NO163436B - Serum-separasjonsroer. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et serum-separasjonsrør som brukes for å separere serum fra andre bestanddeler i blod.

Serum-separasjonsrøret brukes for å fraksjonere en spesifikk komponent fra andre komponenter ved bruk av spesifikk tetthetsforskjell mellom den spesifikke bestanddel og andre bestanddeler i det blod som skal fraksjoneres, og innvirker således på disse bestanddeler. For dette formål anvendes et serum-separasjonsmiddel som har en spesifikk vekt mellom den for bestanddelene, og med strømningsevne under sentrifugal-separasjon som ikke er strømbar og er stabil etter at sentrifugerings-separasjonsoperasjonen er avsluttet.

Et kjent konvensjonelt serum-separasjonsmiddel av denne typen er et gellignende materiale som består av en silikon-olje, kiselgel og et gelingsmiddel. Men et flytende separasjonsmiddel med en slik sammensetning har ulemper. Fordi f.eks. komponenter som ikke er fordragelige blandes mekanisk til en tiksotrop gel ved hjelp av et gelingsmiddel som akselererer dannelsen av hydrogenbindinger mellom kiselgelpartiklene (spesifikk vekt-justeringsmiddel), oppstår koagulering fordi denne voksende hydrogenbinding blir sterkere ettersom tiden går og resulterer i faseseparasjon og dårlig strømningsevne under sentrifugalseparasjonen. Derfor er tilsetning av et overflateaktivt middel for å forhindre faseseparasjon foreslått, men dette gir et annet problem, hemolyse, ved store mengder overflateaktivt middel.

Videre har serum-separasjonsmidler med ovennevnte sammensetning ulemper, så som tendens til forandring av sin natur ved kryssbinding og andre kjemiske forandringer ved røntgensterilisering etter innkapsling av en passende mengde i et blodsamlingsrør. Dette ødelegger serum-separasjonsfunk-sjonen og forsinker blodkoaguleringen og aggregatavsetning ved fordampning av lavmolekylære bestanddeler.i det gellignende materialet som gjør den indre veggflaten til røret hydrofob. Videre er disse separasjonsmidler temmelig dyre. Et annet kjent serum-separasjonsmiddel er et gellignende materiale på polyesterbasis. Dette materialet er ikke tilfredsstillende fordi det gjør den indre rørflaten vannavstøtende, hvilket fører til forsinkelse av blodkoagulering og aggregatavsetning. Videre lukter serum-separasjonsmidler av denne typen ubehagelig.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et nytt serum-separasjonsrør som er fritt for de tidligere kjente ovennevnte problemer. Et annet mål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et rør med et serum-separasjonsmiddel som er meget stabilt over lange tidsrom, kan røntgensteriliseres, er ikke vannavstøtende, er fritt for ubehagelige lukter og kan produseres med forholdsvis lave omkostninger, og som resultat derav gjøre det mulig å unngå hemolyse og forhindre forsinkelse av blodkoagulering og aggregatavsetning på den indre veggen til blodprøverøret, selv om blodet forut er plassert i røret.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et rør med den oppbygning og de særtrekk som er angitt i krav 1's karakteriserende del.

Det uorganiske fine pulveret som brukes som viskositets- og spesifikk vektjusteringsmiddel i foreliggende oppfinnelse kan hensiktsmessig velges fra kalsinert kiselgel, presipi-tert kiselgel og så videre, og kan tilsettes i lys av den spesifikke vekt og viskositet av hovedkomponenten i en slik mengde som gjør hele blandingen gellignende og i den foreskrevne spesifikke vekt.

Det strukturdannende middel som brukes i foreliggende oppfinnelse tilsettes for å gi og opprettholde geltilstanden til væske-separasjonsmidlet, og kan brukes når det anses å være vanskelig å få hele blandingen gellignende uten å innføre et slikt additiv. F.eks. kan dimetylpolysiloksan-polyoksyalkylen-kopolymer (f.eks. handelsnavn SH-3771, SH-190, og SH-192 fra Toray Silicone Co., Ltd.) eller Carbitol (f.eks. etyldiglykol) og lignende brukes. Mengden av det strukturdannende middel kan bestemmes under hensyntagen til hovedbestanddelens art og viskositets- og spesifikk vektjusteringsmiddel, slik at det er tilstrekkelig for geling og blandbart med andre bestanddeler.

