NO802710L - Brannhemmende panel av glass eller glasslignende materiale - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår brannhemmende paneler som består av minst et lag oppblærende materiale som ligger mellom to strukturelle plater i panelet, samt mellom-

produkt for f.rems-tilling av et slikt panel. Oppfinnelsen

skal i det følgende omtales i det tilfellet panelet ut-

gjøres av et vindu.

Inntil nå er slike paneler eller vinduer blitt fremstilt ved å. tørke en oppløsning av et oppblærende materiale, slik at det danner et fast lag oppblærende materiale enten direkte på eh første glassplate, eller separat og deretter påføre det en første glassplate, hvoretter én annen glass-

plate i paret påføres på det oppblærende materialet. Laget av oppblærende materiale i det fremstilte vindu kan bygges opp fra flere slike faste lag.

Fremstillingen av et fast lag hvor man benytter en oppløsning av oppblærende materiale og etterfølgende inn-

føring i et vindu kan gi visse problemer.

Inntil nå har slike lag av oppblærende materiale

blitt fremstilt ved å tørke en oppløsning av det ønskede materialet. Dette tørketrinnet har vanligvis tatt betrakte-

lig tid, noe som selvsagt er uhensiktsmessig, spesielt i kommersiell serieproduksjon av brannhemmende vinduer..Et formål ved den foreliggende oppfinnelse må tilveiebringe en raskere fremgangsmåte for fremstilling av slike vinduer.

Et brannhemmende vindu som består av minst et lag oppblærende materiale som ligger mellom to strukturelle lag i panelet kan fremstilles ved~å tilveiebringe et oppblærende lag og feste de to strukturelle lag sammen, hvorved man sammensetter et system som består av to strukturelle plater og minst, et mellomliggende oppblærende lag som utgjøres av et eller flere materialer, hvor minst den største volumdel foreligger i granulær form.

! Ved å benytte den foreliggende oppfinnelse fra denne siden, kan tørketrinnet unngåes slik at fremstillingen kan gjø- .

res raskere.

Uttrykket glaasmaterialer som benyttes her, omfatter

. også plaatplater og glassutaterialer enten disse er gjennoiaskin-Vnelige .eller--ikke*. •' •h^<:>;C£'-44f'-,-'.'-.Maa' tiar., tidligere nevnt at platene skal festes sammen. '•/'■ Dette kan gjøres før eller etter at laget esende materialer er dannet og kan enkelt gjøres ved å slutte platene saturnon i en ramme, men fortrinnsvis underkastes platene og det mellomliggende lag varme og/eller trykkbetingelser, alik at platene knyt-, tes sammen med det mellomliggende esende materialet uten at det esende materi Met blir oppsvuliuet. Dette hur den virkning at : det dannes et fast legeme esende materiale som er mekanisk sta-bilisert, og det eker også en lysgjennoui trengende ovne i syste-< met, sammenlignet med et lag som bare består av korn* ^ 1::-^ t avgassings trinn underkastes fortrinnsvis det esende ::;lag!:sugning på kantene av lagsysternet. Denne fremgangsmåte gir, -spesielt viktige fordeler, når systemet er oppvarmet slik at man ,vCfår: en sammenbinding. På denne måten er det mulig å omdanne et granulaart, esende materiale til et jevnt, homogent fast lag. 'Ved et passende valg av esende materiale er det mulig å danne gjennomskinnelig, brannhemmende vinduer. j^;'';.-/T'Den'lysoverf ør ende\ evne i det esende materialet er ofte meget viktig. Brannhemmende vinduer kreves ofte installert i ^^raansilkre1* dører aom inspeksJonsvinduer, og disse må åpenbart være gjennomsiktige. Inntil nå har forsøk på å øke gjeimoui-: siktighoten i et legeme av este materialer blitt konsentrert om å danne et fast lag før det tilføres vinduer. Spesielt hai* Sforfiøkene vsrt konsentrert oo å fjerne bobler fra laget på over-"iflåtekvaliteten. Det er nå overaskende blitt påvist, at det er mulig a danne et esende lag på stedet fra granulært materiale og at et slikt legeme kan ha en meget høy grad av gjennomsiktighet. Det er imidlertid også påvist at bruk av granulært, este materialer har visse fordeler i visse prosesser hvor ele 'strukturelle plator i et brannhemmende vindu knyttes sammen gjen-ivnom; et mellomliggende esende materiale, selv 1 de tilfelle hvor -'det<1>esende materialet omfatter lag som er dannet på forhånd. ;,<v -Den foreliggende opprinnelse danner følgelig sett fra ... den annen side, on fremgangsmåte for å fremstille et brannhem-.'. mende vindu som består av minst et lag esende materiale som ligger mellom to strukturelle plater i vinduet, og fremgangsmåton -består i at man danner et slikt lag og fester platene sammen, .;ykarakterisert ved at der dannes et system'som består av nevnte ; ,to strukturelle plater og minst et mellomliggende lag som i rina-

