NO145792B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av farmakologisk aktive pyrimidon-derivater - Google Patents

Abstract

Analogifremgangsmåte for fremstilling av farmakologisk aktive pyrimidon-derivater.

Description

Fremgangsmåte og anordning for oppvarmning av glassplater.

Denne oppfinnelse angår opvarmning av glass og transport og/eller understøttel-se av varme glassplater, særlig glass ved en deformasjonstemperatur. Den angår særlig en slik fremgangsmåte i kombina-sjon med andre arbeidsoperasjoner, så som bøyning, herdebehandling, nedkjøling eller varmebehandling, utretting eller planering eller belegning av slike plater.

Glassplater kan behandles ved kjente

prosesser for bøyning, herdebehandling, nedkjøling eller belegning og kombinasjo-ner av slike metoder for å frembringe slutt-produkter med egenskaper og anvendelser som er forskjellige fra originalproduktets. Et felles trekk ved disse metoder er opp-varmningen av glassplatene til en temperatur høyere enn ved hvilken de største deler av overflaten eller konturen av disse blir forandret av en deformerende påkjen-ning eller berøring med faste legemer, hvilken temperatur i det følgende er betegnet som deformasjonstemperatur. For de fleste plate- og vindusglasstyper er denne temperatur omkring 526°C (980°F) og høyere, men vanligvis lavere enn den temperatur ved hvilken glasset smelter.

Økonomisk utnyttelse av fabrikasjons-utstyr krever at glassplatene som er under behandling, blir transportert i varm til-stand.

Nødvendigheten av å transportere glass ved høye temperaturer har hittil resultert i uønsket deformasjon eller beskadigelse

av overflaten av glassplater under behand-

ling på grunn av fysisk berøring med un-derstøttelses- og transportapparatur, mens glasset befinner seg ved høye temperaturer.

Det er et formål for foreliggende oppfinnelse å skaffe en fremgangsmåte og en anordning for understøttelse og transport av varmt glass i det øyemed å unngå øde-leggelse eller beskadigelse slik som det fremkom under tidligere kjente fremstil-lingsmåter for flatt glass.

I henhold til foreliggende oppfinnelse blir det skaffet en fremgangsmåte for oppvarmning av en glassplate til deformasjonstemperatur, eventuelt med etterfølgende herdebehandling, i første rekke karakterisert ved at den ene side av glassplaten un-derstøttes i det minste delvis på varme gasser av en temperatur høyere enn glassets deformasjonstemperatur, mens den ikke understøttede side av glassplaten utsettes for en strålevarmekilde med en temperatur høyere enn temperaturen av de varme gasser.

Etter å være blitt understøttet på en gassfilm og oppvarmet til deformasjonstemperatur i henhold til foreliggende oppfinnelse kan glassplatene lett herdebe-handles. Herdebehandlingen blir fortrinnsvis utført ved å føre hver plate mellom en understøttende, fortrinnsvis kald gass-strømunderstøttelse med en motsatt rettet kald gass-strøm på den motsatte overflate, hvilke gass-strømmer begge har en tilstrekkelig størrelse og så lav temperatur at de oppretter den nødvendige varmegradient mellom overflatene og det indre. Glassplaten blir på denne måte herdebehandlet uten de tidligere ugunstige skader eller ødeleggelser.

Foreliggende oppfinnelse er også an-vendelig for varmebehandling eller utglød-ning. Tidligere ble glass som oppviste uøns-ket høye indre spenninger, ført på ruller gjennom et ovnskammer hvor det ble oppvarmet på nytt til tilnærmet dets øvre ut-glødningsområde for å muliggjøre spen-ningsutløsning og ble så avkjølt på regulert måte gjennom den nedre del av utglød-ningsområdet. Den ujevne understøttelse og den uunngåelige glidning mellom rullene og det myke glass resulterte i bølge-dannelser og lignende og beskadigelse av platenes overflate. På den måte som herunder er beskrevet, kan glasset oppvarmes på nytt og utglødes uten de medfølgende ulemper i henhold til tidligere kjente frem-gangsmåter. Dette blir oppnådd ved å un-derstøtte og transportere de oppvarmede glassplater på et gassfilmbord som avstedkommer jevn understøttelse uten fysisk be-røring med glassoverf laten.