Fig. 1 er en perspektivisk betraktning som illustrerer en blodserumseparator innkapslet i et blodsamlingsrør. Fig. 2 er et tverrsnitt av blodsamlingsrøret som er vist i fig. 1 etter sentrifugalseparasjonen.

I det følgende kommer et eksempel på å bruke et serum-separasjonsmiddel som forut er innført i et blodprøverør.

Som vist i fig. 1, anbringes ca. 1,7 ml av hver væske-separasjonsmiddelblanding 1 på bunnen av et 10 cm<3> blodopp-samlingsrør 2. En non-woven polyesterduk 3 belagt med 1-5 mg diatomé-jord (f.eks. Caper Flattery Sand, handelsnavn WG-200 fra Kyoritsu Ceramic Materials Co., Ltd.) eller mikroglass-pulver ble så plassert skrått i hvert blodopp-samlingsrør. Hvert rør ble så lukket ved en butylgummiplugg 4, og rørene ble plassert under redusert trykk,. Deretter bLé en blodprøve plassert i hvert blodoppsamlingsrør og fikk stå 7 til 8 min.. Som resultat dispergertes diatomé-jorden i blodet etter at blodet var innført, og denne akselererte blodkoagulasjonen sammen med non-wovenduken 3. Man fikk derved tilfredsstillende koagulasjon i løpet av denne korte tid. Hvert blodoppsamlingsrør ble anbrakt i en sentrifuge i 10 min. ved 700 - 1 000 G, og væske-separasjonsmiddel-blandingene ble stabilt fordelt mellom serum- og aggregat-sjiktene. Denne tilstand er vist i fig. 2. Fordi væske-separasjonsmidlet er tiksotropt og har en spesifikk vekt mellom blodserumets 5 og de koagulerte blodcellene 6, forblir det mellom blodserum 5 og de koagulerte blodcellene 6 og danner en gel som adskilller disse to sjikt. Da diatomé-jorden og non-wovenduken 3 har høyere spesifikke vekter, inngikk de ikke i sjiktet av blodserum 5. Derfor var det erholdte blodserum 5 av høy renhet uten innblanding av fibrin. Dette blodserum 5 var lett å ta ut av blodoppsam-lingsrøret ved dekantering eller ved oppsugning gjennom en fin dyse.

Bortsett fra den ovenfor beskrevne non-woven-duk 3 for frem-bringelse av blodkoagulasjon er det også mulig å anvende så-danne som bærer en passende mengde pulverformig koagulerings-fremkallende middel på en hydrofil bærer med høyere spesifikk vekt enn blodceller ved hjelp av et serumløselig bindemiddel .

Bærere som kan brukes i dette tilfellet omfatter duk, filter-papir, non-woven duk bomullskuler etc. Det kreves imidler-tid at en slik bærer har høyere spesifikk vekt enn blodceller for ikke å gi problemer med hensyn til hemolyse og bio-kjemisk undersøkelse, og ha en vannretensjonsegenskap (f.eks. hydrofil) eller en vannretensjonsstruktur (f.eks. åpen celle-struktur), ha tilstrekkelig stivhet eller elastisitet til å holdes i mellomdelen av et rør, og ha tilstrekkelig elastisitet til å kunne beveges inn i et blodcellesjikt av en sentri-fugalkraft, og en størrelse som gjør det mulig å synke inn i et blodcellesjikt.

Det er ingen begrensning av arten av blodkoagulerings-frembringende middel, såfremt det ikke forårsaker vesentlig hemolyse og har oppdrift i blod. F.eks. er det mulig å bruke pulvere på 0,4 til 20 pm i størrelse av diatomé-jord, glass, kaolin og bentonitt.

Mengen av blodkoagulerings-frembringende middel som skal bæres på en bærer kan være 0,3 til 5,0 mg, fortrinnsvis 0,3 til 3,5 mg pr. 10 cm 3 blod. Hvis mengden av midlet over-skrider den øvre grense, kan det påvirke blodprøven på grunn av dispersjonen av pulvere.

Hvis, på den annen side, mengden av midlet er mindre enn den nedre grense, vil det vanskelig kunne ventes en tilstrekkelig blodkoaguleringsvirkning.

