NO159989B - Beholder. - Google Patents

Description

Nærværende oppfinnelse vedrører en beholder hvori det inngår et beholderlegeme og et lokk, hvorved såvel beholderlegemet som lokket i alt vesentlig består av termoplastmateriale, og hvorved det er anordnet et rammelignende organ som utgjør forbindelsesorgan mellom lokket og beholderlegemet hos den originallukkede beholderen.

Ved flere utførelsesformer etterstrebes en hermetisk forbindelse mellom lokk og beholderlegeme hos en originallukket beholder. Det er også tidligere kjent kombinasjoner av beholderlegeme og lokk, og hvor lokket festes ved beholderlegemet ved hjelp av en sveisemetode, f.eks. ved hjelp av ultralydsveising. Slike løsninger er beskrvet i patentskrif-tene US 4 207 989 og US 4 332 332. I disse vises hvorledes beholderlegemet er anordnet med en øvre flens for samvirkning med en tilsvarende flens hos lokket. Derved er enten beholderlegemets eller lokkets flens anordnet med en sveiseanvisning som utgjør startområdet ved festing av beholderlegemet med lokket. Spesielt ved anvendelse av termoformingsteknikk foreligger imidlerid visse problemer ved å utføre sveiseanvisningen så distinkt at ønsket størrelse på flatetrykket erholdes under sammensveisingsforløpet. Flatetrykket er nødvendig for å sikre at det dannes en sammenhengende og tett sveisefuge, hvilken i sin tur er en forutsetning for den etterstrebede hermetiske forbindelsen mellom beholderlegeme og lokk. På grunn av at termoformingsteknikken ut fra bl.a. omkostnings-hensyn er overlegen ved fremstilling av beholdere i store serier, så finnes det et sterkt ønske om en teknikk som kom-binerer termoformingsteknikkens fordeler med en den nødven-dige distinkte utformingen av sveiseanvisningen.

Det er meget vanlig at beholdere, i hvilke det inngår høy-barrieremateriale fremstilles ved tillemping av termoformingsteknikk. Derved formes samekstruderte folier til mer eller min-dre formstabile beholdere.Det er kjent beholdere som er originallukket ved hjelp av varmeforsegling, f.eks. sveising eller liming (f.eks. hot melt) eller ultralyssveising. Ved varmeforsegling er det nødvendig at veggtykkelsen i enten lokket eller beholderlegemet er meget liten for å oppnå nødvendig varmeledning til sammenføyningsområdet.

Tidligere kjente plastbeholdere av høybarrieremateriale åpnes vanligvis med et verktøy, f.eks. en kniv, hvorved lokket deformeres ved åpning slik at det ikke kan anvendes for gjentatt lukking av beholderen. Videre er det slik at ingen av de kjente beholdere med høybarriereegenskaper er anordnet med lokk for gjentatt lukking etter en første åpning.

Nærværende oppfinnelse anviser en løsning på det ovenfor an-førte problem, og da en løsning som eliminerer de nevnte ulem-per. Ifølge oppfinnelsen anordnes et beholderlegeme med en utadrettet flens mot hvilken beholderlegemets originallukking skjer ved at et rammelignende forbindelsesorgan har en første rundtløpende rammedel, i det følgende også kalt første festedel, og som er tilpasset for festing mot flensen samt en andre rundtløpende del, i det følgende også kalt andre festedel, og som er tilpasset for festing mot lokket, hvorved det rammelignende organet utgjør forbindelsesorgan mellom beholderlegemet og lokket. I den følgende beskrivelsen anvendes for det rammelignende forbindelsesorganet ofte bare betegnel-sen forbindelsesorgan. I tilslutning til respektive festedel er forbindelsesorganet ifølge en foretrukket utførelsesform anordnet med en eller flere sveiseanvisninger, i hvilke det ved beholderens originallukking initieres sveisefuger mellom forbindelsesorganet og beholderlegemets flens hhv. mellom organet og lokket. Sveiseanvisningene anordnes derved på forbindelsesorganets festedeler, og da på beholderlegemets flens og/eller på lokket.

Anvendelsen av et separat organ som forbindelsesorgan mellom beholderlegemet og lokket gir stor frihet i utformingen av beholderlegeme, forbindelsesorgan og lokk samt av de innbyrdes kontaktflatene mellom disse såvel før originallukkingen som etter den samme.

Oppbygningen gjør det således mulig å gi kontaktflatene en optimal utforming for å erholde en tettende og siker gjenlukking, som i visse utførelsesformer også inkluderer en sneppertfunksjon. I de utførelseformer av oppfinnelsen hvor åpningen av den originallukkede beholderen skjer ved hjelp av en oppriv-ningsfremgangsmåte anordnes en forsvakningssone på beholderen. Når forsvakningssonen er anordnet i forbindelsesorganet be-finner den seg i et området mellom de to festedelene.

Ifølge en foretrukket utførelsesform anordnes forbindelsesorganet med en fra organets underside nedadrettet flens, hvis ytre begrensningsflate ved lukket beholder har en- trang pasning mot en indre munningsflate hos beholderlegemets munningsvegg.

I den utførelsesform av oppfinnelsen hvor en forsvakningssome er anordnet i et område mellom den første festedelen og den andre festedelen frigjøres de to festedelene fra hverandre i forbindelse med beholderens åpning, og danner etter åpningen deler av beholderlegemets munningsdel hhv. av lokket.

Ifølge en ytterligere foretrukket utførelsesform er forbindelsesorganets begge festedeler forskjøvet i forhold til hverandre såvel aksialt som i forhold til forbindelsesorganets sentrumsakse, hvorved et nedadrettet materialparti er anordnet i overgangen mellom de to festedelene.Det nedarettede materialpartiet danner en spiss vinkel med forbindelsesorganets akse, hvorved den andre festedelen fortrinnsvis er beliggende på et lavere nivå enn den første festedelen. Lokket er som regel anordnet ved en oppadrettet flens, som omslutter det nedadrettede materialparties nedre del og danner en spiss, fortrinnsvis noe større vinkel med beholderens (forbindelsesorganets) akse enn det nedadrettede materialpartiet. Lokket er videre anordnet slik at lokkets oppadrettede flens ved ikke lukket beholderlegeme har en maksimal omkrets, som er noe større enn omkretsen til beholderlegemets indre munningsflate. Med lokket plassert i beholderen ligger således den oppadrettede flensen tilbakefjærende an mot den indre munningsflaten og danner dermed en effektiv tetning mot den samme. Utførelsesformen utjev-ner også eventuelle dimensjonsavvikelser hos beholderlegeme og minsker derved kravet på presisjon ved tilvirkning av beholderlegemet, forbindelsesdel og lokk.

