NO147692B - Anordning for varmebehandling av stoepegods. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning for varmebehandling av støpegode i form av strenger og barrer samt blokker, stenger, rør og liknende, særlig av aluminium- eller magnesiumlegeringer, hvorunder støpegodset forvarmes ved hjelp av varmebærere som varmluft eller varmgass med høyere temperatur enn en forut fastlagt varmebehandlingstemperatur og deretter holdes på nevnte varmebehandlingstemperatur.

I en offentliggjort tysk patentansøkning (DE-OS 2,349.765)

er det tidligere foreslått en fremgangsmåte og en anordning av denne art, hvorved det oppnås flere fordeler fremfor vanlige kjente fremgangsmåter og anordninger.

Ved detalj behandling av godset, hvilket vil si ikke behandling av pakkelignende materialsatser, men av lange strenger eller grupper av innbyrdes påfølgende korte barrer, sikres i høy grad ensartet kvalitet, idet hver enkelt streng eller barre utsettes for samme forvarmings-

og varmholdingsbetingelser. Den korte forvarmingstid muliggjør en bedre innbyrdes tilpasning av forvarming-

og varmholdingsfasen. Forvarmingstiden for en barre av aluminiumlegering til en sluttemperatur på 500 - 600°C

vil, alt etter.-barretverrsnittet, være f.eks. 10 - 30 minutter ved direkte påvirkning fra flammer og/eller varmgass-stråler. Ved hjelp av forvarming av barrene i en spesiell forvarmingsovn er det mulig å oppnå en nøy-aktig individuell temperaturregulering under forvarmings-prosessen. Denne temperatur-regulering såvel som separat innstilling av fremføringstakten av støpegodset i forvarmeovnen og dets gjennomløpshastighet gjennom varmholdingsovnen muliggjør en lettere tilpasning til forandret gjennomløpstakt, idet en slik omstilling kan være ønskelig på grunn av forskjellige innretninger på utgangssiden, legeringer som krever forskjellig behandling, driftsavbrudd og

uutnyttet, driftskapasitet.

På grunn av forvarmingsovnens store varmeytelse og den forhøyede gjennomløpstakt er forholdet mellom investerings-omkostninger og produksjonskapasitet ganske lavt ved den ovenfor nevnte kjente anordning. Endelig er det mulig å oppnå et kontinuerlig materialgjennomløp. Alle disse faktorer fører til en betraktelig rasjonalisering i forhold til vanlige fremgangsmåter og anordninger.

Oppfinnelsen gjelder således en anordning for varmebehandling av støpegods i form av strenger eller barrer samt blokker, stenger, rør og lignende:, særlig av aluminium-eller magnesiumlegeringer, hvorunder støpegodset først føres gjennom en forvarmingssone og derved varmes opp ved en høyere temperatur enn en forut fastlagt varmebehandlingstemperatur, samt derpå føres gjennom en varmholdingssone og. herunder holdes på nevnte varmebehandlingstemperatur samt til slutt avkjøles i en kjølestasjon, idet godset beveges gjennom varmholdingsstasjonen ved hjelp av en transportinnretning som omfatter stasjonære bjelker forsynt med sagtannlignende fordypninger med svakt hellende skråflate i transportretningen for å oppta godset samt løftebjelker som kan drives til bevegelse i løfte-retninger såvel som i transportretningen samt ligger mellom, og i hvilestilling under, de stasjonære bjelker.

På denne bakgrunn av kjent teknikk som er beskrevet i tidligere nevnte DE-OS 2.349.765 er det et formål for oppfinnelsen å forbedre den ovenfor nevnte kjente anordning med hensyn til en ytterligere utjevning av materialegen-skapene og godsets geometriske form så vel som en økning av anordningens driftseffektivitet.

