NO160050B - Serum-separasjonsmiddel. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et serum-separasjonsmiddel ifølge krav l's ingress som brukes for å separere serum fra andre bestanddeler i blod.

Foreliggende serum-separasjonsmiddel brukes for å fraksjo-nere en spesifikk komponent fra andre komponenter ved bruk av spesifikk vektsforskjell mellom den spesifikke bestanddel og andre bestanddeler i blod som skal fraksjoneres, og ligger således mellom disse bestanddeler. For dette formål ønskes at serum-separasjonsmidlet har en spesifikk vekt mellom den for bestanddelene, har strømningsevne under sentrifugalseparasjon, er ikke strømbar og er stabil etter at sentrifugerings-separasjonsoperasjonen er avsluttet.

Et kjent konvensjonelt serum-separasjonsmiddel av denne typen er et gellignende materiale som består av en silikon-olje, kiselgel og et gelingsmiddel. Men et flytende separasjonsmiddel med en slik sammensetning innebærer ulemper, og fordi f.eks. komponenter som ikke er egnet blandes mekanisk til en tiksotrop gel ved hjelp av et gelingsmiddel, som aksellererer dannelsen av hydrogenbindinger mellom kiselgel-partiklene (spesifikk vekt-justeringsmiddel), oppstår koagu-lering. På grunn av at denne voksende hydrogenbinding blir sterkere ettersom tiden går, resulterer dette i faseseparasjon og dårlig strømningsevne under sentrifugalseparasjonen. Derfor er tilsetning av et overflateaktivt middel for å forhindre faseseparasjon foreslått, men dette gir et annet problem, hemolyse, ved store mengder overflateaktivt middel.

Videre har serum-separasjonsmidler med ovennevnte sammensetning ulemper så som tendens til forandring av sin natur ved kryssbinding og andre kjemiske forandringer ved røntgenste-rilisering etter innkapsling av en passende mengde i et blodsamlingsrør. Dette nedbryter serum-separasjonsfunksjonen og forsinker blodkoaguleringen og aggregatavsetning ved fordampning av lavmolekylære bestanddeler i det gellignende materialet som gjør den indre veggflaten til røret hydrofob. Videre er disse separasjonsmidler temmelig dyre.

Et annet kjent serum-separasjonsmiddel er et gellignende materiale på polyesterbasis. Dette materialet er ikke tilfredsstillende fordi det gjør den indre rørflaten vannavstøtende, hvilket fører til forsinkelse av blodkoagulering og aggregatavsetning. Videre lukter serumseparas jonsmidler av denne typen ubehagelig.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et nytt serum-separasjonsmiddel av den art som er angitt i krav l's karakteriserende del, og som er fritt for de tidligere kjente ovennevnte problemer. Et annet mål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et serum-separasjonsmiddel som er meget stabilt over lange tidsrom, kan røntgensterili-seres, er ikke vannavstøende, er fritt for ubehagelige lukter og kan produseres med forholdsvis lave omkostninger, og som resultat derav gjør det mulig å unngå hemolyse og forhindre forsinkelse av blodkoagulering og aggregatavsetning på den indre veggen til et blodprøverør, selv om blodet forut er plassert i røret.

Ifølge foreliggende oppfinnelse tilveiebringes et tiksotropt serum-separasjonsmiddel for fraksjonering av serumdelen fra den koagulerte delen av blodet og som er karakterisert ved at det som hovedkomponent inneholder en cx-olefin-dialkyl-maleatkopolymer med én viskositet mellom 10 000 og 80 000 cp ved 25°C.

I foreliggende oppfinnelse har et typisk eksempel på cx-olef in-dialkylmaleat-kopolymeren den generelle formel hvor Ri betyr en alkylgruppe med 2 til 58 karbonatomer som i kopolymermolekylet enten er av samme type eller en kombinasjon av forskjellige typer etter ønske; R2 og R3 er , C2, C4 og 2-etylheksylgrupper og n er et heltall,

som muliggjør at kopolymerens viskositet ligger i området 10 000 til 80 000, fortrinnsvis 40 000 til 80 000 cp (ved 25°C) når kopolymeren brukes som hovedbestanddel, eller tilsvarer et karbonatomantall i området 30 til 60 når kopolymeren brukes som en voks.

