NO851278L - Fremgangsmaate for fremstilling av acyltripeptider og mellomprodukter for anvendelse ved fremgangsmaaten - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for fremstill-

ing av nye acyltripeptider som er nyttige som immunostimulerende og antibakterielle midler; og mellomprodukter for deres fremstilling .

Det forholdsvis nye felt immunofarmakologi, og særlig det segment av dette som angår immunoforsterkning, utvikles stadig med høy hastighet. En rekke naturlig forekommende forbindelser er undersøkt, innbefattet tetrapeptidet tuftsin, kjent kjemisk som N 2 -[1-(N 2-L-treonyl-L-lysyl)-L-prolyl]-L-arginin. Stor opp-merksomhet har vært rettet mot syntetiske peptidoglykanderiva-ter, særlig de som er kjent som muramyl-dipeptider. Med hensyn til oppsummeringer vedrørende det store område av forbindelser som er undersøkt som immunoforsterkende midler, og særlig som immunostimulerende midler, skal det henvises til Dukar et al., Annu. Rep. Med. Chem., 14, 146-167 (1979), Lederer, J. Med.

Chem., 23, 819-825 (1980) og til J. Kralovec, Drugs of the Future, 8, 615-638 (1983).

Immunostimulerende peptider er blitt beskrevet i en rekke patenter:

L-alanyl-a-glutarsyre-N-acyl-dipeptider i tysk patent

3 024 355, publisert 15. januar 1981;

tetra- og penta-peptider inneholdende D-alany1-L-glutamyl-deler eller L-alanyl-D-glutamyl-deler i henholdsvis britisk patent 2 053 231, publisert 4. februar 1981 og tysk patent 3 024 281, publisert 8. januar 1981; og

N-acyl-L-alany1-a-D-glutamyl-tripeptid-derivater hvor den C-terminale aminosyre er lysin eller diaminopimelinsyre, i

tysk patent 3 024 369, publisert 15. januar 1981; og

laktyl-tetrapeptider sammensatt av N-laktylalany1, glutamyl, diaminopimelyl og karboksymetylamino-komponenter i EP 11283, publisert 28. mai 1980.

Andre immunostimulerende polypeptider har formelen (A)

hvor R 1 er hydrogen eller acyl; R 2er bl.a. hydrogen, lavere

3 4

alkyl, hydroksymetyl, benzyl; R og R er hver hydrogen,

7 8 7

karboksy, -CONR R hvor R er hydrogen, lavere alkyl eventuelt substituert med hydroksy; og R er mono- eller dikarboksy-lavere alkyl; R"<*>er hydrogen eller karboksy, med det forbehold at når en av R 4 og R 5 er hydrogen, er den annen- karboksy eller

"7 flC\

-CONR R ; R er hydrogen, m er 1 til 3, og n er 0 til 2, og derivater derav hvor karboksy- og aminogruppene er beskyttet, er beskrevet i US-patenter 4 311 640 og 4 322 341; EP-ansøkninger 25 482; 50 856; 51 812; 53 388; 55 846 og 57 419.

Ingen av de tidligere beskrevne polypeptider har en basisk aminosyre i den stilling som opptas av den variable R 4 i ovennevnte formel.

Kitaura et al., J. Med. Chem., 25, 335-337 (1982) rappor-terer N 2-(y-D-glutamyl)-meso-2(L),21(D)-diaminopimelinsyre som den minimale struktur som er i stand til å fremkalle en biolog-isk reaksjon som er karakteristisk for formelen (A) når n er 1; R4 1 er CH CH(0H)-C0-; R2 e6r CH ; hver av R3 og R5 er -C00H;

R er -C0NHCH2C00H; og R er H. Nevnte forbindelse med formel

(A) er kjent som FK-156.

Nye acyltripeptider med formel (I)

og farmasøytisk godtagbare salter derav er effektive immunostimulerende eller immunoforsterkende midler, og antibakterielle midler. I den ovenstående formel er:R° alkyl med fra 1 til 6 karbonatomer og x er et helt tall fra 1 til 4.

Oppfinnelsen omfatter også visse forbindelser som er egnet som mellomprodukter for fremstilling av forbindelsene med formel (I). Mellomproduktene har formlene (II) og (III).

hvor R° er C, ,alkyl;; 2 4 hver av Y±, Y og Y er en karboksy-beskyttende gruppe; Y 3er en karboksy-beskyttende gruppe eller

hvor x er et helt tall fra 1 til 4; og

Y 5 er en aminobeskyttende gruppe.

Konfigurasjonen av aminosyredelene som sammen danner forbindelsene med formel I, er viktig når det gjelder farmakolog-isk aktivitet hos forbindelsene. Den beste aktivitet iakttas hos forbindelser med formel I med den stereokjemi som er angitt i nevnte formel. Stereokjemien, i forhold til den som den na-turlige aminosyre har, er betegnet som D- eller L-. Stereokjemien for

delen kan være enten D- eller L-, idet begge epimerer medfører at forbindelsene med formel I som har den angitte stereokjemi på de andre punkter, blir aktiv.

Acyltripeptidene med formel (I) fremstilles ved en hvilken som helst av en rekke metoder som er kjent for fagfolk.Metodikken omfatter dannelsen av peptid-bindinger mellom aminosyrer som på grunn av sine amino- og karboksygrupper,

og ofte tilstedeværelsen av andre reaktive grupper, nødvendig-gjør beskyttelse av nevnte grupper og/eller aktivering av slike grupper, særlig karboksygruppen, for å oppnå en bestemt reaksjon eller for å optimalisere en slik reaksjon.

Det totale reaksjonsforløp som det er tale om, er vist nedenfor.

Z = Cbz = benzyloksykarbonyl

BSA = bis-trimetylsilylacetamid

CMEC l-cykloheksyl-3-(2-morfolinoetyl)karbodiimid-meto-p-toluen-sulfonat

HOSuc = N-hydroksysuksinimid

NMM = N-metylmorfolin

R = (C1_6)alkyl

DCC = dicykloheksylkarbodiimid

Som det fremgår av det ovenstående reaksjonsforløp fremstilles tripeptidet med formel (I) ved å knytte sammen den acyl-erte glutaminsyre med diaminopimelinsyre-lysin-(eller basisk aminosyre) dipeptid-delen. Dipeptiddelen fremstilles på sin side ved å knytte sammen diaminopimelinsyre med lysin på samme måte. Den rekkefølge som de enkelte aminosyrer bindes sammen i for å fremstille tripeptidet, er uvesentlig.

