NO153895B - Fremgangsmaate for fremstilling av et varpstrikket elastomert teksilmateriale. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte for fremstilling, på en strikkemaskin, av. et varp- eller veftstrikket materiale med en første, fibrøs elastomerkomponent, en andre, fibrøs ikke-elastomerkomponent og, om ønskelig, en tredje, fibrøs ikke-elastomerkomponent, eller flere, der idet minste en del av den andre, fibrøse komponent innstrikkes med lang flottering i materialet, slik at de lange bukter av denne andre ikke-elastomerkomponent, når den første elastomerkomponent sammentrekkes idet materialet forlater strikkemaskinen, tvinges inn i frittstående sløyfer som danner en løkke-pol på materialet. De frittstående sløyfer kan med fordel kappes, for frembringelse av et lomateriale hvor den andre, fibrøse komponent forekommer i hovedsakelig atskilte lengder som hver for seg stort sett er til-knyttet bare en enkelt maske.

Description

Denne oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling på en varpstrikkemaskin av et varpstrikket elastomert tekstilmateriale med flerretningsstramming (stretch), hvilket materiale har en første elastomer fibrøs komponent som er strikket i strammet tilstand og i det minste en annen ikke-elastomer fibrøs komponent.

Britisk patent GB-1104859 angår en fremgangsmåte for fremstilling av en strikkevare ved rundstrikking. Flotterende garnpartier i polløkker strikkes inn ved hjelp av plysj-platiner. Ved sammentrekning av teksturert garn tvinges maskeleggene til å danne små løkker. I denne kjente prosess formes polløkkene ved hjelp av mekaniske innretninger (plysj-platiner). Polløkkene formes langs strikkevarens langsgående akse. Fra britisk patent 1557328 fremgår at elastangarn kan strikkes inn i en strikkevares stavmasker. Den fremstilte vare har strekkegenskaper, henholds-vis sammentrekningsegenskaper bare i varens lengderetning. Fremgangsmåter for fremstilling av polløkker ved hjelp av mekaniske innretninger er også beskrevet i norske patentskrifter 126869 og 128966.

Hensikten med denne oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte av den innledningsvis nevnte art, hvor strikkevaren kan forsynes med løkker uten bruk av mekaniske løkkeforme-innretninger, og hvor varen har omtrent like strekkegenskaper i alle retninger i varens plan.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen utmerker seg i det vesentlige ved at i det minste en del av den andre fibrøse komponent strikkes i tekstilvaren med en flottering på i det minste 1-0/4-5 eller legges i tekstilmaterialet med en flottering som spenner over i det minste fire nålavstander, hvoretter materialet fjernes fra strikkemaskinen og gis anledning til fri avspenning, hvorved første komponent trekker seg sammen tilstrekkelig til at lange flotteringer av den ikke-elastomere andre komponent tvinges inn i frittstående løkker i det vesentlige ved sammentrekning i bredderetningen, hvor garnlengden som utgjør løkkene ligger i det vesentlige bortover bredden av tekstilvaren og hvor den fremstilte løkkepol har en polhøyde over 0,5 mm.

Den andre fibrøse komponent kan strikkes i tekstilvaren

med en flottering på minst 1-0/5-6.

Den andre komponent kan tvinges inn i frittstående løkker med en løkkepolhøyde over 1,0 mm.

Ifølge et trekk ved fremgangsmåten kan tekstilvaren etter

at den er fjernet fra strikkemaskinen behandles enten med damp eller en væske på en måte som øker sammentrekningen av den elastomere komponent i tekstilvaren.

Tekstilvaren kan etter å ha forlatt strikkemaskinen utsettes for varmefikséring eller farging ved høy temperatur for å redusere den første komponents elastomere egenskaper.

Ulike, fibrøse komponenter kan komme til anvendelse i materialets sammensetning.

Den første elastomerkomponent kan bestå av naturmateriale, men det foretrekkes et syntetisk elastomerfilamentgarn. Det anvendte filamentgarn er fortrinnsvis bart. Alternativt kan imidlertid omspunnet garn komme til anvendelse. Det kan velges en passende desiteks mellom 10 og 200, men det foretrekkes at elastomergarnet har desiteks av 22-56.