•holder este materialer og minst endol foreliggende form av korn,

;,'ved at det osende materialet underkastes sugning langs kantene ; av systemet i et avgassingstrinn og ved at systemet underkastes varme og/eller trykkbotingelser som forårsaker at kornet i laget eller lagene blir assimilert til et esende legeme hvor igjen-nom de strukturelle plater bindes sammen. Bruken av slike kom mellom plater i systemet, har den fordel at der finnes veler og f ra gassene i de mellomliggende rom kan avauges, og dette letter,, avgassing og fremmer en fast binding og fravær av innfangede

. luftbobler i sluttproduktet• ?:^ :iStø4^ :^, Z' dé moat foretrukne'utførelser ved denne annen side av : v; oppfinnelsen, bestar ddt esende lag .eller de esende lag av mate- >

■ :yrialer■ hvor minst den største volumdelen foreligger i granuler forst.

Når man går frem i overensstemmelse mod begge sider av '• '.^oppfinnelsen, er det foretrukket at nevnte avgassingstrinti, under-; . kastes det este materialet et underatmosfærisk trykk med en abso-.

i^riutt verdi på mellom 1 og 250 min. Hg. Trykket i dette området p^fhar'vist'seg å være tilstrekkelig lavt til å gi tilfredsstillende , avgassing..

Fortrinnsvis består det eller "do esende lag av et eller flere materialer hvor minst 70 volumprosent foreligger i granu-^.frlcwr;-'form,og^iirioen foretrukne utførelser av oppfinnelsen, består. :^ det esende lag av materialer;i granulcer form holdt sammen medet 'bindemiddel..Bruken av bindemiddelet som for eksempel kan være : . ; tilstede i en mengde fra 5 til 40 volumprosent av volumet av det ''■' ;<} > granulære materialet (4,3 til 28,6 volumprosent av laget,) hjel- f.

per å stabilisere laget før vinduet settes sammen.

•'■jy:'."3: ^^'"''.^W&x*'; e-e f.bindemiddel ,'beuyt'fcaat er det fortrinnsvis vann , oller en vandig oppløsning av det este materialet. Disse er lett tilgjengelige, bindematerialer,i Mengden bindemiddel som benyttes

og vanninnholdet, og vanninnholdet i det granulæro materialet, v el øres slik at man får et ønsket vanninnhold i det esende lag,

■j-tTt y slik at man fullstendig unngår behovet for et tørketrinn. Hvis det esende materialet underkastes øub-atniosfærisko trykk i av-gas sn inga trinnet, kan et lite overskudd av vann være tilstede, siden dette kan suges av under omdanningen av laget til et legeme som binder saumen platene i vinduet»S:-. y4'' <}'^' Denno siden er også viktig siden den tillater større fleksibilitet i valg av granulært este materialer» Generelt sett, er det foretrukket at et lag hydrert alkali raetallsili-kat (som er et spesielt foretrukket esende materiale) skulle omfatte 30 til 40 vektprosent rest vann, for eksempel JO til J' 5$ > for å gi gode varmeheuuuende egenskaper.

