NO146429B

NO146429B - Peptider

Info

Publication number: NO146429B
Application number: NO760231A
Authority: NO
Inventors: Frank Ratcliffe Atherton; Michael John Hall; Cedric Herbert Hassall; Robert Wilson Lambert; Peter Stuart Ringrose
Original assignee: Hoffmann La Roche
Priority date: 1975-01-27
Filing date: 1976-01-26
Publication date: 1982-06-21
Also published as: FR2298335A1; NO760231L; DE2602193A1; DD123756A5; DK29576A; SE424328B; ES444622A1; PT64743B; DK143755C; PL99096B1; DOP1976002544A; NL177021C; JPS5198223A; FR2298335B1; PT64743A; JPS598278B2; CH624965A5; IE42466B1; HU176800B; DE2602193C2

Abstract

Peptider.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en analogifremgangsmåte

ved fremstilling av peptidyl fosfonsyrer med antibakteriell og antibiotika-potensierende virkning, og med den generelle formel

hvor R<1> betyr et hydrogenatom eller en metyl-, fenyl- eller benzylgruppe;

R 2 og R 3 betyr uavhengig av hverandre et hydrogenatom, en metyl-, isopropyl-,isobutyl-, benzyl- eller 4-aminobutyl-

gruppe med det forbehold at R 3 ikke kan være et hydrogenatom når n er 0 og R"'" er hydrogen eller fenyl,

n betyr 0, 1, 2 eller 3, og

(L) og (R) angir konfigurasjonene ved de således markerte

12 3

karbonatomer (når R , R og R ^ hydrogen),

og farmasøytisk fordragelige salter derav.

I henhold til foreliggende oppfinnelse avspaltes beskyttelses-

gruppen(e) som foreligger i en forbindelse med den generelle formel

1 4

hvor R og n er som ovenfor angitt; R er hydroksy eller

5 20 30

lavere alkoksy; R er en beskyttelses,gruppe og R og R

har en av de betydninger som er tilskrevet hhv. R 2 og R 3,

eller betyr en 4-aminobutylgruppe hvis endestående amino-

gruppe er beskyttet,

og om ønsket, overføres en erholdt forbindelse med formel I i et farmasøytisk, fordragelig salt.

Uttrykket "lavere alkoksy" betyr grupper med den struktur

-0-(lavere alkyl) hvor lavere alkylgrupper betyr en rett-kjedet eller forgrenet alkylgruppe som.fortrinnsvis, inneholder fra 1-6 karbonatomer (f.eks. metyl, etyl, propyl, isjibutyl o. 1.)

Det skal forstås at når n i formel I står for 2 eller 3,

kan betydningen av R 2 være den samme eller forskjellig.

Foretrukne forbindelser med formel I forut heri er de hvori

R 2 og R 3hver representerer et hydrogenatom eller en metyl, isopropyl, isbbutyl, benzyl eller 4-aminobutylgruppe, R"<*>"

4 representerer et hydrogenatom eller en metylgruppe, R representerer en hydroksygruppe og n står for null eller 1.

Aminogruppen eller aminogruppene som kan være tilstede i

R^ og R~^ i formel I-l kan være beskyttet med hvilken som helst aminobeskyttende gruppe som er velkjent i peptidkjemien. Spesielt formålstjenlige aminobeskyttende grupper for formålet i foreliggende oppfinnelse er aralkoksykarbonylgrupper, spesielt benzyloksykarbonylgruppen, og tertiær-butoksykarbonylgruppen. Den aminobeskyttende gruppen kan også være en formyl, trityl eller trifluoracetylgruppe. Enhver karboksy eller hydroksygruppe som kan være tilstede i . og R i formel II kan være beskyttet ved en konvensjonell karboksybeskyttende eller hydroksybeskyttende gruppe henholdsvis. F. eks. kan en karboksygruppe være beskyttet ved overforing i en alkylester

(f. eks. en tertiær butylester) eller en aralkylester (f.eks.

en benzylester). Igjen kan f. eks. en hydroksygruppe være beskyttet, f. eks. ved hjelp av en aralkoksykarbonylgruppe (f. eks. benzyloksykarbonyl), en alkanoylgruppe (f. eks. acetyl, propio-nyl etc), en aroylgruppe (f. eks. benzoyl), en alkylgruppe

(f. eks.tertiær butyl) eller en aralkylgruppe (f. eks. benzyl). Beskyttelsen av andre funksjonelle grupper som er tilstede i

R og R kan utfores på en kjent måte. BeskytteIses-gruppen som er betegnet ved R^ i formel II kan være hvilken som helst av de aminobeskyttende gruppene tidligere nevnt i forbindelse med R og R

Spaltningen av beskyttelsesgruppen eller beskyttelsesgruppene som er tilstede i en forbindelse med formel II utfores i over-ensstemmelse med tidligere kjente metoder $ det betyr metoder i vanlig bruk for eller beskrevet i litteraturen ved avspalt-ning av beskyttelsesgrupper. Således kan f. eks. en aralkoksykarbonylgruppe (f. eks. benzyloksykarbonyl) eller en tertiær butoksykarbonylgruppe avspaltes ved hydrolyse (f. eks. behandling med en blanding av hydrogenbromid og iseddik). En aralkoksykarbonylgruppe (f. eks. benzyloksykarbonyl) kan også spaltes av ved hydrogenolyse (f. eks. i nærvær av palladium-på-benkull). Tertiær-butoksykarbonylgruppen kan også avspaltes ved hjelp av hydrogenklorid i dioksan. En lavere alkoksy-karbonylgruppe betegnet ved R <4>kan overføres

i en hydroksygruppe ved behandling av en blanding med hydrogenbromid i iseddik eller ved hjelp av trimetylklorsilan fulgt av vandig hydrolyse. Det skal forstås at avspaltningen av beskyttelsesgruppene kan utfores i et enkelt trinn eller i mer enn et trinn avhengig av de tilstedeværende beskyttelses-gruppenes natur.

Oppspaltningen av en (R,S) diastereomer forbindelse svarende til formel I i sine diastereomere og isolering av (R)-diastereomere kan utfores ifblge kjente metoder; f. eks. ved krystallisasjon eller ved hoytrykks væskekromatografi og lignende.

Forbindelser med formel I er amfotere av natur og danner farmasoytisk fordragelige salter med sterke syrer (f. eks. raetan-sulfonsyre, paratoluensulfonsyre, saltsyre, bromhydrogensyre, svovelsyre etc.) og med baser (f. eks. natriumhydroksyd etc).

Utgangsmaterialene med formel II heri forut kan fremstilles,

f. eks. ved å kondensere en forbindelse med den generelle formel

hvori R<1> , R<20>, R<4> , n, (L) og (R)

har tidligere angitte betydning,

med en formålstjenelig beskyttet a-aminosyre, et formålstjenelig beskyttet dipeptid, et formålstjenelig beskyttet tripeptid, et formålstjenelig beskyttet tetrapeptid eller et reaktivt derivat derav etter som forholdene krever.

Således når en forbindelse med formel III, hvori n står for null brukes, kan en slik forbindelse bli kondensert med en formålstjenelig beskyttet a-aminosyre eller et reaktivt derivat derav for å gi en forbindelse med formel II hvori n står for null, eller med en formålstjenelig beskyttet dipeptid eller et reaktivt derivat derav for å gi en forbindelse med formel II, hvori n står for 1, eller med et formålstjenelig beskyttet tripeptid eller et reaktivt derivat derav til å gi en forbindelse med formel II, hvori n står for 2 eller med et formålstjenelig beskyttet tetrapeptid eller et reaktivt derivat derav for å gi en forbindelse med formel II hvori n står for 3.

Atter kan en forbindelse med formel III hvori n står for 1 kondenseres med en formålstjenelig beskyttet a-aminosyre eller et reaktivt derivat derav for å gi en forbindelse med formel II hvori n står for 1, eller med et formålstjenelig beskyttet dipeptid eller et reaktivt derivat derav for å gi en forbindelse med formel II hvori n står for 2 eller med et formålstjenelig beskyttet tripeptid eller et reaktivt derivat derav for å gi en forbindelse med formel II hvori n står for 3.

Så igjen kan en forbindelse med formel III hvori n står for 2 kondenseres med en formålstjenelig beskyttet a-aminosyre eller et reaktivt derivat derav for å gi en forbindelse med formel II hvor n står for 2 eller med et formålstjenelig beskyttet dipeptid eller et reaktivt derivat derav for å gi en forbindelse med formel II hvori n står for 3.

Til slutt kan en forbindelse med formel III hvori n står for

3 kondenseres med en formålstjenelig beskyttet a-aminosyre eller et reaktivt derivat derav for å gi en forbindelse med formel II hvori n står for 3.

Alternativt kan forbindelsene med formel II fremstilles ved

å utfore den foregående kondensasjon ved bruk av en (R,S)-forbindelse svarende til formel III og adskille (R)-forbindelsen fra det resulterende (R,S)-produktet på en måte som er kjent; f. eks. ved krystallisasjon, kromatografi eller frak-sjonert krystallisasjon ved bruk av en egnet base "slik som a-metylbenzylamin o. 1.

Den forannevnte kondensasjon kan utfores ifolge kjente metoder i peptidkjemien; f. eks. ved den blandede anhydrid, azid, aktiverte ester eller syrekloridmetoden.

I en metode kan en formålstjenelig forbindelse med formel

III kondenseres med en formålstjenelig beskyttet aminosyre, di-, tri- eller tetrapeptid etter som forholdene krever det) hvori den endestående karboksyfunksjonen er en blandet anhydridrest dannet med en organisk eller uorganisk syre. Gjerne behandles en slik aminosyre, di-, tri- eller tetrapeptid som bærer en fri karboksyfunksjon med en tertiær base slik som et tri (lavere alkyl)amin (f. eks. trietylamin) eller N-etylmorfolin i et inert organisk losningsmiddel (f. eks. tetrahydrofuran, 1,2-dimetoksyetan, diklormetan, toluen, petroleter eller blandinger derav) og det resulterende saltet om-settes med en klormaursyreester (f. eks. etyl eller isobutyl-esteren) ved lav temperatur. Det blandede anhydrid som oppnås blir så formålstjenelig kondensert in situ med forbindelsen med formel III.

