemiddel - alkaliuopp-løselige, men tverrbundne alkaligjennomtrengelige harpikser av den foran nevnte type> oppviser en større mekanisk styrke, gir seg utslag i en større trykkekapasitet av disse trykkplatene sammenlignet med trykkplater hvor der som bindemidler er anvendt vanlige alkali-oppløselige harpikser.

Til ytterligere belysning av hovedidéen i oppfinnelsen

er der nedenfor angitt generelle fremgangsmåter til fremstilling av visse klasser polymerer, egenskapene for disse polymerer og visse eksempler på fremstilling av trykkplater, idet det dog vil forstås at disse eksempler ikke må oppfattes som en begrensning av oppfinnelsen.

Fremstilling av visse polymerer og disses egenskaper.

A) Sampolymerer av vinylacetat og vinylmonoftalat.

50 g polyvinylalkohol (88^ forsåpning) av handels-kvalitet ble tilsatt 250 ml iseddiksyre og blandet med 108 ml eddiksyreanhydrid og 1 g natriumacetat. Det hele ble deretter oppvarmet til 120°C i 3 4 timer, hvoretter den resulterende oppløsning ble avkjølt til 80°C, blandet med 54 g flatsyreanhydrid og holdt på 80° i 30 timer. Den således oppnådde oppløsning ble avkjølt og polymeren utfelt i vann, filtrert og tørket under vakuum. Det oppnådde produkt ble oppløst påny i 300 ml metanol og påny utfelt i vann. Etter tørking i vakuum ble der oppnådd ca. 70 g av et produkt som inneholdt 3, 9% frie COOH-grupper.

Viskositet: 1,33 eps ved 25°C for en 2%' s oppløsning

i "DMF" (N,N-dimetylformamid).

Oppløselighet: Lett oppløselig i dioksan og "DMF" og alkohol, uoppløselig i vann, oppløselig i en vandig oppløsning av NaOH.

Tverrbindingsprøver.

a) Med epoksyder.

0,5 g polymer ble oppløst i 10 ml dioksan og blandet med

0,2 g polyglycidylmetakrylat (fremstilt i overensstemmelse med hva som fremgår av eksempel 2 i britisk patentskrift nr. 1.022.206) opp-løst i 5 ml aceton. Den resulterende oppløsning ble deretter helt i en urglass-skål og inndampet til den var tørr. Den således oppnådde film ble deretter oppvarmet i en ovn til 60°C i åtte timer for å lette tverrbindingsreaksjonen. På denne måte ble der oppnådd en film som svellet uten lenger å oppløse seg i vandig NaOH selv under koking.

b) Med etenimin som tverrbindingsmiddel.

0,5 g polymer ble oppløst i 10 ml dioksan, blandet med

0,1 g trieteniminfosfinoksyd og inndampet til den var tørr på en urglass-skål. Den film som ble oppnådd etter oppvarmning til 50°C i fem timer, svellet, men oppløste seg ikke i en normaloppløsning av NaOH og "DMF" hverken i kald eller varm tilstand.

c) Med isocyanater.

0,5 g polymer ble oppløst i 10 ml dioksan og blandet med

0,2 g av en blanding av 2,4- og 2,6-toluendiisocyanat (toluylendiisocyanat) oppløst i 5 ml metyletylketon. Etter inndampning til tørr tilstand ble filmen holdt på 55°C i fire timer, hvoretter den ble fullstendig uoppløselig i alkaliske og organiske oppløsningsmidler.

B) Sampolymer av etylakrylat og akrylsyre.

20 ml nylig destillert etylakrylat og 3 ml destillert akrylsyre ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i fem minutter i 80 ml aceton, I blandet med 1 g ot, <AS -azo-bis-isobutyronitril og holdt under tilbakeløp i fem timer.

Den resulterende oppløsning ble avkjølt og helt i vann

under kraftig!omrøring. Den således oppnådde polymer ble gjenvunnet ved dekantering, vasket med vann flere ganger og deretter tørket i vakuum ved 50°C.

Utbytte: 19,5 g

% C00H: 7,6*

Viskositet: 2,25 eps ved 25°C for en 2#'s oppløsning

i "DMF".

Oppløselighet: Oppløselig i aceton, metyletylketon, dioksan

og 0,5 N NaOH. Uoppløselig i H20.

Tverrbindingsprøver.

a) Med epoksyder.

