NO148784B - Fremgangsmaate ved fremstilling av slipmasse. - Google Patents

Abstract

Fremgangsmåte ved fremstilling av slipmasse.

Description

Fremgangsmåte for fremstilling av amider av rifamycin B.

Foreliggende oppfinnelse angår nye

antibiotiske stoffer og en fremstillingsmåte for samme. I patenthavernes norske patent nr. 103 127 er det beskrevet fremstilling av antibiotikumet rifamycin ved fermentering av en stamme av arten Streptomyces medi-terranei ATCC 13689. Som beskrevet i det ovennevnte patent utgjøres rifamycin av en blanding av sterkt antibiotiske stoffer.

Et av disse stoffer er rifamycin B, som

har den antatte empiriske formel C39H51-NO]4, det er en tobasisk syre (pH, y2 = 2,8;

pH2 y2 = 6,7), og en av de to syrefunksjoner viste seg å være en karbonylgruppe.

En av de spesielle egenskaper hos rifamycin B er dets «aktivering» i vandig opp-løsning, dvs. dets omdannelse til et annet stoff som har en ennå større antibiotisk effektivitet.

Det «aktiverte» produkt — som blir

kalt rifamycin S — har den empiriske formel C37H47N012, og kan ved mild reduksjon omdannes til rifamycin SV (C,S7H4()N012), som er et annet, nytt, antibiotikum i rifa-mycinfamilien. Både rifamycin S og rifamycin SV mangler karboksylgruppen, som i løpet av den såkalte aktivering fjernes, i form av glykolsyre.

Det er nå blitt fremstillet nye deriva-ter av rifamycin B, i hvilke karboksylgruppen (hvis fjernelse i rifamycin S og SV øker disses antibiotiske virkning i betydelig grad), blokkeres ved omdannelse til enkle, primære og sekundære aminer.

Fremgangsmåten for fremstilling av

amider av rifamycin B består i at man rea-

gerer rifamycin B med primære eller sekundære aminer eller med ammoniakk i nærvær av dehydratiserende stoffer, som f. eks. karbo-di-imider. I de fleste tilfeller ble det anvendt dicykloheksylkarbodiimid som kondenseringsmiddel og tetrahydrofuran som oppløsningsmiddel.

Kondensasjon av rifamycin B og de primære eller sekundære aminer i tetrahydrofuran og i nærvær av dicykloheksylkarbodiimid foregår også ved romtempera-tur, men i så tilfelle kreves det mange timer for at reaksjonen skal bli fullført.

Derfor utføres reaksjonen fortrinnsvis ved oppløsningsmidlets koketemperatur, og kan da skje i løpet av en tid som varierer mellom 15 minutter og 2 timer, alt etter det rifamycinamid man ønsker å oppnå.

Etter konsentrering av oppløsnings-midlet og avkjøling krystalliserer det dan-nede dicykloheksylurinstoff ut (som er lite oppløselig i tetrahydrofuran).

Den således erholdte konsentrerte opp-løsning blir fortynnet med vann, som er blitt syret med saltsyre eller svovelsyre, og ekstraheres deretter med et i vann uopp-løselig ekstraheringsmiddel, f. eks. benzen.

Oppløsningen konsentreres til et lite volum, og ved tilsetning av et oppløsnings-middel som er blandbart med det for ekstraheringen benyttede oppløsningsmiddel, og i hvilket reaksjonsproduktet ikke er opp-løselig — f. eks. petroleumeter, hvis benzen ble anvendt for ekstraheringen — utfelles rifamycinamidet. Amidene blir deretter,

En spesiell interesse oppviser rifamycin B-dietylamid (som i det følgende kalles M-14) som viste seg å være overordentlig nyttig for å hindre død hos mus som ved forsøk var blitt infisert med Stafylococcus pyogenes var. aureus. Stoffet ble gitt en gang daglig i løpet,av. tre etter hverandre følgende dager, etter infisering med doser av den pathogene organisme, som svarte til 20 resp. 200 ganger LD-0. Den effektive sub-kutane dose av M-14 som hindret død, var 2,6 resp. 3,6 mg/kg, og den orale dose var 22,5 resp. 30,5 mg/kg. Intravenøst var LD5n-dosen av M-14 hos mus 429 mg/kg. M-14 gis best til mennesker i form av ampuller som inneholder 100—250 mg aktivt stoff. Eksempelvis kan det anvendes ampuller for intramuskulært bruk, som inneholder 250 mg M-14, 25 mg askorbin-syre, 3 mg kaliummetabisulfitt og NaHCO,,, slik at pH blir lik 6, 300 g polyvinylpyrroli-don K 17 og destillert vann til volumet blir 3 ml. Andre alternative eksempler på nyt-tige preparater er følgende: M-14 kan også inngis pr. munn i form av tabletter, som er blitt fremstilt på i og for seg velkjent måte, og som inneholder 50—500 mg aktivt stoff.

I ethvert tilfelle er toksiteten av M-14 så liten at man til mennesker kan med trygghet gi orale doser på flere gram, uten uheldig bivirkning. Ved langvarigere be-handling kan det gis doser på 1 g eller mere daglig, i løpet av to dager eller lenger.