I en annen metode kan en formålstjenelig forbindelse med formel III kondenseres med en formålstjenelig beskyttet aminosyre, di-, tri- eller tetrapeptid etter som forholdene krever, hvori den endestående karboksygruppen foreligger i form av et syreazid. Denne kondensasjonen utfores fortrinnsvis i et inert organisk losningsmiddel slik som dimetylformamid eller etylacetat ved lav temperatur.

I en ytterligere metode kan en formålstjenelig forbindelse

med formel III kondenseres med en formålstjenelig beskyttet aminosyre, di-, tri- eller tetrapeptid etter som forholdene krever, hvori den endestående karboksyfunksjonen foreligger i form av en aktiv estergruppe (f. eks. p-nitrofenyl, 2,4,5-triklorfenyl eller N-hydroksysuccinimidestergruppen). Denne kondensasjonen utfores gjerne enten i et inert organisk losningsmiddel slik som dimetylformamid eller, i tilfellet hvor F. 4 representerer en lavere alkoksygruppe, i en vandig alkanol (f. eks. vandig etanol).

I en videre metode kan en formålstjenelig forbindelse med formel III kondenseres med en formålstjenelig beskyttet aminosyre, di-, tri- eller tetrapeptid etter som forholdene krever, hvori den endestående karboksyfunksjonen er i form av et syre-klorid. Denne kondensasjonen utfores fortrinnsvis i nærvær av en base og ved lav temperatur.

Peptidderivatene som fremskaffes ved denne oppfinnelsen poten-sierer aktiviteten av antibiotika (f. eks. penicillin og cef alosporinantibiotikum og D-cykloserin). Således er f. eks. de fraksjonelle inhiberingskonsentrasjon-indices for (1R)-1-

(L-alanylamino)-etylfosfonsyre i kombinasjon med et cefalos-porin, med et penicillinantibiotikum og med D-cykloserin mot E. coli i Davis minimalmedium gitt i tabell 1.

Igjen er f. eks. de fraksjonelle inhiberingskonsentrasjon-indices for (IR)-1-(L-alanylamino)-etylfosfonsyre (derivater A), (IR)-1-(L-alanyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre (derivater B) , (1R)-1- (L-alanyl-L-alanyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre (derivater C) , (IR)-1-(L-alanyl-L-alanyl-L-alanyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre (derivater D), (IR)-1-(L-fenylalanylamino)-etylfosfonsyre (derivater E), (IR)-1-(L-valylamino)-etylfos-fonsyre (derivater F) og (IR)-1-(L-leucylamino)-etylfosfon-syre (derivater G) i et 2:1 forhold med D-cykloserin mot E. coli i Davis minimalmedium gitt i tabell 2.

Peptidderivatene som er fremskaffet ved denne oppfinnelsen kan administreres i kombinasjon med antibiotikumet eller antibiotikumet og peptidderivater kan administreres separat, om nodvendig ad forskjellige veier. Forholdet hvori pepteidderivatet og antibiotikumet kan administreres kan variere innen vide grenser avhengig av slike faktorer som det valgte derivat og antibio-tikum, administråsjonsveien og organismen som skal bekjempes.

F. eks. kan peptidderivatet og antibiotikumet administreres i et forhold på fra rundt 100:1 til 1:100.

De tilveiebrakte peptidderivatene av V ••• • •; i (" )

besitter også antibakteriell aktivitet mot gram-posi-tive og gram-negative organismer slik som E. coli, P. vulqaris, Ps. aeuruginosa og S. aureus.

a Peptidderivatene av formel (I) kan fblgelig brukes som medikamenter; f. eks. i form av farmasoytiske preparater som inneholder dem i forbindelse med et egnet farmasoytisk bæremateriale. Dette bærematerialet kan være et uorganisk eller organisk inert bæremateriale som er egnet for enteral (f. eks. oral) eller parenteral administrering slik som f. eks. vann, laktose, stivelse, magnesiumstearat, gummi arabikum, gelatin, polyalkylenglykoler, petroleumjelly etc. De farmasbytiske preparatene kan formuleres i fast form (f. eks. som tabletter dragéer, suppositorer eller kapsler) eller i en væskeform (£. eks. som losninger, suspensjoner eller emulsjoner). De farmasbytiske preparatene kan steriliseres og kan inneholde tilsetninger slik som preservativer, stabilisatorer, over-flateaktive stoffer eller salter for påvirkning av osmotisk trykk.

De folgende eksempler illustrerer foreliggende oppfinnelse:

Eksempel 1

a) Fremstilling av utgangsmateriale:

33,3 g (0,30 mol) aminometylfosfonsyre ble opplost i en blanding av 1,5 1 vann og 750 ml etanol. Lesningen ble kjo]t til 10°C, behandlet porsjonsvis med 75,6 g (0,90 mol) fast natriumbikarbonat under roring og så kjolt til 0°C. En rea-genslbsning av 96 g (0,30 mol) N-hydroksysuccinimidester av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin ill varm etanol ble tilsatt dråpevis raskt gjennom ca. 10 min. under bibeholdelse av en indre temperatur under 5°C. Reagenset ble spylt inn med to 200 ml porsjoner etanol. Den heterogene blandingen ble rort i ytterligere 2 timer ved 0°C og så 24 timer ved romtemperatur. : Det ble oppnådd en nesten klar opplbsning. Inndampning ved romtemperatur fulgt av reinndampning med 400 ml vann ved romtemperatur ga et fast gummiaktig stoff. Dette faste stoffet ble opplost i 1,5 1 vann, ekstrahert med 1,5 1 kloroform, så

med to .500 ml deler kloroform, surgjort med 2-N saltsyre til en pH på 2 og igjen ekstrahert med kloroform. Tynnsjiktkromatografi viste at det bnskede utgangsmaterialet var i den vandige fraksjonen. Denne fraksjonen ble konsentrert til ca.

300 ml og fort ned gjennom en kolonne av kationionebytterharpiks (B.D.H., Zerolit 225, SRC 13, RS03H; 1,5 kg; friskt regenerert

i syresyklusen). Eluering med 1 1 vann fulgt av tre 500 ml porsjoner vann ga fire sure fraksjoner, hvorav bare de to fbrste inneholdt vesentlige mengder [ifblge tynnsjiktkromatografi]' av bnsket utgangsmateriale. Disse to fraksjonene ble islått sammen, inndampet og reinndampet med vann inntil de var vesentlig fri for hydrogenklorid. Det ble erholdt en endelig rest [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-metylfosfonsyre,

som ble overfort til benzylaminsaltet som folger:

Den siste resten ble opplost i 700 ml vann og titrert med 1-N benzylamin til å gi en pH på 4,5; titer 240 ml; teoretisk 300 ml. Fellingen ble frafiltrert og krystallisert fra 800 ml vann. Krystallene ble frafiltrert, vasket med vann inntil filtratet var kloridfritt, så vasket suksessivt med etanol og eter og tbrket. Det ble oppnådd 52 g (41% utbytte) av benzylamin-

saltet av [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-metylfosfon-

syre med smeltepunkt 200°-201°C (dekomponering); l01]^ = -6i7°

(c = 1% i eddiksyre). Konsentrasjon av moderlutene ga et

videre utbytte på 4,2 g; smeltepunkt 199°-201°C (dekomponering)-, [a]20 = -7,4° (c =1% i eddiksyre).

b) Fremgangsmåten:

56,2 g av benzylaminsaltet av [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)

araino]-metylfosfonsyre ble opplost i et minimumsvolum av 2-N ammoniumhydroksyd og fort nedigjennom en kolonne av kationionebytterharpiks (B.D.H., Zerolit 225 , SRC 13, RS03H; 1,5 kg;

friskt regenerert i syresyklusen). Eluering med vann ga et totalt surt eluat på ca. 3,5 1 som ble konsentrert til ca.

600 ml. Det ble tilsatt 600 ml metanol, 0,1 ml iseddik og 7 g av en 5% palladium på kullkatalysator. Denne blandingen ble hydrogenert ved romtemperatur og atmosfæretrykk. Katalysatoren ble frafiltrert og løsningsmiddelet avdampet. Resten ble inndampetmed tre 100 ml porsjoner n-propanol til 28 g av et fast stoff med smeltepunkt ca. 260°C (dekomponering).

Dette faste stoffet ble krystallisert fra 120 ml vann og 160 ml etanol til å gi 16,6 g (L-alanylamino)-metylfosfonsyre med smelte-

punkt 276-282°C; [oe]<20> = +34,3° (c = 1% i vann). Etter omkrystallisasjon fra vann ble det oppnådd 14,1 g rent produkt med smeltepunkt 284-286°C (dekomponering); | a]^ ° +32,9°

(c = 1% i vann).

Eksempel 2

a) Fremstilling av utgangsmateriale:

24.2 g (0,24 mol) trietylamin ble satt til 53,5 g (0,24 mol)

N-benzyloksykarbonyl-L-alanin i 2 1 torr toluen og blandingen

ble kjolt til -5°C. 32,8 g (0,24 mol) isobutyl-klorformat ble tilsatt dråpevis under roring og blandingen ble holdt ved

-5°C for ytterligere 25 min.. Mens denne blandingen ble rort ved -5°C, ble det tilsatt dråpevis en losning av 6,66 g (0,060

mol) aminometylfosfonsyre i 60 ml 2-N natriumhydroksyd og roringen fortsatt i ytterligere 3 timer ved -5°c. Blandingen fikk så oppvarmet seg til romtemperatur og ble rort natten over.