I de her angitte eksempler er visse beskyttende og aktiverende grupper spesielt illustrert. En fagmann vil imidlertid forstå at andre beskyttende eller aktiverende grupper kunne ha vært anvendt. Valget av en spesiell beskyttelsesgruppe er avhengig i stor utstrekning av hvor vidt det nødvendige reagens er tilgjengelig, dens virkning på oppløseligheten av den "beskyttede" forbindelse, den letthet hvormed den fjernes og tilstedeværelsen av andre grupper som kan påvirkes av dens bruk; dvs. dens selektivitet, eller dens fjernelse.

Det vil for eksempel være nødvendig, eller i det minsteønskelig, ved mange reaksjoner å beskytte aminogruppene og/eller karboksygruppene. Synteseveien som velges for tripeptid-syntesen kan kreve fjernelse av den ene eller denannen eller begge nevnte beskyttelsesgrupper for å tillate videre reaksjon med den regenererte amino- eller karboksygruppe; dvs. de anvendte beskyttelsesgrupper er reversible og kan i de fleste tilfeller fjernes uavhengig av hverandre. Valg av beskyttelsesgrupper for en gitt aminogruppe er dessuten avhengig av den rolle som nevnte aminogruppe har i det totale reaksjonsskjerna. Amino-beskyttende grupper med varierende grader av labilitet, dvs. enkel fjernelse, vil bli anvendt. Det samme gjelder for kar-boksybeskyttende grupper. Slike grupper er kjente innen teknikken, og det skal henvises til oversikter av Bodansky et al., "Peptide Synthesis", 2. utg., John Wiley & Sons, N.Y.

(1976); Greene, "Protective Groups in Organic Synthesis",

John Wiley&Sons, N.Y. (1981); McOmie, "Protective Groups

in Organic Chemistry", Plenum Press, N.Y. (1973); og Sheppard i "Comprehensive Organic Chemistry, The Synthesis and Reactions of Organic Compounds", Pergaman Press, N.Y. (1979), utgitt av E. Haslam, del 23.6, sider 321-339.

Konvensjonelle amino- og karboksy-beskyttende grupper er kjent for fagfolk. Representative amino-beskyttende grupper, som imidlertid ikke skal oppfattes som noen begrensning, er de følgende: benzyloksykarbonyl; substituert eller usubstituert aralkyl så som benzyl, trityl, benzhydryl og 4-nitrobenzyl; benzyliden; aryltio så som fenoltio, nitrofenyltio og triklor-fenyltio; fosforylderivater så som dimetylfosforyl og 0,0-di-benzylfosforyl; trialkylsilylderivater så som trimetylsilyl; og andre slik som beskrevet i US-patent 4 322 341 og som det her skal henvises til. Den foretrukne aminobeskyttende gruppe er benzyloksykarbonyl. Fremgangsmåter for substituering av nevnte gruppe på en gitt aminogruppe er velkjent. Generelt omfatter de acylering av den passende aminoforbindelse med benzyloksy-karbonylklorid (benzylklorformiat) i et reaksjonsinert oppløs-ningsmiddel, f.eks. vann, metylenklorid, tetrahydrofuran, i nærvær av en base (syreakseptor), for eksempel natrium- eller kaliumhydroksyd når vann er oppløsningsmiddel; og når et organisk oppløsningsmiddel anvendes, i nærvær av et tertiært amin så som C^_4trialkylaminer og pyridin. Når et vandig oppløsningsmid-delsystem anvendes, holdes reaksjonsblandingens pH på ca. pH 8-9, og fortrinnsvis ved pH 9. Alternativt, når reaktanten, dvs. forbindelsen med en aminogruppe som skal beskyttes, inneholder basiske grupper, kan den tjene som syreakseptor.

R-CO-acylgruppen innføres i glutaminsyre-reaktanten (forbindelse 9 i ovenstående reaksjonsskjerna) ved standard acyle-ringsmetoder så som ved omsetning av nevnte glutaminsyre med det passende syreklorid eller bromid i et reaksjonsinert opp-løsningsmiddel. Foretrukne betingelser er vandige systemer, f.eks. vandig aceton, og en pH på 9,0, idet pH holdes ved 8,5 til 9,0 ved tilsetning av en egnet base så som natrium- eller kaliumhydroksyd. Ikke-vandige oppløsningsmidler kan også anvendes. I slike tilfeller anvendes imidlertid en organisk base, fortrinnsvis et tertiært amin så som trietylamin, N-metylmorfolin eller pyridin, som base.

Acyleringen kan selvsagt foretas ved hjelp av det passende syreanhydrid (enkelt eller blandet) i henhold til standard metoder. Når et anhydrid anvendes for dette acyleringstrinn, foretrekkes blandete anhydrider, særlig de som er avledet fra en lavmolekylær karboksylsyre, og særlig de blandede karboksylsyre-karbonsyre-anhydrider.

Representative karboksy-beskyttende grupper er forskjellige estere så som silylestere, innbefattet trialkylsilylestere, trihalogensilylestere og halogenalkylsilylestere; visse hydrokarbylestere så som C-^_^alkyl-, særlig t-butyl-grupper; benzyl-og substituerte benzylestere, benzhydryl og trityl; fenacyl og ftalimidometylestere; visse substituerte hydrokarbylestere så som klormetyl-, 2,2,2-trikloretyl-, cyanometyl-estere; tetra-hydropyranyl; metoksymetyl; metyltiometyl; beskyttet karbazoyl så som -CONH-NHR 5 hvor R 5 er en aminobeskyttende gruppe som angitt ovenfor, særlig benzyloksykarbonyl; og andre slik som beskrevet i US-patent 4 322 341 som det her henvises til. Den foretrukne karboksy-beskyttende gruppe er -CONH-NHR<5>hvor R<5>

er benzyloksykarbonyl, og denne foretrukne gruppe betegnes som benzyloksykarbazid. En meget foretrukket karboksy-beskyttende gruppe er benzylgruppen.

De beskyttede amino- og karboksygrupper omdannes til de ubeskyttede amino- og karboksygrupper ved metoder som er vel-kjente for fagfolk. Benzyloksykarbonylgruppen og benzylgruppen, de foretrukne beskyttelsesgrupper for amino- og karboksy- (som en del av den beskyttende karbazoylgruppe) grupper fjernes ved katalytisk hydrogenering over palladium, særlig palladium-på-kull.

