NO147103B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk virksomme forbindelser - Google Patents

Description

Hengsel, spesielt for opp- og innadslående dører på møbler.

Den foreliggende oppfinnelse angår et

hengsel, spesielt for opp- og innadslående dører på møbler, omfattende to leddarmer som tilsammen danner fire leddpunkter, av hvilke to er fast forbundet med en konstruksjonsdel, f.eks. møbelet, og de to andre med en annen konstruksjonsdel, f.eks. dø-ren, slik at leddpunktene i dørens lukkede stilling danner en i hovedsaken trapesformet firkant.

Ved dører på møbler, f.eks. kjøkken-benker, skap, skrivebord o.s.v., som er plas-sert tett inntil hverandre eller tett inntil en vegg, foreligger ofte det problem at dø-ren ved oppslåing stikker for langt frem og derfor ikke lar seg åpne, hvilket tvin-ger én til å rykke nabomøblene tilsvarende langt bort fra den angjeldende dør, eller flytte det angjeldende møbel bort fra den tilstøtende vegg. Herved oppstår imidlertid uønskede tomrom, som ofte er meget van-skelige å holde rene. Disse vanskeligheter gjør seg spesielt gjeldende i moderne kjøk-keninnredninger, der skap og benker er trengt svært tett sammen, slik at der mellom tilstøtende møbler ikke fins noe mel-lomrom. Dørene blir således liggende svært tett inntil hverandre og en gjensidig sper-ring må unngås. Den oppgave som herunder må løses består i å utforme dørene for nevnte formål slik at de under svingningen ikke rager ut over møbelets side-begrensningsplan. Dessuten fordres det at hengseldelene for døren ikke skal kunne ses fra utsiden.

Det er allerede fremkommet en hel rekke konstruksjonsforslag, som i det vesentlige består i å plassere dørhengslene i det indre av denne og mest mulig nær inntil den ytterste kant av dørtverrsnittet. Denne kjente konstruksjon lider imidlertid av den mangel at den etterstrebete hensikt bare oppnås tilnærmelsesvis. Det fordres dessuten at dørkantene gis særlige avrundin-ger, så at dørkantene under svingningen ikke skal trykke mot møbellegemet. Videre må dørens veggdeler nærme seg svingaksen for ytterveggen, hvilket medfører at døren må gjøres tynnere, hvorved ytterligere kon-struktive vanskeligheter oppstår.

Ved visse dører, spesielt for biler, er det også allerede kjent å utføre hengslet ikke bare med ett leddpunkt, men med et f.eks. av fire eller flere leddpunkter dannet ledd-system, hvor to leddpunkter er fast forbundet med den ene konstruksjonsdel, f.eks. bilen, og de to andre med den andre konstruksjonsdel, f.eks. bildøren. Ved bil-dører foreligger imidlertid helt andre krav enn ved møbeldører.

Ved biler fordres det spesielt at døren etter lukkingen med sin utside skal ligge i flukt med bilytterveggen, for ikke å danne noen uønsket luftmotstand. Ved bildører spiller avtettingen ved bilveggen ikke noen større rolle, idet det derimot som oftest fins en luftspalte på frontsiden. Døren beveger seg heller ikke som en helhet ut fra lukkeflaten, men beveger seg ved åpningen, straks i en vinkel. Ved biler spiller heller ikke avstanden fra den åpnete dørs utside til den nærliggende bilvegg noen rolle, idet sistnevnte ikke danner noen bevegelses-hindring for døren i det hele tatt. Mens døren ved et møbel av den omhandlede art i lukket tilstand står vinkelrett på møbel-veggen, vil ved en bil nevnte rettvinklete stilling svare til åpen stilling av døren med største avstand mellom dørendeveggen og bilveggen.

Ville man overføre slike bildør-hengsler til møbeldører av den omhandlede art, måtte det anordnes utsparinger i møbelvegg-kanten, hvilket imidlertid er høyst uønsket og derfor må unngås.

Dette gjelder også for en annen kjent hengsleanordning ved kjøleskap, hvor det ved anvendelse av et fireleddarms-hengsel for befestigelsen av sistnevnte fins en tilsvarende stor utsparing i endeflaten av den av tynt platemateriale bestående kjøle-skapsvegg. For å danne en tettingsflate er i dette tilfelle plateveggen på utsiden truk-ket dobbelt helt over festeorganene for hengslet og deretter rettvinklet ombøyd. En slik utformning er helt uegnet for tremø-belvegger og er for øvrig også ugunstig i forbindelse med metallvegger, bl.a. fordi et møbel med .en slik hengsleanordning ikke lar seg stille opp inntil en vegg, da selv den minste åpning av døren ville medføre anslag mot den tilstøtende veggflate.

