NO145505B

NO145505B - Fremgangsmaate for fremstilling av et brannhemmende panel

Info

Publication number: NO145505B
Application number: NO791976A
Authority: NO
Inventors: Marcel De Boel
Original assignee: Bfg Glassgroup
Priority date: 1978-06-14
Filing date: 1979-06-13
Publication date: 1981-12-28
Also published as: DE2923768A1; DE2923768C2; CH639634A5; SE437538B; NL188334C; DK246979A; ATA413579A; JPH0140784B2; JPS63233030A; NL7904613A; AT383110B; DK167871B1; US4268581A; AU4791679A; AU532526B2; IT7968234A0; FR2431922B1; NO802710L; FR2431922A1; JPS553400A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av brannhemmende glasspaneler som består av minst et lag av oppblærbart materialer som ligger mellom to strukturlag i panelet, og fremgangsmåten består i å frem-stille et slikt lag og feste lagene sammen.

Inntil nå er slike paneler blitt fremstilt ved å tørke en oppløsning av et oppblærbart materiale, slik at det danner et fast lag oppblærbart materiale enten direkte på en

første glassplate, eller separat og deretter påføre det en

) første glassplate, hvoretter en annen glassplate i paret på-føres på det oppblærbare materialet. Laget av oppblærbart materiale i det fremstilte panel kan bygges opp fra flere slike faste lag.

Fremstillingen av et fast lag hvor man benytter en

5 oppløsning av oppblærbart materiale og etterfølgende inkorpor-ering i et panel kan gi visse problemer.

Inntil nå har slike lag oppblærbart materiale blitt fremstilt ved å tørke en oppløsning av det ønskede materiale.

Dette tørketrinnet har vanligvis tatt betraktelig tid, noe

) som selvsagt er uhensiktsmessig, spesielt i kommersiell serieproduksjon av brannhemmende paneler. Et formål ved foreliggende oppfinnelse må tilveiebringe en raskere fremgangsmåte for fremstilling av slike paneler.

Uttrykket glassmaterialer som benyttes her, omfatter

5 også plastplater og glassmaterialer enten disse er gjennom-skinnelige eller ikke.

Det nevnes ovenfor at platene skal festes sammen.

Dette kan gjøres før eller etter at laget av oppblærende materialer er dannet og kan enkelt gjøres ved å slutte platene

D sammen i en ramme, men fortrinnsvis underkastes platene og det.mellomliggende lag varme og/eller trykkbetingelser, slik at platene knyttes sammen med det mellomliggende oppblærbare materialet uten at det oppblærbare materialet blir oppsvulmet.

Dette har den virkning at det dannes et fast legeme av opp-

5 blærbart materiale som er mekanisk stabilisert, og det øker også en lysoverførende evne i systemet, sammenlignet med et lag som bare består av korn.

I et avgassingstrinn utsettes fortrinnsvis det oppblærbare lag for et sug langs kantene av lagsystemet. Denne fremgangsmåte gir spesielt viktige fordeler når systemet er oppvarmet slik at man får en sammenbinding. På denne måten er det mulig å omdanne et granulært, oppblærbart materiale til et jevnt, homogent fast lag. Ved et passende valg av oppblærbart materiale er det mulig å danne gjennomskinnelig, brannhemmende glasspaneler.

Den lysoverførende evne i det oppblærbare materialet er ofte meget viktig. Brannhemmende paneler kreves ofte installert i "brannsikre" dører som inspeksjonsvinduer, og disse må åpenbart være gjennomsiktige. Inntil nå har forsøk på å øke gjennomsiktigheten i et legeme av oppblærbare materialer blitt konsentrert om å danne et fast lag før det tilføres vinduer. Spesielt har forsøkene vært konsentrert om å fjerne bobler fra laget på overflatekvaliteten. Det er nå overraskende blitt påvist at det er mulig å danne et oppblærbart lag på stedet fra granulært materiale og at et slikt legeme kan ha en meget høy grad av gjennomsiktighet.

Det er imidlertid også påvist at bruk av granulære, oppblærbare materialer har visse fordeler i visse prosesser hvor de strukturelle plater i et brannhemmende panel knyttes sammen gjennom et mellomliggende oppblærende materiale, selv i de tilfelle hvor det oppblærbare materialet omfatter lag som er dannet på forhånd.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt

en fremgangsmåte for fremstilling av et brannhemmende panel av glass eller glasslignende materialer omfattende minst et lag av oppblærbart materiale anbragt mellom to strukturelle plater i panelet, hvorved man danner nevnte lag og fester platene sammen, og denne fremgangsmåte er kjennetegnet ved at man mellom nevnte plater anbringer en masse inneholdende det oppblærbare materialet hvorav i det minste den største volumdel er i granulæx form, danner et sammenbygd element hvori nevnte masse holdes i sandwich-form mellom nevnte plater og danner et lag hvis kontaktflate med platene er ujevn, hvoretter man i et avgassingstrinn utsetter laget for et sug langs kanten av nevnte element og utsetter elementer for

varme og/eller trykk slik at platene bindes til hverandre ved hjelp av det oppblærbare materialet.

