NO159654B - Analogifremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive 2-guanidin-4-heteroaryltiazolderivater. - Google Patents

Description

Fremgangsmåte og apparat for herdebehandling av glassplater som i det minste delvis er understøttet av gasser.

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte og et apparat for herdebehandling av en glassplate. Fremgangsmåten omfatter oppvarmning av glassplaten til de-f ormas jonstemperatur og deretter rask av-kjøling av denne, hvilken glassplate blir oppvarmet til def ormas jonstemperatur mens den fremføres langs en bane med en bestemt hastighet og i det minste delvis understøttes av gasser.

Glassplater kan behandles ved kjente fremstillingsmåter for bøyning, herdebehandling, nedkjølnig eller belegning og kombinasjoner av slike metoder for å frem-bringe sluttprodukter med egenskaper og anvendelser som er forskjellige fra origi-nalproduktets. Et fellestrekk ved disse metoder er oppvarmningen av glassplatene til en temperatur høyere enn den ved hvilken de største deler av overflaten eller konturen av disse blir forandret av en de-formerende påkjenning eller berøring med faste legemer, hvilken temperatur i det følgende er betegnet som deformasjonstem-peratur. For de fleste plate- og vindusglass-typer er denne temperatur omkring 526° C (980° F) og høyere, men vanligvis lavere enn den temperatur ved hvilken glasset smelter.

Økonomisk utnyttelse av fabrikasjons-utstyr krever at glassplatene som er under behandling, blir transportert i varm tilstand.

Nødvendigheten av å transportere glass ved høye temperaturer har hittil resultert

i uønsket deformasjon eller beskadigelse av de største deler av overflaten av glassplater under behandling på grunn av fysisk berøring med understøttelses- og trans-portapparatur, mens glasset befinner seg ved høye temperaturer.

Spesielle problemer foreligger imidlertid når det er tale om å utføre en herdebehandling av glassplater. Foreliggende oppfinnelse erkjenner viktigheten av å tilveie-bringe en i det vesentlige kontinuerlig og i det minste delvis gassunderstøttelse mens glassplaten blir ført av en transportøran-ordning gjennom en oppvarmningssone og deretter gjennom en herdesone. På denne måte reduseres eller elimineres fullstendig forstyrrelse eller deformasjoner bevirket av den vanlige form for eller grad av me-kanisk berøring med de glassplater som oppvarmes og herdes, så som bevirket av tenger eller bøyeformer. Som følge av det faktum at gassunderstøttelsene både for oppvarmning og herdebehandling ligger nær hverandre, er det imidlertid viktig å ha en rask overføring av glassplaten fra oppvarmningssonen til herdesonen, slik at i det vesentlige hele glassplaten blir utsatt for herdevirkningen eller -gasstrømmen på samme tid. Av denne grunn er det betyd-lingsfullt at ved gassunderstøttelses-system som anvendes ifølge foreliggende oppfinnelse blir den vanlige fremføringshastighet gjennom oppvarmningssonen øket når overføringen finner sted.

Det nye og særegne ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er således i før-ste rekke at glassplaten etter oppvarmningen blir ført til en etterfølgende del av den nevnte bane med en annen hastighet som er større enn den nevnte første hastighet, og at glassplaten blir ført til og herdet i den nevnte etterfølgende del av banen mens den fremdeles i det minste delvis under-støttes av gasser.

Fluidumunderstøttelsen utgj øres fortrinnsvis av det gassunderstøttelsessystem som er beskrevet i norsk patent nr. 109 085 og den spesielle utførelsesform som her skal beskrives, anvender et slikt understøttel-sessystem. Andre gassunderstøttelsessyste-mer kan imidlertid benyttes.

Oppfinnelsen omfatter som nevnt også et apparat for utførelse av fremgangsmåten som angitt ovenfor, hvilket apparat er av den type som omfatter en transportør som har elementer for fremføring av glassplatene, et oppvarmningskammer som omslutter en del av transportøranordningen, og et avkjølingskammer som omslutter en etterfølgende del av transportøran-ordningen. Det som i hovedsaken karakte-riserer apparatet ifølge oppfinnelsen er at tilstøtende understøttelsesbord som glassplatene understøttes og fremføres på både i oppvarmnings- og avkjølingskamrene består av en mosaikk eller et mønster av innbyrdes adskilte individuelle gasstrykkutløp og avløp, hvor de øvre endedeler av trykk - utløpene ligger i en felles virksom overflate, og at visse av fremføringselementene nær den nedstrøms ende av oppvarmningskammeret er innrettet til å arbeide med en annen høyere hastighet enn hastigheten av de andre fremføringselementer i oppvarmningskammeret.

Foreliggende oppfinnelse er særlig vel-egnet for behandling av flatt glass i form av plater e. 1. som har tykkelser opp til 12.7 mm—25.4 mm (y2—1") og med lengde og bredde vanligvis over 15 cm eller 30 cm (6" eller 1 fot) og opp til 1.5 m eller 3 m (5 eller 10 fot) eller større, hvilken glassplate eventuelt kan bøyes ved bevegelse over et bøyet bord, hvoretter overflatene kan avkjøles raskt eller bråkjøles ved anvendelse av forholdvis kald gass som under-støttelsesmedium, idet kjøleeffekten på den understøttede side kan suppleres med en tilsvarende kald gasstrøm mot den motsatte side for å utbalansere varmeoverfø-ringen fra de to glassoverflater inntil hele glasslegemet er kaldt nok til å forhindre tap av herdsel eller, m.a.o., utløsning av den spenningsdifferanse som er frembrakt mellom overflatene og det indre av glasslegemet p.g.a. de forskjellige avkjølings-hastigheter.