Den foreliggende oppfinnelse tar derfor sikte på å skaffe et hengsel av den innledningsvis angitte art som med alle sine deler ligger tilstrekkelig langt inne i dørlegemet og er fullstendig usynlig fra utsiden, men muliggjør allikevel åpning av døren uten. å overskride møbelets sideplan.

Dette blir ifølge oppfinnelsen oppnådd ved at de med møbelet fast forbundne leddpunkter er anordnet på en stillbar mellomdel, som er festet til innersiden av den på frontflaten utsparingsfritt utformete mø-belhengslevegg, og at de med møbelside-veggen fast forbundne, på mellomdelen anordnete leddpunkter befinner seg innenfor dørens lysåpning, mens de på døren anordnete leddpunkter befinner seg i et hengselhus i det indre av dørlegemet, og at lengden av leddarmene og anordningen av leddpunktene er valgt slik at leddpunktene i døren ligger i det vesentlige i retning av dørtykkelsen, bakenfor hverandre, mens dør-leddpunktene og det ytterst liggende leddpunkt av møbelet i dørens åpne stilling ligger tilnærmet i et med møbel-frontveggen parallelt plan.

Ytterligere trekk og detaljer ved hengslet ifølge oppfinnelsen vil fremgå av den

etterfølgende beskrivelse under henvisning til tegningene, som viser utføringsformer.

Fig. 1 viser det nye hengsel med hengselhus og de tilstøtende møbel- og dørdeler, delvis i snitt og sett ovenfra, i henhold til en første utføringsform i forstørret målestokk; Fig. 2 er et lengdesnitt gjennom et hengselbeslag for hengsleanordnlngen iføl-ge fig. 1; Fig. 2a er et tverrsnitt gjennom det i fig. 2 viste beslag; Fig. 3 viser hengselhuset ovenfra i naturlig målestokk; Fig. 3a er et tverrsnitt gjennom det i fig. 3 viste hengselhus; Fig. 4 er et. horisontalsnitt gjennom et hengsel med tilstøtende deler av møbel, dør (i åpen stilling) og nærliggende vegg, i henhold til en noe modifisert utførelse, og illustrert i forstørret målestokk; Fig. 5 viser en i anordningen i fig. 4 inngående del, sett fra siden med venstre halvdel i snitt, og vist i naturlig målestokk; Fig. 6 viser hengselhuset i fig. 4 i naturlig målestokk, sett i grunnriss; Fig. 7 og 8 er sider iss av to leddarmer; Fig. 9 er et horisontalsnitt gjennom et hengsel for et møbel med mellomvegg; Fig. 10 er et lengdesnitt gjennom en i anordningen ifølge fig. 9 inngående del (mellomplate); Fig. 11 er et snitt etter linjen XI—XI i fig. 10; Fig. 12 viser mellomplaten ifølge fig. 10 sett ovenfra; Fig. 13 er et lengdesnitt gjennom en i anordningen ifølge fig. 9 inngående grunnplate; Fig. 14 viser samme sett ovenfra; Fig. 15 viser samme sett fra undersi-den; Fig. 16 viser grunnplaten sett fra enden; Fig. 17 er et lengdesnitt gjennom en tilsvarende grunnplate på den motsatte side av møbelets mellomvegg; Fig. 18 viser grunnplaten i fig. 17 sett ovenfra; Fig. 19 viser samme sett fra under-siden; Fig. 20 viser samme sett fra enden; Fig. 21 er et snitt gjennom en svakere utført mellomplate; Fig. 22 viser platen i fig. 21 sett fra enden; Fig. 23 viser samme sett ovenfra; Fig. 24 er et lengdesnitt gjennom en i ett stykke utført beslagdel som danner såvel mellom- som grunnplate; Fig. 25 viser samme sett ovenfra; Fig. 26 viser samme sett fra undersi-den; Fig. 27 viser samme i sideriss; Fig. 28 viser samme sett fra enden; Fig. 29 er et snitt gjennom hengselhuset for helplastdører med tilstøtende deler av døren, etter linjen XXIX— XXIX i fig. 30; Fig. 30 viser samme sett ovenfra; Fig. 31 er et snitt gjennom hengselhuset etter linjen XXXI—XXXI i fig. 35; Fig. 32 er et snitt etter linjen XXXII— XXXII i fig. 35: Fig. 33 er et snitt etter linjen XXXIII— XXXIII i fig. 35; Fig. 34 er et snitt etter linjen XXXIV— XXXIV i fig. 32; Fig. 35 viser det i fig. 29 til 34 viste hengselhus sett ovenfra; Fig. 36 til 39 viser eksempler på et i såvel høyde- som sideretningen stillbart beslag (mellomdel) for hengslet ifølge opp-finnelsen.