Bruken av korn mellom plater i systemet har den fordel at disse separeres hvorved det dannes veier via hvilke gassene i de mellomliggende rom kan avsuges, og dette letter avgassing og fremmer en fast binding og fravær av inn-fangede luftbobler i sluttproduket.

Ved fremgangsmåten unngås det ovenfor omtalte tørke-trinn slik at fremstillingen kan gjøres raskere.

Det er foretrukket at man i nevnte avgassingstrinn utsetter det oppblærbare materialet for et undertrykk med en absolutt verdi på mellom 1 og 250 mm Hg. Trykket i dette området har vist seg å være tilstrekkelig lavt til å gi tilfredsstillende avgassing.

Fortrinnsvis består det eller de oppblærbare lag av et eller flere materialer hvor minst 70 volumprosent fore-ligger i granulær form, og i noen foretrukne utførelser av oppfinnelsen, består det oppblærbare lag av materialer i granulær form holdt sammen med et bindemiddel. Bruken av bindemidlet som for eksempel kan være tilstede i en mengde fra 5 til 4 0 volum-% av volumet av det granulære materialet

(4,8 til 28,6 volum-% av laget), hjelper å stabilisere laget før panelet settes sammen.

Når et bindemiddel benyttes, er det fortrinnsvis vann eller en vandig oppløsning av det oppblærbare materialet. Disse er lett tilgjengelige bindematerialer. Mengden bindemiddel som benyttes og vanninnholdet, og vanninnholdet i det granulære materialet, velges slik at man får et ønsket vanninnhold i det oppblærende lag, slik at man fullstendig unngår behovet for et tørketrinn. Hvis det oppblærbare materialet underkastes undertrykk i avgassingstrinnet, kan et lite overskudd av vann være tilstede, siden dette kan suges av under omdanningen av laget til et legeme som binder sammen platene i panelet. Anvendelse av bindemidler opphever ikke den diskontinuerlige eller ujevne form til det oppblærbare materialet.

Denne siden er også viktig siden den tillater større fleksibilitet i valg av granulære oppblærbare materialer. Generelt sett er det foretrukket at et lag hydratisert alkali-metallsilikat (som er et spesielt foretrukket oppblærbart materiale) skulle omfatte 30-40 vekt-% restvann, for eksempel 30-35% for å gi gode varmehemmende egenskaper.

Man skal huske at bindingsevnen i laget vil være

større med reduserte vannmengder, men også at dessto mer vann som er tilstede, dessto effektivere vil laget virke som en varmehemmende barriere. Bruken av bindemiddel som er en opp-løsning av oppblærbart materiale tillater graden av hydratisering av det granulære materiale å velges av andre grunner,

så som letthet i håndtering og tilgjengelighet, og den totale grad hydratisering i laget kan bringes opp til sin optimale verdi ved valg av bindemiddeloppløsning med passende styrke.

For eksempel kan natriumsilikat-korn hydratisert til under 30 vekt-% vann, holdes i et bindemiddel som er en opp-løsning av hydratisert natriumsilikat med slik styrke at man får den totale vannmengden som er tilstede i laget opp i 30-35 vekt-% av laget.

Bindematerialet kan påføres en strukturell plate i vinduet før kornene av oppblærbart materiale.

Fortrinnsvis har minst 90 vekt-% av det granulære materiale en kornstørrelse på minst 0,1 mm. Dette har vist seg å fremme gjennomsiktigheten når et lag granulært materiale omdannes til et legeme som binder platene sammen, spesielt når laget bare er fremstilt av korn.

Fortrinnsvis er den maksimale kornstørrelse 2,5 mm. Slike foretrukne, maksimale kornstørrelser vil avhenge av den totale tykkelse av laget som dannes, og den nevnte verdi er spesielt hensiktsmessig for lagtykkelse under 8 mm, som er foretrukket.

Det er foretrukket at det bindemiddel som anvendes

er vann eller en vandig oppløsning av det oppblærbare materialet.

I fremgangsmåten opptrer et mellomprodukt og dette produkt består av en strukturell plate av glassmateriale som er påført et lag hvor minst den største volumdelen består av korn av oppblærbart materiale.