Oppfinnelsen og de forskjellige utførel-sesformer for denne vil verdsettes og for-stås bedre ved hjelp av den følgende detal-jerte beskrivelse i forbindelse med tegningene, av hvilke: Fig. 1 viser i perspektiv og delvis skjematisk et system for transport, oppvarmning og herdning av plateglassdeler, hvilket system innbefatter flere trekk ved foreliggende oppfinnelse. Fig. 1 A er et annet delvis skjematisk perspektivriss i større målestokk som spesielt viser hvordan plateglassdeler blir drevet eller fremført ved hjelp av skiver som berører en kant av glassdelen, mens denne for øvrig er fullstendig understøttet av en gassfilm over det skråttstilte bord på fig. 1, Fig. 2 viser i detalj et delvis oppriss og delvis vertikalsnitt etter linjen 2—2 på fig- 1, Fig. 3 er et delvis grunnriss som viser anordningen av forvarmeseksjonen i forhold til oppvarmningsseksjonen med gass-filmunderstøttelse, den relative stilling av brennerne som fører forbrenningsgasser til gasskamrene, og mekanismen for transport av glassplater bare ved hjelp av kantberør-ing, Fig. 4 er et delvis grunnriss som i virke-ligheten er en fortsettelse av fig. 3 og viser avslutningen av oppvarmningsseksjonen med gassfilmunderstøttelse mot herdeseksjonen, hvilken sistnevnte seksjon blir etterfulgt av utmatningsseks joner med transportørruller, Fig. 5 er et delvis enderiss av herdesystemet og viser forholdet mellom de øvre og nedre hoder, Fig. 6 er et forstørret delvis grunnriss

av det nedre herdebord på fig. 4,

Fig. 7 viser den anordning som anvendes for å variere hastigheten av transport-eller drivinnretningene under utmatning av deler fra oppvarmningsseksjonen til herdeseksjonen, Fig. 8 viser skjematisk og i større målestokk et snitt gjennom gassunderstøttelses-bordet og viser skjematisk utstrømningen og avløpet av understøttelsesgasser og viser diagrammer med kurver i forbindelse med dette, Fig. 9 er et snitt i likhet med fig. 8 og viser diagrammer med kurver for gass-strømmene i forbindelse med herdesystemet, Fig. 10 er et grunnriss i omkring dob-belt målestokk av en prototyp av en under-støttelsesenhet eller et modulstykke, Fig. 11 er et snitt etter linjen 22—22 på fig. 10.

Det refereres nå til tegningene, hvor fig. 1 viser et system som med fordel er an-vendt for oppvarmning av flate glassdeler opp til eller over deformasjonstemperatu-ren, dvs. til en temperatur ved hvilken glas-sett kan bli herdebehandlet, idet delene blir herdet eller bråkjølt mens de er varme og avleveres etter herdebehandlingen til en rulletransportør for fjernelse. De forskjellige seksjoner eller avdelinger som danner det fullstendige system, består av en forvarmeseksjon 1, hvor glasset blir ført på ruller mellom strålevarmeelementer for å forvarme glasset inntil det oppnår en pas-sende forvarmetemperatur lavere enn de-formasjonstemperaturen; en oppvarm - ningsseksjon 2 med gassfilmunderstøttelse, hvor glassdelene blir overført til og under-støttes på en film av varm gass, mens de blir ført eller transportert ved hjelp av en frik-sjonsdrivinnretning, som bare berører kantene av delene, idet supplerende varme blir tilført fra strålevarmekilder over og under glasset inntil dette når en temperatur som er høy nok for herdebehandlingsformål, en herdeseksjon 3 hvor glasset blir raskt av-kjølt mens det holdes mellom motsatt ret-tede strømmer eller filmer av kald luft, idet fremdrift ved hjelp av kantberøring fort-setter gjennom denne seksjon, og et av-leveringsrullesystem 4, som mottar de her-debehandlede glassdeler fra herdesystemet og fører dem til deres neste bestemmelsessted.

Forvarmeseksjonen 1 omfatter en rull-transportørenhet 5 for innmatning, hvor de første få ruller er frittløpende og de siste drevne. Deretter i arbeidsstykkets bevegelsesretning kommer tre identiske lukkede forvarmeenheter 6, etterfulgt av tre lukkede oppvarmningsenheter 7 for varm gass-understøttelse, herdeseksjonen 3 og avleveringsseksjonen 4.

For lettere fremstilling er alle enheter 5, 6, 7 og seksjonene 3 og 4 anordnet innenfor rettlinjede rammeverk for understøttel-se og er montert på trinser 8 for lettere montasje. Hver enhet og seksjon blir hevet fra trinsen 8 ved hjelp av jekker 9 til en stilling hvor overflatene av alle ruller og gassunderstøttelsesbordene er i samme plan som er skråttstilt i sideretningen med en vinkel på 5° i forhold til horisontalplanet, slik som vist på fig. 1, 2, 5. Rammeverket består hovedsakelig av dragere 11, støtter 12 og bjelker 13 og hviler på støtteblokker 14.

Forvarmeseksjonen.