De i foregående avsnitt beskrevne utførelsesformer komplette-res i visse tillempningseksempler med et skråstilt materialparti hos beholderlegemet i overgangen mellom munningens i alt vesentlig vertikale munningsparti og beholderlegemets utadrettede flens. Forbindelsesorganets forsvakningssone anordnes derved i et område ovenfor det skråstilte materialpartiet, hvorved ved gjenlukket beholder lokket inntar en stilling som ligger nærmere beholderens bunn enn hos den originallukkede beholderen. Posisjonsendringen indikerer at en originallukket beholder er åpnet og deretter gjenlukket.

Ifølge et ytterligere utførelseseksempel anordnes lokket med et i alt vesentlig vertikalt veggparti, som ved lukket beholder har trang pasning mot forbindelsesorganets nedadgående flens. Forsvakningssonen er anordnet i forbindelsesorganet og utenfor området for dets festing ved beholderlegemets utadrettede flens (munningsflens). Ved åpning av en originallukket beholder skilles lokket med sitt vertikale parti fra den del av forbindelsesorganet som er festet mot beholderlegemet og dermed også fra forbindelsesorganets nedadrettede flens. Ved gjenlukking av beholderen ligger lokkets vertikale parti tettende an mot forbindelsesorganets nedadrettede flens.

Ifølge en ytterligere utførelsesform hvor det etterstrebes en sneppertfunksjon, anordnes den i foregående avsnitt beskrevne beholderen med et lokk som har et i alt vesentlig vertikalt veggparti, som i sin nedre del er anordnet med en utbuktning. Hos originallukket og gjenlukket beholder snepper utbuktningen inn under forbindelsesorganets nedadrettede flens, hvorved den etterstrebede sneppertfunksjonen erholdes.

Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er beholderlegemets munningsdel forskjøvet utad sammenlignet med beholderlegemets vegg som ligger rett under, og da i et område nærmest beholderlegemets utadrettede flens. Herved dannes en innvendig avsats like under beholderlegemets munningsflens. Lokket har en kopplignende form og tilsluttes til forbindelsesorganet slik at lokket enten vender sin kant oppad eller nedad hos den originallukkede beholderen. Forbindelsesorganets forsvakningssone er anordnet utenfor lokkets kant. Videre er det slik at lokket har en form som er tilpasset formen hos og/ eller plasseringen av den tidligere nevnte avsatsen, hvilket innebærer at såvel hos originallukket beholder som gjenlukket beholder vil lokket hvile mot avsatsen. Spesielt ved originallukket beholder innebærer dette en sikkerhet mot uønsket åpning ved nedadrettede krefter på lokkets sentrale parti, f.eks. når antall beholdere staples på hverandre ved transport, ved lagring etc.

I de utførelsesformer hvor forbindelsesorganet og lokket har innbyrdes posisjoner som medfører at forbindelseorganet danner en ytre begrensning for kombinasjonen forbindelsesorgan/lokk hos den originallukkede beholderen, anordnes som regel forbindelsesorganet med et spesielt gripeorgan. Gripeorganet får derved en plassering nær forbindelsesorganets forsvakningssone, og åpningskreftene opptas i alt vesentlig bare av materialet i forbindelsesorganet, som på grunn av sin øvrige oppgave allerede har en relativ kraftig dimensjonering. Ma-terialvalg og dimensjoner for lokket kan derfor som regel foretas uavhengig av de påkjenninger som oppstår i forbindelse med åpning av beholderen.

Oppfinnelsen er egnet for anvendelse for utførelses-

former hvor beholderlegeme og/eller lokk termoformes fra et laminat som inneholder høybarrieremateriale. Kombinasjonen av beholderlegeme, forbindelsesorgan og lokk utføres derved ifølge noen av de ovenfor angitte utførelseseksempler. Barrie-res j iktene omgir derved i alt vesentlig hele de hulrom som dannes i en lukket beholder. I de områdene som savner barrieresjikt er avstanden mellom beholderens inner- og ytterflate ganske lang, hvilket muliggjør oppnåelse av beholderens

etterstrebede barriereegenskaper. Ved å belegge f.eks. de av forbindelsesorganets sider som ikke har kontakt med beholderens innhold med spesielle barrieresjikt, kan den lukkede beholderens barriereegenskaper ytterligere forbedres.

Oppfinnelsen skal i det følgende nærmere beskrives under henvisning til et antall figurer, som viser aksiale delsnitt gjennom munningsområdet for beholdere i forskjellige utførel-sesf ormer ifølge oppfinnelsen, hvor: Fig. 1 a-i viser en utførelsesform hvor forbindelsesorganet har en nedadrettet flens som begrenser forbindelsesorganets indre periferi;,

fig. 2 a-j viser en utførelsesform hvor forbindelsesorganets nedadrettede flens er beliggende mellom forbindelsesorganets to festedeler,

fig. 3 a-k viser en utførelsesform hvor forbindelsesorganets festedeler danner aksialt forskjøvne rundtløpende flenser,

fig. 4 a-b viser en utførelsesform med en skråstilt overgang mellom beholderlegemets utadrettede flens og i alt vesentlig vertikale munningsvegg,

fig. 5 a-d viser en utførelsesform hvor forsvakningssonen er anordnet utenfor området for den første festedelens festing ved beholderens munningsflens,

fig. 5 e-j viser utførelsesformer hvor lokket er anordnet med en utbuktning for dannelse av en sneppertfunsjon med forbindelsesdelens vertikale flens,

fig. 6 a-f viser utførelsesformer hvor beholderlegemet i sin munningsdel er anordnet med en avsats for opp-støtting av lokket ved lukket beholder, og

fig. 7 a-c viser eksempel på anvendelse av barrieresjikt i utførelsesformer ifølge oppfinnelsen.

