NO802219L - Fremgangsmaate og innretning for evakuering av personell fra en offshore-plattform - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår generelt en bergings-

eller redningsanordning for benyttelse ved marine operasjoner, og særlig en fremgangsmåte og en innretning for hurtig evakuering av personale som er i fare, fra en oljeplattform til sjøs. I det etterfølgende skal uttrykket "oljeplattform" forstås å omfatte enhver offshore-konstruksjon som benyttes i forbindelse med undersøkelser etter eller utvinning av olje og/eller naturgass.

Etter hvert som det tiltagende, verdensomspennende behov for olje og oljeprodukter og den resulterende stigning i oljepriser har øket, har tendensen vært å foreta under-søkelser og bore i dypere og farligere farvann. Det har vært gjort store anstrengelser og investeringer ved utviklingen av forskjellige områder av Nordsjøen. I dette område har boring vært utført i vann som varierer i dybde mellom 90 og 180 m, og produksjonsplattformer er for tiden under konstruksjon i vannområder med slike dybder.

Nordsjøen er et forholdsvis barskt vannområde. I visse områder er den gjennomsnittlige bølgehøyde 1,8 m eller større ca. 35 % av tiden. Som et resultat av dette blir marine operasjoner ofte forstyrret som følge av tung sjø. Oljeboring og oljeproduksjon i et miljø av denne type inne-bærer i sin natur en større fare for arbeidere på plattfor-mene enn de ville være utsatt for i roligere, varmere hav-områder. Dersom mannskapet på en oljeplattform til sjøs tvinges til å evakuere plattformen på grunn av en virkelig eller truende katastrofe, kan personalet bli utsatt for meget uvennlige havomgivelser som krever spesiell beskyttelse for å overleve. De fleste plattformer er utstyrt med konvensjonelle livbåter og i noen tilfeller med forholdsvis avanserte, selvstendige nød- eller redningsfarkoster som er fullstendig innelukket og selvdrevne. Selv om konvensjonelle, åpne livbåter kan utgjøre en tilfredsstillende flukt- eller redningsanordning i noen situasjoner, kan de være utilstrek-kelige en stor del av tiden i Nordsjøen. De blir lett over-svømmet eller kantrer lett i tung sjø og gir mannskapet liten beskyttelse mot å bli utsatt for slike kalde vannområder.

De mer avanserte redningsfarkoster gir større beskyttelse,

men de kan også bli manøvreringsudyktige i dårlig vær.

På grunn av deres større kompleksitet er muligheten for funksjonsfeil ifølge sakens natur større. Når muligheten for en brann oppstår, eller når en brann virkelig inntreffer på en plattform, er videre en av de første sikkerhets-foranstaltninger som tas, å avstenge all effekt eller driv-kraft på plattformen. Dersom det senere blir nødvendig å evakuere mannskapet, kan effekt kanskje ikke være tilgjenge-lig for å aktivere eller sjøsette en redningsfarkost. Under slike omstendigheter kan det.også være risikabelt å starte motoren til en redningsfarkost i umiddelbar nærhet av plattformen .

I noen tilfeller er helikoptere blitt benyttet med hell for å redde personale som er i fare, fra oljeplattformer. Dersom plattformen faktisk er i brann, kan det imidlertid være risikabelt å nærme seg med et helikopter. Den forholdsvis lille passasjerlasteevne til de fleste rednings-helikoptere gjør det også' upraktisk å benytte dem til å evakuere store mannskaper som vil bemanne de meget store plattformer som er under konstruksjon eller planlegges for fremtiden.

Det kan følgelig innses at de forskjellige rednings-anordninger som for tiden er kjent og benyttes i forbindelse med oljeplattformer, under mange omstendigheter kan være til liten eller ingen nytte for et mannskap som er i fare i et slikt miljø som Nordsjøen.

Det er følgelig et formål med oppfinnelsen å til-veiebringe en fremgangsmåte og en innretning for sikker evakuering av personale fra en offshore-oljeplattform i tung sjø.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å til-veiebringe en fremgangsmåte og en innretning for rask og sikker evakuering av forholdsvis store mannskaper fra offshore-plattformer under værforhold som er hardere enn hva som kunne bekjempes med tidligere kjente anordninger.

