NO127794B - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for sortering av postgods i grupper ut fra en rekke enheter av postgods som inneholder en adresseinformasjon i hver enhet, hvor en del av adresseinformasjonen utgjør en styreinformasjon for sortering av postgodset ved anvendelse av et fotoelektrisk organ som er innrettet til å avgi et signal som styrer driften av en apparatur for sortering av postgodset i grupper. Oppfinnelsen vedrører, dessuten en apparatur for utførelse av fremgangsmåten.

For å kunne adressere hurtig og effektivt store antall postgods (så som ukeblader, massekorsbånd, aviser og "liknende), er det blitt utviklet automatiske adresseringsmaskiner. Eksempler på slike adresseringsmaskiner kan finnes i USA-patentskrift 3.204.553.

I en? bestemt effektiv adresseringsmaskin trykkes først 'adressene ved regnemåskinteknikk på merkelapp-ark, men de kunne imidlertid være maskinskrevet på merkelapp-arkene. Maskinen skjærer deretter disse merkelapp-ark opp i enkelte merkelapper og plasserer hver av disse merkelapper eller bildet av dem automatisk'på et stykke postgods.

For å lette fordelingen og tilfredsstille postvesenets krav, er det ofte nødvendig for en sender å skille postgods adressert på denne måte etter distrikter eller postkontorer, og plassere hver enkelt gruppe i en jiatskilt postsekk. Som beskrevet i USA-patentskrift 3-458.383 kan denne sorteringsoperasjon automatiseres. Ved utgangen fra mange maskiner for påføring av merkelapper, kan postgodset bli plassert med overlapping på en transportør i en normalt oppstilt plassering. Under adresseringen kan merker plasseres på merkelappene til utvalgte enheter av postgodset. Ved oppdagelsen av disse merker, kan de utvalgte enheter forskyves ut av den normale overlappende oppstilling på transportøren. Dersom den første eller den siste enhlet av postgodset i en rekke som skal til en bestemt by eller distrikt, forskyves, kan operatøren lett utskille de overlappende enheter i enkeltstående bunter eller grupper uten i virkeligheten å ha lest adressene.

Mens den atskilller for postgods som er beskrevet i US-patentskrift 3•U58.383 har vist seg å være meget effektivt og pålitelig, er den ikke uten ulemper. Påføringen av indikerende merker på de utvalgte merkelapper forstyrrer merkelappens utseende og kan i noen tilfeller støte mot postvesenets bestemmelser for masseforsen-delse. Dessuten er den mekaniske anordning som er beskrevet i pa-tentskriftet både kpmplisert og kostbar.

Formålet med den foreliggende oppfinnelse er derfor å frembringe en fremgangsmåte og en apparatur som muliggjør sortering i grupper uten å påføre adresselappen eller postgodset noe spesi-elt merke av hensyn, til sorteringen og som muliggjør forenkling og reduksjon av omkostningene ved sorteringen.

Fremgangsmåten' ifølge oppfinnelsen kjennetegnes ved at en

største andel av postgodset, uavhengig av hvilken gruppe de enkelte enheter skal sorteres i, har en bestemt del av adresseinformasjonen anbrakt i en bestemt første stilling av et antall stillinger som kan skjelnes av det,fotoelektriske organ for ved sin bestemte.før-ste stilling å sikre at etterfølgende postgodsenheter sorteres på en bestemt første måte, mens visse.utvalgte enheter av postgodset,

i avhengighet av plasseringen av enheten i rekken av postgods,

har den nevnte bestemte del av adresseinformasjonen anbrakt i en bestemt øvrige stilling ay det nevnte antall stillinger, 'for ved sin bestemte øvrige stilling å påvirke det fotoelektriske organ slik at det frembringes et bestemt styresignal for sortering av etter-følgende postgodsenheter på avvikende måte i forhold til forutgående postgodsenheter i rekken av postgods-enheter, for eksempel skifting av sortering av postgods-enheter fra en første gruppe til en annen gruppe.