I figurene 1 a-i, som viser prinsippet for oppfinnelsen, gjenfinnes et lokk 4 0 som er utformet som en i alt vesentlig plan rondell, et beholderlegeme 10 med sin munningsdel 11, hvis munningsvegg 14 i sin øvre del er avsluttet med en utadrettet flens 12. Et rammelignende forbindelsesorgan 20 ( i det føl-gende som regel kalt forbindelsesorgan) er anordnet med en rundtløpende flens (28) med en ytre omkrets som i alt vesentlig overensstemmer med omkretsen til beholderlegemets utadrettede flens 12, og hvis undre materialområde danner en før-ste festedel 21, og hvis øvre materialområde danner en andre festedel 22 for samvirkning med flensen 12 resp. lokket 40. Den første festedelen har en undre flate 23 som er anordnet med en sveiseanvisning 31, og den andre festedelen har en øvre flate 24 som er anordnet med en sveiseanvisning 32. Forbindelsesorganets sentrumsåpning begrenses av en nedadrettet flens 25, hvis ytre omkrets og form i alt vesentlig overensstemmer med omkretsen og formen til munningsdelens indre munningsflate 13. Det er åpenbart for fagmannen at den i fig. 1 a-i viste utførelsesformen medgir applisering av sjikt av barrieremateriale 72, 73, 75 som enten omgis av plastmateriale slik som vist i figurene, eller som utgjør et belegg på noen av begrensningsflatene for beholderlegemet, forbindelsesorganet og/eller lokket, alt etter foreliggende krav på barriereegenskaper, mekanisk styrke mot slitasje og/eller risiko for kon-taminering av fyllgods.

Fig. la viser lokket 40, forbindelsesorganet 20 og beholderlegemet 10 adskilt fra hverandre, mens fig.lb viser nevnte deler liggende an mot hverandre. Sveiseanvisningene 32, 31 inntar herved en stilling hvor de ligger an mot lokket 4 0 hhv. mot beholderlegemets flens 12. Ved tilførsel av ultralyd-svingninger til området, f.eks. ved.hjelp av en såkalt sono-trod under samtidig sammenpressing av lokket og flensen mot hverandre skjer det med begynnelse i sveiseanvisningene en sammensveising mellom lokket 40, forbindelsesorganet 20 og flensen 12 (se fig. lc), hvorved det dannes en sveisefuge 62 mellom lokket og forbindelsesorganet samt en sveisefuge 61 mellom flensen og forbindelsesorganet.

Ifølge visse utførelsesformer anordnes som vist i figurene 1 d-h en forsvakningssone 17 i beholderlegemet for å underlette åpning av originallukket beholder. Fortrinnsvis dannes forsvakningssonen ved en materialfortynning som avstedkommes ved hjelp av et spor 18, hvilket som regel bare formes i den ene av beholderlegemets begrensningsflater. I det viste utførel-seseksempel er sporet anordnet i beholderlegemets ytre flate og i et område innenfor det område av flensenl2 i hvilket sam-menføyningen av forbindelsesorganet 20 og flensen 12 skjer. Forsvakningssonen anordnes i et annet utførelsesalternativ som materialområder med lavere holdfasthet, og som f.eks. avstedkommes ved hjelp av materialkrystallisasjon.

Ved den i figurene 1 d-h viste plasseringen av forsvakningssonen 17 danner lokket 40, forbindelsesorganet 20 beholderlegemets munningsdel etter beholderens originallukking en sammen-holdt enhet (se fig. 1 f)). Ved åpning av en originallukket beholder føres flensens 12 ytre del oppad, hvorved forbindelsen mellom flensen og beholderlegemet brytes i forsvakningen 17 (se fig. 1 g). Med den vist:plassering av forsvakningssonen, d.v.s. en plassering til flensen 12 og innenfor det område hvor flensen er festet mot forbindelsesorganet 20, oppnås at ved gjenlukking av beholderen (se fig. 1 h) så fastklemmes den munningskant 19 som dannes ved åpning av en originallukket beholder, og da mellom den ved forbindelsesorganet 20 fastsittende delen av flensen 12 og forbindelsesorganets nedadrettede flens 25. Det gjenlukkingsorgan som består av lokket 40 og forbindelsesorganet 20 med fastsittende del av flensen 12 er spesilet formstabilt, hvorved risikoen for ufrivillig defor-masjon, som f.eks. medfører uønsket åpning eller uønsket lekka-sje hos gjenlukket beholder, minimaliseres. Den nedadrettede flensen 25 ligger under begynnelsesfasen av åpningen av beholderen an mot munningskantens innerflate og hindrer deforma-sjon av beholderens munningskantparti. Derved minskes risikoen for spill når beholderen f.eks. inneholder væske.

. Fig. 1 i viser en utførelsesform av det rammelignende forbindelsesorganet 20 hvor sveiseanvisningene 31, 32 er forskjøvet relativt hverandre i forhold til beholderens sentrumsakse. I

figuren er videre den øvre sveiseanvisningen 32 vist liggende innenfor den undre sveiseanvisningen 31, men ifølge visse ut-førelsesformer er plasseringen den motsatte. Sammensveisingen av forbindelsesorganet med flensen 12 og lokket 40. skjer i to trinn, hvorved forbindelsesorganet 20 og beholderlegemets munningsflens 12 forenes i et separat trinn og forbindelses-oraget og lokket 4 0 i separat trinn. Rekkefølgen av de to trinnene kan ifølge oppfinnelsen velges vilkårlig. Fig. 1 a-i viser prinsipielle utførelsesformer av oppfinnelsen som er egnet for anvendelse når den originallukkede beholderen forutsetter å bli utsatt for uvanlig store påkjenninger, f.eks. mekaniske påkjenninger. En originallukket beholder av den her angitte type åpnes fortrinnsvis under anvendelse av et spesielt verktøy som er tilpasset beholderens form og konstruksjon, men det vil lett innses at en slik beholder også kan åpnes ved å anvende en kniv eller noen skarp gjenstand. Fig. 2 a-j viser en utførelsesform hvor forbindelsesorganets 20a første festedel 21 danner et ytre ringformet område og den andre festedelen 22 et indre ringformet område, hvilke er adskilt av den nedadrettede flensen 25. En forsvakning 27, som fortrinnsvis er dannet ved hjelp av et spor 33 er anordnet mellom den første festedelens sveiseanvisning 31 og den nedadrettede flensen 25. Figurene viser videre sveiseanvisningene 31, 32, som er anordnet på de to festedelenes undersider 23 a,b. I visse tillempningseksempler anordnes imidlertid den andre festedelens 22 sveiseanvisning 32 i tilslutning til forbindelsesorganets overside 24. Et gripeorgan 53 er fiksert ved forbindelsesorganet 20 for å underlette åpningen av beholderen. Også her gjenfinnes barrieresjikt 72, 73, 74, som tilsvarer

det som er angitt i tilslutning til fig. 1 a-i. Forbindelsesorganets barrieresjikt 74 vises i figurene som et belegg av den utadvendte flate.