Dette oppnås i henhold til oppfinnelsen ved at løftebjelkene har en plan overflate for opptagelse av godset såvel som prismeformede anslag anordnet på den plane overflate med innbyrdes mellomrom større enn godsets tverrmål, hvorved løftebjeikene kan løfte godset ut av fordypningene og senke det regulert ned på de svakt hellende skråflater i de nærmest påfølgende fordypninger, hvor godset under påvirkning av sin egen tyngde og samtidig i kontakt med løftebjeikene, som nå regulert senkes i retning motsatt løfteretningen, kan rulle med styrt rullebevegelse ned i bunnen av fordypningene, idet løfte-bjelkene er anordnet for bevegelse henholdsvis i løfte-retningen og i transportretningen ved hjelp av innbyrdes uavhengige drivorganer.

Den regulerte dreining av de enkelte støpegodsstykker om sin lengdeakse så vel i varmholdingsovnen som i kjøle-stasjonen vil i høy grad gi støpegodset mere likeartet materialkvalitet, ved at varmepåvirkningen på godset finner sted jevnt fordelt fra alle sider og over hele godsets lengdeutstrekning. Fremfor alt unngås imidlertid fullstendig enhver deformering og krumning av barrene samtidig som eventuelt foreliggende krumninger utjevnes, således at det oppnås usedvanlig rette støpegodsstykker med høy formkvalitet. Dette er også tilfelle når støpegods-stykkenes lengde varierer.

Ved anordningen i henhold til oppfinnelsen nedsettes videre håndteringen av godset til et minimum.

Varmholdningsovnen eller hovedovnen er fortrinnsvis elek-trisk eller drives med brennstoff og oppviser en tvungen omstrømning av ovnsatmosfæren. Også forvarmingsovnen kan oppvarmes på denne måte, såsant det er sørget for at varme-bærernes forvarmetemperatur ligger høyere enn varme-behandlingstemperaturen for støpegodset i varmholdingsovnen .

Oppfinnelsen vil nå bli nærmere forklart ved hjelp av utførelseseksempler og under henvisning til de vedføyde skjematiske tegninger hvorpå: Fig. 1 viser en skjematisk skisse av en anordning i henhold til oppfinnelsen og utstyrt med to forvarmeovner og en etterfølgende varmeholdingsovn; Fig. 2 viser et tverrsnitt gjennom en forvarmingsovn som foretrekkes anvendt ved en anordning i henhold til oppfinnelsen; Fig. 3 viser et snitt langs.linjen III-III i fig. 2; Fig. 4 viser et lengdesnitt gjennom en varmholdingsovn som er forsynt med en transportinnretning og er egnet for anvendelse i oppfinnelsens anordning; Fig. 5 viser et delsnitt langs linjen IV-IV i fig. 4; Fig. 6a - 6e viser i tidsrekkefølge påfølgende transport-faser ved føring av støpegodsstykkene gjennom varmholdingsovnen, og Fig. 7 og 8 viser henhv. et avbrutt lengdesnitt og et tverrsnitt langs linjen VIII-VIII i fig. 7, gjennom en kjølestasjon som er innkoblet etter varmholdingsovnen.

I den skjematiske planskisse i fig. 1 er de barrer og bolter som skal behandles, angitt ved henvisningstallet 1. Fra en beskikningsinnretning eller et magasin 2 overføres barrene eller boltene 1 enkeltvis til en transportinnretning 8, som er anordnet for beskikning av forvarmings-ovner 3 til høyre og venstre, slik som angitt ved de horisontale piler i fig. 1. Barrene eller boltene 1 bringes hver for seg i stasjonær tilstand i for-varmingsovnene 3 raskt til den ønskede forvarmings-temperatur under påvirkning fra varme gasser eller flammer. Deretter bringes de enkelte forvarmede barrer atter

ut av vedkommende forvarmingsovn 3, og overføres en for en i rekkefølge fra transportinnretningen 8 til en varmholdingsovn 4. Denne varmholdingsovn 4 er utført som gjennomløpsovn og arbeider med bevegelig varmgass,

f.eks. fcarmluft. Glødetemperaturen eller holdetemperaturen bibeholdes konstant innenfor et smalt toleranseområde over hele lengdeutstrekningen av varmholdingsovnen, således at barrene etter innføringen i denne ovn når gløde-temperaturen etter et kort bevegelsesstykke i ovnen, hvis de da ikke har oppnådd den ønskede temperatur under forvarmingen.

