NO163239B - Adhesivbelagt multifilamentgarn av et aromatisk polyamid samt fremstilling og anvendelse av garnet. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og anordning til kontroll av pengesedler.

Oppfinnelsen angår en fremgangsmåte og en anordning til kontroll av pengesedler før deres forpakning.

Pengesedler må etter deres trykning og før

de buntes og forpakkes kontrolleres med hensyn til feiltrykk. Slike feil omfatter fargemessige feiltrykk, tilsmussinger, flekker og lignende og særlig også sentreringsfeil av det fargede trykkbilde i forhold til den hvite seddelkant. Pengesedlene forlater trykkemaskinene vanligvis i form av

store ark, på hvilke er anordnet et bestemt antall pengeseddeltrykk rekkevis. Alt etter pengesedlenes format kan slike ferdigtrykte ark som deretter skjæres opp, inneholde ca. 20 til 500 enkelte pengeseddeltrykk. Hittil har det vært vanlig at pengeseddeltrykkene på hvert ark inspiseres av en fagmann allerede før oppskj æring av arket, idet fagmannen må passe på fargemessige feiltrykk, flekker og tilsmussing og forsyner de med feil befengte pengeseddeltrykk med et marke-

ringskors for senere utskifting av pengesedlene etter oppskj æring av arket. Da sentreringsf eil først kan konstateres på den ferdig tilskårne pengeseddel henholdsvis kan forårsakes ved oppskj æringen av arket, må for utsortering av pengesedler med sentreringsfeil også de ferdig tilskårne pengesedler kontrolleres ennu en gang. Først når denne kontroll med hensyn til feiltrykk er gjennomført og alle pengesedler som var forsynt med markeringskryss, er fjernet og erstattet av feilfrie nye pengesedler, telles disse, buntes, forsynes med banderole, etiketteres og forpakkes. Mens oppskj æringen av arket, tellingen av pengesedlene såvel som bunting, etikettering og forpakning er mer eller mindre automatisk gjen-nomførbart, måtte hittil kontrollen av pengesedlene med hensyn til feiltrykk, markeringen av feiltrykkene såvel som den etterfølgende ut-veksling av feiltrykkene med feilfrie nye pengesedler utføres manuelt. Disse omstendelige og

kompliserte kontrollfunksjoner utgjorde hittil ca. 65 pst. av pengesedlenes totale fremstillings-omkostninger, idet særlig kontrollen av pengesedlene med hensyn til sentreringsfeil er en særlig anstrengende og ansvarsfull oppgave, fordi sentreringsfeil av trykkbildet som oftest er meget vanskeligere å oppdage enn fargemessige feiltrykk eller tilsmussede sedler.

En ytterligere ulempe ved den hittil anvendte håndtering gj elder utskiftingen av de oppdagede og markerte feiltrykk med nye pengesedler, hvilket ut fra sikkerhetssynspunktet også er meget lite tilfredsstillende. Ved fremstilling av pengesedler er det jo ønskelig å ha de enkelte sedler under stadig kontroll fra trykningen til den endelige forpakning og unngå at enkelte per-soner kan gripe inn i arbeidsgangen. Et slikt uønsket inngrep er imidtertd den nevnte utskifting av feiltrykk for hånd.

Oppfinnelsen bygger således på den oppgave i størst mulig utstrekning å eliminere de oven-for nevnte ulemper og mangler ved den hittil anvendte kontrollmetode for pengesedler og skaffe en fremgangsmåte som på den ene side befrir kontrolløren fra den vanskelige og anstrengende visuelle kontroll av sentreringsfeil, slik at kontrolløren bare skal passe på de for-holdsvis lett synlige fargemessige feiltrykk og tilsmussede sedler, og som på den annen side gjennomfører fjernelsen av feiltrykk henholdsvis utskiftingen av disse med feilfrie nye pengesedler helautomatisk i en kombinert transport-, kontroll- og forpakningsanordning.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen betyr således en vesentlig avlastning for kontrolløren, en økning av sikkerheten fordi bare de ennu som ark sammenhengende pengesedler og ikke de ferdig i format tilskårne enkelte pengesedler er til-gjengelige for betjeningspersonalet, og videre en akselerering av kontroll- og utskiftingsfunksjo-nene, hvilket medfører en vesentlig besparelse av de hittil meget store kontrollomkostninger.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte ved kontroll av nye pengesedler før deres forpakning, hvorved ark som har et bestemt antall pengeseddeltrykk, kontrolleres visuelt med hensyn til fargemessige feiltrykk eller tilsmussede partier og de feilaktige pengeseddeltrykk forsynes med markeringer, hvoretter arkene skjæres i enkelte pengesedler, telles og leveres på en transportanordning under anvendelse av fotoelektriske detektorer for avføling av pengeseddelområder, og oppfinnelsen utmerker seg ved at de eventuelt foreliggende markeringer av-føles ved hjelp av et første detektorsystem på den ene og den annen side av hver pengeseddel og sentreringen av pengeseddeltrykket i forhold til en lys pengeseddelkant automatisk kontrolleres ved hjelp av et annet detektorsystem på en slik måte at bredden av den lyse pengeseddelkant på den ene pengeseddelside måles på ett sted og bredden av den lyse pengeseddelkant på en tilstøtende pengeseddelside måles på to forskjellige steder ved måling av den reflekterte lysintensitet på begge pengeseddelsider som øyeblikksverdier, og disse målinger sammenlignes med tilsvarende optimalverdier, og at i tilfelle der avføles en markering og/eller i tilfelle av en uoveresnstemmelse mellom en øyeblikksverdi og en optimalverdi blir ved hjelp av en ved signalene fra detektorsystemene tidsforsinket styrt uttaksinnretning disse med feiltrykk beheftede pengesedler automatisk fjernet fra transportbanen.