Fig. 2 h viser et riss ovenfra av området omkring en del av den lukkede beholderens munningskant. Gripeorganets 53 plassering og tilslutning til forbindelsesorganet 20a vises tydelig i figuren. Figurene 2 i-j anskueliggjør beholderens åpning.

Før fyllingen av beholderen forenes forbindelsesorganet 20a med lokket 40 ved at organet og lokket føres mot hverandre samt presses mot hverandre mellom ultralydsenderen 50 og motholdet 51 (se fig. 2 b). Herved dannes sveisefugen 62, som i en tett fuge sammenbinder forbindelsesorganet med lokket til en enhet (se fig. 2 c). For lukking av beholderen føres den av forbindelsesorganet og lokket bestående enheten til anlegg mot be-holdermunningens flens 12 med forbindelsesorganets nedadrettede flens 25 nedstikkende i beholderlegemets munningsdel. Ved hjelp av en ultralydsender og et mothold forenes deretter forbindelsesorganets ytre ringformede flens med munningsflens 12 ved hjelp av en sveisefremgangsmåte som tilsvarer den som nettopp er beskrevet i forbindelse med fig. 2b. Herved dannes sveisefugen 61, som i en tett fuge forener forbindelsesorganet 20a samt det ved forbindelsesorganet fastsittende lokket 40 med beholderlegemet, hvorved originallukkingen av beholderen er avsluttet. I fig. 2 a-g er lokket vist som en plan rondell, men det er

åpenbart for fagmannen at det eneste kravet som stilles på lokket med hensyn til den her beskrevne teknikk er at lokkets form skal tillate nødvendig kontakt mellom forbindelsesorganet 20 og lokket for å åpne den etterstrebede sammensveisingen.

Ved åpningen av en originallukket beholder rives beholderen opp i forsvakningssonen 27, hvorved forbindelsesorganet 20a opp-deles i den første festedelen 21, som forblir festet ved beholderlegemets 10 flens 12, og som deretter utgjør del av den åpnede beholderens munningskantparti (munningsflens), og videre i den andre festedelen 22 med tilhørende nedadrettet flens 25, hvorved festedelen 22 forblir festet ved lokket 40 (se fig. 2 f), og som deretter utgjør del av den åpnede beholderens gjenlukkingsorgan (lokk). Ved gjenlukking av beholderen føres gjenlukk-ingsorganet 40, 22, 25, som dannes av lokket 40, festedelen 22 og den nedadrettede flensen 25, tilbake til posisjon for åpning av beholderen. Den nedadrettede flensens 25 ytre flate 26 passer derved tregt mot munningsveggens 14 indre munningsflate 13, og ligger derved tettende an mot denne (se fig. 2 g).

Fig. 3 a-i viser en utførelsesform hvor forbindelsesorganet 20b er anordnet med en rundtløpende ytre flens 28 og en rundtgående indre flens 29, som er forenet med et nedadrettet parti 30 med en rundtløpende utadrettet flate 37. Det. nedadrettede partiet 30 danner en spiss vinkel A med beholderens akse. Den rundtløpende ytre flensen har således sitt motstykke i den tidligere angitte første festedelen 21, og den indre rundtløpende flensen har sitt motstykke i den tidligere angitte festedelen 22 hos forbindelsesorganet. Lokket 40b er i tilslutning til sin ytre omkrets anordnet med en oppadrettet flens 41 med en rundtløpende utadrettet flate 48. Flensen 41 danner en spiss vinkel B med beholderens akse. Vinkelen B er ifølge en foretrukket utførelsesform større enn vinkelen A. Barrieresjikt 72, 73, 74 er i figurene inntegnet og fordelt i henhold til det som tidligere er angitt i tilslutning til fig. 2 a-j.

Ved hjelp av utltralydsenderen 50 forenes den rundtløpende indre flensen 29 (den andre festedelen) med lokket 40 b i tilslutning til dets øvre flate (se fig. 3 b-c). Den av forbindelsesorganet og lokket dannede enheten føres deretter ned i beholderens munningsdel 11, hvoretter den rundtløpende ytre flensen 28 på tilsvarende måte som nettopp beskrevet ved hjelp av ultralydsveising forenes med den utadrettede flensen 12 hos munningsdelen 11. Hos den originallukkede beholderen har derved den oppadrettede flensen 41 hos lokket tilbakefjærende blitt ført mot det nedadrettede..partiet 30 mellom den rundtløpende ytre flensen 28 og den indre flensen 29, hvorved den oppadrettede flensen tettende ligger an mot munningsdelens ytre flate 13 (se fig. 3 d-f).

Ved åpning av en originallukket beholder løftes på tilsvarende måte, som vist i fig. 2 i og j, lokkets sentrale del oppad ved hjelp av det tungeformede gripeorganet 53, hvorved forbindelsen mellom lokkets sentrale del og beholderlegemet brytes i forsvakningssonen 27 (se fig. 3 g). En ytre del 34 av forbindelsesorganets rundtløpende ytre flens (den første festedelen 21) forblir således festet ved munningsdelens utadrettede flens 12, og danner derved en dimensjonsstabiliserende forsterkning av denne. Ved gjenlukking av beholderen føres lokket på nytt ned i munningen, hvorved lokkets oppadrettede flens 41 på nytt fjærer inn mot det nedadrettede partietes 30 rundtløpende flate 37, og derved med sin utadrettede flate 48 tettende ligger an mot den indre munningsflaten 13.

Fig. 3 j-k viser en alternativ utførelsesform av forbindelsesorganet 20c, hvor dette er forsynt med en rundtgående ytre flens 28 og en rundtgående indre flens 29, som er forenet med et nedadrettet parti 30 mot hvilket lokket 40c er festet ved hjelp av sveisefugen 62. Forbindelsesorganet 20c er dimensjo-nert for ved lukket beholder fortrinnsvis trangt å passe med sin ytre omkretsflate 37 hos de nedadrettede materialpartiet 30 mot innerflaten 13 hos beholderlegemets munningsvegg 14.

