NO161714B

NO161714B - Sanitetsbind.

Info

Publication number: NO161714B
Application number: NO842701A
Authority: NO
Inventors: Kees J Van Tilburg
Original assignee: Procter & Gamble
Priority date: 1983-07-05
Filing date: 1984-07-04
Publication date: 1989-06-12
Also published as: DE3467700D1; EP0130848A2; ES284664U; IE55471B1; MX160904A; MA20168A1; ES284664Y; KR850007947U; PH22856A; CA1232702A; DK330884D0; JP2693050B2; MY102391A; EG16346A; ES284665U; FI842686A; FI842686A0; EP0130848B1; DK159244B; NO161714C

Abstract

Sanitetsbind (10) som omfatter en midtre absorberende pute (12) og klaffer (24) som rager ut fra hver langsgående sidekant (26,26') av den midtre absorberende pute. Hver sideklaff har en indre bøyelig akse (34,34') som klaffen kan foldes om. Sanitetsbindet er innrettet for fortrinnsvis å kunne brettes om forbindelseslinjen (26) mellom hver sideklaff og den langsgående sidekant av den midtre absorpsjonspute (12). Når bindet befinner seg i en truse under bruk er hver klaff bayd oppover fra nevnte forbindelseslinje (26) mellom puten og vedkommende klaff, for derved å danne den nedre del av en vegg. Denne sperrevegg strekker seg frem til klaffens indre bøyelig akse, som danner foldeakse for folding av klaffen rundt kanten avrusens skrittparti. Sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse gir effektiv beskyttende for brukeren under hele menstruasjons-perioder ved å hindre tilsoling av kropp og klær, samtidig som bindet er bekvemt i basre.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår sanitetsbind. Nærmere bestemt gjelder oppfinnelsen et sanitetsbind som omfatter en midtre absorberende pute med klaff som rager utfra hver langsgående kant av puten. Hver sideklaff har en indre ombøyningsakse som klaffen kan brettes om. Sanitetsbindet brettes da fortrinnsvis om forbindelseslinjen mellom hver sideklaff og den langsgående sidekant av den midtre absorbsjonspute.

I US-patentskrift nr 2.787.271 er det beskrevet et sanitetsbind som omfatter en rektangulær midtre pute og et par sideklaffer fremstilt i et stykke med puten. Disse klaffer er utfert for å kunne bøyes nedover og bæres inntil motstående innsider av brukerens lår, for derved å fange opp enhver overstrøming fra den midtre pute og som ellers ville tilsøle klærne. Dette sanitetsbind er fremstilt slik at sideklaffene kan bøyes nedover om parallelle brettelinjer markert på hver sin side av puten. Den midtre pute er utført i fiberaktig material, som samtidig er bløtt og absorberende på tilsvarende måte som absorberende bomull, og som strekker seg uten avbrudd inn i sideklaffene. Klaffene er tildannet ved utpressing langs midtputens sidekanter, slik som ved damppressing med relativt skarpkantede presseredskaper.

I US-patentskrift nr 3.397.697 er det beskrevet et bekvemt sanitetsvern for undertøy. Denne innretning omfatter et langstrakt flak av bøyelig material og som er oppdelt i minst to felter som er sammenføyet ved en mellomliggende halslignende del. Et av feltenes kantpartier, nemlig det som ligger inntil det halslignende parti, omfatter motstående vingelignende klaffer som er utført for å foldes over hverandre, samt begrense og omgi skrittpartiet i en truse. Bredden av trusens skrittparti er således omgitt av et omhyllende absorberende bånd som er fritt glidbart i forhold til trusens skrittparti.

I US-patentskrift nr 4.285.343 er det beskrevet et sanitetsbind som omfatter et midtre langstrakt absorberende truse-parti med utragende sidefelter i tverr-retningen. Disse sidefelter kan enten utformes i ett med den midtre pute eller kan bli fremstilt separat og derpå festet til de langsgående sidekanter av den midtre absorberende pute. Sammenføynings-linjene mellom midtputen og sidefeltene må være så bøyelige at hvert sidefelt kan foldes om vedkommende sidekant av midtputen samt mot putens bakside når bindet anvendes. I bruk er midtputen festet ved fastklebning på innsiden av under-tøyets skrittparti, og hvert sidefelt er foldet slik at det dekker minst halvparten av skrittpartiets utside. '

På denne bakgrunn av kjent teknikk er det da et formål for foreliggende oppfinnelse å frembringe et sanitetsbind med forbedret avtetning overfor det omgivende undertøy og således bedre muligheter for effektiv væskeoppsugning i bindets absorberende deler.

Oppfinnelsen gjelder således et sanitetsbind som omfatter:

a) en midtre absorberende kjerne med sidekanter, og

b) to klaffer som er forbundet med den absorberende kjerne langs dens sidekanter og rager sideveis ut fra disse,

idet bindet har svekninger for foretrukket bøyning om forbindelseslinjene mellom kjernen og klaffene.