Det førstnevnte detektorsystem kan være slik utformet at det enten reagerer lysoptisk på en tilsvarende fargemarkering, f. eks. et mørkt kryss, eller på magnetiske eller elektriske egenskaper hos de med magnetisk eller elektrisk le-dende farge anbragte markeringer.

Det annet nevnte detektorsystem består av minst tre fotodetektorer for avføling av oversiden og minst tre fotodetektorer for avføling av undersiden av pengesedlen, hvorav i hvert tilfelle en detektor avføler den lyse seddelkant på den ene pengeseddels side på et på forhånd bestemt sted og i hvert tilfelle to detektorer av-føler den lyse seddelkant på en tilstøtende pengeseddelside på to forskjellige på forhånd bestemte steder. Avfølingens varighet på disse tre på forhånd bestemte kantområder, til hvilke der i hvert tilfelle svarer et maksimum av reflektert lysintensitet sammenlignet med avfølingen av det mørkere trykkbilde og refleksjonen av føler-strålen ved manglende tilstedeværelse av en pengeseddel i detektorområdet, eller bredden av det refieksjonsområde som svarer til den lyse pengeseddelkant, tjener som mål for den bredde av de tre kantområder som skal kontrolleres, og dermed kontroll av sentreringen, idet de målte momentan-verdier sammenlignes elektrisk med de på forhånd fastlagte tilsvarende normalverdier og ved manglende overensstemmelse for i det minste en av de tre momentan-verdier med den normale verdi et signal avgis for fjernelse av denne seddel.

Oppfinnelse nskal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningene som viser to utførelseseksempler og hvor fig. 1 viser det første utførelseseksempel på et blokkskjema for et kontroll- og forpakningssystem, hvormed fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan gjen-nomføres, idet allerede ferdigtrykte og med nummerering forsynte pengesedler kan kontrolleres, fig. 2 viser et skjematisk oppriss av en av de fotoelektriske detektorsystemer, fig. 3 er et skjematisk sideoppriss av detektorsystemet på fig. 2, fig. 4 er en skjematisk fremstilling av en pengeseddel for å anskueliggjøre erkjennelsen av sentreringsfeil, fig. 5 viser funksjonen av det fotoelektriske detektorsystem ifølge fig. 2 og 3 i form av kurver som viser de av en detektor som funksjon av følertiden målte signaler som svarer til den reflekterte lysintensitet, fig. 6 viser det annet utførelseseksempel på et blokkskjema for et kontroll- og forpakningssystem som dessuten omfatter et nummereringsverk for pengesedlene, hvorved det kan gis avkall på en innretning for innlevering av reservepengesedler for de pengesedler som utsorteres på grunn av feiltrykk, idet dette system følgelig er bestemt for kontroll av pengesedler som ennu ikke er forsynt med løpe-nummer, og fig. 7 viser skjematisk en detektorenhet som avføler den ene pengeseddelkant og arebider med en bunt lysende kunststoffibre og tjener til bestemmelse av bredden av et fra den lyse pengeseddelkant reflektert lysintensitets-område.

Det første utførelseseksempel skal beskrives under henvisning til blokkskjemaet på fig. 1. Etter at pengeseddelarket, som inneholder et bestemt antall i matriseform anordnede pengeseddeltrykk med etter et bestemt system anordnet nummerering, har forlatt trykkemaskinen og er blitt stablet, inspiseres disse av en kontrollør i rekkefølge. Kontrolløren behøver bare konsen-trere seg om fargemessige feiltrykk eller om flekkede eller tilsmussede pengesedler og merke disse erkjente feiltrykk på arket, f. eks. ved hjelp av et med mørk farge på tvers av seddeltaildet av-tegnet kryss. De således med hensyn til fargemessige feiltrykk eller tilsmussede steder kontrollerte og tilsvarende merkede ark skjæres opp i de enkelte pengesedler i en tilskjærermaskin og de enkelte pengesedler blir deretter, f. eks. i stabler på hver tusen sedler med fortløpende serienummere tilført ett eller flere magasiner.

På fig. 1 betyr enheten 1 et slikt magasin som inngangsstasjon for kontrollsystemet. Fra magasinet 1 kommer pengeseddelstabelen til en første telleinnretning 2, gjennom hvilken pengesedlene telles første gang ved gjennombladning. Stabelens pengesedler blir deretter enkeltvis løf-tet av og etter hverandre i tur og orden i justert stilling lagt på et transportbånd eller en annen egnet, kontinuerlig beveget transportinnretning, på hvilken de passerer etter hverandre de neden-for beskrevne stasjoner.

Ved hjelp av det første detektorsystem 4, som avføler både oversiden og undersiden av hver seddel, konstateres hvorvidt pengeseddelen er forsynt med det nevnte merke eller ikke. Til dette formål er minst en detektor anordnet over henholdsvis under transportinnretningen, hvilke detektorer med sikkerhet avføler i det minste det område på hvilket den eventuelle anbragte markering fremkommer. For ikke å binde den kontrollør som anbringer merket, til å anbringe dette på et nøyaktig på forhånd bestemt sted på pengeseddelen, kan det første detektorsystem eventuelt ved anvendelse avi hvert tilfelle detek-torhoder over og unider transportinnretningen, være slik anordnet at hele bredden av hver pengeseddel omfattes av detektorsystemet. Dette detektorsystem kan arbeide lysoptisk eller reagere på magnetiske eller elektriske egenskaper forden tilsvarende valgte markeringsfarge. I tilfelle av en lysoptisk avføling benytter man hensiktsmessig verdien av den fra pengeseddelen reflekterte lysintensitet av den fra pengeseddelen av-følende lysstrålebunt, slik at der ved verdier som liggerunder en bestemt refleksjonsverdipågrunn av det lysabsorberende mørke merke, avgis et utgangssignal fra angjeldende fotodetektorer. Dette signal tilføres enheten 9, hvis funksjon skal beskrives senere. For at også pengeseddelens underside på transportinnretningen skal være avfølbar, må den bærer som holder pengesedlene naturligvis være slik utformet at et tilstrekkelig stort område av den nedre pengeseddelside er fritt tilgjengelig. Til dette formål holdes pengesedlene av transportinnretningen bare ved kanten, f. eks. ved innklemming, eller transportbån-det har tilstrekkelig store åpninger, gjennom hvilke den største del av pengesedlenes bakside er tilgjengelig.

