NO153326B

NO153326B - Dekk, spesielt for fly, med banearmering av tekstilkorder, samt en fremgangsmaate for fabrikasjon av dekket.

Info

Publication number: NO153326B
Application number: NO820412A
Authority: NO
Inventors: Jacques Musy
Original assignee: Michelin & Cie
Priority date: 1981-02-12
Filing date: 1982-02-11
Publication date: 1985-11-18
Also published as: MX161239A; GB2092964B; US4445560A; MY104379A; AU8043482A; IE52537B1; SE452727B; DD201990A5; CA1156544A; FI76960B; IT8267127A0; IE820317L; FI820480L; LU83935A1; FI76960C; BR8200748A; FR2499474B1; NZ199692A; ES520152A0; OA07012A

Description

Oppfinnelsen vedrører de dekk, spesielt for fly, hvis armering for det første består av en stammearmering dannet av minst én duk med radielle kabler opprullet rundt minst én vulstkorde i hver vulst, og for det annet av en banearmering dannet av tekstilkorder anbragt radielt utenpå stammearmeringen. Oppfinnelsen vedrører spesielt midler og fremgangsmåte for fabrikasjon av slike dekk.

De relative normer som f.eks. gjelder dekk for fly, fast-setter for et sådant dekk dimensjoner, oppblåsningstrykk og gitt statisk belastning, den maksimale aksiale bredde og den radielle høyde på felg, med andre ord dimensjonene av kantene på det rektangel dekkets meridiansnitt innskri-ves i. Vanligvis synes det som om det, for å redusere opp-hetningen av toppen såvel som slitasje av spesielt kantene på dekkets rullebane vil være av interesse å gi dekket et meridiansnitt som mest mulig nærmer seg grensene på en rektangulær kontur, slik som den ovenfor nevnte.

I denne hensikt kan man f.eks. vulkånisere dekket i en form som ikke bare gir det den ytre kontur, men også gir armeringen under påvirkning av trykket i vulkaniseringskam-meret eller -membranet, en meridianlinjekrumning som er meget sterk og maksimal i høyde med skuldrene, og som avtar raskt både i dekkets ekvatorielplan og flanker.

Ved store hastigheter opptrer det imidlertid tidlig stående bølger på et slikt dekk, og dekket får kort levetid.

Denne mangel synes forårsaket av fraværet av spenninger i de marginale områder av banearmeringen med tekstilkorder, og videre av fraværet av tilstrekkelig spenning under påvirkning av oppblåsningstrykket. Under påvirkning av oppblåsningstrykket beholder nemlig ikke armeringen en meridianprofil identisk med den profil som den følger i vulkaniseringsformen. Den maksimale krumning i høyde med skuldrene

tenderer til å avta til fordel for en økning av ekvatorial-diameteren og den maksimale aksiale bredde av dekkets armering. Herav følger at det blir utilstrekkelig spenning el-

ler endog kompresjon i de marginale områder av banearmeringen.

Følgelig tar oppfinnelsen sikte på samtidig å oppnå at det beholdes en kvasi-rektangulær meridianprofil i dekket og dets arme"ring og reduksjon eller endog opphevelse av dannelsen av stående bølger på dekket, idet dette dobbelte formål oppnås uten å måtte ty til duker med ekstra for-sterkning .

Ifølge fransk patent 2 141 557 anbringer man radielt utenpå stammearmeringen, i skulderområdet, to ekstra, kryssede duker av elastiske korder som danner vinkler på høyst 30° med kordene i stammearmeringen. Imidlertid dreier det seg her for det første om et dekk for meget tungtbærende plane-ringsmaskiner, og for det annet om banearmering av metall-korder som altså er motstandsdyktige mot periferisk kon-traksjon i marginalområdene.

Innenfor rammen for oppfinnelsen betegner man som dekk med kvasirektangulær meridianprofil etter montering på felgen og oppblåsing til arbeidstrykket, ethvert dekk hvis stammearmering har en relativ konveksitetspil i toppen på høyst 0,12 og en relativ konveksitetspil i flanken på høyst 0,14.