Sanitetsbindets særtrekk i henhold til oppfinnelsen er da at hver av nevnte klaffer omfatter et indre og et ytre parti som er innbyrdes sammehføyet over et hengselparti som danner en foldeakse med utstrekning i sanitetsbindets lengderetning og med sådan foldbarhet at klaffen for 90° folding om aksen har mindre foldemotstand enn 200 g målt i henhold til TAPPI standard ved anvendelse av et PCA prøveapparat for innsnittsfolding med en foldeakse av lengde 7,6 cm fastholdt 2,54 cm over den nedre kant av prøveapparatets skråplate.

Sanitetsbindet i henhold til oppfinnelsen har mange fordeler. Når bindet er i bruk dannes en pakninglignende tetning mellom brukerens kropp og sideklaffene langs klaffenes foldeakser. Denne tetning bidrar til å hindre menstruasjonsvæske fra å trenge forbi klaffenes foldeakser. Sanitetsbindets ytterligere fordeler oppnåv ved bindets foretrukkede bøyning langs forbindelseslinjeen mellom hver klaff og midtputens langsgående sidekant. Iboende tendens til sammenpakning, slik som definert nedenfor, fremmer dannelse av kanalløp, som også er omtalt nedenfor, og som da hovedsakelig dannes bare i den midtre absorberende pute og ikke i klaffene. Foreliggende sanitetsbind kan motstå meget kraftig sådan sammenpakning uten av nevnte kanalløp dannes. Selv om den frembragte sammenpakning er tilstrekkelig kraftig til å danne kanalløp, vil videre disse kanaler være begrenset til den midtre absorpsjonspute, og den pakningslignende tetning vil da forbli ubrutt og således bidra til å hindre menstruasjonsvæsken fra å trenge gjennom klaffenes foldeakser i selve klafflegemene. Selv om den påtvugne opphopning eller sammenpakning skulle bli så kraftig at kanalløpene dannes både i midtputen og klaffene, vil menstruasjonsvæsken bli holdt tilbake fra å trenge forbi foldeaksene i klafflegemene.

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere forklart under henvisning til de vedføyde tegninger, hvorpå: fig. 1 er en planskisse av en foretrukket utførelse av sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Fig. 2 viser et snitt langs linjen II - II i fig. 1.

Fig. 3, 4 og 5 er planskisser som viser visse deler av alternative utførelser av sanitærbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 6 viser sett forfra en vanlig truse hvor de forskjellige utførelsesformer av foreliggende oppfinnelse kan anvendes. Fig. 7 viser et snitt langs linjen VII - VII gjennom den viste truse i fig. 6 og forsynt med et sanitetsbind av den art som angitt i fig. 1. Fig. 8 er en skisse som i snitt viser sanitærbindet og trusen i fig. 7 på en bruker. Fig. 9 er en planskisse av en alternativ utførelse av sanitetbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse. Fig. 10 viser et snitt tatt langs linjen VIIII - VIIII i fig. 9.

Fig. 11 er en skisse som i snitt viser trusen i fig. 6 og sanitetsbindet i fig. 9 anbragt på en bruker.

En foretrukket utførelse av sanitærbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse er vist i fig. 1 og 2. Sanitetsbindet er her i sin helhet angitt ved henvisningstallet 10. Sanitetsbindet 10 omfatter en midtre absorberende pute som i sin helhet er angitt ved henvisningstallet 12. Denne midtre absorberende pute 12 består av et væskegjennomtrengelig' toppsjikt 14, en absorberende kjerne 16 samt et bakstykke 18 som er ugjennomtrengelig for væske. Festet til baksjiktet 18 er det anordnet et lag av klebemiddel 20 som er dekket.av en avtagbar foring 22. Fra hver langsgående sidekant av den midtre absorbsjonspute 12 rager det ut klaffer 24 og 24'. Klaffene 24 og 24' er fortrinnsvis av samme utforming og en detaljert beskrivelse av klaffen 24 vil således forstås også å gjelde klaffen 24'. En svekning for foretrukket ombøyning er dannet der hvor klaffen 24 er forbundet med den langsgående sidekant av den midtre absorberende pute 12. Klaffen 24 omfatter også et væskegjennomtrengelig toppsjikt 28, en absorberende klaffkjerne 30 samt et baksjikt 32 som er ugjennomtrengelig for væske. Klaffen 24 kan foldes langs en akse 34. Langs den ytre kant av klaffens baksjikt 32 er det påført et klebelag 36 som er dekket av en avtagbar foring 38.