Selektiv fjernelse av én benzyloksykarbonylkarbazidbeskyt-tende gruppe fra meso-diaminopimelinsyre-dibenzyloksykarbonyl-karbazid (produktet fra eksempel 3 nedenfor) oppnås hensiktsmessig ved hjelp av leucin-aminopeptidase (LAP). Omsetningen foretas i et vandig oppløsningsmiddel , særlig en blanding av vann og et vannblandbart oppløsningsmiddel (så som en C-^_^alkanol, tetrahydrofuran, dioksan) ved en alkalisk pH, idet pH-området 8-10 foretrekkes, spesielt en verdi på 8,5.

Aktivering av karboksygrupper som et middel til å frem-skynde den gitte reaksjon, er en metodikk som er velkjent for fagfolk. Særlig nyttig i det her beskrevne reaksjonsforløp er anvendelse av anhydrider, spesielt cykliske anhydrider; og aktiverte estere så som de som er avledet fra N-hydroksyftalimid og N-hydroksysuceinimid, som begge anvendes ved peptidsynteser.

I det her beskrevne reaksjonsforløp inneholder mellomproduktene med formlene (2) og (6) a-substituerte glycindeler og omdannes hensiktsmessig til 2,5-oksazolidindion-derivater (N-karboksyanhydrider) med henholdsvis formel (3) og (7). Nevnte anhydrider letter de påfølgende reaksjoner som forbindelsene med formlene (3) og (7) underkastes. De fremstilles ved at aminosyre-forløperne med formlene (2) og (6) omsettes med et reagens så som PCI,- eller SOC^.

De aktiverte N-hydroksysuccinimid-estere [f.eks. formel (10)] fremskynder de påfølgende reaksjoner ved nevnte aktiverte estergruppe. En fagmann vil være klar over at andre aktiverende grupper kan anvendes. En gruppe som er av særlig interesse, er N-hydroksyftalimidogruppen, som anvendes på samme måte som N-hydroksysuccinimidogruppen. I begge tilfeller anvendes et dehydratiserende koblingsmiddel for å danne den aktiverte ester. Representative slike koblingsmidler er l-cykloheksyl-3-(2-morfolinoetyl)karbodiimid-meto-p-toluensulfonat, dicykloheksy1-karbodiimid, N,N'-karbonyldiimidazol, N-(3-dimetylaminopropy1)-N<1->etylkarbodiimid-hydroklorid, etoksyacetylen, difenylketen

og N-etyl-5-fenylisoksazolin-3<1->sulfonat. Reaksjonsbetingelsene for anvendelse av slike koblingsmidler er utførlig beskrevet i litteraturen. Generelt omfatter de anvendelse av et reaksjonsinert oppløsningsmiddel og temperaturer varierende fra omgivel-sestemperatur til 100°C. De ovennevnte karbodiimidreagenser foretrekkes eftersom de tillater anvendelse av omgivelsestempe-ratur ved reaksjonen og medfører tilfredsstillende utbytter av de ønskede estere.

Produktene fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse er nyttige som midler for pattedyr, innbefattet mennesker, for klinisk og terapeutisk behandling av sykdommer som forårsakes av forskjellige patogene mikroorganismer, særlig gram-negative bakterier. De er også nyttige som immunostimulerende midler i pattedyr, innbefattet mennesker, med en øket risiko for infeksjon på grunn av eksisterende eller klinisk fremkalt immu-nosuppresjon.

Ved forsøksprosedyren som anvender C^H/HeN hanmus fra Charles River Breeding Laboratory, er beskrevet nedenfor. Mu-sene ble akklimatisert i 5 dager før de ble anvendt og ble derefter behandlet enten subkutant (SC) eller oralt (PO) med forskjellige fortynninger (10, 1 og 0,1 mg/kg) av prøveforbindelsen eller placebo (pyrogenfritt saltvann) under anvendelse av et volum på 0,2 ml. Behandlingsoppskriften var avhengig av den anvendte infeksjonsorganisme: -24 og 0 timer før angrep medKlebsiella pneumoniae; og -6, -5, -4 og -1 dag før angrep av Escherichia coli eller Pseudomonas aeruginosa. Infeksjonen ble fremkalt intramuskulært (IM) i hoften når det gjelder K. pneumoniae eller intraperitonealt (IP) når det gjelder E. coli og P. aeruginosa. Et volum på 0,2 ml ble anvendt for injeksjonen. Dødelighet ble nedtegnet efter 7 dager for K. pneumoniae og efter 3 dager for de to andre mikroorganismer.

Kulturfremstilling:

K. pneumoniae: Kulturen fra frossent blodforråd ble for å oppnå renhet strøket ut på hjerne-hjerte-infusjonsagar (BHI). Tre kolonier ble plugget fra 18-timer-platekulturen og anbragt i 9 ml BHI næringsvæske. Næringskulturen ble dyrket i 2 timer ved 37°C på en rotasjonsryster, hvorefter 0,2 ml ble strøket ut på overflaten av flere BHI agar-skråkulturer. Efter 18 timers inkubering ved 37°C ble skråkulturene vasket med BHI næringsvæske, kulturtettheten ble regulert under anvendelse av en "spectronic 20" og den passende fortynning ble foretatt for å oppnå et LDlOO infeksjonsnivå hos mus (ca. 250 CFU/dyr). (CFU

= kolonidannende enheter).

E. coli eller P. aeruginosa: Kulturen ble strøket ut for

å oppnå renhet på overflaten av en BHI agarplate fra frossent blodforråd. Efter inkubering natten over ble flere kolonier anbragt i 100 ml "Difco" næringsagar som befant seg i en 250

ml Erlenmeyer-kolbe. Efter 18 timers inkubering ved 30°C på

en New Brunswick rotasjonsryster, ble en 1:10 fortynning foretatt i 90 ml frisk næringsvæske. Kulturen ble inkubert ved 30°C (rotasjonsryster, 200 opm) i 3 timer, tettheten ble regulert til 78 % under anvendelse av en "spectronic 20", og den

passende fortynning ble gjort i PBHI næringsvæske for å oppnå en LD90 ved intraperitoneal injeksjon i mus.