Oppfinnelsen kan i store trekk oppsummeres som et nødevakueringssystem for en offshore-oljeplattform som omfatter et transportabelt evakuerings-beskyttélsesrom som har et antall brannbestandige eller brannsikre vegger som samvirker for å danne et beskyttende innelukke og som har minst én inngang, en anordning for tilveiebringelse av ventilasjon, og en enkeltpunktsanordning som er sentralt beliggende over beskyttelsesrommets tyngdepunkt for befestigelse av en bergings- eller opptagningsline, og en understøttelse for beskyttelsesrommet som er festet til plattformen, og som er i inngrep med beskyttelsesrommet fra undersiden og tilveiebringer en uhindret, vertikal klaring for å tillate beskyttelsesrommet å fjernes vertikalt fra plattformen.

Systemet kan også omfatte et selvdrevet, fortrinnsvis halvt nedsenkbart, marint servicefartøy for transport av beskyttelsesrommet fra plattformen til et sikkert sted, hvor fartøyet omfatter et system for å holde fartøyet på et forut-bestemt sted i forhold til plattformen, og en på fartøyet montert dreie- eller svingkran for rotasjon om en vertikal akse, og som har en hovedutligger som er svingbart montert for rotasjon om en horisontal akse.

Oppfinnelsen kan videre oppsummeres som en fremgangsmåte for evakuering av personale fra en offshore-olje-plattf orm, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn å føre personalet inn i et transportabelt evakuerings-beskyttelsesrom som er beliggende på oljeplattformen, å manøvrere et servicefartøy med en på dette montert anordning for løfting til en posisjon nær plattformen, å feste løfteanordningen til beskyttelsesrommet samtidig som fartøyets posisjon i forhold til plattformen i hovedsaken opprettholdes, og å transportere beskyttelsesrommet fra plattformen til service-fartøyet .

Oppfinnelsen kan også oppsummeres som en fremgangsmåte for evakuering av personale fra en offshore-oljeplattform. som er utstyrt med en livbåt som normalt er opphengt i en nedfiringsinnretning og har en enkelipunktsanordning for befestigelse av en opptagningsline, og hvor plattformen videre omfatter en inntrekkbar understøttelse som er tilpasset til å danne inngrep med livbåtens underside, hvilken fremgangsmåte omfatter de trinn å føre personalet inn i livbåten, å bevege understøttelsen til en forlenget stilling, å nedsenke livbåten til understøttelsen med nedf ir-ingsinn-retningen, å frigjøre nedfiringsinnretningen fra livbåten, å manøvrere et servicefartøy med en på denne montert anordning for løfting til en posisjon nær plattformen, å feste løfteanordningen til beskyttelsesrommet samtidig som servicefartøyets posisjon i forhold til plattformen i hovedsaken opprettholdes, og å transportere beskyttelsesrommet fra plattformen til servicefartøyet.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i det følgende under henvisning til tegningene, der fig. 1 viser et side-riss av en innretning ifølge oppfinnelsen i en driftsstil-ling under en redningsoperasjon, idet en andre driftsstil-ling er vist med strektegnede linjer, fig. 2 viser et perspektivriss av en flerplans oljeproduksjonsplattform som har et antall evakuerings-beskyttelsesrom, fig. 3 viser et perspektivriss av et typisk evakueringsbeskyttelsesrom på fig. 2 med sin tilhørende understøttelse, fig. 4 viser et snitt-bilde av beskyttelsesrommet og understøttelsen på fig. 3 etter linjen 4 - 4, og fig. 5 viser et perspektivriss av en typisk innelukket, selvdrevet livbåt med et modifisert nedfiringssystem'og et inntrekkbart understøttelsessystem som er festet til en typisk oljeplattform.

