NO160446B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive penemkarboksylsyreestere. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved og apparat for automatisk

styring av varmefrembringelsen i ildsteder.

Denne oppfinnelse vedrbrer en fremgangsmåte ved og et apparat for automatisk styring av varmefrembringelsen i ildsteder for en installasjon (kjel, industriell oppvarmingsovn) for opphetning eller fordampning av en strom av et medium, hvilket ildsted er utstyrt med minst to brennere.

Når det dreier seg om en teknisk installasjon for opphetning eller fordampning av et medium, varierer mengden av vedkommende medium ofte sterkt, således at den nodvendige varmemengde likeledes må variere sterkt. En sådan situasjon oppstår f.eks. ved frembring-else av damp ombord i skip. Innen en kort periode kan kravet til damp skifte fra maksimum ved full belastning av maskinen til nesten null når maskinen står stille. Enhver mellomliggende verdi kan oppstå enten for en Lengere eller kortere periode. Det er da nød-vendig at tilstrekkelig damp er tilgjengelig til enhver tid, og av sikkerhets- og okonomiske grunner er det bnskelig at varmefrembring-eisen i fyren eller ildstedet svarer så nær som mulig til kravet til damp.

Q)_ Varmefrembringelsen i en kjels ildsted kan forandres ved sav'

'brenselt ilf brselen til brenneren eller brennerne varieres. Dette kan, hvis der f.eks. benyttes olje som brennstoff, gjbres ved at trykket i oljetilfbrselsledningen endres. På denne måte kan imidlertid varmefrembringelsen, selv når damp brukes til å understøtte

oljeforstbvningen og når luftmengden avpasses tilsvarende, varieres ved en faktor på i hbyden 5. Hvis brenseltilfbrselen senkes videre er det ikke lengre mulig å oppnå en god,flamme. Ved installasjoner som omfatter minst to brennere pr. ildsted er det derfor vanlig praksis å stenge brennerne helt av, hvis nbdvendig. Disse manipu-lasjoner utfores av personalet som overvåker driften.

Det er vanlig praksis at forholdet mellom brenselstrbmmen og luftstrbmmen for brennerne eller for hver brenner holdes i det minste tilnærmet konstant. Et antall skjemaer for dette byemed er beskrevet i kapitel 13,3 i en bok av P. Profos: "Die Regelung von Dampfanlagen", 1962. Fig. 14.10a i denne bok viser i kombinasjon med fig. 13.10a et kjent kontrollsystem, ved hvilket trykket i brenseltilfbrselsledningen bkes ved et fall i temperaturen eller trykket av det opphetede eller fordampede medium og avtar ved en stigning i denne temperatur eller trykk.

Oppfinnelsen angir midler ved hvilke styringsområdet for kjeler eller industrielle oppvarmingsovner med minst to brennere kan bkes ved automatiske anordninger uten at det er nbdvendig å anvende manuell operasjon for å koble brennerne inn eller ut.

Fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen omfatter automatisk suksessiv innkobling av en eller flere brennere når den krevde

varmemengde for mediets opphetning oker, automatisk utkobling av en eller flere brennere når den krevde varmemengde for mediets opphetning avtar, og hvor det tillates at en videre koblevirkning - i det minste i tilfelle det gjelder kobling i samme retning - bare foregår etter en viss tidsperiode etter forekomsten av den foregående koblevirkning, og det særegne ved oppfinnelsen er at koblevirkningene styres av trykket i brenseltilfbrselsledningen til brennerne, hvilket trykk på sin side på i og for seg kjent måte styres av tem-

peraturen og trykket av det opphetede eller fordampede medium.

På denne måte kan en koblevirkning (ved en hvilken som helst kobleretning) adskilles fra den tidligere virkning i det minste en viss forutbestemt tidsperiode. Det er imidlertid å fore-trekke bare å gjore dette i tilfelle suksessive koblevirkninger som foregår i samme retning, idet den ene retning er innkobling av brennerne og den annen er utkobling av samme. Derfor tillates for-trinnsvis en videre koblevirkning å foregå straks i tilfelle den foregående koblevirkning var i den motsatte retning.