Hver enhet 6 i forvarmeseksjonen innbefatter et strålevarmegulv 16 og et stråle-varmetak 17 oppbygget av individuelle elektriske varmeenheter, bestående av varmespiraler 18, anbrakt i keramiske holdere 19. Det er anordnet kontroll eller regulering, slik at hver enhet 6 kan innstilles med hensyn til temperatur over bevegelsesbanen i dennes tverretning eller lengderet-ning. Hver enhet er forsynt med et termo-element (ikke vist) for å avføle tempera-turen i enheten og glasset og for å energi-sere enheten i den utstrekning det er nød-vendig for å tilføre den ønskede varme-mengde. Transportørruller 20 er forsynt med styrekraver 21 i flukt med hverandre gjennom hele seksjonen 1 for å plassere glasset i riktig stilling for å overføre dette til den etterfølgende gassunderstøttelse. Hver rulle er opplagret i lagre 22 og blir drevet ved hjelp av tannhjul 23 fra en felles aksel 24 som drives av drivmotoren 25. Temperaturføleinnretninger, som er plassert med mellomrom langs bevegelsesbanen for arbeidsstykket, tilveiebringer informa-sjoner for på grunnlag av disse å foreta regulering.

Oppvarmningsseksjonen med gassfilmunderstøttelse.

Som det fremgår av fig. 1 og 3, er oppvarmningsseksjonen 2 med gassfilmunder-støttelse sammensatt av tre likeartede, at-skilte enheter 7, som hver er oppbygget innenfor et bærende rammeverk likesom for-varmeenhetene 6 og har i hovedsaken et lignende strålevarmegulv 16 og -tak 17 med varmespiralenheter 18 som er innrettet for regulering ved hjelp av termoelementer i trinn tvers over og på langs i hver enhet.

Som generelt vist i fig. Aa, 2, 3 og 4, omfatter hver enhet 7 et flatt bord 30 med modulstykker 31, anbrakt med mellomrom, men side om side nær hverandre og er anordnet i et geometrisk mønster som en mosaikk. I den beskrevne utførelsesform har alle modulstykkene 31 sin øvre avslutning med firkantet form liggende i samme plan. Modulstykkene 31 er arrangert i suksessive rekker som går tvers over den beregnede bevegelsesbane for arbeidsstykket, idet hver rekke befinner seg ved en vinkel forskjellig fra 90° i forhold til bevegelsesbanen og er anbrakt med et lite mellomrom fra den nærmestliggende rekke, slik som det skal beskrives mer detaljert i det følgende.

Hvert modulstykke 31 har en rørstuss 32 med mindre tverrsnittsareal enn den

øvre avslutning og hver stuss fører ned til et gasskammer 33 som er anbrakt under

bordet 30 og tjener som understøttelse for dette. Hvert modulstykke er tilnærmet lukket og atskilt fra de andre modulstykker ved en utløpssone 77a. Bordet er innstilt på et slikt nivå at det plan som dannes av den øvre avslutning av modulstykkene, ligger parallelt med, men litt nedenfor, dvs. med omkring høyden av mellomrommet mellom modulstykkene og understøttelses-høyden for glassflaten, det plan som defi-neres av de øvre overflater av transportør - rullene 20 i en forvarmeseksjon 6. På den ene side er hvert gasskammer 33 i forbin-dele med fem gassbrennere 34 gjennom åpninger 35 og fleksible koblinger 36. På den motsatte og nedre side av bordet 30 stikker en rekke like skivelignende drivelementer 37 inn og like over bordet for med friksjonsberøring å ligge an mot bare den ene kant av arbeidsstykket og føre dette langs bordet i en sammenhengende rett bevegelseslinje. Et flertall luftkanaler 38 stikker gjennom taket i hver enhet 7 for å sette det indre av denne i forbindelse med atmosfæren. Anbrakt med mellomrom i bordet 30 innenfor dettes kanter, finnes det utløpskanaler 39 som stikker gjennom gulvet i gasskammeret 33 og står i forbindelse med et utløpsrom, dvs. den omgivende atmosfære i ovnskammeret, og tjener således til å redusere tilbøyeligheten til opp-bygning av trykk i de sentrale deler mellom modulstykkene 31 når et arbeidsstykke ligger over en hvilken som helst større del av bordet. I tillegg til dette er det plassert en utløpskanal 77 som omgir rørstussene på modulstykkene mellom modulstykkene og gasskamrene og tilveiebringer utløpsveier til sidene av modulbordene og følgelig til den omgivende atmosfære. Drivelementer 37 (fig. 2) er montert på aksler 40, for hvilke lagre 41 er anordnet på støttene for gasskamrene. Hver aksel 40 blir drevet over en kobling som består av en veivarm 42 og en tapp 43 som står i inngrep med en sliss 44 i en kam 45 som på sin side blir rotert på en aksel 46, hvilken aksel, bortsett fra de siste tre aksler 40 nærmest herdeseksjonen, blir drevet av drivakselen 47 over tannhjul.

For å tilføre luft under trykk til for-brenningssystemet for varmgassunderstøt-telsen, er hver enhet 7 (fig. 3) forsynt med en vifte 50, som fører luft under trykk gjennom en spjellregulering til en fordelingskanal 51. De enkelte brennere 34 blir forsynt med luft fra fordelingskanalen gjennom ledninger som hver er forsynt med en ventil.

Gass fra en hovedledning blir innført i hver brenner 34 gjennom ledninger som hver har en ventil forsynt med innretninger som er forbundet med manometre for strømningsmåling.