På fig. 1 er en utførelse av oppfinnelsen vist under drift. På denne figur er et marint servicefartøy 10 vist forankret i en posisjon på avstand fra en oljeproduksjonsplattform 12 på hvilket det brenner en brann. Fartøyet 10 er fortrinnsvis av den type som er generelt kjent som et halvt nedsenkbart fartøy (semi-submersible), og kan nærmere bestemt beskrives som et selvdrevet, søylestabilisert, halvt nedsenkbart servicefartøy. Dersom den foreliggende oppfin-nelse skal benyttes i områder hvor sjøen er forholdsvis rolig, kan det benyttes et konvensjonelt fartøy, for eksempel en lekter. Slike lektere kan imidlertid normalt ikke opereres når bølgene er høyere enn ca. 1,8 m. Da oppfinnelsen er beregnet for bruk i barske farvann, såsom Nordsjøen, fore-trekkes følgelig et mer allsidig fartøy, såsom et halvt nedsenkbart fartøy.

Fartøyet 10 kan oppnå hastigheter på opp til 10 knop i rolig vann og har tilstrekkelig brennstoffkapasitet til å gå i opp til 10 dager med maksimal hastighet. I tung sjø oppviser fartøyet en stabilitet som er karakteristisk for søylestabiliserte, halvt nedsenkbare fartøyer. Når far-tøyet er i drift med et dypgåénde på ca. 18 m i bølger på ca. 9 m, vil fartøyets vertikale bevegelse eller hiv være bare ca. 0,9 m og dets stamping og rulling vil være bare ca. 2°. Fartøyets normale driftsdypgående er ca. 18 m, men det kan drive seg selv gjennom vannet med så lite dypgåénde som ca. 6,4 m.

Fartøyets hovedkonstruksjon omfatter et vanligvis rektangulært hoveddekk 14 som har en lengde på ca. 120 m og en bredde på ca. 110 m. Dekket bærer en svingkran 16 av

. generelt konvensjonell konstruksjon med en kapasitet på

350 tonn og som er montert på et underlag eller understell 18 for rotasjon om en akse som er vertikal eller står normalt på dekket 14. På dekket er også beliggende et dekkshus 20, en toetasjes konstruksjon som inneholder boliger, for-retninger, styre- og maskinrom. Dekket understøttes av to fremre stabilitetssøyler 22 og 24, fire mellomliggende stabilitetssøyler 26, 28, 30 og 32, og to bakre stabili-tetssøyler 34 og 36. På figuren er bare søylene 22, 26, 30 og 34 synlige. De fire synlige stabilitetssøyler er ved sin nedre ende forenet med et i hovedsaken synlindrisk, slankt, langstrakt, nedre skrog 38. På liknende måte er de fire resterende søyler 24, 28, 32 og 36 med sine nedre ender forenet med et nedre skrog 40 (ikke vist på denne figur) som er orientert parallelt med det nedre skrog 38 og adskilt fra dette en avstand på ca. 59,5 m fra senter til senter. Lengden av hvert nedre skrog er ca. 137 m, og avstanden fra bunnen av de nedre skrog til hoveddekket er ca. 49 m. Ytterligere understøttelser og stabilitet for konstruksjonen er tilveiebrakt ved hjelp av et antall fagverks-elementer (ikke vist på figuren) av hvilke noen forbinder motstående par av stabilitetssøyler, såsom søylene 22 og 24, og av hvilke noen forbinder det øvre dekk og stabilitets-søylene.

Oppdrift for fartøyet er tilveiebrakt ved hjelp

av de åtte stabilitetssøyler og de to nedre skrog. Søylene kan 'inneholde kombinasjoner av oppdriftstanker, ballasttanker og områder for lagring av utstyr. Den ene fremre stabilitets-søyle inneholder også et brannpumperom. De "nedre skrog inneholder pumperomkamre, ballasteringstanker og en rekke tanker for lagring av brenselolje og ferskvann.

Fremdriftskraft for fartøyet tilveiebringes ved

hjelp av babord og styrbord fremdriftsenheter 42 og 44 som er beliggende ved akterenden av de nedre skrog 38 hhv. 40.