Deretter passerer pengesedlene de to lysop-tiske detektorsystemer 5 og 6 som kontrollerer trykkbildets sentrering på hver pengeseddel i forhold til den viste pengeseddelkant og hvis funksjon skal forklares nærmere under henvisning til fig. 2—5. Hvis det av minst en av detektorene i disse detektorsystemer 5 og 6 konstateres en feilsentrering, gir denne detektor likeledes et utgangssignal til enheten 9.

Pengesedlene passerer deretter en utgangs-innretning 7 og umiddelbart deretter en tilfør-selsinnretning 10. Begge de nevnte innretninger 7 og 10 styres av den nevnte enhet 9 med tidsforsinkelse i forhold til tidspunktet for utgangs-signalene fra detektorsystemene 4—6, på en slik måte at en fra en av detektorene i systemene 4, 5 eller 6 som feilaktig meldt pengeseddel ved passering av innretningen 7 fjernes fra transportinnretningen av en griper og tilføres en sam-lebeholder 8. Den på denne måte fremkomne tomme plass på transportinnretningen belegges deretter ved hjelp av tilførselsinnretningen 10 med en korrekt, ny pengeseddel, som tas ut fra et pengeseddelspeslalmagasin 11, som på forhånd er fylt med en egen serie pengesedler. Etter gjennomgang av alle pengesedler i en bestemt stabel gjennom kontrollsystemet må antallet av de i samlebeholderen foreliggende feiltrykk være lik antallet pengesedler, hvormed den spesielle serie pengesedler i magasinet 11 er blitt redusert. Denne senere sammenligning av pengeseddeltal-let i beholderen 8 og i magasinet 11 utgjør en enkel ytterligere kontrollmulighet.

Deretter kommer de kontrollerte henholdsvis eventuelt utskiftede pengesedler til en annen telleinnretning 12 som foretar en mellomtelling som en ytterligere kontroll og deretter inn i den av enhetene 13—20 bestående anordning, hvor sedlene buntes, forsynes med banderoler, etiketteres, telles ennu en gang og endelig forpakkes som en avslutning. Disse automatiske enheter kan være av kjent konstruksjon og skal derfor ikke her beskrives nærmere. I enheten 13 blir f. eks. de innkommende sedler bundet sammen i bunter på 100, idet der også kan være anordnet sekundærbunter på ti sedler. I enheten 14 forsynes disse bunter med en banderole som i enheten 15 etiketteres ved påtrykning, slik at de enkelte bunter forsynes med oppgaver som markerer innholdet etter seddelverdi og serienummer. I enheten 16 sammenfattes et bestemt antall således merkede bunter til en annen større bunt, som f. eks. kan omfatte ti sekundærbunter hver på hundre pengesedler. Denne bunt med f. eks. tusen pengesedler får en annen banderole som igjen etiketteres ved hjelp av enheten 17, slik at innholdet av den store bunt er angitt på bande-rolen. Enheten 18 omfatter en dobbelttelling av pengesedlene i hver bunt, hvilken f. eks. arbei-der slik at hver bunt ved ombøyning gjennom-blandes ved to forskjellige hjørner og derved telles. I enheten 19 foregår sluttforpakningen av den store bunt, fortrinnsvis i en godt beskyttende plastomhylling. De emballerte bunter samles til slutt i et utleveringsmagasin 20.

De på fig. 1 med 3 samt 21—27 betegnede enheter symboliserer de elektriske spennings-kilder, spenningsdelere og eventuell forsterkere for matning av tellerne, detektorsystemene såvel som enheten 9 som styrer uttaks- og tilførsels-innretningene 7 henholdsvis 10. Telleravlesnin-gene kan på i og for seg kjent måte anvises på en apparattavle og/eller tjene til utløsning av en varslingsanordning eller også til utkobling av hele systemet når det av tellerne konstateres en manglende pengeseddel eller en overtallig seddel.

Transporthastigheten for pengesedlene kan f. eks. ligge i størrelsesordenen 3 m/sek. Hele det beskrevne kontrollsystem er fortrinnsvis anbragt i et lukket hus, slik at pengesedlene ikke er tilgjengelig for uvedkommende inngrep. Alle elektriske koblinger er fortrinnsvis transistorisert, utformet som trykte kretser og sammenfattet til lett utskiftbare, kompakte byggeenheter, hensiktsmessig som innskyvbar konstruksjon. Alle brytere, betjenings- og innstillingsknapper såvel som varslings- og signallamper er anbragt på en sentral betjeningspult.

Under henvisning til fig. 2—5 skal nu nærmere beskrives det nevnte fotoelektriske detektorsystem som kontrollerer trykkbildets eksakte sentrering i forhold til pengeseddelens kant.