Den andre og tredje komponent av materialet kan bestå av filament- eller stapelgarn, naturlig eller syntetisk. Den andre komponent, d.v.s. polgarnet, har typisk en desiteks av 22-100, hvis materialet er bestemt til klær, og kan ha en desiteks av 300 eller mer, hvis materialet skal brukes til møbeltrekk. Hvis det i materialet inngår en tredje komponent, vil denne ha en desiteks som er avpasset i forhold til elasto-merens desiteks, for å vise at det påtenkte anvendelsesformål er estetisk og gjennomførbart.

Det bør bemerkes at selv om tilstedeværelsen av en elastomerkomponent i materialet er av vesentlig betydning, kan det fore-komme at det, med henblikk på det påtenkte anvendelsesformål, ikke kreves elastomeregenskaper hos materialet. I et slik tilfelle kan den første komponents elastomeregenskaper reduseres eller eli-mineres under behandlingen av materialet, f.eks. ved høytempera-turinnfarging eller varmfiksering. Alternativt kan den første komponents elastomeregenskaper tilbakeholdes ved valg av egnet materialesammensetning, særlig i forhold til den tredje komponent.

Strikkede materialer som er fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen, kan benyttes for mange forskjellige formål, særlig for anvendelse i badedrakter, fritidsklær, sportsklær og lin-geri, og for fabrikk- og boliginnredning og som trekk i biler.

En veiledning til valg av strikkingsnotering for polskinnen ved en spesiell strikkingsdeling, for frembringelse av en løkke som er egnet for å klippes og derved gi materialet det ønskede utseende, kan fremkomme ved numeriske beregninger som angitt i det nedenstående, hvor:

H kan velges med henblikk på oppnåelse av en polhøyde

i tilpasning til det ønskede utseende og anvendelsesformål. Selv-sagt vil bunngarnets tykkelse og tekstur, garnkrympningen og -sammentrekningen før klippingen, naltypen og de nøyaktige funksjonsbetingelser for andre nålskinner enn polskinnen kunne innvirke på forholdet mellom beregnet H og polsløyfenes faktiske høyde over materialvrangen (fig. 3), og polhøyden kan derfor ikke beregnes helt nøyaktig.

For å forenkle beregningene kan det utarbeides diagrammer som angir forandringen av forholdet mellom H og antallet nåler som overspennes på polunderlaget for ulike verdier av P. Dette er vist i fig. 2, for en 28-delings (28 nåler/tomme) trikotvarpstrikkemaskin, hvor P har verdiene 35% og 70%.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet under henvisning til de etterfølgende eksempler.

Eksempel 1

Dette eksempel illustrerer hvordan omfatningen av strikkede maskerekker og Æasningen for midtføringsskinnen innvirker på materialegenskapene.

En treskinner-, 2 8 delings-varpstrikkemaskin av type Mayer, modell nr. K4-WPS-T-J, for spissnåler ble ladet med 2320 tråder pr. skinne av elastomer- (T 136 Lycra) garn av 44 desitex på bakskinnen, halvmatt, sirkulært, 22 desitex-, 7 tråders- nylon-66-garn må midtskinnen og helvmatt, sirkulært, 44 desitex, 13 tråders nylon-66-garn på forskinnen. ("Lycra" er et varemerke fra E.I. du Pont de Nemours and Company).

Strikkemaskinen ble i tur og orden innstilt for ulike funksjonsbetingelser, for frembringelse av flere forskjellige stoffer. Disse betingelser er angitt i tabell 1.

Anm: (1) Innmatninger er angitt i cm/forrykning. Innmatninger

for elastomertrådgarnet på bakskinnen er angitt i slakk tilstand.

(2) Maskerekkene pr. cm er definert ved kulerplatinen ved

vanlig maskininnstilling.

Ved sin sammentrekning etter fjerningen av stoffene fra strikkemaskinen bevirket elastomergarnet en sammentrekking av den komponent som var strikket på forskinnen, med derav følgende omdanning til et tett løkkepol som i hvert tilfelle hadde en høyde av 2 over maskene. Samtlige materialstykker ble føyd sam-

men hvilket ga totalt 46 0 omganger i materiallengderetningen.

Denne sammenhengende stofflengde ble ført i damp av 100°C og med

35% forsprang, på 95 cm bredde langs en spennramme, med et på-følgende spennrammegjennomløp, med 195°C og 60 sek. påvirknings-

tid, med 1 m bredde og 10% forsprang. De således frembrakte, varmefikserte stoffer ble deretter fremført to ganger på en klip-pemaskin som kappet toppene av løkkepolen og etterlot en praktisk talt fullstendig klippet lo.