Hver enhet inneholder en konvensjonell propell som er innelukket i en "kort"-dyse og drives av en motor som er beliggende i akterenden av det tilhørende, nedre skrog. Ret-ningskontroll av fartøyet tilveiebringes ved hjelp av to asimut-skyvekraftmontasjer 4 6 og 4 8 som er beliggende nær de fremre ender av de nedre skrog 3 8 hhv. 40.

Det fartøy som benyttes ved den foreliggende opp-finnélse, må også være i stand til å opprettholde en posi-

sjon (betegnet som avstandsposisjon") i forhold til en offshore-oljeplattform under drift. Selv om et enkelt for-ankringssystem i noen situasjoner kan være tilstrekkelig, benytter det foretrukne fartøy en kombinasjon av et forank-ringssystem, de forannevnte fremdrifts- og skyvekraftmotorer og to uavhengige avstandssystemer for å sikre forholdsvis nøyaktig stasjons- eller stillingsopprettholdelse, selv i tung sjø. Forankringssystemet består av åtte ankermontasjer av hvilke ankermontasjen 50 er typisk. Ankermontasjen 50 omfatter et anker 52 av "30 000 danforth"-type som er festet til en wirefortøyningsline 54 med en diameter på 3". For-tøyningslinen styres ved hjelp av en dobbelttrommelvinsj 56

som er i stand til å oppta ca. 1430 m fortøyningsline. Hver vinsj kan styres enten fra en tilhørende kontrolltavle som er anbrakt i ét nærliggende, beskyttende innelukke, eller fra en fjernstyringskontroll som er beliggende i dekkshuset 20 .

Når fartøyet er beskjeftiget i en redningsoperasjon, vil det normalt være beliggende på plattformens 12 oppvind-side. Under slike forhold vil vinden og sjøen forsøke å bevege fartøyet i retning mot plattformen slik at de bakre ankere vil være spredt fra fartøyets akterende for å be-grense dets bevegelse i denne retning. Dersom tiden tillater det, vil andre ankere være brakt i stilling på hver side av fartøyet for ytterligere å stabilisere dets posisjon. Dersom en direkte oppvindsmetode ikke er mulig, kan skyve-kraft- og fremdriftsenheter benyttes uavhengig eller i kombinasjon for å bistå ved opprettholdelse av den ønskede posisjon av fartøyet og riktig strekk på fortøyningslinene.

Under en redningsoperasjon er det nødvendig at avstanden mellom fartøyet og plattformen overvåkes konti-nuerlig og opprettholdes med relativ nøyaktighet. For dette formål omfatter den foretrukne utførelse to uavhengige måle-anordninger, nemlig et sonarsystem 58 og et laser-avstands-system 60. Sonarsystemet benyttes til å bestemme avstanden til undervannsobjekter og er tilstrekkelig følsomt til å detektere et 6" rør på en avstand av ca. 300 m og å indikere denne avstand med en nøyaktighet opp til 3 0 cm. Lasersyste-met 60, som benyttes til å indikere avstanden mellom far-tøyet 10 og gjenstander over vannet, er i stand til å indikere avstanden til en gjenstand som er ca. 150 m borte med en nøyaktighet på 2,5 cm. Begge systemer benyttes for kon-tinuerlig overvåkning og vil utløse en alarm dersom avstanden til den detekterte gjenstand er mindre enn et på forhånd valgt minimum.

Fig. 2 viser et perspektivriss av offshore-olje-plattf ormen på fig. 1. Plattformen er typisk for visse store flerplans-produksjonsplattformer som for tiden er under konstruksjon eller planlegges for anvendelse i Nordsjøen, bortsett fra at den er blitt modifisert i overensstemmelse med teknikken ifølge den foreliggende oppfin-nelse. Plattformen har tre plan eller nivåer 62, 64 og 66

og er understøttet ved hjelp av tre store betongsøyler 68,

70 og 72 (ikke vist) som strekker seg ned til havbunnen. Avstanden fra vannet til toppen av boretårnet 72 er ca. 106 m. Et antall brønner er boret gjennom hver av søylene 70 og 72, og de tilhørende brønnhoder er gruppert i ett av to brønn-hoderom som er beliggende over de respektive søyler like under planet 62. Mannskapsboliger 74, som kan romme opp til 200 personer, er beliggende på det øvre dekk 62 på avstand fra området for brønnhoderommene og tilhørende brann-farer.

