NO145797B - Herdbar blanding omfattende epoksyharpiks, alifatisk polyamin og substituert fenol - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat til understøttelse og fremføring av glassplater.

Denne oppfinnelse angår behandling

eller fremstilling av glass og mer spesielt

angår den transport og understøttelse av

varme glassplater ved deformasjonstemperatur og særlig oppvarmning av glass til

en slik temperatur som forberedelse til

andre operasjoner, slik som herdebehandling, varmebehandling eller belegning av

slike plater.

Glassplater kan behandles ved kjente

behandlingsmåter for herdebehandling,

varmebehandling eller belegning og kombi-nasjoner av slike metoder for å frembringe

sluttprodukter med egenskaper og anven-delser som er forskjellige fra dem som det

opprinnelige produkt har. Et felles trekk

ved disse metoder er transporten av glassplater fra stasjon til stasjon, mens glasset

oppvarmes til en temperatur høyere enn

den hvor størstedelen av overflaten eller

randen av denne vil bli forandret av en

deformerende spenningspåkjenning eller

ved berøring med faste legemer, hvilken

temperatur herunder blir betegnet deformasjonstemperatur. For de fleste plate- og

vindusglass er denne temperatur ved en

kommersiell prosess omkring 526°C (980°F)

og høyere (men vanligvis lavere enn en

temperatur på omkring 733°C (1350°F)).

Ved denne temperatur har glassplater,

skjønt de er tilstrekkelig stive til å beholde

sin generelle form og til å overføre en un-derstøttende kraft mellom adskilte punkter

for mekanisk understøttelse, en tilbøyelig-het til å bøyes ned eller deformere mellom

slike adskilte punkter for mekanisk under-støttelse under den tidsperiode mens en

del er uten understøttelse.

Økonomisk utnyttelse av produksjons-utstyr krever at glassplatene som undergår behandling, blir transportert i varm til-stand.

Nødvendigheten av å transportere glass ved høy temperatur har hittil resultert i uønsket deformasjon av store deler av overflaten av de glassplater som blir behandlet på grunn av den fysiske berøring med un-derstøttelses- og transportapparater, mens glasset befinner seg ved høye temperaturer. Foreliggende oppfinnelse overvinner i vesentlig grad denne ulempe, som er felles for de kjente metoder for varmebehandling av glassplater.

Nærmere bestemt er således denne oppfinnelse rettet mot en fremgangsmåte for understøttelse og fremføring av glassplater, ved hvilken glasset blir oppvarmet under fremføringen langs en bestemt bane på adskilte støtteruller. Fremgangsmåten iføl-ge oppfinnelsen er i første rekke karakterisert ved at varm gass blir sendt mot den understøttede side av glasset mellom tilstø-tende støtteruller, og blir så bragt til å strømme langs den nedre overflate av glassplaten og føres deretter bort mellom tilstøtende støtteruller, hvorunder trykket i gassen blir holdt høyt nok til delvis å understøtte glasset under dettes bevegelse, men lavt nok til å holde glasset i friksjons-berøring med de støtteruller dette passerer over.

Ved den vanlige utførelse av denne oppfinnelse blir det varme glass anbragt på roterende eller rullende understøttelser, slik som ruller eller kuler og blir beveget over flere slike understøttelser, mens glas-set er utsatt for varme og mens en varm gass blir innført mellom understøttelsene, ikke bare for delvis å understøtte, men også for å oppvarme glasset. Trykket i denne gassen blir holdt lavt nok på undersiden av glasset til å holde glasset i friksjonskon-takt med understøttelsene, slik at når un-derstøttelsene dreies eller ruller, blir glasset beveget og vice versa.

Rullene eller understøttelsene befinner seg innbyrdes tilstrekkelig nær hverandre til å oppta en vesentlig del av glassets vekt, idet avstanden mellom rullene vanligvis er mindre enn 20 cm (8") og i ethvert fall sjelden over 30,5 (1 fot). Rullene bærer en vesentlig del, dvs. fra omkring 5 til omkring 70 pst. av glassets vekt, da glasset har tilstrekkelig stivhet til å overføre vekten av de ikke understøttede deler av glasset til rullene.

Ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan det tilveiebringes et tilnærmet jevnt fordelt gasstrykk over i det minste størstedelen (50—70 pst. eller mer) og fortrinnsvis over hele bredden av en glassplate på dennes underside mellom de innbyrdes adskilte ruller som understøtter og fremfører glasset.

De iboende fordeler i henhold til oppfinnelsen og de forskjellige utførelsesfor-mer for denne vil lett forstås under hen-visning til den følgende detaljerte beskri-velse i forbindelse med tegningene, av hvilke: Fig. 1 er et sideriss av et system for transport, oppvarmning og herdning av glassplatedeler i henhold til forskjellige trekk ved foreliggende oppfinnelse. Fig. 2 viser mer detaljert og delvis i snitt etter bevegelsesbanen for glassplaten en utførelsesf orm for oppvarmningsseksj o-nen med delvis gåssunderstøttelse. Fig. 3 er et detaljert, delvis snitt etter linjen 5—5 på fig. 2. Fig. 4 viser skjematisk et snitt gjennom gasskammeret for delvis understøt-telse hvor strømmen og utløpet av under-støttelsesgassene er antydet og hvor det er inntegnet et diagram eller en kurve i sam-menheng med dette. Fig. 5 er et skjematisk snitt etter linjen 9—9 på fig. 4 og viser et diagram i forbindelse med dette.

Det henvisis til tegningenes fig. 1, hvor det er illustrert et system som med fordel er anvendt ved oppvarmning av flate glassdeler opp til eller over deformasjonstemperatur, dvs. til en temperatur ved hvilken glasset kan bli herdebehandlet, idet disse deler blir herdet, mens de er varme og blir avlevert til en rulletransportør for bort-føring etter således å væe blitt herdebehandlet. De seksjoner eller enheter som danner det fullstendige system, består av en forvarmeseksjon A, en oppvarmningsseksj on B, en herdeseksjon C og en avleve-ringsseksjon D. I seksjon A blir glasset fremført eller beveget på ruller (drevet av en kjede 44 som igjen blir drevet av en elektrisk motor 46 gjennom en overføring 47 og kjedeoverføringene 48 og 49) mellom strålevarmere for å forvarme glasset inntil det oppnår en passende temperatur noe under deformasjonstemperaturen. I oppvarmningsseksj onen B blir glassplatene delvis understøttet og fremført på roterende ruller og blir delvis understøttet og oppvarmet ved hjelp av varm gass som utøver et fluidumtrykk oppad på undersiden av glasset mellom rullene, idet ytterligere varme blir tilført fra strålevarmekilder over glasset inntil glasset oppnår en temperatur som er høy nok for herdebehand-lingsformål. I herdeseksjonen C blir glasset hurtig avkjølt, mens det fremføres på ruller mellom motsatt rettede strømmer av kald luft. Avleveringsrullesystemet D mottar de herdebehandlede glassdeler fra herdesystemet og fører dem til deres neste bestemmelsessted.

I forbindelse med forvarmeseksjonen A er det en rulletransportørenhet 20 for inn-matning.

Som vist generelt på fig. 1, 2 og 3 omfatter oppvarmningsseksj onen B innenfor den bærende ramme, som tidligere nevnt, strålevarmetakseksjoner 32 med varmespiraler 34 som kan reguleres ved hjelp av termoelementer (ikke vist) i små trinn på tvers over og i seksjonens lengderetning.

Transportøruller 39 (se fig. 2) av hovedsakelig større diameter enn rullene 38 av forvarmeseksjonen A av hensyn til en økt styrke for å forhindre varmedeforma-sjon av rullene ved de høyere temperaturer i oppvarmningsseksj onen, danner et under-støttelsesplan gjennom oppvarmningssek-sjonen, hvilket plan befinner seg horisontalt i flukt med understøttelsesplanet i forvarmeseksjonen. Disse ruller ligger forholdsvis nær inntil hverandre, og er sjelden mer enn 30,5 cm (12"), vanligvis mindre enn 20,3 cm (8") fra hverandre, målt som senteravstand, dvs. mellom understøt-telsespunkter. Rullene blir drevet ved hjelp av tilhørende kjedehjul 43 (fig. 3) over en kjede 45 (fig. 1) som drives av en motor 46 på lignende måte som kj eden 44 over en transmisjon som regulerer kjedehastig-heten for å dreie rullene 39 med samme pe-riferihastighet som rullene 38.