I fig. 1 betegner 1 sideveggen av mø-belet, f.eks. en kjøkkenbenk, som er forsynt med en dør 2. Fig. 1 viser døren i lukket stilling. På innsiden av møbelets side-vegg 1 er festet en beslagdel (mellomdel) 3 ved hjelp av skruer 4 og 5. Denne beslag-eller mellomdels 3 fritt utragende endedel er betegnet med 6. Mellomdelen 3, 6 er ut-ført som skrånende U-profil, som det fremgår av fig. 2.

Denne U-profils flenser 7 og 8 er forsynt med boringer for leddtapper 9 og 10 (også omtalt som de to med møbelet fast forbundne leddpunkter for hengslet). Disse leddtapper 9 og 10 danner opplagring for den ene ende av hver sin leddarm 11 resp. 12. Leddarmen 11 er utført krum, slik at den for det første ikke berører møbellege-met 1, og for det annet i dørens fullt åpne stilling finner et tilsvarende anslag på den utstikkende ende 6 av mellomdelen 3.

De andre ender 13 og 14 av leddarmene 11 resp. 12 er på tilsvarende måte opplagret på leddtapper 15 resp. 16, anbragt i et hengselhus 17, anordnet i dørlegemet 2. Formen på dette hengselhus 17 fremgår av fig. 3. Det er utformet sylindrisk og slik at det lett kan skyves inn i en tilsvarende utformet boring i dørlegemet 2 fra dørens innside. Det kan herunder innta en hvilken som helst ønsket dreiestilling i boringen og fastholdes i denne stilling ved at det i opp-slissete splittboringer 19, 20 drives inn (slås inn resp. skrues inn) tilsvarende, sylindriske bolter 21, 22. Boringene 19, 20 er utformet svakt koniske.

Hvis det nyttes et hengselhus av f.eks. plast, vil det ved innskruning av gjengete bolter, danne seg tilsvarende gjenger i bor-ingenes vegger. Boltene kan derved lett skrues ut og inn så ofte det måtte ønskes. Praktiske forsøk har vist at denne «splitt-bolt-befestigelse» er så fremragende at en uønsket løsning er helt utelukket.

Hengselhuset 17 har i sitt indre en utsparing 23 for leddarmene 11, 12, som for-trinnsvis er tildannet av sterkt platémate-riale (blikk). Som det fremgår av fig. 7 og 8 i samband med fig. 4 (som dog viser leddarmene i større målestokk enn fig. 7 og 8) har leddarmene en betydelig større høyde enn tykkelse.

I fig. 1 er avstanden mellom den bakre endeflate 2' av døren og møbelets sideplan 1' i dørens lukkete stilling ca. 7.5 enheter (3 mm), hvilket ikke bare er fullt ut god-tagbart, men sogar ønskelig i den hensikt å eliminere mindre uoverensstemmelser mellom dør og møbelvegg.

Hvis leddarmene resp. avstandene mellom leddpunktene har følgende forholds-tall: a = 19, b = 46, c == 45 og d = 42 enheter (som benyttet på tegningen der en enhet f.eks. = 0.4 mm), vil punktene e og /, som i denne sammenheng har spesiell interesse, beskrive baner svarende til kurvene g og h. Som det fremgår av disses forløp, «løfter» døren 2 seg svært snart ut fra forsiden av møbelet 1, og også punktet e forblir alltid i tilstrekkelig avstand fra møbelets 1 sideplan 1', i den hensikt å mu-liggjøre en helt uhindret åpning av døren med en åpningsvinkel av 90—93°.

