NO150070B - Anordning til maaling av likevekten mellom fukting og farge ved offsettrykkemaskiner. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en anordning til overvåking av fuktemiddel- og fargelikevekten ved offsettrykkeverk med en i fuktemiddel- hhv. fargestrømmen liggende målevalse, hvis væske-filmtykkelse måles.

Det korrekte mengdeforhold for fuktevæske og farge

på offsettrykkeplaten har en vesentlig innflytelse på den

trykkekvalitet som kan oppnås med offsettrykkeverk. Det forlan-ges stor dyktighet og anvendelse av tid av trykkeren for å fremstille disse optimale forhold til fuktevæsketilførsel og fargetilførsel og opprettholde disse. Riktignok har man ved moderne offsettrykkeverk til disposisjon innretninger til måling av de enkelte komponenter - dvs. farge og fuktemiddel.

Fra DE-B 2 412 234 er f.eks. kjent å måle fuktefilmtykkelsen på offsetplaten umiddelbart før den første fargepåfør-ingsvalse ved hjelp av refleksjonsmålemetoden. Målingen foregår ved å bestråle den fuktede trykkplate med infrarødt lys. Den derved opptredende refleksjon av det infrarøde lys er imidlertid ikke bare avhengig av fuktefilmens tykkelse, men blir også sterkt påvirket av plateoverflatens struktur hhv. av platens art. De oppnådde resultater kan derfor avvike betydelig fra hverandre ved forskjellige offsetplater og dermed føre til feiltolkning av måleverdiene. Således vil f.eks. glansen fra mange offsetplater umuliggjøre en måling av fuktefilmen på denne måte.

For å unngå denne vanskelighet har det allerede vært foreslått å anordne en referanseflate i platevalsens kanal, hvilken flate likeledes fuktes av fuktevalsen. Ved refleksjons-måling kunne man da på dette sted iaktta forandringer av fuktefilmen, hvilke er representative for fuktefilmen på offsetplaten. Foruten den ulempe at denne referanseflate kan medføre forstyrrelser på fargevalsen, er denne fremgangsmåte bare mulig ved offsetmaskiner for ark, hvor en tilstrekkelig bred kanal er disponibel. Ved offsetmaskiner for ruller, hvilke som kjent ikke har noen kanal, må derfor målingen ved hjelp av referanseflate i kanalen falle bort.

Målinger av fuktefilmen umiddelbart på platevalsen

har imidlertid fremfor alt den ulempe at bare fuktefilmen måles alene. Vekselvirkningen farge-vann blir ikke tilstrekkelig oppfattet. Riktignok ruller fargevalsen over platevalsen og påvirker således også fuktefilmens tykkelse på de ikke trykkende steder når fuktefilmen f.eks. etter innfargingen måles. Man får imidlertid ikke noen uttalelse om graden av vannopptak i fargeverket. Fukte- og fargelikevekten blir derfor bare utilstrekkelig bedømt.

Hensikten med oppfinnelsen er å måle farge- og fuktefilmen hhv. deres gjensidige forhold for å få rede på likevekten på et slikt sted, hvor de skadelige innvirkninger av offsettrykkeplaten gjennom dennes reflekser på måleapparatet er utelukket.

I snevrere forstand består oppfinnelsens tekniske oppgave i å finne en meget rasjonell, pålitelig måleanordning som ved minste omkostninger uten påvirkning ved offsetplaten bestemmer både fargehinnen og fuktefilmen uten at der finner sted noen merkbar forstyrrelse av innfargingen.

Ifølge oppfinnelsen er bare anordnet en eneste målevalse som kan innstilles mot en av fuktevalsene, idet i det minste visse områder av målevalsens mantelflate er utformet hydrofile.

Oppfinnelsen gjør bruk av den erkjennelse at det i

det vesentlige er en overflates evne til å bli fuktet ved fukte-midlet som bestemmer graden av fortrengning av farge og derfor kan det anvendes en enkelt målevalse både til å bestemme fargetilførselen og til måling av fuktemiddeltilførselen.