Et gasskammer 50 (fig. 3) er anbragt under rullene 39 i oppvarmningsseksj onen og er omgitt eller begrenset av ildfaste endevegger 52 (hvorav en er vist på fig. 2), sidevegger 54 og bunn 56. Adskilte gassbrennere 58 tilfører varm gass gjennom en kanal 59 i hver av sideveggene 54 i gasskammeret 50. Et flertall luftkanaler 60 går gjennom taket i oppvarmningsseksjo-nen for å forbinde dennes indre med atmo-sfæren.

For å tilføre luft under trykk til for-brenningssystemet for understøttelse med varm gass, blir det anvendt en eller flere vifter 62 for å føre luft under trykk til to fordelingskanaler 64. Som best vist på fig. 1, blir de individuelle brennere 58 tilført luft fra en fordelingskanal 64 gjennom kanaler 66 som hver er forsynt med en ventil 68.

Brennbar gass fra en hovedledning 70 blir innført i hver brenner 58 gjennom en! ledning 2 som individuelt er forsynt med en ventil betegnet 74.

Hver brenner 58 er av den såkalte luft-overskuddstype. Brennbar gass blir blandet med et overskudd av luft i hver brenner og blir antent av en hjelpebrenner, som til-føres en forutblandet tilførsel eller mengde av brennbar gass gjennom en ledning 76 med en ventil 78.

Forbrenningen av produktene i for-brenningskammeret for brenneren forsyner gasskammeret 50 med oppvarmet gass ved en ensartet temperatur og et jevnt trykk gjennom kanalene 59.

Tilstrekkelig regulering av trykk og temperatur blir tilveiebragt ved å avpasse de tilførte mengder av luft og brennstoff til brennerne. For å tilføre nok gass til å bevirke den ønskede understøttelse under normale betingelser, blir det anvendt et overskudd av luft i forhold til det som kreves for forbrenningen av gassbrenselet. Til-førselen av gass kan varieres for å forandre varmetilførselen, og tilførselen av både luft og gass kan varieres for å forandre trykket i gasskammeret. Varmt fluidum fra gasskammeret løper ut eller strømmer ut til områder nær rullene 39 gjennom utløp 102 på en måte som skal forklares i det følgende mer detaljert.

Som vist på fig. 1, består avleverings-rulleseksjonen D av transportørruller 38 av samme konstruksjon som de i herdeseksjonen C, men er vanligvis anbragt med noe større innbyrdes avstand. Disse ruller blir drevet fra transmisjonsanordningen for herdeseksjonen C.

I den på fig. 2 og 3 viste utførelsesform danner rullene 39 et understøttelsesplan for glassplatene G og er adskilt fra hverandre ved en tilstrekkelig stor avstand til å gi plass for kanalformede elementer 100 med øvre flenser 104, hvis ytre og øverste overflate danner et understøttelsesbord litt under understøttelsesplanet som dannes av de øvre periferier av rullene 30. To kanalelementer 100 er anbragt mellom hvert par av naboruller og er orientert med deres ver-tikale stegdeler 103 rygg mot rygg, men er innbyrdes adskilt for å frembringe en ver-tikal spalte 102 tvers over hele bredden av transportbanen. Kanalelementene blir un-derstøttet på gasskammerets dekkplate 99, som har slisser 98 som strekker seg tvers over bredden av transportbanen for å forbinde gasskammerets trykk med spaltene 102 og dermed med sonene umiddelbart under glassplaten G. Kanalelementene 100 er fremstilt av et egnet ildfast materiale, slik som et keramisk materiale, og blir fes-tet på plass på dekkplaten 99 ved hjelp av egnede festemidler (ikke vist). Eventuelt kan kanalelementene 100 støpes som en en-kelt keramisk enhet med innstøpte spalter, idet naboelementer løper sammen under hver rulle. Keramiske kanter, som er ut-formet i sideveggene på gasskammeret, kan da bære disse enheter, hvilket eliminerer behovet for en dekkplate. Endene av spaltene vil fortrinnsvis være lukket for å nedsette unnslipningen eller tapet av gass.