Ved anvendelse som antibakterielle eller immunostimulerende midler i mennesker, administreres forbindelsene fremstilt i-følge oppfinnelsen hensiktsmessig via oral, subkutan, intramus-kulær, intravenøs eller intraperitoneal vei, vanligvis i form av et preparat. Slike preparater omfatter et farmasøytisk bære-middel valgt på grunnlag av den ønskede administreringsvei og standard farmasøytisk praksis. For eksempel kan de administreres i form av tabletter, piller, pulvere eller granuler inneholdende slike hjelpestoffer som stivelse, melkesukker, visse typer leire osv. De kan administreres i kapsler, i blandinger med visse eller ekvivalente hjelpestoffer. De kan også administreres i form av orale suspensjoner, oppløsninger, emulsjon-er, siruper og eliksirer som kan inneholde smaksstoffer og far-vemidler. For oral administrering av de terapeutiske midler fremstilt ifølge oppfinnelsen er tabletter eller kapsler inneholdende fra ca. 50 til ca. 500 mg egnet for de fleste anvendel-ser .

Legen vil bestemme den dose som er mest egnet for hver enkelt pasient, og den vil variere med alder, vekt og reaksjonen hos den spesielle pasient og administreringsveien. Imidlertid vil generelt begynnelsesdosen for voksne være ca. 2 til 100 mg pr. kg pr. dag i en enkelt eller flere doser. Det foretrukne orale doseområde er fra ca. 10 til ca. 300 mg/kg/dag. Den foretrukne parenterale dose er fra ca. 0,1 til ca. 100 mg/kg/dag;

og det spesielt foretrukne område er fra ca. 0,1 til ca. 20 mg/ kg/dag.

EKSEMPEL 1

N, N'- dibenzyloksykarbonyl- meso- diaminopimelinsyre

Til en oppløsning av 209,4 g (1,1 mol) meso-diaminopimelinsyre i 2200 ml vann, gjort basisk til pH 9,0 med 2N natriumhydroksyd og avkjølt på isbad til 10°C, ble satt 450,5 g (2,64 mol) benzylklorformiat over en periode på 30 minutter. Under tilsetningen ble pH opprettholdt på 9,0 med 2N natriumhydroksyd. Efter 2,5 timer ble oppløsningen ekstrahert 3 ganger med 1 liter etylacetat. Den vandige oppløsning ble surgjort med 10 % saltsyre til pH 1,5 og ekstrahert 2 ganger med etylacetat.

Ekstraktene ble samlet, tørket over magnesiumsulfat, filtrert

og konsentrert, og den resulterende olje ble krystallisert fra 920 ml kloroform ved romtemperatur for å gi 170 g (34 %) av tittelproduktet: smp. 129-133°C; IR (KBr) 2700, 1720, 1600 cm"<1>; NMR (D6-DMS0) 6 7,1-7,4 (m, 10H), 5,2 (s, 4H), 4,0-4,2 (m, 2H), 1,2-1,6 (m, 6H); [a]D= 0,0 (C = 1,2, MeOH).

EKSEMPEL 2

Meso- diaminopimelinsyre- di- N- karboksyanhydrid

En suspensjon av 62,0 g (140 mmol) N,N-dibenzyloksykarbonyl-meso-diaminopimelinsyre i 1240 ml tørr metylenklorid ble avkjølt under nitrogenatmosfære til 10°C og behandlet i en eneste porsjon med 62,0 g (300 mmol) fosforpentaklorid. Den resulterende gule oppløsning ble lagret i 1 time ved 10°C og fikk oppvarmes til romtemperatur i 20 timer. Den resulterende suspensjon ble filtrert, produktet ble vasket suksessivt med tørr metylenklorid og tørket under høyvakuum for å gi 2 9,9 g (91 %) av di-N-karboksyanhydridet; smp. 280°C; IR (KBr) 3250, 1840, 1760 cm"<1>; NMR (Dg - DMSO)64,2-4,4 (m, 2H), 1,2-2,0 (m, 6H).

EKSEMPEL 3

Meso-diaminopimelinsyre-dibenzyloksykarbonyl-karbazid-diacetat

En omrørt oppløsning av 1,4 g (8,5 mmol) benzylkarbazat

i 4 ml iseddiksyre ble avkjølt til 10°C, og den resulterende oppslemning ble behandlet med 1,0 g (4,1 mmol) meso-diaminopimelinsyre-di-N-karboksyanhydrid. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes langsomt til romtemperatur i 2 timer, og den resulterende olje ble utgnidd med eter for å gi 2,37 g (95 %) av tittelproduktet: smp. 158-161°C; IR(Nujol) 2850, 1700 cm"<1>;

NMR (CD30D) 6 7,30 (s, 10H), 5,10 (s, 4H), 3,30 (m, 2H),

1,5-1,8 (m, 6H).

EKSEMPEL 4

Meso-diaminopimelinsyre-(D)-mono-benzyloksykarbonylkarbazid

En oppløsning av 26,2 g (43 mmol) meso-diaminopimelinsyre-dibenzyloksykarbonylkarbazid-diacetat i 325 ml metanol og 750

ml vann ble behandlet med 2N natriumhydroksyd til pH 8,5. Den resulterende oppløsning ble behandlet med 2200 enheter leucin-aminopeptidase (Sigma Hog Kidney, Type III suspensjon, Sigma

Chemical Company, St. Louis, MO, USA) og omrørt ved romtemperatur i 5 dager, idet pH ble holdt ved 8,5 med 2N natriumhydroksyd. Metanolen ble fjernet under vakuum, og den resulterende vandige oppløsning ble vasket 2 ganger med 200 ml etylacetat. Den vandige oppløsning ble tilført til en HP-21 harpikskolonne.

(HP 21 er en fornettet styren-divinylbenzen-kopolymer i perle-form med en makroretikulær struktur. Den er tilgjengelig fra V. G. F. Corporation, 420 Lexington Avenue, New York, NY). Kolonnen ble vasket med 2 liter vann, og derefter ble produktet eluert med 50 % metanol i vann. Elueringsmidlet ble konsentrert for å gi produktet som ble utgnidd med eter, filtrert og tørket for å gi 14,1 g (95 %) av tittelproduktet; smp. 204-210°C (dekomp.); IR (Nujol) 2200-3600, 1720, 1660, 1580 cm"<1>; NMR (CD30D) 6 7,45 (s, 5H), 5,20 (s, 2H), 3,50 (m, 2H), 1,4-2,1

(m, 6H); [a]<D>= -16,8 (C = 1,0, AcOH).