Forbrenningen av produktene i for-brenningskammeret frembringer et tilstrekkelig stort gasstrykk til å forsyne modulstykkene med oppvarmet gass med jevn temperatur og jevnt trykk. Tilstrekkelig regulering av trykk og temperatur blir av-stedkommet ved å avpasse innbyrdes meng-dene av tilført luft og brensel til brennerne. For å tilføre nok gass til å avstedkomme den ønskede understøttelse ved normale forhold, blir det brukt et luftoverskudd

(vanligvis 50 % eller mer enn det) i forhold til det som kreves for forbrenningen av brenselgass. Tilførselen av gass kan varieres for å endre varmetilførselen, og til-førselen av luft kan varieres for å endre trykket i gasskammeret.

Modulstykkene og gasskammeret er i de fleste tilfelle fremstilt av metall, slik som f. eks. jern eller et lignende materiale med god varmeledningsevne, og modulstykkene selv har god varmeledningsf orbindelse med gasskammeret og er forbundet med dette.

Herdeseksjonen.

Etter oppvarmningsseksjonen 2 med gassunderstøttelse følger i arbeidsstykkets bevegelsesretning herdeseksjonen 3. Som skille mellom disse to er det anbrakt en skillevegg 79 av asbestplate e. 1. for, så vidt mulig, å atskille de varme omgivelser i oppvarmningsseksjonen 2 fra de kalde omgivelser i herdeseksjonen 3. Det er anordnet en åpning (ikke vist) i skilleveggen 79, hvilken åpning har en slik størrelse at den muliggjør overføring av arbeidsstykket fra oppvarmningsseksjonen 2 til herdeseksjonen 3 med et minimum av varmeoverføring mellom de to seksjoner.

Som vist på fig. IA og 5, omfatter herdeseksjonen 3 et flatt bord av modulstykker 80, anordnet i et mosaikkmønster likesom i oppvarmningsbordet med gassfilm-understøttelse, men atskiller seg fra dette på forskjellige måter som skal forklares mer detaljert i det følgende. Hvert modulstykke 81 har en lang rørstuss 82 som har mindre tverrsnitt enn den øvre avslutning eller endedel som stikker gjennom en kjøle-kasse 83 inn i et kammer 84, idet kjølekas-sen og den øvre flate på kammeret tjener som understøttelse for modulstykkene (se fig. 5 og 9). Overflaten av de øvre avslut-ninger eller endedeler av modulstykkene er innstilt på en slik høyde at den ligger på samme nivå som og med samme overflate-kontur som endepartiet av oppvarmningsbordet med gassfilmunderstøttelse foran.

Varmevekslerfluidum, slik som kjøle-vann, fra en inngangsfordelingskanal 85 blir innført i varmevekslerboksen 83 gjennom et flertall rør 86 og føres ut gjennom rør 87 til en utgående fordelingskanal 88. Kjøleboksen 83 er oppdelt ved hjelp av vegger 177, som vist på fig. 6, for å tilveie-bringe mindre avdelinger eller rom og således en mer intens varmeutveksling ved den ende av seksjonen som mottar varmt glass, enn ved utløpsenden av seksjonen. Forholdsvis kald gass, slik som f. eks. luft, ved omgivelsestemperatur blir tilført kammeret slik det fremgår av fig. 5.

Over bordet 80 og understøttet på en slik måte at det kan heves og senkes, er det anordnet en hodedel 92 (fig. 5) som i hovedsaken utgjør et speilbilde av bordet 80 og dets tilhørende varmevekslerkasse 83 og gasskammeret 84 og som, på sin side, får en separat tilførsel av varmevekslerfluidum og luft på lignende måte. Den øvre hodedel er fastholdt f. eks. ved hjelp av sveisede vinkeljern 95, på to tverrbjelker eller kanaljern 97.

Bordenheten 80 bæres av tverrbjelker 137 som er sammenføyet som ved 139 og 140. Ved hvert av de fire hjørner hviler det således dannede rammeverk på regulerbare understøttelser, slik som vist ved 141 og 142 for nivellering og høyde justering.

Transport- eller fremføringsanordnin-gen for herdesystemet innbefatter skivelignende drivelementer 370 med en tilstrekkelig smal periferikant til å stikke inn og mellom det øvre og nedre modulbord for med friksjonsberøring å ligge an mot bare den ene kant av arbeidsstykket og frem-føre det langs bordet etter en sammenhengende og rett bevegelseslinje. Drivele-mentene 370 er montert på aksler 400, for hvilke lagre 410 er anbrakt på støttene for det nedre bord. Hver aksel 400 og de siste tre aksler 40 nærmest herdeseksjonen står i tannhjulsforbindelse med og drives av drivakselen 470, som blir drevet med normal hastighet av en motor 147 eller med høy hastighet av en motor 146, se fig. 4 og 7.

Drivakselen 470 blir atskilt fra drivakselen 47 ved hjelp av en elektrisk man-øvrert clutch eller kobling 58. Motoren 147 for normal hastighet er forbundet med drivakselen 47 ved hjelp av et kjededrev 148, og drivmotoren 146 for høy hastighet er forbundet med drivakselen 470 ved hjelp av et kjededrev 145. En kobling (ikke vist) er innsatt mellom kraftuttaket på motoren 146 og kjededrevet 145 til akselen 470 for å muliggjøre kontinuerlig drift av motoren og etter valg drift med høy hastighet eller drivakselen 470 når koblingen 58 er utløst.