Apparaturen for utførelse av fremgangsmåten kjennetegnes ved

at en signaldiskriminator som påviser nærværet av et signal som angir forandring i den bestemte del av adresseinformasjonen, omfatter en kilde (70) for tidsinnstillingspulser eller synkroniseringspulser og en anordning for å sammenlikne tidsforholdet for hvert av signalene fra det fotoelektriske organ med en av de nevnte pulser, for derved å oppnå en indikering av lokaliseringen av den utvalgte del av adresseinformasjonen på postgodset.

Dette og andre formål, trekk og fordeler ved den foreliggende . oppfinnelse kan bedre forstås ved å betrakte den følgende detal-jerte beskrivelse. I denne beskrivelse vil det bli henvist til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et blokkdiagram som skjematisk gjengir fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser en skjematisk gjengivelse av en apparatur for

sortering av postgods ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3 viser et planriss fra oversiden av en del av apparaturen vist i fig. 1,. tatt. etter linjen 3-3 i fig. 2. Fig. H viser et perspektivriss av den fotoelektriske føler

benyttet i apparaturen vist i fig. 2.

Fig. 5 viser et forstørret riss av et pulsgenererende hjul

som er benyttet i anordningen ifølge fig. 2.

Fig. 6 viser en rekke bølgeformer som illustrerer virkemåten til anordningen vist i fig. 2.

Fremgangsmåten ifølge den foreliggende oppfinnelse er vist i blokkform i fig. 1. Adressene i en rekke enheter anbringes i grupper som svarer til postnummeret eller i andre hensiktsmessige grupper. Dette kan skje manuelt, det vil si at merkelapper kan plasseres for hånd eller med regnemaskin, noe som igjen vil si at en regnemaskin kan programmeres til å behandle denne informasjon i et vanlig databehandlingssystem.

? E-ri adresse som angir en forandring av gruppe velges deretter. Dette kan være den første eller den siste adressen.i én gruppe. Det te skritt kan- også ut føresi for hånd eller med en regnemaskin som angitt ovenfor..

I det minste.' en del av den slik utvalgte adresse eller hele adressen, plasseres deretter .slik at den del som' er plassért slik,

i

kan iakttas og være forskjellig fra plasseringen av de adresser som ikke er blitt;plassert slik. Dette kan skje manuelt med en skrivemaskin eller kan likeledes utføres med en regnemaskin.

Adressene plasseres deretter på postgodset med apparaturen som beskrevet nedenfor. '

Forskjellen i plassering av de' utvalgte adresser oppdages deretter av en egnet anordning og et kretsverk og overføres til en apparatur, så som jen sorteringsappåratur for postgods, som beskrevet nedenfor. Iakttagelsen av forskjellen i plassering kan skje enten forut for eller etter at adressen er plassert på postgodset.

Postgodset transporteres deretter tii sorteringsapparaturen, hvor postgodset med den slik utvalgte adresse kan fraskilles.

I fig." 2 er en rekke postgods-enheter som er blitt adressert og sortert av apparaturen betegnet med henvisningstall 11 - 14. Enheten av postgodset 11 er som vist iferd med å motta en merke-lapp angitt ved 16, som bæres av en merkelapptrommel 20. Når trommelen 20 dreies, ^rykkes merkelappen 16 mot brevomslaget 11, som understøttes av en' trykkvalse 21.

Postgodset 12j, 13 og 14 er tidligere blitt påført slike mer-kelapper 16. Merkelappene tilføres fra en forrådsrulle 22. Merkelappene på denne rulle er allerede blitt anordnet i grupper, idet en adresse som er utvalgt i hver gruppe angir en forandring, og en del av den slik utjvalgte adresse plasseres på et egnet sted som angitt nedenfor. Merkelappene kunne være plassert i en skriveenhet for en regnemaskin] eller i en kolumne. I den viste ut førelsesform omfatter merkelapp-strimmelen 23, som trekkes fra rullen 22 ved hjelp av en skjærekniv-valse 25 og dennes tilordnete drivhjul 26, en rekke etter hverandre følgende merkelapper som er atskilt av usynlige delelinjer.