En særlig fordelaktig videreutformning av oppfinnelsen består i at målevalsen samtidig ligger an mot en farge-valse og mot en fuktevalse som også fører farge, idet selve målevalsen er fremstilt av glass.Prinsipielt kan ethvert materiale som lar seg fukte med farge og fuktemiddel, anvendes til målevalsen. Hvis materialet ikke er transparent, måles med refleksjonsmetoden. Et materiale som er gjennomskinnelig i det synlige og infrarøde område, som f.eks. glass, har imidlertid den fordel at man kan måle sjikttykkelsen med gjennomlysningsmetoden.

Fra britisk patentskrift 1 226 487 er riktignok allerede kjent å anvende en transparent valse til bestemmelse av fargefilmtykkelsen ved gjennomlysningsmetoden, men det gis imidlertid ingen anvisning med hensyn til måling av fuktefilmen.

En videreutformning av oppfinnelsen som med enkle midler vil oppfatte farge- og fuktemiddelsjikttykkelsen, består i å lagre målevalsen svingbar, slik at denne avvekslende kan ligge an mot den siste fuktevalse samt mot den første farge-påføringsvalse og at målevalsens mantelflate er avbrutt ved et i aksial retning forløpende område som ikke kan fuktes og f.eks. består av et innsnitt hhv. et felt med liten gjennomskinnelighet.

Ved denne måleanordning blir vekslingen av befuktningen av målevalsen utnyttet til måling. For en bestemt farge og det til denne hørende fuktemiddel lar seg nemlig konstatere en entydig sammenheng mellom farge- hhv. fuktemiddelsjikttykkelsen på den ene side og antallet omdreininger av målevalsen på dén annen side helt til fullstendig, ikke lenger økende befuktning. Etter en veksling av målevalsen fra anlegget mot den fargeførende påførings-valse i fargeverket til anlegg mot den fuktemiddelførende påfør-ingsvalse i fukteverket vil det ved lite tilbud av fuktemiddel vare forholdsvis lenge til målevalsens mantelflate igjen blir fri for farge. I motsetning hertil blir fargen ved rikelig fuktemid-deltilbud meget hurtig transportert bort fra målevalsens overflate inntil denne deretter ved det fortsatte forløp av anlegget tilslutt er helt fuktet med fuktemiddel i en ikke lenger økende sj ikttykkelse.

Teller man antallet omdreininger på målevalsen fra begynnelsen av anleggsskiftet til jevn befuktning med fuktemiddel,

hhv. konstaterer man tidskonstanten for overgangsforholdet, har man derved et mål for de tilbudte sjikttykkelser. En slik anordning gjør målingen av fuktemiddel- og fargesjikttykkelsen i. abso-lutt dimensjon på målevalsens overflate overflødig. Det er tilstrekkelig hvis man ved den ovenfor beskrevne fremgangsmåte med gjennomlysning eller direkte belysning konstaterer hvor hurtig fargefilmen omdannes til en fuktemiddelfilm. Også varigheten av den omvendte prosess fra begynnelsen av anlegget av den med fukte-

middel befuktede målevalse frem til konstant vedvarende innfarging hhv. den i en tidsenhet inntredende innfarging er et mål for fuktemiddel- og fargelikevekten.

En meget enkel utforming av oppfinnelsen anordner at målevalsens mantelflate har hydrofile og oleofile områder. F.eks.

kan sett i omkretsretningen, målevalsens mantelflate med respektive en halvdel bestå av hydrofilt og oleofilt materiale. Denne målevalse ligger samtidig an både mot en fargeførende valse og også mot en fuktemiddelførende valse hvorved de hydrofile flateandeler tar i mot fuktemiddelet og de oleofile flateandeler tar i mot fargen. Fuktemiddelfilmtykkelsen blir da målt ved hjelp av reflekterende stråler og av infrarød-detektorer på det hydrofile mantelflateområde og fargefilmtykkelsen måles ved hjelp av en fototransistor på det oleofile mantelflateområde. Det hydrofile mantelområde kan f.eks. bestå av krom, mens det oleofile består av kobber.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere i form av noen eksempler og under henvisning til tegningene, hvor fig. 1 skjematisk viser et offsettrykkeverk med et gjennomlysnings-måle-apparat ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser dette gjennomlysnings-måleapparat i større målestokk, fig. 3 viser en målevalse som vekselvis kan stilles mot den siste fuktevalse og den første farge-påføringsvalse, fig. 4 viser det generelle forløp av målesignalet, fig. 5 viser målesignalene for forskjellige filmtykkelser, fig. 6 viser markeringen av målevalsens omløp i målesignal, fig. 7 viser filmtykkelse-målesignalene i avhengighet av farge-fuktemiddel-mengdeforholdet og fig. 8 viser den på begge sider anliggende målevalse med mantelflateområder delvis av hydrofilt og delvis av oleofilt materiale.