Innenfor rammen av oppfinnelsen definerer man ifølge kon-vensjon den relative konveksitetspil i toppen av et dekks meridiansnitt på følqende måte (se fig. 1). Man betrakter den sirkulbue C som for det første går gjennom det ekva-torialpunkt S i hvilket stammearmeringen 2 skjærer ekvatorialplanets linje ZZ', og for det annet går gjennom de to skjæringspunkter A og A' mellom armeringen og linjene E og E' for plan parallelle med ekvatorialplanet og som begge ligqer i en aksial avstand fra dette plan lik 0,3 av den maksimale aksiale lengde L av dekkets kontaktområde. Lengden L måles på dekket montert på felgen, oppblåst til arbeidstrykket bærende sin nominelle belastning og hvilende uten sidehelninq på et plant oq horisontalt underlaq. Den relative konveksitetspil i toppen er da lik den radielle avstand f mellom ekvatorialpunktet S og sirkelens C skjæringspunkter med parallellene F, F' til ekvatorialplanets linje. ZZ<1>, som ligger ved endene av den maksimale aksiale lengde L av kontaktområdet i forhold til lengden L.

Den relative konveksitetspil i flankene betegner den halve differanse (ff) mellom stammearmeringens 2 maksimale aksiale bredde B (for eksempel lik 0,9 75 av den maksimale aksiale bredde B1 av dekket som kreves ifølge normene) og den maksimale aksiale bredde L som definert ovenfor, i forhold til differansen mellom stammearmeringens 2 ekvatorialradius Rs og radien Rj for felgens J sete for vulsten (denne radius er forutsatt i normene) når dekket er montert på felgen og pumpet opp til arbeidstrykket, men ikke belastet.

For å nå det ovenfor nevnte dobbelte formål, forutsetter oppfinnelsen et dekk, spesielt for fly, med en stammearmering dannet av minst en duk av radielle korder rullet opp om minst en vulstkabel i hver vulst og en tredelt banearmering som ligger radielt utenpå stammearmeringen og omfatter et midtparti som, i hver ende, er i kontakt med et sideparti, idet hver av de tre deler består av minst en duk av i hver duk parallelle tekstilkorder som danner en vinkel mellom 0° og 30° med omkretsretningen, idet stammearmeringen, når dekket er montert på sin felg og er oppblåst til arbeidstrykket, i toppen oppviser en relativ konveksitetspil på høyst 0,12 og fortrinnsvis mellom 0,04 og 0,10, og i sideveggene en relativ konveksitetspil høyst lik 0,14, idet dekket således får en kvasi-rektangulær meridianprofil og er kjennetegnet ved at når dekket er montert på felgen, men ikke oppblåst, har stammearmeringen en relativ konveksitetspil i toppen av høyst 0,17, fortrinnsvis mellom 0,055 og 0,15,

en relativ konveksitetspil i sideveggene av høyst 0,20,

en likevektskurve i nivået av skuldrene beliggende radielt innenfor dets likevektskurve når dekket er oppblåst,

en lengde mellom 0,98 og 0,99 av dens lengde i det oppblåste dekk, og at midtpartiet av topparmeringen er dannet av kor-

der hvis elastisitetsmodul er mellom 600 og 2.500 daN/mm<2>, målt ved 25% av bruddlasten, den relative forlengelse ved brudd er mellom 0,1% og 8%, og

kontraksjonskoeffisienten under vulkaniseringsvarmen er mindre enn 0,75% av deres lengde før vulkaniseringen av dekket, mens sidepartiene er dannet av korder hvis elastisitetsmodul er mellom 75 og 600 daN/mm 2 målt ved 80% av bruddlasten, idet den relative forlengelse ved brudd er mellom 10% og 40%, og kontraksjonskoeffisienten er minst 4 ganger kontraksjonskoeffisienten for kordene i midtpartiet og mellom 3% og 15% av deres lengde før dekkets vulkanisering.