Et trykkfølerelement 143 (fig. 3 og 4) er anbrakt ved hjørnet av et modulstykke nær enden av oppvarmningsseksjonen, hvilket element 143 er følsomt for tilstede-værelsen av en glassplate og som påvirker en mikrobryter 144 i forbindelse med en tidsstyrt reguleringsmekanisme (ikke vist). Denne mekanisme styrer koblingen 58 og koblingen som er innsatt mellom kraftuttaket på motoren 146 og kjededrevet 145, og virker etter et forutvalgt tidsintervall til å utkoble driften av de siste tre skiver 37, og alle skiver 370 i herdeseksjonen fra akselen 47, og til å koble motoren 146 til kjededrevet 145. Dette avstedkommer en hurtig drift for de nevnte skiver for raskt å overføre glassplaten som avføles av ele-mentet 143, fra oppvarmningsseksjonen til herdeseksjonen. Tidsstyremekanismen kob-ler så driften av alle skiver 37 og 370 tilbake til motoren 147 for normal hastighet.

En fotocelle 57, som mottar lys som passerer fra kant til kant gjennom hele bredden av glasset som føres gjennom her-debordene, er montert nær den ene side av herdeseksjonen. En lyskilde 59 er montert på den annen side av herdeseksjonen over-for fotocellen. Fotocellen er elektrisk forbundet med den nevnte reguleringsmekanisme, og når den indikerer eller avføler et brudd, utkobler den koblingen 58 og inn-kobler den kobling som er innsatt mellom kraftuttaket for motoren 146 og kjededrevet 145 for hurtig å føre det brukne glass ut av herdeseksjonen.

Når et buet modulbord anvendes i oppvarmningsseksjonen, er det øvre og nedre modulbord i herdeseksjonen utformet med kurver som tilsvarer den endelige bue eller bøyning som er meddelt glasset i oppvarmningsseksjonen.

Avleveringsseksjonen.

Som vist på fig. 1, består avleverings-rulleseksjonen 4 av transportørruller 200 som er forsynt med styrekraver 210 i flukt med skivene 370 i herdeseksjonen for å opprettholde den korrekte stilling av glasset under overføring fra denne. Hver rulle er opplagret i lagre 220 og blir drevet over tannhjul 230 fra en felles aksel 240 som drives av en drivmotor 250.

Modulstykkenes konstruksjon.

Som vist på den utførelsesform som er beskrevet i forbindelse med fig. 10 og 11 og vist skjematisk på fig. 8, danner hvert modulstykke 31 et kammer med åpen topp, hvilket kammer er i det vesentlige lukket på de andre sider, og hvis øvre endedel danner eller definerer en sone med tilnærmet ensartet trykk (hvis trykkprofil er vist i diagrammet på fig. 8) under det ovenfor liggende glass. Trykket utøves ved hjelp av gass som tilføres hvert modulstykke fra det understøttende gasskammer ved hjelp av den hule bærende rørstuss 32. En dyse 150, som har gj engetilkobling med en åpning 162 i bunnen av modulstykket 31 og er forsynt med en boring 163, forbundet med boringen 164 i modulstussen 32, danner et gassinnløp til modulkammeret og virker også til å diffusere gassen ved å endre strømningsretningen i horisontal retning når gassen strømmer ut og ekspanderer i modulkammeret gjennom et flertall borin-ger eller åpninger 151 i dysen. Åpningene 151 er anbrakt slik at de forhindrer direkte utstrømning av gassfluidum under trykk mot den understøttede glassoverflate for derved å hindre utbulning av glasset på grunn av hastighetstrykket av en lokal gasstråle. De leverer gassen til modulstykket med en retning eller bevegelsesbane som i begynnelsen er fjernet fra glassets bane. Som vist på fig. 11, er den første ut-strømningsvei eller -bane rettet mot modulstykkets sidevegg nedenfor dennes øvre kant. Den første bevegelsesbane eller ut-strømningsretning kan imidlertid være nedad-rettet, eller som en horisontal spi-ral, eller den kan avskjermes eller forhin-dres på annen måte, slik at den opprinne-lig ikke støter an mot glasset. Ved å til-føre understøttelsesgassen inn i det store modulkammer gjennom en ledning eller åpning som er av mindre tverrsnitt enn modulstykket, dif fuser er gassen inn i kam-merets gassmengde og danner en diffus strømning som således tilsikrer et jevnt trykk over de øvre kanter av modulstykket.

Trykkprofiler over den øvre endedel eller avslutningsdelen av et modulstykke kan bestemmes på følgende måte: En trykkføleplate med et lite hull blir anbrakt over et modulstykke og distansert fra dettes øvre endedel med en avstand som tilsvarer høyden av en understøttet glassplate, dvs. 0.25 mm (0.01"). En trykkomformer blir forbundet med avfølingshullet og den elektriske utgangsspenning fra omformeren blir forbundet med et registreringsapparat som opptegner trykkvariasj onene langs den ene akses forskyvning av trykkfølepla-ten langs den annen akse. Trykkomforme-ren styrer forskyvning av registreringsinn-retningen langs diagrammets Y-akse. Et potensiometer hvis aksel blir dreiet ved den relative horisontale bevegelse mellom trykkføleplaten og modulstykket, omdan-ner denne bevegelse til et elektrisk signal som styrer forskyvningen av registrerings-innretningen langs den annen akse eller X-aksen i diagrammet.

