NO149990B - Kran for utsetting av redningsbaater og flaater - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en kran tor utsetting av redningsfarkoster fra et fartøy eller en sjøplattform,

hvor redningsfarkosten er opphengt i en kranutligger ved hjelp av en eller flere vinsjbårne wirer. Oppfinnelsen gjelder nærmere bestemt en kran av det slag som er angitt i innledningen til patentkrav 1.

For at en slik kran skal virke tilfredsstillende må den tylle forskjellige krav.Låring må kunne skje ved "dødt" fartøy eller plattform, idet energitilførselen i en nødsituasjon kan være brutt.Den må med andre ord kunne virke uten tilførsel av ytre kraft, d.v.s. ved hjelp av et energipotensial som finnes i kranutstyret.

Videre må den kunne sette ut redningsfarkosten selv om plattforma eller fartøyet krenger. Den bør føre' redningsfarkosten så langt ut fra plattforma eller far-tøyet som mulig, og helst sette den ned med bauen vendt ut fra plattform- eller fartøyssida. Utløsingen og utsettingen bør kunne skje på enkleste måte slik at redningsfarkosten kan settes på vannet, uten medvirkningen fra passasjerene. En slik kran bør ikke ta for mye plass og den bør helst kunne tilvirkes i en kompakt enhet slik at den kan monteres på eksisterende plattformer eller fartøyer.

Ifølge oppfinnelsen kan de viktigste av disse kravene oppnås ved å utforme kranen slik det er angitt i den karakteriserende del av patentkrav 1.

Med en slik kran blir ikke bare redningsfarkosten satt ned på vannet i stor avstand fra plattforma eller fartøyet, men den blir også snudd slik at" bauen vender ut fra plattform- eller fartøysida. Gjennom innstilling av den første kranutliggeren kan utsettingen tilpasses forskjellige krengningsstillinger, slik at redningsfar-

kosten alltid vil bli firet ned fra horisontal utligger.

I underkravene 2-10 er det angitt en rekke for-delaktige trekk ved kranen ifølge hovedkravet. Disse trekkene bidrar til å gi kranen de gunstige bruksegenskaper som ønskes. Dette er nærmere beskrevet i eksempelet nedenfor .

Oppfinnelsen vil nå bli beskrevet mer detaljert under henvisning til et eksempel som er vist i tegningene hvor: fig.l og 2 viser hhv. et frontriss og et enderiss av en kran ifølge oppfinnelsen som bærer en livbåt,

fig.3 hhv.4 viser hhv. et planriss fra oversiden og et enderiss av kranen i fig.1-2, med den indre kranutliggeren nedsvinget,

fig.5 og 6 viser hhv. et planriss ovenfra og et enderiss av kranen i figurene foran, med begge utliggerne hhv. nedsvinget og utsvinget, mens

fig.7 viser den hydrauliske kretsen som blir brukt for å styre og manøvrere kranen i eksempelet

Oppbygging.

Kranen i eksempelet er satt sammen av en indre utligger

11 og en ytre utligger. 12. De to utliggerne 11 og 12 er sammenleddet slik det er beskrevet nedenfor.

Den indre utliggeren er forankret til en bære-struktur 13 slik at den er svingbar om en horisontal akse 14 eller en akse som.kan innstilles horisontal, som strekker seg langs sida av fartøyet. Bærestrukturen 13 kan være en del av et fartøy eller en sjøplattform.

Den indre utligger 11 er hensiktsmessig gaffel-formet eller forsynt med to labber eller ben 15 som hvert er leddforbundet med en brakett 16 ved hjelp av en bolt 17, idet brakettene 16 er forankret til bærestrukturen 13.

Den indre utliggeren 11 er ytterligere forbundet med bærestrukturen 13 ved hjelp av en hydraulisk sylinder 18 som er leddforbundet med en festebrakett 19 ved den fri ende av den indre utligger 11, og en festebrakett 20 på bærestrukturen 13. Styringen av sylinderen 18 med det tilhørende stempel er beskrevet nærmere nedenfor. Ved ut-skyvning av stempelet kan den indre utligger 11 svinges fra en øvre, innsvinget stilling og ut og nedover mot en nedre, utsvinget stilling som vist i fig.4.