Toppsjiktet 14 er væskegjennomtrengelig, og vil når sanitetsbindet er i bruk befinne seg tett inntil brukerens hud. Toppsjiktet 14 er føyelig,, bløtt og irriterer ikke brukerens hud. Det kan fremstilles av hvilket som helst vanlig material for dette formål. Ikke begrensende eksempler på passende materialer som kan anvendes for fremstilling av toppsjiktet 14, er vevet og uvevet polyester, polypropylen, nylon, rayon og hensiktsmessig utformede termoplastfilmer, idet sådanne filmer er å foretrekke. Passende filmsjikt av denne art er beskrevet i US-patentskrift nr 4.329.249 og US-patentskrift nr 4.342.314, som begge herved henvises til som referanse. Ferdigformede sådanne filmer foretrekkes for toppsjiktet 14 fordi de er gjennomtrengelig for væsker og likevel ikke absorberende. Således vil overflaten av en sådan film i kontakt med kroppen forbli tørr og bekvem for bæreren. I en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse er oversiden av toppsjiktet 14 behandlet med overflateaktivt middel. Behandling av oversiden av toppsjiktet 14 med sådant middel gjør overflaten mer hydrofil, hvilket fører til at væske trenger raskere gjennom toppsjiktet 14 enn i det tilfelle overflaten ikke var behandlet. Dette nedsetter sannsynligheten for at menstruasjonsvæske vil renne av toppsjiktet 14 og således føre til tilsøling av klær og kropp istedet for å absorbere av kjernen 16. Det er ønskelig at det overflateaktive middel hovedsakelig er jevnt fordelt på utsiden av toppsjiktet 14. Dette kan oppnås ved enhver vanlig teknikk som vil være velkjent blant fagfolk på området. Det overflateaktive middel kan således påføres toppsjiktet ved spraying, ved påstrykning eller ved bruk av påføringsruller.

I foretrukne utførelser er innsiden av toppsjiktet 14 festet i kontaktforbindelse med den absorberende kjerne 16. Denne kontaktforbindelse fører til hurtigere væskegjennomtrengning av toppsjiktet 14 enn i det tilfellet sjiktet ikke var i kontakt med kjernen 16. Toppsjiktet 14 kan holdes i kontakt med den absorberende kjerne 16 ved påføring av klebemiddel, fortrinnsvis innenfor innbyrdes adskilte begrensede områder, på innsiden av toppsjiktet 14. Eksempler på passende klebemidler for sådant formål omfatter akryl-emulsjon E-18833 BT fremstilt av Rohm & Haas Company, Philadelphia, Pennsylvania samt akryl-emulsjon WB 3805 fremstilt av H. B. Fuller Company, St. Paul, Minnesota. Klebemidlene kan påføres ved samme metoder som anvendes for påføring av overflateaktivt middel på utsiden av toppsjiktet 14. Det skal nå atter henvises til fig. 1 og 2, hvorav det vil fremgå at den absorberende kjerne 16 er anbragt mellom toppsjiktet 14 og baksjiktet 18. Den absorberende kjerne 16 utgjør det absorberende organ for absorpsjon av menstruasjonsvæsken. Den absorberende kjerne 16 er hovedsakelig sammentrengbar, føyelig og ikke irriterende for brukerens hud. Den kan omfatter et hvert material som anvendes innenfor dette fagområde for sådant bruk. Passende materialer er f. eks lag av oppsugningspapir eller fibrert finfordelt cellulose (kjent som luftfilt), idet sådan finfordelt cellulose er å foretrekke .

Bakstykket 18 er ugjennomtrengelig for væske og hindrer således eventuell menstruasjonsvæske som blir presset ut av den absorberende kjerne 16 fra å tilsøle brukerens kropp og klær. Et hvert bakstykkemateriale som ellers anvendes innenfor foreliggende fagområde kan anvendes for dette formål. Passende materialer er her pregede eller ikke-pregede polyetylen-sjikt og laminert stoff.

Utsiden av baksjiktet 18 er dekket med klebemiddel 20. Klebemidlet 20 har til oppgave å danne sikkert feste for den midtre absorberende pute 12 i skrittpartiet av en truse.

Et hvert klebemiddel eller lim som anvendes innenfor fagområdet for sådant formål kan anvendes her, men trykk-følsomme klebemidler foretrekkes. Passende klebemidler er Century A-305-IV fremstilt av Century Adhesives Corporation og Instant Lok 34-2823 fremstilt av National Starch Company. Før sanitetsbindet 12 anbringes for bruk bør det trykk-følsomme klebemidleddel 20. være dekket av en fjernbar dekkforing 22 for å hindre klebemidlet 20 fra å tørke ut eller feste seg til en annen flate enn skrittpartiet i trusen før bruk. Enhver kommersiell tilgjengelig dekkforing som vanligvis anvendes for dette formål kan utnyttes her. Ikke begrensende eksempler på passende dekkforinger er BL 30 MG-A Silox El/0 og BL 30 MG-A Silox 4 P/O som begge fremstilles av Akrosil Corporation.

Den midtre absorberende pute 12 kan stort sett være av

hvilken som helst størrelse. Det er imidlertid å foretrekke at bredden av den midtre absorberende pute 12 er relativ smal mellom sammenføyningslinjene 26 og 26'. Skrittbredden for truser er vanligvis 7,5 cm. Hvis bredden av den midtre absorberende pute 12 mellom forbindelseslinjene 26 og 26' er større enn bredden av trusens skrittparti, vil sideveggene ikke bli skikkelig tilformet, slik som omtalt nedenfor. Uten sådanne vegger vil flere at fordelene ved sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse ikke bli oppnådd. Desto smalere den absorberende midtpute 12 er, desto lengre vil dessuten i alminnelighet veggene bli.