Man skal huske at bindingsevnen 1 laget vil være større ned reduserte vannmengder»men også at desto mer vann som er

, tilstede, desto effektivere vil laget virke som en varutehemmende t - barriere. Bruken av bindemiddel som er en oppløsning av esende..

[.'•'■i r' • materiale tillater graden av hydrering av det granulere materiale å velges av andre grunner, så sou letthet i håndtering og % tilgjengelighet, og den.totale grad hydrering i laget kan bringes i opp' til sin optimale vex*dl ved valg av nevnte bindemiddeloppløs-ning med:passende styrke»

For eksempel, kan natrium silikat-korn hydrert til under 30 vektprosent vann holdes i et bindemiddel som er en oppløsning'av hydrert natrium silikat aied slik styrke at man får den totale , vannmengden som er tilstede i laget o% p i 30 til 35 vektprosent

^ay')).laget: 't. ■:.•.:!;';\'.''v'', '^f^^r;:Bindematerialet kan'påføres én strukturell plate i vinduet før kornene av esende materiale.

Fortrinnsvis har minst 90 vektprosent av det granulære materiale en kornetørrelse på minst 0,1 mm. Dette har vist sog ,' å|i^ granulert materiale om-i dannes;til et legeme som binder platene sammen, spesielt når la-i' get 'bare er fremstilt av korn» Fortrinnsvis er den maksimale korastørrelse 2,5 am» oller mindre. Slike foretrukne, maksimale kornstørrelsor vil avhenge av den totale tykkelse av laget som dannes, og den nevnte vex-di ev <. ;

spesielt hensiktsmessig for lagtykkelse under 8 mm» som er fore-;.,tr«Lkkét»^ J v-. '"' <■■-,- :• ;■• '■ ,. .' i^. :- ;\ ■ ■'■■ :■ ■' >■l!i!;;;jv" .Oppfinnelsen omfatter et brajwaheoiinonde vindu fremstilt ved den ovennevnto fremgangsmåte.

.Oppfinnelsen tilveiebringer også et brannhemmende vindu'som består av minst et lag esende materiale som ligger mellom to strukturelle plater glassmateriale,karakterisert vedat

minst et slikt mellomliggende esende lag består av en eller to materialer hvor minst den største volumdolen foreligger. L gra-

)••' nu lær form.. ••

Oppfinnelsen strekker seg til et nytt mellomprodukt

som er nyttig for fremstilling av et vindu ifeige oppfinnelsen, og dette produktet består av en strukturell plate glassmateriale som er påført et lag hvor minst den største volumdelen består av korn av esende materiale.

I noen foretrukne utførelser av nevnte vindu eller av

et slikt mellomprodukt, ligger kornene i et bindemiddel og fortrinnsvis er bindemiddelet også en opplesning av det nevnte esende materiale.

/ ; '..,.'! 1 andre foretrukne utførelser, underkastes de nevnte i,'' korn varmebehandling slik at de delvis flyter sammen i noe som y>:C<!>ér:<:>analogt<1>med sintering. :/):■: \' ■> ..•'•j 'Fortrinnsvis omfatter nevnte materiale et hydrert alkali metallsalt. Eksempler på alkali metallsalter som kan benyttes i hydrert form er følgendet kalium aluminat, kalium pluubat, natrium stannat, kalium stannat, natrium aluminium sulfat, kalium'*^, ^aluminium sulfat, natrium borat, kalium borat og natrium orto-{;.•■". fosfater.;:-

>;^!;';;.r\ . ;•. Hydrerte':alkali metall silikater, for eksempel natrium silikat, er spesielt nyttig for bruk i nevnte lag esende materiale.