Oppfinnelsen er også særlig verdifull i forbindelse med belegning av glassplater, hvor beleggene krever varmebehandling under fremstillingen. Ved produksjon av farvete plater for arkitektoniske formål blir f. eks. flatt plateglass belagt i kald til-stand på den ene side med et belegg eller en emalje og deretter brent for å glasere belegget og binde det til glassoverf la ten. Foreliggende oppfinnelse muliggjør bren-ningstemperaturer høyere enn deforma-sjonstemperaturen for den flate glassbærer uten deformasjonsproblemer. Hvis fremstillingen skulle finne sted i et ovnskammer med ruller, ville resultatet bli bølger, bøy-ning og andre deformasjoner. Ved behandling med opphengning ved hjelp av tenger ville det fremkomme merker etter tengene.

I sine mer utvidede aspekter omfatter foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte for behandling av varmt glass, eller andre varmedeformerbare materialer, i plate-eller båndform uten å beskadige eller på annen måte å frembringe ukontrollert deformasjon av overflaten, selv ikke når glasset eller materialet befinner seg ved deformasjonstemperatur.

Gassfilmunderstøttelsen utgjøres fortrinnsvis av det gassunderstøttelsessystem som er beskrevet og beskyttet i norsk patent nr. 109 085 og den spesielle utførel-sesform som skal beskrives herunder, an-vender et slikt understøttelsessystem. Andre gassunderstøttelsessystemer kan imidlertid benyttes.

Systemet er særlig velegnet for oppvarmning av flatt glass i form av plater e. 1., som har tykkelser opp til 12,7—25,4 mm (1/2—1") og med lengde og bredde vanligvis over 15 cm eller 30 cm (6" eller

1 fot) og opp til 1,5 m eller 3 m (5 eller 10

fot) eller større, hvilken glassplate eventuelt kan bøyes ved bevegelse over et bøyet bord, hvoretter overflatene kan avkjøles raskt eller bråkjøles ved anvendelse av for-holdsvis kald gass som understøttelsesme-dium, idet kjøleeffekten på den understøt-tede side kan suppleres med en tilsvarende kald gass-strøm mot den motsatte side for å utbalansere varmeoverføringer fra de to

glassoverflater inntil hele glasslegemet er

kaldt nok til å forhindre tap av herdsel eller m.a.o. utløsning av den spenningsdifferanse som er frembragt mellom overflatene og det indre av glasslegemet p.g.a. de forskjellige avkj ølingshastigheter.

Oppfinnelsen og de forskjellige utfø-relsesformer for denne vil kunne vurderes

og forståes bedre ved hjelp av den følgende omtale i forbindelse med tegningene, av hvilke:

Fig. 1 viser i perspektiv og delvis skjematisk et system for transport, oppvarmning og herdning av plateglassdeler, hvilket system innbefatter flere trekk ved foreliggende oppfinnelse; fig. IA er et annet delvis skjematisk perspektivriss i større målestokk som spesielt viser hvordan plateglassdeler blir drevet eller fremført ved hjelp av skiver som berører en kant av glassdelen, mens denne for øvrig er fullstendig under-støttet av en gassfilm over det skråttstilte bord på fig. 1. Fig. 2 viser i detalj et delvis oppriss og delvis vertikalsnitt etter linjen 2—2 på fig. 1. Fig. 3 er et delvis grunnriss som viser anordningen av forvarmeseksjonen i forhold til oppvarmningsseksjonen med gass-filmunderstøttelse, den relative stilling av brennerne som fører forbrenningsgasser til gasskamrene, og mekanismen for transport av glassplater bare ved hjelp av kantbe-røring. Fig. 4 er et delvis grunnriss som i virkeligheten er en fortsettelse av fig. 3, og viser avslutningen av oppvarmningsseksjonen med gassfilmunderstøttelse mot herdeseksjonen, hvilken sistnevnte seksjon blir etterfulgt av utmatningsseksjoner med transportørruller. Fig. 5 er et delvis vertikalt snitt etter

linjen 5—5 på fig. 1.

Fig. 6 viser delvis et detaljert grunnriss av det første og annet bord i oppvarmningsseksjonen med gassunderstøttelse og viser de individuelle modulstykker i mosa-ikken eller mønstret.