1 g polymer oppløst i 15 ml aceton fikk tilsatt 0,3 g av

en glycidylmetakrylat-sampolymer som inneholdt 7056 glycidylmetakrylat (fremstilt ved polymerisasjon av frie radikaler ved hjelp av oi, <*.'-azo-bis-isobutyronitril i acetonoppløsning under tilbakeløps-kjøling ved vanlige betingelser). Den oppnådde oppløsning ble inndampet til tørr tilstand på en urglass-skål, og den på denne måte fremstilte film ble oppvarmet til 60°C i ti timer, hvoretter den var tilbøyelig til å svelle uten å løse seg opp i en 536 ' s natrium-hydroksydoppløsning og i organiske oppløsningsmidler. b) En lignende prøve ble utført med anvendelse av heksa-metylendiisocyanat som tverrbindingsmiddel og med godt resultat.

c) En lignende tverrbindingsprøve som ga et godt resultat,

ble utført med anvendelse av et etenimin som tverrbindingsmiddel.

C) Sampolymer av akrylnitril og metakrylsyre.

30 ml destillert akrylnitril og 5 ml metakrylsyre ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i fem minutter i 100 ml aceton blandet med 3, g ø(, <X'-azo-bis-isobutyronitril og oppvarmet under tilbakeløpskjøling i tjue timer. Deretter ble hele massen avkjølt og helt i etyleter under god omrøring. Det fraskilte produkt ble vasket med eter og tørket i vakuum.

Utbytte: 31 g

COOH: 10,1*

Oppløselighet: Oppløselig i "DMF", 2% natriumhydroksyd,

uoppløselig i H20.

Viskositet: 1,75 eps ved 25QC for 2*'s oppløsning i "DMF".

11 ■ ■

Tverrbindingsprøver.

a) Med epoksyder.

0,5 g polymer ble oppløst i 10 ml "DMF" og blandet med

0,2 g av et sampolymer av glycidylmetakrylat og butylakrylat inneholdende 59% glycidylmetakrylat (fremstilt ved polymerisasjon av frie radikaler ved hjelp av OC, OU -azo-bis-isobutyronitril i acetonopp-løsning under kokning og gjenvinning av polymeren under vanlige betingelser) og oppløst i aceton. Oppløsningen ble deretter inndampet til tørr tilstand på en urglass-skål, og den således oppnådde film ble oppvarmet i en ovn ved 55°C i seks timer. På denne måte ble der oppnådd en film som svellet, men var uoppløselig i 2% NaOH i vann selv i varm tilstand. b) På samme måte som angitt ovenfor ble der utført en tverr-bindingsprøve med difenylmetan-4,4'-diisocyanat som tverrbindingsmiddel. c) På samme måte som angitt ovenfor under a) ble der utført en tverrbindingsprøve under anvendelse av trieteniminofosfinoksyd som

tverrbindingsmiddel og med godt resultat.

D) Sampolymer av vinylacetat og akrylsyre.

30 ml vinylacetat og 7 ml nylig destillert akrylsyre ble oppvarmet under tilbakeløpskjøling i fem minutter i 100 ml aceton. Deretter ble 3 g Ot'-azo-bis-isobutyronitril tilsatt og oppvarmningen fortsatt i tjue timer. Det hele ble så helt i vann, og produktet ble vasket

gjentatte ganger med vann og deretter tørket under vakuum.

Utbytte: 21,5 g

55COOH: 7,2*

Viskositet: 1,12 eps ved 25°C for en 2*'s oppløsning i

"DMF".

Oppløselighet: Oppløselig i "DMF", dioksan og J>% NaOH,

uoppløselig i H20.

Tverrbindingsprøver.

a) Med isocyanater.

0,5 g polymer ble oppløst i 10 ml "DMF" og blandet med 0,2 g

2,4-toluendiisocyanat (toluylendiisocyanat). Den resulterende oppløsning ble deretter inndampet til tørr tilstand i en urglass-skål, og den således oppnådde film ble oppvarmet til 55°C i ti timer. Der ble oppnådd en film som var uoppløselig i 5% NaOH selv under koking.

b) Med epoksyder.

En lignende tverrbindingsprøve ble utført med godt resultat

under anvendelse av glycidylmetakrylat-sampolymer som tverrbindingsmiddel.

c) Med etenimin som tverrbindingsmiddel.