Det vandige sjiktet ble adskilt, tilbakeekstrahert ned toluen

og justert til pH 9,5 med 45 ml 2-N natriumhydroksyd. Losningen ble inndampet ved romtemperatur for å fjerne trietylamin.

Resten ble opplost i 200 ml vann tre ganger og reinndampet hver gang. Den endelige resten ble opplost i 500 ml vann og den resulterende losningen ekstrahert tre ganger med 350 ml porsjoner kloroform. Det vandige sjiktet ble justert til pH 2,5

med 50 ml 2-N saltsyre og så ekstrahert suksessivt med tre 350 ml porsjoner eter og tre 350 ml porsjoner kloroform. Det vandige sjiktet ble inndampet ved romtemperatur og det resulterende hvite faste stoffet opplost i 50 ml vann og 20 ml 2-N ammoniumhydroksyd og så fort ned igjennom en kolonne av kationioneb-terharpiks (B.D.H., Zerolit 225, SRC 13, RS03H; 250 g; friskt regenerert i syresyklusen). Kolonnen ble eluert med vann og det sure eluatet inndampet. Resten ble inndampet ved romtemperatur tre ganger med 100 ml vann hver gang for å fjerne hydrogenklorid. Det ble oppnådd en sluttrest [(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-metylfosfonsyre som ble overfort til sitt benzylaminsalt som folger:

Den sistnevnte rest ble titrert med 36 ml 1-M benzylamin til

pH 4. Inndampning ga et hvitt fast stoff som ble renset ved krystallisasjon fra vann. Det ble oppnådd to 0,9 g utbytter

.av benzylaminsaltet av [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-metylfosfonsyre med respektive smeltepunkter 193-195°C (dekomponering) og 196-199°C (dekomponering); t1*]^0 = -6,0°

(c = 1% i eddiksyre).

b) Fremgangsmåten:

Benzylaminsaltet av [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)-amino]-metylfosfonsyre som ble fremstilt i foregående paragraf ble overfort til (L-alanylamino)-metylfosfonsyre på en analog måte som den beskrevet i eksempel lb).

Eksempel 3

a) Fremstilling av utganqsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 2 a), utgående fra N-benzyloksykarbonyl-L-valin ble det oppnådd benzylaminsaltet av \ (N-benzyloksykarbonyl-L-valyl)amino]-metylfosfonsyre med smeltepunkt 235-237°C (dekomponering); = -5,7° (c = 0,1% i eddiksyre).

b) Fremgangsmåten:

På en måte analog til eksempel lb), utgående fra benzylaminsaltet av [(N-benzyloksykarbonyl-L-valyl)amino]-metylfosfonsyre ble det oppnådd (L-valylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 290-292°C (dekomponering); [«J^0 +67,9° (c = 0,85%

i vann).

Eksempel 4

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 1 a), med utgangspunkt i N-...^.hydroksysuccinimidesteren av, N-benzyloksykarbonyl-L-leucin ble > det oppnådd benzylaminsaltet av [(N-benzyloksykarbonyl-L-leucyl)amino]-metylfosfonsyre med smeltepunkt 175-178°c (dekomponering); [a]20 = -10,1° (c = 0,77% i eddiksyre).

t"!U^-*-iJ?) Fremgang småten: " --

På en måte analog til eksempel 1 b), med startpunkt i benzylaminsaltet av I (N-benzyloksykarbonyl-L-leucyl)amino]-metylfosfonsyre ble det oppnådd (L-leucylamino)-metylfosfonsyre med_ smeltepunkt 262-264°C (dekomponering); i cx] 20 +59,7° (c

0 , 67>o i vann) .

Eksempel 5

a) Fremstilling av utqanqsmåterialet:

På en måte analog til eksempel 1 a), med start i N-hydroksy-succinimidesteren av N 2 , N 6-bis(benzyloksykarbonyl)-L-lysin ble det /[ N 2 , N 6-bis (benzyloksykarbonyl)-L-lysyl] amino/-metylfosfonsyre med smeltepunkt 160-162°C (dekomponering); [a]^° = -9,55° (c = 0,5% i etanol). Denne forbindelsen ble benyttet i neste trinn som den fri syren.

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 1 b), men med hydrogenering i

nærværet av 2-N saltsyre, med utgangspunkt ±£ [N ,N -bis (benzyloksykarbonyl)-L-lysyl] aminoj-metylf osf onsyre ble det oppnådd (L-lysylamino)-metylfosfonsyre-dihydroklorid med smeltepunkt 212-217°C (dekomponering); [>]<20> = +22,35° (c = 1% i vann).

Eksempel 6

a.) Fremstilling av utqangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 1 a), men med ionebytningen ut-fort i metanol/vann i stedet for vann, med utgangspunkt i N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanin ble det oppnådd [(N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanyl)amino]-metylfosfonsyre med smeltepunkt 181-182°C (dekomponering); [a]20 = -11,9° (c = 1,0% i metanol). Denne forbindelsen ble brukt i det neste trinn» som den fri syren.

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 1 b), med startpunkt i [(N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanyl)amino]-metylfosfonsyre ble det oppnådd (L-fenylalanylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 252-255°C (dekomponering); [cc]<20> = +67,8° (c = 0,51% i vann).

Eksempel 7

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

0,91 g (0,005 mol) av (L-alanylamino)-metylfosfonsyre ble opplost

i 25 ml vann og 12,5 ml etanol og behandlet med 1,26 g (0,015 mol) fast natriumbikarbonat til en klar losning oppstod. Losningen ble rort ved 0°C, mens en varm losning av 1,6 g (0,005 mol) N-hydroksy-succinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin i 16 ml etanol ble tilsatt og så vasket med to 5 ml porsjoner etanol. Den opprinnelige heterogene blandingen ble homogen i lopet av 5 min. Blandingen ble rort ved 0°C i 2 timer og så ved romtermperatur i 16 timer. Etanolen ble av-

dampet og resten reinndampet med vann. Resten ble opplost i lOO ml vann og ekstrahert med 100 ml kloroform fulgt av to 50 ml porsjoner kloroform. Det vandige sjiktet ble surgjort med ca. 15 ml 2-N saltsyre til pH 2 og ekstrahert med 100 ml kloroform og så to 50 ml porsjoner kloroform. Tynnsjiktkromatografien viste at produktet var i den vandige fasen. Den vandige fasen ble konsentrert inntil et fast stoff begynte å utfelles. Den minimale mengden 2-N ammohiumhydroksyd for å gi en klar losning ble tilsatt. Losningen ble fort nedover en kolonne av kationionebytterharpiks (B.D.H. , Zerolit 225, SRC 13, RS03H; 150 g; friskt regenerert i syresyklusen) og eluert med vann.

De syreeluatene som bare inneholdt det bnskede utgangsmaterialet (ifblge tynnsjiktkromatografi; tre 100 ml porsjoner) ble slått sammen, inndampet og reinndampet med vann for å fjerne hydrogenklorid. Det ble oppnådd en rå rest av [(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl)-amino]-metylfosfonsyre som ble overfort til benzylaminsaltet som folger:

Den siste resten ble tatt opp i vann og titrert til pH 4,5

med 4-N benzylamin; titer 1,6 ml; teori 1,25 ml. Produktet krystalliserte ved henstand og ble behandlet med varmt vann, avkjblt og fikk stå natten over. Den resulterende fellingen ble frafiltrert og vasket med 25 ml vann inntil den var fri for kloridioner [benzylaminhydroklorid]. Det faste stoffet ble vasket suksessivt med etanol og eter og tbrket. Det ble oppnådd 1 ,085 g benzylaminsalt av [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl)aminoI-metylfosfonsyre med smeltepunkt 232-234°C (dekomponering); |a|<20> = -22,1° (c = 0,5% i eddiksyre). Konsentrasjon av moderlutene ga ytterligere 0,3 g av benzylaminsaltet med et smeltepunkt på 232-234°C (dekomponering). Omkrystallisering av det fbrste utbytte fra 60 ml vann ga

0,71 g rent benzylaminsalt med smeltepunkt 232-234°C (dekomponering); [ a |<p>° = -20,3° (c = 0,5% i eddiksyre).

b) Fremstillingen:

28 g (0,057 mol) av benzylaminsaltet av | N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl)aminoj-metylfosfonsyre fremstilt ifblge

del a) i dette eksempelet ble opplost i et minimumsvolum av

2-N ammoniumhydroksyd og fort nedover en kationionebytterkolonne (B.D.H., Zerolit 225, SRC 13, RS03H; 1,5 kg; friskt regenerert i syresyklusen) og eluert med vann. Det ble oppsamlet 2 1 surt eluat som ble konsentrert til 500 ml. Til dette ble tilsatt 500 ml metanol, 5 g 10% palladium-på-benkullkatalysator og 0,2 ml iseddik. Blandingen ble hydrogenert ved romtemperatur og atmosfæretrykk. Katalysatoren ble frafiltrert og losningsmidlet avdampet. Resten ble inndampet fire ganger med 250 ml satser n-propanol og revet med eter for å gi 12,46 g av et rått hvitt fast stoff med smeltepunkt 200-265°C (dekomponering). Dette hvite faste stoffet ble omkrystallisert fra 190 ml vann og 190 ml etanol ved å stå natten over ved 0°C og ble deretter filtrert. Det ble oppnådd 8,69 g (L-alanyl-L-alanyl-amino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 290-292°c (dekomponering); [a]^0 = -38,6°

(c = 1% i vann).

Eksempel 8

a) Fremstilling ay utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel. 7a), med start i N-hydroksy-succinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin og (L-alanyl-L-alanylamino)-metylfosfonsyre ble det oppnådd benzylaminsaltet av [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl-L-alanyl)amino]-metylfosfonsyre med smeltepunkt på 249-251°C (dekomponering); [a]20 = -32,2° (c = 0,5% i eddiksyre).