For å rette opp døren like overfor mø-bellegemet 1 etter innbyggingen er det på mellomdelen 3 (beslaget) anordnet en løs hjelpeplate 24, som holdes på plass av festeskruene 4, 5. Denne hjelpeplate 24 har likesom mellomdelen 3 også U-profil, slik at dens flenser 25, 26 omgripes av mellomdelens flenser 7, 8, slik at de mellomlig-gende deler blir usynlige fra utsiden.

Ved 27 er hjelpeplaten 24 utformet med en gjenget hylse, hvori er innskrudd en stillskrue 28, hvis skruehakk er tilgjengelig gjennom et hull 31 i mellomdelen. Ved stillingsendring av døren i forhold til mø-belet, fører man en skrutrekker inn gjennom hullet 31 for påvirkning av stillskruen 28. Festeskruene 4 og 5 er da ikke fullt til-trukket, hvilket først gjøres når man har oppnådd den ønskete nøyaktige oppretting av døren i forhold til møbelet 1. Det kan selvsagt anordnes en hjelpeplate 24 med tilhørende stillskrue 28 for såvel dørens øvre som nedre hengsel, selvom det er tilstrekkelig at bare det ene hengsel er forsynt med en slik stillanordning.

Det er også mulig å plassere dørens 2 endeflate 2' i flukt med møbelets 1 side-flate 1', så som antydet med strekpunkt-linjer i fig. 1, for derved å hindre at døren stikker utenfor møbelets sidebegrensnings-plan. Leddpunktet 10 må da flyttes til punkt 10.', d.v.s. forbindelseslinjen c mellom punktene 9 og 10 forkortes med ca. 27 enheter..

Punktene e og f vil da bevege seg langs kurvene g' og h', som under hele dørens svingebevegelse befinner seg innenfor (til vénstre på fig. 1) sideplanet 1' (strekpunkt-linje).

Ved den modifiserte utføringsform i fig. 4 til 8 er leddarmene 11, 12 utformet i samsvar med de i fig. 1 viste.

Hengselhuset 33 er også her utformet sylindrisk og har et fra dør-innsiden åpent rom 34, hvis form fremgår av fig. 4, 5 og 6. I den nærmest dørendeveggen liggende del 34a av hengselhusets 33 indre rom 34 er endene av leddarmene 11, 12 opplagret på leddtapper 15, 16, anordnet i boringer 15' resp. 16' (se fig. 5) i hengselhuset 33.

Boringen 16' ligger litt lenger borte fra dør-endeveggen enn boringen 15' og på-kjenningene på tappen 16 skjer i denne retning, hvorved denne tapplagring blir i stand til å tåle store påkjenninger, mens tappen 15 ved stor åpning av døren kan bli påkjent i større grad i retning utad. Derfor er leddarmen 12 gjort temmelig høy (bred) i sin hoveddel 12a og lavere (smalere) ved sin som dreielager tjenende ende-ring 14, samtidig som den er innrettet til å danne anslag mot brystinger 37, 38 i hengselhuset ved stor åpningsvinkel av døren. Brystingene 37, 38 kan enten ligge akse-parallelt med huset 33, eller — som vist — forløpe noe skrått. De må i alle tilfelle ut-formes og plasseres slik at det ved den ønskede åpningsvinkel for døren finner sted et fullstendig anslag. Leddarmenes 11, 12 lagerringer 13, 14 opptas i den smaleste del 34a av hengselhusets 33 rom 34. Delen 34 b i midten av rommet 34 er slik dimen-sjonert at de bredere deler lia og 12a av leddarmene her kan bevege seg fritt, mens romdelen 34c har en ytterligere større bredde, for i dørens lukkete stilling å kunne oppta også mellomdelen 3 med leddtap-pen 10.

Som vist i fig. 7 og 8 er leddarmene 11, 12 utformet omtrent likt; bare med den forskjell at armen (jfr. fig. 4 og 8) er utformet krum for å kunne gripe omkring møbelkanten).

Ved inndrivning (innslåing eller inn-

skruing) av de i fig. 5 med strekete linjer antydete splittbolter eller -skruer 41 og 42, vil disse med sine utenfor hengselhusets omkrets liggende deler gripe inn i dørlege-met 2 og derved tilveiebringe en sikker fastholdning av hengselhuset.

Et slikt hengselhus vil selv ved større påkjenninger ikke løsne fra dørlegemet, og beskytter tappene fra farlige belastninger.