I en Softflow dysefargemaskin ble materialstykkene farget Under ett, ved et væskeforhold av 15:1, under anvendelse av fargestoffer og kjemiske hjelpemidler som er vanlig brukt for elasto-mermaterailer. Deretter ble materailene, av mellomblå farge, tør-

ket med 1 meters bredd ved 140°C.

Materialforlengelsene og -modulene ble målt ved hjelp av nedenstående fremgangmåte, under anvendelse av en Instron Tensile Testing-maskin og ved konstant forlengelsesgrad. Tre prøvestykker, 150 mm x 50 mm, med den lengste dimensjon parallell med maske-stavene, ble avkappet fra hvert materialstykke, istandgjorti 16

timer og testet ved 65% relativ fuktighet og 61°C. Maskinen ble slik justert at avstanden mellom bakkenes kontaktlinjer var 10 cm,

og krysshode- og diagramhastighetene ble innstilt på 50 cm/min,

idet maskinen var innstilt for gjennomløping av en syklusrekke mellom null-forlengelse og en maksimalbelastning av 3,6 kg. Det ble opprettet et hysteresidiagram for to sykler. Forlengelsen ved 3,6 kg (varpmodulen) og belastningen ved 20, 40, 60, 80 og 100% forlengelse ble målt på den andre belastningskurve. På prøve-stykker som var tilkappet rettvinklet mot de foregående, ble forlengelsen ved 3,6 kg (veftmodulen) likeledes bestemt.

Detaljer ved de ferdige stoffer som alle hadde et tiltalende, kruset utseende met tett, velklippet lo, er angitt i tabell 2.

Eksempel 2

Den samme strikkemaskin som ble anvedt i eksempel 1, ble ladet med samme garn på bakskinnen og midtskinnen som i nevnte eksempel. 20 Tråders-, 44 desitex-, lyst trilobal-66-garn ble fremført i 2320 ender til forskinnen. Strikkenoteringene var 1-0/1-2 for bakskinnen, 2-3/1-0 for midtskinnen og 1-0/7-8 for bakskinnen, og maskinen var innstilt for strikking av 25 maskerekker pr. cm. Innmatningene pr. omgang var 40 cm (avslakket)

for bakskinnen, 150 cm for midtskinnen og 392 cm for forskinnen.

Det frembrakte materiale ble behandlet på samme måte som

i eksempel 1 og fikk derved et tiltalende utseende med en meget glansfull, kruset lo i en mengde av 2 75 g/m"o. Loen var tett. Modulene, som definert i eksempel 1, var 175% for varp og 110% for veft. Belastningene ved 20, 40, 60, 80 og 100% forlengelse var henh. 73, 213, 347, 483 og 633 gram. Materialet inneholdt 12% elastomer.

Eksempel 3

Dette eksempel illustrerer anvendelsen av en 2-nåls over-lappingskonstruksjon på midtskinnen. Strikkemaskinen fra eksempel 1 ble ladet med samme garn på samme skinner som i det nevnte eksempel. Dette materiale ble strikket i overensstemmelse med spesifikasjonene i tabell 3. Anm. : Innmatninger er angitt i cm/omgang. Innmatningen i elastomertrådgarnet er spesifisert i avslakket tilstand.

De to materiallengder ble sammenføyd, farget og over-flatebehandlet, og deretter testet som i eksempel 1, bortsett fra at det ble benyttet et væskeforhold av 17:1 og at stoffene ble omveltet i en damptrommel etter den første klipping og før den andre klipping. Også denne omgang ble materialene stort sett fullstendig kortklippet. De ferdige materialer hadde begge et tiltalende utseende med klippet, kruset lo, og prøve nr. 2 mindre glansfull og fyldigere å ta på enn prøve nr. 1. Materialet var i realiteten fullstendig kortklippet.

Detaljer ved de ferdige materialer er angitt i tabell 4.