For hver brenner av en viss type foreligger der et maksi-malt brenseltrykk, over hvilket det ikke lengre er mulig å få en god flamme til å danne seg. Dette maksimale brenseltrykk kan også være bestemt ut fra teknisk-okonomiske vurderinger. Brenseltryk-kets ovre grense, som er bestemmende for igangsetning av fremgangsmåten ved tilkobling av flere brennere, velges da til å ligge under det maksimale brenseltrykk. Véd innkobling av en eller flere brennere vil det fordampede eller opphetede mediums trykk eller temperatur stige, eller vil ikke falle noe videre, hvilket resulterer i at brenseltrykket vil falle eller ikke vil stige noe videre. På tilsvarende måte velges den nedre grense av brenseltrykket.

Etter inn- eller utkobling av en brenner vil det ta noen tid fbr mediets temperatur eller trykk er blitt hoyere eller lavere. Strbm- og varmeoverfbringsfenomener spiller her en rolle. Naturlig-vis er denne reaksjonstid avhengig av hver kjels eller industriell oppvarmingsovns konstruksjon. Reaksjonstider fra noen få sekunder til noen få minutter kan inntreffe. Som allerede nevnt ovenfor, tar oppfinnelsen hensyn til denne forsinkende virkning ved at den gjor det umulig for en koblevirkning å forekomme en viss periode etter den tidligere koblevirkning. Denne periode kan være valgt til å svare til reaksjonstiden for vedkommende installasjon. Fblgelig er på denne måte forandring i varmefrembringelsen avpasset til opp-hetnings- eller fordampningsprosessens dynamikk, således at der tilveiebringes et styresystem som hindrer forekomsten av topper eller skarpe fall i temperatur eller trykk.

Den fbrste koblevirkning etter stigning i brenseltrykket over en viss verdi foregår straks og den suksessive innkobling av fblgende brennere kan bare skje etter forlbpet av en viss tid etter forekomsten av den tidligere koblevirkning, og likeledes den fbrste koblevirkning etter fallet i brenseltrykket en viss verdi foregår straks og den suksessive utkobling av fblgende brennere bare kan foregå etter forlbpet av en viss tid etter forekomsten av den tidligere koblevirkning. Fordelen med denne forbedring i den midlertidige blokkering av koblevirkningene ligger i at den skaper erkjennelse for byeblikkelig igangsetning av frembringelsen av mere varme når kravet oker og (i betraktning av reaksjonstiden) at der deretter går en viss tid for innkobling av flere brennere skjer, for at det skal konstateres om den bkede varmefrembringelse er tilstrekkelig. Den skaper også erkjennelse for byeblikkelig igangsetning av senkningen av varmefrembringelsen når kravet avtar, hvor-etter der innkobles en venteperiode inntil virkningen blir merkbar. Ellers gjbres denne forbedring av den midlertidige blokkering av koblevirkningene fblsom bare når kravet til opphetet eller fordam-pet medium veksler meget hurtig. I tilfelle av langsommere veks-linger vil blokkeringstiden i hvert tilfelle være utlbpt etter siste gang en brenseltrykkgrense har vært passert og opphetnings-eller fordampningsprosessen deretter har nådd likevekttilstand, således at en ny virkning eller en serie virkninger i dette tilfelle straks kan begynne.

Ved utfbrelsen av fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen må de normale forsiktighetsmålinger tas. Således må anordninger være tilgjengelige for byeblikkelig tenning av brensel-luft-blandingen når en brenner kobles inn. Dette er av viktighet, særlig når alle brennere midlertidig er blitt koblet ut. Vanlig praksis er at der f.eks. anvendes en styreflamme som mates med gass og er kontinuerlig brennende. Det er også mulig å anvende spesielle, små oljebrennere eller elektriske anordninger. Ved stbrre installasjoner omfattende f.eks. tre eller flere brennere i ovnen, er det mulig at en av disse brennere ikke er forbundet med koblestrbmkretsen, således at denne brenner alltid holdes brennende.