EKSEMPEL 5

N,N<1->dibenzyloksykarbonyl-meso-diaminopimelinsyre-mono- benzyloksykarbonylkarbazid

En suspensjon av 11,8 g (35 mmol) meso-diaminopimelinsyre-(D)-mono-benzyloksykarbonylkarbazid i 270 ml tørr metylenklorid ble behandlet med 56,8 ml (280 mmol) bis-trimetylsilylacetamid og omrørt ved romtemperatur under nitrogenatmosfære i 18 timer. Reaksjonsoppløsningen ble avkjølt til -15°C og behandlet i 5 minutter med 15,0 g (88 mmol) benzylklorformiat. Reaksjonsblandingen ble omrørt i 1 time ved -15°C og oppvarmet ved romtemperatur i 18 timer. Oppløsningen ble surgjort med fortynnet saltsyre, omrørt i 1 time og derefter filtrert for å gi 13,6 g (64 %) av tittelproduktet: smp. 141-145°C; IR (KBr) 3300, 1740, 1715, 1695, 1660 cm"<1>; NMR (CD30D) 6 7,30 (s, 15H), 5,10 (s, 6H), 4,10 (m, 2H), 1,40-2,00 (m, 6H); [a]<D>= +18,2

(C = o,6, MeOH).

EKSEMPEL 6

Benzyloksykarbony1-meso-diaminopimelinsyre-mono-benzyloksykarbonylkarbazid

Til en ufortynnet oppløsning av 130 ml tionylklorid ble satt 13,0 g (21 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel 5. Oppløsningen ble omrørt i 2 timer ved romtemperaturm konsent rert og tørket under høyvakuum i 1 time. Det resulterende produkt ble oppløst i 130 ml eddiksyre, behandlet med 6 5 ml IN saltsyre og omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, og den resulterende oppslemning ble oppløst i 100 ml vann og nøytralisert med en oppløsning av mettet natriumbikarbonat. Suspensjonen ble omrørt i 1 time, filtrert, vasket med vann og tørket for å gi 9,7 g (93 %) av tittelproduktet: smp. 20l-205°C (dekomp.); IR (KBr) 3300,

b 1715, 1690, 1600 cm"1; NMR (D,-DMS0) 6 7,2-7,4 (bs, 10H),

5,25 (s, 2H), 5,20 (s, 2H), 4,40 (m, 2H), 1,6-2,5 (m, 6H);

[a]<D>= +35,1 (C = 0,4, MeOH).

EKSEMPEL 7

N- heptanoyl- D- glutaminsyre

En oppløsning av 75,0 g (510 mmol) D-glutaminsyre i

1 liter vandig aceton (50:50) ble regulert til pH 9,0 med 2N natriumhydroksyd. Den resulterende oppløsning ble avkjølt til 10°C og behandlet i 45 minutter med 114,2 g (770 mmol) hepta-noylklorid, idet pH ble holdt på 9,0 med 2N natriumhydroksyd. Reaksjonsblandingen fikk oppvarmes til romtemperatur i 3 timer. Aceton ble fjernet under vakuum, og den resulterende, vandige oppløsning ble surgjort med fortynnet saltsyre og ekstrahert 3 ganger med 700 ml porsjoner etylacetat. Ekstraktene ble samlet, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert. Den resulterende olje ble utgnidd med heksan for å gi 109,8 ) g (83 %) av det ønskede produkt: smp. 92-96°C; IR (Nujol) 3300, 2700-3250, 1720, 1625 cm"<1>; NMR (Dg-DMSO) 6 4,20 (m, 1H),

2,28 (t, 2H), 2,20 (t, 2H); 1,85-2,05 (m, 1H), 1,65-1,85

(m, 1H), 1,40-1,60 (m, 2H), 1,15-1,30 (m, 6H), 0,75 (t, 3H); [a] = +9,6 (C = 1,0, MeOH).

EKSEMPEL 8

N- heptanoyl- D- glutaminsyre- a- benzylester

Encppløsning av 108,8 g (420 mmol) N-heptanoyl-D-glutaminsyre og 50,6 g (500 mmol) trietylamin i 135 ml dimetylformamid ble behandlet med 85,7 g (500 mmol) benzylbromid og omrørt under nitrogenatmosfære i 60 timer. Reaksjonsblandingen ble hellet i 1 liter etylacetat og vasket suksessivt med to 500 ml porsjoner hver av fortynnet saltsyre og vann. Etylacetatfasen ble derefter vasket med 500 ml IN natriumhydroksyd. Det basiske vandige lag ble surgjort med fortynnet syre og ekstrahert med fire 500 ml porsjoner etylacetat. De samlede etylacetat-ekstrakter ble behandlet med overskudd av dicykloheksylamin og omrørt i 18 timer. Suspensjonen ble filtrert, oppslemmet i frisk etylacetat (400 ml) i 2 timer, filtrert på ny og tørket under vakuum for å gi 4 9,1 g dicykloheksylaminsalt. Det resulterende salt (14,0 g) ble omrørt i fortynnet saltsyre, filtrert og vasket med etylacetat. Det vandige filtrat ble ekstrahert 2 ganger med etylacetat, og de organiske lag ble samlet, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert. Den resulterende olje ble utgnidd med heksan for å gi 7,9 g (86 % fra salt) av tittelesteren; smp. 76-79°C; IR (Nujol) 3300, 2700-3100, 1730, 1700, 1645 cm"<1>; NMR (CDCl3) 6 7,35 (s, 5H), 5,20 (s, 2H), 4,70 (m, 1H), 1,85-2,50 (m, 6H), 1,55-1,70 (m, 2H), 1,10-1,40 (m, 6H), 0,75 (t, 3H); [a] = 27,6 (C = 0,6, MeOH).

EKSEMPEL 9

N-heptanoyl-D-glutaminsyre-a-benzyl-y-(N-hydroksysuccinimid) diester

En oppløsning av 7,68 g (22 mmol) N-heptanoyl-D-glutaminsyre-a-benzylester og 6,1 g (51 mmol) N-hydroksysuccinimid i 220 ml etylacetat ble behandlet med 22,9 g (51 mmol) 1-cyklo-heksyl-3-(2-morfolinoetyl)karbodiimid-meso-p-toluen-sulfonat. Oppløsningen ble omrørt i 2 dager ved romtemperatur og derefter hellet i 150 ml vann. Lagene ble separert, og etylacetatdelen ble vasket én gang med vann, én gang med saltoppløsning, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert. Utgnidning med eter gav 8,0 g (82 %) av tittel-diesteren; smp. 85-89°C; IR (Nujol) 3350, 2800-3000, 1810, 1790, 1745, 1650 cm"<1>; NMR (CDClg) 6 7,30 (s, 5H), 5,20 (s, 2H), 2,8 (bs, 4H), 2,0-2,7

(m, 6H), 1,50-1,70 (m, 2H), 1,10-1,4 (m, 6H), 0,80 (t,3H).