Fig. 7 er et snitt etter linjen 7—7 på fig. 6, og viser arrangementet av modulstykkene og utløpskanaler ved bordplaten og gasskammeret. Fig. 8 viser i perspektiv et bord for gassf ilmunderstøttelse hvor den virksomme overflate gradvis endres i overflatekontur fra en flat til en sylindrisk form i tverr-snitt vinkelrett på bordets lengdeakse. Fig. 9 er et enderiss av bordet på fig. 8, sett fra den side som har maksimal ned-bøyning. Fig. 10 er et sideriss av bordet på fig. 8 og viser hvordan bøyningen utvikles langs glassets bevegelsesbane. Fig. 11 er et oppriss av brennerne, gass-og lufttilførselene og reguleringsanordnin-ger for ett av de tre gasskamre for oppvarmningsseksj onens gassunderstøttelse. Fig. 12 viser skjematisk og i større målestokk et snitt gjennom gassunderstøttel-sesbordet og viser skjematisk utstrømnin-gen og avløpet av understøttelsesgasser og viser diagrammer med kurve i forbindelse med dette. Fig. 13 er et grunnriss i omkring dob-belt målestokk av en prototyp av en under-støttelsesenhet eller et modulstykke. Fig. 14 er et snitt etter linjen 14—14 på fig. 13. Fig. 15 er et delvis perspektivriss, noe skjematisk av et system i likhet med det som er vist på fig. 1, men viser en annen metode og anordning for understøttelse av glasset, mens dette undergår den beskrevne behandling. Fig. 16 er et utsnitt av fig. 15 og viser skjematisk detaljer av understøttelses-bordet. Fig. 17 viser skjematisk en seksjon av den på fig. 15 viste utførelsesform og viser skjematisk utstrømningen og bortføringen av understøttelsesgassene med et diagram inneholdende en kurve i forbindelse med dette, og

fig. 18 viser et skjematisk snitt etter linjen 24—24 på fig. 17, og inneholder en kurve i forbindelse med dette.

En detaljert beskrivelse av tegningene blir utelatt her, da de tilsvarende tegnin-ger er gitt en inngående omtale i det ovenfor nevnte norske patent nr. 109 085.

Virkemåte.

De følgende eksempler skal illustrere foretrukne driftsmåte for oppfinnelsen slik den anvendes ved behandling av glassplater.

A. Herdebehandling.

Glassplater med 6,3 mm (1/4") nomi-nell tykkelse og omkring 40 cm (16") brede og 69 cm (27") lange blir plassert i rekke-følge i lengderetningen på transportørrul-leenheten 5, hvor de innrettes på korrekt måte ved hjelp av styrekraver 21 og føres på ruller inn i og gjennom forvarmeenhetene 6 med en lineær hastighet på 3,3 cm (1,3") pr. sekund. På denne måte blir i gjennomsnitt omkring 90 glass-stykker pr. time transportert gjennom systemet. Elektriske varmespiraler 18 over og under det beve-gede glass tilfører varme til forvarmeseksjonen med en gjennomsnittlig effekt på omkring 32 kw for å heve temperaturen i glasset til omkring 510°C (950°F) på overflaten i løpet av omkring 4,6 m (15 fot) be-vegelseslengde for glasset.

Når forkanten av glassplaten forlater den siste rulle i forvarmeseksjonen og gradvis dekker over modulstykkene 31 som danner understøttelsesbordet 30, blir platen delvis og til slutt fullstendig båret eller understøttet av det konstante gasstrykk som utøves av modulstykkene. Størrelsen av dette gasstrykk er aldri stort og blir i alle tilfelle holdt lavt nok og jevnt nok fra modulstykke til modulstykke til at det ikke bevirker bøyning eller annen deformasjon av glasset. Fordi modulstykkene gir liten eller ingen understøttelse når de bare er delvis dekket med glass, blir rek-kene orientert ved en vinkel i forhold til normalen til bevegelsesbanen, slik at glassplatens kanter hele tiden blir understøttet i det minste med mellomrom. Dertil sikrer denne orientering jevn oppvarmning av glasset ved at den forhindrer at noen deler av dette blir fremført over oppvarmningsseksj onens lengde over bare utløpsarealer, hvilket ville være tilfelle hvis modulstykkene var anbragt på linje i glassets beve-gelsesretning. Når glasset er blitt under-støttet av gass, blir det fremført ved kant-berøring og friksjonsanlegg av dets nedre kant med roterende drivelementer 37. I dette øyemed er hele systemet anordnet i et felles plan som er skråttstilt i en vinkel på 5° i forhold til horisontalen for å med-jdele glasset en kraftkomponent vinkelrett mot de drivende skiver.