Mengden av blodkoagulerings-frembringende middel som skal være på et bæremiddel, kan hensiktsmessig justeres ved å kontrollere blandingsforholdet av middel til et bindemiddel.

Det kreves at bindemidlet er oppløselig overfor serum. Fordi det foretrekkes å oppløse og øyeblikkelig dispergere det blodkoagulerings-fremkallende middel i blod så snart blodet er innført i et blodprøverør, tilveiebringes derfor dannelse av aggregater. Det kreves også at bindemidlet har en passende grad klebrighet og ikke flykter helt, er hematologisk inaktivt og knapt påvirkes av en steriliseringsoperasjon (f.eks. røntgenbestrålning). Eksempler på en slik binder er f.eks. vannløselig silikon, polyetylenglykol, polyvinylpyrrolidon, dekstran, karboksylmetylcellulose, hydroksypro-pyl, metylcellulose, og andre cellulosederivater.

Spesielt er cellulosederivater og polyvinylpyrrolidon over-legne med hensyn til løselighet og hygroskopiske egenskaper og er sterkest foretrukne. Dekstran har dårligere løselig-het enn de andre materialer. Polyetylenglykol er hygroskop-isk og derfor ikke egnet for lagring ved romtemperatur over lang tid etter fremstilling.

Fremgangsmåte for fremstilling av mediet , såsom non-woven-duk fiksert med en foreskrevet mengde blodkoagulerings-fremkallende middel, kan lett utføres ved en dyppemetode og lignende.

I det ovennevnte eksempel forklares et tilfelle hvor serum-separasjonsmidlet forut er innført i et prøverør. Imidler-tid er oppfinnelsen ikke begrenset til ovennevnte eksempel. F.eks. kan serum-separasjonsmidlet forelegges sammen med sin beholder i en øvre del av et blodprøverør etter blodprøven er anbragt og gummilokket tatt av. I dette tilfellet inn-føres serum-separasjonsmidlet fra beholderen inn i blodprøve-røret ved en sentrifugeringsoperasjon og danner et segl på grenseflaten mellom serumdelen og aggregatdelen.

Ved bruk som en serurtiseparator danner væske-separasjonsmidlet ikke vannavstøtende film i blodoppsamlingsrøret ved frigjør-ing av vannavstøtende substanser og forsinker følgelig ikke blodkoaguleringen. Fordi blodoppsamlingsrøret er laget av glass,akselererer det koaguleringen ved kontakt av blod på overflaten, slik at det er nødvendig å holde den innvendige overflate ren. Sammenlignet med konvensjonelle væske-separasjonsmidler som har den ulempe at de danner vannavstøtende film, forkortes følgelig den nødvendige tid for oppsamling av blodserum. Den er også mer effektiv i kombinasjon med bruken av diatomé-jord og non-woven-duk. Tidsbesparelsen kan være opp til 30 min.

Ved innkapsling i et blodoppsamlingsrør er sterilisering ønskelig. I kliniske forsøk ble ingen kjemiske eller fys-iske forandringer som forårsaket skadelige virkninger funnet etter gamma-sterilisering i en dose på 2,5 megarad.

Claims (3)

1. Blodserumseparasjonsrør, karakterisert ved at det inneholder et blodkoaguleringsfremmende middel båret på et fast bærestoff av hydrofilt materiale og med en spesifikk vekt større enn den spesifikke vekt til blodceller, hvor det blodkoagule-ringsf remmende middel foreligger i en mengde på 0,3 - 5,0 mg pr. 10 cm 3 oppsamlet blod, og holdes i midten av røret, hvor det blodkoaguleringsfremmende middel eventuelt er båret via et bindemiddel som er oppløselig i serum på bæremidlet, og hvor et serumseparasjonsmiddel eventuelt er anbragt i blodserumseparasjonsrøret.

2. Blodserumseparasjonsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at bindemidlet er valgt fra gruppen bestående av vannoppløselig silikon, polyetylenglykol, dekstran, et cellulosederivat og polyvinylpyrrolidon.

3. Blodserumseparasjonsrør ifølge krav 1, karakterisert ved at det blodkoagu-leringsf remmende middel er valgt fra gruppen bestående av glass, kaolin, bentonitt og diatomatøs jord.