Eksempel 4

Strikkemaskinen ifølge eksempel 1 ble oppsatt som beskrevet i nevnte eksempel, men det ble for en forskinne og for en midtskinne anvendt et halvmatt, sirkulært, 7-tråders, 22 desitex-nylon-66-garn. Materialen ble strikket i overensstemmelse med spesifikasjonene i tabell 5. Anm.: Innmatninger er angitt i cm/omgang. Innmatningene for elastomertrådgarnet på bakskinnen er angitt i slakk tilstand.

Etter dampavspenning og varmfiksering (195°C) ble prøve-stykke nr. 3 klippet én gang, mens prøvestykkene 1 og 2 ble klippet, omhvirvlet i damp og klippet på ny. Materialene ble farget som i eksempel 1, men ved et væskeforhold av 36:1. Fargetempe-raturen var 105°C. De frembrakte stoffer hadde samtlige en stort sett ukruset 10. Etter prøvingen ble stoffene tilbakeført til dysefargemaskinen for et opphold av 15 minutters varighet ved 110°C og et forhold av 15:1 mellom væske og stoff, hvorved det fremkom pent krusede, blå velurstoffer. Prøvestykke nr. 3 viste en noe mer strittende bunt enn prøvestykkene 1 og 2. Egenskapene ved de krusede stoffer er angitt i tabell 6.

Eksempel 5

Dette eksempel illustrerer anvendelsen av polyester-trådgarn.

Strikkemaskinen fra eksempel 1 ble itrædd 2320 tråder pr. skinne av 44 desitex-elastan (T136 Lycra) på bakskinne, ekstra matt, sirkulær, 22 desitex-, 10 tråds-polyester (ICI T-6001) på midtskinnen og matt, sirkulær, 44 desitex-, 30 tråds-polyester (ICI T 5001) på forskinnen. Strikkemaskinen ble oppsatt som angitt i tabell 7. Anm.: Innmatninger er angitt i cm/omgang. Innmatningene for elastomertrådgarnet på bakskinnen er angitt i slakk tilstand.

De frembrakte materialer ble dampavspent og varmfiksert med 1 meters bredde ved 165°C før klippingen. Stort sett samtlige løkker ble klippet. De klippede stoffer ble, ved hjelp av myktstrømmende stråledyser, farget ved 105°C i 6 0 minutter under anvendelse av fargestoffer og hjelpemidler som er egnet for denne polyester, og ved pH = 5,5 og et væskeforhold av 15:1. Etter reduksjonsklaring ved -H 2 10 ble materialene varmfiksert ved 195°C. De frembrakte, mellomblå tøyer hadde et tiltalende, kruset utseende og en myk, samlet bunt. Materialegenskapene er angitt i tabell 8.

Eksempel 6

Dette eksempel illustrerer virkningen som oppnås ved en^. dring av lengden av garnsmettingen på den skinne som strikker pol-løkker.

Strikkemaskinen og garnene fra eksempel 5 ble benyttet med samme trådføringer. Bakskinnen som var trædd med elastan, ble innstilt for å strikke en 1-0/1-2 flottering med en avslakket innmatning av 4 0 cm/omgang. Midtskinnen som var trædd med 22 desitex-polyester, ble innstilt for å strikke en 2-3/1-0 notering med en innmatning av 16 3 cm/omgang. Forskinne-flotteringen ble forandret gradvis, og det ble strikket 12 materialomganger for hver notering. Forskinneforholdene var følgende:

Antallet strikkede maskerekker, ved kulerplatinen bestemt ved innstillingen maskinen var 25/cm.

Etter dampavspenning ble materialet varmfiksert i 1 meters bredde som i eksempel 5. Pol-løkkenes høyde over stoffvrangen (fig. 3) ble målt og avsatt grafisk mot de overspente nålmellom-

rom for hver strikket forskinne-flottering (fig.4). Det fremgår at polløkkehøyden er nær overensstemmende med de verdier for H som er beregnet ut fra den tidligere angitte formel, og avsatt på fig. 4.

Materialet ble deretter klippet under anvendelse av klip-pemaskininnstillinger i overensstemmelse med den enklete pol-løkkehøyde. For de lengre polskinneflotteringer ble det bevisst anordnet soner med kortklippet lo i tilgrensning til soner med lang lo. Materialet ble deretter farget ved et væskeforhold av 30:1 og tørket på samme måte som i eksempel 5.