Det er fordelaktig at den forholdsvis lille størrelse av åpningene 151 i dysen 150 avstedkommer et fall i gasstrykket fra det indre av gasskammeret til det indre av modulstykket, og utfører dermed tre vik-tige funksjoner: For det første forhindrer det at modulstykker som ikke er dekket av det understøttede glass, tillater rask unn-slipning eller utløp av gass fra det felles gasskammer, hvilket ville redusere trykket i gasskammeret og følgelig i de overdekkede modulstykker; for det annet forhindrer det at variasjoner i belastningen over et modulstykke påvirker gasstrømmen fra gasskammeret inn i modulstykket; og for det tredje nedsetter det virkningen av små variasjoner i trykket i gasskammeret på trykket i modulstykket. I de fleste tilfelle bør tilstrekkelig gass innføres i modulstyk-kekammeret i løpet av ikke mer enn ett sekund, vanligvis mindre enn 0.1 sek. og fortrinnsvis nesten øyeblikkelig for å til-føre det nødvendige økede trykk som kreves for å forhindre at glasset berører den øver-ste kant av modulstykket. Modulstykker med lite volum har sterkere virkning for dette formål enn større modulstykker for en gitt strømningshastighet eller strøm-ningsmengde pr. tidsenhet. Vanligvis har de herunder beskrevne modulstykker et volum som er mindre enn 410 ccm (25 kubikktommer), fortrinnsvis ikke over omkring 164 ccm (10 kubikktommer), og mest ønskelig er størrelser under omkring 33 ccm (2 kubikktommer). Ved å danne under-støttelsesbordet av identisk konstruerte modulstykker og å forsyne disse med et jevnt trykk, vil hvert modulstykke bære de ovenfor liggende deler av glassplaten langs en ønsket overflate. De innbyrdes nærliggende nabomodulstykker resulterer i en tilnærmet jevn understøttelse under hele glassplatens areal for å sikre et pro-dukt som er i det vesentlige fritt for deformasjoner.

Som vist på fig. 8, unnslipper gassen i hvert modulstykke over den øvre endedel av modulstykkets vegger til soner med lavere trykk mellom nabomodulstykker. Denne sideveis strømning av gass mellom modulstykkets vegg og glasset resulterer i

et gradvis trykkfall tvers over veggens

bredde. Det resulterende areal med ujevnt understøttelsestrykk umiddelbart over veggtykkelsen og arealet med nedsatt trykk ved utløpssonene mellom modulstykkene

blir imidlertid nedsatt ved å anvende modulstykker med tynne vegger (i gjennomsnitt sjelden større enn 9.5 mm (3/8")) og forholdsvis liten gasstrøm, hvilket tillater at utløpsarealene mellom modulstykkene kan holdes små, men likevel tilstrekkelig store til å slippe gassen ut uten at det bygges opp et mottrykk. Dette er vist ved hjelp av trykkprofilen på fig. 8 for modulstykket hvor det skarpe fall som er vist i trykkprofilen ved utløpsarealene, er tilstrekkelig smalt til ikke å ha noen ødeleggende virkning på det bevegede understøttede materiale. Et tilnærmet jevnt gjennomsnittlig understøttelsestrykk blir således oppnådd, slik som vist med den stiplede linje på fig. 8.

Modulstykkene i de herunder beskrevne utførelsesformer kan variere i størrelse i avhengighet av slike hensyn som størrel-sen av de glassplater som skal understøttes, og den ønskede jevnhet av understøttelses-høyden langs de forskjellige dimensjoner av det understøttede glass. Mens det er funnet at kvadratiske modulstykker med ytre dimensjoner omkring 25 mm (1") vanligvis er tilfredsstillende for et stort om-råde av glassplatestørrelser, kan modulstykkene meget godt variere i størrelse fra omkring 3.2 mm (1/8") til 5.1 eller 7.6 cm (2 eller 3") på hver side og trenger ikke å være kvadratisk, idet tallrike andre geo-metriske eller uregelmessige former er like godt egnet. For å oppnå tilfredsstillende jevne understøttelsesegenskaper for glassplater eller annet platemateriale som er oppvarmet til def ormas jonstemperatur, bør avstanden over den øvre endedel av hvert modulstykke som danner understøttelses-bordet, ikke være mer enn halvparten av den tilsvarende orienterte utstrekning eller dimensjon av det understøttede materiale og bør fortrinnsvis være mindre enn 1/5 av dette. Modulstykkets dybde fra bunnen til den åpne topp kan variere, men må være forholdsvis stor. Vanligvis vil den være i det minste 6.3 mm (1/4") dyp og i de fleste tilfelle 12.7 mm—25.4 mm (1/2—1") eller mer.

Fig. 9 viser en utførelsesform for et modulstykke 81 som er utformet for å gi forbedrede varmeoverføringsegenskaper for herdesonen. Dette modulstykke ligner i ut-formning og virkemåte modulstykket 31 for så vidt angår prinsippene for luftfilmun-derstøttelse. Godstykkelsen for modulstykkets vegg 158 og for dysen 159 er øket for å plassere en større metallmasse nær det un-derstøttede glass, mens det opprettholdes aksepterbare understøttelsesegenskaper, slik som jevnt trykk.

Virkemåte under drift.

Det følgende ekempel på herdebehandling skal illustrere foretrukne driftsmåter for oppfinnelsen.

Glassplater med 6.3 mm (1/4") nomi-nell tykkelse og omkring 40 cm (16") bre-de og 69 cm (27") lange blir plassert i rek-kefølge i lengderetningen på transportør-rulleenheten 5, hvor de innrettes på kor-rekt riktig måte ved hjelp av styrekraver 21 og føres på ruller inn i og gjennom for-varmeenhetene 6 med en lineær hastighet på 3.3 cm (1.3") pr. sekund. På denne måte blir i gjennomsnitt omkring 90 glasstykker pr. time transportert gjennom systemet. Elektriske varmespiraler 18 over og under det bevegede glass tilfører varme til forvarmeseksjonen med en gjennomsnittlig effekt på omkring 32 kw for å heve tem-peraturen i glasset til omkring 510° C (950° F) på overflaten i løpet av omkring 4.6 m (15 fot) bevegelseslengde for glasset.