Munningsveggen 14 overgår i beholderlegemets vegg 60 ved hjelp av en avsats 63, som oppestøtter lokket 40c og hindrer ubehø-rig brytning av originallukket beholder ved nedadrettede krefter på lokk eller forbindelsesorgan. Øvrige hensvisningstall vedører organer og barrieresjikt som vises i fig. 3 a-g. Fig. 3 j viser en originallukket beholder. Originallukkingen av beholderen skjer ifølge den teknikk som er.tidligere beskrevet i tilslutning til fig. 3 a-g. Fig. 3 k viser en beholder som blir åpnet. Ved hjelp av et grep i et gripeorgan 53 (ikke vist i figurene) løftes den sentrale delen av forbindelsesorganet 20c samt ved dette festede lokket 40c opp. Hos den originallukkede beholderen brytes derved forbindelsen i forsvakningen 27. Av fig, 3 k fremgår at også en åpnet beholder kan gjenlukkes. I de utførelsesformer hvor den ytre flaten 37 hos det nedadrettede materialpartiet 30 trangt passer mot munningsflatens innerflate 13 avstedkommes ved hjelp av elastisiteten i materialet et tett anlegg mellom flatene 37 resp. 13, hvorved også gjen-lukkingen er tett. Den trange pasningen mot munningsdelens innerflate 13 medfører videre en god vedhefting mellom forbindelsesorganet 20c og beholderlegemets munningsflate, hvilket gir nødvendig stabilitet og sikkerhets mot ufrivilling åpning av den gjenlukkede beholderen. Til dette bidrar avsatsen 63, som i kombinasjon med lokket 40c medfører en høy mekanisk stabilitet. Den gjenværende fastsetningsdelen 21 bidrar til å gi munningsdelen hos den åpnede beholderen høy stabilitet. Fig. 4 a-b viser en utførelsesform hvor forbindelsesorganet 20

- har en utforming som overensstemmer med den som er beskrevet i tilslutning til fig.3 a-i, og hvor lokket har mot denne tilsvar-

ende former, og hvor overgangen mellom munningsdelens i alt vesentlig vertikal munningsvegg 14 og den utadrettede flensen 12 utgjøres av et skråstilt materialparti 15» Forsvakningen 27 er hos den originallukkede beholderen anordnet i et område som ligger ovenfor det skråstilte materialpartiet 15, hvorved ved gjenlukking av beholderen lokket inntar en lavere stilling enn hos den originallukkede beholderen. Avstanden mellom den rundtløpende ytre flensen 28a i området 28b innenfor forsvakningen 27 samt det underliggende skråstilte materialpartiet 15 innebærer videre en åpning av en originallukket beholder også kan begynne ved at et trykk anvendes mot området innenfor forsvakningen 27, hvorved lokket brister i forsvakningen og suksessivt føres ned til en stilling til anlegg mot det skråstilte materialpartiet 15. Vedrørende barrieresjiktene så henvises til det som er angitt i tilslutning til fig. 3 a-h.

Figurene 5 a-j viser utførelsesformer hvor forbindelsesorganet 20d er utformet med sin andre festedel 22 beliggende utenfor den første festedelen 21 og utskytende utenfor munningsdelens utadrettede flens 12. Forsvakningen 27 er videre anordnet i alt vesentlig i linje med den utadrettede flensens ytre begrensningsflate 16. Forbindelsesorganets nedadrettede flens 25 er beliggende innenfor såvel forsvakningen 27 som sveiseanvisningen 31 for samvirkning med munningsdelens innerflate 13. Den nettopp nevnte sveiseanvisning er beliggende mellom forsvakningen 27 og den nedadrettede flensen 25. Vedrørende barrieresjiktene 72, 73, 75 så henvises det når det gjelder utformingen og plasseringen til det som ovenfor er angitt.

En første tillemping av utførelsesformene ifølge fig. 5 a-i

vises i fig. 5 a-d. Rekkefølgen av arbeidsoperasjonene ved kombinasjonen av lokket 40, forbindelsesorganet 20 og beholderlegemet 10 med hverandre er nå ifølge en foretrukket tillemping den omvendte i forhold til den tidligere beskrevne. I et første

trinn plasseres forbindelsesorganet 20d med sin første festedel 21 liggende an mot den utadrettede flensen 12, og med festedelen samt flensen beliggende mellom ultralydsenderen 50 og motholdet 51. Ved tilførsel av ultralyd til materialet til den

første festedelen under samtidig bevegelse av ultralydsenderen og motholdet mot hverandre, dannes sveisefugen 61, og forbindelsesorganet 20d festes ved beholderlegemet 10 (se fig. 5c). Deretter føres lokket 40 til anlegg mot den rundtløpende ytre flensen, d.v.s. mot den andre festedelen 22 og fastsveises mot denne i området for sveiseanvisningen 32, hvorved sveisefugen 62 dannes (se fig. 5 d).

Ifølge en foretrukket tillemping er lokket 40d (se fig. 5 e-j) utformet med en utadrettet flens 42 og et innenfor denne beliggende sentralt lokkparti 43. I området mellom den utadrettede flensen 42 og det sentrale lokkpartiet 4 3 er lokket anordnet med et i alt vesentlig vertikalt veggparti 45 med en utad vendt begrensningsflate 56. En utadrettet utbukting 46 gjenfinnes også hos det vertikale veggpartiet i tilslutning til dets utad vendte begrensningsflate 56. Avstanden mellom den utadrettede flensens 42 undre flate 47 og utbuktningen 46 overensstemmer i alt vesentlig med avstanden mellom den første festedelens 21 overside 38 og den undre begrensningsflaten 36 hos forbindelsesorganets nedadrettede flens 25 (se fig. 5 f-i). I den i fig. 5 j viste utførelsesformen er forbindelsesorganet 20f anordnet med en innbuktning 86 i hvilken lokkets utbuktning 46 i det vertikale veggpartiet 45 snepper inn hos en lukket beholder. Beholderlegemet har i sin vegg 14 en mot denne tilsvarende utbuktning 87. Alternativt anordnes mot beholderens sentrum rettede inn-buktninger i beholderveggen 14, forbindelsesorganet 20f og lokkets vertikale veggparti 45 for oppnåelse av en sneppert-virkning som tilsvarer den beskrevne. Det er åpenbart at ut-buktningene resp. innbuktningene i visse utførelsesformer bare anordnes langs begrensede partier av omkretsen i f.eks. lokkets vertikale veggparti 45. Det vertikale veggpartiet 45 utgjør ifølge en foretrukket utførelsesform den ytre begrensningen av en U-formet overgang 57 mellom det sentrale lokkpartiet 43 og lokkets flens 42, hvorved overgangens indre begrensning dannes av et indre vertikalt veggparti 58.