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 7 b), med start fra benzylaminsaltet av [N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl-L-alanyl)amino]-metylfosfonsyre ble det oppnådd (L-alanyl-L-alanyl-L-alanylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 323-324°C (dekomponering); [a]^° = -78,2° (c = 0,5% i vann).

Eksempel 9

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

2,8 g (0,036 mol) fast natriumkarbonat ble ved 5°C satt til

en losning av 1,96 g (0,018 mol) av (aminometyl)-metylfosfin-syre i 72 ml vann og 36 ml etanol, hvilket ga en klar losning.

Losningen ble rort ved 0°C mens en varm losning av 5,76 g (0,018 mol) av N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin i 36 ml etanol ble tilsatt og spylt inn med to IO ml porsjoner varm etanol. Den heterogene blandingen ble rort ved 0°C i 2 timer og så natten over ved romtemperatur. Blandingen ble inndampet og så reinndampet med 50 ml vann for

å fjerne etanolen. Resten ble opplost i 150 ml vann og ekstrahert en gang med 150 ml kloroform og to ganger med 30 ml porsjoner kloroform. Det vandige sjiktet ble surgjort med 18 ml 2-N saltsyre og ekstrahert igjen en gang med 150 ml kloroform og to ganger med 30 ml porsjoner kloroform. Det vandige sjiktet ble adskilt, inndampet og så tatt opp i 10 ml vann og 10 ml 2-N ammoniumhydroksyd. Losningen ble fort ned igjennom en kolonne av kationionebytterharpiks (B.D.H., Zerolit 225, SRC 13, RSO^H; 150 g; friskt regenerert i syresyklusen) og eluert med vann. Det ble oppsamlet fire 100 ml sure fraksjoner. De forste to fraksjonene ble slått sammen og inndampet til å gi en gummi. Denne ble reinndampet med vann for å fjerne saltsyre og det

ble tilbake et klebrig fast stoff som ble revet med eter/ dioksan (1:1). Det ble oppnådd 1,8 g av et hvitt fast stoff med smeltepunkt 118-121°C (dekomponering). Konsentrasjon av moderlutene ga ytterligere 2,02 g fast stoff med smeltepunkt 126-130°C (dekomponering). Omkrystallisering av det andre utbytte fra dioksan/eter ga 1,82 g av |[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl ) amino ] metylf -metylf osf insyre med smeltepunkt 12 9-131°C (dekomponering); ia]p° = -26,0° (c = 1% i vann).

b) Fremstillingen:

1,5 g (0,005 mol) av {[ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)-amino]-metyl]-metylfosfinsyre ble opplost i 75 ml metanol og 75 ml vann. Det ble tilsatt suksessivt 0,2 g 5% palladium-på-ben-kull-katalysator og 5 dråper iseddik. Blandingen ble hydrogenert ved romtemperatur og atmosfæretrykk. Katalysatoren ble frafiltrert og losningsmidlet inndampet. Resten ble reinndampet tre ganger med 50 ml porsjoner n-propanol for å gi ca.

0,80 g av et hvitt fast stoff med smeltepunkt ca. 146°C (dekomponering). Omkrystallisasjon av dette faste stoffet

fra 5 ml metanol og 10 ml aceton ga 0,63 g av j_ (L-alanyl-amino)-

metyl]-metylfosfinsyre med smeltepunkt ca.240° C (dekomponering);

hygroskopisk; [ a]^ 0 = +26,9° (c = 1% i vann).

Eksempel 10

a) F remstilling av utgangsmaterialet:

14,1 g (0,168 mol) fast natriumbikarbonat ble satt til en losning av 7 g (0,056 mol) av (IR,S)-1-aminoetylfosfonsyre i 280 ml vann og 140 ml etanol under roring ved 0°C. Under roring av denne blandingen ved 0°C, ble en losning av 17,9 g (0,056 mol) av N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin i 140 ml varm etanol tilsatt dråpevis gjennom ca. 15 min. Den siste losningen ble spylt inn med 70 ml etanol. Den heterogene blandingen ble rort 1 time ved 0°C og så 16 timer videre ved romtemperatur og blandingen ble homogen. Blandingen ble inndampet og reinndampet med 200 ml vann for å gi en gummi som ble opplost i 500 ml vann. Losningen ble forst ekstrahert med 500 ml kloroform og så med to 2 50 ml porsjoner kloroform, surgjort til pH 2 med ca. 80 ml 2-N saltsyre og igjen ekstrahert med 500 ml kloroform fulgt av to 2 50 ml porsjoner kloroform. Det vandige sjiktet ble konsentrert og fort nedover en kolonne av kationionebytterharpiks (B.D.H., Zerolit 225, SRC 13, RSO^H; 750 g; friskt regenerert i syresyklusen). Kolonnen ble eluert med vann og det ble oppsamlet seks 250 ml fraksjoner. De forste fire fraksjonen ble slått sammen, inndampet og reinndampet med vann for å fjerne saltsyre. Det ble oppnådd en endelig rest av (IR,S)(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl )-amino]-etylfosfonsyre som ble separert som folger: Den siste resten ble opplost i 400 ml vannog titrert med 1-M benzylamin til pH 4,5; titer 75 ml; teori 56 ml. Den resulterende losningen ble konsentrert og krystallisert fra vann for å gi 5,3 g av benzylaminsaltet av (IS)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl ) amino] -etylf osf onsyre med et smeltepunkt 210-215°C. Konsentrering av moderlutene fulgt av videre omkrystallisering fra vann ga benzylaminsaltet av (1R)-1-[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonsyre i et forste utbytte på 0,59 g [smeltepunkt 226-228°C (dekomponering);

[oe]<20> = -32,3° (c = 1% i eddiksyre)] og et annet utbytte på 0,825 g [smeltepunkt 225-227°C (dekomponering); [cc] D° = -33,0°

(c = 1% i eddiksyre)]. Omkrystallisering av det forste utbyttet fra vann ga 0,333 g rent benzylaminsalt av R-stereoisomeren; smeltepunkt 226-228°c (dekomponering); [cc]2° -33,1° (c

1% i eddiksyre).

b) Fremstillingen:

1,1 g (2,5 mmol) av benzylaminsaltet av (IR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl )amino]-etylfosfonsyre ble opplost i 4 ml

2-N ammoniumhydroksyd, fort ned igjennom en kolonne av kationionebytterharpiks (B.D.H., Zerolit 225, SRC 13, RS03H; 120 g; friskt regenerert i syresyklusen) og eluert med vann. Det ble oppsamlet 200 ml surt eluat som ble konsentrert til 100 ml. Dette ble suksessivt tilsatt 100 ml metanol, 0,3 g 5% palladium-på-benkull-katalysator og 3 dråper iseddik. Blandingen ble hydrogenert ved romtemperatur og atmosfæretrykk. Katalysatoren ble frafiltrert og losningsmidlet avdampet. Den ti lbake-blivne gummi ble reinndampet med tre 50 ml porsjoner n-propanol for å gi 0,6 g av en fast gummi med smeltepunkt ca. 2 75-280°C (dekomponering). Etter videre omkrystallisering fra vann og etanol ble det oppnådd 0,2 g (IR)-1-(L-alanylamino)-etylfos-fonsyre med smeltepunkt 295-296°C (dekomponering); [o<c>]^° <=>

-44,0° (c = 1% i vann).

Eksempel 11

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

En opplbsning av 30 g(0,24 mol) av (IR,S)-1-aminoetylfos-fonsyre i 120 ml (0,48 mol) 4-N natriumhydroksyd ble rort ved 14°C mens 180 ml (0,72 mol) av en losning av 4-N natriumhydroksyd og 102 g (0,60 mol) benzylklorformat ble tilsatt vekselvis i fire porsjoner. Omroringen ble fortsatt og etter 2 ytterligere timer hadde temperaturen steget til 20°C. Blandingen ble rort i videre 16 timer ved romtemperatur.

600 ml, eter ble så tilsatt og blandingen ble rort krafiig i 2 timer for å ekstrahere overskuddet benzylklorformat.

Sjiktene ble adskilt og det vandige sjiktet ble surgjort til

pH 2 med ca. 110 ml 5-N saltsyre, mens temperaturen ble holdt under 10°C. Den resulterende oppslemmingen ble konsentrert til et lite volum for å fjerne karbondioksyd. Resten ble opplost i 100 ml 2-N natriumhydroksyd og 50 ml vann, fort ned igjennom en kolonne av kationionebytterharpiks (B.D.H., Zerolit 225 , SRC 13, RSO-jH; 750 g; friskt regenerert i syresyklusen) og eluert med vann. Det ble oppnådd ca. 3,2 1 surt eluat som ble inndampet ved romtemperatur og reinndampet med tre 500 ml porsjoner vann. Resten ble opplost i vann og latt krystallisere. Krystallene ble filtrert fra, vasket med iskaldt vann og torket; utbytte 39,2 g; smeltepunkt 111-113°C (dekomponering). Inndampning av de samlede filtratene etterfulgt av krystallisasjon fra 75 ml vann og 10 ml metanol og nedkjoling ga et videre utbytte på 6 ,'51 g; smeltepunkt 110-112°C (dekomponering). Det ble oppnådd totalt 45,71 g av (IR ,S)-1-1-(benzyloksykar-bonylamino)-etylfosfonsyre, som ble karakterisert som mono-benzylaminsaltet med smeltepunkt 196-197°C (dekomponering).

42,2 g (163 mmol) av (IR,S)-1-(benzyloksykarbonyl-amino)-etylfosfonsyre ble opplost i lOO ml metanol. Losningen ble behandlet med en opplosning av 30,8 g (81,5 mmol) kinintri-hydrat i 100 ml metanol og blandingen ble rort 3 timer ved romtemperatur og så natten over ved 0°C. Kininsaltet av (IS)-1-(benzyloksykarbonyl-amino)-etylfosfonsyre ble frafiltrert og vasket med metanol. De samlede filtratene ble inndampet og resten ble opplost i 300 ml 2-N ammoniumhydroksyd. Losningen ble ekstrahert med tre 300 ml porsjoner kloroform.