Når forkanten av glassplaten forlater den siste rulle i forvarmeseksjonen og gradvis dekker over modulstykkene 31 som danner understøttelsesbordet 30, blir platen delvis og til slutt fullstendig båret eller understøttet av det konstante gasstrykk som utøves av modulstykkene. Størrelsen av dette gasstrykk er aldri stort og blir i alle tilfelle holdt lavt nok og jevnt nok fra modulstykke til modulstykke til at det ikke bevirker bøyning eller annen deformasjon av glasset. Fordi modulstykkene gir liten eller ingen understøttelse når de bare er delvis dekket med glass, blir rekkene orientert ved en vinkel i forhold til normalen til bevegelsesbanen, slik at glassplatens kanter hele tiden blir understøttet i det minste med mellomrom. Dertil sikrer denne orientering jevn oppvarmning av glasset ved at den forhindrer at noen deler av dette blir fremført over oppvarmningssek-sjonens lengde over bare utløpsarealer, hvilket ville være tilfelle hvis modulstykkene var anbrakt på linje i glassets bevegelsesretning. Når glasset er blitt understøt-tet av gass, blir det fremført ved kant-berøring og friksjonsanlegg av dets nedre kant med roterende drivelementer 37. I dette øyemed er hele systemet anordnet i et felles plan som er skråttstilt i en vinkel på 5° i forhold til horisontalen for å med-dele glasset en kraftkomponent vinkelrett mot de drivende skiver.

Når forkanten av glasset passerer over følerelementet 143 på trykkbryteren 144, begynner en tidsstyring på en kontrollme-kanisme å løpe. Denne tidsstyring er innstilt for den spesielle hastighet med hvilken glasset blir fremførtt for å igangsette utmatningen med høy hastighet når forkanten av glasset når enden av omform-ningsseksjonen. På dette tidspunkt skiftes drivmekanismen for de siste tre skiver 37 i oppvarmningsseksjonen 370 i herdeseksjonen fra motor 147 til motor 146 ved utkob-lingen av koblingen 58 og innkoblingen av koblingen som forbinder motor 146 med dens drivanordning 145. På grunn av den høye hastighet av motoren 146 blir glassplaten hurtig transportert fra oppvarmningsseksjonen til herdeseksjonen med en hastighet på omkring 25 cm (10") pr. sek. Tidsstyreanordningen tilbakestiller så kob-lingene til den opprinnelige tilstand for å utkoble motoren 146 og å forbinde akselen 470 med akselen 47 for å fremføre glassplaten gjennom herdeseksjonen ved normal hastighet.

Rekkene av modulstykker i herdeseksjonen er orientert med en liten vinkel, vanligvis 3—45°, og i dette tilfelle 10°, i forhold til normalen til bevegelsesbanen for å understøtte kantene av glasset på den måte som ble forklart i forbindelse med oppvarmningsseksjonen, og for å tilsikre jevn avkjøling av glasset over hele dettes overflate for å redusere dannelsen av et fargespillende spenningsmønster i glasset.

Glasset fremføres gjennom den 2.1 m (7 fot) lange herdesekjon på omkring 30 sek. I de første 15. sek. blir glassets temperatur nedsatt gjennom varmebehandlings-eller glødeområdet. I de resterende 15. sek. blir glassets temperatur redusert til omkring 316° C (600° F). Glasset, som på dette tidspunkt ikke lenger er deformerbart, blir overført fra luftunderstøttelsen i herdesystemet til rullene i avleveringssystemet ved hjelp av skiver 370 og derfra til deres neste bestemmelsessted.

Glass av 6.3 mm (1/4") tykkelse, som er herdebehandlet på denne måte, har spenninger, i form av senterstrekkspennin-ger indikert ved en dobbeltbrytende effekt av glasset på polariserte lysbølger, på omkring 1260 millimikron pr. cm (3200 millimikron pr. tomme av glassets lengde), slik det måles ved hjelp av en standardisert måleteknikk ved anvendelse av et polari-skop. Strekkspenning vil i det følgende bli omtalt i form av senterstrekkspenning ut-trykt i millimikron pr. cm (millimikron pr. tomme).

Trykkfallet mellom utløpet og rommet inne i modulstykket, når dette understøtter glasset, er vanligvis lavt, ofte av størrelses-orden noen få gram pr. cm<2> (ounces per kv.tomme). Trykket er imidlertid tilstrekkelig til å holde glasset med en tilstrekkelig gjennomsnittlig avstand fra de øvre kanter av modulstykket, hvilket bør være i det minste 0.025 mm (0.001"), fortrinnsvis mer enn 0.075 mm (0.003") over modulstykkets kant. Hvis ikke, er det fare for at modulstykkets kanter av og til kan komme i be-røring med og skade det varme glass. På den annen side bør dette trykkfall eller denne trykkforskjell ikke være så stor at det frembringes et gjennomsnittlig mellomrom mellom glassets nedre overflate og kantene av modulstykkene større enn 90% (fortrinnsvis mindre enn 50% når glass av tykkelse 3.2 mm (1/8") eller mindre blir oppvarmet) av tykkelsen av det understøttende glass. Dette mellomrom befinner seg vanligvis i området fra 0.076 mm til 0.38 mm (0.003—0.015"), og i de fleste tilfeller (særlig i tilfelle av glass med tykkelse 3.2 mm (1/8") og større tykkelser) overskrider klaringen eller mellomrommet vanligvis ikke et gjennomsnitt på 1.3 mm (0.05"), fortrinnsvis er det ikke over 0.63 mm (0.025"). Usedvanlig god varmeover-føring opptrer når mellomrommet har denne størrelse, idet varmeoverføringskoeffi-sientene er mange ganger større enn de som er iakttatt med større mellomrom.