En lignende prøve ble utført med anvendelse av trimetyl-eteniminfosfinoksyd som tverrbindingsmiddel.

E) Sampolymer av vinylacetat og krotonsyre.

Handelsprodukt.

Innhold av COOH: 3,8$

Viskositet: 1,88 eps ved 25°C for en 2#'s oppløsning

i dioksan.

Oppløselighet: Lett oppløselig i aceton, metyletylketon,

dioksan, "DMF" og 2% natriumhydroksyd, uoppløselig i H20.

Tverrbindingsprøver.

a) Med epoksyder.

0,5 g polymer ble oppløst i 10 ml dioksan, blandet med

0,2 g polyglycidylmetakrylat oppløst i aceton og inndampet til tørr tilstand på en urglass-skål. Den oppnådde film ble oppvarmet i en ovn til 55°C i ti timer, hvoretter den kan bringes til å svelle i 2% NaOH

i vann uten å oppløses.

b) På lignende måte som angitt ovenfor ble der utført en tverrbindingsprøve med triisocyanat som tverrbindingsmiddel. c) På samme måte som angitt under a) ble der utført en tverr-bindingsprøve med godt resultat under anvendelse av et av de ovenfor

nevnte eteniminer som tverrbindingsmiddel.

F) Sampolymer av vinylacetat og metakrylsyre.

Handelsprodukt.

Innhold av COOH: 1%

Viskositet: 2,26 eps ved 25°C for en 2*'s oppløsning i

dioksan.

Oppløselighet: Oppløselig i aceton, metyletylketon, dioksan,

etendiklorid og 2% NaOH i vann, uoppløselig

i H20.

i

Tverrbindingsprøver.

a) Med epoksyd- tverrbindingsmidler.

1 g polymer oppløst i aceton (15 ml) ble blandet med 0,2 g

sampolymer av butylakrylat og glycidylmetakrylat oppløst i 10 ml aceton.

Oppløsningen ble deretter inndampet til tørr tilstand på

en urglass-skål, og den således oppnådde film ble oppvarmet til 65°C

i fem timer, hvoretter oppløseligheten ble prøvet. Filmen kunne svelle,

men var fullstendig uoppløselig i 3% NaOH og i dioksan endog under koking.

b) Med diisocyanater.

På samme måte som angitt ovenfor ble der utført en tverr-bindingsprøve under anvendelse av difenyl-4,V-diisocyanat som tverrbindingsmiddel.

c) Med etenimin- tverrbindingsmidler.

Under betingelser i likhet med de ovenfor angitte ble der

utført en tverrbindingsprøve ved hjelp av symmetrisk trietenimino-triazin.

Eksempler på fremstilling av trykkplater ( matriser).

Eksempel 1.

20 g av den sampolymer av vinylacetat og krotonsyre som er beskrevet under punkt E, ble oppløst i 150 ml dioksan og blandet med 5 g av et lysfølsomt materiale, som f.eks. esteret av naftokinon-(l,2)-diazido-(2)-5-sulfonsyre med p-tert-butylfenol, og 51 ml av en aceton-oppløsning inneholdende 10 g polyglycidylmetakrylat (fremstilt i overensstemmelse med eksempel 2 i britisk patentskrift nr. 1.022.206).

Oppløsningen ble deretter fordelt på kjent måte på et aluminiumunderlag som var avfettet på egnet måte og gjort ru ved mekanisk børsting, hvoretter oppløsningen ble tørket i en ventilasjonskurv ved 80-90°C for oppnåelse av et tørt skikt med en gramvekt på ca. 2,5.

Det således fremstilte følsomme materiale ble deretter holdt i en ovn ved 55°C i åtte dager for at tverrbindingsreaksjonen skulle fullføres. Deretter ble et prøvestykke anbragt bak en transparent original og eksponert og så fremkalt med en 6*'s vandig oppløsning av trinatriumfosfat.

På denne.måte ble der oppnådd en trykkplate med et relieffbilde med enestående egenskaper og god mottagelighet for farge.

Eksempel 2.

25 g av den sampolymer av vinylacetat og krotonsyre som er nevnt under punkt E, ble oppløst i 350 ml dioksan og blandet først med 5 g av det lysfølsomme materiale av naftakinondiazid-klassen som er nevnt i eksempel.1, og deretter med 5 g trimetyletenimin-fosfinoksyd.