Øvre flenser 104 på hvert par av kanalelementer 100, som danner en spalte 102, strekker seg i motsatte retninger bort fra spalten. Den indre ende av hver øvre flens befinner seg nær periferien av rullen 39, som er anbragt på en tilsvarende side av en spalte 102. På denne måte vil et kammer 106 med åpne ender 108 (se fig. 3) og inn-løpsspalter 110 på hver side av rullene 39 strekke seg tvers over bredden, av transportbanen og frembringer en utløpspassasje for gassen som strømmer ut fra spaltene 102 under den under den understøttende glassplate. Størrelsen av spaltene 110 i forhold til størrelsen av spaltene 102, ved relativt store volum av kammeret 106 og trykkfor-skjellen mellom gasskammeret 50 og den omgivende atmosfære i oppvarmningsseksj onen ved åpningene 108 bestemmer stør-relsen av gass-strømmen og trykket som bygger seg opp under en understøttet plate G. Under drift er det totale areal av spaltene 110 (målt horisontalt med toppen av disse) større enn arealet av spaltene 102 (målt på samme nivå) for å avstedkomme en tilstrekkelig god bortføring av massen. Trykket i gasskammeret 50 er tilstrekkelig større enn trykket ved åpningene 108 fra kamrene 106 til at et positivt trykk blir frembragt under det understøttede glass

og mellom naboruller til å bære en del av glassplatens vekt.

De øvre partier av kanalelementene ender noe nedenfor de øvre deler av rullene, og frembringer derved smale veier eller passasjer 111 for fremføring av gass som strømmer eller støter mot glasset fra spalten 102 til utløpsspaltene 110. På denne måte blir det oppnådd en særlig fordelaktig varmeoverføring mellom gassen og glasset, mens det likevel tilveiebringes et stort areal for understøttelse av glasset mellom rullene. For å lette eller befordre denne under-støttelse, er mellomrommet 111 smalt, sjelden større enn 19 mm (0,75") og heller ikke mindre enn 1,2 mm (0,05"), fortrinnsvis ikke over 10,1 mm (0,40").

Under drift av anordningen blir det opprettet et reservoar av varm gass under et lavt trykk på omkring 2,5—7,6 cm (1—3") vannsøyle eller mer i gasskammeret ved å brenne brenselgass og føre de varme for-brenningsgasser inn i gasskammeret. Til-strekkelige mengder fortynningsgass (overskuddsluft e. 1.) blir innført samtidig med eller sammen med forbrenningsgassene for å nedsette temperaturen i tilfredsstillende grad, vanligvis til omkring 594—815°C (1100—1500°F), og i alle fall til under omkring 1093°C (2000°F). De varme gasser strømmer inn i spaltene 102 og over de øvre kanter av disse og strømmer eller støter direkte mot glasset med en hastighet som er lav nok til at den utstrømmende gass ikke medfører bukler eller på annen måte lager merker i glasset. Dette avstedkommer en uvanlig effektiv varmeoverføring fra gassen til glasset og frembringer likeledes et maksimalt trykk.

Gassen passerer så over kantene gjennom passasjen 111 til utløpsspaltene 110, hvor den strømmer ut av systemet i berø-ring med rullene.

Herunder blir glasset oppvarmet ved utstråling fra strålevarmekilden over den motsatte (øvre) side av glasset. Da temperaturen på strålevarmekilden fortrinnsvis er noe høyere (vanligvis 5,5—27,8°C (10— 50°F) eller mer) enn glassets, eksisterer det en viss tendens til overoppvarmning av rullene. Denne tendens blir imidlertid over-vunnet, fordi utløpsgassen berører rullene og holder dem således tilnærmet på gassens temperatur.