Nevnte korn vil ved varmebehandling delvis flyte

sammen på en måte som er analog med sintring. Fortrinnsvis

omfatter det oppblærbare materialet et hydratisert alkali-metallsalt. Eksempler på alkalimetallsalter som kan benyttes i hydratisert form er følgende: kaliumaluminat, kaliumplumbat, natriumstannat, kaliumstannat, natriumaluminiumsulfat, kaliumaluminiumsulfat, natriumborat, kaliumborat og natrium-ortofosfater.

Hydratiserte alkalimetallsilikater, for eksempel natriumsilikat, er spesielt nyttig for bruk i nevnte lag oppblærbart materiale.

Slike stoffer har meget gode egenskaper for dette formål. De er i mange tilfelle i stand til å danne gjennomsiktige lag som bindes godt til glass eller vitrokrystal-linske materialer. Når det blir tilstrekkelig oppvarmet, vil det innesluttede vann koke og laget vil skumme, slik at hydrert metallsalt omdannes til en ugjennomsiktig, fast, porøs masse med celleform som er meget termisk isolerende og som forblir knyttet til glasset eller det glasskrystallinske materialet.

Dette er spesielt viktig fordi selv om hele det strukturelle lag i panelet sprekkes eller brytes ned av termiske sjokk, kan panelet beholde sin effektivitet som en barriere mot varme og røyk siden fragmentene i lagene kan holdes i stilling knyttet sammen av det omdannede metallsalt.

Fortrinnsvis består hver av de strukturelle plater av glassmateriale for å få en hard overflate. Slike glassmaterialer kan herdes, f.eks. herdes kjemisk, for å øke mot-standen mot termisk sjokk.

Det er påvist at glassplater kan nedbrytes i varierende grad av forlenget kontakt med forskjellige oppblærbare materialer, f.eks. hydratiserte metallsalter. Dette er spesielt viktig hvor det dreier seg om gjennomsiktige eller fargede plater, siden de kan tape gjennomsiktighet og for-andre farge.

Et beskyttende belegg dannes derfor fortrinnsvis på minst en og fortrinnsvis hver av glassplatene før det nevnte oppblærbare materiale påføres denne platen, og et slikt beskyttende belegg består av et stoff som er valgt slik at det hindrer påvirkning mellom det nevnte oppblærbare materiale

og hver plate.

Et slikt beskyttende belegg består fortrinnsvis av en vannfri metallforbindelse som er påført en eller flere plate-overflater, siden slike belegg kan danne meget effektive beskyttende lag.

Nevnte vannfrie metallforbindelse påføres fortrinnsvis ved hydrolyse siden dette er hensiktsmessig i praksis. Andre hensiktsmessige fremgangsmåter for å påføre den nevnte vannfrie metallforbindelse er pyrolyse.

Et slikt beskyttende belegg er fortrinnsvis mellom 3 00 og 1000 Ångstrøm enheter tykk, slik at man får et ikke-porøst belegg uten at dette fører til interferens-virkninger.

Et kriterium for å velge et passende beleggingsmateri-ale, vil være sammensetningen av det oppblærbare materialet. For eksempel når et slikt oppblærbart materiale består av

et hydratisert metallsalt valgt fra natriumaluminiumsulfat og alkalimetallsilikater, er fortrinnsvis nevnte vannfrie metallforbindelse valgt fra zirkoniumoksyd og vannfri aluminiumfosfat.

Oppfinnelsen utelukker ikke .bruk av andre materialer, for eksempel titanoksyd og tinnoksyd.

Eventuelt, eller i tillegg kan et belegg som har andre egenskaper påføres en glassplate i panelet. For eksempel kan et infrarødt reflekterende belegg av et edelt metall, kobber, aluminium eller et oksyd påføres og dette vil ha den fordel at det gir noen beskyttelse for det oppblærbare materialet mot absorpsjon av infrarød bestråling som kan forårsake at det oppblærbare materialet blir ugjennomsiktig og danner blemmer før brann. Videre kan bruken av et slikt infrarødt reflekterende belegg øke den tid det tar for laget å ese opp etter at brannen er brutt løs, og dette vil øke den tid hvor man har beskyttelse.

Utførelse av oppfinnelsen vil bli beskrevet under henvisning til de medfølgende tegninger. Figur 1 er et vertikalt, lengdesnitt av et apparat for utførelse av en bindingsbehandling ifølge oppfinnelsen. Figur 2 er en kurve som viser hvorledes temperatur og trykk varieres under behandlingen. Figur 3 er et snitt av et panelsystem plassert i en alternativ form for en kantsugende innretning. Figur 4 er et'snitt av et mellomprodukt som nevnt ovenfor. Figur 5, 6 og 7 er tverrsnitt av paneler, fremstilt ifølge oppfinnelsen.