På fig. 4 er skjematisk vist en pengeseddel, hvor den lyse, vanligvis hvite kant er betegnet med 40 og avgrensningen av det fargede trykk henholdsvis trykkbilde 41 er betegnet med 42. Som vist, behøver avgrensningen 42 av det fargede trykk ikke forløpe rettlinjet og symmetrisk i forhold til pengeseddelens ytterkant, men kan alt etter trykkets motiv danne en krum linje. Til tross for denne vilkårlighet i formen av det fargede pengeseddeltrykk, som kan veksle fra den ene til den annen pengeseddeltype, er det mulig å konstatere den nøyaktige sentrering av det fargede trykk i hvert tilfelle bare ved hjelp av tre målinger, henholdsvis er den nøyaktige sentrering for et vilkårlig kantet farget pengeseddeltrykk fastlagt ved hjelp av tre lengdeangi-velser. Disse tre referansestreknlnger er på fig. 4 betegnet med al, a2 og b. Strekningene al og a2 bestemmer bredden av den lyse pengeseddelkant på den ene langside A av seddelen på to forskjellige steder, mens b definerer bredden av den lyse seddelkant på den ene smalside B av seddelen på et bestemt sted. En hvilken som helst vilkårlig sentreringsfeil for trykket 41 gjør seg i hvert tilfelle bemerket ved forandring av minst en av de tre nevnte referanse-lengdemål.

En lineær forskyvning av trykkbildet 41 i pilens F retning på fig. 4 i forhold til den ytre seddelkant forandrer målet al og målet a2 (i det betraktede eksempel blir dessuten målet b for-andret, hvilke imidlertid ikke ville være tilfelle hvis begrensningen på smalsiden av bildetrykket 41 var rettlinjet og parallelt med seddelens ytterkant). En lineær forskyvning av bildetrykket

41 loddrett på pilens F retning ifølge fig. 4 forandrer i alle tilfelle måletallet b. En lineær forskyvning av bildetrykket 41 i forhold til seddelens ytterkant i en vilkårlig retning forandrer som regel alle tre dimensjonstall. En dreining eller skjevhet av bildetrykket 41 i forhold til

seddelens ytterkant, forandrer likeledes som regel alle tre dimensjonstall.

Det er følgelig tilstrekkelig ved hjelp av det fotoelektriske detektorsystem å bestemme bred-dene av den lyse seddelkant på tre forskjellige steder, hvorav to steder velges på den ene seddelkant og det tredje sted på en til denne tilstø-tende seddelkant, idet man fortrinnsvis som vist på fig. 4, velger to målesteder på den ene langside A av seddelen og det tredje målested på en kortside B. Pengesedlenes transportbevegelse på transportinnretningen er rettet i pilens F retning på fig. 4. Det må naturligvis forutsettes at alle pengesedler passerer de ubevegelige detektorsystemer med på forhånd gitt konstant hastighet og i nøyaktig innstilt og reproduserbar relativ stilling. Dette oppnås ved hjelp av tilsvarende anleggskanter henholdsvis andre juste-ringsorganer på transportinnretningen.

Et detektorsystem bestående av tre enkelt-detektorer er skjematisk vist på fig. 2 og 3 og tjener til avføling av den ene pengeseddelside, mens et fullstendig analogt system tjener til avføling av den annen pengeseddelside. De to detektorsystemer tilsvarer enhetene 5 henholdsvis 6 på fig. 1. Til avføling av dimensjonene al og a2 (fig. 4) tjener konstruksjonsdelene 32a og 32b bestående av en lyskilde og et optisk fokuserings-system, ved hjelp av hvilke en smal, parallell med langsiden av en seddel henholdsvis loddrett på pengesedlenes transportretning orientert lys-stripe, på fig. 4 betegnet med henvisnlngstallene 32a henholdsvis 32b, kastes på de steder, hvor pengesedlene etter hverandre passerer langs de på forhånd bestemte referansemålstrekningen al henholdsvis a2. Det lys som kastes tilbake av den bestrålte flate på pengeseddelen, henholdsvis når der ikke foreligger noen pengeseddel, av en mørk bakgrunn, blir gjennom en spalte 35a henholdsvis 35b i hvert tilfelle målt av en detektor henholdsvis 31a, 31b, hvorav der på fig. 3 bare skjematisk er vist en celle henholdsvis en elektron-duplikator 38 og en forsterker 37. Ved hjelp av knappene 33a og 34a henholdsvis 33b og 34b kan hele det optiske system 32a, henholdsvis 32b jus-teres nøyaktig i to på hverandre loddrette ret-ninger. Den tredje detektorenhet for avføling av referansemålelengden b på pengeseddelens kortside omfatter de samme konstruksjonsenheter 31c — 35c som de andre detektorenheter. I mot-setning til de to lysbunter 32a og 32b, for de først-nevnte to detektorenheter utfører imidlertid lys-bunten 32c (fig. 4) for denne tredje detektorenhet en hurtig lineær svingebevegelse loddrett på pengesedlenes transportretning, hvilken svingebevegelse har en amplitude som er større enn den referansemålelengde b som skal måles, slik at ved hjelp av denne oscillerende avføling dek-kes på den ene side området utenfor pengeseddelen og på den annen side et område av det fargede bildetrykk 41. Svingefrekvensen for den avfølende lysbunt er vesentlig større enn pengesedlenes transporthastighet, slik at, som vist skjematisk på fig. 4 med siksaklinje, hele kant-området av pengeseddelens kortside B bestrykes mange ganger ved passeringen av denne detektor.

Når pengeseddelen ifølge fig. 4 ved jevn konstant transportbevegelse passerer avfølings-området for de to strålebunter i pilens F retning, vil det i de to tilsvarende fotoelektriske detektorer bli frembragt et periodisk spennings-forløp som er vist skjematisk på fig. 5a henholdsvis 5c for detektoren 31a henholdsvis 31b. Så lenge pengeseddelens forreste kant A ennu ikke er kommet inn i den avfølende strålebunt, absor-beres denne praktisk talt av en mørk bakgrunn, slik at utgangsspenningen V for detektorene er praktisk talt lik null. I øyeblikket ti passerer den forreste kant A av pengeseddelen avfølingsområ-det og på grunn av den gode refleksjon av strålebunten ved hjelp av den lyse seddelkant stiger utgangsspenningene for detektorene til en maksimal verdi som opprettholdes så lenge til den avfølende bunt overskrider avgrensningen 42 for trykkbildet 41. Da faller den reflekterte lysintensitets verdi alt etter trykkbildets ref leks jonsevne, praktisk talt øyeblikkelig til en liten verdi, hvilket fører til en tilsvarende steil reduksjon av spenningen V for detektorene.