For det første på grunn av forskjellene i strekkbarhet mellom midtpartiet og sidepartiene på banearmeringen ifølge oppfinnelsen, og for det annet på grunn av den passende lengde av stammearmeringen, tenderer denne, under påvirkning av arbeidstrykket til å innta en meridianprofil hvis krumning er meget stor og maksimal i høyde med dekkets skuldre, mens stammearmeringens relative konveksitetspil i flankene og stammearmeringens relative konveksitetspil i toppen avtar for å innta en verdi mindre enn henholdsvis 0,14 og 0,12.

Oppnåelse av en kvasi-rektangulær profil på dekkets armering ifølge oppfinnelsen under påvirkning av arbeidstrykket viser seg ved en betydelig radiell utvidelse av dekket i høyde med skuldrene. Denne utvidelse bevirker i kordene i banearmeringens sidepartier en overspenning som er meget betydelig i forhold til de nær lik null eller endog nega-tive spenninger som hersker i kantene på kjente banearme-ringer. Denne overspenning samarbeider med den tilsiktet høye strekkbarhet i banearmeringens sideområder for å min-ske eller hindre at det oppstår stående bølger ved høye hastigheter.

I motsetning til den radielle sentrifugalutvidelse som bare virker på toppens masse, er de stående bølger et vibra-sjonsfenomen som ikke bare blir overlagret den radielle utvidelse, men.som er forbundet med toppens flattrykning i kontaktflaten og derfor utløses ved en frekvens, dvs. en omdreiningshastighet på grunn av bevegelsen av de tilstede-værende masser. Bevegelsen av disse masser forsinker det flattrykte dekks tilbakevending til dets tidligere ikke-flattrykte form ved den betraktede dekkdels passasje i kontaktflaten. Mange midler (f.eks. US-patent 2 958 359

og fransk patent 2 121 736) har vært tenkt for periferisk å avstive banearmeringens kanter og/eller for å hindre den radielle sentrifugalutvidelse av toppen på dekk for veier. Ingen av disse midler hindrer den brutale reduksjon av peri-ferispenningen eller endog at det oppstår en negativ peri-ferispenning, dvs. en kompresjon i banearmeringens kanter. Den øyeblikkelige tilstedeværelse av en nullspenning eller en kompresjon kombinert med den tilsiktede stivhet i banearmeringens kanter gjør denne, og følgelig toppen, ute av stand til straks å gjeninnta deres tidligere ikke flattrykte form, dvs. å motsette seg at det oppstår stående bølger som vedvarer og hvis antall øker med hastigheten for å søke å rive i stykker toppen på dekk av den betraktede type.

For å fabrikere dekket ifølge oppfinnelsen må man ty til en fremgangsmåte kjennetegnet ved at man for det første bruker en vulkaniseringsform i hvilken stammearmeringen og banearmeringen inntar nær samme stilling som i dekket montert på felgen, oppblåst til arbeidstrykket, men ikke belastet, idet stammearmeringens krumning når et maksimum ved skuldrene og et minimum i skjæringspunktet mellom stammearmeringen og dekkets ekvatorialplan, idet stammearmeringen har en relativ konveksitetspil i toppen høyst- lik 0,12, og for-trinnvis mellom 0,04 og 0,10, og en relativ konveksitetspil i flankene høyst lik 0,14, og for det annet bruker en banearmering hvis korder i midtpartiet har en strekkbarhet som er liten og fortrinnsvis er nær lik null, og en kon-traks jonskoef f isient for vulkaniseringsvarmen som er lav og fortrinnsvis null, oq hvis korder i sidepartiene er meget strekkbare og har en høy kontraksjonskoeffisient ved varme. Prinsippet for denne fremgangsmåte består i å bruke vulkani-seringsvarmens innflytelse på en banearmering dannet av et midtparti forsterket med tråder med liten, om ikke null strekkbarhet, av et materiale som fortrinnsvis har null eller liten kontraksjonskoeffisient for varme, og av to sidepartier forsterket med meget strekkbare korder av et materiale med høy kontraksjonskoeffisient for varme, dette i en vulkaniseringsform i hvilken dekkets banearmering inntar nær samme bane som i dekket montert på felgen og oppblåst til arbeidstrykket, idet denne bane når en maksimal krumning i høyde med skuldrene og tenderer mot et minimum ved toppens ekvator.