Et apparat for automatisk styring av varmefrembringelsen

i en ovn med minst to brennere som tilfores brennstoff fra en felles ledning, for utfbrelse av fremgangsmåten ifblge oppfinnelsen, omfatter kobleinnretninger for automatisk suksessiv innkobling av en eller flere brennere, kobleinnretninger for automatisk, suksessiv utkobling av en eller flere brennere, en tidsbryter som hindrer en automatisk koblevirkning i én retning inntil et innstilt tidsinter-vall har forlbpet etter at der har funnet sted en forutgående koblevirkning i den samme retning, og det særegne ved dette apparat er i og for seg kjente styringsinnretninger som regulerer trykket i den

felles ledning avhengig av det opphetede eller fordampede mediums temperatur eller trykk, i kombinasjon med en trykkfolsom innretning

hvilken trykkfolsom innretnings utgang er forbundet med de automatiske koble innretningers innganger.

Oppfinnelsen skal forklares i det fblgende under henvis-ning til tegningene, på hvilke fig- 1 viser styrestromkretsen skjematisk, fig. 2 viser et eksempel på en elektrisk-mekanisk utforelse av den del av strSmkretsen som vedrorer koble innretningene og tidsbryteren og fig. 3 viser et alternativ av bryterkretsen for vente-per iodene.

På fig- 1 angir 1 hovedledningen for tilforsel. av brensel, 2 hovedledningen for tilforsel av luft og 3, 4 og 5 brennere, hvilket antall er valgt vilkårlig. Målere 6 og 7 er strbmmålere for brensél hhv. luft. En styreinnretning 8 er en forholdsregulator som sammenligner forholdet mellom de to innkommende signaler med en innstilt verdi og som hvis nbdvendig, innstiller luftstrbmmen ved hjelp av en ventil 9 i ledningen 2 inntil forholdet tilnærmet svarer til den bnskede verdi av samme. Dette forholdsstyresystem kan også være installert særskilt for hver brenner. Et måleapparat 10 måler trykket i brenseltilfbrselsledningen 1. I en styreinnretning 11 sammenlignes dette trykk med en innstilt verdi. Hvis trykket er for hbyt stenges ventilen 12 mere ved et signal fra styreinnretningen 11, og hvis trykket er for lavt åpnes den mere. Den innstilte verdi for styreinnretningen 11 leveres fra en styreinnretning 13 og en måleinnretning 14, hvilken sistnevnte er en trykkmåler som f.eks. er forbundet med en dampkjel som opphetes av brennerne 3, 4 og 5. Måle innretningen 14 kan også være en temperaturmåler f.eks. i væsken som er opphetet i en industriell opphetningsovn, i hvilken brennerne 3, 4 og 5 be f inner seg. Styreinnretningen 13 sammenligner den verdi som er innstilt på styreinnretningen. Hvis den målte verdi er for lav, oker utgangssignalet fra 13 i stbrrelse således at den innstilte verdi for styreinnretningen 11 og fblgelig brenseltrykket i tilfbrselsledningen til brennerne oker. Analog gjelder ved det motsatte tilfelle.

Signalet fra måleren 10 overfores også til velgerne 15 og 16. Velgeren 15 leverer et utgangssignal hvis det innkommende signal overstiger en forut bestemt, hby verdi, mens velgeren 16 leverer et utgangssignal hvis det innkommende signal er mindre enn en forutbestemt, lav verdi. Et veigerelement 17 reagerer for innkommende signaler fra velgerne 15 og 16 véd å opprette visse forbindelser og således styre brensel- og luftventilene for brennerne 3, 4 og 5. Hvis f.eks. brenner 3 står innkoblet, vil brenneren 4 ved et signal fra velgeren 15 kobles inn, hvilken innkoblingsvirkning kan bringes til å inntreffe forst etter en viss tid etter innkoblingen av brenneren 3, hvilken tid bestemmes ved en tidsbryter 18 som også er koblet tii velgerelementet 17. Hvis velgeren 15 fortsetter å leve-re et signal selv etter at ventetiden er utlopt, kobles brenneren 5 inn. Det vil være klart hvorledes brytervirkninger videre vil skri-de frem når der finnes flere brennere.