På grunn av den nære beliggenhet av de øvre kanter av spaltene 102 og toppene av flensene 104 inn mot glasset blir var-meoverføringskoeffisienten uvanlig høy, hvilket tillater meget hurtig varmeoverfø-ring mellom gassen og glasset, selv om det bare er en meget liten forskjell mellom glasstemperaturen og gasstemperaturen ved enden av oppvarmningsprosessen. Disse koeffisienter blir oppnådd når kantene er nær inntil glasset, f. eks. mindre enn 19 mm (0,75") og fortrinnsvis mindre enn 10,1 mm (0,40") fra dette.

Skjønt større mellomrom kan anvendes for delvis understøttelse av glasset, har varmeoverføringskoeffisientene en tendens til å reduseres i vesentlig grad, hvilket ville kreve en hurtigere strøm av varm gass for å oppnå en hurtig oppvarmning. Selv om noen økning i gass-strømmens hastighet kan tolereres, skaper dette andre pro-blemer, slik som forringelse av glassover-flaten. Derfor tilsikter den lave avstand som ovenfor beskrevet, en mer fordelaktig ytelse.

I den utførelsesform som er omtalt ovenfor, passerer utløpsgassen i berøring med rullene. Dette vil stabilisere rullenes temperatur, slik at denne holdes lav nok til at de ikke lager merker på glasset ved lokal overoppvarmning.

Det vil forstås at varme kan overføres til rullene av den varme understøttelses-gass og også ved utstråling fra varmekilden over glasset. Der hvor temperaturen på denne kilde er høyere enn gassens, kan rullene nå eller nærme seg denne kildes temperatur. Denne temperatur er ofte altfor høy og bevirker ødeleggelse eller forringelse av glasset. Ved å føre understøttel-sesgassen med lavere temperatur i berøring med rullene, kan denne overoppvarmning unngås.

Hvis gassens temperatur er høy, kan det tas andre hjelpemidler i bruk for å holde rullene på en temperatur under omkring 733°C (1350°F), (som f. eks. ved inn-vendig avkjøling av rullene med luft eller vann).

Den varmemengde som overføres til glasset av den oppvarmede understøttelses-gass, blir holdt stor ved den kontinuerlige strøm av gass fra gasskammeret 50. Ret-ningen av gassstrømmen er, på grunn av plasseringen av utløpssoner i glassets be-vegelsesbane, på tvers i forhold til rota-sjonsaksen for rullene (dvs. i platens beve-gelsesretning), og forhindrer således at et større trykk bygges opp ved midten av platen og forhindrer således en vesentlig trykkforskjell mellom sentrum og periferi av glassplatene med den dermed forbundne sidegående strøm i forhold til bevegelsesbanen for gassutløp ved kantene av platen. Ved å anordne utløpssoner i bevegelsesbanen og å tilsikre en tilnærmet jevnt fordelt strøm tvers over hele bredden av glasset, blir det oppnådd en mer jevn oppvarmning og jevnere understøttelsestrykkprofil.

Typiske trykkprofiler på den under-støttede overflate av glasset ved de ovenfor nevnte utførelsesf ormer er vist skjematisk på fig. 4 og 5.

Kurven på fig. 4 illustrerer skjematisk trykkprofilen for den på fig. 2 viste utfø-relsesform. På grunn av den korte avstand mellom spaltene 102 og de understøttede glassoverflater og på grunn av at det er en gass-strøm fra hver spalte mot de tilstø-tende ruller, blir det målt et høyere trykk umiddelbart over hver spalte. Dette blir bevirket på grunn av impulstrykket av den gass som strømmer ut gjennom spaltene og støter mot glassplaten og på grunn av det lavere trykk som nødvendigvis må opprettholdes ved spaltene 110. På grunn av gassens ekspansjon under glassplaten og begrensningen av strømmen frembragt av utløpsspaltene 110 blir det målt en statisk trykkomponent av det totale gasstrykk nær rullene. Dette er vist på fig. 4. Fordi glassplaten er delvis understøttet av rullene, er det teoretisk intet fluidumtrykk mot glasset ved berøringspunktene. Trykkprofilen observeres imidlertid å være i hovedsaken kontinuerlig. Bevegelse av glasset over trykkvariasj onene mellom hvert par av naboruller utjevner virkningen av variasjo-nene og nedsetter dermed deres påvirkning på glasset.