Hvert kloroformekstrakt ble tilbakevasket med 150 ml vann.

De vandige ekstraktene ble sammenslått, konsentrert og så

fort ned igjennom en kolonne av kationionebytterharpiks (B.D.H., Zerolit 225, SRC 13, RS03H; 750 g; friskt regenerert

i syresyklusen). Eluering med vann ga ca. 2,3 1 surt eluat som ble inndampet. Resten ble reinndampet forst med tre 200

ml porsjoner vann og så med tre 300 ml porsjoner metanol for å gi ca. 24 g av en gummiaktig rest. Denne gummien ble opplost i lOO ml torr metanol og behandlet med en losning av dehydroabietylamin | 82 mmol; ferskt regenerert fra 28,4 g

(82 mmol) dehydroabietylaminacetat med ammoniumhydroksyd/

petroleter]. Blandingen fikk stå ved 0°C, ble filtrert og filtratet ble vasket med metanol og eter. Det ble oppnådd 47,4 g rått dehydroabietylaminsalt av (IR)-1-(benzyloksykarbonyl-amino) -etylf osf onsyre med•smeltepunkt 189-194°C (dekomponering); [oOq0 = +16,8° (c = 0,5% i metanol). Videre omkrystallisasjon fra metanol og vann ga 33,0 g av det rene dehydroabietylaminsaltet av (IR)-1-(benzyloksykarbonyl-amino)-etylfosfonsyre med smeltepunkt 202-205°C (dekomponering); [a]20 = +18,1° (c = 0,5% i metanol).

8,0 g (14 mmol) av dehydroabietylaminsaltet av (1R)-1- (benzyloksykarbonyl-amino) -etylfosfonsyre ble fordelt mellom 100 ml 2-N ammoniumhydroksyd og 100 ml petroleter (kokeinter-vall 60-80°C). Blandingen ble ristet kraftig og sjiktene ble så adskilt. Det vandige sjiktet ble ektrahert med to 50 ml porsjoner petroleter. Hvert petroleterekstrakt ble så tilbakeekstrahert med to 50 ml porsjoner vann. De vandige eks-trakene ble slått sammen og inndampet ved romtemperatur til å gi en olje. Denne oljen ble opplost i vann, fort ned igjennom en kolonne av kationionebytterharpiks (B.D.H., Zerolit 225, SRC 13, RSO^H; 250 g; friskt regenerert i syresyklusen) " og eluert med vann. Det ble oppnådd 800 ml av en sur frak-sjon som så ble konsentrert til 400 ml. Dette konsentratet ble tilsatt suksessivt 2,0 g 10% palladium-på-kull-katalysator, 400 ml metanol og 0,2 ml iseddik. Blandingen ble så hydrogenert. Katalysatoren ble frafiltrert og losningsmidlet avdampet. Resten ble reinndampet med tre 100 ml porsjoner n-propanol og revet med eter for å gi et fast stoff med smeltepunkt ca. 285-288°C (dekomponering"). Omkrystallisasjon fra vann til etanol ga 1,0 g av (IR)-1-aminoetylfosfonsyre med smeltepunkt 294-295°C (dekomponering); [a]^° -16,9° (c

2% i 1-N natriumhydroksyd).

0,4 g (3,2 mmol) av (IR)-1-aminoetylfosfonsyre i 14 ml vann og 7 ml etanol ble rort ved 10°C mens 0,806 g (9,6 mmol) natriumbikarbonat ble tilsatt porsjonsvis. Blandingen ble så rort ved 0°C mens en varm losning av 1,024 g (3,2 mmol)

av N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin i 8 ml etanol ble raskt tilsatt dråpevis. Blandingen

ble rort 3 timer ved 0°C og så 16 timer ved romtemperatur. Blandingen ble opparbeidet på analogt vis til eksempel 10 a) ved å fores ned igjennom en kolonne av kationionebytterharpiks og overforing til benzylaminsaltet. Det ble oppnådd 0,26 g av benzylaminsaltet av (IR)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)-amino i j-etylfosfonsyre med smeltepunkt 229-231 oC (dekomponering); [a]2<0>= -34,2° (c = 1% i iseddik).

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 10 b), ved å starte fra benzylaminsaltet av (IR)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)aminoj-etylfosfonsyre ble det oppnådd (IR)-1-(L-alanylamino)-etyl-fosfonsyre med smeltepunkt 295-296°C (dekomponering); [a]p° <=>

-45,6° (c = 1% i vann).

Eksempel 12

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 7 a), ved å starte fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin og (IR)-1-(l-alanylamino)-etylfosfonsyre ble det oppnådd benzylaminsaltet av (IR)(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl)-aminoi j-etylfosfonsyre med smeltepunkt 24 7-250 oC (dekomponering); [a]^° = -45,1° (c = 0,5% i eddiksyre).

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 7b), ved å starte fra benzylaminsaltet av (IR)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl-L-alanyl)aminoj-etylfosfonsyre ble det oppnådd (lR)-l-(L-alanyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre med smeltepunkt 283-

284°C (dekomponering); [oe]20 = -66,8° (c = 0,5% i vann).

Eksempel 13

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

9,6 g (0,03 mol) av N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin og 5,26 g (0,03 mol) av dimetylaminoetyl- f osf onat-hydroklorid ble rort i 65 ml torr dimetylformamid. Under roring og bibehold av temperaturen under 20°C ble det dråpevis tilsatt 4,2 ml torr trietylamin. Blandingen ble så rort natten over ved romtemperatur. Trietylaminhydrokloridet ble frafiltrert og vasket med litt dimetylformamid. Filtratet ble inndampet under en oljepumpevakuum og ved en badtemperatur under 40°C. Den resterende oljen ble behandlet med 40 ml vann og den resulterende blandingen ekstrahert med fire 40 ml porsjoner kloroform. De sammenslåtte organiske fasene ble vasket med et lite volum sterkt kaliumkarbonatlbsning og så torket over natriumsulfat. Natriumsulfatet ble frafiltrert og filtratet inndampet forst under et vannpumpevakuum og så under et oljepumpevakuum. Det ble oppnådd 11,0 g dimetyl [(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl ) amino] -metylf osf onat som en olje med det ventede N.M.R. spekteret.

b) Fremstillingen:

11,0 g dimetyl [(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-metyl-fosfonat ble opplost i 40 ml av en 35%'ig losning av hydrogenbromid i iseddik og blandingen ble omrort ved romtemperatur i 2 timer. 300 ml eter ble så tilsatt under roring, rbringen ble avbrutt og eteren helt av. Dette ble gjentatt med 200 ml eter og så 100 ml eter. Resten ble opplost i 50 ml metanol og den resulterende losningen ble tilsatt en losning av 6 ml propylenoksyd i 10 ml metanol. Etter å ha stått flere timer ble den resulterende hvite fellingen frafiltrert og vasket med-metanol og etanol. Produktet ble torket til en konstant vekt på 4,60 g (84% totalt utbytte); smeltepunkt 289-291°C (dekomponering). Omkrystallisasjon fra 20 ml kokende vann

ved tilsetning av 30 ml etanol ga 4,03 g (L-alanyl-amino)~ metylfosfonsyre med smeltepunkt 294-296°c (dekomponering):

[aj2<0> = +31,0° (c = 1% i vann).

Eksempel 14

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 13 a) ved å starte fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin og dietylaminometylfosfonat-hydroklorid ble det oppnådd dietyl [(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)aminoj-metylfosfonat som et fast stoff med smeltepunkt 72-74°C.

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 13 b), men ved omsetning av

dietyl [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)aminoj-metylfosfonat og hydrogenbromid/iseddik i 2 2 timer ble det oppnådd (L-alanylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 293-294°c (dekomponering); [a]p° = +31)8° (c = !% i vann).

Eksempel 15

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 13 a), ved å starte fra N-hydroksysuccinimidesteren- av N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanin og dimetylaminometylf osf onat-hydroklorid ble det oppnådd . dimetyl [(N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanyl)amino]-metyl-fosfonat som en olje med det ventede N.M.R. spekteret.

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 13 b), men ved omsetning av

dimetyl [(N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanyl)amino]-metyl-fosfonat og hydrogenbromid/iseddik i 2 timer, ble det oppnådd (L-fenylalanylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 266-268°C (dekomponering); [&]^ ° = +74,5° (c = 0,8% i vann).

Eksempel 16

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 13 a), ved å starte fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-leucin og dimetylaminometylfosfonat-hydroklorid ble det oppnådd dimetyl [(N-benzyloksykarbonyl-L-leucyl)aminoj-metylfosfonat som et krystallinsk fast stoff med smeltepunkt 90-91°C; [a]^<0> =

-24,3° (c = 1% i metanol).

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 13 b), men ved omsetning av

dimetyl [ (N-benzyloksykarbonyl-L-leucyl)amino]-metylfosfonat og hydrogenbromid/iseddik i 2 timer, ble det oppnådd (L-leucyl-amino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt forst ved 262°-264°C (dekomponering) og, etter omkrystallisasjon fra vandig metanol, til slutt ved 263-265°c (dekomponering); [ al^ ° = +62,2° (c =

1% i vann).