Den spenning som takket være varmekontraksjonen av banearmeringens midtpartier, blir oppmagasinert, viser seg så

som en innsynkning av dekkets skuldre når det er tatt ut av formen. Endelig, på grunn av elastisiteten i sidepartiene og kvasi-deformerbarheten av banearmeringens midtparti, fremkaller arbeidstrykket en utvidelse og følgelig en meget betydelig periferisk overspenning i ytterkantene på banearmeringens sidepartier. Den betydelige overspenning og den betydelige elastisitet i kantene virker tilsammen til å forsinke, om ikke hindre, dannelsen av stående bølger. Hvis i et dekk av den foreliggende type banearmeringens pe-riferispenning pr. lengdeenhet (aksialt) er lik omtrent P-R (P: arbeidstrykket i dekket, R: ekvatorialradius) i høyde med ekvator, er spenningen i kantene på banearmeringen ifølge opfpinnelsen større enn 0,15 og fortrinnsvis 0,2 ganger og opp til 0,6 ganger ekvatorialspenningen.

En foretrukket variant av dekket ifølge oppfinnelsen består i at trådene i banearmeringens sidepartier har en relativ forlengelse ved brudd på mellom 10% og 30%, og en kontraksjonskoeffisient for varme på mellom 6% og 10%

av deres lengde før vulkanisering av dekket.

Fortrinnsvis har også, i et dekk ifølge oppfinnelsen, banearmeringens midtparti en aksial bredde mellom 30 % og 80 % av banearmeringens bredde.

Fortrinnsvis også , i et dekk ifølge oppfinnelsen

- har sidepartiene en aksial bredde mellom 10 % og 35 % av banearmeringens bredde, - er kordene i banearmeringens midtparti orientert i 0° i forhold til periferiretningen, - har banearmeringens midtparti symmetrisk kryssede duker i vinkler mindre enn 30° i forhold til dekkets periferiret-ning, - har banearmeringens sidepartier duker av korder orientert i 0° i forhold til periferiretningen, - har banearmeringens sidepartier symmetrisk kryssede kor--der i vinkler mindre enn 25° i forhold til lengderetningen, - har stammearmeringen en relativ forlengelse under påvirkning av arbeidstrykket mellom 1 og 2 % av dens lengde i

formen,

- er en del av duken i hvert sideparti eller minst én av dukene i hvert sideparti anbragt radielt utenpå en midtduk i kontaktområdet mellom sidepartiene og midtpartiet, slik at det dannes felles områder mellom midtpartiet og hvert sideparti, - har det felles område mellom hvert sideparti og midtpartiet i banearmeringen en aksial bredde høyst lik 15 % av banearmeringens bredde.

På grunn av kordenes strekkbarhet som ved oppblåsning til arbeidstrykket bevirker en betydelig forskyvning av skuldrene utover og som i motsetning til kjente arrangementer,

som har til formål å forsterke banearmeringens kanter, er det mulig i flankene å forlenge minst én duk i banearmeringens sidepartier uten å hindre utflatningen av skuldrene.

Hvis man med konveksiteten av dekkets rullebane betegner den relative differanse, uttrykt i % av ekvatorialradien R IBciX (fig. 1) i forhold til omdreiningsaksen XX' for dekket oppblåst til arbeidstrykket og ubelastet, mellom ekvatorialradien og det aritmetiske middel av radiene RgD målt i de punkter på dekket der kontaktflaten når sin maksimale aksiale verdi (slik som definert ovenfor), tillater oppfinnelsen fabrikasjon av dekk hvis konveksitet ligger mellom 0 % og 6 % og som oppviser en tilfredsstillende slitajemotstand.