Forut for føringen gjennom kniv-valsen 25 og drivhjulet 26, føres merkelapp-strimmelen 23 mellom en lyskilde 30 og en fotoelektrisk føler. 31 ■. Som det vil" bli beskrevet nærmere nedenfor, styrer signalene som frembringes.av den fotoelektriske føler 31 apparaturen for sortering av postgodset som er lagt i overlappende anordning på det utgående transportbånd som er angitt generelt ved 35-Drivkraft for apparatet for påføring av merkelapper og tran-sport kan fåes fra enhver egnet kilde så som.en elektrisk motor angitt skjematisk ved 40. Som angitt med streket linje 41 driver motoren 40 en transporvalse 42 i.urviserretningen, hvilken fører den øverste halvdel av et bånd 4 3 fra venstre mot høyre for å transpor-tere de merkete enheter fra trommelen 20 for påføring.av merkelapper til en utgangstransportør angitt generelt med 35- Båndet 4 3 kan ha gripeknaster for å holde enhetene i riktig stilling.

Utgangstransportøren 35 omfatter en drivaksel 45 som drives direkte av motoren 40 som angitt med prikket linje 46. Tre trans-portvalser 51, 52 og 53 er festet til akselen 45 for dreining med denne og bærer transportbånd 56, 57 og 58. Transportbåndene 56 til 58 ligger over og bæres vertikalt av en plattform 61. I fig. 2 er enheten av postgods 14 vist plassert på båndene 56 til 58.

Transportbåndet 43 beveges med tilstrekkelig hastighet til å kaste postgodset over båndene 56 til 58 mot en positiv stopper som normalt dannes av en nedadragende port 59 som styres av en solenoid 60. Når solenoiden 60 energiseres (på en måte som skal beskrives i det følgende), løftes porten 59 > og enhetene fortsetter videre over utgangstransportøren 35 mot en faststående stopper dan-net av en oppragende flens 63. Dette refereres vanligvis til som en "høyre kant"-konfigurasjon, men en "venstre kant" kan også benyttes. Med modifikasjoner ville hele systemet også kunne drives "på linje".

Som det fremgår tydeligere av fig. 3 kan således utvalgte enheter av postgodset forskyves i forhold til de øvrige overlappende på båndene 56 til 58. Som vist i fig. 3 er enheten angitt ved 69 forskjøvet i forhold til de øvrige enheter. Denne forskjøvne tilstand ble oppnådd ved midlertidig å løfte den solenoid-drevne port 59 idet enheten 69 ble kastet fra båndet 43 over transportbåndene 56 til 58.

Energiseringen av solenoiden 60 styres i avhengighet av elektriske signaler mottatt fra den fotoelektriske føler 31> Signalene fra føleren 31 sammenliknes med tidsinnstillingssignaler som ut-vikles av en pulsgenerator utformet som et roterende kodehjul angitt generelt ved 70. Signaler fra føleren 31 så vel ^om signaler fra gerier-atorahordningen 70 tilføres til en logikk-krets (angitt generelt i det strekete rektangel) som frembringer passende inn-stilte pulser for energisering av solenoiden 60 over en utgangsle-der fra logikk-krétsen.

Som det fremgår klarest av fig. 4, .avsøker en lyskilde 30■sam-men med den fotoelektriske føler 31 en enkelt linje av adresseinformasjonen på hver merkelapp i . merkelapp-strimmelen . 23-- I.den ut-førelsesform av oppfinnelsen som skal beskrives detaljert i det følgende er den nederste eller postnummerlinjen valgt for avsøking, og bestemte merkelapper identifiseres ved den horisontale plassering av postnummeret i forhold til den øvrige del av adresseinformasjonen.

Som forutsatt ved denne utførelsesform av oppfinnelsen kan adressene på merkelapp-strimmelen 23 være trykket ved kjent regne-maskmteknikk. Trykke ut styret kan programmeres til å plassere postnummeret i forhold til den øvrige del av adresseinformasjonen i overensstemmelse med et sett programmeringsregler, av hvilke et typisk sett er skissert nedenfor for illustrasjonsformål. Disse regler forståes bedre ved betraktning av adressene som er trykket på merkelapp-strimmelen 23 vist øverst i fig,. 6. (På grunn av at strimmelen 23 er vist opp-ned, fremtrer adresseinformasjonen bak-vendt og i gjennomsikt). 1. Alle adresser skal ende på linje 4.. Derfor skal alle adresser på 4 linjer begynne på linje 1, alle adresser med 3 linjer begynne på linje 2, etc. Den 5. linje er normalt tom, men kan inneholde et postnummer under bestemte forhold.