Ved forandring av forvarmetiden, hvilket vil si det tids-avsnitt hvorunder barrene 1 holdes i forvarmeovnen 3, samt ved regulering av brennerne, kan forvarmingstemperaturen fininnstilles innenfor et bredt område, således at en ensartet forvarming av barrene oppnås.

Gjennomløpshastigheten og temperaturen i varmholdingsovnen 4 kan tilpasses støpegodsets legeringssammensetning og den ønskede krystallstruktur for barrematerialet, f.eks. ved regulering av varmgassenes temperatur.

I varmholdingsovnen 4 er det anordnet innretninger for trinnvis dreining av barrene 1 om sin lengdeakse, således at barrene oppvarmes fullstendig ensartet og deformering eller krumning ikke kan opptre, mens allerede krumme barrer atter gjøres rette. Dette finner sted ved at barrene,

som er gjort plastiske ved utglødningen, retter seg av seg selv under påvirkning av sin egen tyngde.

Etter utgangen fra varmeholdingsovnen 4 overføres barrene til en kjølestasjon 6, hvor barrene hver for seg kjøles med sirkulerende vann og/eller luft. I kjølestasjonen 6 er det anordnet en innretning, spesielt vist i fig.

7 og 8, for dreining av barrene under avkjølingen,

således at krumning eller deformering og strukturfor-skjeller i barrematerialet også her unngås på grunn av ensartet kjølevirkning fra alle sider.

Fra kjølestasjonen 6 kommer barrene 1 frem til et magasin

7, hvorfra de direkte eller indirekte kan overføres for videre bearbeiding på et annet sted.

Adskillelse av forvarming og varmholding åpner muligheter for en individuell regulering av temperaturen og fremfor alt fremføringstakten eller transporthastigheten i såvel forvamings- som varmholdingsfasen. Dette fører til store tilpasningsmuligheter for anordningen som helhet, hvilket vil si optimale tilpasningsmuligheter til de forskjellige driftsfordringer, slik som forskjellige ønskede utglødnings-temperaturer for forskjellige legeringer, avbrutt drift eller nedsatt driftskapasitet ved tilpasning til etter-følgende utstyr, eller opphopning i barretilførselen.

Ved den raske oppvarming ved hjelp av direkte på-

førte flammer eller varmgass-stråler i forvarmings-

ovnen er plassbehovet i anlegget som helhet nedsatt sammenlignet med vanlige anlegg av denne type. Materialflytingen er vesentlig forbedret og materialgjennomstrømningen er øket på grunn av den kontinuerlige eller kvasi-kontinuerlige prosess.

Fig. 2 og 3 viser mer detaljert et eksempel på en anvendbar forvarmingsovn.

Denne forvarmingsovn har en sådan lengdeutstrekning at den største barrelengde som kan forekomme i praksis (7 til 8 meter) passer inn i ovnen. I forvarmingsovnen 3 er det anordnet en dobbelt føringskjede 13 hvorpå det er festet bæreinnretninger 12 for de barrer 1 som skal oppvarmes. Bæreinnretningene 12 rager gjennom en langsgående spalte inn i et hydraulisk herd-rom 15 dannet av to herd-

skåler 14. Disse herd-skåler er ved sin nedre ende svingbart opplagret på hver sin baereskinne 16 og holdes oventil i innbyrdes avstand ved hjelp av avstandsholdere 17. I sideretningen er herd-skålene avstøttet mot ovns-veggen ved hjelp av radiale støttelister 18. Ved fjerning av avstandsholderne 17 og en liten svingebevegelse om opplagringsstedene på bæreskinnene 16 i retning innover kan herd-skålene 14 uten vanskelighet demonteres.

Herd-skålene 14 oppviser fire rekker av åpninger 22,

som er rettet radialt mot barrene 1, og hvori det munner ut likeledes radialt rettede rekker av dyser 21 for blandekammeret 19, 20. De radialt rettede dyserekker strekker seg over hele lengdeutstrekningen av herd-skålene 14. Herunder er de nedre dyserekker anordnet nær bæreinnretningene 12 og rettet, oppover, mens de to øvre dyserekker er skråstilt omtrent 90° i forhold til hver sin nedre dyserekke og rettet skrått nedover.