Det bør også bemerkes at en smal midtpute 12 også er effektiv av den grunn at dens utforming som helhet og anvendelsen av sanitetsbindet 10 fører til at den absorberende pute 12

holdes godt inntil kroppen. En slik kroppskontakt av den absorberende pute gjør at den blir anbragt nettopp der hvor den burde være, nemlig meget nær kroppen ved vaginalåpningen. Den absorberende midtpute 12 kan da absorbere størstedelen av menstruasjonsvæsken før den får anledning til å strømme langs puten 12. Det er således ikke noen fordel ved at midtputen 12 er for bred. Det er faktisk å foretrekke at bredden av den midtre absorberende pute 12 mellom linjene 26 og 26' er fra

1 - 11,5 cm, og særlig fra 2-7, samt helst fra 2-5 cm.

Den absorberende midtpute 12 behøver ikke å ha vesentlig større absorpsjonsevne enn det som tilsvarer den totale mengde menstruasjonsvæske som skal absorberes. Midtputen 12 kan således i tillegg til å være smal også være tynn. Videre er en smal og tynn midtpute svært bekvem for brukeren.

Under henvisning til fig. 1 og 2, er videre klaff-toppsjiktet 28 væskegjennomtrengelig og tillater lett gjennomtrengning av væske. Toppsjiktet er videre føyelig og ikke irriterende for brukerens hud. Toppsjiktet 28 kan fremstilles i et hvert konvensjonelt material som anvendes for dette formål. Som omtalt ovenfor, kan samme material som anvendes i toppsjiktet 14 også brukes i klaff-toppsjiktet 28. Som ved toppsjiktet 14 og av samme grunn kan således også klaff-toppsjiktet 28 behandles med overflateaktivt middel og festet slik at det befinner seg i kontaktanlegg mot klaffens absorberende kjerne 30. Dette kan oppnås på samme måte som beskrevet ovenfor.

Klaffens absorberende kjerne 30 er anbragt mellom klaffens

toppsjikt 28 og klaffens baksjikt 32. Den absorberende kjerne 3 0 har som oppgave å absorbere det menstruasjonsfluid som ikke blir absorbert av kjernen 16. Denne absorberende kjerne 30 er vanligvis sammentrekkbar, føyelig og ikke irriterende for brukerens hud. Den kan hensiktsmessig fremstilles av et hvert av de materialer som er angitt brukt til fremstilling av den absorberende kjerne 16, slik det er beskrevet ovenfor.

Klaffens baksjikt 32 er ugjennomtrengelig for væske, og all menstruasjonsfluid som blir presset ut fra klaffens absorberende kjerne 30 hindres fra å søle til brukerens kropp og klær. Klaffens baksjikt 32 kan utføres i hvert av de materialer som er angitt anvendt for fremstilling av baksjiktet 18, som beskrevet ovenfor.

Klebemiddel 36 er påført utsiden av klaffens baksjikt 18. Dette klebemiddel 3 6 er påført klaffen for å bidra til å holde klaffen 24 på plass etter at den er foldet rundt kanten av trusens skrittparti. Når sanitetsbindet 10 er anbragt i en truse for bruk, er klaffens klebemiddel 3 6 vedheftet til innsiden eller utsiden av trusens midtre skrittparti. Samme material som anvendes som klebemiddel 20 kan også anvendes som klebemiddel 36 på klaffen. Liksom klebemidlet 20 er også klaffens klebemiddel 30 fortrinnsvi tildekket med et fjernbart foringsovertrekk 38. Det samme material som er anvendt i det avtagbare overtrekk 22 kan også med fordel avvendes til fjernbart klebemiddelovertrekk på klaffen. Som vist i fig. 1 og 2, er toppsjiktet 14 samt klaffens toppsjikt 28 festet henholdsvis til baksjiktet 18 og baksjiktet 32 på klaffen langs en søm 39. Denne søm 39 kan hensiktsmessig dannes på vanlig måte innenfor fagområdet, slik som liming, krympning eller varmeforsegling. Som en alternativ mulighet for fremstilling av sømmen 39, kan toppstykket 14 og tilsvarende toppstykke 28 på klaffen foldes hver for seg eller samlet rundt den absorberende kjerne og baksjikt og forbindes med seg selv ved samme middel som anvendes for å danne varmforseglingen 39.