Apparatet i figur 1 består av et hus 1, delt i to kammere 2 og 3 ved en skillevegg 4, som er regulert av en automatisk mekanisme 5.

Et transportbånd 6 hvor den øvre del av båndet føres gjennom kammerene 2 og 3 opp til en utløpstasjon (ikke vist) og hvor returdelen av båndet løper under huset 1 og tilbake til påføringsstasjonen (ikke vist). Rommet 2 er utstyrt med oppvarmingselementer 7 og 8.

To vakuumpumper 9 og 10 er knyttet til kammeret 2. Pumpen 9 er forbundet med atmosfæren i rommet 2 og pumpen 10 er forbundet gjennom ledningen 11 til et forseglingsrør 12 som er fremstilt av bøyelig materiale.

Apparatet fungerer på følgende måte:

Det bøyelige forseglingsrør 12 er et endeløst rør som er åpent, og hvor den indre periferi er knyttet til kanten av laget som skal danne laminatet. Det system som er vist omfatter to glassplater 13 og 14 og et mellomliggende lag 15 som består av korn av oppblærbart materiale. Dette systemet plasseres på en vogn 16 som føres inn i kammeret 2 ved hjelp av transportbåndet 6, og inngangen til kammeret lukkes deretter. Oppvarmingselemetene 7 og 8 holder temperaturen i dette rommet på en passende temperatur.

Når det innføres i rommet 2, oppvarmes systemet umiddel-bart. Samtidig skaper vakuumpumpen 9 i rommet 2 et trykk som er under atmosfæretrykket, og vakuumpumpen 10 skaper et underatmosfærisk trykk i det bøyelige forseglingsrøret 12

som slutter seg rundt kantene av vindussystemet.

Dette kanttrykket er fortrinnsvis mindre enn 250 mm Hg og det er også fortrinnsvis mindre enn det undertrykk i rommet 2.

Det mest passende trykk og temperatur vil avhenge av en rekke faktorer så som materialet som kornet er dannet av, kornstørrelsen og fuktighetsinnholdet og i noen tilfeller mengden bindemiddel som benyttes hvis dette er tilstede.

Figur 2 viser et passende trykk og temperatursammen-heng i det tilfelle hvor det mellomliggende lag 15 opprinnelig inneholder tett pakkede korn av hydratisert natriumsilikat med et vanninnhold på 33 vekt-% og en gjennomsnittlig diameter på 1,2 mm. Dette opplegget passer enten et bindemiddel er tilstede eller ikke.

Ifølge figur 1 og 2 innføres et panelsystem 13, 14 og 15 utstyrt med et forseglingsrør 12 inn i et første rom 2 hvoretter det oppvarmes. Den heltrukkede linjen angitt ved A i figur 2 viser temperaturen i systemet over tid. Man antar at systemet har romtemperatur (20°C) når det føres inn i rommet 2 og temperaturen øker opprinnelig med ca. 2,5°C pr. minutt. Temperaturen i rommet 2 holdes på ca. 120°C, slik at etter 30 minutter har systemet en temperatur på ca. 90°C.

Så snart det sammensatte system er inne i rommet 2, slås pumpene 9 og 10 på for å redusere' det omgivende" trykk i kammeret og trykket i forseglingsrøret 12 som virker direkte på det esende lag 15. Trykket i rommet er angitt i figur 2 ved den stiplede linjen B. Trykket i rommet reduseres iløpet av 1 til 2 minutter til ca. 20 mm Hg. Trykket får deretter stige jevnt, slik at etter 10 minutter er det ca. 60 mm Hg; etter 20 minutter ca. 150 mm Hg; og etter 30 minutter ca.

300 Hg. Etter at systemet har vært i kammeret 2 til 30 minutter (på dette tidspunkt har det fått en temperatur på ca. 90°C), får trykket i rommet stige fra 300 mm Hg til atmosfæretrykk.

Kanttrykket som er angitt ved den stiplede linjen C

i figur 2 reduseres til en verdi på ca. 1 mm Hg og når dette nivå 1,5-2 minutter etter at systemet er ført inn i rommet 2. I virkeligheten er det vanskelig å måle dette trykket nøy-aktig på grunn av den fysiske konstruksjon av vakuumledningen II og forseglingsrøret 12, og det kan for eksempel være så høyt som 2 mm Hg. Kanttrykket holdes på 1 eller 2 mm Hg inntil det omgivende trykk er redusert til en verdi på ca. 300 mm Hg og fortrinnsvis inntil det omgivende trykk er igjen gått opp til atmosfæretrykk. I figur 2, ser man at kant-

trykket holdes på 1 til 2 mm Hg inntil 32 minutter er gått, hvoretter det raskt får stige opp til atmosfæretrykk.