Hvis varmefrembringelsen er tilstrekkelig, vil trykket i brenseltilfbrselsledningen falle under velgerens 15 (hbyde-) grense. Så lenge trykket ikke faner under velgerens 16 (lav-) grense, vil alle de innkoblede brennere holdes brennende og hver brenners varmefrembringelse vil oke og avta med brenseltrykket (som det er innstilt ved hjelp av ventilen 12) i samme grad for alle disse brennere.

Leveres der imidlertid et signal fra velgeren 16, vil velgerelementet 17 reagere ved å koble ut en brenner, f.eks. brenneren 5, hvilken utkoblingsvirkning kan tillates å forekomme forst etter at avlbpet av en viss tid etter siste gang en brenner ble innkoblet, hvilken tid igjen bestemmes av tidsbryteren 18. Hvis velgeren 16 fortsetter å avgi et signal selv etter at venteperioden er utlopt, kobles brenneren 4 ut. Hvis nbdvendig vil også brenneren 5 folge etter etter en venteperiode.

På fig. 2 betegner 19 en tannskive som er stivt forbundet, med en aksel 20. På akselen 20 er der montert en arm 21 som beveger seg langs en rekke kontakter eller brytere 22. Falene 23 og 24 kan fores frem og tilbake ved elektromagneter 25 og 26 og videre dreie-tapper og fjærer på den måte som er illustrert skjematisk på fig. 2. Hvis en elektromagnets spole tilfores strbm, dreies skiven 19 én tanndeling med eller mot urviseren. Kontaktene eller bryterne TL åpnes i avstander tilsvarende tennene. Bryteren 27 slutter sine kontakter hvis velgeren 15, fig. 1, avgir et signal. Dette kan inntreffe når der må frembringes mere varme. Bryter 28 slutter sine kontakter hvis velgeren 16 i fig. 1 avgir et signal. Dette inntrer når der kreves mindre, varme. Som folge av valget av grenser for brenseltrykket, som beskrevet ovenfor, vil det være umiLig for bryterne 27 og 28 noengang samtidig å være i innkoblet tilstand. Til hver kontakt eller bryter 22 er koblet et av ventilparene for en bestemt brenner. Bryterne 29 og 30 drives av tidsuret 31 og befin-ner seg samtidig i innkoblet eller utkoblet tilstand. Uret 3L begynner å gå såsnart en av spolene 25 eller 26 energiseres. Spen-ningen for uret 31 kan avledes (ikke vist) fra bryteren 27 eller 28. Så lenge uret går, er kontaktene 29 og 30 åpne. Når uret 31 ikke går, som det f.eks. vil være tilfelle etter at den forutbestemte tid er utlopet, sluttes kontaktene 29 og 30.

Hvis varmefrembringelsen etter en stasjonær periode i for-brenningsprosessen må bkes, sluttes bryteren 27. Som resultat av dette fores palen 23 mot hoyre, hvorved skiven 19 dreies én tanndeling. Som folge av dette fores armene 21 til en fblgende bryter, således at brensel- og luftventilen for en fblgende brenner innkobles (den eller de brennere som allerede er i innkoblet tilstand, forblir i denne). Samtidig begynner imidlertid uret 31 å gå, således at bryteren 29 åpnes. Energiseringen av spolen 25 opphorer da og palen 23 fores igjen mot venstre. Etter at venteperioden er utlopt, slutter uret 31 bryteren 29. Hvis bryteren 27 på dette tidspunkt fremdeles står i innkoblet stilling (dersom kravet til en bket varmefrembringelse fremdeles består), vil den nettopp beskrev-ne brytevirkning gjentas og resulterer i at en fblgende brenner kobles inn. På tilsvarende måte vil eri brenner hver gang kobles ut. vea at skiven 19 dreies tilbake av palen 24, spolen 26 og bryterne 28 og 30.