Denne cx-olefin-dialkylmaleat-kopolymer er lys gul av farge, transparent, luktløs, inert overfor blod, er ikke blodabsor-berende, eluerende, etc, og stabil over lang tid. Den gjør det mulig at den indre veggflaten til blodsamlingsrøret forblir rent fordi det ikke dannes noe vannavstøtende materiale. Den forandrer ikke vesentlig sin kjemiske eller fysikalske natur etter sterilisering med gammastråler eller lignende.

Ifølge foreliggende oppfinnelse kan serum-separasjonsmidlet omfatte alifatiske aminderivater av smektittleire for kon-troll av viskositet og spesifikk vekt, og være alifatiske primære amin-, alifatiske sekundære amin- eller alifatiske tertiære amin- eller alifatiske kvarternære aminderivater av smektittleire. Disse aminderivater er tidligere kjente. Blant disse derivater foretrekkes alifatiske kvarternære aminderivater av smektittleire særlig, eksempler på slike er alifatiske aminderivater av smektittleire med Cg - C24 så som Bentone 34, Bentone 38, Bentone 27, og Bentone 128 (kvarternære ammoniumsalter av smektittleire).

Det uorganiske fine pulveret som brukes som viskositets- og spesifikt vektjusteringsmiddel i foreliggende oppfinnelse kan hensiktsmessig velges fra kalsinert kiselgel, presipitert kiselgel og så videre, og kan tilsettes i lys av den spesifikke vekt og viskositet av hovedkomponenten i en slik mengde som gjør hele blandingen gellignende og i den foreskrevne spesifikke vekt.

Det strukturdannende middel som brukes i foreliggende oppfinnelse tilsettes for å gi og opprettholde geltilstanden til væske-separasjonsmidlet, og kan brukes når det anses å være vanskelig å få hele blandingen gellignende uten å innføre et slikt additiv. F.eks. kan dimetylpolysiloksan-polyoksyalkylenkopolymer eller Carbitol (f.eks. etyl-diglykol) og lignende brukes. Mengden av det strukturdannende middel kan bestemmes under hensyntagen til hoved-bestanddelens art og viskositets- og spesifikk vektjusteringsmiddel, slik at det er tilstrekkelig for geling og blandbart med andre bestanddeler.

I foreliggende oppfinnelse kan i tillegg til cx-olefin-dialkylmaleat-kopolymeren, viskositets- og spesifikk vektjusteringsmiddel og det strukturdannende middel, et ikke-ionisk overflateaktivt middel (f.eks. polyoksyetylen-hydrogenert lakséroljemonolaurat, polyoksy-etylenhydroge-nert laksérolje-triisostearat eller lignende ) tilsettes ved behov. Tilsetningen av en liten mengde, (f.eks. 0,47 - 2,7 vekt&) av det overflateaktive middel vil effektivt forhindre faseseparasjon i lang tid og fordi det overflateaktive middel er ikke-ionisk, er det ingen mulighet for hemolyse. Anvendelsen av de overflateaktive midler er spesielt nyttig når det bare anvendes kiselgel som viskositets- og spesifikk vektjusterende middel.

I de medfølgende tegninger representerer:

Fig. 1 en perspektivisk betraktning som illustrerer anvendelsen av væske-separeringsmidlet Ifølge foreliggende oppfinnelse som en blodserumseparator innkapslet i et blodsamlingsrør, og

fig. 2 et tverrsnitt av blodsamlingsrøret som er vist i fig. 1 etter sentrifugalseparasjonen.