De øvre dyserekker kan innstilles i forhold til de nedre dyserekker.

Ved den beskrevne anordning av dyserekkene kan ved forvarming av barrene 1, henhv. 1'(mindre tverrsnitt)

de tilgjengelige overflsteområder utnyttes for optimal varmeoverføring, således at det oppnås en rotasjons-symmetrisk temperaturfordeling over vedkommende barre-tverrsnitt. Dysene 21 er herunder innstillbare med hensyn til ydelse på sådan måte at på den ene side den ønskede temperaturfordeling oppnås ved slutten av forvarmingstiden, og på den annen side barreendene ved begynnelsen av forvarmingstiden lett kan løftes av bæreinnretningene 12, således at barrenes varmeforlengelse ikke vil utøtøe for stor horisontal skyvekraft på føringskjedene 13.

Bæreinnretningene 12 for barrene 1, henhv. 1", er der

hvor de trenger gjennom spalten mellom de to herd-

skåler 14 forsynt med en bærestamme med rektangulært tverrsnitt, som utfyller spalten bortsett fra en nødvendig sikkerhetsavstand til sidene på grunn av varmeutvidelsen.

Røkgassene forlater herd-rommet 15 i retning oppover gjennom den spalte som dannes av herd-skålene 14 og avstandsholderne 17, og suges ut sammen med friskluft fra rommet utenfor herd-skålene gjennom en avsugnings-ventilator 25 over sugekanalen 26. Ytterforingen tjener herunder samtidig som luftføring for den friskluft som suges med røken.

For blanding og dosering av brenn- og varmgassene er det anordnet rørledninger 28 såvel som en innretning 29 for må-ling av temperaturen på barrene 1, henhv. 1\ p é høyre side av ovnen i fig, 2.

For forvarming skyves barrene av transportinnretningen

8 inn i ovnen og mottas av nevnte bæreinnretninger som beveges av den dobbelte føringskjede 13. Fremdriften av den dobbelte føringskjede styres av ikke viste endebrytere, som slår av drivkraften når barrene 1 kommer til anlegg mot et anslag 30 ved den ene ende av herd-skålene 14.

Ikke viste målefølere som er anordnet i jevnt fordelte avstander over lengdeutstrekningen av herd-skålene 14, måler lengden av de innførte barrer 1. Disse målefølere styrer dysene 21 i gruppene på sådan måte at bare et antall dyser som tilsvarer den målte barrelengde settes i drift under forvarmingen. Oppvarmingen innkobles først når vedkommende barre 1 har nådd anslaget 30 i den stilling som er vist i fig. 3.

Ved kortere barrelengder er det også mulig å beskikke forvarmingsovnen 3 med flere barrer etter hverandre i lengderetningen.

Med den viste forvarmingsovn er også gjennomløpsdrift mulig. Barrene 1 blir da oppvarmet i bevegelig tilstand. Driften er herunder imidlertid hensiktsmessig inter-mitterende, for at den nødvendige tilpasning til den etterfølgende utglødningstid i varmholdingsovnen 4

kan oppnås.

Den varmholdingsovn 4 som er vist i lengdesnitt i fig, 4, er anordnet for gjennomløpsdrift og oppvarmes ved hjelp av varmgass, f.eks. varmluft, som gjennom en sentri-fugalvifte 40 blåses mot de barrer 1 eller 1' som skal holdes varme, og holdes til sirkulasjon i ovnen.

Barrene ligger i sagtannslignende fordypninger 42 med skråflanker 42a i stasjonære bjelker 44 som strekker seg på langs av ovnsrommet 4 3. Bjelkene 44 er anordnet med visse mellomrom, hvorav minst to har en bredde x (fig. 5). I nevnte mellomrom med denne bredde er det parallelt med bjelkene 44 anordnet løftebjelker 45,

som er forsynt med horisontale plane flatestykker 45'