Slike stoffer har megel gode egenskaper for detto for-..- mål. i De er i mange tilfelle i stand , til å danne gjennomsiktige , • .'/ilag som bindes godt til glass ellerglaeskrystallinake materi-i:;.'aler. Når det blir tilstrekkelig oppvarmet, vil det innesluttede vann koke og laget vil skumme, slik at by dr ort metallsalt omdan- . nes til on ugjennomsiktig, <"fast, poros masse med celleform som er

meget termisk isolerende og som forblir knyttet til glasset eller.; ,..-;;det glasskrystallinake matex*ialet. ^

W) : ,'. ■', .'Denne siden ér" spesielt viktig, fordi selv om hele det

.7 strukturelle lag i vinduet sprekkes eller brytes ned av termiske sjokk, kan vinduet boholde sin effektivitet som ea barriere mot varme og røyk siden fragmentene i platen Ltan holdes i stilling

< knyttet easuneh av det omdannede metallsalt..: Fortrinnsvis består liver av de strukturelle plater av glassmateriale for å få en hard overflate. Slike glassmateri-aler kan herdes, f.eks. herdes kjemisk, for A øko motstanden mot termisk sjokk.

Det er påvist at glassplater kan nedbr<y>tes i varierendefirad av forlenget kontakt med forskjellige osende materialer, f.eks. hydrerte metallsalter. Dette er spesielt viktig hvor det dreier seg om gjennomsiktige eller fargede plater, siden de kan tape gjennomsiktighet og forandre farge.

Et beskyttende lag dannes derfor fortrinnsvis på minst

en og fortrinnsvis hver av glassplatene før det nevnte este materiale påføres denne platen, og et slikt beskyttende belegg består av et stoff som er valgt slik at det hindrer påvirkning mellom det nevnte este materiale og hver plate.

Et slikt beskyttende belegg består fortrinnsvis av en;-vannfri metallforbindelse som er påført en eller flere plateover-flater, siden slike belegg kan danne meget effektive beskyttende ^.iag. :;:/;\ t■■• :- Nevnte vannfrie metallforbindelse påføres fortrinnsvis ved hydrolyse siden dette^ er hensiktsmessig i praksis..Andre hen-siktsmessige fremgangsmåter for å påføre den nevnte vannfrie metallforbindelse er pyrolyse. 1 j v■■\. ;, - Et slikt beskyttende belegg er fortrinnsvis mellom 300 og 1000 Angst roa enheter tykk,rslik at man får et ikke-porøst be-;,legg uten at dette fører til interferens-virkninger.

Et kriterium for å velge et passende beleggningsmateri-ale, vil vare sammensetningen av det esende materialet»For eksempel når et slikt esende materiale består av et hydrert metallsalt valgt fra natrium aluminium sulfat og alkali metall-silikater, er fortrinnsvis'nevnte vannfrie metallforbindelse valgt v.fra' sirkoniumoksyd og vannfri aluminiumfosfat • Oppfinnelsen utelukker ikke bruk av andre materialer, : . for eksempel tltanoksyd og tinnoksyd. Eventuelt , eller et tillegg kan et belegg som har andre

egenskaper påføres en glassplate i vinduet. For eksempel kan et iJiJ^tfti-rødt reflekterende belegg av et edelt metall, kopper, aluminium eller et oksyd påføres og dette vil ha den fordel at det ~ gir noen beskyttelse for det esende materialet mot absorpsjon av

infra-rod boatråling aom kan forårsake at det esende materialet blir ugjennomsiktig og danner blemmer før brann* Videre kan bruken av et slikt lnfra-rødt reflekterende belegg øke den tid det tar for laget å ese opp etter at brannen er brutt løs, og /dette vil øke den tid hvor man har beskyttelse. Utførelse av oppfinnelsen vil bli beskrevet under hen-'visning til de vedheftede tegninger, i,r Figur 1 er et vertikalt, langtskårende snitt av et apparat som utfører en bindingsbehandling ifølge oppfinnelsen.

i Figur 2 er en kurve som viser hvorledes temporatur og trykk varieres under behandlingen. Figur 3 er et snitt av et vindus-system plassert i en alternativ form for kant-sugende innretning.