Fig. 5 viser at trykkprofilen tvers over bredden av transportbanen er tilnærmet konstant. Jevnheten skyldes først og fremst tilstedeværelsen av utløpsspaltene 110 som muliggjør en hovedsakelig jevnt fordelt gass-strøm tvers over bredden av transportørbanen og nedsetter i høy grad (skjønt kanskje ikke fullstendig eliminerer) strøm-ning i sideretningen i forhold til banen. Sideveis strømning er resultatet av et grad-vis trykkfall fra midten til sidekantene av transportørbanen, bevirker en hvelvet trykkprof il og resulterer i ujevn varme-overføring.

Trykkprofiler i understøttelsesplanet som dannes av transportørrullene over gasskammeret, kan bestemmes på følgende måte: En trykkmåleplate med et lite hull blir anbragt på transportørrullene. En trykkomformer eller transduser blir for-bundet med målehullet, og den elektriske utgangsspenning fra trykkomformeren blir ført til et registreringsinstrument som opp-tegner trykkvariasj oner langs den ene akse og forskyvning av trykkmåleplaten langs den annen akse. Trykkomformeren styrer forskyvningen av registreringsorganet langs diagrammets Y-akse. Et potensiometer hvis aksel blir dreiet ved den horisontale bevegelse av måleplaten i forhold til transportørrullene, omdanner denne bevegelse til et elektrisk signal som styrer forskyvningen av registreringsorganet langs den annen akse eller diagrammets X-akse.

Driftsforhold.

I det følgende skal det angis eksempler som skal tjene som illustrasjon av fore-trukne driftsmåter for den beskrevne oppfinnelse ved anvendelse for behandling av glassplater.

A. Herdebehandling.

Glassplater med nominell tykkelse 6,3 mm (1/4" )og med bredde omkring 40 cm (16") og med lengde omkring 71 cm (28") blir anbragt i lengderetningen etter hverandre på rulletransportørenheten 20 og blir fremført på ruller inn i og gjennom forvarmeseksjonen A med en lineær hastighet på 2,54 m (100") pr. minutt. På denne måte blir i gjennomsnitt omkring 150 glasstykker pr. time ført gjennom systemet. Elektriske varmespiraler 34 over og under det frem-førte glass tilfører varme til forvarmeseksjonen for å heve temperaturen i glasset til omkring 507°C (950°F) på overflaten i løpet av omkring 11/2 minutt.

Når forkanten av glassplaten forlater den siste rulle i forvarmeseksjonen og grad-vis dekker over etterfølgende ruller i oppvarmningsseksj onen, blir platen delvis un-derstøttet av gasstrykket i gasskammeret 50. En tilstrekkelig del av glassets vekt for-blir understøttet av ruller til å avstedkomme den nødvendige friksjonskraft for å fremføre glassplater ved rotasjon av rullene.

Gassbrennere 58 tilføres naturgass og luft i volumforholdet omkring 1 : 40, hvilket medfører 300 pst. overskuddsluft i forhold til det som kreves for å gi fullstendig forbrenning. Naturgassen blir tilført i en mengde på omkring 25,5 dm3 pr. minutt pr. 30,5 cm spaltelengde (0,9 kub. fot pr. min. pr. fot), hvilke spalter er 3,2 mm (1/8") brede. Forbrenningsproduktene blir innført i gasskammeret og frembringer der et trykk på omkring 7 g/cm2 (0,1 psig) og et trykk mot glassplatene som ligger over gasskammeret på omkring 1,4 g/cm2 (0,02 p.s.i.g.). Temperaturen av gassen i gasskammeret er omkring 676°C (1250°F) og volumstrømmen ved standard temperatur og trykk er i gjennomsnitt omkring 1019 dms (36 kub.fot) pr. min. pr. 30,5 cm (pr. fot) spaltelengde.