De følgende eksempler belyser oppfin-nelsen:

Eksempel 1.

Rifamycin B- amid. Det ble suspendert 10 g rifamycin B i 500 ml vannfritt tetrahydrofuran. Deretter ble det tilsatt 2,73 g dicykloheksylkarbodiimid, fulgt av 35 ml tetrahydrofuran som på forhånd var blitt mettet med NHr Blandingen ble oppvarmet med tilbakeløpskjøling i 20 minutter, og ble derpå avkjølt til ca. 10°C, og fikk stå slik i 10— 15 minutter. Det skilte seg ut sitrongule krystallinske masser. Det faste stoff ble filtrert fra og vasket med litt tetrahydrofuran. Det derved erholdte produkt ble omkrystallisert fra etylacetat.

Analyse beregnet for C.^H-^O,.,: C = 61,89 H = 69,2 N = 3,7

funnet C = 61,88 H = 7,36 N = 3,92.

Eksempel 2.

Rifamycin B- monoetylamid. Det ble suspendert 2 g rifamycin B i 100 ml vannfritt tetrahydrofuran. Derpå tilsattes 0,550 g dicykloheksylkarbodiimid og deretter — etter kjøling til 50°C — en oppløsning av etyl-amin i tetrahydrofuran. Oppløsningen opp-hetes under tilbakeløpskjøling i 30 minutter, blir deretter konsentrert til 1/5 av sitt opprinnelige volum, og får nå stå i 3—4 timer ved 40°C. Det krystalliserte dicykloheksylurinstoff faller ut og skilles fra ved filtrering. Filtratet helles ut i vann som er syret med HC1 og har en temperatur av 5—10°C, blir deretter ekstrahert med benzen, og benzenoppløsningen inndampes til omtrent sitt halve volum. Det tilsettes 20—30 pst. n-heksan, og blandingen blir deretter igjen inndampet, inntil det opp-trer praktisk talt fullstendig utkrystallise-ring. Ved omkrystallisering fra benzen-u-heksan får man 1,4 g monoetylamid av rifamycin B.

Analyse beregnet for C41H,(;N2On: C = 62,72 H = 7,20 N = 3,57

funnet: C = 62,38 H = 7,33 N = 3,73.

Eksempel 3.

Rifamycin B- piperidid. Det ble suspendert 5 g rifamycin B i 200 ml vannfritt tetrahydrofuran. Deretter ble det tilsatt 1,375 g dicykloheksylkarbodiimid, fulgt av 0,7 ml piperidin. Oppløsningen ble opphetet med tilbakeløpskjøling i 2 timer, og ble deretter konsentrert, hvorved dicykloheksylurinstoff skilte seg ut, på lignende måte som i eksempel 2. Filtratet ble helt ut i en ca. 10 større volummengde n-heksan, hvorved man fikk en utfelning av et rått produkt, som ble filtrert fra og ble omkrystallisert fra cykloheksan.

Analyse beregnet for C44H(i()N2On: C = 64,06 H = 7,33 N = 3,40

funnet: C = 63,03 H = 7,62 N = 3,68.

Eksempel 4.

Rifamycin B- pyrrolidid. Det ble suspendert 10 g rifamycin B i 250 ml vannfritt tetrahydrofuran. Deretter ble det tilsatt 1,1 ml pyrrolidin, fulgt av 2,75 g dicykloheksylkarbodiimid. Blandingen blir i iy2 time opphetet med tilbakeløpskjøling. Deretter fraskilles dicykloheksylurinstoffet på den i eksempel 2 og 3 beskrevne måte. Filtratet blir helt ut i vann som er syret med saltsyre, oppløsningen ekstraheres gjentatte ganger med tetraklorkullstoff, den orga-niske fase konsentreres til et lite volum og det tilsettes 3—4 volumdeler cykloheksan. Utfellingen omkrystalliseres fra cykohek-san.

Analyse beregnet for C4nH58N20,.,: C = 63,68 H = 7,21 N = 3,45

funnet: C = 63,63 H = 7,40 N = 3,03.

Eksempel 5.

Rifamycin B- anilid. Det ble suspendert 5 g rifamycin B i 250 ml tetrahydrofuran sam-men med 0,625 ml nydestillert anilin og 1,375 g dicykloheksylkarbodiimid. Blandingen ble opphetet i iy2 time under tilbake-løpskjøling og omrøring. Det erholdte produkt fås som beskrevet i eksempel 3, og omkrystalliseres fra CC1|.

Analyse beregnet for C,,H,(.N..,01.!: C = 64,89 H = 6,78 N = 3,36

funnet: C = 63,79 H = 6,88 N = 3,33.

Eksempel 6.

Amider av rifamycin B med de neden-for angitte aminer ble fremstilt på den måte som er beskrevet i de foranstående eksempler.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av amider av rifamycin B, karakterisert ved at rifamycin B omsettes med ammoniakk, et primært eller et sekundært amin i nærvær av et dehydratiseringsmiddel, fortrinnsvis dicykloheksylkarbodiimid, i et oppløsningsmiddel, fortrinnsvis tetrahydrofuran.