NO148772B - Redningssystem for marine konstruksjoner. - Google Patents

Abstract

Redningssystemet omfatter en livbåt (1) som er opphengt over fritt vann i en utløsbar krokinnretning (2) utelukkende i et punkt (P) som er slik beliggende i forhold til båtens (1) tyngdepunkt (G) at båten innstiller seg i en skråstilling med baugen ut og ned og båtens lengdeakse (L) i en vinkel (o< ) med horisontalplanet. Båten bordes fortrinnsvis i denne skråstilling og ved utsetting av båten utløses kroken (2) og båten faller fritt til den tar vannflaten i vesentlig samme skråstilling som opphengningsstillingen. Båten vil derved skjære i en bue ned i vannet og opp igjen i avstand fra fallstedet.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et redningssystem for en marin konstruksjon, og den er særlig beregnet på offshore-konstruksjoner som f.eks. borerigger, produksjons- og bore-plattformer og lignende.

Redningssystemer for skip er konvensjonelt basert på livbåter som er opplagret i daviter ved hjelp av hvilke de svinges ut over skipssiden og låres ned i vannet. Slike daviter er forholdsvis kompliserte konstruksjoner som krever hyppig ettersyn og prøving dersom sikkerheten mot feilfunksjon skal holdes på et forsvarlig nivå. Selve utsettingsoperasjo-nen, med bording, utsving og låring av livbåten tar forholdsvis lang tid, og det er alltid fare for at båten i høy sjø

kan bli kastet mot skipssiden før dens fremdriftsmaskineri rekker å få den unna.

Et enklere og sikrere redningssystem er nylig utviklet

der livbåten, fra en horisontal lagrings- og bordingsstilling, slippes utfor en skråbane eller sliske hvorfra den stuper ut i fritt fall og treffer vannet med baugen først og lengdeaksen i en ønsket innfallsvinkel, slik at båtens fallenergi omsettes til positiv fremdrift bort fra fallstedet i samme øyeblikk båten tar vannet.

Ved bruk av det ovenfor omtalte redningssystem vil livbåtens innfallsvinkel i vannet i tillegg til fallhøyden være bestemmende for aksellerasjonspåkjenningene i nedslagsøyeblik-ket, såvel som for den påfølgende fremdrift. Blir innfallsvinkelen for steil vil båten "sprette tilbake", og blir vinkelen for liten vil sjokkbelastningene på skrog og passasjerer bli utillatelig store ved fallhøyder over en viss grense. Skal redningssystemet virke etter hensikten må derfor innfallsvinkelen ved utsetting av livbåten ligge innenfor spesifiserte grenser. Innfallsvinkelen er i sin tur avhengig av utfalls-vinkelen, dvs. skråvinkelen på slisken som innleder båtens be-vegelse ved utsettingen. Når båten forlater slisken ved utsetting blir den påført et rotasjonsmoment som gir båten en konstant langskips vinkelhastighet under fallet. Sliskevinke-len må følgelig under hensyn til dette beregnes særskilt for ulike fallhøyder, og usikkerhetsmomentet med hensyn til innfallsvinkelen øker med fallhøyden. Eventuell slagside og/eller trim på konstruksjonen som bærer livbåten vil ytterligere på-virke utfallsvinkel og dermed innfallsvinkel ved utsetting av livbåt i henhold til ovennevnte metode. Systemet er følge-lig bare godkjent for bruk ved fallhøyder opp til 20 meter-dvs. dets anvendelse er stort sett begrenset til skip.

Også for offshore-konstruksjoner som borerigger, pro-duksjonsplattformer etc. er det ønskelig med et enklere og mer hurtigvirkende redningssystem enn de konvensjonelle som brukes idag. Her vil imidlertid de aktuelle fallhøyder være så store at ovennevnte system ikke kan benyttes på grunn av usikkerheten med hensyn til innfallsvinkelen. Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å komme frem til et redningssystem basert på en livbåt som faller fritt, der livbåtens innfallsvinkel vil være i det vesentlige uavhengig av dens fallhøyde og av eventuell slagside på den marine konstruksjon som skal evakueres.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette formål ved at livbåten bæres på den marine konstruksjon utløsbart opphengt over fritt vann, utelukkende i et punkt som ligger over og aktenfor båtens tyngdepunkt, på en linje gjennom tyngdepunktet som danner en vinkel med lengdeaksen i det vesentlige lik komplementærvinkelen til den ønskede innfallsvinkel. Livbåten vil derved bli hengende i en skråstilling der dens lengdeakse danner en vinkel med horisontalplanet som svarer til den ønskede innfallsvinkel, uansett slagside på moderkonstruksjonen, og ved utløsing av båtens opphengningsorgan vil den opprettholde denne skråstilling gjennom hele fallet, idet den ikke påvirkes av noe rotasjonsmoment i slipp-øyeblikket.