Den resulterende oppløsning ble så spredd utover på et aluminiumunderlag som var behandlet på egnet måte, og deretter tørket-ved 80-90°C for å gi en tørr film med en gramvekt på 2,3» Etter at et prøvestykke av dette materiale hadde vært oppbevart i tre dager ved 55°C, ble det eksponert bak en transparent original og deretter fremkalt med en 3$'s vandig oppløsning av trinatriumfosfat. Et relieffbilde med utmerkede egenskaper og god mottagelighet for farge ble oppnådd.

Eksempel 3»

25 g av den sampolymer av vinylacetat og vinylmonoftalat som er nevnt i under punkt A, ble oppløst i 350 ml dioksan og blandet med 5 g av dét ovenfor nevnte lysfølsomme materiale samt 5 g av en 75*'s oppløsning av. triisocyanat fremstilt ved kondensasjon av 1,1-trimetylolpropan med 2,4-toluendiisocyanat (toluylendiisocyanat). Den således oppnådde oppløsning ble spredd utover på et aluminiumunderlag og deretter tørket ved 80-90°C, hvorved der ble oppnådd et tørt skikt på

2,2 - 2,4 g pr. m2.

Etterat materialet var tørket i en ovn ved 55°C i seks dager for at tverrbindingsreaksjonen skulle fullføres, ble det eksponert på vanlig måte og fremkalt med en av de vanlige frem-kallingsoppløsninger som er tilgjengelige i handelen og inneholder natriumfosfat og silikat.

Et relieffbilde med utmerkede egenskaper og god mottagelighet for farge ble oppnådd.

Eksempel 4.

29 g av en sampolymer av vinylacetat og vinylmonoftalat fremstilt ved en fremgangsmåte i likhet med den som er beskrevet under punkt A, men med et innhold av COOH på 5, 6%, ble oppløst i 300 ml dioksan og blandet med 5 g av det ovenfor nevnte lysfølsomme materiale samt 0,6 g trimetyleniminfosfinoksyd.

Den således oppnådde oppløsning ble fordelt utover et aluminiumunderlag som var behandlet på egnet måte, og tørket for å

gi et tørt ski1 kt på 2,3 - 2,6 g pr. m 2. Etterat materialet var tørket ved 55°C i ti dager, ble det eksponert på vanlig måte og fremkalt med en av de fremkallingsvæsker som er tilgjengelige i handelen og inneholder natriumfosfat og silikat. Et relieffbilde med utmerkede egenskaper og god mottagelighet for farge ble oppnådd.

Eksempel 5 -

20 g av en sampolymer av vinylacetat og vinylmonoftalat ifølge punkt A ble oppløst i 250 ml dioksan og blandet med 5 g av det ovenfor nevnte lysfølsomme materiale samt 0,6 g av en glycidyl-metakrylat-sampolymer som inneholdt ca. 75/» glycidylmetakrylat. Den således fremstilte oppløsning ble fordelt utover et egnet aluminiumunderlag og tørket på vanlig måte. Det oppnådde belegg hadde en gramvekt på ca. 2,5.

Etter at materialet var tørket i fem dager ved 55°C for å bevirke fullføring av tverrbindingen, ble det eksponert på vanlig måte og fremkalt med en 3*'s vandig oppløsning av trinatriumfosfat. Et bilde med utmerkede egenskaper og god mottagelighet for farge ble oppnådd.

Eksempel 6.

20 g av den sampolymer av vinylacetat og krotonsyre som er nevnt under punkt E, ble oppløst i 300 ml dioksan sammen med 5 g av det ovenfor nevnte lysfølsomme materiale, hvoretter der ble tilsatt 10 g trieteniminofosfinoksyd. Den således oppnådde oppløsning ble fordelt på et egnet aluminiumunderlag ved en av de vanlige fremgangsmåter. Etter at materialet hadde tørket i syv dager ved 55°C, ble et prøvestykke eksponert på vanlig måte og fremkalt med en fremkaller av den sammensetning som er nevnt i eksempel 1.

Et bilde med utmerkede egenskaper og god mottagelighet for farge ble oppnådd.