for opptagelse av barrene 1 eller 1\ idet nevnte flatestykker 45'er avgrenset av prismeformede anslagsstykker i form av vinkelprofiler 46 som er påsveiset løftebjelkenes plane overflater. Vinkelprofilene 46 har en innbyrdes avstand som i det minste tilnærmet tilsvarer avstanden mellom nabofordypninger 42 samt liten lengdeutstrekning k sammenlignet med lengden 1 av de plate flatestykker 45'i transportretningen A, således at runde barrer 1, l'med vanlig tverrsnittsmål kan rulle langs flatestykkene 45\ i Vinkelprof ilene 46 gjør utelukkende tjeneste som normalt ubenyttede sikkerhetsanslag i det tilfelle barrene 1, 1'av en eller annen grunn, f.eks. i hevet tilstand, kommer i rotasjon som følge av et dreiemoment

frembragt under løftebevegelsen. Hver løftebjelke 45 står nedenfra i inngrep med tre løfteelementer i form av løfterør 50 med kvadratisk tverrsnitt og fordelt over løftebjelkens lengde, idet nevnte løfterør er ført vertikalt bevegelig, men uten dreiemuligheter, gjennom rektangelformede langsgående slisser 51 i gulvet 52 i varmholdingsovnen. En av disse langsgående slisser 51

er for bedre forståelse vist stiplet i fig. 5, hvor imidlertid gulvet 52 er utelatt.

Ved den nedre ende av hvert løfterør 50 er det fastsveiset en mutter 5 3, hvori det er skrudd inn en skruespindel 54. Hver spindel 5 4 bærer ved sin nedre ende et kjegletannhjul 55, som i en vinkel på 90° står i inngrep med et annet kjegletannhjul 56. Alle kjegletannhjul 56 er anordnet på en felles horisontal aksel 57, som drives av en drivmotor 58 for hevning av løfterørene 50 og dermed løftebjelkene 45.

Akselen 57 er opplagret i lagerhus 47, som hver er til-ordnet' en spindel 54 med heverør 50 og opptar det til-hørende kjegletannhjulpar 55, 56.

Motoren 58 og lagerhusene 57 bæres av en vogn 59, som kan beveges på ruller 60. Denne vogn kan forskyves ved hjelp av en dobbeltvirkende drivsylinder 61 i horisontal retning langs underlaget, eventuelt på skinner 62, med en slaglengde y som tilsvarer den horisontale lengdeutstrekning av skråflaten 42a. Den vertikale slaglengde z for løftebjelken 45, som frembringes:av motoren 58 ved hjelp av den beskrevede løfteinnretning, har en sådan størrelse at løftebjelkene 45 med vinkelprofilene 46 i nedsenket stilling fritt kan forskyves under barrene 1, 1'og i hevet stilling kan løfte de barrer 1, 1^ som befinner seg på løftebjeikene 45 over skråflatene 42a for de sagtannlignende fordypninger i de faste bjelker 44

ved horisontal forskyvning.

Ved en annen foretrukket utførelse (angitt i fig. 4

ved det venstre spindeldrev) er mutteren 5 3 for hvert spindeldrev dreibart opplagret i lagerhuset 47 i fast forbindelse eller i et stykke med kjegletannhjulet 55. I dette tilfelle er den skruespindel 54 som er ført gjennom mutteren 53, fast forbundet med den nedre ende av løfterøret 50, samt ikke dreibart, men vertikalt forskyvbart i akseretningen,anordnet i lagerhuset 47.

Alle deler av spindeldrevet er herved anordnet og opplagret i lagerhuset 47, og heverøret 50 inneholder ikke lenger bevegelige deler av drevet. Dette er en fordel ved montasje og vedlikehold.

I det følgende vil arbeidsfunksjonen ved transport av barrer 1 ved hjelp av den transportinnretning som er angitt i fig. 4 og 5, bli beskrevet under henvisning til fig. 6a - 6e.

I hvilestillignen for løftebjelkene 45 (fig. 4 og 6a)

er vinkelprofilene 46 forskjøvet litt foran fordypningene 42.

Prinsippielt ville imidlertid transportinnretningen også kunne fungere uten vinkelprofilene 46, nemlig med en løftebjelke 4 5 med gjennomgående horisontal plan overflate.