Foretrukne blandinger av væske-separasjonsmiddel ifølge foreliggende oppfinnelse for serumseparasjon er vist i de følgede tabeller 1 og 2 . I disse tabeller er a-olefin-dialkylmaleat-kopolymeren (A) en n-a-olefin-dimetylmaleat-kopolymer med gjennomsnittlig molekylvekt 3 000 til 4 000; spesifikk vekt 1,027 - 1,035 (ved 25°C); viskositet 40 000 - 70 000 cp (25°C) og består av en kombinasjon av a-olefinkomponenter med karbonatommummere 12 og 14 hhv.; kopolymeren (B) er en n-a-olefin-dimetylmaleat-kopolymer med gjennomsnittlig molekylvekt 2 000 - 3 000; spesifikk vekt 1,005 (28°C); viskositet 10 000 - 15 000 cp (28°C) og består av en kombinasjon av a-olefinkomponenter med karbonatomantall 6 og 8 henholdsvis; kopolymeren (C) er en voks av en n-a-olfin-dimetylmaleat-kopolymer av a-olefinkomponenter med et gjennomsnittlig karbonatomantall mellom 30 og 60; kopolymeren (D) er en n-a-olefin-dimetylmaleat-kopolymer med gjennomsnittlig molekylvekt 3 600 - 4 000, spesifikk vekt ca. 0,995 (28°C), viskositet ca. 10 000 (28°C) og består av en kombinasjon av a-olefinkomponenter med karbonatomantall 16 og 18 hhv.; og kopolymeren (E) som er vist i tabell 2 er en n-a-olefin-dimetylmaleat-kopolymer med gjennomsnittlig molekylvekt 3 000 - 4 000; spesifikk vekt 1,027 - 1,035 (ved 25°C); viskositet 40 000 - 70 000 cp (25°C) og består av en kombinasjon av a-olefin-komponenter med karbonatomantall 12 og 14 hhv.

Andre eksempler på a-olefin-dimetylmaleat-kopolymer innbe-fatter, i tillegg til de ovenfor nevnte eksempler, n-a-olefin-dibutylmaleat-kopolymer og n-a-olefin-di-2-etylheksyl-kopolymer.

Nedenfor skal fremstillingsmetoden for væske-separasjonsmidlet ifølge foreliggende oppfinnelse beskrives.

Først kommer fremstillingsmetoden for a-olefin-dialkylmaleat-kopolymeren som er lavpolymerisasjon av etylen til et n-a-olefin. Dette oppdeles så i fraksjoner av karbonatomantall, f.eks. på 4, på 6, på 8 og 10, på 12 og 14, på 16 og 18, og på 30 til 60 ved fraksjonert destillasjon. Avhengig av den spesifikke vekten til væsken som skal fraksjoneres, kan disse fraksjoner brukes hver for seg eller i kombinasjon, og en fraksjon med karbonatomantall på 12 og 14, eller på 6 og 8 er fordelaktig for bruk ved serumseparasjon av viskositets- og spesifikk vekthensyn. Den utvalgte fraksjon kopo-lymeriseres med en maleinsyrediester på konvensjonell måte, hvilket gir det ønskede produkt.

Ved bruk av denne a-olefin-dialkylmaleat-kopolymer med en viskositet mellom 10 000 og 80 000 cp, fortrinnsvis mellom 40 000 og 80 000 cp (25°C) som base, tilsettes etter behov et alifatisk aminderivat av smektittleire, et viskositets-og spesifikk vektjusterende middel så som fint kiselgelpulver, et strukturdannende middel, ikke-ionisk overflateaktivt middel og en voks bestående av en a-olefin-malein-diesterkopolymer (f.eks. ovennevnte n-a-olefin med 60 - 80 karbonatomer). Blandingen knas enten ved bruk av en kule-mølle, en malekvern, en hjulmikser eller lignende.

Væske-separasjonsmidlet som derved fremstilles bør fortrinnsvis ha en viskositet forbruk i serumseparas jon på f.eks. mellom 250 000 og 800 000 (25°C) og en spesifikk vekt mellom 1,035 og 1,05 5. Alle bestanddelene i de foregående tabeller er tiksotrope og viser flyteevne etter utsettelse for en sentri-fugalkraft eller lignende og befinner seg i normal tilstand eller som en jevn stabil gel.

Som det fremgår fra ovenstående tabeller 1 og 2 blir den innvendige rørflaten ikke vannavstøtende selv om blodet i begynnelsen holdes i et blodprøverør, og forhindrer således klebing av klumper eller forsinkelse av blodkoagulasjon. Disse fordeler kan tilskrives bruken av a-olefin-maleatdi-ester-kopolymer som ikke gir lavmolekylære flyktige materialer. Følgelig er det mulig når serum-separasjonsmiddel anvendes i et blodprøverør å danne en stabil forsegling på overgangen mellom serumsjiktet og aggregatsjiktet ved en vanlig sentrifugeringsdperasjon på 10 min. ved 700 til 1 000 G. Følgelig kan innlemming av fibrin lett unngås i en fraksjon-eringsoperasjon av serum ved dekantering. Da videre serumseparas jonsmidlet er stabilt anbrakt mellom serumsjikt og ag-gregats j ikt etter sentrifugeringsoperasjonen er det liten sjan-se for at aggregatsjiktet blandes inn i serumsjiktet under transporteringen av blod fra et hospital til et undersøk-elseslaboratorium og lignende.