Eksempel 17

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 13 a), ved å starte fra 64,0 g

av N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-

alanin og 35,1 g dimetylaminometylfosfonat-hydroklorid, ble det oppnådd 73,3 g dimetyl[ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-metylf osf onat _som, en olje. Denne oljen ble oppv a rinet ..under tilbakelbp i en blanding av 200 ml trimetylklorsilan og 100 ml acetonitril under utelukkelse av fuktighet i 100 timer. Blandingen ble så avkjolt, filtrert og inndampet i vakuum i

en rotasjonsfordamper. Resten ble reinndampet flere ganger med toluen. Den endelige resten ble opplost i 250 ml dioksan og behandlet med 25 ml vann. Krystallisasjon begynte etter noen minutter og denne ble avsluttet ved henstand natten over. Det utskilte faste stoff ble frafiltrert, vasket med etylacetat og torket i vakuum. Det ble oppnådd 29,0 g fast stoff med smeltepunkt 147-148°C (dekomponering). Ytterligere 28,0 g fast stoff med samme smeltepunkt ble oppnådd ved konsentra-

sjon av moderlutene og behandling med etylacetat. De samlede faste stoffer ble omkrystallisert ved opplbsning i 1,5 volum-deler tepidmetanol , filtrering og så tilsetning av 15 volum-deler etylacetat til filtratet. Det ble oppnådd 39,5 g rent [(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-metylfosfonsyre med smeltepunkt 153-155°C (dekomponering); [alrj° = -28,9° ( c =

1% i vann).

b) Fremstillingen:

63,2 g av [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-metylfosfonsyre i en blanding av 600 ml metanol og 20 ml konsentrert saltsyre ble hydrogenert ved romtemperatur og atmosfæretrykk i nærvær av 6,0 g 10% palladium-på-kull-katalysator inntil hydrogen-absorpsjon opphorte. Katalysatoren ble frafiltrert og vasket med metanol. Filtratet ble behandlet med 30 ml propylenoksyd og blandingen lagret natten over i et kjoleskap. Det faste stoffet ble frafiltrert, vasket med metanol og eter og torket over fosforpentoksyd i vakuum. Det faste stoffet ble opptatt i 80-ml kokende vann, filtrert og behandlet med 120 ml etanol. Blandingen ble avkjolt og så lagret i kjoleskap natten over. Det faste stoffet ble frafiltrert, vasket grundig med etanol

og torket over fosforpentoksyd i vakuum. Det ble oppnådd 31,85 g (L-alanylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 293-294°C (dekomponering)-, [et]2<0> = +33,8° (c = 1% i vann).

Eksempel 18

a) Fremstilling av utgangsmaterialet;

På en måte analog til eksempel 17 a), ved å starte fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanin og dimetylaminometylfosfonat-hydroklorid ble det oppnådd [ (N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanyl)amino]-metylfosfonsyre med smeltepunkt 183-184°C (dekomponering); [a]^<0> -IO,9° c 1% i metanol).

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 17 b) , ved å starte fra [ (N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanyl)amino]-metylfosfonsyre ble det oppnådd (L-fenylalanylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 264-266°C (dekomponering); [cc]<2>° = +76,2° (c = 1% i vann).

Eksempel 19

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 17 a), ved å starte fra N-hydroksy-succinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-leucin og dimetylaminometylf osf onat-hydroklorid ble det oppnådd [ (N-benzyloksykarbonyl-L-leucyl)amino]-metylfosfonsyre med smeltepunkt 12 9-130°C; [cc]2<0> = -29,2° (c = 1% i vann).

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 17 b) , ved å starte fra [ (N-benzyloksykarbonyl-L-leucyl)amino]-metylfosfonsyre ble det oppnådd (L-leucylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 263-265°C (dekomponering); t01]^0 = +62,2° ( c = 1% i vann).

Eksempel 20

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 13 a) ,.ved å starte fra 64,0 g

av N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-

alanin og 35,1 g dimetylaminometylfosfonat-hydroklorid, ble det oppnådd 73,3 g dimetyl [(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)-amino]-metylfosfonat som en olje. Denne oljen ble opplost i 350 ml metanol og behandlet med 40 ml 5-N metanolisk hydrogenklorid. Blandingen ble så hydrogenert i flere timer ved romtemperatur under atmosfæretrykk og en natronkalkfelle og i nærvær av 6 g 10% palladium-på-kull-katalysator inntil hydrogenopptaket opphorte. Katalysatoren ble frafiltrert og filtratet inndampet i vakuum til 100 ml. Etter tilsetningen av 300

ml etylacetat begynte krystallisasjon og ble avsluttet ved lagring natten over ved 0°C. Det faste stoffet ble frafiltrert, vasket suksessivt med etylacetat/metanol og etylacetat og så torket i vakuum. Det ble oppnådd 40,9 g av et fast stoff som ble omkrystallisert fra metanol/etylacetat til å gi 40,5 g dimetyl (L-alanylamino)-metylfosfonat-hydroklorid med smeltepunkt 168-170°C (dekomponering); = -5,05° (c =

1% i vann).

24,65 g dimetyl (L-alanylamino)-metylfosfonat-hydroklorid og 32,0 g av N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin ble omrort i 200 ml tort dimetylformamid mens 14 ml tort trietylamin ble tilsatt dråpevis ved 20°C. Blandingen ble rort natten over og så ble trietylaminhydrokloridet frafiltrert og vasket med en liten mengde dimetylformamid. Filtratet ble inndampet under oljepumpevakuum, resten behandlet med 150 ml vann og så ekstrahert med fire 125 ml porsjoner kloroform. De sammenslåtte kloroformsjiktene ble vasket med 20% kaliumkarbonatlosning, separert og torket over natriumsulfat.

Natriumsulfatet ble frafiltrert, filtratet inndampet forst under et vannpumpevakuum og så under et oljepumpevakuum og resten opptatt i 100 ml etylacetat. Rundt 100 ml eter ble tilsatt inntil en svak turbiditet når krystallisasjon begynte. Etter ned-kjøling natten over ble det faste stoffet frafiltrert, vasket suksessivt med etylacetat/eter (1:1) og eter og så torket i vakuum. Omkrystallisasjon fra 200 ml kokende etylacetat ved tilsetningen av 200 ml eter ga 2 7,8 g dimetyl [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl)amino]-metylfosfonat med smeltepunkt 106-108°C; [<x]£° = -37,4° (c = 1% i iseddik).

b) Fremstillingen:

4,05 g dimetyl [(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl)amino]-metylfosfonat ble omrort i 14 ml av en losning av 35% vekt/ volum hydrogenbromid i iseddik i 3 timer. 100 ml eter ble tilsatt og blandingen ble omrort noen få minutter og så lagret. Eteren ovenpå ble dekantert og den gjenblivende gummi ble behandlet lignende med to videre 50 ml porsjoner eter. Resten ble opplost i 15 ml metanol og behandlet med 2,5 ml propylenoksyd. Et fast stoff ble utskilt nesten umiddelbart. Etter nedkjoling i 1 time ble blandingen filtrert og det faste stoffet vasket med metanol og torket i vakuum. Etter omkrystallisasjon fra vann/etanol ble det oppnådd 1,91 g (L-alanyl-L-alanyl-amino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 280-281°c (dekomponering); [a]p° = -40,0° (c = 1% i vann).

Eksempel 21

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 20 a), fra dimetyl (L-alanylamino)-metylfosfonathydroklorid og N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-leucin ble det oppnådd dimetyl [(N-benzyloksykarbonyl-L-leucyl-L-alanyl)amino]-metylfosfonat med

■ smeltepunkt 117-119°C; [oc]^<0> = -42,55° (c = 1% i metanol).

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 20 b), fra dimetyl [ (N-benzyloksykarbonyl-L-leucyl-L-alanyl)amino]-metylfosfonat ble det oppnådd (L-leucyl-L-alanylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 263-265°C (dekomponering); [cc]2<0> = -12,8° (c = 1% i vann).

Eksempel 22

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 20 a), fra dimetyl (L-leucyl-amino)-metylfosfonathydroklorid og N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin ble det oppnådd dimetyl [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-leucyl)amino]-metylfosfonat med smeltepunkt 163-165°C; [<x]d° -51,6° (c = 1% i metanol).

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 20 b), fra dimetyl [(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-leucyl)-amino]-metylfosfonat ble det oppnådd (L-alanyl-L-leucylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 263-264°C (dekomponering); i0-]2)0 = -23,4° (c =

1% i vann).

Eksempel 23

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til eksempel 20 a), men ved å bruke 2,4,5,-triklorfenylesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin i stedet for N-hydroksysuccinimidesteren, ble det oppnådd dimetyl [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl) amino] -metylf osf onat med smeltepunkt 106-108°C-, [a]^° = -36,7° (c = 1% i iseddik).

b) Fremstillingen:

På en måte analog til eksempel 20 b), fra dimetyl | (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl)-amino]-metylfosfonat ble det oppnådd (L-alanyl-L-alanylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 281-282°C (dekomponering); 0]^° = -39,8° (c = 1% i vann).

Eksempel 24

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til den forste del av eksempel 20 a), fra

N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin

og dimetylaminometylfosfonat-hydroklorid ble det oppnådd dimetyl (L-alanylamino)-metylfosfonathydroklorid.

b) Fremstillingen:

4,93 g dimetyl (L-alanylamino)-metylfosfonathydroklorid ble

omrort i 2 7 ml av en 35%'ig losning av hydrogenbromid i iseddik i 3 timer. Blandingen ble opparbeidet på analog måte til eksempel 13 b). Det ble oppnådd 3,04 g (L-alanylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 294-295°C (dekomponering); [°<]<q0 >+30,3° (c = 1% i vann).

Eksempel 25

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

139,7 g (0,5 mol) dimetyl 1-benzylaminoetylfosfonat-hydroklorid ble opplost i 1000 ml metanol. Losningen ble hydrogenert ved romtemperatur og atomosfæretrykk i nærvær av 15 g 10% palladium-på-kull i flere timer inntil hydrogenopptaket opp-hbrte. Katalysatoren ble frafiltrert og filtratet inndampet i vakuum. Resten av dimetyl 1-aminoetylfosfonat-hydrokloridet ble opplost i 500 ml tort dimetylformamid og så behandlet med 160 g (0,5 mol) N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl L-alanin. Under omrbring og bibehold av temperatur under 0°C ble dråpevis tilsatt 70 ml tort trietylamin. Blandingen ble så rort natten over ved romtemperatur.