Som det vil fremgå av fig. 6a, ligger en barre 1 med større tverrsnitt i fordypningen 42, med noe forskjøvet midtpunkt i transportretningen A. Dette fremkommer ved den svakere stigning av skråflaten 4 2A sammenlignet med den mot-stående sideflanke uten henvisningstall.

I den hvilestilling som er angitt i fig. 6a, ligger barrene i fordypningene 42 i de stillestående bjelker 44. Løfte-bj eikene 45 ligger i denne stilling under de stasjonære bjelker. Ved igangsetting av spindeldrevene skyves løftebjeikene nå oppover i løfteretningen B, således at de kommer til anlegg på undersiden av barrene 1 og hever disse ut aY fordypningene 42 i en høyde z (fig. 6b).

Etter avslutning av denne løftebevegelse beveges

hver løftebjelke 45 ved hjelp av drivsylinderen 61 i transportretningen A over en forskyvningsavstand y, slik som angitt i fig. 6c. Herved forskyves barrene 1 til stillinger over skråflatene 42a for de nærmest følgende fordypninger 4 2 i transportretningen i de stillestående

bjelker 44 (fig. 6c). På denne måte sikres det at også de barrer som eventuelt har fått en krumning under varmebehandlingen, uten vanskeligheter kan transporteres videre gjennom varmholdingsovnen.

Etter avsluttet forskyvning fremover av bjelkene i transportretningen A, settes spindeldrevene atter igang, men nå i motsatt retning B'av løfteretningen B. Hastigheten av denne bevegelse styres slik at barrene settes mykt ned på skråflatene 42a på de stasjonære bjelker (fig. 6b). Barrene 1 ruller nå under påvirkning av sin egen tyngde langs skråflatene 4 2a ned i fordypningene 42. Herunder dreies da en vinkel ^»(fig. 6e). Denne avrulling styres imidlertid av løftebjelkenes senkning i retning B' på sådan måte at barrene, som nå er oppvarmet til plastisk tilstand, ved ankomsten ned i fordypningen 42 ikke utsettes for sådan støtpåvirkning at barrene skades med hensyn til form og overflate.

Lengdeutstrekning og helning av skråflatene 42 er utført slik at barrene når frem til bunnen av fordypningene 42 etter en omdreiningsvinkelcC, således at de i hver påfølgende fordypning kommer til understøttelse med et annet omkrets-område, således at alle forskjellige deler av barrenes omkrets kommer i kontakt med den sirkulerende varmgass eller varmluft. På denne måte blir det mulig å holde alle områder

av barrene ved en og samme meget konstante temperatur.

Den regulerte avrulling av barrene langs skråflatene

42a ved nedsenkingen av løftebjelken 45, fører til at barrene under påvirkning av sin egen tyngde automatisk sørger for utretting av eventuelle krumninger som tidligere er oppstått av en eller annen grunn.

På den beskrevne måte transporteres barrene 1 gjennom varmholdingsovnen således at enhver kraftpåvirkning av barrene mellom løftebjeikene 45 og de stasjonære bjelker 44 unngås og fare for skade av barrenes overflate praktisk talt utelukkes.

I samme takt som løftebevegelsen av løftebjeikene 45, åpnes og lukkes ovnsrørene 48, 49 for henhv. tilførsel og utslipp av barrene 1 eller 1'. Ovnsdørene 48, 49 er i fig. 4 vist med stiplede linjer i åpen stilling. Beskikning og tømning av varmholdingsovnen 4 kan også ut-føres i lengderetningen av barrene 1 gjennom dører anordnet på den ene side av ovnen, således at dørene 48, 49 i dette tilfellet kan utelates.