Skjønt roterende skiver med kantbe-røring mot det gassunderstøttede glass er omtalt for fremføring av glassplatene gjennom oppvarmnings- og herdeseksjonene, kan likeverdige innretninger, slik som ett eller flere bevegelige endeløse bånd, anvendes for å ligge an mot og fremføre kanten av glasset, særlig hvor glassplatene har slik form at de ikke presenterer noen flat kant av tilstrekkelig lengde til å spenne over mellomrommet fra en skrive til den neste. Istedenfor å la et bånd ligge an mot kanten kan bevegelige fingre eller andre for-lengelser stikke ut fra et endeløst bånd, enten fra dettes side eller, i oppvarmningsseksjonen, fra oversiden for å ligge an mot den bakre kant av glasset og derved skyve dette avsted. Med lignende anordninger som de nettopp beskrevne kan understøt-telsesbordet skråstilles i glasset bevegelsesretning. I dette tilfelle anvendes skivene eller det endeløse bånd for å bremse be-vegelseshastigheten som bevirkes av tyng-dekraften for å tilsikrer riktig mellomrom og riktig behandling av glassplatene i de forskjellige seksjoner. I tillegg til dette kan felter eller seksjoner av modulstykkene være anbrakt i avstand fra hverandre, og horisontale ruller på tvers av bevegelsesbanen kan være anbrakt mellom disse seksjoner for å ligge an mot glassplatenes nedre overflate for med friksjon å drive og/ eller delvis understøtte platene.

Modulbordene er, som spesielt beskrevet, skråstilt i sideretningen i forhold til glassets bevegelsesbane med en vinkel på 5° i forhold til horisontalplanet. Dette plasserer glasset i forhold til den bevegelsesbane som bestemmes av transportør-skivene ved den nedre side av bordene og frembringer en vektkomponent av det un-derstøttede glass i retning på tvers av den understøttende kraft og mot skiven. Glasset utøver da en kraft mot transportørskivene for å avstedkomme det friksjonsanlegg som medfører bevegelse av glasset når skivene blir rotert. Den vinkel med hvilken bordene er skråttstilt, kan selvsagt variere mellom en horisontal og en vertikal stilling; idet de to faktorer som har betydning eller som er bestemmende for den spesielle vinkel, er (1) stabilitet av understøttelsen, hvilket forsvinner når glasset når en vertikal stilling, og (2) en tilstrekkelig stor sideveis kraftkomponent utøvet av glasset vekt mot transportørskivene, slik at bevegelse kan avstedkommes for glasset uten skadelig glidning. 1. Fremgangsmåte for herdebehandling av en glassplate, omfattende oppvarmning av glassplaten til def ormas jonstemperatur og deretter rask avkjøling av denne, hvilken glassplate blir oppvarmet til deforma-sjonstemperatur mens den fremføres langs en bane med en bestemt hastighet og i det minste delvis understøttes av gasser, karakterisert ved at glassplaten deretter blir ført til en etterfølgende del av den nevnte bane med en annen hastighet som er større enn den nevnte første hastighet, og at glassplaten blir ført til og herdet i den nevnte etterfølgende del av banen mens dens fremdeles i det minste delvis under-støttes av gasser. 2. Fremgangsmåte ifølge påstand 1, karakterisert ved at etterat glassplaten er blitt fullstendig overført til en

Claims (1)

1. sone for herdebehandling, blir glassplaten videre fremført med en lavere hastighet enn den tidligere hastighet.

   3. Fremgangsmåte ifølge påstand 2, karakterisert ved at etter innførin-gen i herdesonen blir platen fremført på i og for seg kjent måte gjennom denne sone med større hastighet under påvirkning av avbrytelse av en lysstråle på grunn av et brudd i den glassplate som blir fremført. 4. Apparat for utførelse av fremgangsmåten ifølge en av de foregående påstan-der, omfattende en transportør som har elementer for fremføring av glassplatene, et oppvarmningskammer som omslutter en del av transportøranordningen, og et avkjølingskammer som omslutter en etter-følgende del av transportøranordningen, karakterisert ved at tilstøtende understøttelsesbord (30, 80) som glassplatene understøttes og fremføres på både i oppvarmnings- og avkjølingskamrene består av en mosaikk eller et mønster av innbyrdes adskilte individuelle gasstrykkutløp (31, 81) og avløp (77, 78), hvor de øvre endedeler av trykkutløpene ligger i en felles virksom overflate, og at visse av frem-føringselementene (370) nær den ned-strøms ende av oppvarmningskammeret er innrettet til å arbeide med en annen høyere hastighet enn hastigheten av de andre fremføringselementer (37) i oppvarmningskammeret. 5. Apparat ifølge påstand 4, karakterisert ved en anordning (143, 57) som er følsom for tilstedeværelse eller fra-vær av en glassplate langs transportørba-nen, og er innrettet til å bevirke at de nevnte fremføringselementer (370) arbei-der med sin annen hastighet.