Figur k er et snitt av et mellomprodukt ifølge oppfin-

"'. nei sen.

Figur 5, 6 og 7 er tverrsnitt av vinduer ifølge oppfin-nelson. I- I*- ... Apparat i figur 1 består av et hus 1, delt i to kaminere : ^.2"Og 3 ved en skillevegg ktaom er kontrollert av en automatisk : mekanisme 5«

Et transportbånd 6 hvor den øvre del av båndet føres gjennom kasimerehe 2 og 3 opp til en utlopstasjon (ikke vist) og

> ,hvor. den øvre del av båndet løper under huset 1 og tilbake til påføringsstasJonen (ikke vist).' ' i>:'-.,\-...Rommet 2 utstyrt med oppvarmings element er 7 og 8. : ' !; To vakuumpumper 9 og 10 er knyttet til kammeret 2.

Pumpen 9 'ør forbundet med atmosfæren i rommet 2 og pumpen 10 er forbundet gjennom ledningen 11 til et forseglingsrør 12 som Or fremstilt av bøyelig materiale. '>!c,L'jJ Apparatet-'-fungerer på; følgende måte t ^ Dø*- bøyelige, f orseglingsrør 12 er, et endeløst rør som !

''^f er; åpent, og hvor den indre periferi er knyttet til kanten av ... laget som skal danne laminatet. Det system som er vist omfatter . to glassplater 13og 14 og ot mellomliggende lag 15 som består av kom av esende materiale. Dette systemet plasseres på en . vogn 16 som føres inn 1 kammeret 2.ved hjelp av transportbåndet " ^, og inngangen til kammeret lukkes deretter. Oppvarmingsele-; mentene 7 og 8 holder temperaturen, i dette rommet på en passende"

temperatur.

P<f>1-' V''"''-i-'<*>i'■*' '-'.Når .<!•* 'Innfør»» i rommet 2, oppvarmes systemet umid-delbart* Samtidig skaper vakuumpumpen 9 i rommet 2 et trykk som er under atmosfaretrykket, og vakuumpumpen 10 skaper et undera tiuosfærisk trykk i det bøyelige forseglingsrørot 12 som slutter seg rundt kantene av vindussystemet.

}:■;iDette kant*trykket er fortrinnsvis mindre enn 250 mm Bg "og det er også fortrinnsvis mindre enn dot underatmosfærisko trykk i rommet 2..

Det mest passende trykk og temperatur vil avhenge av en rekke faktorer så som materialet som kornet er dannet av,

kornstørrelsen og fuktlghetsinnholdet og i noen tilfelle mengden bindemiddel som benyttes hvis dette er tilstede.

Figur 2 viser et passende trykk og temperatursammenheng 1 dot tilfelle hvor det mellomliggende lag 15 opprinnelig inneholder tett pakkede korn av hydrert natrium silikat mod eit vanninnhold på 33 vektprosent og en gjennomsnittlig diameter på 1»2 ...^ mm. Dette opplegget passer enten et bindemiddel er tilstede eller ; ^'ikké... / ( ; •. • , ^fc-sj^l^'Ifølge figur- 1' og 2 innføres et vindussystem 13, lk, og 15 utstyrt med et forseglingsrør 12 inn i et første rom 2 hvor- ,

etter det oppvarmes.. Den heltrukkede linjen angitt ved A i figur 2 viser temperaturen i vindussystemet over tid. Man antar

, at vindussystemet har værolseetemperatur (20°c) hår det føres 'inn i rommet 2 og temperaturen.øker opprinnelig med ca. 2£°C pr.„Jtminutt» Temperaturen i rommet 2 holdes på ca* 120 C, slik at vetter 30 minutter har vindussystemet en temperatur på ca, 90°C.