Ved trykkeverket på fig. 1 dreier det seg om et offsettrykkeverk med mottrykksylinder 1, gummiduksylinder 2, plate-sylinder 3, fukteverk 4 og fargeverk 5. Fukteverket 4 består av fuktemiddelbeholderen 6, fukteduktorvalsen 7, fuktehentevalsen 8, fukterivervalsen 9, den første formvalse 10 og den annen formvalse 11.

Mellom den annen formvalse 11 og den første farge-påføringsvalse 12 i fargeverket 5 er anordnet et målehode 13.

Som fig. 2 viser mer detaljert, befinner seg i dette måle-

hodet 13 en målevalse 14, hvis dreieakse forløper parallelt med dreieaksene 15 for de to fuktemiddelpåføringsvalser og fargepå-føringsvalsene. Målehodet 13 er anordnet slik innstillbart at målevalsens 14 anleggstrykk mot fuktemiddelpåføringsvalsen 11 og fargepåføringsvalsen 12 kan innstilles. Målevalsen 14 består av glass eller lignende gjennomskinnelig materiale. I dens indre befinner seg en strålingskilde 16.

I huset 17 for målehodet 13 er anordnet en infrarøddetek-tor for målestrålen 18 og dessuten en ytterligere infrarøddetek-tor for sammenligningsstrålen 19. I hvert tilfelle er et filter 20 hhv. 24 anordnet foran infrarøddetektorene 18 og 19 sett i radial retning fra strålingskilden 16. Mellom de to infrarødde-tektorer befinner seg en fargetransistor 21 for fargebestemmelse. Infrarøddetektorene 18 og 19 er belastbare ved hjelp av strålene fra strålingskilden 16 gjennom den av glass fremstilte valse så-vel som gjennom filtrene 20 hhv. 24 og fargetransistoren uten mellomkobling av et filter. En øvre blender 22 og en nedre blender 23 strekker seg i en viss avstand konsentrisk i forhold til målevalsen 14 av glass og avskjermer således detektorene mot spred-ningslys. Begge blendere 22 og 23 er festet til huset 14 for målehodet 13.

Infrarøddetektorene er elektrisk tilkoblet en anvisningsanordning for anvisning av . fuktemiddelfilmtykkelsen over impedansomformer 26 og regneforsterker 27. Fototransistorens 21 målesignal blir forsterket gjennom forsterkeren 29 overført til en ytterligere anvisningsanordning 30 for fargen.

Virkemåten for den beskrevne måleanordning er som følger: Ved avrulling av målevalsen 14 av glass (fig. 2) på det elastiske belegg på den annen fuktevalse 11 blir ved normal

befuktning avtatt en fuktemiddelfilm, mens det på fukte-

valsens 11 og fargepåføringsvalsens 12 mantelflate foreliggende fargesjikt ikke tas av. Strålingskilden 16 som er anordnet i sentrum av målevalsen 14, utsender en andel av infrarøde stråler som gjennom den transparente vegg av målevalsen 14 og fuktemiddelfilmen blir påført infrarøddetektorene 18 og 19 over de to filtere 20 hhv. 24. Derved blir tilsvarende fuktemiddelfilmens tykkelse absorbert infrarøde stråler med f.eks. en bølgelengde på 2,93 ym for den største del og kan således benyttes til bestemmelse av fuktemiddelfilmtykkelsen.

Interferensfilteret 20 med smalt bånd foran infrarøddetek-toren 18 slipper bare gjennom en bestemt målestråle av strålings-, kildens 16 strålespektrum. Ved tiltagende tykkelse av fuktemiddelfilmen blir den strålingsintensitet som virker på infrarøddetek-toren, mindre og man får en motstandsforandring. Da infrarødde-tektorens motstand også forandrer seg med omgivelsenes temperatur og dessuten strålingskildens 16 intensitet ikke forblir konstant, må man for målingene skaffe et referansepotensial. For dette for-mål er der anordnet en sammenligningsstråle for en bølgelengde som bare svakt absorberes av vann. Denne sammenligningsstråle påføres infrarøddetektoren 19 over filteret 24. Begge stråler - målestråle og sammenligningsstråle - ligger i bølgelengden tett ved siden av hverandre for at de skal få den samme forandring ved forstyrrelser av den nevnte art, ved sammenligning altså vil bare sjikttykkelsesvariasjonene virksomt forandre målesignalet.