i

2. Unntatt når de betingelser som er angitt nedenfor er til-stede, er!det 5-siffers postnummer plassert på linje 4 og ikke plassert mindre enn 2 mellomrom.og ikke mer enn 6 mellomrom1etter endene av "by-fylke"-linjen Oadressen A

er et eksempel på denne "normale" tilstand):

Tilstand hr. 1: Når "by-.fylke"-linj,en er for lang til å tillate plassering av postnummeret på enden, vil postnummeret bli plassert på linje 5 og begynne jevnt med de for-anstående adresselinjer. (Adresse B er et eksempel på

denne tilstand). Tilstand .nr. 2: Alle merkelapper med samme postnummer.befinner seg i en rekke og postnummeret.på den første merke- • lapp i eni slik rekke er anbrakt på, linje 5 men forskjøvet

2 mellomrom til venstre. (Adressen C er et eksempel på

denne tilstand). Tilstand nr. 3: Når det er ønskelig å programmere en maskinstopp eller en annen maskinfunksjon kan en utvalgt merkelapp omfatte et postnummer på linje 5 forskjøvet 4 (kan være et vilkårlig tall) mellomrom mot venstre.

(Adresse D illustrerer en slik tilstand).

Det kan finnes ethvert antall kodete stillinger, idet hver stilling angis av en forskjellig grad av forskyvning, og hver styrer en forskjellig utgangs funksjon.

Porat merkelappene skal bli riktig plassert på hver enhet av postgodset i den viste utførelsesform., er beskriftningen på hver merkelapp på undersiden av merkelapp-strimmelen 23 når den trekkes av rullen 22. På andre adresseringsmaskiner kan beskriftningen være på oversiden av rullen. Dette innvirker ikke på prinsippet for systemets drift, men har bare innvirkning der- hvor avsøkeren er plassert for å avsøke adressene. Merkelappene er svakt gjennom-skinnelige slik at lys fra lyskilden 30 skinner.gjennom merkelappen mot den fotoelektriske føler 31• Lyskilden 30 er plassert slik at lysstrålen avsøker den 5..adresselinje langs en bane som er angitt generelt ved 77 i fig. 4 og 6.

Når postnummer befinner seg i strålebanen mellom lyskilden 30 og føleren 31, formørkes lyset noe, og størrelsen på det elektriske signal som avgis fra føleren 31s reduseres. Denne effekt er illustrert med bølgeformen vist ved E i fig. 6. (Denne bølgeform opptrer på lederen angitt med bokstaven E i fig. 2). Det må bemerkes

i denne sammenheng at den fotoelektriske føler 31 som benyttes ikke trenger å være istand til å skjelne mellom de forskjellige siffer i postnummeret, idet denne bare skal oppdage nærværet eller fraværet av et nummer. Det.skal således forståes at signalet som genereres ved utgangen av føleren 31 angir nærværet eller fraværet av et postnummer pa et bestemt sted, men angir ikke de enkelte nummer.

Plasseringen av postnummeret på hver merkelapp bestemmes ved å sammenlikne tidspunktet da føleren. 31 utvikler et signal (som indikasjon på nærværet av et bokstav- eller talltegn) med et elektrisk tidsinnstillingssignal utviklet av generatoren 70. Generatoren 70 omfatter et vindusbærende kodehjul 71 som drives med kon-stant hastighet i urviserretningen av motoren 40. Kodehjulet 71, hvorav et forstørret riss er vist i fig. 5, gjennomfører normalt en omd'rViriirig''"for hver enhet av postgodset som behandles av apparaturen. (Som det vil bli beskrevet senere, kan det ved .behandling av mindre enheter benyttes apparatur for behandling av disse med

i

dobbel hastighet). Som det fremgår klarest av fig. 5, er 40 vinduer med like mellomrom fordelt langs hjulets 71 omkrets,, idet et av disse vinduer er<!>angitt ved 72. Radialt innenfor den ytre rekke vinduer 72, er det plassert to buete rekker med 6 vinduer i hver ved 73 og 74, idet vinduene 73 har nesten dobbelt så stor radial utstrekning som vinduene 74. Enda nærmere hjulets 71 sentrum er det plassert to vinduer 75 og 76 opptil de buete rekker 72, 73-