Så snart vindussystemet er inne i rommet 2, slåes pump-ene 9 og 10 på for å redusere det omgivende trykk i kammeret og trykket i forseglingsrørot 12 som virker direkte på det esende -.-lag 15. Trykket 1 rommet er angitt i figur 2 ved den stiplede : i. ilinjen B. Trykket 1 rommet reduseres lløpet av 1 til 2 minutter 5til ca. 20 mm. Hg. Trykket får deretter stige glatt, slik at etter 10 minutter er det ca. 60 mm. Hg: etter 20 minutter ca.

150 mm. Hg! og etter 30 minutter ca. 300 mm. Hg. Etter at vindussystemet har vært i kammeret 2 til 30 minutter, (på dette tidspunkt'har det fått en temperatur på ca. 90°C) får trykket i j.y, rommet stige fra 300 mm. Hg til atmosfæretrykk. ^|vV!fi':.v/;v' Kant-trykket som er angitt ved den stiplede linjen C 17 figur 2 reduseres til en verdi på ca. 1 nuo. Hg og når detto ni-vå ca. 1^ til 2 minutter etter vinduet er ført inn i rommet 2..

■. f& t. V'-'. •■'

7• I.virkeligheten er det vanskelig å måle dette trykket nøyaktig IT på grunn av den fysiske konstruksjon av vakuumledningen 11 og . forseglingsrørot 12, og det kan for eksempel vaare så høyt som 2 om. Hg. Knnt-trykket holdes på 1 eller 2 mm Hg inntil det ... omgivende trykk er redusert til en verdi på ca. 300 mm. Hg og I:-fortrinnsvis inntil det omgivende trykk er igjen gått opp til v7 atfflosfæretrykk. I figur 2, ser man at kont-trykket holdes på ' £:. 1 til 2 mm. Hg inntil 32 minutter er gått, hvoretter det raskt får stiget opp til atmosfæretrykk.

De faktiske temperatur- og trykkforhold som ei'vist i figur 2 er bare eksempler valgt fra de optimale områder for temperatur og trykk. Disse områder er følgende 1

For temperaturen i vindussystomet (målt ved overflaten av en av glassplatene)| stigning fra værelsestemperatur til ca. 100°C og 55<?>C etter 30 minutter. '■ .For det omgivende trykk) en opprinnelig reduksjon tilj"^; ca.' 10 mm. Hg og 100 mm. Hg f or igjen å stigo til mellom 200 og ^v400 mm. Hg etter 30 minutter og før det vender tilbake til at-'• i?;:-;:moBf*retrykk. , : For kant-1rykkr en reduksjon til under 20 mm. Hg.

Forskjellen i det omgivende trykk (som virker på minst 4\ en av glassplatene 13 og 14) og kant-trykket (som virker på det ; mellomliggande lag 15) forårsaker glassplatene å presses sammen, noe som presser sammen det mellomliggende esende lag. Få grunn : av, dette, og på grunn av avsugningen av luft mellom glassplatene

- på grunn av redusert kant-trykk, og på grunn av mykning av det.opprinnelige, granulære este materiale på grunn av oppvarmingen „ som finner sted, vil kornene flyte sammen og danne et homogent, ... fast, gjennomsiktig legeme, hvis tykkelsen ser seg bestemmes av /r mengden esende materiale-son benyttes i et hvert tilfelle. Dette legeme binder glassplatene sammen. I et etterfølgendeWtiiiw>w^•.trinn»kan det omgivende trykk i rommet 2 økes f «eks. til 13 kg./ • ; cia^ samtidig som vindussystemet oppvarmes til 135°C. Dette trim'.-*<1>gjør det mulig å fjerne eventuelt restbobler fra systemet og

fremmer fast binding av systemet.