Dette spenningsfall finner sted for detektoren 31b i øyeblikket t2 (fig. 5c) og for detektoren 31a på et senere tidspunkt t3 (fig. 5a), i samsvar med den mindre bredde av målestrekningen a2 sammenlignet med målestrekningen al ifølge fig. 4. Det videre forløp av utgangsspenningen V for de to detektorer svinger i samsvar med den vanligvis fra sted til sted varier-ende refleksjonsevne av bildetrykket 41 og er uvesentlig for detektorenhetenes funksjon. Av-gjørende er derimot at tidsintervallet mellom ti og t3 henholdsvis mellom ti og t2, som i hvert tilfelle er definert ved en sterk stigning henholdsvis et sterkt fall av detektorens utgangs-spenning V, er et nøyaktig og umiddelbart mål for lengden av referansemålestrekningene al og a2. For bedre måleteknisk oppfatning av disse tidsintervaller gjennomfører man på hensiktsmessig måte en elektrisk differensiering, slik at de øyeblikkelige spenningsvariasjoner i kurvene 5a henholdsvis 5c omdannes til henholdsvis en positiv og negativ puls som vist på fig. 5b henholdsvis 5d. Tidsintervallet mellom disse pulser er nå målet for de målte referanselengder al henholdsvis a2. Disse fotoelektrisk fundne tidsintervaller sammenlignes som øyeblikksverdier med tilsvarende på forhånd bestemte optimale verdier som f. eks. er innstillbare på kontroll-systemets apparatpult ved hjelp av skalaknap-per, hvis skala er umiddelbart justert i milli-meter.

Til dette formål omdannes tidsintervallene ti til t3 henholdsvis ti til t2 til elektriske spenninger, hvis størrelse er proporsjonal med tidsintervallene og som sammenlignes med tilsvarende spenninger som tjener som optimale verdier. Denne omvandling kan foregå på kjent måte, f. eks. ved hjelp av lade- eller utladnings-karakteristikken for kondensatorer eller under anvendelse av sagtannformede spenninger. De nevnte innstillingsknapper for de optimale verdier er da uttak på potensiometeret.

Disse optiamle verdier av referanselengdene al og a2 såvel som referanselengden b skaffes på forhånd for hver pengeseddeltype og tjener som beskrevet, som referanseverdier for sentreringen. Hvis de målte øyeblikksverdier for tidsintervallene overskrider et bestemt på forhånd gitt toleranseområde for den optimale verdi, blir der som allerede nevnt, sendt et feilsignal til styreenheten 9 som med tilsvarende tidsforsinkelse utløser betjeningen av anordningene 7 og 10, idet tidsforsinkelsen tilsvarer den tid som den som feilaktig erkjente pengeseddel trenger for å komme fra den angjeldende detektor inn i innretningen 7 henholdsvis som deretter det ved fjernelse av den feilaktige seddel fremkomne tomme sted trenger for å komme inn i innretningen 10.

For bestemmelse av referansestrekningen b ved hjelp av den tredje detektorenhet er det nødvendig å sørge for at den fotoelektriske måling bare finner sted innenfor et helt definert tidsintervall nettopp i det øyeblikk hvor referansestrekningen b befinner seg i detektorområdet. Til dette formål er der anordnet en port-kobling på en slik måte at det i det angjeldende øyeblikk hvor referansestrekningen b når frem til strålebunten 32c for denne detektor, gis en utløsningspuls til denne detektor, som definerer begynnelsen av målingen. Dette tidspunkt er på fig. 5e betegnet med t4. Denne utløsningspuls styres på hensiktsmessig måte ved hjelp av en av de førstnevnte detektorenheter, slik at pulsen sendes på tidspunktet t4 etter en nøyaktig på forhånd innstillbar forsinkelsestid i forhold til begynnelsespulsen ti.

Den på fig. 5f fremstilte spenningskurve tilsvarer den av detekttorenheten 31c under den svingende avføling av kanten på pengeseddelens kortside, målte, reflekterte lysintensitet. Sålenge strålebunten går tapt utenfor pengeseddelkanten i den mørke bakgrunn, er utgangsspenningen praktisk talt lik null. Ved avsøkningen av den lyse pengeseddelkant antar utgangsspenningen sin maksimalverdi og synker under avsøkningen av det umiddelbart til kanten tilknyttede mør-kere trykkbilde til en midlere verdi. Ved lys-strålens bevegelse tilbake under den annen halv-periode av en oscillerende svingning avsøkes på ny den lyse seddelkant, hvilket igjen tilsvarer et tidsintervall med maksimal spenning, som deretter faller til null når pengeseddelkanten over-skrides utover. På grunn av den svingende av-følerbevegelses store hastighet måles i praksis bare en midlere reflektert lysintensitet under passeringen av trykkbildet, slik at det middels høye spenningsforløp mellom to maksimale spen-ningsområder synes å være praktisk talt konstant som fremstilt på fig. 5f.