EKSEMPEL 10

N-heptanoyl-y-D-glutamyl-(a-benzylester)-benzyloksykarbonyl- (D)-meso-diaminopimelinsyre-(D)-benzyloksykarbonyl- karbazid

En oppløsning av 4,22 g (9 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel 6 og 0,9 g (9 mmol) N-metylmorfolin i 200 ml 20 % vandig tetrahydrofuran ble behandlet med 4,0 g (9 mmol) N-heptanoyl-D-glutaminsyre-a-benzyl-y-(N-hydroksysuccinimid)-diester (produktet fra eksempel 9). Reaksjonsblandingen ble omrørt i 2 dager ved romtemperatur, konsentrert og behandlet med 60 ml IN saltsyre og 200 ml etylacetat. De organiske lag ble samlet, vasket én gang med IN HC1, én gang med saltoppløsning, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og konsentrert. Krystallisering fra etylacetat gav 4,94 g (69 %) av tittelproduktet: smp. 139-141°C; IR (Nujol) 3300-2550, 1680, 1640 cm"<1>; NMR (D6-DMS0) 6 7,30 (bs, 15H), 5,12 (s, 2H), 5,08 (s, 2H), 5,00 (S, 2H), 4,25 (m, 1H), 4,15 (m, 1H), 4,00 (m, 1H), 2,25 (t, 2H), 2,10 (t, 2H), 1,20-2,00 (m, 16H),0,80 (t, 3H); [a]D= +22,4

( C = 0,3, MeOH).

EKSEMPEL 11

N-heptanoy1-y-D-glutamyl-(a-benzylester)-benzyloksykarbonyl- (D)-meso-diaminopimelinsyre-(D)-(benzyloksykarbazid)-L-(N-hydroksysuccinimid)-ester.

En oppløsning av 3,70 g (4,6 mmol) av tittelforbindelsen fra eksempel 10 og 0,64 g (5,52 mmol) N-hydroksysuccinimid i 150 ml 50 % vandig dioksan ble avkjølt til 10°C og behandlet med en eneste porsjon 1,35 g (5,06 mmol) N,N<1->dicykloheksy1-karbodiimid. Oppløsningen ble omrørt i 2 timer ved 10°C, 18 timer ved romtemperatur, avkjølt igjen og filtrert. Filtratet ble inndampet, oppløst på ny i etylacetat, filtrert og konsentrert. Det resulterende faste stoff fra filtratet ble utgnidd med eter for å gi 3,50 g (85 %) av tittelesteren: smp. 107-110°C; IR (KBr) 3600, 3100, 3000, 2950, 1810, 1740, 1710, 1645 cm"<1>; NMR (D 6-DMSO) 6 7,35 (bs, 15H) , 5,12 (s, 2H) , 5,10 (s, 2H), 5,00 (s, 2H), 4,50 (m, 1H), 4,30 (m, 1H), 4,10 (m, 1H), 3,40 (bs, 4H), 1,20-2,40 (m, 20H), 0,85 (t, 3H).

EKSEMPEL 12

N-heptanoyl-y-D-glutamyl-(a-benzylester)-benzyloksykarbonyl- (D)-meso-diaminopimelinsyre-(D)-(benzyloksykarbonylkarbazid)-(L)-NS-(a-benzyloksykarbonyl)-L-

lysin.

En suspensjon av 0,75 g (2,7 mmol) a-benzyloksykarbonyl- L-lysin i 30 ml tørr metylenklorid ble behandlet med 2,2 g (10,7 mmol) bis-trimetylsilylacetamid og omrørt i 18 timer ved romtemperatur. Denne oppløsning ble satt til en 5°C omrørt oppløsning av esteren fra eksempel 11 i 100 ml metylenklorid og 50 ml tetrahydrofuran. Den resulterende oppløsning ble om-rørt i 1 time ved 5°C og fikk oppvarmes langsomt til romtemperatur. Oppløsningen ble konsentrert, behandlet med 300 ml 0,7M HCl-oppløsning og ekstrahert 3 ganger med etylacetat.

De samlede etylacetatlag ble vasket suksessivt med vann og salt-oppløsning, tørket over magnesiumsulfat, filtrert og inndampet. Residuet ble oppløst i eti minimal mengde varm etylacetat, avkjølt og filtrert for å gi 2,06 g (80 %) av tittelproduktet: smp. 154-157°C; IR (KBr) 3600-3100, 3000, 2900, 1740, 1690, 1640 cm"<1>; NMR (D b-DMSO) 6 7,30 (bs, 20H), 5,14 (s, 2H), 5,09 (s, 2H), 5,02 (s, 2H), 4,98 (s, 2H), 4,30 (m, 1H), 4,15 (m, 1H), 3,95 (m, 2H), 3,00 (m, 2H), 2,20 (t, 3H), 2,15 (t, 3H), 1,10-2,10 (m, 22H), 0,85 (t, 3H).

EKSEMPEL 13

N-heptanoy1-y-D-glutamy1-L-meso-diamino-pimelinsyre-Ne-L-lysin

En oppløsning av 1,0 g (0,94 mmol) av det beskyttede tri-peptidprodukt fra eksempel 12 og 250 mg 10 % palladium-på-kull-kåtalysator i 100 ml 20 % vandig eddiksyre ble hydrogenert ved 3,52 kg/cm 2 hydrogengasstrykk i 24 timer. Oppløsningen ble avgasset, filtrert og filtratet ble konsentrert. Residuet ble oppløst i 80 ml 0,1N svovelsyre, avkjølt til 5°C og behandlet med 0,44 g (2,06 mmol) natrium-metaperjodat. Den brune oppløs-ning ble omrørt i 1 time ved 5°C, behandlet dråpevis med en mettet natriumbisulfittoppløsning inntil klarhet og ble påført på en HP-21-harpikskolonne. Kolonnen ble derefter vasket med vann, og den ønskede forbindelse ble derefter eluert med 50 % vandig metanol. Avdampning av elueringsmidlet gav 0,4 6 g (88 %) av tittel-acyltripeptidet: smp. 220°C (dekomp.); IR

(KBr) 3650-2700, 1710, 1650, 1600 cm"<1>; NMR (D20) 6 4,38 (m, 1H) , 4,22 (m, 1H) , 4,10 (m, 2H) , 3,25 (m, 2H) , 2,45, (t, 2H) , 2,35 (t, 2H), 1,2-2,25 (m, 22H), 0,85 (t, 3H). [a]D= -18,8

(C - 0,5, H20).