Et antall evakuerings-beskyttelsesrom 76 er anbrakt rundt plattformen på forskjellige steder hvor de vil være lett tilgjengelige for plattformmannskapsmedlemmer i tilfelle av en nødsituasjon. Rommene ligger videre stort sett på avstand fra beliggenheten for brønnhoderommene. Et typisk evakuerings-beskyttelsesrom er vist mer detaljert på fig. 3 og 4. Beskyttelsesrommet har i hovedsaken rektangu-lær form og omfatter to sidevegger 78, to endevegger 80, et gulv 82 og en takmontasje 84. Veggene, taket og gulvet er fortrinnsvis, men ikke nødvendigvis, av dobbeltvegget konstruksjon og fylt med et passende isolasjonsmateriale 86. Hver av endeveggene 80 inneholder en inngang 88, og takmon-tasjen 84 inneholder en nødutgangsluke 90. Ventilasjon for tilstedeværende i beskyttelsesrommet er tilveiebrakt ved hjelp av ventilasjonsåpninger 92 og 94 som kan avtettes fra innsiden av de tilstedeværende. Benker 100 og 102 tilveiebringer sitteplass for ca. 40 passasjerer, selv om beskyttelsesrommet kan oppta vesentlig flere. I tillegg til de beskrevne trekk vil det være åpenbart at mange forskjellige ytterligere bekvemmeligheter, såsom passasjerholdeanordninger og rekkverk, kan tilføyes til det indre av beskyttelsesrom-mene dersom det ønskes.

For at beskyttelsesrommet skal kunne løftes fra plattformen ved hjelp av kranen 16 eller en annen type løfte-anordning, er et dobbelt øye 104 anordnet på et sentralt sted på taket 84 tilnærmet over beskyttelsesrommets tyngdepunkt. Øyet er plassert på dette sted slik at beskyttelsesrommet vil ha en tendens til å holde seg forholdsvis vann-rett når det løftes fra plattformen, idet det antas at vek-ten av passasjerene er fordelt på en noenlunde ensartet måte inne i beskyttelsesrommet. For at beskyttelsesrommet skal kunne tåle de belastninger som det er sannsynlig at det vil bli utsatt for når det løftes fra plattformen, er konstruksjonen forsterket ved hjelp av velkjente midler.

Slik som vist på fig. 3, hviler beskyttelsesrommet 76 normalt på en understøttelseskonstruksjon 106 som er beliggende under og strekker seg i en utenbordsretning utenfor det tilhørende plattformnivå 108. Konstruksjonen omfatter et underlag 110 som ha en stålramme 112 og en gangflate 114 som er dannet av et kraftig metallgitter.

Underlags- eller basisdelen 110 er forbundet med plattformen 12 ved hjelp av et fagverk 120 som har to vertikale elementer 122 som strekker seg mellom nivået 108 og det umiddelbart underliggende nivå. En rekke forskjellige understøttelses- eller bæreanordninger kan åpenbart på tilfredsstillende måte benyttes i stedet for dette arrangement. For eksempel kunne det være ønskelig å utkrage understøttel-sen 106 fra plattformen ved å strekke et antall horisontale bjelker fra plattformen til forskjellige punkter under basisdelen 110. Ved de fleste anvendelser er det unødvendig å feste beskyttelsesrommet til basisdelen 110, men det bør fortrinnsvis være sørget for anordninger for å hindre beskyttelsesrommet fra å gli horisontalt på basisdelen. For dette formål er fire hjørnebraketter 117 festet til rammen 112 som vist.