Barrene 1 kan i praksis ha en vekt av størrelsesorden

lt (=lMp). Den viste transportinnretning må da, alt etter det samlede antall barrer som kan opptas i ovnen, være utført for regulert hevning, senkning og transport av vekter mellom 25 og 30t. Dette er ikke mulig ved noen tidligere kjent kombinert drivinnretning, slik som et eksenterdrev, og er først mulig å gjennomføre i praksis ved innbyrdes adskillelse av heve- og transportbevegelsen i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Den sprøyteanordning som er vist i fig. 7 og 8 oppviser et dusjkammer 70, og til taket 71 i dette kammer er det festet en lukket vannkanal bestående av flere påfølgende avsnitt 72 i lengderetningen. Hvert avsnitt 72 av vannkanalen har et egen vanntilløp 73, og er på undersiden forsynt med sprøytehull 74, som ligger tett inntil hverandre på linje i vannkanalens lengderetning. Under vannkanalen strekker seg i samme retning og innbyrdes parallelt en aksel 75 samt flere akselstykker 76 innbyrdes på linje,

og en ytterligere aksel 77 gjennom dusjkammeret.

Akslene 75, 77 såvel som akselstykkene 76 er opplagret

i lagerbukker 78 fast forbundet med apparathuset, således at ikke bare akslene 75, 77, men også akselstykkene 76 er dreibart anordnet i lageret 79, 80.

Akslen 75, som kan drives ved hjelp av en drivmotor

81 anordnet utenfor dusjkammeret 70, bærer med jevne mellomrom valser 8 2 som er dreiefast anordnet på akselen.

Akselstykkene 76 er svingbart anordnet på en svinge-konstruksjon som omfatter minst to svingarmer 84 og akselen 77. I den normalstilling som er vist i fig. 7, ligger akselstykkene 76 i samme horisontalplan som akselen 75 og i en avstand fra denne som er tilpasset dimensjonene av de barrer 1 eller 1' som skal behandles.

Til akselstykkene 76 er det anordnet løst dreibare valser 83 med samme diameter som valsene 82 på akslen 75. Valsene 82, 83 er anordnet i gjensidig tilordnede par og danner et prrmatisk opptaksleie for barrene 1 eller 1'. De svingarmer som avstøtter akselstykkene 76 er fast forbundet med akselen 77. Denne aksel 77 er svingbart anordnet ved hjelp av en eller to trykksylindere 85 og en mellomkoblet hevarm 86> som er forskjøvet i forhold til svingarmene 84 i lengderetningen og forbundet dreiefast med akselen 77 samt leddforbundet med stempelstangen 87 for trykksylinderen 85. Svingarmene 84 er vist stiplet i ut-svings-stilling.

Det er videre anordnet minst en bevegelsesarm 88 for

føring av barrene 1 inn i dusjkammeret, idet vedkommende bevegelsesarm er anordnet for å svinges om midtaksen for akselen 75 ved hjelp av en drivsylinder 89 med stempelstang 94, mellom de to stillinger som i fig. 8

henhv. er vist heltrukket og strekpunktert.

I den nedre del av dusjkammeret 70 er det plassert et oppsamlingskar 90, hvorfra det utgår et nedoverrettet avløpsrør 91 fra karets dypeste punkt.

Ved hjelp av den ovenfor beskrevne dusjinnretning

foretas følgende arbeidsprosess:

En varm barre 1 eller 1'som kommer ut av varmholdingsovnen, fremføres langs en rullegang 92 på siden av dusj-innretningen. Herunder er stempelstangen for sylinderen 89 inntrukket, således at bevegelsesarmen 88 befinner seg under barrenes bevegelsesbane. Sylinderen 89 bringes så

til utstøtningsstilling således at bevegelsesarmen 88 for hevning av barren 1 bringes i den strekpunkterte stilling, hvorved barren lett kan rulle nedover den skråstilte jevne overside 93 av bevegelsesarmen 88 til valsene 82, 83, for overføring til nevnte prismatiske opptaksleie mellom valsene 83, 82. For at barren 1 ved over-

føringen ikke skal falle abrupt ned i det valseprisme som dannes av valsene 82, 83, og derved påføres skade,

settes sylinderen 85 i arbeidet samtidig med sylinderen 89, eller befinner seg allerede i utstøtstilstand etter den forutgående arbeidsfase, hvori svingarmene 84 inntar den hevede strekpunkterte stilling.