Eksempel 7»

25 g av den sampolymer av vinylacetat og metakrylsyre som er nevnt under punkt F, ble oppløst i 300 ml dioksan og blandet med 5 g av det ovenfor nevnte lysfølsomme materiale samt 5 g polyglycidyl-metakrylat. Den resulterende oppløsning ble deretter fordelt på et egnet aluminiumunderlag ved en av de vanlige fremgangsmåter.

Etter at det således oppnådde materiale hadde tørket i fem dager ved 60°C, ble et prøvestykke eksponert på vanlig måte og fremkalt med en 3*'s vandig oppløsning av trinatriumfosfat.

Et bilde med utmerkede egenskaper og god mottagelighet for farge ble oppnådd.

Eksempel 8.

25 g av den sampolymer av vinylacetat og krotonsyre som er nevnt under punkt E, ble oppløst i 300 ml dioksan sammen med 5 g av det vanlige lysfølsomme materiale og blandet med 10 g sampolymer av glycidylmetylakrylat og butylakrylat inneholdende 59* av epoksydmonomeren.

Den således oppnådde oppløsning ble deretter fordelt på et egnet aluminiumunderlag ved hjelp av en av de kjente fremgangsmåter. Etter at et prøvestykke av materialet var tørket og eksponert, ble det fremkalt med en av de kjente fremkallere, hvorved der ble oppnådd et bilde med fremragende egenskaper.

Eksempel 9- '

12,5 g av den sampolymer av akrylnitril og metakrylsyre som er nevnt under punkt C, ble oppløst i 300 ml "DMF" og blandet med 5 g av den vanlige lysfølsomme diazoforbindelse samt 2,5 g av en sampolymer av glycidylmetakrylat og butylakrylat inneholdende 73* av epoksydmonomeren. Den således oppnådde oppløsning ble fordelt på et egnet aluminiumunderlag og tørket på vanlig måte. Det oppnådde skikt hadde en gramvekt på ca. 2,5. Etter at materialet var tørket ved 55°C i f,em dager for å bevirke fullførelse av tverrbindingen,

ble det eksponert på vanlig måte og fremkalt med en 3*'s vandig oppløsning av trinatriumfosfat. Et bilde med utmerkede egenskaper og god mottagelighet for farge ble oppnådd.

Eksempel 10.

Der ble fremstilt en trykkplate eller matrise ved anvendelse av den fremgangsmåte som er nevnt i det foregående eksempel, men ved anvendelse av en sampolymer av etylakrylat og akrylsyre fremstilt ved en fremgangsmåte i likhet med hva som er beskrevet under punkt B, men med et innhold av -COOH-grupper på 12,46*.

Et bilde med gode egenskaper ble oppnådd.

Eksempel 11.

12,5 g av den sampolymer av etylakrylat og akrylsyre som er nevnt under punkt B, og 5 g av det vanlige lysfølsomme materiale ble oppløst i 300 ml "DMF" og blandet med 3,5 g av en sampolymer av glycidylmetakrylat og butylakrylat inneholdende 59* glycidylmetakrylat. Den resulterende oppløsning ble fordelt på et egnet aluminiumunderlag på kjent måte for å gi et tørt skikt med en gramvekt på 2,4.

Etter at materialet var tørket i en uke ved 55°C, ble

et prøvestykke av materialet eksponert og fremkalt med en trinatrium-fosfatoppløsning på vanlig måte.

Et'bilde med gode egenskaper ble oppnådd.

Eksempel 12.

56 g av den sampolymer av vinylacetat og krotonsyre som

er nevnt under punkt E, ble oppløst i 400 ml dioksan sammen med 10 g av den vanlige, lysfølsomme diazo-forbindelse og blandet med 4,3 g naftalen-1,5-diisocyanat•

Den således oppnådde oppløsning ble fordelt på et aluminiumunderlag som var behandlet på egnet måte. Etter at materialet var tørket i en uke ved 55°C, ble et prøvestykke av materialet eksponert på vanlig måte og fremkalt med en 3*'s vandig oppløsning av trinatriumfosfat. Et bilde med utmerkede egenskaper og god mottagelighet for farge ble oppnådd.

Eksempel 13.

En offsettrykkematrise ble fremstilt etter fremgangsmåten ifølge det siste eksempel, men med anvendelse av difenyl-metan-4,4'-diisocyanat som tverrbindingsmiddel. Et bilde med gode egenskaper ble oppnådd.

Ek sempel 14.