Når et dekk ifølge oppfinnelsen er montert, men ikke blåst opp, er denne konveksitet større enn minst 1,5 % og fortrinnsvis mellom 3 % og 4 % av ekvatorialradien av dekket oppblåst til arbeidstrykket, i forhold til konveksiteten målt på dekket oppblåst til arbeidstrykket.

Kontraksjonskoeffisienten for varme for trådene i banearmeringen ifølge oppfinnelsen måles ifølge norm ASTM D 885

av 1973 på banekorder som er klare til å bli inkorporert i dekket, under en spenning på 4,5 g/tex ved 180°C etter 1 minutt termisk stabilisering.

I det tilfelle da det, for visse anvendelser, er nyttig til banearmeringen ifølge oppfinnelsen å tilføye en eller flere vanlige toppduker, for eksempel beskyttelsesduker med elastiske korder, anbringes disse duker radielt utenpå banearmeringen ifølge oppfinnelsen. Disse vanlige toppduker har fortrinnsvis en bredde nær lig bredden av midtpartiet på banearmeringen ifølge oppfinnelsen. Når disse vanlige toppduker er av elastiske stålkorder, passer det å anbrin-ge disse korder i vinkler på minst 45° i forhold til periferiretningen.

Kombinasjonene av ovennevnte grunn-fremgangsmåte for fabrikasjon av et dekk ifølge oppfinnelsen med flere foretrukne varianter av oppfinnelsen representerer like mange foretrukne varianter av fremgangsmåten for fabrikasjon.

Følgende del av beskrivelsen refererer seg til tegningen og er viet en utformning av oppfinnelsen. På tegningen (som ikke er i målestokk) er: - fig. 1 et skjematisk radialsnitt av et dekk der bare stammearmeringen er vist, idet denne figur har til hovedformål å illustrere stammearmeringens relative konvensitetspiler, for det første i toppen og for det annet i flakene,og rullebanens konveksitet,

- fig. 2 et radielt halvsnitt av et dekk ifølge oppfinnel-

sen i vulkaniseringsformen eller montert på felgen og oppblåst, og

fig. 3 et snitt analogt med fig. 2 med dekket tatt ut av formen og montert på felgen, men med null oppblåsnings-

trykk.

Dekket 10 vist på fig. 1 og fig. 2 er et dekk for fly med dimensjon 750 x 230-15 (fransk standard). et omfatter en stammearmering som her består av to overlagrede duker 2',2"

av radielle korder av aromatisk polyamid med nummer 16 7 x 3 tex.

Hver ende av de to duker er rullet opp om en vulstkorde 3

av metall som ligger i hver av dekkets vulster 4.

I rullebanen 5 er det anbragt beskyttelsesduker 6 og under disse en banearmering 7 festet på stammearmeringen og hvor de kanter som ligger lengst fra banen for det langsgående midtplan ZZ ' er beliggende i dekkets skulderområde 8.

Kontaktområdet, målt under en belastning på 5.850 daN og

et oppblåsningstrykk på 15 bar, på et plant horisontalt underlag, har en lengde L lik 185 mm. Beskyttelsesdukene har en bredde P på 115 mm, og banearmeringen 7 en total bredde Q på 19 4 mm. Denne armering består av to midtduker 7', 7", og på hver side av disse, i aksial retning, tre sideduker 7a, 7b, 7c med en aksial bredde på 120 mm, og midtdukten 7" har en aksial bredde på 90 mm. Disse to du-

ker, som er anbragt symmetrisk i forhold til linjen ZZ'

for dekkets langsgående medianplan, består hver av tilstø-

tende korder av aromatisk polyamid med nummer 330 x 3 x 3

tex, hver med en diameter på 2,3 mm og en bruddfasthet på

420 daN ved en relativ forlengelse på 6,1 %. Disse korder er anbragt parallelt med linjen ZZ' for dekkets ekvatorialplan .

De tre sideduker tilstøter, i aksial retning, de to midtduker 7', 7". Deres bredder er henholdsvis lik 38 mm, 37 mm og 35 mm. Sidedukene 7a og 7b tilstøter midtduken 7', og sideduken 7c tilstøter midtduken 7" og dekker kanten på duken 7' over en bredde på 15 mm.