Sørger man således for en opphengningsvinkel tilsvarende den optimalt ønskede innfallsvinkel, vil båten ta vannet med en skråvinkel lik eller nær denne optimale innfallsvinkel, og i alle fall med sikkerhet innenfor de tillatte toleransegren-ser for denne vinkel. Redningssystemet ifølge oppfinnelsen vil følgelig kunne benyttes for fallhøyder vesentlig større enn den maksimalt tillatte for det ovenfor omtalte, kjente system, og følgelig også for offshore-konstruksjoner av alle slag.

En utføringsform av oppfinnelsen skal i det følgende beskrives i tilknytning til den skjematiske tegning, hvor: Fig. 1 i oppriss viser en livbåt opphengt i henhold til det nye prinsipp ved redningssystemet ifølge oppfinneIsen,mens

Fig. 2 viser et frontriss av opphengningspartiet.

På tegningen er 1 en lukket livbåt som er konstruert med sikte på at den ved utsetting skal gjennomgå et fritt fall H

og ta vannet med baugen først og lengdeaksen L i en ønsket innfallsvinkel o< med vannflaten F.

Livbåten 1 er opphengt i en utløsbar krokinnretning 2 som i sin tur er svingbart opplagret nær den frie ende av en ut-liggerbom 3 på en marin konstruksjon, f.eks. en offshore bore-rigg, antydet ved 4 på fig. 1. Bommen 3 rager fortrinnsvis vinkelrett ut fra riggsiden 4, slik at båten 1 henger over fritt vann med god klaring fra riggsiden. På fig. 1 er også antydet en i bommen 3 opplagret vinsj 5 som via en line 6 kan tilknyttes slippkroken 2 når båten 1 skal hales opp fra sjøen. . Vinsjen 5 er bare beregnet til opphaling av livbåten 1 i ønsket utgangsstilling og vil normalt ikke bli benyttet for låring av denne ved utsetting.

Livbåten 1 er opphengt i kroken 2 i et punkt P som er slik beliggende i forhold til båtens tyngdepunkt G at båten 1 automatisk stiller seg inn i en skråstilling med baugen pekende ut og ned, og med båtens lengdeakse L i en vinkel med horisontalplanet som svarer til den førnevnte, ønskede innfallsvinkel

o< ved utsetting av båten. Det vil med andre ord si at opphengningspunktet P må ligge over og aktenfor livbåtens 1 tyngdepunkt G, på en linje gjennom G som danner en vinkelmed lengdeaksen lik komplementærvinkelen til den ønskede innfallsvinkel o( .

Selve opphengningspunktet P på båten 1 kan i praksis ut-føres på mange forskjellige måter. På fig. 2 er vist en mulig utførelse bestående av en solid tverrbolt 7 innfestet mellom to utstikkende ribber 8 som er stivt forbundet med båtens 1 bærende konstruksjonsdeler.

Den utløsbare krokinnretning 2 som båten 1 henger i kan være av hvilken som helst konvensjonell type som kan utløses under belastning. Slike slippkroker eller -haker er å få i vanlig handel og trenger derfor ikke beskrives nærmere her. Utløsningen kan skje ved mekanisk, elektrisk eller hydraulisk påvirkning, f.eks. fra et styrepanel i livbåten.

Sikringen av båten 1 for å hindre pendlende bevegel-ser i den således opphengte stilling, må være slik at den ikke vil komme i veien for båtens loddrette fall og ikke på noe punkt overta noen del av tyngdebelastningen som utelukkende skal opptas av krokinnretningen 2 gjennom opphengningspunktet P. Dette kan utføres på hvilken som helst for fagmannen hen-siktsmessig måte. I det på tegningen viste eksempel utgjøres sikringen av en støttearm 9 som rager ned fra utliggerens 3 ytterende og med en pute 10 ligger an mot båtens 1 overside, samt en støttehake 11 som rager ut fra riggsiden 4' og griper ned i et motsvarende, oppadvendt spor 12 nær båtens akterende.