De med konstant spenning forsynte infrarøddetektorer 18 og 19 avgir signaler som forsterket over impedansomformeren 2 6 til-føres en sammenlignende regneforsterker 27. Utgangsspenningen for denne regneforsterker 27 er proporsjonal med fuktemiddelfilmtykkelsen på målevalsen 14 og blir anvist i anvisningsanordningen 28 for trykkeren.

Ved for liten befuktning blir som kjent offsetplaten til-stoppet med farge. Dermed er likevekten mellom fuktemiddel og farge avgjørende ødelagt.

I dette tilfelle blir farge overført til målevalsen 14 både over fargepåføringsvalsen 12 og over fuktemiddelpåførings-valsen 11, hvorved målesignalets intensitet blir redusert. Den dessuten i huset 17 for målehodet 13 anordnede fototransistor 21 gir da et signal som er målt i det umiddelbare spektralområde, hvilket over en forsterker 29 anviser på anvisningsanordningen 30 at det foreligger farge på målevalsen.

Blir deretter tilførselen av fuktemiddel økt, løper målevalsen igjen fri for farge. Anvisningsanordningen 30 viser nå fraværet av en fargefilm på målevalsens 14 overflate. Anvisningsanordningen 28 angir igjen entydig tykkelsen av den nye fuktemiddelfilm.

I normal arbeidsstilling måler målevalsen 14 bare tykkelsen av fuktemiddelfilmen på målevalsen ekvivalent med fuktemiddelfilmen på den annen fuktemiddelpåføringsvalse 11 og anviser dessuten toningen ved for liten befuktning. Forsøk har vist at farge-opptaket på målevalsen finner sted samtidig med toningen hhv. sogar tidligere enn på offsettplaten.

Dette lar seg lett forklare fordi målevalsen står i be-røring med den ikke forbrukte fargefilm på den første fargepå-føringsvalse og med den i en viss grad forbrukte fuktemiddelfilm på fuktemiddelpåføringsvalsen. Fargens inflytelse er sterkere.

Innstiller man målevalsen 14 mot de to påføringsvalser på en slik måte at målevalsens 14 mantelflate i første omgang kommer i berøring med fargepåføringsvalsen 12 og først deretter med fukte-middelpåføringsvalsen 11 - målehodet 13 er altså stillet noe til-bake - så blir kontakten med den annen fuktemiddelpåføringsvalse avbrutt uten at kontakten med fargepåføringsvalsen 12 oppheves.

I denne innstilling kan etter en overgangsfase, hvori målevalsen mottar farge, den absolutte fargesjiktttykkelse på fargepåførings-valsen, representert ved den oppbyggede fargesjikttykkelse på målevalsen ved hjelp av fototransistoren 21, forsterkeren 29 og anvisningsanordningen 13 bragt til anvisning. Med den beskrevne måleanordning er trykkeren i stand til å bedømme og innstille både fargetilførselen og fuktemiddeltilførselen.

Den beskrevne utførelse ifølge fig. 1 og 2 kan modifiseres på mange måter. F.eks. er det mulig for opptak av målesignalet å bytte om infrarød-strålingskilden og infrarøddetektorene lokalt. Det består også den mulighet å forbedre strålingens virknings-grad ved hjelp av en optikk. Fortrinnsvis består målevalsen 14

av et materiale med en stor transmisjon for infrarøde stråler og har bare små formavvikelser. Til målevalsen er et kvartsglass best egnet. Til forsterkning av målesignalet er det også mulig med en vekselspenningsforsterker, idet da riktignok strålene må hakkes opp.

En annen utformning av oppfinnelsen er vist på fig. 3.