Som det fremgår av fig. 2 er en fotoelektrisk anordning 80 plassert opptil hjulet 70, idet'den omfatter 3 fotoelektriske de-tektorer 81, 82 og 83. Detektoren 81 er plassert slik at den mottar lyspulser som går gjennom den ytre rekke vinduer 72. Tilsvarende mottar detektoren 82 lys som går gjennom de to buete rekker 73 og 74, mens den tredje detektor mottar lys som skinner gjennom de to enkelte vinduer 75 og 76.

Potodetektoren 81 gir følgelig en kontinuerlig rekke optiske pulser med like mellomrom (40 pulser for hver omdreining av hjulet 71). Potodetektoren 82 avgir to serier pulser for hver omdreining av hjulet 71, idet hver serie har 6 pulser. Potodetektoren 83 avgir et par pulser, som opptrer kort tid etter avslutningen av hver av pulsseriene avgitt av fotodetektoren 82.

Bølgeformen|fra den avsøkende fotoføler 31 tilføres inngangen på en "oppskjærer" 90 i logikk-kretsen. Den inngående bølgeform E som tilføres oppskjæreren 90 er vist i fig. 6 ved E. Oppskjæreren 90 sammenlikner den inngående bølgeform E med en forutbestemt ter-skelspenning (angitt med en horisontalt streket linje 91 i fig. 6) og genererer en utgående bølgeform F i form av en negativt løpende puls som forekommer hver gang inngangsspenningen. E synker, under terskelnivået. BØlgeformen F i fig.. 6 opptrer på utgangen av opp-, - skjæreren 90 på en leder F i fig. 2.

Utgangen fra oppskjæreren 90 er koblet til en inngang på en OG-port 92, hvisjandre inngang mottar en pulsserie G fra detektoren 82. Hjulet 71 er slik plassert på sin akse at detektoren 82 begynner å avgi en rekke på 6 atskilte pulser som vist i fig. 5 ved G,.begynnende på et punkt som tilsvarer 13 2,5 mm type mellomrom foran merkela<p>pens bakkant. Føleren 31 angir gjennomgangen av et postnummer på den faste linje av adressen, som er plassert på linje med den øvrige adresseinformasjon. Skulle det oppdagete postnummer være forskjøvet i. forhold til den øvrige adresseinformasjon for å angi "postnummer-forandring" eller "maskinstopp", fore- v kommer pulser i bølgeformen G samtidig med pulsene fra utgangen'

av oppskjæreren 90 (bølgeform- F), slik at et utvalgt antall 'pulser

ledes gjennom OG-porten 92. Den resulterende.bølgeform på utgangen av OG-porten 92 er illustrert med bølgeformen K vist i fig. 6.

Alle pulser som opptrer på utgangen av OG-porten 92 tilføres inngangen til et 6-trinns "skyveregister" 95-

Skyveregisteret 95 er utført på kjent måte, slik at den første inngående puls lagres midlertidig i det venstre trinn, men føres mot høyre et trinn hver gang en andre puls tilføres, os.v. Dersom

4 pulser tilføres inngangen til registeret 95, blir således disse

pulser, lagret i de første 4 trinn fra venstre, slik at de første

4 utgangsledninger (omfattende den andre og den fjerde utgangsledning, henholdsvis 97 og 98) blir energisert. Enhver tellet puls mottatt av registeret 95 holdes tilbake inntil registeret tilbakekobles ved energiseringen av tilbakekoblingsinngangen angitt ved 99» på en måte som. vil bli beskrevet nedenfor.

Utgangsledningen 97 fra registerets 95 andre trinn er koblet

til inngangen på en SPERRE-port 100. Styreinngangen til porten 100

er forbundet med ledninger 98, som er utgangen fra fjerde trinn i registeret 95- En utgangsledning 101 fra porten 100 er følgelig energisert når ledningen 97 er energisert, unntatt når ledningen 98 også er energisert. Ledningen 101 er således energisert hver

gang enten 2 eller 3 pulser er blitt overført til registeret 95

fra OG-porten 92.