I det følgende kommer et eksempel på å bruke et serum-separasjonsmiddel som forut er innført i et blodprøverør.

Som vist i fig. 1 anbringes ca. 1,7 ml av hver væske-sepa-ras jonsmiddelblanding 1 forut (nummer 1 til 12) på bunnen av et 10 cm 3 blodoppsamlingsrør 2. En ikke-vevet polyester-duk 3 belagt med 1-5 mg diatomé-jord (f.eks. Caper Flattery Sand, handelsnavn WG-200 fra Kyoritsu Ceramic Mater-ials Co., Ltd.) eller mikroglass-pulver ble så plassert skrått i hvert blodoppsamlingsrør. Hvert rør ble så lukket ved en butylgummiplugg 4, og rørene ble plassert under redu-sert trykk. Deretter ble en blodprøve plassert i hvert blodoppsamlingsrør og fikk stå 7 til 8 min. Som resultat dispergertes diatomé-jorden i blodet etter at blodet var inn-ført, og den akselererte blodkoagulasjonen sammen med den ikke-vevede duken 3. Man fikk derved tilfredsstillende koagulasjon i løpet av denne korte tid. Hvert blodoppsamlingsrør ble anbrakt i en sentrifuge i 10 min. ved 700 - 1 000 G, og væske-separasjonsmiddel-blandingene ble stabilt fordelt mellom serum-og aggregatsjiktene. Denne tilstand er vist i fig. 2. Fordi væske-separasjonsmidlet er tiksotropt og har en spesifikk vekt mellom blodseruments 5 og blodklumpenes 6r forblir det mellom blodserum 5 og blodaggregater 6 og danner en gel som adskiller disse to sjikt. Da diatomé-jorden den -ikke-vevede duken 3 har høyere spesifikke vekter, inngikk de ikke i sjiktet av blodserum 5. Derfor var det erholdte blodserum 5 av høy renhet uten innblanding av fibrin. Dette blodserum 5 var lett å ta ut av blodoppsamlingsrøret ved dekantering eller ved oppsugning gjennom en fin dyse.

Bortsett fra den ovenfor beskrevne dkke-vevede duk 3 for frem-bringelse av blodkoagulasjon er det også mulig å anvende slike som bærer en passende mengde pulverformig koagulerings-fremkallende middel på en hydrofil bærer med høyere spesifikk vekt enn blodceller ved hjelp av et serumløselig bindemiddel .

Bærere som kan brukes i dette tilfellet omfatter duk, filter-papir, ikke-vevet duk,bomuHskuler etc. Det kreves imidler-tid at en slik bærer har høyere spesifikk vekt enn blodceller for ikke å gi problemer med hensyn til hemolyse og bio-kjemisk undersøkelse, og ha en vannretensjonsegenskap (f.eks. hydrofil) eller en vannretensjonsstruktur (f.eks. åpen celle-struktur), ha tilstrekkelig stivhet eller elastisitet til å holdes i mellomdelen av et rør, og ha tilstrekkelig elastisitet til å kunne beveges inn i et blodcellesjikt av en sentri-fugalkraft, og en størrelse som gjør det mulig å synke inn i et blodcellesjikt.

Det er ingen begrensning av arten av blodkoagulerings-frembringende middel såfremt det ikke forårsaker vesentlig hemolyse og har oppdrift i blod. F.eks. er det mulig å bruke pulvere på 0,4 til 20 pm i størrelse av diatomé-jord, glass, kaolin og bentonitt.

Mengen av blodkoagulerings-frembringende middel som skal bæres på en bærer kan være 0,3 til 5,0 mg, fortrinnsvis 0,3 til 3,5 mg pr. 10 cm 3 blod. Hvis mengden av midlet over-skrider den øvre grense, kan det påvirke blodprøven på grunn av dispersjonen av pulvere.

Hvis på den annen side mengden av midlet er mindre enn den nedre grense, vil det vanskelig kunne ventes en tilstrekkelig blodkoaguleringsvirkning.