Koblingen er nu slik anordnet at bare varig-heten for de spenningspulser med maksimal

verdi som opptrer umiddelbart etter at utløs-ningspulsen fremkommer i tidspunktet t4 blir virksomme for målingen. Det er på fremstillin-gen på fig. 5f spenningsintervallet mellom tids-punktene t5 og t6. På samme måte som for den

allerede beskrevne detektor omdannes dette spenningsintervall ved differensiering til et pulspar, og nærmere bestemt i en første positiv puls på tidspunktet t5 og en etterfølgende negativ på tidspunktet t6 (fig. 5g), idet avstanden mellom de to pulser, igjen fremstilt ved hjelp av en elektrisk spenning med en størrelse som er pro-

porsjonal med dette tidsintervall, tjener som øyeblikksverdi som sammenlignes med en tilsvarende på forhånd gitt og på apparatpulten innstillbar optimal verdi. Det skal bemerkes at for måling av øyebliikksverdien er bare anvendt det pulspar t5 og t6 (fig. 5g) som opptrer etter utløsningspulsen t4 og hvor den første puls er den positive. Det vil uten videre være klart at intervallet for disse pulspar i hvert tilfelle er et mål for bredden av pengeseddelkanten på refe-ranlsemålestedet b, likegyldig i hvilket punkt på spenningskurven ifølge fig. 5f utløsningspulsen t4 opptrer. I virkeligheten er de på fig. 5f viste trinnformede enkeltpulser som svarer til de respektive frem- og tilbakebevegelser av avsøk-ningsstrålen under en svingeperiode, symme-triske, slik at de to områder for maksimal spenning som i hvert tilfelle svarer til bredden av den lyse pengeseddelkant, er innbyrdes like.

Ved hjelp av egnede koblingsanordninger sørges der for at detektorutgangen før tidspunktet t4 og etter tidspunktet t6 er uvirksomme for målingen, på samme måte som utgangen for de andre to detektorenheter 31a og 31b under av-søkningen av den ifølge fig. 4 nedre pengeseddelkant som jo ikke utnyttes for målinger. Slike elektriske kobliniger for en tidsselektiv avsøkning er kjente.

Innenfor oppfinnelsens ramme er det selv-følgelig også mulig å fremstille det tidsintervall som fremstiller og bestemmer den øyeblikkelige verdi, og under hvilket der måles en maksimal reflektert lysintensitet på en for sammenligning mellom øyeblikksverdi og optimal verdi egnet måte også på andre veier enn ved differensiering og etterfølgende omvandling av et tidsintervall i en tidsproporsjonal spenning. Man kan f. eks. også anvende den integrerte reflekterte lysintensitets verdi.

Det er i prinsippet også mulig å anordne to oscillerende avsøkende detektorer for den pengeseddelkant som er orientert i pengeseddelens transporttretning, mens bare en detektor avsøker den tilstøtende, loddrett på' transportretningen orienterte seddelkant. Hvis dessuten den ene trykkbildeavgrensning på pengeseddelen avviker tilstrekkelig sterkt fra en parallell med den ytre seddelkant, kan man i visse tilfelle også renon-sere på anvendelsen av en oscillerende avsøkende detektor, idet da den tredje detektor som svarer til detektorenheten 21c på fig. 4, omfatter den angjeldende lyse seddelkant i lengderetning til den skjærer trykkbildets avgrensning.

Det er i hvert tilfelle mulig ved avfølingen av tre på forhånd bestemte referansebredder av pengeseddelkanten, som beskrevet, å kontrollere den nøyaktige sentrering av pengeseddelen. Disse referansemålesteder på pengeseddelkanten velges selvfølgelig på de steder som har et særlig markant lysintensitetssprang ved overgangen fra en lys seddelkant til et mørkt trykkbilde.

Det annet utførelseseksempel på gjennom-føring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til blokkskjemaet på fig. 6. De med 101 — 120 betegnede enheter tilsvarer funksjonsmessig nøy-aktig enhetene 1—20 i det første utførelseseks-empel på fig. 1, idet imidlertid denne gang en innleveringsinnretning 10 og et forrådsmagasin ,11 bortfaller, fordi pengesedlene først trykkes automatisk med løpenummer etter kontroll og utsortering av feiltrykk, i en løpenummertrykk-verkenhet 124. Ved systemet på fig. 6 bortfaller således nødvendigheten av å fylle ut de tomrom som oppstår ved uttak av feiltrykk i pengesed-delrekkefølgen med tilleggssedler. I blokkskjemaet på fig. 6 er de blokker som tilsvarer enhetene 3 og 21—27 på fig. 1 og som inneholder elementene for elektrisk matning og regulering av anlegget, ikke vist.

Som for det første utførelseseksempel blir de et bestemt antall pengeseddeltrykk inneholdende ark som forlater trykkemaskinen, men som denne gang ennu ikke har noen seddelnummerering, inspisert av en kontrollør med hensyn til fargemessige feiltrykk eller smuss. Feiltrykk kjenne-tegnes ved hjelp av et farget merke. De således kontrollerte og eventuelt med merker forsynte ark kommer inn i en automatisk skjæremaskin

100. De ferdig tilskårne enkelte sedler stables i

et magasin 101 og kommer over en første teller-innretning 102 til en første tranisportvalse 50. Som skjematisk vist på fig. 6, består transport-systemet på hvilket pengesedlene beveges jevnt videre under den automatiske kontroll, i det betraktede utførelseseksempel av et valsesystem omfattende valsene 50, 51, 52 og 53.

Ved passeringen av den første valse 50 av-søkes den ene, utover vendende side av pengesedlene ved hjelp av detektorsystemene 104a og

105, ved passeringen av den annen valse 51 som

deretter overtar pengesedlene, avsøkes den annen side av de enkelte sedler av detektorsystemene 104b og 106. Detektorene i systemene 104a og 104b reagerer i likhet med detektorene for det på fig. 1 med 4 betegnede system på de eventuelle fargede markeringer på en pengeseddel, mens detektorene i systemene 105 og 106 i likhet med systemene 5 og 6 ifølge fig. 1, kontrollerer sentreringen av pengeseddelbildet i forhold til kanten på den allerede beskrevne måte. Hvis det av hvilket som helst av detektorsystemene meldes et feiltrykk, betjenes uttaksinnretningen 107 med tidsforsinkelse over enheten 109 og sørger for at pengeseddelen som har et feiltrykk, overtas av sylinderen 52. Alle feilfrie pengesedler derimot forblir i første omgang på sylinderen 51 og overtas først av sylinderen 53. De på transportvalsene anbragte piler angir pengesedlenes forløp ved passeringen av kontrollsystemet. De utsorterte feiltrykk kommer fra valsen 52 inn i en telleinnretning 121 og samles deretter i et magasin 108. Alle feilfrie pengesedler tas av fra valsen 53, gjennomløper likeledes en telleinnretning 122 og samles deretter forbigående i et mellommagasin 123. Fra dette magasin kommer deretter pengesedlene enkeltvis inn i en løpenummer-trykkeverkenhet

124, telles etter påtrykking av nummereringen

for kontroll ennu en gang av en telleinnretning

112 og forarbeides deretter videre i den med 113 —120 betegnede anordning, hvor sedlene buntes, forsynes med banderoler, etiketteres, telles ennu engang og forpakkes.