Understøttelsen 106 er blitt anbrakt utenfor selve plattformen for å sikre uhindret vertikal klaring over beskyttelsesrommet. Denne klaring er selvsagt nødvendig slik at kranen 16 eller en annen løfteanordning som benyttes til å løfte beskyttelsesrommet fra plattformen, vil ha fri adgang til det doble øye 104, og slik at beskyttelsesrommet kan løftes vertikalt fra plattformen uten å treffe noen del av denne. Ved beregning av de nødvendige klaringer bør det forutses at beskyttelsesrommet kan dreie eller svinge noe mens det løftes. Understøttelsen 106 er fortrinnsvis også beliggende under dekkets 108 nivå som vist for å gi beskyttelsesrommet og dettes passasjerer en viss grad av beskyttelse mot brann og eksplosjoner som inntreffer på eller over nivået 108.

Beskyttelse for mannskapsmedlemmer som går inn i beskyttelsesrommet, er tilveiebrakt ved hjelp av et rekkverk 116 som strekker seg rundt gangflatens ytre omkrets. Ad- komst til beskyttelsesrommet fra plattformnivået 108 er tilveiebrakt ved hjelp av den ene eller den andre av to stiger 118.

Fig. 5 viser en fullstendig innelukket, selvsten-dig redningsfarkost 124 og dens tilhørende nedfiringssystem .126 som er festet til offshore-oljeplattformen 12. Red-ningsf arkosten og nedsenkningssysternet likner i de fleste henseender på de som for tiden er kjent på området, bortsett fra at de er blitt modifi sert i overensstemmelse med teknikken ifølge oppfinnelsen. Farkosten 124 omfatter nå en enkeltpunktsfesteanordning 128, fortrinnsvis et dobbeltøye som likner på det doble øye 104, som er sentralt anbrakt på taket av en kabin 129. Nedfiringsanordningen 126 er blitt modifisert for å tillate armer 128 å svinges 90° i motsatte retninger som vist, og to støttearmer 130 som er tilpasset til å danne inngrep med farkostens 124 underside, er festet til plattformen 12. Armene er svingbart festet til plattformen ved hjelp av passende midler som tillater armene å beveges fra fremskjøvne stillinger under farkosten til inntrukne stillinger som er vist strektegnet. Det bør fortrinnsvis være sørget for en anordning for å låse armene i de fremskjøvne stillinger.

Når et nødanrop mottas fra en oljeplattform til sjøs og det bestemmes at personalet på plattformen skal evakueres for å komme i sikkerhet, vil servicefartøyet 10 fortsette til området for den plattform som er i fare. Vanligvis vil servicefartøyet nærme seg plattformen fra opp-vindsiden for å gi fartøyet og dettes mannskap maksimal beskyttelse mot en brann på plattformen. Når fartøyet nærmer seg plattformen, vil de bakre ankere 52 bli brakt i stilling for å styre den endelige tilnærmelse til en avstandsposisjon. Sonarsystemet 58 og laseravstandssystemet 60 vil bli benyttet for å angi nøyaktig avstanden mellom deler av plattformen og servicefartøyet som ligger henholdsvis under og over vannet. Fartøyet vil deretter bli forsiktig manøvrert til en på forhånd valgt, endelig avstandsposisjon fra hvilken sving-kranens 134 ytterende 132 kan anbringes vertikalt over det doble øye 104.

Mens fartøyet holdes i den valgte avstandsposisjon, vil kranoperatøren, som befinner seg i et førerhus 136, bringe øyet 104 i inngrep med kroken 138 som vist på fig. 1. Når kroken er festet, kan beskyttelsesrommet løftes klar av understøttelsen og plattformen. Svingkranen kan deretter dreies ca. 180° og beskyttelsesrommet nedsenkes til en sikker posisjon på servicefartøyets dekk.

I det tilfelle at plattformen er utstyrt med det modifiserte redningsfarkostsystem som er vist på fig. 5, kan personalet evakueres ved hjelp av én eller to metoder. Dersom sjøen ikke er for grov for anvendelse av en livbåt og denne fungerer på riktig måte, kan den fylles og sjøsettes på konvensjonell måte. Dersom sjøen er for grov, eller dersom ett eller annet mekanisk problem hindrer en konvensjonell sjøsetting av farkosten, kan den løftes opp fra plattformen ved hjelp av servicefartøyets kran og anbringes på service-fartøyets dekk stort sett på samme måte som beskyttelsesrommet anbringes.