Av fig. 1 og 2 vil det videre fremgå at klaffen 24 er forsynt med en bøyelig foldeakse 34. Som angitt nedenfor, er klaffen 24 i bruk foldet rundt kanten av trusens skrittparti langs den bøyelig akse 34. Det er vesentlig at den bøyelig akse 34 anordnes i klafflegemet og ikke langs forbindelseslinjen 26. Hvis den bøyelig foldeakse 34 skulle ligge langs sammen-føyningslinjen 26, ville, som nevnt nedenfor, ingen sperrevegg kunne dannes da sanitetsbindet 10 ikke ville ha noen separat akse for folding av klaffen 24 mot seg selv.

Det er vesentlig av klaffen 24 er bøyelig langs foldeaksen 34, således at klaffen kan foldes mot seg selv. En slik bøyelighet tillater dannelse av en god pakningslignende tetning mellom kanten av den ytre fold av klaffen 24 og brukerens kropp. Dette tillater også det parti av klaffens som ligger utenfor aksen 24 å foldes på undersiden av trusen, således at det ytre parti av klaffen 24 (på utsiden av den bøyelig akse 34) ikke skrubber mot brukerens ben.

Tallrike metoder kan anvendes for å gjøre aksen 34 bøyelig. Den absorberende kjerne kan f. eks påføres innsnitt, sammenpresses, reduseres eller fjernes langs aksen 34. I henhold til oppfinnelsen har foldeaksen 34 en slik bøyelig-het at dens motstand mot å foldes over 90° er mindre enn omkring 200 g, fortrinnsvis mindre enn ca 50 g og helst mindre enn omkring 25 g, alt målt i henhold til TAPPI standard-forhold ved hjelp av PCA foldesnittprøver fremstilt av Thwing-Albert Instrument Company, Philadelphia, Pennsylvania med en bøyelig akse 34 som er 7,6 cm lang og som fastholdes 2,54 cm over den nedre kant av prøveapparatets skråflate.

Klaffen 24 kan stort sett ha hvilken som helst form og behøver ikke å være anordnet midt på den langsgående kant av sanitetsbindet 10. Eksempler på klaff-former er vist i fig. 3, 4 og 5. Den viste klaff i fig. 3 strekker seg langs hele sidekanten av den absorberende midtpute. En sådan utstrekning gir ytterligere beskyttende for å hindre tilsøling. Innsnittene 50 og 50' i fig. 5 gjør det mulig å svøpe klaffen rundt trusens skrittparti uten å rynke klaffen.

Som vist i fig. 1 og 2 er forbindelseslinjen 26 anbragt der hvor klaffen 24 møten den langsgående sidekant av den absorberende midtpute 12. Klaffen 24 kan enten være i ett stykke med den absorberende midtpute eller utgjøres av en separat del festet til den absorberende midtpute 12 langs linjen 26. Toppsjiktet 14 og de tilsvarende toppsjikt 28 og 28' på klaffene kan skjæres utfra et eneste sammenhengende materialstykke. Baksjiktet 18 og tilsvarende baksjikt 32 og 32' på klaffene kan også skjæres ut fra et eneste stykke av væske-ugj ennomtrengelig material.

Det er vesentlig at sanitetsbind 10 er innrettet for fortrinnsvis å ombøyes langs linjene 26 og 26'. Sanitetsbindet 10 bøyes fortrinnsvis langs disse linjer 26 og 26' fordi disse linjer er kortere enn den langsgående kant av den absorberende midtpute 12. Hvis imidlertid forbindelseslinjene 26 og 26' er av samme lengde som midtputen 12, må disse linjer 26 og 26' gis slik bøyelighet at sanitetsbindet 10 likevel fortrinnsvis lar seg brette langs disse linjer 26 og 26'. Dette kan oppnås ved samme metoder som er angitt anvendt for å gjøre foldeaksen 34 bøyelig.

Under anvendelse kan sanitetsbindet 10 holdes på plass ved hjelp av enhver støtteinnretning som er kjent brukt for sådant formål. Belter rundt brukerens midje kan også anvendes. Videre kan sanitetsbindet nålfestes til brukerens klær. Fortrinnsvis plasseres imidlertid bindet i brukerens truse, slik det vil bli beskrevet nedenfor.

Fig. 6 er et underplagg av den type som vanligvis bæres at mange kvinner og er velkjent under betegnelsen truse. Den omfatter et forparti 40 og et bakparti 42 samt et skrittparti 42 som forener forpartiet og bakpartiet. Skrittpartiet omfatter to sidekanter 46 og 46' samt en mellomliggende midtre del 48.

Sanitetsbind 10 i henhold til foreliggende oppfinnelse anvendes med avtagbare klebemiddelovertrekk 22, 38 og 38' og plasseres deretter i en truse som vist i fig. 7. Den absorberende pute 12 plasseres da midt på trusens skrittparti 44, således at den ene ende av den absorberende midtpute 12 strekker seg mot trusenes forstykke 40, mens den annen ende strekker seg mot bakstykket 42 av trusen. Baksjiktet 18 befinner seg herunder i kontakt med innsiden av trusen. Klebemiddel 20 fastholder den absorberende midtpute 12 i denne stilling. Klaffene 24 og 24' foldes rundt sidekantene 46 og 46' av trusens langs de bøyelige foldeakser 34 og 34'. Klebemidlene 36 og 36' på klaffene 24 og 24' holder disse i den angitte stilling og bidrar derved til å hindre klaffene 24 og 24' fra å avvike fra sin foldestilling rundt sidekantene 46 og 46' på trusen. Klaffene 24 og 24' er således foldet over seg selv.