Transportørrullene i oppvarmningsseksj onen i dette eksempel er fremstilt av et sømløst rør av rustfritt stål, hvilke ruller er 129,6 cm (51") lange, 7,11 cm (2,8") i diameter og er anbragt med 10,8 cm (4 1/4") senteravstand. Mellom hvert par ruller danner keramiske kanalelementer 100 gass-innløpspassasjer med 3,2 mm (1/8") bredde og 45,7 cm (18") lengde. Den øvre flensdel 102 av kanalene danner en tilnærmet flat overflate 4,8 mm (3/16") under under - støttelsesplanet som defineres av de øvre periferier av rullene 39. De indre ender av hver øvre flensdel 102 danner spalter med 3,2 mm (1/8") bredde nær hver rulle.

Varme blir tilført glassplatene ved konveksjon fra gassen som strømmer fra gasskammeret og ved stråling fra varmespiraler 34 i taket ved en temperatur på omkring 676°C (1250°F). I tillegg til dette blir de keramiske kanaler og transportør-rullene oppvarmet av gassen i gasskammeret og blir en sekundær strålevarmekilde som tilfører varme til glasset. Når glass blir matet inn i ovnen, blir strålevarmeelemen-tene over glasset energisert for å tilføre de ønskede fluktuasjoner i varmebehovet. På denne måte blir glassets temperatur hevet til omkring 649°C (1200°F) på det tidspunkt da det fullfører dets bevegelse gjennom oppvarmningsseksj onen. Fordi det er ønskelig å tilføre varme i like store mengder til toppen og bunnen av glassplatene for å redusere krumning eller annen mis-formning av glasset, blir gassen tilført ved omtrent den temperatur til hvilken glasset skal endelig oppvarmes. Strålevarmens energinivå (dvs. temperatur) over glasset blir så innregulert til å tilsvare varmen ne-denfra for å holde glassplatene flate. F. eks. vil glass som krummes konvekst oppad i de fremre oppvarmningssoner eller i herde-sonen, ofte indikere et overskudd av stråle-varme ovenfra. Den hastighet med hvilken glasset blir transportert gjennom oppvarmningsseksj onen, blir så regulert for å oppnå riktig tilført varmemengde pr. glassenhet og dermed riktig temperatur for herdebehandling i den etterfølgende herdeseksjon.

I herdeseksjonen blir luft med en om-givelsestemperatur på omkring 37,8°C (100°F) tilført hvert av de to luftkamre 80 og 82 i herdebehandlingsseksjonen ved et trykk på omkring 11,7 g/cm? (2 ounces pr. kv. tomme) og blir utsendt gjennom spalter på 6,3 mm (1/4") nær understøt-telsesplanet for glassplatene i en mengde på omkring 3964 dm» (140 kub. fot) pr. min. pr. 30,5 cm (pr. fot) spaltelengde. Temperaturen i glasset blir på denne måte nedsatt til omkring 316°C (600°F) på det tidspunkt det forlater herdeseksjonen og er på dette tidspunkt ikke lenger deformerbart.

Strømmen av undersøttelsesgass kan reverseres, dvs. innløpsspaltene kan an-bringes nærmest rullene og utløpsspaltene på et sentralt område mellom rullene. Andre anordninger for å tilveiebringe et fluidumtrykk på undersiden av den under-støttede glassplate og mellom naboruller kan anvendes, slik som f. eks. anbringelse av rullene med større innbyrdes avstand og anordning av to eller flere spalter for å tilføre og utføre gass i mellomrommet mellom rullene eller ved å anbringe spaltene i større avstand fra glasset. Skjønt fluidumtrykket, for å oppnå de beste re-sultater, bør strekke seg over hele bredden av glassplaten, blir vesentlig forbedring i kvalitet oppnådd når understøttelsen anordnes under bare 50—70 pst. av bredden.

Porøse plater kan anordnes mellom naboruller i stedet for de konstruktivt skarpt definerte spalter for å tilføre gass, idet en utløpskanal i transportbanen er anordnet rundt hver rulle.

Individuelle fordelingskanaler kan til-føre gassen til hver sone mellom naboruller, og hver av disse kan tilføres gass uavhengig av de øvrige, eller de alle kan forsynes fra et felles reservoar.