Den andre utligger 12 er forbundet med den indre utligger 11 slik at den er svingbar om en akse 21 som ligger ved den fri ende av denne og som står omtrent vinkelrett på begge utliggeres 11 og 12 lengdeakse, og aksen 21 ligger i et plan som opplagringsaksen går perpendikulært gjennom.

Den ytre utligger 12 er svingbar mellom en indre stilling (fig.l og 3) hvor den har sin lengdeakse omtrent vinkelrett på lengdeaksen til den indre utligger 11, og en ytterstilling (fig.5 og 6) hvori aksene til de to utliggerne 11 og 12 går i samme retning. Denne svingebeveg-elsen blir styrt ved hjelp av en sylinder 22 som er leddforbundet mellom de to utliggere 11 og 12 utenfor svingeaksen 21. Styringen av sylinderen 22 vil bli beskrevet nærmere nedenfor.

Den indre utliggeren 11 kan hensiktsmessig være utformet som en kassestruktur for å gi rom for det manøv-rer ingsutstyr som er beskrevet•nedenfor, mens den ytre utligger 12 hensiktsmessig er en fagverkstruktur eller har form av en bjelke med hensiktsmessig oppbygging.

Den ytre utligger 12 bærer en livbåt 23 ved hjelp av to wirer 24 og 25. Wirene 24 og 25 er forankret i livbåten 23 på hensiktsmessig kjent måte. De løper fra livbåten og over ei indre blokk 26, hhv. ei ytre blokk 27 og fra disse over på en tode,lt vinsjtrommel 28 plassert på den indre utligger 11, i eksempelet mellom beina 15. Blokkene 26 og 27 er slik festet til den ytre utligger 12 at de tillater svingningen av livbåten 23 fra den stilling som er illustrert i fig.l, hvor wirene 24 og 25 strekker seg omtrent parallelt med den indre utligger 11, og til en andre ytterstilling som vist i fig.6, som ligger omtrent 90° på den første. Betydningen av dette vil gå fram av beskrivelsen nedenfor.

Wirene 24 og 25 er ført over ei dobbelblokk 29 plassert opptil sideaksen 21 hvor de to utliggere 11 og 12 er sammenleddet.

I innsvinget stilling vil livbåten 23 ligge med sin akse omtrent parallelt med sida på den del av bærestrukturen 13 som brakettene 16 er forankret til.

Utsetting.

Utsettingen av livbåten 23 skjer i tre faser: Med utgangs-punkt i den opp- og innsvingete stilling som er vist i fig.l og 2 svinges indre utliggeren 11 ut fra bærestrukturen 13 og ned mot den stilling som er vist i fig.3 og 4. I denne stilling skal den indre utliggeren 11 være mest mulig horisontal selv om fartøyet eller plattforma krenger. Bestemmelsen av denne endestilling skjer ved hjelp av

det styringsutstyr som vil bli beskrevet nedenfor.

Etter at den indre utligger 11 er svinget ned, starter utsvingningen av den ytre utligger 12, idet aksen 21 for svingning av denne nå står omtrent vertikalt eller heller litt utover oppe. Ved enden av denne svingebeveg-else strekker utliggerne 11 og 12 seg i samme retning,

ut fra bærestrukturen. Dette er vist i fig.5 og 6.

Som tredje og siste fase ved utsettingen senkes livbåten 25 nedved at wirene24 og 25 slippes ut. Det er hensiktsmessig å utforme forankringen for wirene 24 og 25 slik at de utløses automatisk når livbåten 23 når vannet.

Som det vil gå fram av beskrivelsen av styresystemet nedenfor, kan denne utsettingen skje uten ytre energitilførsel og med en stor grad av selvstyring. Dette betyr at låringen i en krisesituasjon kan skje raskt og sikkert, uten risoko for svikt på grunn av menneskelige feil eller utilstrekkelighet, f.eks. på grunn av nedsatt bevissthet, mangel på øvelse o.l.

Styresystemet.

I fig.7 er det illustrert et eksempel på et styresystem for den kranen som er beskrevet ovenfor/ Hoveddelene i dette styresystemet er, ved siden av en vinsjmotor 30 som er koblet til trommelen 28, de to sylindrene 18 og 22.