Tallrike fordeler oppnås ved bruk av sanitetsbind i henhold til foreliggende oppfinnelse. Klaffene 24 og 24' er da

brettet rundt hver sin kant av trusens skrittparti 44, slik som vist i fig. 7. Denne innkapsling av trusens skrittparti bidrar til å hindre av menstruasjonsvæske kommer i kontakt med midtområdet av trusens skrittparti. Dette midtområde av skrittpartiet vil således ikke bli tilsølt.

Det foreligger også to ytterligere fordeler. Den ene av disse går ut på at den del av klaffene som omfatter de bøyelige akser som klaffene foldes om (slik som foldeaksene 34 og 34' på klaffene 24 og 24') sørger for en utmerket pakningslignende tetning mot kroppen. Den annen fordel er at den midtre absorberende pute, slik som den absorberende midtpute 12, holdes i hensiktsmessig nært forhold til kroppen.

Kanten av trusens skrittparti inneholder vanligvis elastisk material. Når en truse er tatt på, gir i skrittpartiets elastiske kanter over en oppoverrettet kraftvirkning, hvilket vil si i retning mot kroppen, pga den foreliggende energi i det elastiske material og trusens kroppspasning. Plasseringen av de bøyelige akser, slik som foldeaksene 34 og 34', mellom kroppen og kantene av trusens skrittparti fører til at den oppoverrettede kraft fra skrittpartiets kanter skyver det parti av klaffene som omfatter de bøyelige akser intimt mot kroppen. Dette resulterer i at det dannes en pakningslignende tetning mellom klaffene og kroppen langs de bøyelige akser. Dette er anskueliggjort i fig. 8, som sett ovenfra og i snitt viser sanitetsbindet og trusen i fig. 7 anbragt på plass hos brukeren. (Dette snitt er vist i det plan som passerer gjennom kroppens lengdeakse.) Den således oppnådde pakningslignende tetning bidrar til å hindre menstruasjonsvæske fra å trenge ut forbi de bøyelige akser, hvilket i sin tur nedsetter tilsøling av ben og tilhørende plagg til et minimum. Den annen fordel som skriver seg fra at klaffene skyves intimt mot kroppen langs de bøyelige akser, er at den absorberende midtpute blir presset til nærhet av og formtil-pasning til kroppen. Dette er også vist i fig. 8. Når den absorberende midtpute holdes fast mot kroppen er dette kjent under betegnelsen "god kroppskontakt". Sådan god kroppskontakt er hensiktsmessig fordi den oppretter en sperre mot menstruasjonsvæskens strømning sideveis. Uten sådan sperre vil menstruasjonsvæsken være tilbøyelig til å flyte raskt langs trusens forstykke og derved få mindre tid til å bli absorbert av bindets absorberende kjerne. Uabsorbert menstruasjonsvæske kan da strømme til baksiden av sanitetsbindet og derved tilsøle klær og kropp.

Begrepet iboende sammentrekning innebærer dannelse av rynker langs sanitetsbindets sideakse som en følge av sanitetsbindets plassering i en truse for etterfølgende bruk.

Dette har sin grunn i de forhold at et sanitetsbind forløper hovedsakelig rettlinjet langs sin lengdeakse, mens kroppens anatomiske kontur på det sted hvor bindet anbringes er hovedsakelig U-formet. Så snart sanitetsbindet er satt på plass blir således dets form langs lengdeakser forandret fra hovedsakelig rettlinjet til U-formet. Denne formforandring frembringer rynker langs sanitetsbindets sideakser, og størstedelen av rynkene vil da forekomme der hvor kroppens krumning er størst, nemlig i skrittområdet.

Tvungen sammentregning innebærer rynkning av et sanitetsbind enten langs dets sperreakse eller lengdeakse og frembragt ved brukerens benbevegelser.

Sådanne rynkedannelser i det sanitetsbind frembragt ved iboende eller tvungen sammentregning er kjent for å danne strømningskanaler, da menstruasjonsvæske lett kan strømme langs rynkebunnen hvor det er liten kroppskontakt med brukeren.

Sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse gir tallrike fordeler pga det forhold at det er innrettet for fortrinnsvis å foldes langs forbindelseslinjen 26, 26' mellom hver klaff og den langsgående sidekant av den absorberende midtpute. De oppnådde fordeler er særlig at: 1) Det iboende sammentrekning fører til at eventuelle strømningskanaler hovedsakelig dannes i den absorberende midtpute og ikke i klaffene. 2) Sanitetsbind i henhold til foreliggende oppfinnelsen kan motstå kraftig sammentrengning før strømningskanaler dannes. 3) Selv i det tilfelle tvungen sammentrengning er kraftig nok til å danne strømningskanaler, vil de dannede kanaler

hovedsakelig være begrenset til den absorberende midtpute.