Hver av de tre sideduker består av tilstøtende korder av

polyester med nummer 110 x 4 x 2 tex, hver med en diameter på 1,2 3 m, en bruddfasthet på 59 daN ved en relativ forlengelse på 17 %, og en kontraksjonskoeffisient for varme mellom 8 og 9 %. Disse tråder er anbragt parallelt med linjen ZZ' for dekkets ekvatorialplan.

Dekkets sider- B, Rg, Rg, Rmaks.°9 Rep i formen under trykk (fig. 2) er vist (i mm) i linje a) i nedenstående tabell.

Dekkets sider B',^,, Rg, Rmaks i °9 Rep> tatt ut av formen og ikke oppblåst (fig. 3) er vist (i mm) i linje b) i nedenstående tabell.

Endelig gjelder igjen linjene c) og d) i nedenstående tabell dekkets kanter B, R„, Rc, R , og R vist på fig. 2, men denne, gang når dekket er tatt ut av tormen, montert på felgen og pumpet opp til arbeidstrykket (15 bar, linje

c)) eller til prøvetrykket (60 bar, linje d)).

Claims

1. Dekk, spesielt for fly, med en stammearmering dannet av minst en duk av radielle korder rullet opp om minst en vulstkabel i hver vulst og en tredelt banearmering som ligger radielt utenpå stammearmeringen og omfatter et midtparti som, i hver ende, er i kontakt med et sideparti, idet hver av de tre deler består av minst en duk av i hver duk parallelle tekstilkorder som danner en vinkel mellom 0° og 30° med omkretsretningen, idet iammearmeringen, når dekket er montert på sin felg og er oppblåst til arbeidstrykket, i toppen oppviser en relativ konveksitetspil på høyst 0,12 og fortrinnsvis mellom 0,04 og 0,10, og i sideveggene en relativ konveksitetspil høyst lik 0,14, idet dekket således får en kvasi-rektangulær meridianprofil, karakterisert ved at når dekket er montert på felgen (J), men ikke oppblåst, har stammearmeringen (2) -en relativ konveksitetspil i toppen av høyst 0,17, fortrinnsvis mellom 0,055 og 0,15, - en relativ konveksitetspil i sideveggene av høyst 0,20 - en likevektskurve i nivået av skuldrene beliggende radielt innenfor dets likevektskurve når dekket er oppblåst, - en lengde mellom 0,98 og 0,99 av dens lengde i det oppblåste dekk, og at midtpartiet (7',7") av topparmeringen (7) er dannet av korder hvis elastisitetsmodul er mellom 600 og 2.500 daN/mm<2 >målt ved 25% av bruddlasten, den relative forlengelse ved brudd er mellom 0,1% og 8%, og kontraksjonskoeffisienten under vulkaniseringsvarmen er mindre enn 0,75% av deres lengde før vulkaniseringen av dekket, mens sidepartiene (7a, 7b. 7c) er dannet av korder hvis elastisitetsmodul er mellom 75 og 600 daN/mm 2 malt ved 80% av bruddlasten, idet den relative forlengelse ved brudd er mellom 10% og 40%, og kontraksjonskoeffisienten er minst 4 ganger kontraksjonskoeffisienten for kordene i midtpartiet og mellom 3% og 15% av deres lengde før dekkets vulkanisering.

2. Dekk som angitt i krav 1, karakter i- .■sert ved at sidepartiene er dannet av korder, hvis relative forlengelse er mellom 10% og 30% ved brudd og kontraksjonskoeffisient er mellom 6% og 10% av deres lengde.

3. Dekk som angitt i krav 1 eller 2, karak terisert ved at banearmeringens midtparti har en aksial bredde mellom 30% og 80% av banearmeringens bredde (Q).

4. Dekk som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at sidepartiene har en aksial bredde mellom 10% og 35% av banearmeringens (7) bredde (Q) .

5. Dekk som angitt.i krav 1 eller 2, karakterisert ved at kordene i banearmeringens (7) midtparti er orientert i 0° i forhold til omkretsretningen.