Sylinderen 18 er over en utløserventil 31 forbundet med en trykk-akkumulator 32 og et oljemagasin 33. Forbindelsen mellom utløserventilen 31 og akkumulatoren 32 hhv. oljemagasinet 33 styres av en pendelmanøvrert treveis ventil 34. Sleiden 35 til denne ventilen 34 er forspent mot en endestilling som gir forbindelse mellom sylinderen 18 og trykk-akkumulatoren 32 og oljemagasinet 3i. Forbindelsen til oljemagasinet 33 styres imidlertid av en over trykks vent il 36som først åpner når trykket i akkumulatoren 3z når et bestemt nivå.

Akkumulatoren 32 er over den pendelmanøvrete ventilen 3'4 forbundet med sylinderen 22 slik at tilførselen av olje til denne bevirker utskyving av stempelstanga 37.

For å bremse uttrekkingen av stanga 38 til sylinderen 18 er det i utløpet fra denne plassert en strupeventil 3y som gir en bestemt, maksimal nedsvingningshast-ighet på den indre utligger 11 ved en forventet tyngde på livbåten 23.

Tilsvarende er det i utløpsledningen 40 fra sylinderen 22 til oljemagasinet 33 innskutt en strupeventil 41 som på tilsvarende måte styrer hastigheten på utsvingningen av den ytre utligger 12.

For å forhindre tilbakesvingning av den ytre utligger 12, etter at utsvingnmg er startet, er det i til-førselsledningen 42 til sylinderen innsatt en tilbakeslags-ventil 43.

Ventilen 34 er innrettet til å gi forbindelse

fra akkumulatoren 32 til sylinderen 22 når sleiden 35 for-skyves fra den viste nøytralstilling over i en andre ytterstilling av en pendelarm 4 4. Pendelarmen 44 er opplagret slik at omkoblingen av ventilen 34, d.v.s. stengning av forbindelsen mellom sylinderen 18 og akkumulatoren 32 og åpning av forbindelsen mellom akkumulatoren 32 og sylinderen 22 skjer når utliggeren har nådd en horisontal stilling, uavhengig av eventuell krengning av bærestrukturen 13.

Vinsjmotorens 30 trykkside ved utslipp av wirene 24 og 2b står i forbindelse med oljemagasinet 33 over en ventil 45 som åpnes når den ytre utligger 12 har nådd sin utsvingete stilling. Dette kan skje ved hjelp av aktivator eller utløser 46 som i eksempelet er festet til stempelstanga 3/ til sylinderen 22. For å gjøre utsettingen eller låringen av livbåten 23 kontrollert er det i avløps-ledninga 47 fra den hydrauliske motor 30 innskutt en strupeventil 48. Under låring vil den hydrauliske motor 30 virke som pumpe drevet av kraften som virker på wirene 24 og 25.

Utsettingen av livbåten 23 starter altså ved å åpne ventilen 31 ved hjelp av en betjeningsspak 49. Der-etter skjer nedsvingningen av den indre utligger 11, utsvingningen av den ytre utligger 12 og endelig låringen av livbåten 23, slik det er beskrevet ovenfor.

Utenom sylindrene 18 og 22 vil de øvrige deler

av styrekretsen i fig.7 være hensiktsmessig plassert i den indre utligger 11, f.eks. i dennes kassestruktur. Betjeningsspaken 49 er hensiktsmessig plassert slik at

den kan nås fra livbåten 23 i dens utgangsstilling som vist i fig.l og 2.

Den vesentlige fordel ved kranen ifølge oppfinnelsen er at den for det første fører livbåten 23 forholds-vis langt ut fra bærestrukturen 13 og dernest at den svinger livbåten 23 slik at den blir liggende med bauen vendt ut fra bærestrukturen 13, klar for å gå eller trekkes bort fra plattforma eller fartøyet. Dette er særlig gunstig i dårlig vær og ugunstig vindretning, hvor livbåten står i fare for å bli kastet mot bærestrukturen 13 eller andre deler som ligger opptil denne.

Kranen i eksempelet kan modifiseres på forskjellige måter. Den vesentligste gjelder utformingen av den indre utligger. Denne kan i prinsippet kortes ned slik at dens bidrag til utsvingningen av livbåten 23 blir redusert.

Det viktigste er at den kan bevege opplagringa for den ytre utliggeren 12, slik at svingeaksen 21 føres fra en stillling som denne utliggeren 12 er låst i, til en stilling som ligger nær opptil loddrett. Det er særlig hensiktsmessig å føre den indre utliggeren 11 slik at aksen 21

blir stående med helning ut fra siden av plattforma eller fartøyet og pekende oppover. På denne måten blir den ytre utliggeren selvutsvingende. Trykkakkumulatoren 32 og sylinderen 22 kan i dette tilfellet sløyfes, så fremt det ikke er påkrevd av godkjenningshensyn.