Hvis den fbrste brytevirkning etter stigning i brenseltrykket over den verdi som er bestemt ved velgeren 15 (fig- 1),

ikke skulle bli utsatt for-venteperioden, må kontakten 29 allerede være sluttet når bryteren 27 sluttes uten hensyntagen til om uret 31 går eller ikke. Dette kan realiseres ved hjelp av en strbmkrets ifblge fig. 3. En bryter 32 med vekselkontakter slutter bryterens 29 kontakter når denne bryter slutter sine kontakter 33 og slutter bryterens 30 kontakter over kontakten 34. Bryterens 32 stilling bestemmes av den tidligere brytervirkning. Hvis denne brytervirkning var resultatet av at spolen 25 ble energisert, stenges kontaktene 34. Bryteren 32 blir i denne stilling etter at energiseringen av spolen 25 er opphbrt. Bryteren 32 kobles om for å slutte kontaktene 33 når spolen 26 energiseres og blir i denne stilling selv når energiseringen av spolen 26 er opphbrt. Bryteren 32 er således et bistabilt relé. Hvis derfor bryteren 27 sluttes etter at en eller flere brytevirkninger har foregått over bryteren 28 (omvendt av bryteretning), kan spolen 25 drive palen 23 byeblikkelig, fordi kontaktene 29 ble sluttet over kontaktene 33. Etterfblgende koblevirkning over bryteren 27 (brytevirkninger i samme retning) utsettes for venteperioder

fordi bryteren 32 i mellomtiden har frigjort kontaktene 33 og kob-

let over til den stilling, i hvilken kontaktene 34 er sluttet» Det er viktig at omkoblingen av 32 skal foregå med noen forsinkelse for at brytevirkningen kan bli riktig utfort.

Lignende observasjoner refererer seg til den torste bryte-

virkning som skal foregå etter et fall i brenseltrykket under den verdi som er bestemt ved velgeren 16 (.fig. 1).

Claims (4)

1- Fremgangsmåte ved automatisk styring av varmefrembringel-

sen i ildstedet for en installasjon (kjel, industriell oppvarmingsovn) for opphetning eller fordampning av en strbm av et medium, hvilket ildsted er utstyrt med minst to brennere, omfattende automatisk suksessiv innkobling av en eller flere brennere når den krevde varmemengde for mediets opphetning oker, automatisk utkobling av en eller flere brennere når den krevde varmemengde for mediets opphetning avtar, og hvor det tillates at en videre koblevirkning - i det minste i tilfelle det gjelder kobling i samme retning - bare foregår etter en viss tidsperiode etter forekomsten av den foregående koblevirkning, karakterisert ved at koblevirkningene styres av trykket i brenseltilforselsledningen til brennerne, hvilket trykk på sin side på i og for seg kjent måte styres av temperaturen og trykket av det opphetede eller fordampede medium.

2. Fremgangsmåte i henhold til krav 1, karakterisert ved at en videre koblevirkning tillates å foregå straks i tilfelle den foregående koblevirkning var i den annen retning.

3. Apparat for automatisk styring av varmefrembringelsen i en ovn med minst to brennere (3 - 5) som tilfores brennstoff fra en felles ledning (1), for utfbrelse av fremgangsmåten i henhold til krav 1, hvor apparatet omfatter kobleinnretninger (15, 19 - 22) for automatisk suksessiv innkobling av en eller flere brennere (3 - 5), kobleinnretninger (16, 19 - 22) for automatisk, suksessiv utkobling av en eller flere brennere, en tidsbryter (18, 29 - 31) som hindrer en automatisk koblevirkning i én retning inntil et innstilt tids-intervall har forlbpet etter at der har funnet sted en forutgående koblevirkning i den samme retning, karakterisert ved i og for seg kjente styrings innretninger (11 - 14) som regulerer trykket i den felles ledning (1) avhengig av det opphetede eller fordampede mediums temperatur eller trykk, i kombinasjon med en trykkfolsom innretning (10)} hvilken trykkfolsom innretnings utgang er forbundet med de automatiske kobleinnretningers (15 og 16) innganger.

4. Apparat i henhold til krav 3, karakterisert ved kobleinnretninger (32 - 34) som er forbundet med tidsbryteren (18) og som øyeblikkelig tillater en ytterligere koblevirkning dersom den foregående koblevirkning var i den motsatte retning-