Det er ikke meningen at understøttel-sesplanet for glasset som dannes av rullene og gasstrykket, nødvendigvis skal være anbragt horisontalt. Understøttelsesbordet kan like gjerne være skråstilt med en vin-kel et sted mellom horisontalen og verti-kalen. I så fall anordnes fortrinnsvis en krave på hver rulle, hver i riktig innret-ning i forhold til de andre, for å understøt-te de nedre kanter av glassplatene.

Det er mulig å anvende gassinnløp og utløpsmellomrom i likhet med de under-støttelsesbordene, men uavhengig av rullene, og plassert over glasset for således å oppvarme ved konveksjon den ikke under-støttede overflate av glasset så vel som den understøttede overflate.

Den hastighet hvormed glasset blir fremført gjennom oppvarmningsseksj onen, kan varieres for å avpasse etter produk-sjonskrav, så lenge tilstrekkelig tid blir av-satt for at glasset kan oppnå den ønskede temperatur. Men fordi graden av deformasjon av ikke regelmessig understøttet glass ved en deformasjonstemperatur delvis av-henger av den tid som en hvilken som helst del blir utsatt for slike variasj oner i under-støttelseskraft, blir imidlertid de beste re-sultater oppnådd når det opprettholdes en forholdsvis fremføringshastighet som er forenlig med andre behandlingsfaktorer.

Dette er spesielt tilfelle når det anvendes

høye ovnstemperaturer.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte for understøttelse

og fremføring av glassplater, ved hvilken glasset blir oppvarmet under fremføringen langs en bestemt bane på adskilte støtte-ruller, karakterisert ved at varm gass blir sendt mot den understøttede side av glasset mellom tilstøtende støtteruller, og blir så bragt til å strømme langs den nedre overflate av glassplaten og føres deretter bort mellom tilstøtende støtteruller. hvorunder trykket i gassen blir holdt høyt nok til delvis å understøtte glasset under dettes bevegelse, men lavt nok til å holde glasset i f riksj onsberøring med de støtte-ruller dette passerer over.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at glasset blir holdt tilstrekkelig stivt til at en betydelig del av glassets vekt mellom støtterullene blir båret av disse.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at støtte-rullene bærer fra 5—70 pst. av glassets vekt.

4. Fremgangsmåte ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at temperaturen av støtterullene holdes lavere enn 733°C (1350°F).

5. Fremgangsmåte ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at gassen etter å ha støtt mot glasset føres mot støtterullene for derved å forhindre at disse blir overoppvarmet.

6. Apparat for utførelse av fremgangs- måten ifølge en av de foregående påstan der, hvilket apparat omfatter innbyrdes adskilte støtteruller, karakterisert ved et lukket kammer (50) som står i forbindelse med mellomrom eller spalter (102) mellom støtterullene (39) og anordninger (59) for å tilføre oppvarmede gasser under trykk til det nevnte kammer (50), hvilke støtteruller (39) har nærliggende, kanalformede elementer (100) som danner inn-løpsspaltene eller mellomrommene (102) som kommuniserer med kammeret (50), og toppdelene av kanalelementene (100) befinner seg et stykke nedenfor toppen av støtterullene for å danne passasjer (111) langs den understøttede glassoverflate, hvilke kanalelementer (100) videre danner avløpspassasjer (110) i avstand fra inn-løpsspaltene eller mellomrommene (102).

7. Apparat ifølge påstand 6, karakterisert ved at innløpsspaltene eller -passasjene (102) befinner seg mellom ka-naldelene (100), og avløpspassasjene (110) delvis blir begrenset av støtterullene (39).

8. Apparat ifølge påstand 6 eller 7, karakterisert ved at de elementer (100) som danner passasjene er varme-bestandige og er anbragt mellom og i avstand fra støtterullene (39) og kammeret (50).

9. Apparat ifølge en av påstandene 6—8, karakterisert ved at toppdelene av kanalelementene (100) har et øverste parti som i hovedsaken er parallelt med understøttelsesplanet og har en avstand fra dette på mellom 3,2 mm og 19 mm (1/8" og 3/4").