4) Selv om den tvungne sammentrengning er så stor at strømningskanaler dannes såvel i den midtre absorberende pute som i klaffene, vil menstruasjonsvæsken bli hindret fra å trenge forbi klaffenes bøyelige akser.

Disse fire fordeler er oppnådd fordi sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse er utført for å bøyes ved hver klaffs forbindelseslinje med den absorberende midtputes langsgående kant. De anatomiske forhold i en kvinnes skrittparti er slik at skrittbredden faktisk er trapesformet, idet skrittets midtparti ved vaginalåpningen utgjør tapesets grunnlinje. Når sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse og utført f. eks som angitt i fig. 1, er i bruk tvinger skrittpartiets anatomiske form sanitetsbindet til fortrinnsvis å bøyes om hver klaffs forbindelseslinje med den absorberende midtputes langsgående kant. Dette fører til at sanitetsbindet danner en sperrevegg langs hver langsgående kant av midtputen. Denne vegg strekker seg da utover fra vedkommende sammenføyningslinje 26, 26' til klaffenes bøyelig foldeakser 34, 34', slik som vist på fig. 8. Sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse danner således en brønnform med planet gjennom de bøyelige akser 34 og 34' som er foldet om sidekantene 46, 46' av trusens skrittparti, høyereliggende enn planet gjennom linjene 26 og 26'.

Den iboende sammentrengning av sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse er hovedsakelig begrenset til den absorberende midtpute. Nesten ingen strømningskanaler dannes i de angitt sidevegger. Uten å være bundet til noen teori, antas det at når strømningskanalene dannes, overføres den energi som frembringer kanalene tvers over den aborberende midtpute således at strømningkanalene forlenges. Denne prosess fortsetter inntil kanalene når sidekantene av midtputen. Strømningskanalene vil da ikke fortsette videre , da det antas at forbindelseslinjen mellom hver klaff og midtputens sidekant sperrer for ytterligere forlengelse av strømningskanalene. Disse strømningskanaler vil da ikke nå frem til den pakningslignende tetning, som således vil forbli virksom. Selv om menstruasjonsvæske slippes fri, vil således den pakningslignende tetning fremdeles danne en demning og sperre menstruasjonsvæskens strømning. Væsken kan da absorberes av den absorberende kjerne.

Sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse kan i høy grad motstå sterk tvungen sammentrengning før strømnings-kanaler dannes, da den energi som overføres til sanitetsbindet ved den tvungne sammentrengning fører til at sperreveggene får en tendens til å dreies om linjene 26 og 26'. Uten sådan dreining vil det bli dannet strømningkanaler. Tvungen sammentrengning føres faktisk ikke til dannelse av strømningskanaler i sanitetsbindet i henhold til foreliggende oppfinnelse, før sanitetsbindet i sin helhet er blitt sammentrengt til bredden av den absorberende midtpute.

Selv om den tvungne sammentrengning er tilstrekkelig kraftig til å danne strømningskanaler, vil disse kanaler i det vesentlig bli begrenset til den midtre absorberende pute. Dette er i tilfelle av samme grunn som den iboende sammentrengning bare danner kanalløp i midtputen. Den pakningslignende tetning vil således forbli virksom og danne en demning mot menstruasjonsvæskens strømning inntil væsken kan absorberes av den absoi"berende kjerne.

Selv om den tvungne sammentrengning er så stor at strømnings-kanaler dannes både i den absorberende midtpute og i sideklaffene, vil menstruasjonsvæsken bli forhindret fra å trenge forbi klaffenes bøyelige akser. Sådanne strømnings-kanaler vil da godt kunne bryte den pakningslignende tetning, men menstruasjonsvæske vil likevel bli hindret fra å trenge forbi klaffenes bøyelige foldeakser, fordi sperreveggene i seg selv vil danne en demning mot strømning av sådan væske. For å komme forbi denne sperre må menstruasjonsvæsken strømme oppover langs veggene, hvilket er direkte mot tyngdekraften når brukeren befinner seg i opprettstående stilling. Veggene vil således selv sperre strømningene av menstruasj onsvæske.