Gassbrennere 34 blir tilført naturgass og luft i volumforhold omkring 1 : 36, hvilket vil si 260 pst. overskuddsluft i forhold til det som kreves for å gi fullstendig for-brenning. Naturgassen blir tilført i en mengde på omkring 183 dms pr. dm2 pr. time av bordet (60 kubikkfot pr. time pr. kvadratfot). Forbrenningsproduktene blir innført i gasskammeret og frembringer der et trykk på omkring 0,035 kg/cm2 (0,5 p.s.i.g.). Hvert modulstykke innbefatter åp-ninger som reduserer dette trykk i modulstykkets hulrom når disse er overdekket med glass til omkring 1/21 av trykket i gasskammeret. Gass blir innført i rørstus-sen for hvert modulstykke ved en temperatur på 650°C (1200°F) og en mengde-strøm på omkring 36,8 dms (1,3 kubikkfot) pr. min.

Modulbordet er i dette eksempel kon-struert med 120 modulstykker pr. 9,29 dm2 (pr. kv.fot) av den typen som vist på fig. 13 og 14, og den øvre endedel av hvert modulstykke danner et kvadrat, hvis ytre si-dekanter er 25,4 mm (1") lange, mens mel-lomrommene mellom veggene av nabomo-dulstykker er 2,4 mm (3/32"). Hver vegg er 1,6 mm (1/16") tykk. For hver 9,29 dms (kv. fot) glassareal medfører den her an-vendte bordkonstruksjon 5,95 dm2 (0,64 kv. fot) gasstilførselsareal (dvs. indre areal av et modulstykke ved dets øvre kant), 1,51 dm2 (0,163 kv. fot) gassavløpsareal og 1,82 dm2 (0,196 kv. fot) modulveggareal som ad-skiller tilførselsarealene fra avløpsarealene. Det nominelle understøttelsestrykk for modulstykket når det er overdekket med glass av tykkelse 6,3 mm (1/4"), er 1,62 g/cm2 (0,023 p.s.i.) over det trykk som eksisterer ovenfor glasset, hvilket medfører en nomi-nell avstand på 0,25 mm (0,01") mellom undersiden av det gassfilmunderstøttede glass og den øvre endedel av modulstykkets vegg. Det nominelle utløpstrykk er tilnærmet 1 atmosfære absolutt.

For å oppvarme glasset, blir understøt-telsesgassen holdt på en temperatur høy-ere (vanligvis i det minste 5,5 til 27,8°C (10—50°F) høyere) enn glassets temperatur under oppvarmningsstadiet, eller inntil glasset har nådd den ønskede temperatur. I dette tilfelle blir varme tilført glassplatene ved konveksjon og stråling fra den understøttende gass som har en temperatur på omkring 650°C (1200°F), og ved stråling i kammeret fra varmespiraler 18 i taket ved en temperatur høyere (i det minste 13,9°C (25°F) høyere) enn glassets temperatur, vanligvis omkring 705°C (1300°F). Når det ikke føres noe glass inn i ovnen, opprettholdes en gjennomsnittlig tilført effekt på omkring 30 kw. Når det føres glass inn i ovnen, blir varmeelementene energi-sert for å tilføre de fluktuasjoner som finner sted i varmebehovet. På denne måte blir glassets temperatur hevet til omkring 650 °C (1200°F) eller litt høyere på det tidspunkt det fullfører dets bevegelse gjennom opp-varmningsseksjonens lengde på 4,6 m (15 fot). Gulvspiraler 18 under gasskamrene mottar elektrisk kraft med en gjennomsnittlig effekt på omkring 58 kw når det ikke er noen belastning og avgir varme ved 705°C (1300°F) for å bidra til opprett-holdelse av det omgivende varmenivå i ovnskammeret og holde gasskammerkas-sene varme. Disse spiraler kan også tilføre varme til modulstykkenes vegger ved led-ning fra gasskammeret. Fordi varme må tilføres i like store mengder til oversiden og undersiden av glassplatene for å forhindre bøyning eller annen skjevhet i glasset, blir gassen tilført ved omkring den temperatur til hvilken glasset skal endelig oppvarmes. Strålingsvarmenivået (dvs. temperaturen) over glasset blir så justert for å utbalansere varmen nedenfra for å holde glassplatene flate. F. eks. indikerer bøyning av glasset konvekst oppad i de første oppvarmnings-soner eller i herdesonen ofte overskudd av strålevarme. For å oppnå den ønskelige ba-lanse, er det fordelaktig å holde temperaturen av den strålevarmekilde som er anbragt over glasset, høyere enn temperaturen av gassen. Fortrinnsvis ligger temperaturen på strålevarmekilden 13,9°C (25°F) eller mer høyere enn temperaturen av un-derstøttelsesgassen. Den hastighet med hvilken glasset blir ført gjennom oppvarm - ningsseksjonen, blir så regulert for å oppnå den riktige oppvarmning pr. glassenhet og dermed riktig temperatur for herdebehandling i den etterfølgende herdeseksjon.