EKSEMPEL 14

N-heptanoyl-y-D-glutamy1-(a-benzylester)-benzyloksykarbonyl- (D)-meso-diaminopimelinsyre-(D)-(benzyloksykarbazid)-(L)-Ne-(Na<->acetyl)-L-lysin-metylester

En oppløsning av 0,895 g (3,75 mmol) Na<->acetyl-L-lysin-metylesterhydroklorid, 2,0 g (2,50 mmol) av det beskyttede dipeptidprodukt fra eksempel 10 og 0,38 g (3,75 mmol) N-metylmorfolin i 200 ml tetrahydrofuran ble avkjølt til 0°C og behandlet med 0,51 g (3,75 mmol) 1-hydroksybenzotriazol. Den resulterende oppløsning ble omrørt i 10 minutter og behandlet med 2,12 g (5,0 mmol) l-cykloheksyl-3-(2-morfolinoetyl)karbo-diimid-meto-p-toluensulfonat. Oppløsningen ble oppvarmet til romtemperatur og omrørt i 72 timer. Reaksjonsblandingen ble derefter konsentrert, residuet ble oppløst i 200 ml etylacetat, og oppløsningen ble vasket med 200 ml 2,5 % vandig saltsyre. Den resulterende suspensjon ble filtrert uten separering av

de organiske og vandige faser for å gi et hvitt, fast stoff som efter omkrystallisering fra varm tetrahydrofuran og dietyleter gav 1,64 g (66 %) av tittelproduktet: smp. 174-176°C; IR (KBr) 3600-3100, 3000, 2950, 1740, 1690, 1660, 1640 cm<1->; NMR (Dg-DMSO) 6 7,35 (bs, 15H), 5,13 (s, 2H), 5,09 (s, 2H), 5,00 (s, 2H), 4,30 (m, 1H), 4,18 (m, 2H), 4,00 (m, 1H), 3,60 (s, 3H), 3,05 (m, 2H), 2,22 (t, 2H), 2,15 (t, 2H), 1,10-2,10 (m, 22H), 1,85 (s, 3H), 0,85 (t, 3H).

EKSEMPEL 15

N-heptanoyl-y-D-glutamyl-L-meso-diaminopimelinsyre-Ne- (Na-acetyl-L-lysin-metylester)

En oppløsning av 1,0 g (1,01 mmol) av det beskyttede tri-, peptidprodukt fra eksempel 14 og 250 mg 10 % palladium-på-kull i 5o ml 20 % vandig eddiksyre ble hydrogenert under 3,52 kg/cm^ hydrogentrykk i 1 time. Oppløsningen ble avgasset, filtrert og konsentrert. Residuet ble oppløst i 50 ml vann og 1 ml tetrahydrofuran, og pH ble regulert til 2,0 med svovelsyre. Oppløsningen ble avkjølt til 5°C og behandlet med 475 mg (2,22 mmol) natrium-metaperjodat, omrørt i 1 time og derefter klargjort med dråpevis tilsetning av en mettet oppløs-ning av natriumbisulfitt. Oppløsningen ble påført på en kolonne av HP-21 harpiks, vasket med vann, og produktet ble eluert med 1 liter 30 % vandig metanol. Oppløsningen ble konsentrert, og det resulterende faste stoff ble utgnidd med eter for å gi 434 mg (70 %) av detønskede produkt: smp. 140°C (dek.);

IR (KBr) 3600-3100, 2950, 2850, 1740, 1640, 1620; NMR (D20) 6 4,35 (m, 2H), 4,20 (m, 1H), 3,80 (m, 1H), 3,80 (s, 3H), (m, 2H), 2,45 (t, 2H), 2,30 (t, 2H), 1,20-2,25 (m, 22H), 2,05 (s, 3H), 0,85 (t, 3H); [a]J 5 = -22,2 (C = 0,5, H2).

EKSEMPEL 16

N-heptanoy1-y-D-glutamyl-(a-benzylester)-benzyloksykarbonyl- (D)-meso-diaminopimelinsyre-(D)-benzyloksykarbonyl) -L-Ne-(Na-acetyl)-L-lysin

En oppløsning av 0,50 (2,67 mmol) Na<->acetyl-L-lysin og 2,45 g (12,0 mmol) bis(trimetylsilyl)-acetamid i 50 ml tørr metylenklorid ble omrørt ved romtemperatur i 18 timer. Den ble derefter ved hjelp av en injeksjonssprøyte satt til en -15°C oppløsning av isobutyl-blandet-anhydrid av produktet fra eksempel 10, fremstilt ved tilsetning av 0,29 g (2,24 mmol) iso-buty1-klorformiat til en -15°C oppløsning av 1,78 g (2,2 mmol) av produktet fra eksempel 11 og 0,24 g (2,2 mmol) N-metylmorfolin i 100 ml vannfri tetrahydrofuran. Den resulterende reak-sjonsblanding ble omrørt i 1 time ved -15°C og 3 timer ved romtemperatur. Reaksjonsblandingen ble konsentrert, oppløst i 200 ml etylacetat og vasket med 200 ml 2,5 % vandig saltsyre. Etyl-acetatlaget ble fraskilt og konsentrert for å gi et hvitt, fast stoff som ble utgnidd med eter for å gi 1,37 g (63 %) produkt; smp. 170-175°C; IR (KBr) 3600-2850, 1740, 1680, 1750, 1600 cm"<1>; NMR (Dg-DMSO) 6 7,35 (bs, 15H) , 5,12 (s, 2h), 5,08 (s, 2H) ,

5,02 (s, 2H), 4,30 (m, 1H), 4,15 (m, 2H), 4,0 (m, 1H), 3,05 (m, 2H), 2,25 (m, 2H), 2,15 (t, 2H), 1,90 (s, 3H), 1,15-1,85 (m, 22H), 0,85 (t, 3H).