Lokket 40c festes ved det med forbindelsesorganet 20 forsynte beholderlegemet (se fig. 5 f-g) ved at undersiden hos den andre festedelen 22 føres til anlegg mot et underlag 51, hvoretter lokket 40c føres til anlegg mot den andre festedelens 22 sveiseanvisning 32. Ultralydsenderen 50 presser lokkets utadrettede flens 42 med dens underside 47 mot sveiseanvisningen 32, hvorved den andre festedelen 22 forenes med lokket 40c (se fig. 5 f-g) ved at sveisefugen 61 dannes. Lokket forflyttes under sammensveisingen med forbindelsesorganet 20d litt nedad mot beholderens bunn, og utbuktningen 4 6 snepper inn bak den nedadrettede flensens 25 undre begrensningsflate 36.

Ved åpning av en originallukket beholder føres den andre festedelen 22 oppad, hvorved forbindelsen mellom den andre festedelen og den første festedelen 21 brytes i forsvakningen 27,

og lokket 4Od med ved lokket festet andre festedel 22 kan fjernes fra beholderen (se fig. 5 h). Ved gjenlukking av beholderen føres lokket ned i beholderlegemets munning, hvorved utbuktningen 46 på nytt snepper inn bak den nedadrettede flensens 25 undre begrensingsflate 36, hvorved lokket festes ved beholderlegemet. Ved tilbakefjæringskraften i lokkmaterialet presses lokkets vertikale veggparti 45 i retning mot beholderlegemets munningsvegg 14, hvorved den utad vendte begrensningsflaten 56 hos det vertikale veggpartiet tettende ligger an mot den nedadrettede flensens 25 indre begrensningsflate 39.

Den viste oppbygningen, hvor en del av forbindelsesorganet

20d (den andre festedelen 22) forblir forenet med lokket i dettes utadrettede flens 42 og den første festedelen 21 samt forbindelsesorganets nedadrettede flens 25 forblir forenet med munningsdelens utadrettede flens 12, innebærer at såvel lokket som munningsdelens dimensjoner stabiliseres hos den åpnede beholderen, hvorved en tettende og sikker gjenlukking av beholderen oppnås.

Fig. 6 a-f viser utførelsesformer av oppfinnelsen hvor beholderlegemets munningsdel nærmest sin utadrettede flens 12 har sin munningsvegg 14 forskjøvet utad i sammenligning med beholderlegemets 10a nedenfor liggende vegg 60. Også i denne ut-førelsesform vises i figurene hvordan barrierematerialet 72, 73, 74 er anordnet på tilsvarende måte som ovenfor angitt.

7

En første utførelsesform vises i fig. 6 a-c, hvor det i overgangen mellom munningsveggen 14 og den derunder beliggende veggen 60 gjenfinnes et i alt vesentlig horisontalt veggparti 59, hvis øvre begrensningsflate danner en indre avsats 63 hos beholderlegemet. Avsatsen er derved tilsluttet munningsveggens indre begrensningsflate 13.

Forbindelsesorganet 20a har en utforming som i alt vesentlig overensstemmer med den utforming som er beskrevet i tilslutning til fig. 2 a-g. Organets ytre rundtløpende begrensningsflate har henvisningstallet 26. Lokket 40e er derimot anordnet med en nedadrettet flens 65, som gir lokket et kopplignende utseende. Den nedadrettede flensens ytre begrensningsflate har i figurene henvisningstallet 66 og flensens undre kantflate har henvisnings tallet 64.

Med tillemping av den teknikk som er beskrevet tidligere forbindes forbindelsesorganet 20a med lokket 40e, hvorved den nead-rettede flensen 65 ligger inntil og innenfor forbindelsesorganets 20a nedadrettede flens 25. Fortrinnsvis ligger derved den nedadrettede flensens ytre begrensningsflate 66 an mot den indre begrensningsflate hos forbindelsesorganets 20a nedadrettede flens 25. Kombinasjonen av forbindelsesorgan og lokk plasseres deretter i beholderlegemets munning, hvoretter ved f.eks. en fornyet sveisefremgangsmåte den nettopp angitte kombinasjon forbindes med beholderlegemets flens 12 ved at sveisefugen 61 dannes.

Dimensjonene for beholderlegemet 10a resp. for kombinasjonen av forbindelsesorgan 20a og lokket 40e er slik valgt at etter forbindelsen mellom forbindelsesorganets første festedel 21 og beholderlegemets utadrettede flens 12 ligger den undre kantfla-ten 64 hos forbindelsesorganets nedadrettede flens 65 an mot avsatsen 63. Dette innebærer at den originallukkede embalasjen beskyttes mot uønsket åpning hvis nedadrettede krefter anvendes mot lokket 40e innenfor forsvakningen 27 på grunn av at (f.eks. ved stapling av fylte beholdere på hverandre) kreftene kommer til å bli opptatt av avsatsen 63.

Ved åpning av den originallukkede beholderen brytes forbindelsen i forsvakningssonen 27 ved at forbindelsesorganet løftes opp innenfor forsvakningssonen. Normalt er, som allerede vist f.eks. i fig. 2 i-j et gripeorgan, som f.eks. en hempe, en sløyfe etc, festet ved forbindelsesorganet for å underlette oppløfting.

Ved gjenlukking av den åpnede beholderen føres lokket 4Oe og

ved lokket festet del av forbindelsesorganets 20a inn i beholderens munning inntil lokkets undre kantflate 64 på nytt ligger an mot avsatsen 63. Lokkets nedadrettede flens 65 gir sammen med ved lokket festet del av forbindelsesorganet 20a tilstrekkelig god mekanisk stabilitet for å sikre et tettende anlegg mellom den ytre omkretsflaten 25 hos forbindelsesdelens nedadrettede flens 25 og innerflaten 13 hos beholderlegemets munningsvegg 14. Friksjonskreftene mellom de allerede nevnte flatene sikrer dessuten at den gjenlukkede beholderen ikke åpnes ufrivillig.