I herdeseksjonen blir luft av omgivel-sestemperaturen på omkring 37,8°C (100°F) tilført til de øvre og nedre gasskamre for å frembringe gasskammertrykk på 0,096 kg/cm2 resp. 0,053 kg/cm2 (1,37 og 0,75 p.s.i.). Hvert modulstykke innbefatter åp-ninger som reduserer dette trykk til om-trent 1/8 av trykket i gasskammeret når luften trer inn i modulstykkenes hulrom. Luft blir innført i mengder på 56,6 dm», henholdsvis 42,5 dms (2,0 og 1,5 kubikkfot) pr. min. pr. modulstykke over og under glasset slik som beskrevet i søkerens ovenfor nevnte patent.

Glasset fremføres gjennom den 2,1 m (7 fot) lange herdeseksjon på omkring 30 sek. I de første 15 sek. blir glassets temperatur nedsatt gjennom varmebehandlings-eller glødeområdet. I de resterende 15 sek. blir glassets temperatur redusert til omkring 316°C (600°F). Glasset, som på dette tidspunkt ikke lenger er deformert, blir overført fra luftunderstøttelsen i herdesy-stemet til rullene i avleveringssystemet ved hjelp av skiver 370 og derfra til deres neste bestemmelsessted.

Glass av 6,3 mm (1/4") tykkelse, som er herdebehandlet på denne måte, har spenninger, i form av senterstrekkspenninger indikert ved den dobbeltbrytende effekt av glasset på polariserte lysbølger, på omkring 1260 millimikron pr. cm (3200 millimikron pr. tomme av glassets lengde), slik det må-les ved hjelp av en standardisert måletek-nikk ved anvendelse av et polariskop. Strekkspenning vil i det følgende bli omtalt i form av senterstrekkspenningen ut-trykt i millimikron pr. cm (millimikron pr. tomme).

Trykkfallet mellom utløpet og rommet inne i modulstykket, når dette understøt-ter glasset, er vanligvis lavt, ofte av stør-relsesorden noen få gram pr. cm2 (ounces pr. kv. tomme). Trykket er imidlertid tilstrekkelig til å holde glasset med en tilstrekkelig gjennomsnittlig avstand fra de øvre kanter av modulstykket, hvilket bør være i det minste 0,025 mm (0,001"), fortrinnsvis mer enn 0,075 mm (0,003") over modulstykkets kant. Hvis ikke, er det fare for at modulstykkets kanter av og til kan komme i berøring med og skade det varme glass. På den annen side bør dette trykkfall eller denne trykkforskjell ikke være så stor at det frembringes et gjennomsnittlig mellomrom mellom glassets nedre overflate og kantene av modulstykkene større enn 90 pst. (fortrinnsvis mindre enn 50 pst. når glass av tykkelse 3,2 mm (1/8") eller mindre blir oppvarmet) av tykkelsen av det understøttede glass. Dette mellomrom befinner seg vanligvis i området fra 0,076 mm til 0,38 mm (0,003—0,015"), og i de fleste tilfeller (særlig i tilfelle av glass med tykkelse 3,2 mm (1/8") og større tykkelser) overkrider klaringen eller mellomrommet vanligvis ikke et gjennomsnitt på 1,9 mm (0,075"), fortrinnsvis er det ikke over 0,63 mm (0,025"). Usedvanlig god varmeoverføring opptrer når mellomrommet har denne størrelse, idet varmeoverføringskoeffi-sientene er mange ganger større enn de som er iakttatt med større mellomrom.