De faktiske temperatur- og trykkforhold som er

vist i figur 2 er bare eksempler valgt fra de optimale områder for temperatur og trykk. Disse områder er følgende: For temperaturen i vindussystemet (målt ved over-flaten av en av glassplatene); stigning fra romtemperatur til mellom 100°C og 55°C etter 30 minutter; for det omgivende trykk, en opprinnelig reduksjon til ca. 10 mm Hg og 100 mm Hg for igjen å stige til mellom 200 og 400 mm Hg etter 30 minutter og før det vender tilbake til atmosfæretrykk; for kanttrykk,

en reduksjon til under 20 mm Hg.

Forskjellen i det omgivende trykk (som virker på minst en av glassplatene 13 og 14) og kanttrykket (som virker på det mellomliggende lag 15) forårsaker glassplatene å presses sammen, noe som presser sammen det mellomliggende oppblærbare lag. På grunn av dette og på grunn av avsugningen av luft mellom glassplatene på grunn av redusert kanttrykk og på grunn av mykning av det opprinnelige, granulære oppblærbare materiale på grunn av oppvarmingen som finner sted, vil kornene flyte sammen og danne et homogent, fast, gjennomsiktig legeme, hvis tykkelse naturligvis bestemmes av mengden oppblærbart materiale som benyttes i et hvert tilfelle. Dette legeme binder glassplatene sammen. I et etterfølgende trinn kan det omgivende trykk i rommet 2 økes f.eks. til 13 kg/cm<2 >samtidig som vindussystemet oppvarmes til 135°C. Dette trinn gjør det mulig å fjerne eventuelt restbobler fra systemet og fremmer fast binding av systemet.

I noen tilfelle når det oppblærbare materiale som benyttes for å danne laget består av korn og et bindemiddel snarere enn av bare korn, bør temperatur/kanttrykk reguleres slik at bindemiddelvæsken ikke koker.

Etter at den ønskede behandling i rom 2 er blitt av-sluttet, åpner den automatiske mekanismen 5 skilleveggen 4 slik at vognen 16 føres over i rommet 3 på transportbåndet 6 hvor trykket gradvis senkes og hvor vindussystemet gradvis avkjøles før det overføres til avlastningsstasjonen. Hvis høytrykksbindetrinnet i rommet 2 utelates, holdes rom 3 på

atmosfæretrykk.

Figur 3 viser alternative innretninger for å suge av overskudd av gass fra rom mellom flatene langs vindussystem-ets kanter. Disse innretninger består av et hylster 17 som omslutter hele vindussystemet som består av glassplatene 18 og 19 og et mellomliggende lag 20 som består av korn av oppblærbare materialer. Dette hylsteret er forbundet med en vakuumledning 21 til en pumpe 22, slik at undertrykk kan opprettholdes i hylstret for å underkaste rommet mellom platene suging. Når pumpen er i drift, trekkes topp og bunn^-veggene i hylstret mot de ytre overflater av det omsluttede panel- eller sandwich-system. Hylstret er imidlertid i hvert fall i kantsonen tilstrekkelig stivt til å motstå kollaps mot endene av panelsystemet slik at det er et rom med undertrykk i hylstret opprettholdt av pumpen 22 langs panelsystem-ets kanter. Bruken av et hylster som omslutter panelet gir den fordel at størrelsen av hylstret i forhold til dimensjonene av panelet ikke er kritisk. Hylstret kan lett påføres paneler med forskjellige størrelser. I tillegg hindrer ikke hylstret jevn oppvarming av hele panelet. Videre vil bruken av et slikt hylster lette påføring av et jevnt trykk over hele området av hovedoverflåtene av vinduet under behandling slik at reaksjonskrefter som skriver seg fra trykk-forskjeller mellom miljøet hvor hylstret plasseres og rommet i hylstret ikke vil være slik at man får bøyning av de ytre plater 18 og 19 i vinduet. En slik bøyning vil kunne føre til dannelse av bobler langs kanten av laget 20 og det kan også føre til et ikke-flatt sluttprodukt.

I en variant av den utførelsen som nettopp er beskrevet, tilveiebringes eventuelt støtteinnretninger for å

ta opp reaksjonskrefter som oppstår på grunn av trykkfor-skjeller mellom det indre og det ytre av hylstret 17. I figur 3 er slike støtteinnretninger vist som et par rammer 23 med samme form, men noe større enn panelsystemet 18, 19 og 20 som holdes fra hverandre av en rekke søyler så som 24. Rammene 23 holder hylstret noe borte fra kantene av systemet.