Ved anvendelse av fremgangsmåten ifølge de foregående eksempler ble der fremstilt en matrise under anvendelse av den sampolymer av vinylacetat og akrylsyre som er nevnt under punkt D, som bindemiddel og en sampolymer av glycidylmetakrylat og butylakrylat inneholdende 59% glycidylmetakrylat som tverrbindingsmiddel.

Etter den vanlige behandling med påskyndet tørkning, eksponering og fremkalling, ble der oppnådd et relieffbilde med utmerkede egenskaper og god mottagelighet for farge.

Eksempel 15.

67 g av den sampolymer av vinylacetat og krotonsyre som er nevnt under punkt E, ble oppløst i 1000 ml tørt dioksan og blandet med 13,5 g av det vanlige lysfølsomme materiale samt med 15,5 g av en 75?'s oppløsning av triisocyanat fremstilt ved kondensasjon av 1,1,1-trimetylolpropan med 2,4-toluendiisocyanat (toluylendiisocyanat).

Den således oppnådde oppløsning ble fordelt på et aluminiumunderlag som var behandlet på egnet måte, og deretter

.tørket ved 80 - 90°C for å gi et tørr skikt med en gramvekt på

2,2 - 2,4.

Etter at materialet var tørket ved 60° i fem dager, ble det eksponert på vanlig måte og fremkalt med vanlige alkaliske opp-løsninger. Et bilde med utmerkede egenskaper og god mottagelighet for farge ble oppnådd.

Eksempel 16.

76 g av den sampolymer av vinylacetat og krotonsyre som er nevnt under punkt E, ble oppløst i 1000 ml tørt dioksan og deretter blandet med 27 g av den vanlige lysfølsomme diazo-forbindelse samt med 33 g av en 20*'s oppløsning av 4,4',4"-trifenylmetan-triisocyanat i metylendiklorid.

Den resulterende oppløsning ble fordelt på vanlig måte. Etter at materialet hadde tørket ved 60° i fem dager, ble det eksponert og fremkalt på vanlig måte.

Et bilde med utmerkede egenskaper og god mottagelighet for farge ble oppnådd.

Claims

1. Offset-trykkplate bestående av en bærer og et lysfølsomt skikt som er eksponert med et lysbilde som deretter er fremkalt med en vandig alkalisk oppløsning for å fjerne skiktmaterialet i de belyste områder, idet skiktet inneholder en lysfølsom forbindelse som er et sulfon- eller karboksylsyrederivat inneholdene en o-kinon-diazidgruppe i en aromatisk ring, og et bindemiddel, karakterisert ved at bindemiddelet omfatter en eller flere polymerer hvis molekyler inneholder gjentatte karboksylsyregrupper, og som er tverrbundet i det lysfølsomme skikt ved innvirkning fra en eller flere tverrbindingsmidler, idet bindemiddelet er uopp-løselig i, men gjennomtrengelig for alkaliske oppløsninger.

2. Lysfølsomt materiale for fremstilling av offset-trykkplater som angitt i krav 1, inneholdende en lysfølsom forbindelse som er et sulfon- eller karboksylsyrederivat inneholdende en o-kinon-diazidgruppe i en aromatisk ring, og et bindemiddel, karakterisert ved at bindemiddelet omfatter en eller flere polymerer hvis molekyler inneholder gjentatte karboksylsyregrupper, og som er tverrbundet i det lysfølsomme skikt ved innvirkning fra en eller flere tverrbindingsmidler, idet bindemiddelet er uoppløselig i, men gjennomtrengelig for alkaliske oppløsninger.

3. Materiale som angitt i krav 2,karakterisert ved at der som tverrbindingsmiddel er anvendt forbindelser hvis molekyler inneholder to eller flere isocyanatgrupper, f.eks. kondensasjonsforbindelsen av 1,1,1-trimetylolpropan med 2,4-toluendiisocyanat (toluylendiisocyanat).

4. Materiale som angitt i krav 2,karakterisert ved at der som tverrbindingsmiddel er anvendt forbindelser hvis molekyler inneholder to eller flere 1,2-epoksydgrupper, f.eks. en glycidyl-metakrylat-homopolymer eller -sampolymer.

5. Materiale som angitt i krav 2,karakterisert ved at der som tverrbindingsmiddel er anvendt forbindelser hvis molekyler inneholder to eller flere etenimingrupper, f.eks. trieteniminofosfinoksyd.