Den understøttelsesgass som tilføres modulstykkene i oppvarmningsseksjonen, blir tilveiebragt ved brenning av et karbon-holdig brensel, slik som methan, med overskudd av luft, idet det anvendes nok overskuddsluft til å levere den nødvendige mengde understøttelsesgass. Understøttel-sesgassen består således av en blanding av karbondioksyd, nitrogen og vanndamp. Temperaturen av forbrenningsproduktene er under 1092°C (2000°F), vanligvis under 815°C (1500°F) og ligger fortrinnsvis mellom 650 og 750°C (1200 og 1300°F).

Det kan anvendes andre gasser. Således kan luft forvarmes og føres inn i modulstykkene. Eventuelt kan damp og luft blandes og anvendes slik, eller understøt-telsesgassen kan bestå tilnærmet helt og holdent av varm luft, overhetet damp eller karbondioksyd.

Arten av gassfilmunderstøttelsen i henhold til foreliggende oppfinnelse krever at glassplatene tilnærmet stemmer overens med hensyn til formen av modulbordet. Det er derfor nødvendig at tilførselen av varme til platene under transportproses-sen skjer til begge overflater i tilnærmet like mengder for å forhindre bøyning eller annen skjevhet av platen. Som beskrevet i det spesielle eksempel som viste driften av systemet i henhold til oppfinnelsen, er dette oppnådd ved å understøtte glasset på oppvarmet gass og å balansere opp-varmningen ved å anordne en separat kilde som varmer opp den øvre side av glasset. Således er elektriske eller gassdrevne varmeelementer anbragt i taket eller en annen del av ovnen som en strålevarmekilde.

I virkeligheten er en separat strålevarmekilde, slik som elektriske eller gassdrevne strålevarmeelementer, en meget effektiv kontrollinnretning. Vanligvis er det bekvemt å tilføre understøttelsesgasser ved en tilnærmet konstant temperatur i relativt lange tidsperioder. Dette er tilfelle selv om temperaturen av gassen kan stige fra gasskammer til gasskammer og fra modulfelt til modulfelt etter som platen føres fremover bordet.

Variasjoner i den varmemengde som kreves, og dermed kontroll av systemet, kan lett oppnås ved å regulere intensiteten og mengden av varmetilførsel fra de elektriske varmeelementer eller lignende uavhengige kilder. Vanligvis er temperaturen av den uavhengige varmekilde i det minste 13,9 til 27,8°C (25—50°F) høyere enn temperaturen av understøttelsesgassen.

I det område hvor glasset er oppvarmet til deformasjonstemperatur, f. eks. 650— 675°C (1200—1250°F), blir således under-støttelsesgassen holdt ved tilnærmet samme temperatur, og de elektriske varmeelementer blir innstilt til å tilføre varme ved ikke mindre enn 27,8—55,6°C (50—100°F) høyere. Disse varmeelementer blir styrt av termoelementer (ikke vist) som aktiverer varmeelementene eller en del av dem ved å koble dem på eller av etter hva som kreves med hensyn til systemets belastning.

Lignende strålevarmekilder er anbragt i andre deler av ovnen for å oppnå det samme resultat og/eller for å opprettholde den nødvendige temperatur i slike andre deler.

Et annet alternativ for å tilsikre jevn oppvarmning, er å anordne et øvre modulbord i oppvarmningsseksjonen på lignende måte som det øvre modulbord i herdeseksjonen. Varme forbrenningsprodukter blir utsendt fra de øvre modulstykker så vel som fra de nedre, bærende modulstykker med strømningsmengder som er innregulert til å gi tilstrekkelige understøttelsesegen-skaper og jevn varmeoverføring til de to overflater av glassplatene.

Skjønt roterende skiver med kantbe-røring mot det gassunderstøttede glass er omtalt for fremføring av glassplatene gjennom oppvarmnings- og herdeseksjonene, kan likeverdige innretninger, slik som ett eller flere bevegelige endeløse bånd, anvendes for å ligge an mot og fremføre kanten av glasset, særlig hvor glassplatene har slik form at de ikke presenterer noen flat kant av tilstrekkelig lengde til å spenne over mellomrommet fra en skive til den neste. Istedenfor å la et bånd ligge an mot kanten, kan bevegelige fingre eller andre for-lengelser stikke ut fra et endeløst bånd, enten fra dettes side eller, i oppvarmningsseksjonen, fra oversiden for å ligge an mot den bakre kant av glasset og derved skyve dette avsted. Men lignende anordninger som de nettopp beskrevne kan understøt-telsesbordet skråstilles i glassets bevegel-sesretning. I dette tilfelle anvendes skivene eller det endeløse bånd for å bremse beve-gelseshastigheten som bevirkes av tyngde-kraften for å tilsikre riktig mellomrom og riktig behandling av glassplatene i de forskjellige seksjoner. I tillegg til dette kan felter eller seksjoner av modulstykker være anbragt i avstand fra hverandre, og hori-sontale ruller på tvers av bevegelsesbanen kan være anbragt mellom disse seksjoner for å ligge an mot glassplatenes nedre overflate for med friksjon å drive og/eller delvis understøtte platene.