6. Dekk som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at midtpartiet utgjøres av symmetrisk kryssede duker (7'7") i vinkler mindre enn 30° i forhold til dekkets omkretsretning.

7. Dekk som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at banearmeringens sidepartier utgjøres av duker (,7a, 7b, 7c) av korder orientert i 0° i forhold' til omkretsretningen.

8. Dekk som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at banearmeringens sideduker (7a, 7b, 7c) utgjøres av symmetrisk kryssede korder i vinkler mindre enn 25° i forhold til lengderetningen.

9. Dekk som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at en del av duken i hvert sideparti eller minst en (7c) av dukene i hvert sideparti er anbragt radielt utenpå en midtduk (7') i kontaktområdet mellom sidepartiene og midtpartiet slik at det dannes et felles område for midtpartiet og hvert sideparti.

10. Dekk som angitt i krav 9,,karakterisert ved at det felles område mellom hvert sideparti og midtpartiet i banearmeringen (7) har en aksial bredde på høyst 15% av banearmeringens bredde.

11. Dekk som angitt i et av kravene 1-3 og 5-10, karakterisert ved at minst en duk i hvert sideparti er forlenget i sideveggene.

12. Dekk som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at nar dekket er montert på felgen (J),. men ikke blåst opp, er rullebanens (5) konveksitet minst 1,5% og fortrinnsvis 3-4% av dekkets ekvatorialradius (R mak, s ), ' når dekket er oppblåst til arbeidstrykket, større enn denne konveksitet (10) målt på dekket når det er blåst opp til arbeidstrykket, idet denne konveksitet målt på dekket oppblåst til arbeidstrykket er mellom 0% og 6% av dekkets ekvatorialradius (R . ). maks

13. Dekk som angitt i et av kravene 1-12, karakterisert ved at det ytterligere omfatter vanlige toppduker, f.eks. for beskyttelse (6) av elastiske koder anbragt radielt utenpå banearmeringen (7), at de vanlige toppduker er av elastiske stålkorder anbragt i vinkler på minst 45° i forhold til dekkets omkretsretning.

14. Fremgangsmåte for fabrikasjon av et dekk, spesielt for fly, med en stammearmering dannet av minst en duk av radielle korder rullet opp om minst en vulstkabel i hver vulst og en tredelt banearmering som radielt ligger utenpå stammearmeringen og omfatter et midtparti som i hver ende er i kontakt med et sideparti, idet hver av de tre deler består av minst én duk av i hver duk parallelle korder som danner en vinkel mellom 0° og 30° med periferiretningen, idet stammearmeringen når dekket er montert på sin felg og er oppblåst til arbeidstrykket, i toppen oppviser en relativ konveksitetspil på høyst 0,12 og fortrinnsvis mellom 0,04 og 0,10, og i flanken en relativ konveksitetspil høyst lik 0,14, idet dekket således har en kvasi-rektangulær meridianprof il, slik som angitt i ett av kravene 1-17, karakterisert ved at man for det første bruker en vulkaniseringsform i hvilken stammearmeringen (2) og banearmeringen (7) inntar nær samme posisjon som i dekket montert på felgen og oppblåst til arbeidstrykket, men ikke belastet, idet stammearmeringens krumning når et maksimum ved skuldrene (8) og et minimum ved skjæringspunktet mellom sammearmeringen (2) og dekkets ekvatorialplan, idet stammearmeringen har en relativ konveksitetspil i toppen på høyst 0,12 og fortrinnsvis mellom 0,04. og 0,10 og en relativ konveksitetspil i flanken på høyst 0,14, og for det annet at man bruker en banearmering (7), hvis korder i midtpartiet (dukene 7', 7") har en strekkbarhet som er liten og fortrinnsvis nær lik null, og en kontraksjonsko-ef f isient for varme som er liten og fortrinnsvis lik null, og hvis korder i sidepartiene (dukene 7a, 7b, 7c) er meget strekkbare og har en høy kontraksjonskoeffisient for varme.