EKSEMPEL 17

N-heptanoyl-Y-D-glutamyl-L-meso-diaminopimelinsyre-Ne<->

(Na<->acetyl)-L-lysin

En oppløsning av 1,2 g (1,23 mmol) av produktet fra eksempel 16 i 50 ml 20 % vandig eddiksyre ble behandlet med 330 mg 10 % palladium-på-kull-katalysator og hydrogenert med 3,52 kg/cm<2>hydrogentrykk i 1 time. Oppløsningen ble avgasset, filtrert og konsentrert. Den resulterende olje ble oppløst i 50 ml vann, avkjølt til 5°C og surgjort med svovelsyre til pH 1,5-2,0. Den resulterende oppløsning ble derefter behandlet med 0,58 g (2,7 mmol) natrium-metaperjodat, omrørt i 1 time,

og derefter behandlet med en mettet oppløsning av natriumbisulfitt inntil den var klar. Den ble påført på en HP-21 harpikskolonne og kolonnen ble vasket med 250 ml vann. Eluering med 250 ml 50 % vandig metanol gav ved konsentrering 0,55 g (74 %) av det ønskede produkt; smp. 220°C (dek.); IR (KBr) 3600-2900, 2850, 1720, 1640, 1540 cm"<1>; NMR (D20) & 4,30 (bm, 3H), 3,80

(t, 1H), 3,25 (m, 2H), 2,45 (t, 2H), 2,35 (t, 2H), 1,2-2,3

(m, 22H) , 2,05 (s, 3H) , 0,85 (t, 3H) ; [et] = -17,6 (C = 0,5, H20) .

EKSEMPEL 18

N-heptanoyl-y-D-glutamyl-(a-benzylester)-L-meso-diaminopimelinsyre- [ (D)-benzyloksykarbonyl-(D)-benzyloksykarbonylkarbazid]-N^-a-benzyloksykarbony1-L-ornitin En suspensjon av 0,5 9 g (2,2 mmol) a-benzyloksykarbonyl-L-ornitin i 80 ml tørr metylenklorid ble behandlet med 1,81 g (8,9 mmol) bis-(trimetylsilyl)acetamid og omrørt i 3 timer ved romtemperatur. Den resulterende oppløsning ble satt til en opp-løsning av esterproduktet fra eksempel 11 i 70 ml tørr tetra-hydrof uran og omrørt ved romtemperatur i 3 dager. Den resulterende oppløsning ble konsentrert og den gjenværende olje ble behandlet med 500 ml 0,7N vandig saltsyre og 350 ml etylacetat. To-faseoppløsningen ble omrørt i 1,5 timer, separert, og det organiske lag ble konsentrert og utgnidd med eter for å gi 1,95 g (84 %) av tittelproduktet: smp. 167-171°C; IR (KBr) 3600-3100, 2950, 1740, 1695, 1640; NMR (D^-DMSO) 6 7,40 (m, 20H), 5,12 (s, 2H), 5,10 (s, 2H), 5,05 (s, 2H), 5,00 (s, 2H), 4,30 (m, 1H), 4,18 (m, 1H), 4,00 (m, 2H), 3,10 (m, 2H), 2,25 (t, 2H), 2,15 (t, 2H), 1,05-2,10 (m, 20H), 0,85 (t, 3H).

EKSEMPEL 19

N-heptanoyl-y-D-glutamyl-L-meso-diaminopimelinsyre-Nd-L-ornitin

En oppløsning av 1,40 g (1,33 mmol) av produktet fra eksempel 18 og 400 mg 10 % palladium-på-kull i 150 ml 20 % vandig eddiksyre ble hydrogenert ved 3,16 kg/cm 2 hydrogentrykk i 45 minutter. Oppløsningen ble avgasset, filtrert og konsentrert, og den resulterende olje ble oppløst i 50 ml vann og surgjort til pH = 2,0 med konsentrert svovelsyre. Den resulterende opp-løsning ble avkjølt til 5°C og behandlet i én porsjon med 0,57 g (2,66 mmol) natrium-metaperjodat. Den resulterende brune oppløsning ble omrørt i 1,5 timer, behandlet med en mettet oppløsning av natriumbisulfitt inntil den var klar, og ble derefter påført på en kolonne av HP-21 harpiks. Kolonnen ble vasket med 7 50 ml vann og det ønskede produkt ble eluert med 400 ml 50 % vandig metanol. Fraksjonene inneholdende produktet ble konsentrert for å gi 0,52 g (71 %) av det ønskede produkt: smp. 230°C (dek.); IR (KBr) 3600-3100, 2950, 1640, 1590; NMR (Dg-DMSO) 6 4,30 (m, 2H), 3,95 (m, 2H), 3,15 (m, 2H), 2,30

(t, 2H), 2,22 (t, 2H), 1,2-2,20 (m, 20H), 0,95 (t, 3H).

Claims (10)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse med formelen:

hvorR ° er alkyl med fra 1 til 6 karbonatomer, og x er et helt tall fra 1 til 4, karakterisert ved katalytisk hydrogenering over palladium-på-kull av en forbindelse med formelen

hvor Bz er benzyl; Z er benzyloksykarbonyl; og x er et helt tall fra 1 til 4; og eventuelt fremstilling av et farmasøytisk godtagbart salt av produktet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den katalytiske hydrogenering utføres i vandig eddiksyre som opplø sningsmiddel.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at R° er heksyl og x er 3 eller 4.

4. Anvendelse av en forbindelse med formel (I) som er angitt i krav 1, eller et farmasøytisk godtagbart salt derav som et immunostimulerende eller antibakterielt middel.

5. Ny forbindelse, karakterisert ved formelen

hvor R° er alkyl med fra 1 til 6 karbonatomer; og hver av 1 2 Y og Y er en karboksy-beskyttende gruppe.

6. Forbindelse ifølge krav 5, karakteri- 1 2 sert ved at Y er benzyl og Y er -O-succinimido.

7. Forbindelse ifølge krav 6, karakterisert ved at R° er n-heksyl.

8. Ny forbindelse, karakterisert ved formel III

o 14 hvor R er alkyl med fra 1 til 6 karbonatomer; hver av Y og Y er en karboksy-beskyttende gruppe; Y er en amino-beskyttende gruppe; og Y <3> er en karboksy-beskyttende gruppe eller

hvor x er et helt tall fra 1 til 4.

9. Forbindelse ifølge krav 8, karakteri- 13 4 sert ved at Y er benzyl; Y er -O-succinimido; Y er benzyloksykarbonylkarbazid; ogY<5> er benzyloksykarbonyl.

10. Forbindelse ifølge krav 9, karakterisert ved at R° er n-heksyl.