Et sandwich-system kan behandles ved fremgangsmåten som beskrevet under henvisning til figur 1 og 2 under anvend-

else av hylstret 17 istedet for forseglingsrøret 12.

Det er også mulig å benytte avsugningsinnretninger

vist i figur 3 i en altex-nativ forenklet fremgangsmåte hvor det ytre av hylstret 17 alltid er underkastet atmosfære-' trykk. I et eksempel på denne forenklede prosess, slås pumpen 22 på for å redusere trykket i hylstret, dvs. trykket som virker på kanten av sandwich-systemet til mellom 10 og 250 mm Hg. Denne verdi nås etter ca. 1 til 2 minutter og holdes i ytterligere 40 til 45 minutter. Sandwich-systemet er opprinnelig ved romtemperatur (20°C) og holdes på denne temperatur i ca. 15 minutter etter at pumpen 22 er slått på. Temperaturen økes ikke under denne opprinnelige periode idet man antar at korn ville mykne og starte og flyte sammen på grunn av den store forskjell mellom kanttrykk (under 250 mm Hg) og omgivende trykk (atmosfæretrykk) og dette ville hindre avgassing av det esende lag og følgende innfangning av luftbobler i det ferdige panelet. Når gjennomsiktige paneler fremstilles ved fremgangsmåten i figur 1 og 2, er ikke denne ... første mykning så viktig på grunn av den lave differanse mellom kant og omgivende trykk.

Etter 15 minutter, oppvarmes sandwich-systemet jevnt

i hylsteret 17 slik at det når en temperatur på 90°C etter 45 minutter, og på dette trinn får trykket i hylstret vende tilbake til atmosfæretrykk. Ved avslutning av dette tidspunkt ser man at sandwich-systemet er bundet sammen som et gjennomsiktig panel. Selvsagt kan dette panel deretter over-føres til en autoklav for etterfølgende høytrykkssammenbinding om man ønsker dette. Figur 4 viser en glassplate 25 med et lag 26 som består av korn av oppblærbart materiale som holdes i et bindemiddel som består av en vandig oppløsning av dette oppblærbare materiale.

Figur 5 viser et brannhemmende panel fremstilt

ifølge oppfinnelsen som omfatter to glassplater 27 og 28 hvorimellom ligger et lag 29 som består av korn av oppblærbart materiale som holdes i et bindemiddel. Utførelsen vist i figur 5 kan betraktes som et sluttprodukt og i dette tilfelle holdes glassplatene 27,28 sammen ved hjelp av en ramme 30,

eller det kan betraktes som et mellomtrinn i fremstillingen hvor sandwich-systemet skal bindes sammen, f.eks. som beskrevet under henvisning til figur 1 og 2.

Figur 6 viser et brannhemmende panel før det bindes sammen.

Systemet vist i figur 6 viser to glassflater 31 og

32 som definerer hovedflatene i systemet og en mellomliggende plate 33 av et plastmateriale. Flaten 31 har på den overflate som er rettet innover i systemet et fast lag 34 av oppblærbart materiale. Den annen glassflate 32 har like-

ledes et fast, oppblærbart lag 35. Den mellomliggende glassflate 33 har et enkelt, oppblærbart lag 36 rettet mot den annen glassflate 32.

Lag av kornformet oppblærbart materiale 37, 38 er henholdsvis plassert i området mellom det faste lag 34 plassert på den første glassflaten 31 og plastflaten 33, og mellom det faste lag 36 på plastflaten 33 og det faste lag 35 på

den andre glassflate 32.

I en variant av denne utførelse, fjernes den første glassflaten 31, det tilhørende oppblærbare lag 34 og kontaktlaget 37 av kornformet oppblærbart materiale.

I en annen variant av denne utførelse, fjernes den annen glassflate 32, det tilhørende oppblærbare lag 35, kontaktlaget 38 og det oppblærbare lag 36 på plastflaten 33.

I en tredje variant (som kan kombineres med en eller begge av de første to varianter) erstattes plastflaten 33 av en glassflate.

Man vil forstå at selv om det er hensiktsmessig i praksis, er det ikke nødvendig at de to lagene som henholdsvis utgjør lagene 34 og 37 og 35, 36 og 38 skal fremstilles av det samme oppblærbare materiale.

Figur 7 viser en annen utførelse av et varmehemmende panel som består av to glassflater 41, 42 og et mellomliggende lag av oppblærbart materiale 43 som er omgitt av et legeme 44 av skillemateriale som går inn langs kantene på glassflatene 41 og 42.