Fig. 6 d-f viser et lokk 40f med en oppadrettet flens 67 som tilsvarer den i tilslutning til fig. 6 a-c beskrevne nedadrettede flensen 65. Flensens øvre kantflate har i figurene henvisningstallet 70 og dens ytre begrensningsflate henvisningstallet 68. Også her har lokket 40f et kopplignende utseende.

Forbindelsesorganet 20e har en utforming som i alt vesentlig overensstemmer med den utforming som er beskrevet i tilslutning til fig. 3-4.

Beholderlegemet 10a har et overgangsområde 6 9 mellom beholderlegemets utad forskjøvne munningsvegg 14 og den der nedenfor beliggende veggen 60, hvor områdets form og dimensjoner er tilpasset den tilsvarende form og dimensjoner for lokket 40f i området for overgangen til den oppadrettede flensen 67.

Forbindelsesorganet 20e festes til lokket 40f resp. til beholderlegemets flens 12 ifølge tilsvarende teknikk, som er beskrevet ovenfor. Etter originallukkingen inntar de nevnte organer innbyrdes posisjoner slik som fremgår av fig. 6f. Dimensjonene hos beholderlegeme, lokk og forbindelsesorganer er slik valgt at lokket 40f ligger an mot overgangsområdet 69 mellom beholderlegemets munningsvegg 14 og den derunder beliggende veggen 60 hos beholderlegemet. Herved fås tilsvarende sikkerhet som angitt ovenfor i tilslutning til fig. 6 a-c mot ufrivillig åpning av originallukket beholder samt tilsvarende mekanisk stabilitet for konstruksjonen, hvilket innebærer tettende og sikker gjenlukking.

Fig. 7 a-c i forstørret skala eksempel på utførelsesformer hvor oppfinnelsen tillempes på beholderen som er forsynt med sjikt av materiale for å forbedre beholderens barriereegenskaper d.v.s. minske gjennomgangen av oksygen, karbonsyre, vanndamp, UV-stråling etc. Beholderveggen og lokket er her anordnet med et innelukket sjikt 72 hhv. 73 av barrieremateriale. Dessuten er forbindelsesorganet 20a forsynt med et ytre sjikt 74 av barrieremateriale, hvilket hos den lukkede beholderen danner en ytre begrensning av denne. Kombinasjonen av beholderlegeme, forbindelsesorgan og lokk er her vist i utførelsesformer som i alt vsentlig overenstemmer med de som tidligere er anskuelig-gjort i tilslutning til figurene 2, 5 og 6, hvorved de anvendte henvisningstallene overensstemmer med de som er anvendt i disse figurer. De utvalgte utførelsesformene utgjør bare eksempler på utførelsesformer av oppfinnelsen, som er forsynt med sjikt av barrieremateriale.

Ved hjelp av'figurene er det anskueligjgort at barrieresjiktene i alt vesentlig omgir hele det hulrom som dannes i en lukket beholder. I de områdene hvor barrieresjikt savnes er gjennom-gangsveggene mellom beholderens innerflate og ytterflate virke-lig lange, hvilket utgjør en fullgod kombinasjon for fravær av barrieresj ikt.

I visse av tillempingene er forbindelsesorganet 20 vist med et dekksjikt av barrieremateriale. Det er for fagmannen åpenbart at et slikt dekksjikt uten problemer kan appliseres på et forbindelsesorgan etter at dette er fremstilt, og at anvendelsen av et ytre barrieresjikt ikke påvirker fremstillingsmåten for forbindelsesorganet uavsett om dette er fremstilt ved hjelp av formsprøyting eller termoforming.

Beholdere med barrieresjikt fremstilles ifølge vanlig anvendt teknikk normalt ved termoforming av koekstruderte laminerte folier i hvilke barrieresjiktet danner et lag. Det er åpenbart at problemer foreligger med å avstedkomme noe som tilsvarer de tidligere beskrevne forsvakningssonene 27 i samband med termoforming av et beholderlegeme eller et lokk. Spesielt problema-tisk blir formingen av slike forsvakningssoner når utgangsma-terialet for de formede produktene utgjøres av laminat som inneholder barrieresjikt. Ved anvendelse av forbindelsesorganet og ved å la forbindelsesorganet inneholde forsvakningssonen 27,

er det således mulig å avstedkomme de etterstrebede behold-erene med vegger som inneholder barrieresjikt.

Ifølge disse tillempinger er det ikke ønskelig at fyllgodset kommer direkt i kontakt med materialet i barreresjiktet. Også her viser oppfinnelsen eksempler på løsninger (se fig. 7 b-c) hvor risikoen for kontaminasjon av fyllgodset er helt elimi-nert eller redusert til akseptabelt nivå.

Det er av ovenstående beskrivelse åpenbart at anvendelsen av en tredje komponent, d.v.s. forbindelsesorganet, innebærer en vesentlig forbedring av tidligere anvendt teknikk. En forbedring som kortfattet kan karakteriseres på følgende måte:

1. Optimale sveisebetingelser f.eks. ved ultralydsveising.

2. Optimal utforming av forsvakningssonen 27 når denne utformes ved hjelp av forsvakningsspor. 3. Optimal åpningsfunksjon når forbindelsesorganet forsynes med et integrert fingergrep eller annet åpningsorgan. 4. Optimal gjenlukkingsfunksjon når forbindelsesorganet etter den originallukkede beholderens åpning kompenserer for bristende toleranser, utilstrekkelig veggtykkelse etc, og derved sikrer tettende gjenlukking. 5. Stor frihet når det gjelder å utforme såvel lokk som beholderlegeme på grunn av at forbindelsesorganet eliminerer eventuelle problemer som skulle kunne oppstå ved original-

lukking og/eller ved gjenlukking av beholderen ved den valgte utforming av lokk og beholderlegeme.

Som en sammenfatning kan man si at det ved hjelp av oppfinnelsen avstedkommes en beholder som er hermetisk tett lukket, sikret mot uønsket åpning, lett å åpne uten anvendelse av verk-tøy, tett gjenlukkingsbar, og som gir mulighet for anvendelse av termoformingsteknikk selv i kombinasjon med høybarrierema-teriale.