Den gjennomskinnelige målevalse 14 er anbragt dreibar på en svinge-vektarm 31 som kan svinges om svingeaksen 32 på en slik måte at målevalsen 14 etter valg kan legges an mot fuktemiddelpåførings-valsen 11 eller mot fargepåføringsvalsen 12. På svingevektarmen er anbragt infrarøddetektorene 18 og 19 samt de foran disse kob-lede filtere 20 og 24. Inne i målevalsen 14 befinner seg strålingskilden 16. Infrarøddetektorene 18 og 19 er elektrisk til-knyttet regneforsterkeren 27 og tilkoblet anvisningsapparatet 16 over impedansomformeren 26 på samme måte som beskrevet i forbindelse med utførelsen på fig. 2. Målevalsens 14 mantel har en kanal 33 som strekker seg i aksial retning, hvorved målevalsens 14 mantelflate som opptar fuktemiddel- hhv. fargefilmen, er avbrutt. Kanalen er overtrukket med en opak, altså strålingsugjennomtrenge-lig hinne.

Ifølge den med heltrukne linjer på fig. 3 viste fremstil-ling befinner målevalsen 14 seg i første omgang i den nedre arbeidsstilling, dvs. at den ligger an mot den annen fuktemiddel-påføringsvalse 11. Dens mantelflate er derfor befuktet med en fuktemiddelfilm som tilsvarer likevektstilstanden og har en bestemt sjikttykkelse. Svinger man nå målevalsen 14 til den øvre arbeidsstilling og legger den mot den første fargepåføringsvalse, blir den ikke lenger forsynt med fuktemiddel fra fukteverket, den gjenværende fuktemiddelfilm blir tatt opp og transportert bort av fargepåføringsvalsen 12. Etter en viss tid hhv. etter et visst antall omdreininger på målevalsen er under samtidig innvirkning av fordampningen fuktefilmen på målevalsen redusert så meget at dens innfarging begynner ved den tilbudte farge. Etter noen ytterligere omdreininger er dette så langt fremskredet at en ny likevektstilstand med uforanderlig fargesjikttykkelse er inntrått.

Ved hjelp av kanalen 33 foreligger nå muligheten for å måle antallet omdreininger på målevalsen fra tidspunktet for om-sjaltingen fra den nedre arbeidsstilling til den øvre arbeidsstilling frem til begynnelsen av innfargingen og dessuten frem til slutten av innfargingen.

Hvis det ved operasjonens begynnelsen forelå en kraftig fuktemiddelfilm, vil tidspunktet for begynnelsen av innfargingen bli senere enn for en svak film.

Dermed er antallet omdreininger frem til begynnelsen av innfargingen et mål for den opprinnelig foreliggende fuktemiddelfilmtykkelse.

Som det skal forklares senere med henvisning til en kurve, muliggjør kanalen 33 på grunn av den korte avbrytelse av det egent-lige målesignal - på grunn av kanalens opacitet oppstår en topp - tellingen av antallet omdreininger frem til begynnelsen av innfargingen og videre til likevektssituasjonen for befuktning med farge.

For den omvendte prosess, det vil altså si for veksling av målevalsens anlegg fra fargevalsen til fuktemiddelvalsen gjelder tilsvarende. Svinger man altså målevalsen igjen til dens nedre arbeidsstilling, hvorved den med farge mettede mantelflate blir lagt an mot fuktemiddelvalsen, løper målevalsen i første omgang fri for farge til det deretter igjen bygger seg opp en fuktemiddelfilm. Alt etter foreliggende fargesjikttykkelse og tilbudt fuktemiddelfilmtykkelse er antallet omdreininger inntil friløp for farge et mål for mengdeforholdet for fuktemiddel og farge. Målesignalet blir også her igjen for hver omdreining kortvarig avbrutt av kanalen 3 3 og erstattet ved en topp.