I noen tilfelle når det este materiale som benyttes for^ d dfcuitte laget, består av korn og et bindemiddel snarere enn av ,bare korn, bør temperatur/kant-trykk reguleres slik- at bindemid--de1væsken ikke koker.

Etter den ønskede behandling i rora 2 er blitt avslut-tet, åpner den automatiske mekanismen 5 skilleveggen 4, slik at vognen 16 føres over i rommet 3 på transportbåndet 6, hvor tryk-. ket gradvis senkes og hvor vindussystemet gradvis avkjøles for "det overføres til avlastningsstasJonen. Uvis høytrykke-binde-f trinnet i rommet 2 -utelates holdes rom 3 på atmosfæretrykk.

. :.s Figur 3 viser alternative innretninger for å suge av overskudd av gass.fra rom mellom flatene langs vindussystemets, kanter. Disse innretninger består av et hylster 17 som omslut-ter hele vindussystemet som består av glassplatene IS og 19 og

et mellomliggende lag 20 som består av korn av este materialer. , Dette hylsteret er forbundet med en vakuumlednlng 21 til en

pumpe 22, slik at sub-atmosfærlsk trykk kan opprettholdes i hylsteret for å underkaste rommet mellom platene sugning. Når pumpen er'i drift, trekkes topp og bunnveggene i h<y>lsteret' mot de ytre ,v overflater av det omsluttede vindussystemet. Hylsteret er imid-,; lertid 1 hvert fall i kant-aonen, tilstrekkelig stivt til å mot-, stå kollaps mot endene av vindussystemet, slik at der er et rom

-med sub-atmosfærisk trykk 1 hylsteret, opprettholdt av punn>en 22, langs vindussystemets kanter. Bruken av ot hylster som omsluttar

vinduet gir den fordel at størrelsen av hylsteret i forhold til dimensjonene av vinduet ikke er kritisk. Hylsteret kan lett på-føres vinduer med forskjellige størrelser. X tillegg, hindrer ikke hylsteret Jevn opp^^ av hele vinduet. Videre vil bruken av et slikt hylster lette:påføring av ot Jevnt trykk over v hele området av hovedoverflåtene av vindue t under behandling, slik at reaksjonskrefter som skriver seg fra trykkforskjeller mellom miljøet hvor hylsteret plasseres, og rommet i hylsteret, ikke vil være slik at mon får bøyning av de ytre plater 18 og 19 ^:ij vinduet. En slik bøyning kunne f øre til dannelse av bobler

langs kanten av laget 20 og idet kan også føre til et ikke-f latt'Sluttprodukt.;i,<v I en variant av den utførelsen som nettopp beskrevet,<:><; tilveiebringes eventuelt støtteinnretninger for å ta opp reaksjonskrefter som oppstår på grunn av trykkforskjeller mellom det indrø og dét ytre av hylsteret 17.' I figur 3, er slike stette-:iinnretninger 'vist som et par. rammer 23 med samme form med noe ^større enn vindussystemet 18, 19 og 20 som holdes fra hverandre av en rekke søyler så som 2k, Rammene 23 holder hylsteret noe borte fra kantene av vindussystemet.

■■■ ''''■.■■ y\. Et vindus sys tetn kan behandles ved fremgangsmåten som ...,.,..1,' -'beskrevet under henvisning til figur 1 og 2 under anvendelse av hylsteret 17 i stedet for forseglingsroret 12.

Det er også mulig å benytte avsugningsinnretninger ,. • vist i figur 3 i en alternativ, forenklet fremgangsmåte hvor det ytre av hylsteret 17 alltid er underkastet atmosfæretrykk. «t eksempel på denne forenklede, prosess, slåes pumpen 22