Ledningen 98 er også koblet til inngangen av en andre SPERRE-

port 102 hvis styreinngang er koblet over en ledning 103 til utgan-

gen fra det siste trinn i registeret 95- En ledning 105, som er utgang fra porten 102, er følgelig energisert hver gang 4 eller 5

pulser er blitt ført inn i registeret 95.

Energiseringen av ledningen 101 angir en "postnummerforandring", mens energiseringen av ledningen 105 angir en "maskinstopp" eller en annen "maskindrift"-tilstand. Disse ledninger energiseres umid-delbart etter at merkelappen som angir denne bestemte tilstand er passert mellom lyskilden 30 og føleren 31- Virkelige forandringer i maskinens drift må imidlertid forsinkes inntil den bestemte enhet som er involvert har nådd det ønskete punkt i maskinen. Følgelig benyttes det en anordning for å forsinke forandringen i maskindrif-ten på grunn av en "postnummerforandring"-tilstand, inntil den oppdagete"enhet er"blitt nesten fullstendig behandlet av anordningen for påføring av merkelapper og er :i ferd.med å bli plassert "på ut- -v-løps transport øren 35- .. '

Som det fremgår av. fig. 2, blir fire ' forskjellige merkelapper, hvorav, hver kan .inneholde forskjellige instruksjoner til maskinen, behandlet i rekkefølge, den ene etter.den andre. Merkelappen som er angitt- ved 108 i .fig. 2, er nettopp i ferd med .å løpe forbi lyskilden..30 og føleren 31, merkelappen 16 er på merkelapptrommelen 20 og merkelapper er allerede blitt påført enhetene av postgodset henholdsvis 12 og '13. Det.er følgelig nødvendig å anordne fire forskjellige anordninger for tidsforsinkelse for å "huske" instruk-sjonene for hver merkelapp som blir behandlet. For å oppfylle dette behov, forbinder en fordelingsbryter 110, som er styrt av pulsene frembrakt av fotodetektoren 83, utgangen 101 i rekkefølge til fire atskilte forsinkelsestellere 111, 112, 113 og 114 av ensartet ut-forming.

Pulser for utløsning av en av forsinkelsestellerne 111 til

114 ledes fra OG-portens 100 utgang på det passende tidspunkt ved hjelp av kombinasjonen av en flip-flop 115 og en OG-port 116. Flip-floppens 115 linngang for "kobling" mottar pulser fra fotodetektoren 83 mens inngangen for"tilbakekobling" av flip-floppen 115

i

er koblet til fotodetektoren 83 gjennom en forsinkelsesenhet 117. Flip-floppen 115 og registeret 95 tilbakekobles således samtidig.

Som et eksempel kan antas at adressen på merkelappen 108

(vist i fig. 2 i f^rd med å. passere lyskilden 30 og føleren 31)

har påtrykt en adresse av den art som er angitt ved adresse C i fig. 6. Postnummeret i,denne adresse er forskjøvet 2 mellomrom for å angi en "postnummerforandring"-tilstand og bevirker at 2 pulser ledes inn i registeret 95 som angitt med de to pulser i bølgefor-men H i fig. 6 under adressen C. Dette energiserer ledningen 101. Pulsen som utviklels- av fotodetektoren 83 (bølgeform I) har "koblet" flip-floppen 115 sjlik at ledningen• 101 kobles til inngangen av bryteren 110. Denne puls fører også frem fordelingsbryteren 110

slik at utgangen av OG-porten 116 (som vist i bølgeform 0 i.fig.

6) er koblet til- fjOrsinkelsestelleren 111 over en ledning 118. Ledningen ll8j er koblet til- en flip-flop 119i forsinkelses-telleren 111. Ledningen 118 og følgelig flip-floppens 119'koblings-' inngang forblir energisert inntil flip-floppén 115 og registeret ' 95 tilbakekobles. Dette skjer, når pulsen fra fotodetektoren 83 i generatoren 70 (de,n .samme puls som-fører frem .bryteren 110 og

kobler flip-floppen 115) føres gjennom forsinkelsesenheten 117-

Den forsinkete bølgeform ved utgangen av forsinkelsesenheten 117 er vist som bølgeform J i fig. 6..