Mengen av blodkoagulerings-frembringende middel som skal være på et bæremiddel kan hensiktsmessig justeres ved å kontroll-

ere blandingsforholdet av middel til et bindemiddel.

Det kreves at bindemidlet er oppløselig overfor serum.- Fordi det foretrekkes å oppløse og øyeblikkelig dispergere det blodkoagulerings-fremkallende middel i blod så snart blodet er innført i et blodprøverør, tilveiebringes derfor dannel-

se av aggregater. Det kreves også at bindemidlet har en passende grad klebrighet og ikke flykter helt, er hematologisk inaktivt og knapt påvirkes av en steriliseringsoperasjon (f.eks. røntgenbestrålning). Eksempler på en slik binder er f.eks. vannløselig silikon, polyetylenglykol, polyvinylpyrrolidon, dekstran, karboksylmetylcellulose, hydroksypro-pyl, metylcellulose, og andre cellulosederivater.

Spesielt er cellulosederivater og polyvinylpyrrolidon over-legne med hensyn til løselighet og hygroskopiske egenskaper og er sterkest foretrukne. Dekstran har dårligere løselig-het enn de andre materialer. Polyetylenglykol er hygroskop-isk og derfor ikke egnet for lagring ved romtemperatur over lang tid etter fremstilling.

Fremgangsmåte for fremstilling av mediet så som ikke-vevet

duk fiksert med en foreskrevet mengde blodkoagulerings-fremkallende middel kan lett utføres ved en dyppemetode og lignende.

I det ovennevnte eksempel forklares et tilfelle hvor serumseparas jonsmidlet forut er innført i et prøverør. Imidler-tid er oppfinnelsen ikke begrenset til ovennevnte eksempel. F.eks. kan serum-separasjonsmidlet plasseres sammen med sin beholder i en øvre del av et blodprøverør etter at blodprøven er anbragt og gummilokket tatt av. I dette tilfellet inn-føres serum-separasjonsmidlet fra beholderen inn i blodprøve-røret ved en sentrifugeringsoperasjon og danner et segl på grenseflaten mellom serumdelen og aggregatdelen.

Ved bruk som en serumseparator danner væske-separasjonsmidlet en ikke vannavstøtende film i blodoppsamlingsrøret ved frigjør-ing av vannavstøtende substanser,og forsinker følgelig ikke blodkoaguleringen. Fordi blodoppsamlingsrøret er laget av glass akselererer det koaguleringen ved kontakt av blod på overflaten, slik at det er nødvendig å holde den innvendige overflate ren. Sammenlignet med konvensjonelle væske-separasjonsmidler som har den ulempe at de danner vannavstøtende film, forkortes følgelig den nødvendige tid for oppsamling av blodserum. Den er også mer effektiv i kombinasjon med bruken av diatomé-jord og ikke-vevet duk. Tidsbesparelsen kan være opp til 30 min.

Ved innkapsling i et blodoppsamlingsrør er sterilisering ønskelig. I kliniske forsøk ble ingen kjemiske eller fys-iske forandringer som forårsaket skadelige virkninger funnet etter gamma-sterilisering i en dose på 2,5 megarad.

a-olefin-maleat-diester-kopolymer med en alkylgruppe som inneholder 4 til 60 karbonatomer i a-olefindelen og maleat-ester som inneholder en funksjonell gruppe valgt fra metyl-, etyl-, butyl- og 2-etylheksylgrupper, og har en viskositet på 10 000 til 80 000 (cp/25°C), er meget stabil over et langt tidsrom. Når denne kopolymeren følgelig anvendes som hovedkomponent og blandes med et viskositets- og spesifikk vekt-justerende middel etc. for fremstilling av et serum-separasjonsmiddel, er den erholdte blanding lett omdannelig i gel, og justeres til en mellomliggende spesifikk vekt mellom serumets og aggregatets, og vil ikke i vesentlig grad gi en faseseparasjon eller nedsette flyteevnen.