Den ved anslagene begrensete åpningsvinkel kan uten videre økes utover 90° hvis man ønsker å utnytte en viss fri avstand fra veggen 43.

I praksis har det vist seg ved de anven-delsesøyemed oppfinnelsen i første rekke knytter seg til at dør- og veggtykkelsen i møbelet ofte kan avvike betydelig fra hverandre, og slike avvikelser vil sette grenser for innbyggingen av hengslet i dets hittil beskrevne utformning. Det har også vist seg at de for innsettingen av plast-hengselhuset i dørlegemet borete utsparinger ofte sprekker ved kantene, spesielt ved kjøkkenbenk-dører som er forsynt med et hardt overflatebelegg av plastfolie. For å unngå disse ulemper, kan de i fig. 9 til 28 viste anordninger forbindes med møbel-delene over passende méllomdeler.

I fig.' 9 betegner 33 det sylindriske hengselhus, som er innsatt i en tilsvarende utformet sylinderdel 44 med utadrettet kantflens 44' i sin ene ende. Sylinderdelen 44 er innsatt i en tilsvarende boring i dør-legemet 2, slik at kantflensen 44' griper over kanten av boringen og således avskjer-mer denne ved dørens 2 innside. Befestigelsen av hengselhuset er som ved de tidligere utføringsformer utført ved hjelp av splitt-skruer. I huset 33 er leddarmene 11, 12 lag-ret ved 15 og 16, mens de med sine andre ender er leddet forbundet med en mellomdel 45 ved 9 og 10. Mellomdelen (beslaget) 45 er fast forbundet med en mellomvegg 46 i møbelet.

Forbindelsen skjer ved hjelp av en grunnplate 47 som over en mellomplate 48 er forbundet med mellomveggen ved hjelp av skrubolter 49. Mellomdelen 45 har en skoliknende form og omslutter grunnplaten 47 med minst mulig spillerom. Det samme gjelder mellom sistnevnte og mellomplaten 48, som for dette formål er utformet med et forsenket parti 48'. Delene 45, 47, 48 er således forbundet dreiefast med<f:->hverandre. Skruboltene (befestigelsesskruene) 49 strekker seg gjennom grunnplaten 47, mellomplaten 48, deretter gjennom mellomveggen 46 og så gjennom en annen mellomplate 50, grunnplate 51, anordnet sym-metrisk med delene 47 og 48 med hensyn på mellomveggen 46. Formen på mellomplaten 48 fremgår av fig. 10 til 12, formen på grunnplaten 47 av fig. 13 til 16, og den annen grunnplates 51 form av fig. 17 til 20.

Den gjensidige befestigelse mellom mellomdelen 45 og grunnplaten 47 skjer ved hjelp av en tilpressingsskrue 53 for førstnevnte. Grunnplatene 47, 51 er hver forsynt med en stillskrue 54, som er tilgjengelig gjennom et hull 54' i mellomdelen 45. Ved hjelp av skruene 53, 54 kan man enkelt og hurtig rette opp døren i forhold til møbelet. For avlastning av leddtappene 15 er det i hengselhuset 33 anordnet side-anslag 37, 38, mot hvilke leddarmen 12 er innrettet til å legge seg an ved fullt åpnet dør, og således på den ovenfor beskrevne måte begrense dørens åpningsvinkel samtidig.

Delene av hengslet for den annen dør 52 er i det vesentlige identiske med delene for dørens 2 hengsel, bare med den forskjell at grunnplaten 51 er forsynt med gjengete boringer for skruene 49. Fig. 21 og 23 viser en mellomplate 56 av en annen (tynnere) utføringsform, mens fig. 24 til 28 viser en utførelse der grunn-og mellomplaten er utformet i ett stykke 57. Fig. 29 til 35 viser utføringsformer i forbindelse med dører 58 av plast (hel-plastdører). I disse figurer er døren 58 ut-ført tykkere i området 59 for hengselhuset 61, som er innsatt i en utsparing 60 i dørens tykkere parti 59. Hengselhuset 61 har en ut-skytende flens 62, som danner en forsterkning ved overgangen mellom dørens tykkere og tynnere partier. Hengselhuset 61 er festet til dørlegemet 58 ved hjelp av feste-skruer 64 som går gjennom huller i flensen 62. Som det fremgår av fig. 30 rager den del 65, som tjener til opptagelse av de to leddpunkter 66, 67 for de her ikke viste leddarmer, inn i den forsterkete rand av døren 58, i den hensikt å bringe leddpunktene mest mulig nær inntil dør-sidekantene. Ut-formningen av leddarmene og detaljer ved huset 61 med utsparinger for de forskjellige deler av leddarmene er nærmere be-skrevet i forbindelse med de tidligere ut-føringsformer. Hengselhus-flensen 62 kan som antydet med strekte linjer være forsynt med to utsparinger 69, 70 for inn-stikking av fra dørinnersiden utstående lister (for befestigelse av f.eks. kroker) som kan strekke seg i hele dørens bredde. Hvis disse lister forsynes på innskrudde kroker e.l. gis det mulighet for oppheng-ning av forskjellige ting på innsiden av døren.