Fig. 15—18 viser skjematisk en utførel-sesform for oppfinnelsen (med unntagelse av detaljer ved forvarme- og herdeseksjonene) som virker på en forskjellig og kan-skje enklere måte enn de temmelig kompli-serte anordninger som er beskrevet ovenfor.

Skjønt denne utførelsesform ikke med-fører alle fordelene ved de andre anordninger som er beskrevet, er den noe billigere og allikevel i stand til å oppvarme glassplater med bedre resultater enn de som fåes ved anvendelse av de tidligere kjente metoder.

Som vist på figurene 15 og 16 er det anordnet en oppvarmningsseksj on 200 med delvis gassunderstøttelse, i hvilken glassplater kan mottas fra en transportør eller en forutgående behandlingsseksj on og kan oppvarmes til deformasjonstemperatur, og deretter føres til etterfølgende behandlings-

seksj oner. Ruller 202 danner et understøt-telsesplan for glasset G, og er anbragt med

innbyrdes mellomrom langs bevegelsesbanen, og kan roteres ved hjelp av konven-sjonelle drivanordninger for å føre glasset

gjennom oppvarmningsseksj onen. Ildfaste kanalformede deler 204, understøttet på en

spalteplate 205, danner en spalte 206 tvers over transportbanens bredde og frembringer en passasj e fra et gasskammer 208 til en sone mellom understøttelsesplanet som dannes av de øvre periferier av rullene 202 og de øvre flenser 212 av kanaldelen 204. Ytterligere spalter 214 nær hver rulle 202 blir dannet av flensen 212. Disse spalter fører til utløpskanaler 216 og danner pas-sasjer for utløp eller unnslipning av gass innenfor transportbanen. Passasjen 216 har åpne ender som står i forbindelse med den omgivende atmosfære. Brennere 340 frembringer eller tilfører oppvarmede forbrenningsprodukter under trykk til gasskammeret 208 på samme måte som tidligere forklart i forbindelse med brennerne 34 og gasskamrene 33. Gass strømmer fra gasskammeret 208 gjennom spaltene 206 over flensene 212 på kanaldelen 204, gjennom spaltene 214 og inn i utløpskanalene 216 og fra disse ut til atmosfæren. Spaltene 214 og mellomrommet mellom flensene 212 og glasset G begrenser gasstrømmen for å avstedkomme oppbygging av et tilstrekkelig trykk under glassplaten G til å danne en understøttende kraft mellom rullene. Da utløpspassasjene strekker seg over bredden av det understøttede glass, er gass-strøm-mens retning i det vesentlige på tvers i forhold til rotasjonsaksen for rullene. Dette tilveiebringer et tilnærmet jevnt under-støtte lsestrykk tvers over bevegelsesbanen og avstedkommer jevn varmeoverf øring tvers over glassplatens bredde. På denne måte blir glasset delvis understøttet av gass og delvis understøttet av rullene, idet gasstrykket blir innregulert til å holde glasset i friksjonsberøring med rullene. Glasset blir oppvarmet ved konveksjon av gassen og ved stråling ovenfra av strålevarmeelementer 280.

Figurene 17 og 18 viser skjematisk trykkprofilen for den på fig. 15 viste ut-førelsesform. Fordi spaltene 206 befinner seg så nær de understøttede glassoverf later, og fordi det er en gass-strøm som går fra hver spalte mot de nærliggende ruller, vil det eksistere et høyere trykk umiddelbart over hver spalte. Dette bevirkes av hastig-hetstrykket av gassen som strømmer gjennom spaltene og støter mot glassplaten, og likeledes av det nødvendigvis lavere trykk som må opprettholdes ved spaltene 214.

Fordi glassplaten er delvis understøttet av

rullene, blir det ikke utøvet noe fluidum-trykk på glasset i berøringspunktene. Be-vegelsen av glasset over trykkvariasj onene

mellom hvert par av naboruller utjevner

virkningen av variasjonene og nedsetter

derfor deres påvirkning på glassoverf laten.