Samtlige materialer hadde et jevnt, ukruset utseende og var alle tilfredsstillende klippet. De lengste pol-løkker, f.eks. 1-0/9-10 flotteringen ga såvel en lang, fyldig, bomullsliknende lo som et kortere, mindre glansfullt losstoff i overensstemmelse med den benyttede klippehøyde. Den korteste pol-løkke, 1-0/4-5flotteringen ga et enkelt, meget kort men brukbart lomateriale.

Eksempel 7

Dette eksempel illustrerer klippingen av materialer både før og etter farging, og anvendelsen av bomfarging.

En 28 delings-, 3 skinners- spissnålmaskin, Mayer model

No K4-VPS-T-J, ble på bakskinnen itrædd fullt sett med 2320 ender av 44 desitex- elaston (T136 Lycra) og innstilt for å strikke en flottering av 1-0/1-2 med avslakket innmatning av 40 cm/omgang. Midtskinnen ble itrædd fullt sett av 22 desitex- monofilamentnylon 66 og innstilt for å strikke en flottering av 2-3/1-0 med innmatning av 156 cm/omgang. Forskinnen ble itrædd fullt sett av halvmatt, 44 desitex-, 13 tråders- nylon-66-garn med rundt tverrsnitt. For-skinneflotteringen var 1-0/7-8 med innmatning av 376 cm/omgang. Materialet ble strikket med 25/cm, bestemt ved kulerplatinene.

Det ble strikket 4 70 omganger stoff. Materialet ble daimp-avspent og varmfiksert i 10 7 cm bredde. Ca. halvdelen av materialet ble klippet, hvoretter hele stofflengden ble ført samlet til en bom og farget mellomblått i 60 minutter ved 105°C. Den klippede del av stoffet var lagt ensartet ned i én og samme retning og . i dannet et jevnt, tettklippet lomateriale. Denne del av stoffet ble anbrakt i en damptrommelanordning, hvorved det fremkom et myk-ere materiale med pen og ensartet lo. Den uklippede, fargede del av stoffet ble deretter klippet, for å gi et jevnt og tettklippet lomateriale.

Eksempel 8- 11

En 28-delings enkeltjersey-veftstrikkemaskin ble trædd

med 76 desitex-, 30 tråds-polyestergarn med sirkulært tverrsnitt og med omspunnet elastangarn (78 desitex- Lycra, omspummet med 44 desitex- nylon-66). Garnene ble itrædd og strikket i de repeti-

sjonsmønstre for garnholderne 4 10, som er vist i konvensjonell flottering i fig. 5, 6, 7 og 8 for materialene A, B, C og D. Etter strikkingen gjennomgikk materialene dampavspenning. Alle materialer dannet elastiske stoffer med pol-løkker. Pol-løkkene på stoffene A og B var de største og de mest egnede for videre be-handling, i form av klipping.

Claims (5)

1. Fremgangsmåte for fremstilling på en varpstrikkemaskin av et varpstrikket elastomert tekstilmateriale med flerretningsstramming (stretch), hvilket materiale har en første elastomer fibrøs komponent som er strikket i strammet tilstand og i det minste en annen ikke-elastomer fibrøs komponent, karakterisert ved at i det minste en del av den andre fibrøse komponent strikkes i tekstilvaren med en flottering på i det minste 1-0/4-5 eller legges i tekstilmaterialet med en flottering som spenner over i det minste fire nålavstander, hvoretter materialet fjernes fra strikkemaskinen og gis anledning til fri avspenning, hvorved første komponent trekker seg sammen tilstrekkelig til at lange flotteringer av den ikke-elastomere andre komponent tvinges inn i frittstående løkker i det vesentlige ved sammentrekning i bredderetningen, hvor garnlengden som utgjør løkkene ligger i det vesentlige bortover bredden av tekstilvaren og hvor den fremstilte løkkepol har en polhøyde over 0,5 mm.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den andre fibrøse komponent strikkes i tekstilvaren med en flottering på minst 1-0/5-6.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den andre komponent tvinges inn i frittstående løkker med en løkkepolhøyde over 1,0 mm.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at tekstilvaren etter at den er fjernet fra strikkemaskinen behandles enten med damp eller en væske på en måte som øker sammentrekningen av den elastomere komponent i tekstilvaren.

5. Fremgangsmåte ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at tekstilvaren etter å ha forlatt strikkemaskinen utsettes for varmefikséring eller farging ved høy temperatur for å redusere den første komponents elastomere egenskaper.