Det er ikke nødvendig å anordne gjenger i boringene for festeskruene i dør-

legemet 58, idet det er tilstrekkelig med glatte sylindriske eller svakt koniske boringer, i hvis vegger det ved innskruing av skruene dannes gjenger.

Fig. 36 til 39 viser et utføringseksempel på en mellomdel 100 som for oppretting av døren i forhold til møbellegemet er stillbart i såvel høyde- som sideretningen.

For dette formål er det i mellomdelen 100 anordnet langstrakte åpninger 101, 102 (se fig. 38), hvorav åpningen 101 blir benyttet ved påvirkning av stillskruen 103, mens det gjennom åpningen 102 strekker seg en tilpressingsskrue 104 som griper inn i den med skruer 105 festete bunnplate 106 (jfr. hjelpeplaten 24).

For å unngå at mellomdelen 100 ved påkjenninger fra døren forskyver seg, er det i åpningen 102 i midtpartiet anordnet små knaster 107, som ved tiltrekning av tilpressingsskruen 104 deformeres såpass at skruen fastklemmes og sikrer god fastholdning.

Selv når det på et senere tidspunkt fordres en etterinnstilling, kan dette van-ligvis la seg gjøre, idet det ved en ny tiltrekning danner seg en annen deformering av knastene i åpningen.

Claims (18)

1. Hengsel, spesielt for opp- og innadslående dører på møbler, omfattende to leddarmer som tilsammen danner fire leddpunkter, av hvilke to er fast forbundet med en konstruksjonsdel, f.eks. møbelet, og de to andre med en annen konstruksjonsdel, f.eks. døren, slik at leddpunktene i dørens lukkede stilling danner en i hovedsaken trapesformet firkant, karakterisert ved at de med møblet (1) fast forbundne leddpunkter (9, 10) er anordnet på en stillbar mellomdel (3), som er festet til innersiden av den på frontflaten utsparingsfritt utformete møbelhengslevegg (1), og at de med møbelsideveggen (1) fast forbundne, på mellomdelen (3) anordnete leddpunkter (9, 10) befinner seg innenfor dørens lysåpning, mens de på døren (2) anordnete leddpunkter (15, 16) befinner seg i et hengselhus (17, 33) i det indre av dørlege-met (2), og at lengden av leddarmene og anordningen av leddpunktene er valgt slik at leddpunktene (15, 16) i døren (2) ligger i det vesentlige i retning av dørtykkelsen, bakenfor hverandre, mens dør-leddpunktene (15, 16) og det ytterst liggende leddpunkt (10) av møbelet i dørens åpne stilling ligger tilnærmet i et med møbelfront-veggen parallelt plan.

2. Hengsel ifølge påstand 1, k a r a k - terisert ved at det for oppnåelse av ' en større svingebevegelse enn 90° for en oppslående dør, er gitt følgende forholds-tall for avstanden mellom leddpunktene:. a = 19, b = 46, c = 45 og d = 42 enheter, og at den ved ytterste leddpunkt (10) av møbelet (1) leddet forbundne arm (12) i dørens lukkede stilling ligger tilnærmet parallelt med dørflaten og danner en vinkel på ca. 70° med forbindelseslinjen (c) mellom leddpunktene (9, 10).

3. Hengsel ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at den på mø-belinnersiden festede mellomdel (3) er utformet skoformet i form av en skråstillet U-profil, hvis flenser (7, 8) omfatter leddpunktene (9, 10) og omslutter de tilhør-ende, av sterkt platemateriale (blikk) til-høyde og på høykant stående, møbellege-met (1) og døren (2) forbindendé leddarmer.