Videre fremstilling .analogt med det angitt i eksempel 13 a) ga en rest som, ved behandling med 600 ml torr eter, ga 72,5 g dimetyl (lS)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-etyl-fosfonat med smeltepunkt 134-135°C; [cc]<2>° = +14,9° (c = 1%

i metanol). Inndampning av moderlutene ga ca. 100 g åv en gummi som hovedsakelig bestod av den tilsvarende R-isomeren.

b) Fremstillingen:

100 g av gummien som ble oppnådd ifblge del a) ble behandlet

med 250 ml av en 45% losning av hydrogenbromid i iseddik i 5 timer ved romtemperatur. 750 ml eter ble så tilsatt under omrbring, raringen ble avbrutt og eteren dekantert. Denne fremgangsmåten ble gjentatt med to ytterligere 250 ml porsjoner eter. Resten ble opplost i 250 ml metanol og den resulterende losningen ble tilsatt en opplbsning av 50 ml propylenoksyd i 50 ml metanol. Etter å ha stått flere timer ble den resulterende fellingen frafiltrert og vasket med metanol og eter. Produktet ble torket til en konstant vekt på 46,1 g og hadde

da et smeltepunkt på 283-285°C (dekomponering). Omkrystallisasjon fira vann/etanolblandinger ga 36,5 g av (lR)-l-(L-alanylamino)-etylfosfonsyre med smeltepunkt på 295-296°C (dekomponering); = -46,3° (c = 1% i vann).

Eksempel 2 6

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog til hva er angitt i eksempel 13 a), fra

N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin

og dimetyl 1-aminobenzylfosfonat-hydroklorid ble det oppnådd en isomerblanding. Etter.kromatografi over kiselgel med isopropanol/etylacetat-elueringsmiddel, fulgt av omkrystallisasjon fra etylacetat/eter, ble det isolert dimetyl (1S)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-benzylfosfonat med smeltepunkt 103-105°C £[a]20 = -46,6° (c = 1% i metanol)/ og dimetyl (lR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-benzyl-fosfonat med smeltepunkt 120-122°C /"[a]<20>=+12,3° (c = 1%

i metanol ) j .

b) Fremstillingen:

På en måte analog til hva er angitt i eksempel 13 b), ble det

fra dimetyl (IR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-benzylfosfonat oppnådd (IR)-1-(L-alanylamino)-benzylfosfonsyre med smeltepunkt 251-252°C (dekomponering); ( cx]^° = +69,1°

(c = 1% i vann).

Eksempel 2 7

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

100 g av gummien som ble oppnådd ifolge eksempel 25 a) ble

opplost i 500 ml metanol som inneholdt 0,3 mol hydrdgenklorid. Losningen ble hydrogenert ved romtemperatur og atmosfæretrykk i nærvær av 8 g 10% palladium-på-kull inntil hydrogenopptaket opphorte. Katalysatoren ble frafiltrert, filtratet inndampet i vakuum og resten revet med aceton. Det faste stoffet ble frafiltrert, vasket med aceton og torket i vakuum. Etter omkrystallisasjon fra metanol/eter ble det oppnådd 42 g dimetyl (IR)-1-(L-alanylamino)-etylfosfonathydroklorid med smeltepunkt 195-198°c (dekomponering); 0]^° = -51,1° (c = 1% i vann)-

På en måte analogt med hva er angitt i eksempel 13 a), ble det fra 13 g dimetyl (IR)-1-(L-alanylamino)-etylfosfonat-hydroklorid og 16 g N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin oppnådd 16 g dimetyl (IR)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonat med smeltepunkt 149-151°C; [cx]<20> = -65,5° (c = 1% i metanol).

b) Fremstillingen:

På en måte analogt med hva er angitt i eksempel 13 b), ble

fra dimetyl (IR)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl)-amino]-etylfosfonat oppnådd (IR)-1-(L-alanyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre med smeltepunkt 279-280°C (dekomponering);

r 120 o , , „.. ,

[<<x>jD <=> -70,1 (c = 1% i vann).

Eksempel 28

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med hva som er angitt i eksempel 2 7 a) ble det fra

dimetyl (1R-1-(L-alanylamino)-etylfosfonathydroklorid og N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonylglycin oppnådd dimetyl (IR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-glycyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonat som en olje med det ventede N.M.R. spekteret.

. b) Fremstillingen:

På en måte analog med hva som er angitt i eksempel 13 b), ble det fra dimetyl (lR)-[(N-benzyloksykarbonyl-glycyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonat oppnådd (IR)-1-(glycyl-L-alanylamino)-etylfosfon-

syre med smeltepunkt 289-291 C (dekomponering); [alD = -93,7

(c = 1% i vann).

Eksempel 29

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 2 7 a), ble

det ut fra dimetyl (1R)-1-| (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonat oppnådd som en gummi dimetyl (1R)-1-(L-alanyl-L-alanylamino)-etylfosfonathydroklorid. Den siste forbindelsen ble behandlet med N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonylglycin på en måte analog til eksempel 13 a) for å gi dimetyl (IR)-1-f (N-benzyloksykarbonylglycyl-L-alanyl-L-alanyl ) amino | -etylf osf onat med smeltepunkt 162-164°C; [a']p° =

-55,0° (c = 1% i metanol).

b) Fremstillingen:

På en måte analog til det som er angitt i eksempel 13 b), ble

det fra dimetyl (1R)-1-| (N-benzyloksykarbonyl-glycyl-L-alanyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonat oppnådd (1R)-1-(glycyl-L-alanyl-L-alanylamino)-etylf osf onsyre med smeltepunkt 314-316°C (dekomponering); [oc]^° = -97,5° (c = 1% i 1-N natriumhydroksyd) .

Eksempel 3 0

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 2 7 a) , ble

det fra dimetyl (IR)-1-[ (N-benzyloksykarbonyl-glycyl-L-alanyl)-amino]-etylfosfonat oppnådd dimetyl (IR)-1-(glycyl-L-alanyl-amino)-etylfosfonathydroklorid. Den siste forbindelsen ble behandlet med N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonylglycin på en måte analog med eksempel 13 a) for å gi dimetyl (lR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-glycyl-glycyl-L-alanyl)-amino]-etylfosfonat med smeltepunkt 124-127°C; [«j^0 = -36,6°

(c = 1% i metanol).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 13 b),

ble det fra dimetyl (IR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-glycyl-gly-cyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonat oppnådd (1R)-1-(glycyl-glycyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre med smeltepunkt 288-289°C (dekomponering); [c*]^0 = -61j5<0> (c - 1% i 0,1-N natriumhydroksyd) .

Eksempel 31

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 2 a),

ved omsetning av (IR,S)-1-aminoetylfosfonsyre med det blandede anhydridet som oppnås fra N-benzyloksykarbonylglycin og i sobutylklorformat ble det oppnådd benzylaminsaltet av (IR,S)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-glycyl)amino]-etylfosfonsyre med smeltepunkt 204-206°C (dekomponering).

2,1 g av den sistnevnte forbindelsen ble overfort til den fri syren ved ionebytter. Den resulterende syren ble titrert med ( + ) -cc-metylbenzylamin til pH 4,0, inndampet og så reinndampet med metanol. Resten ble krystallisert fra en blanding av 10 ml metanol og 0,5 ml vann ved 0°C til å gi 0,85 g av det rå ( + ) -cc-metylbenzylaminsaltet med smeltepunkt 202-203°C (dekomponering). Omkrystallisasjon fra butanol/vann ga

(+)-a-metylbenzylaminsaltet av (IR)(N-benzyloksykarbonyl-glycyl)amino]-etylfosfonsyre med smeltepunkt 203-204°C (dekomponering); t"]^0 = -14,8° (c = 0,9% i vann).

b) Fremstillingen:

På en måte analog til det som er angitt i eksempel 1 b), ble

det fra ( + )-a-metylbenzylaminsaltet av (IR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-glycyl)amino]-etylfosfonsyre oppnådd (IR)-1-glycyl-amino-etylfosfonsyre med smeltepunkt 277-280°C (dekomponering); [a]<20> -69,6° (c = 1% i vann).

Eksempel 32

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

2,5 g (20 mmol) (IR)-1-aminoetylfosfonsyre ble rort i 5 ml

vann ved 0°C, mens 5,6 ml (40 mmol) trietylamin og 10 ml dimetylformamid ble tilsatt. 7,65 g (25 mmol) fast N-hydroksysuccinimidester av N-benzyloksykarbonylglycin ble tilsatt i en enkel porsjon. Blandingen ble rort 3 timer ved 0°C og så i 16 timer ved romtemperatur. Blandingen ble opparbeidet på en måte analog til det som er angitt i eksempel 11 a).

Det ble oppnådd 4,3 g av benzylaminsaltet av (1R)-1-[(N-benzyloksykarbonyl-glycyl)amino]-etylfosfonsyre med smeltepunkt 198-200<0>C (dekomponering); [a]<20> = -16,6° (c = 1% i vann).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 1 b),

ble det fra benzylaminsaltet av (IR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-glycyl)aminoJ-etylfosfonsyre oppnådd (IR)-1-glycylamino-etylfosfonsyre med smeltepunkt 279-28l°c (dekomponering); |<a>JD -69,4° 1% i vann).

Eksempel 3 3

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 34 a), ble

det fra N-hydroksysuccinimidesteren av N , N -bis(benzyloksykarbonyl ) -L-lysin oppnådd (lR)-l-f (N2,N -bis(benzyloksykarbonyl )-L-lysyl)amino]-etylfosfonsyre med smeltepunkt 195-197°C (dekomponering); [oc] D <=><->17,5° (c = 0,5% i etan<ol>).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel lb), ble

det ut fra (lR)-l-[ (N ,N -bis (benzyloksykarbonyl)-L-lysyl)-amino]-etylfosfonsyre oppnådd (for bedret krystallisasjon)

det sure oksalatsaltet av (IR)-1-(L-lysylamino)-etylfosfonsyre med smeltepunkt 265°C (dekomponering); [cx]^° -10,4° ( c 0,5% i vann).