For å kunne beskrive nærmere en av de mulige arbeidsmåter for måleinnretningen på fig. 3, blir for bedre forståelse vist til arbeidsmåten for måleinnretningen på fig. 2. Hvis det der av en eller annen grunn - f.eks. ved fordampning av fuktemiddelfilmen på grunn av høyere temperaturer - fuktemiddelfilmtykkelsen redu-seres, vil målesignalet som anviser fuktefilmtykkelsen avta f.eks. etter kurven 34 på fig. 4. Hvis derved fuktemiddelfilmen i sin tykkelse avtar for kraftig, dvs. til en kritisk terskelverdi, begynner offsetplaten å tone. Samtidig får målevalsen 14 over fuktemiddelpåføringsvalsen 11 og fargepåføringsvalsen 12 tilført farge. Målesignalet stiger igjen f.eks. med et forløp etter kurven 35 på fig. 4. Kurveforløpet 34, 35 viser et vendepunkt. Praktiske forsøk har vist at tidsmessig stemmer vendepunktet over ens med begynnelsen av toningen på offsetplaten hhv. ligger sogar foran dette. Den nye stigning av målesignalet langs kurven 35 kunne føre til en feiltolkning med hensyn til en på ny økende fuktemiddelfilmtykkelse, hvis ikke samtidig fototransistoren 21 (fig. 2) over forsterkeren 29 i anvisningsapparatet 20 ville melde om tilstedeværelsen av farge, altså toning.

Et lignende forløp av målesignalkurven får man hvis målevalsen 14 i utførelsen ifølge fig. 3 veksler over fra den annen fuktemiddelpåføringsvalse 11 til den første fargepåføringsvalse 12. Også da blir et vendepunkt U anvist av anvisningsapparatet

28 gjennomløpt tilsvarende fig. 4 (se fig. 5).

Umiddelbart etter anlegg av målevalsen mot fargevalsen viser målesignalet ennå likevektstilstanden B, for fuktemiddelfilmen som denne hadde ved anlegg av målevalsen mot fuktemiddelvalsen. Nå begynner straks fuktemiddefilmens reduksjon på målevalsen, tilnærmet ifølge en kurve 36a på fig 5, inntil vendepunktet er nådd. Jo tykkere fuktemiddelfilmen er på målevalsen 14, desto lenger varer det til vendepunktet U er nådd, dvs. til innfargingen av målevalsen begynner og signalet igjen stiger etter kurven 3 6b.

Målesignalkurven 3 6 med utgangspunkt i likevektstilstanden B-^ frem til vendepunktet viser en sterkere væskefilm enn kurven 3 7 som går ut fra en antatt likevektstilstand for en svakere fuktighetsfilm og ved U ? når vendepunktet. Det blir tyde-lig at ikke bare ordinatene B-j^ hhv. B2 utgjør et mål for fuktemiddelfilmtykkelsen, men også tiden som forløper frem til oppnåelse av vendepunktet. Det tidsintervall som går med fra tidspunktet for anlegg av målevalsen mot fargevalsen (vendetidspunktet) frem til vendepunktet U, er et mål for fuktemiddelfilmtykkelsen som forelå ved vendetidspunktet.

Det ovenfor nevnte tidsintervall blir på en egnet måte brakt til anvisning ved hjelp av anvisningsapparatet 28. F.eks. kan antallet omdreininger på målevalsen fra vendetidspunktet, dvs. fra veksling av målevalsen 14 fra fuktemiddelpåføringsvalsen 11 til fargepåføringsvalsen 12 eller omvendt, frem til vendepunktet

U anvises. Det består imidlertid også den mulighet å anvise dife-rensialkvotienten for målesignalet på måleinnretningen i vekslings-fasene for måling av fuktemiddel til farge og fra farge til fuktemiddel .

Som antydet ovenfor, avbryter kanalen 3 3 i målevalsens 14 mantelflate for hver omdreining målesignalet kortvarig og setter an en topp.

Hvis man tegner målesignalet ved hjelp av et som regi-streringsapparat utformet anvisningsapparat 28, oppstår målesignalkurvene ifølge fig. 6.

I målesignalkurven 38a, b er fire topper tegnet inn til kort etter begynnelsen av innfargingen i målesignalkurven 3 9a, b bare to topper tilsvarende antallet omdreininger på målevalsen frem til oppnåelse av vendepunktet. Antallet topper frem til oppnåelse av vendepunktet er således et måletall for utgangstyk-

kelsen av fuktemiddelfilmen.

Det skal i denne forbindelse uttrykkelig nevnes at begynnelsen av innfargingen av målevalsen 14 i dette tilfelle ikke er identisk med begynnelsen av toningen på platen, hvorved anordningen av målevalsen 14 ifølge fig. 3 avviker vesentlig fra den på fig. 2. Ved anlegget av målevalsen 14 mot fargepåføringsvalsen 12 er forsyningen av målevalsen med fuktemiddel avbrutt, derimot ikke forsyningen av offsettplaten som foregår fortsatt uforstyrret.