I den viste utføringsform av redningssysternet ifølge oppfinnelsen kan livbåten 1 bordes gjennom en lukeåpning 13 i livbåtens 1 akterende, idet bordingen foregår fra et spesielt tilpasset, utadragende bordingsdekk 14 på riggen 4.

Livbåten 1 er innvendig utstyrt med et trappearrangement 15 som er tilpasset båtens skråstilling i opphengt tilstand, slik at de ombordstigende kan plassere seg på langs båten for-delte, spesielt utformede seter 16 hvorav bare noen få er vist, hvilke seter likeledes er tilpasset båtens skråstilling.

Ved utsetting av livbåten 1 i henhold til redningssystemet ifølge foreliggende oppfinnelse, bordes livbåten i den opphengte stilling som ovenfor beskrevet. Når alle som skal være med har tatt plass og spent seg fast, utløses kroken 2

og båten 1 vil da falle fritt gjennom fallhøyden H og treffe vannflaten F med baugen først. Fordi båten før den slippes henger i et enkelt punkt P vertikalt over dens tyngdepunkt G, vil den ikke påvirkes av noe dreiemoment i utløsningsøyeblik-ket, og den vil følgelig under sitt frie fall opprettholde den opprinnelige skråstilling og ta vannet med sin lengdeakse L orientert tilnærmet i den ønskede vinkel °C med vannflaten. Båten vil da skjære skrått ned i vannet slik at nedslags-støtet avdempes, og på grunn av båtens skråstilling drives den av fallenergien i en buebevegelse gjennom vannet bort fra riggen og opp i flytende vannrett stilling et stykke unna. Passasjerene kan da sette seg opp i normal stilling i de spe-sialbygde setene, drivmotoren startes og båten manøvreres som

en vanlig livbåt.

Den ønskede optimale innfallsvinkel vil stort sett ligge mellom 30° og 60°, avhengig av livbåtens dimensjoner og tyngdefordeling, men vil vanligvis ha en verdi på ca. 50°. Vinkelen 0 som angir det geometriske sted for opphengnings-punktets P beliggenhet, er således gitt ut fra dette, i og med at den som tidligere nevnt tilsvarer komplementærvinkelen til den optimale innfallsvinkel ^ .

Setene 16 er i den viste utføringsform liggeseter anordnet vesentlig parallelt med båtens lengdeakse L, idet det an-tas at dette gir den gunstigste støtte for brukeren under sjokkbelastningen i nedslagsøyeblikket. Setene kan imidlertid også ha en annen orientering, f.eks. parallelt med vannflaten i båtens skråstilling, dersom dette finnes ønskelig.

Om nødvendig kan utliggerbommen 3 være svingbart anordnet, slik at båten 1 lagres og bordes i en stilling innenfor om-kretsen til den marine konstruksjon, f.eks. dersom denne er et skip. Bommen svinges da ut i horisontal stilling som vist i fig. 1, hvoretter utløsning finner sted som tidligere forklart. Om nødvendig kan båten holdes i horisontal stilling under bording og slippes ned i riktig skråstilling før utløsning. Imidlertid foretrekkes at båten lagres og bordes i klar-stilling over. fritt vann, da dette gir den enkleste og mest funksjonssikre løsning, samtidig som den gir et absolutt mini-mum av tidstap i en kritisk situasjon.

Claims (1)

1. Redningssystem for en marin konstruksjon, omfattende en livbåt (1) av lukket type, som er innrettet til å opplagres i den marine konstruksjon (4) i en forutbestemt skråstilling med baugen vendt ut og ned, eller som kan bringes i slik skråstilling i det minste umiddelbart før utsetting av livbåten, og innrettet til fra denne skråstilling ved utsetting å falle fritt slik at den treffer vannet med baugen først og med sin lengdeakse (L) i en ønsket innfallsvinkel (a) med vannflaten (F), karakterisert ved at livbåten er innrettet til, i dens forutbestemte skråstilling, å henges opp utløsbart over fritt vann, utelukkende i et punkt (P) som ligger over og aktenfor båtens (1) tyngdepunkt (G), på en linje gjennom tyngdepunktet (G) som danner en vinkel (3) med båtens lengdeakse (L) i det vesentlige lik komplementærvinkelen til den ønskede innfallsvinkel (a).