Løpenummer-trykkeverkeriheten 124 omfatter en trykkesylinder 54, den vanligvis med flere nummereringsverk 56 forsynte løpenummerverk-sylinder 55 samt en innfargingsvalse 57 for num-mereringsverkene med et system, for kontroll av den fargemenigde som skal påføres. Dessuten inneholder enheten 124 også en nummerings-kontrollinnretning 58, ved hjelp av hvilken den korrekte viderekobling av de enkelte nummereringsverk for hver omdreining av nummere-ringsverfcsylinderen 55 overvåkes og som sørger for en avvikelse av nummererings-trykkeopera-sjonen hvis der meldes en feil. I dette tilfelle blir f. eks. trykkesylinderen 54 på hydraulisk måte løftet bort fra nummerings-verksylinderen 55 før ennu et feiltrykk av nummer kan finne sted. På denne måte sikres at de pengesedler som forlater nummereringsverksenheten 124, er helt feilfrie og uten ytterligere kontroll kan buntes og forpakkes.

På inngangsvalsen 50 er dessuten anordnet en ikke vist mekanisk eller optisk arbeidende tykkelsesmåleinnretning som kontrollerer at i hvert tilfelle bare en enkelt pengeseddel og ikke eventuelt to eller flere på hverandre liggende pengesedler kommer til kontroll på valsetrans-portsystemet.

På fig. 7 er skjematisk vist en annen ut-førelse av en detektorenhet for avsøking av pengeseddelkanten 40 og dermed for kontroll av den riktige sentrering. Ved dette utførelseseksempel er det antatt at denne detektor tjener til av-føling av referansemålestrekningen b som på samme måte som beskrevet for fig. 4, gjør det mulig å konstatere den forskriftsmessige bredde av pengeseddelkanten på pengeseddelens kortside B. Denne kortside B strekker seg i retnin-gen F for pengesedlenes transportbevegelse, mens referansemålestrekningen b er rettet loddrett'på denne. Med 41 er betegnet pengeseddel-bildetrykket og med 42 avgrensningen av dette fargede bildetrykk. Mens ved det først beskrevne utførelseseksempel den detektorstråle 32c som avsøkte referansemålestrekningen b, utførte en hurtig oscillerende bevegelse, står på fig. 7 detektorenheten fast. Denne detektorenhet 61 er slik innrettet at ikke den varighet måles under hvilken detektoren avsøker området for maksimal refleksjon, men umiddelbart den virkelige bredde av referansemålestrekningen b som jo tilsvarer området for maksimalrefleksjon. For dette formål er detektoren 61 utstyrt med en bunt av lysledende kunststoffibre (såkalte «fiber optics»), hvis endeflater som tjener som lysinnfallsflater, er skjematisk antydet på fig. 7 og betegnet med 62. På dette flertall av individuelle lysinnfallsflater for de enkelte fibrere projiseres ved hjelp av en linse 60 det område av pengeseddelkanten på referansemålstrekningen b som skal kontrolleres, slik at antallet av ved refleksjon belyste, ved siden av hverandre liggende enkelte kunststoffibre 62 er et et nøyaktig mål for bredden b av referansemålestrekningen. Det på lysinnfallsflatene av kunststoffibrene projiserte bilde av referansemålestrekninger er betegnet med b'. I et elektronisk sammenligningssy-stem 63 konstateres hvorvidt antallet av de under den kortvarige måling belyste kunststoffibre tilsvarer den på forhånd fastlagte optimale verdi. Hvis dette ikke er tilfellet, leveres over enheten

109 på fig. 6 et feilsignal til uttaksinnretningen 107 for fjernelse av feiltrykket. Målesignalet for avsøkning av referansemålestrekningen b blir som ved det første beskrevne utførelseseksempel, utløst individuelt for hver enkelt pengeseddel tilsvarende tidsforsinket, når den forreste kant A av pengeseddelen passerer en bestemt stilling i forhold til detektorsystemet. På hensiktsmessig måte anvender man for utløsning av målesignal-varslingen fra en av de andre detektorer som av-søker referansemålestrekningen al henholdsvis a2 på pengeseddelens forreste langsidekant. Ved hjelp av den beskrevne detektorenhet erkjennes følgelig måletidspunktet bare det nøyaktige antall av de kunststoffibre som er blitt tilstrekkelig belyst ved refleksjon av lys fra den hvite pengeseddelkant, uavhengig av hvor det belyste område av kunststoffibre befinner seg innenfor hele bunten. Det kommer altså ikke nøye an på hvorvidt pengeseddelen i forhold til detektorsystemet passerer detektoren litt forskjøvet loddrett på transportretningen. Hvis f. eks,, på fig. 7 pengeseddelen ville befinne seg noe lenger mot høyre, ville riktignok også det projiserte bilde b' av referansemålestrekningen b på lysinnfalls-flaten for kunststoffibrene 62 være forskjøvet, men antallet belyste kunststoffibre ville allikevel forbli uforandret. Antallet respektive belyste kunststoffibre lar seg konstatere ved at hver enkelt fiber har en tilhørende individuell lysoptisk detektor, slik at i enheten. 63 sammenlignes antallet av under målingen påvirkede individuelle detektorer med en innstilt optimal verdi.