I denne stilling oppfanger valsen 83 den barre 1 som ruller nedover bevegelsearmen mykt og uten fare for skade på barrens overflate. Deretter bringes sylinderen 85 atter til inntrukket tilstand, således at svingarmene 84 styres til den nedsenkede stilling som er vist heltrukket, hvorved barren innpasses mykt i valseprismet. Til slutt setter drivmotoren 81 igang en dreining av akselen 75 og dermed valsene 82 i en dreieretning med urviseren i fig. 8, hvorved barren 1 i valseprismet 82, 83 bringes til kontinuerlig rotasjon mot urviseren om sin lengdeakse. Svingarmene 84 med akselstykkene 76 og valsene 83 under-støttes fjærende i sin nedre grunnstilling på den luft-søyle som i nedsenket tilstand fremdeles foreligger i sylinderen 85, således at eventuelt opptredende slag-krefter under dreining av barren 1 opptas etter-

givende og faren for overflateskader eller krumning av barren på grunn av sådanne slagpåvirkninger nedsettes. Vann sprøytes nå på barren 1 eller 1<*>gjennom sprøytehullene 74. Da disse sprøytehull 74 er anordnet med liten innbyrdes avstand langs hele barrens lengdeutstrekning, oppnås en meget ensartet avkjøling av barren. For å bringe den:avkjølte barre ut av dusjkammeret støtes stempelstangen 87 i sylinderen 85 ut etter forutgående inntrekning av stempelstangen 94 i sylinderen 89 og dermed svingning av bevegelsesarmen 88 til den mellomstilling som er vist ved 93'\ hvorved svingarmene 84 og akselstykkene 75 bringes fra den heltrukkede til den strekpunkterte stilling. Under denne påvirkning beveges barren ut fra sitt prismeformede opptaksleie mellom valsene 82, 83, til overflaten 93'' av bevegelsesarmen som nå heller nedover. Fra denne skråflate overføres barren til rullegangen 92 for videre håndtering ved at stempelstangen 94 trekkes helt inn i sylinderen 89 og bevegelsesarmen 93 derved overføres til sin heltrukkede nederste stilling.

Claims (3)

1. Anordning for varmebehandling av støpegods i form av strenger eller barrer samt blokker, stenger, rør og lignende, særlig av aluminium- eller magnesiumlegeringer, hvorunder støpegodset først føres gjennom en forvarmingssone og derved varmes opp ved en høyere temperatur enn en forut fastlagt varmebehandlingstemperatur, samt derpå føres gjennom en varm-holdingssone og herunder holdes på nevnte varmebehandlingstemperatur samt til slutt avkjøles i en kjølestasjon, idet godset beveges gjennom varmholdingsstasjonen ved hjelp av en transportinnretning som omfatter stasjonære bjelker (44) forsynt med sagtannlignende fordypninger (42) med svakt hellende skråflate (42A) i transportretningen (A) for å oppta godset (1, 1'), samt løftebjelker (45) som kan drives til bevegelse i løfteretningen (B) såvel som i transportretningen (A) samt ligger mellom, og i hvilestilling under, de stasjonære bjelker (44), karakterisert ved at løftebjeikene (45) har en plan overflate for opptagelse av godset (1) såvel som prismeformede anslag (46) anordnet på den plane overflate med innbyrdes mellomrom større enn godsets tverrmål, hvorved løftebjeikene kan løfte godset ut av fordypningene og senke det regulert ned på de svakt hellende skråflater (42a) i de nærmest påfølgende fordypninger, hvor godset under påvirkning av sin egen tyngde og samtidig i kontakt med løftebjelkene, som nå regulert senkes i retning motsatt løfteretningen (B), kan rulle med styrt rullebevegelse ned i bunnen av fordypningene, idet løfte-bjelkene er anordnet for bevegelse henhv. i løfteretningen (B) og i transportretningen (A) ved hjelp av innbyrdes uavhengige drivorganer.

2. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte skråflate (42a) har en lengdeutstrekning som avviker fra godsets omkrets.

3. Anordning som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at nevnte prismeformede anslag er utformet som vinkelprofiler (46), hvis utstrekning (k) i transportretningen (A) er liten i forhold til de mellomliggende mellomrom (45 ) på løftebjelkenes plane overflater, således at godset kan bringes til å rulle et regulert omkretsavsnitt på disse flatestykker.