Fig. 18 viser at trykkprofilen tvers over

bredden av fremføringsbanen er tilnærmet

jevn eller konstant. Jevnheten skyldes i

første rekke tilstedeværelsen av utløps-spaltene 214 som tillater en tilnærmet jevn

gass-strømning i alle punkter over bredden av fremføringsbanen og nedsetter

strømmen i banens sideretning til negli-sjerbar størrelse.

Som vist på figurene 6 og 12 strømmer

understøttelsesgassen over veggene i de en-kelte modulstykker inn i en sammenhengende avløpssone. Strømningen av denne

gass kan reverseres ved å anordne åpnin-ger eller trykkfallinnretninger i utløpene 39 (fig. 7), og i dette tilfelle blir det tilveiebragt en sammenhengende understøt-telsessone som står i forbindelse med individuelle eller adskilte utløpsmodulstykker.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for oppvarmning av en glassplate til deformasjonstemperatur, eventuelt med etterfølgende herdebehandling, karakterisert ved at den ene side av glassplaten understøttes i det minste delvis på varme gasser av en temperatur høyere enn glassets deformasjonstemperatur, mens den ikke understøttede side av glassplaten utsettes for en strålevarmekilde med en temperatur høyere enn temperaturen av de varme gasser.

2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at temperaturen av strålevarmekilden er minst 14°C (25°F) høyere enn temperaturen av understøttel-sesgassene.

3. Fremgangsmåte ifølge påstand 1 eller 2, karakterisert ved at det opprettes en gassunderstøttelsesbane om-fattende en underliggende bane, hvor varm gass ved deformasjonstemperatur blir til-ført til et flertall tilførselsområder i den nevnte bane, hvert av hvilke tilførselsom-råder bare strekker seg over et lite areal av den glassplate som skal behandles, og har et tilstrekkelig stort gasstrykk til i det minste delvis å understøtte glassplaten, at det fjernes gass fra undersiden av glassplaten mot avløpsområder som er plassert mellom tilførselsområdene, og gassen fø-res bort fra avløpsområdene, at glasspla ten anbringes over en del av tilførselsom-rådene og føres over til andre tilførsels-områder, at glasset oppvarmes fra strålevarmekilden over platen, at det resulteren-de varmedeformerbare glass beveges over en ytterligere del av banen med gasstilfør-selsområder og avløpsområder, og at kald gass tilføres tilførselsområdene i den nevnte ytterligere del under platen med et trykk som i det minste delvis gir understøttelse av platen, samt at kald gass rettes mot den øvre overflate av platen og avstedkommer en avkj ølingshastighet som er tilstrekkelig til å herde glassplaten.

4. Fremgangsmåte ifølge påstand 3, karakterisert ved at glasset under-støttes av de varme gasser med en avstand mindre enn 1,9 mm (0,75"), fortrinnsvis mindre enn 0,63 mm (0,025"), over de øvre kanter av vegger som begrenser understøt-telsessonene.

5. Fremgangsmåte ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved at de varme gasser består av forbrenningsprodukter av et brennstoff, idet glasset er i avstand fra forbrenningssonen for ikke å motta noen direkte strålevarme fra den nevnte sone.

6. Anordning for utførelse av frem-gangsmåten ifølge en av de foregående påstander, karakterisert ved et ovnskammer i hvilke det er anbragt et flertall adskilte og oventil åpne gassmunnstykker (31), hvis øvre endedeler ligger i en felles virksom overflate, og hvor hvert gass-munnstykke er plasert i tilknytning til en avløpssone (77a), og hvor det er anordnet et gassfordelingsrør (51) som står i forbindelse med gassmunnstykket (31), og en anordning (34) for å oppvarme den gass som tilføres gjennom gassfordelingsrøret, samt en strålevarmeanordning (18) over gassmunnstykkene.

7. Anordning ifølge påstand 6, karakterisert ved en innsnevring (151) for å frembringe et trykkfall mellom for-delingsrøret (51) og de respektive gassmunnstykker (31) som forsynes med gass gjennom fordelingsrøret.

8. Anordning ifølge påstand 6 eller 7, karakterisert ved at oppvarmnings-anordningen (34) består av en brennstoff-brenner som tilfører forbrenningsgasser til fordelingsrøret slik at forbrenningen finner sted før forbrenningsgassene føres inn i munnstykkene (31).