Vinsjutstyret kan alternativt være plassert på

den ytre utliggeren 12. Ved utsetting av redningsflåter kan dette ha beskjeden størrelse og det kan brukes bare én wire.

Med kranen ifølge oppfinnelsen oppnås flere vesentlige fordeler. Den sikrer en 90° dreining av redningsfarkosten, slik at denne er klar til å bevege seg ut fra plattforma eller bærefarøtyet. Vendingen vil også gjøre livbåter mindre utsatt for å bli kastet mot bærestrukturen.

Kranen ifølge oppfinnelsen gir mulighet for tilfredsstillende utsetting selv ved krengning og når bærestrukturen er ute av trim. For å kunne mestre den siste situasjonen kan den indre utligger 11 være opplagrert slik at den kan svinges litt om en midtstill ing, slik at dens opplagringsakse 14 kan innstille seg horisontalt, når bærefartøyet eller plattforma er ute av trim forover eller akterover.

Kranen ifølge oppfinnelsen har vesentlig større utlegg enn tilsvarende kjente kraner. Dette øker i seg selv sikkerheten under låring, særlig under dårlige vindforhold og sterk krengning. Sikkerheten økes også

ved at låringen av redningsfarkostene kan skje uten energitilførsel .

Claims (10)

1. Kran for utsetting av redningsfarkost fra en sjøplattform eller et fartøy, hvor redningsfarkosten er opphengt'i en kranutligger ved hjelp av en eller flere vinsjtrukne wirer, hvor utliggeren er svingbar slik at red-ningsf arkosten kan føres ut fra en oppbevaringsstilling til en låringsstilling, karakterisert ved at den omfatter en indre utligger (11) som er festet svingbart om en omtrent horisontal eller horisontalt innstill-bar akse (14) og en ytre utligger (12) som er svingbart festet til den indre utligger (11) slik at svingeaksen mellom indre utligger (11) og den ytre utligger (12) kan innstilles omtrent loddrett uavhengig av eventuell krengning av sjøplattform eller fartøy.

2. Kran i samsvar med krav 1, karakterisert ved at leddaksen (21) ligger i et plan som opplagringsaksen (14) står i perpendikulært på.

3. Kran i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at bæreren (11) er kasseformet og opptar krana sitt manøvreringsutstyr.

4. Kran i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert veci at den er forsynt med midler, fortrinnsvis en hydraulisk sylinder (18) e.l., med strupeventil (39) i utløpet, for å svinge bæreren (11) ned om dens opplagringsakse (14) .

5. Kran i samsvar med krav 4, karakterisert ved at den hydrauliske sylinder (18) er innrettet til å føre bæreren (11) slik at svingeaksen (21) for den ytre utliggeren (12) heller utover i overkant for å gjøre den ytre utliggeren selvutsvingende.

6. Kran i samsvar med krav 4 eller 5, karakterisert ved at den hydrauliske sylinder (18) e.l. er forbundet med en trykkakkumulator (52) for å ta vare på en del av den energi som utløses ved nedsvingning av bæreren (11), for å skaffe kraft til å svinge den ytre utligger (12) fra innsvinget til utoverrettet låringsstilling.

7. Kran i samsvar med et av kravene 1-6, karakterisert ved at den ytre utligger er forsynt med midler, fortrinnsvis en hydraulisk sylinder (22) e.l., for å svinges fra innsvinget til låringsstilling.

8. Kran i samsvar med krav 6, karakterisert ved at overføringen av trykkmedium fra akkumulatoren (32) til sylinderen (22) styres av en pendelman-øvrert ventil (34), som åpner for utskyving av sylinderens (22) stempelstang (37) først når leddaksen (21) be-finner seg i noenlunde loddrett stilling.

9. Kran i samsvar med et av kravene 1-8, karakterisert ved at den er forsynt med midler (45,46) som åpner for pumpedrift av en vinsjtrommel-drivende motor (30) når den ytre kranutligger har nådd sin ytre endestilling.

10. Kran i samsvar med et av kravene 1-9, karakterisert ved at redningsfarkosten er opphengt i én wire som bæres av en vinsj på den ytre utligger.