Dersom sistnevnte metode skal benyttes, må armene 130 først beveges til sine fremskjøvne stillinger og låses på plass. Deretter nedsenkes redningsfarkosten 124 en tanke med nedfiringsanordningen 126 inntil den hviler på understøttelsene 130. Til slutt frigjøres krokene 138 fra farkosten og nedfiringsanordningen dreies til de stillinger som er vist strektegnet på fig. 5. Når personalet er inn-lastet i farkosten, kan den løftes opp fra armene 130 og transporteres ved hjelp av kranen til en sikker posisjon på servicefartøyet på samme måte som beskyttelsesrommet.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for evakuering av personale fra en offshore-plattform, hvor plattformen har et transportabelt evakuerings-beskyttelsesrom, karakterisert ved de trinn at personalet føres inn i beskyttelsesrommet, at et servicefartøy med en på dette montert anordning for løfting manøvreres til en posisjon nær plattformen, at løfteanord-ningen festes til beskyttelsesrommet samtidig som service-fartøyets posisjon i forhold til plattformen i hovedsaken opprettholdes, og at beskyttelsesrommet transporteres fra plattformen til servicefartøyet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at løfteanordningen er en kran.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det transpor-table evakuerings-beskyttelsesrom består av en livbåt som er opphengt i en nedfiringsanordning, idet livbåten omfatter en anordning for feste av en opptagningsline og plattformen omfatter en inntrekkbar støtteanordning som er tilpasset til å danne inngrep med livbåtens underside, karakterisert ved de ytterligere trinn at støtteanordningen beveges til en fremskjøvet stilling etter innlasting av personale i livbåten, at livbåten nedsenkes på støtteanordningen og at nedfiringsinnretningen frigjøres fra livbåten.

4. Innretning for evakuering av personale fra en offshore-plattform i overensstemmelse med fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at den omfatter et transportabelt evakuerings-beskyttelsesrom som har et antall brannsikre vegger som samvirker for å danne et beskyttende innelukke, idet innelukket har minst én inngang, en anordning for tilveiebringelse av ventilasjon, en anordning for befestigelse av en opptagningsline og som er sentralt anbrakt over beskyttelsesrommets tyngdepunkt, og en understøttelsesanordning som er festet til plattformen for å understøtte beskyttelsesrommet, idet understøttelsesan-ordningen tilveiebringer uhindret, vertikal klaring for å tillate beskyttelsesrommet å fjernes vertikalt fra plattformen .

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at festeanordningen omfatter et øye som er innrettet til å oppta en krok.

6. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at understøttelsesanordningen omfatter en plattform som er utkraget fra offshore-plattformen og strekker seg utover fra et dekk.

7. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at offshore-plattformen omfatter et dekk og understøttelsesanordningen omfatter en plattform som er beliggende under og strekker seg horisontalt ut fra dekket, og et antall forsterkningselementer som strekker seg mellom den horisontale plattform og offshore-plattformen.

8. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter en anordning for begrensning av innelukkets horisontale bevegelse.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at den nevnte begrensningsanordning omfatter et antall oppadragende braketter som er festet til understøt-telsesanordningen og adskilt periferisk rundt beskyttelsesrommet .

10. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter en anordning som danner sitteplass for personalet som befinner seg inne i beskyttelsesrommet .

11. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at den omfatter en på servicefartøyet montert anordning for å løfte beskyttelsesrommet vertikalt opp fra plattformen og transportere det til servicefartøyet.

12. Innretning ifølge krav 11, karakterisert ved at løfteanordningen omfatter en kran som er montert på servicefartøyet for rotasjon om en vertikal akse, idet kranen har en utligger som er svingbart montert for rotasjon om en horisontal akse.

13. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at evakuerings-beskyttelsesrommet består av en livbåt som er opphengt i en nedfiringsinnretning, idet under-støttelsesanordningen omfatter en inntrekkbar understøttelse som i fremskjøvet form er innrettet til å danne inngrep med en underside av livbåten.