Eksempel 3 4

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 34 a) ,

ble det ut fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-leucin oppnådd benzylaminsaltet av (1R)-1-[(N-benzyloksykarbonyl-L-leucyl)amino]-etylfosfonsyre med smeltepunkt 228-230°C (dekomponering); [ct]2° -32,0° c = 0,5%

i iseddik).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel lb), ble

det ut fra benzylaminsaltet av (lR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-L-leucyl)amino]-etylfosfonsyre oppnådd (IR)-1-(L-leucylamino)-etylfosfonsyre med smeltepunkt 238-240°C (dekomponering);

( cx] 20 = -14,2° (c = 0,5% i vann).

Eksempel 35

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

Fra N-benzyloksykarbonyl-L-valin, N-etylmorfolin og (1R)-1-aminoetylf osf onsyre ble det oppnådd på en måte analog med det som er angitt i eksempel 2 a), benzylaminsaltet av (1R)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-valyl)amino]-etylfosfonsyre med smeltepunkt 251-252°C (dekomponering); [oe] -25,4° (c

0,5% i iseddik).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 35 b),

ble det fra benzylaminsaltet av (IR)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-valyl ) amino] -etylf osf onsyre oppnådd (1R)-1-(L-valyl-amino)-etylf osf onsyre med smeltepunkt 276-277°C (dekomponering);

fa]<20> -9,3° (c = 0,5% i vann).

Eksempel 36

a.) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 34 a), ble det fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanin oppnådd (lR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanyl)-amino]-etylfosfonsyre med smeltepunkt 212-215°c (dekomponering); [cx] 20 = -16,3° (c = 0,5% i etanol).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel lb), ble

det ut fra (lR)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanyl)amino]-etylfosfonsyre oppnådd (IR)-1-(L-fenylalanylamino)-etylfosfon-syre med smeltepunkt ca. 254°C (dekomponering); [a]j)0 -22,3°

(c = O,5% i vann).

E ksempel 3 7

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 7a), men

med ionebytte i metanol/vann, ble det ut fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanin oppnådd benzylaminsaltet av I (N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanyl-L-alanyl)-aminoJ-metylfosfonsyre med smeltepunkt 233-234°C (dekomponering); i a|p0 = -2,7° (c = 0,6% i iseddik).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 7 b), ble

det ut fra benzylaminsaltet av [ (N-benzyloksykarbonyl-L-fenyl-alanyl-L-alanyl )aminoj-metylfosfonsyre oppnådd (L-fenylalanyl-L-alanylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 262-264°C (dekomponering);|a]2<0> = -9,6° (c = 0,5% i vann).

Eksempel 38

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 7a), men

med ionebytte i metanol, ble det ut fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanin og (L-fenyl-alanylamino)-metylfosfonsyre oppnådd [(N-benzyloksykarbonyl-L-f enylalanyl-L-f enylalanyl ) aminoj -metylf osf onsyre med smeltepunkt 200-210°C (dekomponering).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 7b), ble

det ut fra [ (N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanyl-L-fenylalanyl)-aminoj-metylfosfonsyre oppnådd (L-fenylalanyl-L-fenylalanyl-amino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 275-277°C (dekomponering); [aj 578 = +10,4° (c = 0,2% i 1-N natriumhydroksyd) .

Eksempel 39

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 7a), men

med ionebytte i metanol/vann, ble det ut fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin og (L-fenylalanyl-amino)-metylfosfonsyre oppnådd benzylaminsaltet av [ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-fenylalanyl)aminoj-metylfosfonsyre med smeltepunkt 232-234°C (dekomponering); [<xJD^ = +3,0°

(c = 0,6% i iseddik).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 7b),

ble det ut fra benzylaminsaltet av [(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-fenylalanyl)aminoj-metylfosfonsyre oppnådd (L-alanyl-L-fenylalanylamino)-metylfosfonsyre med smeltepunkt 278-28o°C (dekomponering); [o:]^<0> = +8,6° (c = 0,54% i 1-N natriumhydroksyd) .

Eksempel 4 0

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 34 a), men

med ionebytte i etanol/vann, ble det ut fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanin og (1R)-1-(L-alanylamino)-etylfosfonsyre oppnådd (IR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-L-f enylalanyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonsyre med smeltepunkt 220-221°c (dekomponering); [a]c° -27,1° (c 1,1% i iseddik).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 35 b),

ble det ut fra (IR)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-fenylalanyl-L-alanyl )amino]-etylfosfonsyre oppnådd (1R)-1- (L-fenylalanyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre med smeltepunkt 285-287°C (dekomponering); f00]^0 = -28,1 (c = 0,5% i 1-N natriumhydroksyd ) .

Eksempel 41

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 2 a),

men ved å bruke petroleter i stedet for toluen og metanol/vann for ionebytte, ble det ut fra N-benzyloksykarbonyl-L-valin og (IR)-1-(L-alanylamino)-etylfosfonsyre oppnådd benzylaminsaltet av (lR)-l-j (N-benzyloksykarbonyl-L-valyl-L-alanyl)-arnino ]-etylf osf onsyr e med smeltepunkt 250-251°C (dekomponering); jiaI 20 =-47,2° (c = 1% i iseddik).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 35 b),

ble det ut fra benzylaminsaltet av (IR)-1-1 (N-benzyloksykarbonyl-L-valy1-L-alanyl)amino]-etylfosfonsyre oppnådd (1R)-1-(L-valyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre med smeltepunkt 263-265°C (dekomponerin<g>); j. Oij^0 -44.6° (c = 0,5% i vann).

Eksempel 4 2

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 35 a) , ble

det ut fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin og (IR)-1- (L-alanyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre oppnådd (IR)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl-L-alanyl)-amino]-etylfosfonsyre med smeltepunkt 255-257°C (dekomponering); [a]<20> = -62,0° (c = 0,4% i iseddik).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 35 b),

ble det ut fra (IR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonsyre oppnådd (IR)-1-(L-alanyl-L-alanyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre med smeltepunkt 312-313 C (dekomponering); [a]^<0> = -101° (c = 0,53% i 1-N natriumhydroksyd) .

Eksempel 4 3

a) Fremstilling av utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 45 a),

ble det ut fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin og (IR)-1-(L-alanyl-L-alanyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre oppnådd den fri syren etter surgjoring og uten tilflukt til ionebytter. Denne ble frafiltrert, vasket med vann og aceton og torket for å gi den rene fri syren, nemlig (IR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl-L-alanyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonsyre med smeltepunkt 270-275°C (dekomponering); [oc]D = -71,7° (c = 0,54% i 1-N natriumhydroksyd) .

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 45 b),

ble det ut fra (IR)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl-L-alanyl-L-alanyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonsyre oppnådd (1R)-1- (L-alanyl-L-alanyl-L-alanyl-L-alanylamino)-etylfosfonsyre med smeltepunkt 317-319° (dekomponering); [cxJD -114

(c = 0,51% i 1-N natriumhydroksyd).

Eksempel 4 4

a) Fremstilling a<y> utgangsmaterialet:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel 11 a), ble

det ut fra N-hydroksysuccinimidesteren av N-benzyloksykarbonyl-L-alanin og (IR,S)-l-amino-2-fenyl-etylfosfonsyre oppnådd en diastereomer blanding av (IR,S)-l-[ (N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl )amino]-2-fenyl-etylfosfonsyre. Blandingen ble adskilt ved overforing i benzylaminsaltene og krystallisasjon fra vann. Det ble oppnådd benzylaminsaltet av (IR)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl ) amino] -2-f enyl-etylf osf onsyre med smeltepunkt 223-226°C (dekomponering); [a]2<0> = -46,5° (c = 0,53% i iseddik).

b) Fremstillingen:

På en måte analog med det som er angitt i eksempel lb), men

ved ionebytte i metanol, ble det ut fra benzylaminsaltet av (IR)-l-[(N-benzyloksykarbonyl-L-alanyl)amino]-etylfosfonsyre oppnådd (IR)-1-(L-alanylamino)-2-fenyletylfosfonsyre med smeltepunkt 250-260°C (dekomponering); 0]^° -40,3° (c = 0,21%

i vann).

Claims

1. Analogifremgangsmåte ved fremstilling av peptidylfosfonsyrer med antibakteriell og antibiotikapotensierende virkning og med den generelle formel hvor R1 er et hydrogenatom eller en metyl, fenyl eller benzyl gruppe, R 2 og R 3 hver betyr et hydrogenatom, en metyl, isopropyl, isobutyl, benzyl eller 4-aminobutylgruppe med det for behold at R^ ikke kan være et hydrogenatom når n er null og R er hydrogen eller fenyl, n står for 0, 1, 2 eller 3 og (L) og (R) betegner konfigurasjoner ved karbonatomene 12 3 som er således markert (nar R , R og R ^ hydrogen), og av farmasøytisk fordragelige salter derav, karakterisert ved at man avspalter de(n) tilstedeværende beskyttelsesgruppe(r) i en forbindelse med den generelle formel 1 4 hvor R og n er som ovenfor angitt, R er hydroksy eller 5 20 lavere alkoksy, R er en beskyttelsesgruppe og R og 3 0 2 3 R har enhver betydning som er tilskrevet R og R hen holdsvis eller betyr en 4-aminobutylgruppe hvis endestående aminorest er beskyttet, og om ønsket overfører en erholdt forbindelse med formel I i et farmasøytisk fordragelig salt.

2. Fremgangsmåte ved fremstilling av peptidylfosfonsyrer med formel I ifølge krav 1 hvor n betyr 0, 1 eller 2 mens de øvrige substituenter er som forut angitt, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 ved fremstilling av (1R}-1-(L-alanylamino)-etylfosfonsyre, karakterisert ved at man anvender tilsvarende substituerte utgangsmaterialer.