Detektorsystem av den under henvisning til fig. 7 beskrevne rtype kan selvfølgelig også an-vendes for direkte avsøkning av lengdene av de andre referansemålestrekninger al og a2 ifølge fig. 4 i stedet for de under henvisning til fig. 5a, 5g for det første utførelseseksempel beskrevne detektorsystemer.

Claims (11)

1. Fremgangsmåte ved kontroll av nye pengesedler før deres forpakning, hvorved ark som har et bestemt antall pengeseddeltrykk, kontrolleres visuelt med hensyn til fargemessige feiltrykk eller tilsmussede partier og de feilaktige pengeseddeltrykk forsynes med markeringer, hvoretter arkene skjæres opp i enkelte pengesedler, telles og leveres på en transportanordning under anvendelse av fotoelektriske detektorer for avføling av pengeseddelområder, karakterisert ved at de eventuelle foreliggende markeringer avføles ved hjelp av et første detektorsystem på den ene og den annen side av hver pengeseddel og sentreringen av pengeseddeltrykket i forhold til en lys pengeseddelkant automatisk kontrolleres ved hjelp av et annet detektorsystem på en slik måte at bredden av den side (B) måles på ett sted (b) og bredden av den lyse pengeseddelkant på den ene pengeseddel-lyse pengeseddelkant på en tilstøtende pengeseddelside (A) måles på to forskjellige steder (al, a2) ved måling av den reflekterte lysintensitet på begge pengeseddelsider som øyeblikksverdi, og disse målinger sammenlignes med til-

svarende optimalverdier, og at i tilfelle der av-føles en markering og/eller i tilfelle av en uover-ensstemmelse mellom en øyeblikksverdi og en optimalverdi blir ved hjelp av en ved signalene fra detektorsystemene tidsforsinket styrt uttaksinnretning (7, 107) disse med feiltrykk beheftede pengesedler automatisk fjernet fra transportbanen.

2. Anordning for utførelse av fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at av de respektive tre fotodetektorer som tjener til sentreringsmålingen, er i hvert tilfelle to fotodetektorer (31a, 32a, 31b, 32b) tilordnet den loddrett på pengesedlenes transportretning orienterte kant på den ene pengeseddelbredside (A) og den tredje fotodetektor (31c, 32c, 61) er tilordnet den i pengesedlenes transportretning orienterte kant på pengeseddelens ene smalside

(B) og denne tredje detektor kan bare settes i drift under et kort tidsintervall, under hvilket det nevnte målested (b) befinner seg innenfor detektorens område.

3. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved en elektrisk differensieringskobling som påtrykkes utgangsspenningen fra detektorene under avfølingen av målestedet og som frembringer en positiv puls (tidspunkt ti, t5) som svarer til den plutselige stigning i lysintensiteten, samt en negativ puls (tidspunkt t2, t3, t6) som svarer til den plutselige avtagning av lysintensiteten, samt ved en tidsspenningsomfor-mer for frembringelse av en med tidsintervallene mellom et pulspar (ti—12, ti—13, t5—16) proporsjonal spenning som øyeblikksverdi, hvilken kan sammenlignes med den på anordningens betjeningspuls innstillbare optimale spenning.

4. Anordning ifølge krav 3, karakterisert ved at detektoren (31c, 32c) som avføler den i pengesedlenes transportretning (F) orienterte kant (B), er en oscillerende detektor, idet oscillasjonsbevegelsen er vesentlig større enn pengesedlenes transporthastighet.

5. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved at i det minste den detektor (61) som avføler den i pengesedlenes transportretning orienterte kant (B), har en ubevegelig bunt av lysledende kunststoff-fibre (62), på hvis lys-inngangsflater referansestrekningen (b) projiseres kortvarig (bilde b') ved gjennomgang av denne målestrekning gjennom detektorområdet, og at en sammenligningsenhet (63) for sammenligning av bredden av denne projiserte måle strekning, som representeres ved belysningen av et bestemt antall enkelte, ved siden av hverandre liggende kunststoff-fibre, er forsynt med en på forhånd gitt optimalverdi.

6. Anordning ifølge krav 2, karakterisert ved en tidsforsinkelse som bestemmer begynnelsen av måleperioden for den tredje detektor (31c, 32c, 61) ved hjelp av en puls (tidspunkt t4) og som kan styres fra en av de to førstnevnte detektorer når avsøkningsstrålen for denne detektor omfatter den lyse pengeseddelkant av den sett i transportretningen forreste pengeseddelkant (A).

7. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at der for kontroll av allerede med nummerering forsynte pengesedler etter den nevnte uttaksinnretning (7) er anordnet en likeledes ved feilsignalene tidsforsinket styrt til-førselsinnretning (10) for utfylling av de ved fjernelse av pengesedler oppståtte tomme plas-ser med feilfrie pengesedler.

8. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at ved kontroll av pengesedlene som ennå ikke omfatter løpenummer-påtrykking, er der etter uttaksinnretningen (107) anordnet et nummereringstrykkverk (124).

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at der foran nummeringstrykkverket (124) er anordnet et mellomliggende magasin (123) for pengesedlene samt en telleinnretning (122).

10. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at transportinnretningen i området for detektorsystemene og uttaksinnretningen består av et system av transportvalser (50—53) og at der som uttaksretning er anordnet en uttaks-valse (52) som fjerner en som feiltrykk identi-fisert pengeseddel fra transportbanen.

11. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved en telleanordning (121) for de ved hjelp av uttaksinnretningen fjernede pengesedler og en disse pengesedler opptagende samlebe-holder (8, 108), samt minst en ytterligere telleinnretning (12, 112) som passeres av de kontrollerte pengesedler før disse når den automatiske innretning for bunting og forpakning.