Nedbrytningen av fuktemiddelsjiktet fra den hydrofile målevalse etter anlegg mot fargevalsen blir fullført ved vedvarende spaltning av vannfilmen, blir altså neppe påvirket av den foreliggende fargefilmtykkelse.

Ved tilbakesvingningen av den til metning B10, B20 hhv. B30 innfargede målevalse (fargefilmtykkelse på målevalsen tilnærmet lik fargefilmtykkelse på fargevalsen) mot den i og for seg oleofile fuktemiddelpåføringsvalse blir den på målevalsen gjenværende fargefilm fjernet av fuktemiddelpåføringsvalsen. Gjennom fuktemiddelfilmen som stadig fornyer seg på fuktemiddelpåførings-valsen blir målevalsen fullstendig befuktet med fuktemiddel. Her er forholdet for de respektive sjikttykkelser til hverandre et mål for hvilken tid som forløper inntil målevalsen blir fri for farge, altså til vendepunktet innstiller seg hhv. en fototransistor anviser forsvinningen av fargen, når en slik ifølge fig. 2 er bygget inn i innretningen ifølge fig. 3.

Fig. 7 viser målesignalkurvene 40, 41, 42 for tre forskjellige fargesjikttykkelser på målevalsen etter svingebevegelse av denne fra fargevalsen mot fuktemiddelvalsen. Alt etter den foreliggende fuktemiddelfilmtykkelse på fuktevalsen, vil vendepunktet inntreffe tidligere eller senere. (Toppene er utelatt av hensyn til oversiktligheten på fig. 7.) Vendepunktene er markert ved kurveansatsene med indekser b, c og d. Den stigning hvormed disse kurveansatser begynner er et mål for den på fuktemiddelpå-føringsvalsen foreliggende fuktemiddelfilmtykkelse som etter fritt-løping for farge på målevalsen senere innstiller seg i likevektstilstanden. Ved konstant mengdeforhold mellom farge og fuktemiddel innstiller vendepunktet seg på samme tid som en gang ble funnet for angjeldende farge, fuktemiddel og platetype, som frem-stiller den optimale verdi for farge-vann-føring. På fig. 7 er

dette tidspunkt kjennetegnet ved pilen "G" (likevekt).

Hvis det føres for lite farge (f.eks. kurven 42), inntreffer vendepunktet med fuktemiddeltykkelsene tilsvarende 42c og 42d tidligere enn ønsket. Den riktige likevekt blir først frembragt ved en reduksjon av fuktemiddelføringen til en filmtykkelse tilsvarende 42e. Hvis denne korreksjon ikke blir gjennomført, vil platen føre for meget vann og for eksempel danne "vanneser" i det trykte bilde.

Hvis det føres for meget farge, f.eks. vendepunkt ved 40d, må enten farge tas bort - nytt vendepunkt ved 41d innstiller seg - eller vann må tilføres, vendepunktet ville da være 40c.

Generelt kan dette uttrykkes slik:

Hvis likevekten er forstyrret ved forskyvning i retning mot for meget fuktemiddel, inntreffer vendepunktet for tidlig, ved for meget farge blir det forsinket.

På fig. 7 er antydet med hvilken intensitet gjennoppbyg-ningen av fuktemiddelfilmen foregår. Like henvisningstall betyr lik intensitet og dermed også like fuktefilmtykkelser for likevektstilstanden. Målingen av økningen gir over tidskonstanten den endelige fuktemiddelfilmtykkelse. Dette gjelder forøvrig og-så for fargefilmens oppbygning på målevalsen når denne ligger an mot fargepåføringsvalsen.

En tredje utformning av oppfinnelsen er vist på fig. 8. Målevalsen 14 er i dette tilfelle med respektive en halvdel av sin omkrets forsynt med en oleofil mantelflatedel 4 3 og en hydro-fil mantelflatedel 44. De to mantelflatedeler 43 og 44 er skilt fra hverandre ved hjelp av to kanaler 45. Den oleofile mantelflatedel 43 kan f.eks. bestå av kobber og den hydrofile av krom. Til måling av filmtykkelsen på målevalsens 14 mantelflate må derfor anvendes en fremgangsmåte med direkte belysning. Det på fig.