Som allerede angitt er oppfinnelsen beskrevet under henvisning til et antall delsnitt i tilslutning til munningskantområdene hos beholderen i forskjellige utførelsesformer av oppfinnelsen. Det er åpenbart at de viste tillempingseksempler ikke på noen måte er beroende av beholderens form men anvendbare på beholdere som f.eks. er runde, ovale, rektangulære, mangekantet, etc. Det er også åpenbart at de for beholderens åpning anordnete forsvakningssonene 17, 27 i visse utførelsesformer ikke er anordnet langs hele munningsdelens omkrets. F.eks. ved firkantede tverrsnitt anordnes forsvakningssonene i visse utførelsesfor-mer bare rundt halve omkretsen, og da fortrinnsvis mellom to diagonalt beliggende hjørner.

Claims (10)

1. Beholder hvori det inngår et lokk (40) og et beholderlegeme (10) med en flens (12), hvorved lokket og flensen er anordnet for ved originallukket beholder å innta fikserte posisjoner i forhold til hverandre og derved avstedkomme en tett lukking av beholderen, hvorved det i lokket (40) og/eller i beholderlegemet (10) inngår et sjikt av barrieremateriale, karakterisert ved at det i beholderen også inngår et rammelignende forbindelsesorgan (20), som er anordnet med en første festedel (21) som er tilpasset for festing mot flensen (12) og med en andre festedel (22) som er tilpasset for festing mot lokket (40), at ved originallukket beholder forbindelsesorganets (20) første festedel (21) ved hjelp av en tett fuge (61) er forbundet med flensen (12) og forbindelsesorganets andre festedel ved hjelp av en tett fuge (62) er forbundet med lokket (40), hvorved forbindelsesorganet (20) tettende fikserer lokket til beholderlegemet.

2. Beholder ifølge krav 1, karakterisert ved at forbindelsesorganet (20) mellom den første festedelen (21) og den andre festedelen (22) er anordnet med en forsvakningssone (27) i hvilken for den originallukkede beholderens åpning en opprivning skjer, hvorved festedelene skilles fra hverandre.

3. Beholder ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at før originallukkingen av beholderen så er de to festedelene (21, 22) anordnet med mot flensen (12) hhv. lokket (40) rettede eggformede utbuktninger for dannelse av sveiseanvisninger (31, 32), som utgjør startområdet for sveisefuger (61, 62) ved hjelp av hvilke ved tillemping av ultralydsveising forbindelsesorganet (20) fikseres ved flensen (12) hhv. lokket (40).

4. Beholder ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at forbindelsesorganet (20) er anordnet med en nedadrettet flens (25) hvis flate (26), som er vendt fra beholderens akse ved lukket beholder, fortrinnsvis er trangt tilpasset mot en indre munningsflate (13) hos beholderlegemets munningsvegg (14).

5. Beholder ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at forbindelsesorganets (20) første festedel (21) og andre festedel (22) danner i forhold til beholderens akse innenfor hverandre beliggende båndformede partier, og at sveiseanvisningen (31) for fikseringen av den første festedelen (21) ved beholderlegemets flens (12) er anordnet på undersiden (23a) av den første festedelen, mens sveiseanvisningen (32) for den andre festedelens (22) fiksering ved lokket (40) er beliggende enten på undersiden (23b) eller på oversiden (24b) av den andre festedelen.

6. Beholder ifølge et av kravene 1-3 eller 5, karakterisert ved at forbindelsesorganet (20) er anordnet med en ytre flens (28) og en indre flens (29), som er forbundet ved hjelp av et nedadrettet materialparti (30), at lokket (40b) er anordnet med en oppadrettet flens (41) som omslutter den indre flensen (29) samt i det minste inntil den indre flensen beliggende deler av det nedadrettede materialpartiet (30), og at lokkets oppadrettede flens (41) har en fra beholderens akse vendt flate (48) som ved lukket beholder ligger an mot den indre munningsflate (13) hos beholderlegemets vegg (14), eller at beholderlegemet (10) under den oppadrettede flensen (12) er anordnet med en indre avsats (6 3) mot hvilken lokket (40e, 40f) og/eller forbindelsesorganet (20a, 20e) ligger an hos den originallukkede beholder for opptak av nedadrettede krefter på lokket innenfor forsvakningen (27).

7. Beholder ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at forsvakningssonen (27) er anordnet mellom området for festeorganets (20) fiksering ved flensen (12) og den nedadrettede flensen (25) hhv. det nedadrettede materialpartiet (30).

8. Beholder ifølge krav 6 eller 7, karakterisert ved at beholderlegemet er mellom den. utadrettede munningsflensen (12) og i beholderlegemets i alt vesentlig vertikale munningsvegg (14) anordnet med et skråstilt materialparti (15), hvis indre omkrets er størst inntil den utadrettede flensen (12), og at forbindelseorganets forsvakningssone (27) er anordnet i et område ovenfor det skråstilte materialpartiet, hvorved ved gjenlukket beholder lokket (40b) inntar en stilling nærmere beholderens bunn enn hos den originallukkede beholder.

9. Beholder ifølge et av kravene 1-5, karakterisert ved at forsvakningssonen (27) er anordnet lengre fra beholderens akse enn fugen (61) mellom forbindelsesorganet (20) og beholderlegemets flens (12), at lokket (40d) er anordnet med en ytre utadrettet flens (42) og et sentralt lokkparti'(43), og at lokket i overgangsområdet (57) mellom lokkets utadrettede flens og det sentrale lokkpartiet er anordnet med et i hovedsak vertikalt veggparti (45)., og som ved lukket beholder er trangt tilpasset mot forbindelsesorganets nedadrettede flens (25), og som fortrinnsvis i sin nedre del er anordnet med en utbuktning (46) for innsnepping under forbindelsesorganets nedadrettede flens (25) eller i en innbuktning (86) i den samme.

10. Beholder ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at forbindelsesorganet (20) er belagt med sjikt av barrieremateriale, fortrinnsvis på de flater som er vendt fra beholderens oppbevaringsrom og/eller at et gripeorgan (53) er festet inntil forbindelsesorganets (20) forsvakningssone (27) for å underlette oppriving av denne.