Så snart flip-floppen 119 er blitt "koblet" energiseres en inngang på en teller 120. En andre inngang på. telleren 120 kobles til fotodetektoren 81 på generatoren 70 og mottar følgelig.40 pulser for hver omdreining av hjulet 71 som vist i fig. 5 ved K. Siden disse pulser frembringes ved dreiningen av hjulet 71, er gjentakelseshastigheten direkte proporjonal med maskinens drifts-hastighet. Telleren 120 er utformet for å telle disse pulser inntil et forutbestemt tall er nådd, på hvilket tidspunkt dens utgang 121 energiseres som vist i fig. 5 ved L. Utgangen 121 er via en isolerende diode 125 og ledningen 74 koblet til solenoiden 60.

Når merkelappen 108 i fig. 2 løper gjennom den fotoelektriske overvåkning, som omfatter lyskilden 30 og føleren 31, begynner således telleren 120 å telle og vil fullføre sin telling idet enheten som merkelappen 108 er påført er i ferd med å bli kastet over på utløpstransportøren 35. På dette tidspunkt avslutter telleren 120 sin telling og bevirker at porten 59 løftes slik at enheten som merkelappen 108 er blitt påført, blir forskjøvet i forhold til de andre overlappende enheter av postgodset på utløpstransportø-ren 35-

Porten 59 forblir i sin løftete stilling inntil telleren 120 kobles tilbake. For dette formål forsinkes energiseringen av utgangen 121 av en forsinkelsesenhet 129, og det forsinkete signal til-føres for tilbakekobling av både telleren 120 og flip-floppen.119■ Når telleren 120 er koblet tilbake, avenergiséres utgangen 121 og porten 59 tillates å vende tilbake til sin opprinnelige stilling.

De andre forsinkelsestellere 112, 113 og 114 er også forbundet til fordelingsbryteren 110 og tilsvarer i oppbygning og drift telleren 111 beskrevet foran.

Driften av apparaturen når en "maskinstopp"-tilstand iakttas kan beskrives som følger: En formasjon av adressen av den art som er illsutrert ved adressen D i fig. 6, innfører 4 (hvilket kan være et vilkårlig tall) pulser inn i registeret 95. Dette bevirker at ledningen 105 blir energisert med en puls som vist i bølgefor-men P i fig. 6 og "kobler" en flip-flop 140. En teller 145 begynner deretter å telle pulsene fra fotodetektoren 81 inntil et forutbestemt tall er nådd, som vist i fig. 5 ved n, på hvilket tidspunkt ledningen 150 energiseres. Ledningen 150 er koblet til inngangen av. én %sblenoidbet j ent kobling 155, som kobler drivmotoren 40 og ålle bevegelige deler av apparaturen, bortsett fra transpor-'

tørens drivvalse fl 2 og utløpstransportøren 35. Energiseringen av ledningen 150 avbryter således maskinens påføring av merkelapper inntil telleren 1(1<5> og flip-floppen 140 kobles tilbake ved å trykke ned en tilbakekoblings-knapp 160. Denne anordning for overvåking av "maskinstopp"♦tilstanden, er særlig anvendelig når det er ønske-

lig å stoppe apparaturen midlertidig for å forandre typen av post-

gods som skal adresseres.