8 skjematisk viste anordnede målehode inneholder strålingskilden 16, infrarøddetektorene 18 og 19 med sine tilhørende filtere 20

og 24 samt fototransistoren 21. Av hensyn til anvisning av målesignalene fra infrarøddetektorene 18 og 19 er der igjen anordnet impedansomformer 26, regneforsterker 27 og anvisningsapparat 28. Fototransistoren 21 er på samme måte som for utførelsen på fig. 2 forbundet elektrisk over forsterkeren 29 med anvisningsapparatet

30 for fargefilmtykkelsens anvisning.

Målevalsen 14 ligger i sin arbeidsstilling samtidig an både mot den annen fuktemiddelpåføringsvalse 11 og mot den første fargepåføringsvalse 12 til stadighet. Den oleofile mantelflatedel 43 av målevalsen 14 opptar nå farge fra fargepåføringsvalsen 12 og den hydrofile mantelflatedel 44 bare fuktemiddel fra fukte-middelpåføringsvalsen 11, selv om begge måleflatehalvdeler etter hverandre berører begge påføringsvalser. Ved passering av den oleofile manteflate 43 er fototransistoren 21 innkoplet og ved passering av den hydrofile mantelflate 44 er infrarøddetektorene 18 og 19 innkoplet. Anvisningsapparatet 28 viser således en fuktefilmtykkelse som svarer til den annen fuktemiddelpåførings-valse 11 mens anvisningsapparatet 30 bare angir en fargefilmtykkelse som tilsvarer fargepåføringsvalsen.

Trykkeren som styrer fuktingen og fargegivningen har således en måleverdi som på en meget god måte gjengir det forhold mellom fukting og farge som virkelig foreligger på platen, fordi målevalsen 14 ligger an på samme måte som offsetplaten mot vals-ene i fukteverk og fargeverk. Trykkeren kan nå på en enkel måte innstille den av ham som optimal beregnede likevekt mellom fuktig-het og farge. Dessuten foreligger den mulighet å utnytte målesignalene fra infrarøddetektorene 18 og 19 samt fra fototransistoren 21 til automatisk innstilling av fukte-fargelikevekten.

Claims (5)

1. Anordning til måling av likevekten mellom fukting og farge ved offsettrykkeverk med en målevalse (14) som ligger i fargefilmstrømmen, en lyskilde (16), en målefoto-mottager (18) og en sammenlignings-fotomottager (19) samt med respektive et filter (20 resp. 24) i måle- og sammen-ligningsstrålegangen, karakterisert ved at en eneste målevalse (14) er anordnet, hvilken kan legges an både mot den første fargepåføringsvalse (12) og mot den siste fuktevalse (11), og at i det minste bestemte områder av målevalsens (14) • mantelflate er utformet hydrofile.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at lyskilden (16) er anordnet i en målevalse (14) av glass og at to infrarød-detektorer (18, 19) og en fototransistor (21) kan pådras fra denne, slik at over infrarød-detektorene (18, 19) kan fuktefilmtykkelsen måles og over en fototransistor (21) kan fargeskiktandelen av væskeskiktet på målevalsens (14) mantelflate måles.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at målevalsen (14) er svingbart lagret og kan innstilles avvekslende mot den siste fuktevalse (11) og den første farge-påf øringsvalse (12), og at den hydrofile mantelflate av målevalsen (14) er avbrutt av et i aksial retning forløpende, ikke fuktbart område (33).

4. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at målevalsen (14) samtidig kan legges an mot den første fargepåføringsvalse (12) og mot den siste fuktemiddel-påf øringsvalse (11), og sett i omkretsretningen har målevalsens (14) mantelflate tilnærmet respektive en halvdel med et hydrofilt (43) og et oleofilt (44) område, idet det hydrofile område (44) av målevalsens mantelflate er skilt fra det oleofile område (43) ved kanaler (45).

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at lyskilden (16) er anordnet utenfor målevalsen (14), slik at ved hjelp av reflekterte stråler med infrarød-detektorene (18, 19) kan på det hydrofile område av målevalsens (14) mantelflate måles fuktefilmtykkelsen og med fototransistoren (21) kan fargefilmtykkelsen på det oleofile område (43) av mantelflaten måles.