Eksempel 1 (Figur 4)

En. glassflate 25 som er 5 mm tykk pålegges et lag 26 av hydratisert natriumsilikat 2 mm tykk. Laget 26 utgjøres av korn av tørr, hydratisert natriumsilikat (26 vekt-% I^O)

av størrelser mellom 0,1 mm og 0,4 mm som er tilveiebragt ved sikting, i en bindemiddeloppløsning av hydratisert natriumsilikat som inneholder 67 vekt-% vann. Vektforholdet mellom Si02 og Na20 i både kornene og oppløsningen var mellom 3,3 og 3,4, og mengdene korn og oppløsning som ble brukt var i volumforholdet 100:30 slik at det resulterende lag hadde et totalt vanninnhold på ca. 34 vekt-%. I en variant av dette eksemplet ble hydratiserte natriumsilikatkorn som inneholdt et overskudd av vann, påført glassflatene og underkastet varmebehandling slik at de flyter sammen til et "sintret" lag som inneholder 34 vekt-% vann.

Eksempel 2 (Figur 5)

Mellomproduktet i eksempel 1 (vist i figur 5 som flaten 27 og lag 29) har påført en annen glassflate 28 som også er 5 mm tykk, og dette systemet holdes sammen av en ramme 30.

Eksempel 3 (Figur 5)

I en variant av eksempel 2 benyttes ikke rammen 30. Kantene av systemet tapes som beskrevet under henvisning til figur 6, og panelet bindes sammen ved den fremgangsmåte som er beskrevet under henvisning til figur 1 og 2, noe som gir et gjennomsiktig, brannhemmende panel av høy kvalitet.

Eksempel 4

I en variant av eksempel 3. erstattes det oppblærbare lag 29 av korn i bindemiddel med et lag hvor det bare finnes korn. Disse kornene består av hydratisert natriumsilikat med en diameter på 1,2 mm og et vanninnhold på 35 vekt-%. Dette systemet bindes sammen med en fremgangsmåte som er beskrevet under henvisning til figur 1 og 2, slik at kornlagene omdannes til et fast lag 2 mm tykt som binder de to glassflatene sammen.

Eksempel 5 (Figur 6)

Hver glassflate 31, 32 og 33 var 3 mm tykke og belagt med henholdsvis lagene 34, 35 og 36 med hydratisert natriumsilikat 1,1 mm tykt. Disse lagene ble fremstilt ved at man helte over på glassflatene mens disse holdtes i horisontalt, en oppløsning med følgende egenskaper: vektforhold SiC^: Na20 3,3 til 3,4 tetthet 37° til 40° Baumé. De fremstilte lag ble tørket, slik at de inneholdt 34 vekt-% restvann.

De belagte plater ble holdt sammen langs kantene under anvendelse av klebebånd som førte rundt kantene av systemet, men som lot toppen være åpen. Granulært, hydratisert, natriumsilikat med samme sammensetning som de tørkede lag, ble deretter overført på plateoverflåtene, slik at lagene 37, 38 ble dannet. Toppkanten av systemet ble lukket og sandwichsystemet ble bundet sammen ved varme og trykk, slik at der oppsto et gjennomsiktig, brannhemmende panel.

I en variant av dette eksemplet, ble bare noen få korn benyttet, som bare var tilstrekkelig til å separere rutene, for å tilveiebringe avgassingsveier under binde-prosessen.

Eksempel 6

I en variant av eksempel 2 ble glassplatene kjemisk herdet.

Eksempel 7 (Figur 7)

Hver glassplate 41, 42 var 5 mm tykke. Glassplatene ble holdt i forhold til hverandre ved hjelp av legemer 44 av syntetisk gummi limt til kantene, men hvor en side var åpen. Systemet ble plassert på kant med den åpne siden øverst, og rommet mellom platene, som var 4 mm tykt, ble deretter fylt med korn av hydratisert natriumsilikat (33 vekt-% vann) som oppblærbart materiale. Kornstørrelsen av 1 til 1,5 mm, valgt ved hjelp av sikting. Den åpne side avpanelet ble for-seglet ved liming av en annen strimmel syntetisk gummi. I en variant, ble det brukt korn med lavere vanninnhold, og før forseglingen av den åpne side, ble vann ført inn i en mindre mengde enn volumet av kornene slik at luft ble forskjøvet fra platemellomrommet og slik at det totale vanninnhold i laget ble hevet til ca. 34 vekt-%.