Pulsgeneratoren 70 kan lett tilpasses til å samvirke med

mindre enheter av postgods, som kan behandles med den dobbelte av normal hastighet. I dette tilfelle er avstanden mellom enhetene innstilt på omtrent halvparten av vanlig lengde. Som det fremgår av fig. 5s er hjulet 71 utstyrt med to diametralt motsatte sett vinduer 73 og 74. (potodetektoren 82 er normalt innstilt i forhold til hjulet 71 slik at det avsøker skiven langs en bane angitt med l6l i fig. 5- I dette tilfelle kommer bare de radialt lengste vin-

duer 73 til syne ^å detektoren 82 når hjulet 71 roterer. Tilsva-

rende avsøker detektoren 83 langs en bane 162 som skjærer bare det lengste vindu 75- jpor at detektorene 82 og 83 skal generere pulser to ganger i løpet jav hver omdreining av kodehjulet 71, er det bare nødvendig å bevegej detektorene 82 og 83 oppad slik at de i stedet avsøker banene henholdsvis 164 og 165. Dette muliggjør genererin-

gen av to sett tidjsinnstillingspulser for hver omdreining og til-

later at mindre enjheter behandles med det dobbelte av normal has-

tighet .

Som det vil forståes av fagfolk, kan mange andre maskinfunk-

sjoner ved siden av "postnummerforandring" og "maskinstopp" styres på en liknende måte som det er beskrevet foran.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for sortering av postgods i grupper ut fra en rekke enheter av postgods som inneholder en adresseinformasjon i hver enhet, hvor en del av adresseinformasjonen utgjør en styrein-formasjon for sortering av postgodset ved anvendelse av et foto-

elektrisk organ som er innrettet til å avgi et signal som styrer driften av en apparatur for sortering av postgodset i grupper,karakterisert ved at en største andel av postgodset, uavhengig av hvilken gruppe de enkelte enheter skal sorteres 1. har en bestemt del av adresseinformasjonen -anbrakt i en bestemt første stilling av et antall stillinger som kan' skjelnes av det fotoelektriske organ (31) for ved sin bestemte første stilling å sikre at etterfølgende postgodsenheter sorteres på en bestemt før-ste måte, mens visse utvalgte enheter av postgodset, i avhengighet av plasseringen av enheten i rekken av postgods, har den nevnte bestemte del av adresseinformasjonen anbrakt i en bestemt øvrig stilling av det nevnte antall stillinger, for ved sin bestemte øvrige stilling å påvirke det fotoelektriske organ (31) slik at det frembringes et bestemt styresignal for sortering av etterføl-gende postgods-enheter på avvikende måte i forhold til forutgående postgods-enheter i rekken av postgods-enheter, for eksempel skifting av sortering av postgods-enheter fra en første gruppe til en annen gruppe.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at ytterligere utvalgte enheter av postgodset har den nevnte bestemte del av adresseinformasjonen anbrakt i en ytterligere stilling av det nevnte antall stillinger, for ved sin bestemte ytterligere stilling å frembringe et i forhold til de øvrige stillinger avvikende styresignal, for å fremkalle stopp i sorteringsapparaturen eller en annen bestemt apparat funksjon.

3. Apparatur for utførelse av fremgangsmåten i samsvar med krav 1 eller 2, omfattende et fotoelektrisk organ som er innrettet til " å avgi et signal som styrer driften av en a<p>paratur for sortering av postgodset i grupoer, idet postgodset inneholder en adresseinformasjon i hver enhet og en del av adresseinformasjonen utgjør en styrein-formasjon for sortering av postgodset, karakterisert ved at en signaldiskriminator (90, 95), som påviser nærværet av et signal som angir forandring i den bestemte del av adresseinformasjonen, omfatter en kilde (70) for tidsinnstillingspulser eller synkroniseringspulser og en anordning (95) for å sammenlikne tidsforholder for hvert av signalene fra det fotoelektriske organ (31) med en av de nevnte pulser, for derved å oppnå en indikering av lokaliseringen av den utvalgte del av adresseinformasjonen på postgodset. H.

Apparatur i samsvar med krav 3, omfattende et organ (59) for atskillelse av postgodset i grupper, karakterisert ved en anordning (60) som styres av signaldiskriminatoren (90, 95)» og som er innrettet til å aktivere skilleorganet (59)' ved en forutbestemt forandring i den bestemte del av adresseinformasjonene.

5. Apparatur i samsvar med krav 3, karakterisert ved at den omfatter et organ som i aktiv stilling stopper et drivorgan i apparaturen, idet en anordning (60) som styres av signaldiskriminatoren (90, 95) er innrettet til å aktivere stoppeor- ganet ved en forutbestemt forandring i den bestemte del av adres- i seinformasj onen.