4. Hengsel ifølge en av påstandene 1—3, karakterisert ved at den med døren (2) fast forbundne mellomdel (3, 6) rager inn i et sylindrisk hengselhus (17), som kan settes inn i en dertil avpasset sylindrisk boring (18) i døren (2), og der kan fastgjøres ved hjelp av i koniske og opp-slissete splittboringer (19, 20) i hengselhuset (17) inndrevne bolter (21, 22), som er forlenget utenfor hengselhusets omkrets.

5. Hengsel ifølge en av påstandene 1—4, karakterisert ved at det for innstilling av mellomdelens (3, 6) avstand fra møbelets innervegg er anordnet en for-trinnsvis U-formet plate (24) hvis flenser (25, 26) omsluttes av mellomdelen (3, 6), hvilken plate har en gjengeboring (27) hvori inngriper en stillskrue (28), hvis hode (29) støtter seg mot mellomdelen, og hvis skruehakk (32) er tilgjengelig utenfra gjennom en tilsvarende åpning i mellomdelen (3).

6. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at det for den bakre leddarm (12) i dørens åpne stilling er anordnet et anslag (37, 38) i dør-legemet resp. hengselhuset (33).

7. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at den i døren (2) lagrete lagerring (14) av den bakre leddarm (12) er gjort smalere enn bredden av den båndformede hoveddel av armen (12) og at de herved fremkomne overgangsdeler nyttes som anslag som sam-virker med dertil avpassende flater (37, 38) av hengselhuset (17).

8. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at den i døren (2) lagrete lagerring (13) og ho- veddelen (lia) av den annen (fremre) leddarm (11), regnet parallelt med ledd-aksen, har samme tverrsnittsmål som den første leddarm (12).

9. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at den med stillskruen (54) forsynte grunnplate (47; 51), uavhengig av mellomdelens (45) tilpressingsskrue (53), f.eks. over en mellomplate (48), er fast forbundet med mø-belveggén (46), idet mellomdelen (45) omslutter grunnplaten (47; 51) med minst mulig spillerom — (fig. 9).

10. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at grunnplaten (47; 51) har fire, på rekke liggende skruehull, hvorav det første og tredje, regnet fra leddsiden, er utformet til opptagelse av stillskruen (54) og tilpressingsskruen (53) for den skoliknende mellomdel (45), mens de to andre tjener til opptagelse av skruer (49) for befestigelse av grunnplaten (47; 51) på møbelveggén (64).

11. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at grunnplaten (57, fig. 24) er forsterket utover den nødvendige fasthet med omtrent graden av mellomplaten (48; 50, fig. 9).

12. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at de to grunnplater (47; 51) er forbundet med hverandre over møbelveggén (46) (fig. 9).

13. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at hengselhuset (33) over et dette omslut-tende innsatsstykke (44), som er forsynt med beskyttelsesrand (44'), er forbundet med den tilhørende møbeldel (2) (fig. 9).

14. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at hengselhuset (61) er utført med kasseform med befestigelsesflens (62) og er innsatt i en nøyaktig avpasset utsparing (60) i en på dørinnersiden utformet forsterkning (59), hvis rand (63) tjener til opplagring og befestigelse av flensen (62).

15. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at hengselhuset (61) er utført ramme- eller mansjettformet og åpent til begge sider.

16. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at dør-leddpunktene (66, 67) er således valgt at den ved lukket dør ytterst liggende leddarm strekker seg parallelt med dør-utsiden resp. med bunnen av utsparingen (60).

17. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at hengselhuset (61) med den del (65) som omfatter begge leddpunkter (66, 67) rager inn i dørens (58) forsterkete opplagrings-rand (68).

18. Hengsel ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at grunnflaten (47; 51) har flere, f.eks. fire, på rekke liggende skruehull, hvorav det første og tredje, regnet fra leddpunktet, er utført med gjenger for opptagelse av en mot den skoliknende mellomdel (45) seg støttende stillskrue (54) og en mellomdelen anpressende spennskrue (53), mens de to andre enten er utført uten gjenger for gjennomgang av befestigelsesskruer (49) for grunnplaten (47; 51), eller er ut-ført med gjenger for de gjennom møbel-veggén (46) gående befestigelsesskruer (49).