Eksempel 8 (Figur 7)

Et legeme 44 av porøst plast skillemateriale ble lagt langs tre sidekanter av en rektangulær glassplate 41 og en annen plate 42. Mellomrommet mellom platene ble fylt med esende materiale og en strimmel porøs plast skillemateriale ble deretter lagt mellom den fjerde sidekant av glassplatene. Det oppblærende materiale som ble benyttet besto av korn av hydratisert natriumsilikat med 1,2 mm i diameter.

Panelsystemet ble deretter plassert i et hylster og underkastet den forenklede bindingsprosess som er beskrevet under henvisning til figur 3 slik at det este materialet 43 ble omdannet til et gjennomsiktig lag som bandt de to glassplatene sammen. Trykket i hylstret ble redusert til 100 mm Hg. Etter bindingen, ble skillematerialet 44 fjernet slik

at man fikk en forsenkning langs kanten som førte rundt vinduet som deretter ble fylt med forseglingsmateriale.

Eksempel 9

I en variant av eksempel 8 ble systemet underkastet en bindingsprosess beskrevet under henvisning til figurene 1 og 2 slik at det ble fremstilt et gjennomsiktig, brannhemmende glasspanel.

I en variant av dette eksemplet ble systemet fremstilt på en forskjellig måte. Den første glassplaten 41 ble lagt horisontalt og porøs plast skillemateriale 44 ble på-ført langs kantene. Hydratisert natriumsilikatoppløsning som beskrevet i eksempel 5 ble spredt ut på glassplaten i en mengde på 100 ml/m 2 for å virke som bindemiddel for korn av hydratisert natriumsilikat som deretter ble påført. Kornene var stort sett av jevn størrelse (1,2 mm diameter) og ble på-ført i en mengde på 2 l/m 2. En annen glassplate 42 ble deretter påført laget og systemet ble bundet sammen.

Eksempel 10

I en variant av eksempel 5 var de to ytre glassplater 31 og 32 5 mm tykke og mellomplaten 33 var 3 mm tykk og det oppblærbare materialet som ble benyttet var hydratisert kaliumsilikat.

Eksempel 11

Som en variant av de forangående eksempler hvor hydratisert natriumsilikat ble benyttet som oppblærbart materiale, ble hver glassoverflate som i det ferdige produkt skal ligge an mot det esende materiale,gitt et beskyttende belegg av zirkoniumoksyd som var 40 0 Å tykt og påført med pyrolyse. I en variant av dette eksemplet ble zirkonium-oksydbelegget erstattet av et belegg av vannfri aluminiumfosfat.

Eksempel 12

I en variant av eksempel 3 ble det esende lag 29 dannet av hydratisert natriumaluminiumsulfat 0,3 mm tykt, og glassplatene 27, 28 var hver 4 mm tykke. Før panelsystemet ble dannet, ble et 500 Å tykt beskyttende belegg av vannfritt aluminiumfosfat påført hver glassoverflate som skulle komme i kontakt med det oppblærbare lag. I en variant av dette eksemplet var det beskyttende lag zirkoniumoksyd.

Eksempel 13

I en variant av eksempel 2 var det oppblærbare materiale som ble benyttet hydratisert kaliumaluminat som dannet et lag på 0,8 mm.

I en variant av dette eksemplet fremstilles det esende lag av en av følgende metallsalter i hydratisert form: kaliumplumbat; natriumstannat, kaliumstannat, kaliumaluminiumsulfat, natriumborat og natriumortofosfat.

Claims

1. Fremgangsmåte for fremstilling av et brannhemmende panel av glass eller glasslignende materialer omfattende minst et lag av oppblærbart materiale anbragt mellom to strukturelle plater i panelet, hvorved man danner nevnte lag og fester platene sammen, karakterisert ved at man mellom nevnte plater anbringer en masse inneholdende det oppblærbare materialet hvorav i det minste den største volumdel er i granulær form, danner et sammenbygd element hvori nevnte masse holdes i sandwich-form mellom nevnte plater og danner et lag hvis kontaktflate med platene er ujevn, hvoretter man i et avgassingstrinn utsetter laget for et sug langs kanten av nevnte element og utsetter elemente t for varme og/eller trykk slik at platene bindes til hverandre ved hjelp av det oppblærbare materialet.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at det eller de oppblærbare lag består av materialer i granulær form holdt sammen med et bindemiddel.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2,karakterisert ved at bindemidlet er vann eller en vandig oppløsning av det oppblærbare materiale.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1-3, karakterisert ved at det oppblærbare materialet i avgassingstrinnet utsettes for et undertrykk med en absolutt verdi på mellom 1 og 250 mm Hg.

5. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at minst 90 vekt-% av de granulære materialer har en kornstørrelse på minst 0,1 mm.

6. Fremgangsmåte ifølge hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at den maksimale kornstørrelse er 2,5 mm.