Som videre vist i ovennevnte blanding (tabell 1) når CoD -

C2ij alifatisk aminderivat av smektitt eller finpulveriserte uorganiske materialer så som hydrofobt kiselgelpulver brukes som viskositets- spesifikk vekt-justerende middel,vil man få et serum-separasjonsmiddel som ikke gir faseseparasjon, nedbrytning av flyteevne og har stabile tiksotropiske egenskaper. Hvis et serum-separasjonsmiddel inneholder Cg - C24 alifatiske aminderivater av smektittleire,kan dispersjons-tilstanden i midlet lett kontrolleres ved hjelp av et mikro-skop etc. og gjøre kvalitetskontroll lettere fordi smektitt-leirepartiklene ikke er lysgjennomtrengelige.

Fordi de alifatiske aminderivatene av smektittleire så som kvarternære ammoniumsaltderivater av smektitt/ har en for-tykkende virkning som vist i tabell 1, er det mulig å oppnå et stabilt tiksotropt serum-separasjonsmiddel uten å anvende et strukturdannende middel.

Blant eksemplene som er vist i ovennevnte tabell 1 og 2, er a-olefinmaleat-diester-kopolymerer (A), (B), (C) og (E) alle n-a-olefin*dimetyl-maleat-kopolymerer og, når de brukes som hovedbestanddel i et serum-separasjonsmiddel, gjør de det lett mulig å oppnå et serum-separasjonsmiddel med en spesifikk vekt nær midt i mellom serumets og blod aggregatets og med en formålstjenelig viskositet, hvilket krever tilsetning av mindre mengde viskositets- og spesifikk vektjusterende middel. Videre vil disse blandinger i det vesentlige ikke for-andre seg med tid,gi faseseparasjon og nedsettelse av strøm-ningsevne .

Den ovenfor nevnte voks er spesielt anvendelig for å forhindre at et serum-separasjonsmiddel fasesepareres.

Claims (10)

1. Serum-separasjonsmiddel med tiksotrope egenskaper for fraksjonering av fullblod i en serumkomponent og en koagulert del ved hjelp av sentrifugering, hvor midlet har en spesifikk vekt fra 1.035 til 1.055 og en viskositet på 250.000 til 800.000 cp (25°C) og inneholder eventuelt en voks og midler for å kontrollere viskositet og spesifikk vekt, karakterisert ved at det som hovedkomponent inneholder en ct-olefin-dialkylmaleat-kopolymer med en viskositet på 10.000 til 80.000 cp (25°C).

2. Serum-separasjonmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at cx-olef in-dialkylmaleat-kopolymeren har den generelle formel: hvor R-L er en alkylgruppe med 2 til 58 karbonatomer som i kopolymermolekylet enten er av samme type eller en kombinasjon av forskjellige typer etter ønske, Rg °S ^3 er C^, C2, C4 og 2-etylheksylgrupper, og n er et heltall.

3. Serum-separasjonsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at middelet for å kontrollere viskositet og spesifikk vekt er valgt fra gruppen bestående av alifatiske aminderivater av smektittleire med karbonatom-tall mellom 8 og 24 og fra uorganiske finpulveriserte materialer.

4. Serum-separasjonsmiddel ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de alifatiske aminderivater av smektittleire er kvarternære ammoniumsalter av smektittleire.

5. Serum-separasjonsmiddel ifølge krav 1 eller 3, karakterisert ved at kalsinert silika eller presipitert silika er innbefattet.

6. Serum-separasjonsmiddel ifølge krav 2, karakterisert ved at Rg og K3 i den generelle formel er metylgrupper.

7. Serum-separasjonsmiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at Ri i den generelle formel er en kombinasjon av alkylgrupper med 10 og 12 karbonatomer.

8. Serum-separasjonsmiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at Ri i den generelle formel er en kombinasjon av alkylgrupper med 4 og 6 karbonatomer.

9. Serum-separasjonsmiddel ifølge krav 6, karakterisert ved at det inneholder dimetylpolysiloksan-polyoksyalkylen kopolymer eller etydiglykol i en mengde mellom 0,04 og 0,6 vektdeler i forhold til 100 vektdeler av a-olefin-dialkylmaleat-kopolymeren.

10. Serum-separasjonsmiddel ifølge krav 6, karakterisert ved. at det videre inneholder fra 0,1 til 3,0 vekt-$ basert på hovedkomponenten av en voks bestående av en a-olef in-dialkylmaleat-kopolymer hvis cx-olef in-komponent har mellom 30 og 60 karbonatomer.