Som sammendrag kan det anføres at sanitetsbind i henhold til foreliggende oppfinnelse hovedsakelig bare vil danne strømningskanaler i den absorberende midtpute, hvilket innebærer at den pakningslignende tetning forblir virksom. Menstruasjonsvæsken vil da ikke strømme forbi denne tetning. Hvis imidlertid likevel den tvungne sammentrengning skulle være så stor at den pakningslignende tetning brytes, vil sperreveggene holde tilbake væskestrømningen. Fig. 9 og 10 viser en alternativ utførelse av sanitetsbindet 1 henhold til foreliggende oppfinnelse. I disse figurerer er kjennetegn og bestanddeler som hovedsakelig er identisk med tilsvarende elementer i fig. 1 og 2 angitt ved tilsvarende henvisning. Særtrekk og elementer som funksjonelt er av lignende art som tilsvarende trekk og komponenter i fig. 1 og 2 er således identifisert med tresifrede henvisningstall, hvor de siste to sifre er i samsvar med tilsvarende henvisningstall i fig. 1 og 2. Omtalen av det viste sanitetsbind 110 vil følgelig ikke inneholde overflødig beskrivelse av elementer og særtrekk som er identisk med eller tilsvarer de viste komponenter og trekk i fig, 1 og 2. Følgende beskrivelse av sanitetsbindet 110 er i stedet hovedsakelig rettet på forskjellene mellom dette bind og det tidligere omtalte sanitetsbind 10 i fig. 1. Fig. 10 viser bøyelige foldeakser 134 hvor den absorberende kjerne er uttynnet i sådan grad at klaffene lett kan foldes rundt kanten av en truses skrittparti. Den absorberende kjerne 130 i klaffen 124 er forøvrig hovedsakelig ensartet over hele klaffen 124. En hver hensiktsmessig akse i klafflegemet 124 kan således anvendes som foldeakse 134. Klaffen 124 har da en sådan bøyelighet at dens motstand mot å foldes 90° er mindre enn ca 200 g, samt helst mindre enn ca 50 g, og aller helst mindre enn omkring 25 g, målt ved den ovenfor beskrevne teknikk. Når en sådan klaff 124 anvendes, er det å foretrekke at klaffens absorberende kjerne 130 omfatter lag av mykpapir.

En sådan resulterende bøyeligehet som er beskrevet ovenfor tillater klaffen 124 å brettes rundt kanten av trusens skrittparti uten at det er nødvendig å forandre trusekantens naturlige leie langs trusens skrittparti. Det er således ikke nødvendig å strekke trusens skrittparti for tilpasning til klaffens bøyelige akse, slik at det vil være nødvendig ved et sanitetsbind 10 av den art som er vist i fig. 1. Det naturlige leie av kanten på trusens skrittparti fører videre til dannelse av størst mulig sperrevegg når sanitetsbindet er anbragt for bruk. Dette innebærer i sin tur den største oppnåelige sperre for menstruasjonsvæskens strømning. Fig. 11 viser sett forfra et snitt gjennom den viste truse i fig. 6 samt gjennom sanitetsbindet i fig. 9 anbragt på en bruker.

Forskjellen mellom sanitetsbindet 10 i fig. 1 og sanitetsbindet 110 i fig. 9 er da at sistnevnte prisippielt omfatter et stort antall mulige bøyeakser, mens hver av bøyeaksene i førstenevnte tilfelle utgjøres at en eneste og forut fastlagt hengselinnretning.

Det er viktig å legge merke til at bare et minimalt omfang av klaffens absorberende kjerne 130, eller til og med ingen absorberende kjerne 130 i klaffen i det hele tatt, ikke er uforenelig med å effektivt forhindre nedsøling med menstruasjonsvæske. Dette forhold har sin grunn i at sperreveggenes viktigste arbeidsfunksjon er oppdemning av menstruasjonsfluid heller enn absorpsjon av sådant fluid. Den absorberende midtpute 12 absorberer nemlig størstedelen av den foreliggende menstruasjonsvæske. En minimal mengde absorberende kjerne i vedkommende klaff vil videre gjøre denne mindre omfangsrik og derfor mer bekvem å bære for brukeren.

Claims

1. Sanitetsbind som omfatter: a) en midtre absorberende kjerne (12) med sidekanter, og b) to klaffer (24, 24') som er forbundet med den absorber ende kjerne langs dens sidekanter og rager sideveis ut fra disse, idet bindet har svekninger for foretrukket bøyning om forbindelseslinjene (26, 26') mellom kjernen og klaffene, karakterisert ved at hver av nevnte klaffer (24, 24') omfatter et indre og et ytre parti (28, 28") som er innbyrdes sammenføyet over et hengselparti (34, 34') som danner en foldeakse med utstrekning i sanitetsbindets lengderetning og med sådan foldbarhet at klaffen (24, 24') for 90° folding om aksen har mindre foldemotstand enn 200 g målt i henhold til TAPPI standard ved anvendelse av et PCA prøve-apparat for innsnittsfolding med en foldeakse av lengde 7,6 cm fastholdt 2,54 cm over den nedre kant av prøveapparatets skråplate.

2. Sanitetsbind som angitt i krav 1, karakterisert ved at. nevnte f oldemotstand er mindre enn 5 0 g, fortrinnsvis mindre enn 25 g.

3. Sanitetsbind som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at bredden av nevnte midtre absorberende kjerne (12) mellom forbindelseslinjene (26, 26') er fra 1 til 11,5 cm.

4. Sanitetsbind som angitt i krav 3, karakterisert ved at nevnte bredde er fra 2 til 7 cm, fortrinsvis fra 2 til 5 cm.