'på for å redusere trykket i hylsteret, d.v.s. trykket som vir-

■.: ker på kanten av vindussystemet til mellom 10 og 230 mm. Ug. Denne verdi nåes etter ca. en til to minutter og holdes i yt-

terligere 40 til 45 minutter. Vindussystemet er opprinnelig

ved værelsestemperatur (20°C) og holdes på denne temperatur i ca. 15 minutter etter at pumpen 22 er slått på. Temperaturen økes ikke under denne opprinnelige periode idet man antar at

korn ville mykne og starte og flyte sammen på grunn av den store forskjell mellom kant-trykk (under 250 mm Hg) og omgivende trykk

(atmosfæretrykk) og dette ville hindre avgassing av det esende plag og følgende innfangning av luft bobler i det ferdige vinduet. Når gjennomsiktige vinduer fremst il léa ved fremgangsmåten i figur 1 og 2 er ikke denne første mykning så viktig, på grunnav

den lave differanse mellom kant og omgivende trykk.

Etter 15 minutter, oppvarmes vindussystemet jevnt i

.'hylsteret 17 • slik at det når en temperatur på 90°C etter 45 v minutter, og på dette trinn får trykket 1 hylsteret vende til-, bake til atmosfæretrykk. Ved avslutning a<y>dette tidspunkt, ser

>;f .'man at vindussystemet er bundet sammen som et gjennomsiktig panel. Selvsagt kan dette vinduet deretter overføres til en auto-klav for etterfølgende høytrykkssammenbinding om man ønsker

dette.

■ >■ > Figur-: k viser en'glassplate 25 med et lag 26 som'be- M, står av korn av este materialer som holdes i et bindemiddel som bøetår av en vandig oppløsning av dette esende materiale.

Figur 5 viser et brannhemmende vindu ifølge oppfinnelsen som omfatter to glassplater 27 og 28, hvor imellom ligger et :'; lag 29 som består av kom av esende materiale som holdes i et bindemiddel. Utførelsen vist i figur 5 kan betraktes som et Sluttprodukt og i dette tilfelle holdes glassplatene 27, 28 sam-■ ®- mén ved hjelp av en ramme 30, eller det kan betraktes som et mellomtrinn i fremstillingen hvor vindussystemet skal bindes sammen, f«eks. som beskrevet under henvisning til figur 1 og 2.

v<v>Figur 6 viser et brannheamiende vindu før det bindes sammen.

Systemet vist 1 figur 6 viser to glassflater 31 og 32. som definerer hovedflåtene i systemet og en mellomliggende plate 33 av et plastmateriale. Flaten 31 har på den overflate som er rettet innover i-systemet et fast lag 34 av esende materiale. J)en annen glassflate 32 har likeledes et fast, esende lag 35. Den mellomliggende glassflate 33 har et enkelt, esende lag36 rettet mot den annen glassflate 32.

Lag av kornformet este materialer 37, 38 er henholdsvis plassert 1 området mellom det faste lag 3V plassort på den første glassflaten 31 og plastflaten 33, og mellom det faste lag 36 på piastflaten 33 eg det faste lag 35 på den annen glassflate 32.

I en variant av denne utførelse, fjernes den første glassflaten 31, det tilhørende esende lag 34 og kontakt laget 37 av kornformet esende materiale.

I en annen variant av denne utførelse, fjernes den annen glassflate 32, det tilhørende esende lag 351kontaktlaget 38 og det esende lag 36 på plastflaten 33. ,'"'iV-;I en tredje variant (som kan kombineres med en eller begge av de første to varianter) erstattes plastflaten 33 av en glassflate. : Man vil forstå at selv ora det er hensiktsmessig 1 prak-sis, er det ikke nødvendig at de to lagene som henholdsvis utgjør lagene 34 og 37 og 35$36 og 38 skal fremstilles av det samme'øsende materiale.

Figur 7 viser en annen utførelse av et varmeheomende vindu som består av to glassflater 41, "42 og et mellomliggende lag esende materiale 43 som er omgitt av et legeme Uk av skille-.materiale som går inn langs kantene på glassflatene 4l og 42. v ;"' Eksempel: (Figur 4) '.' ':<.;;, ■ '

En glassflate 25 som er 5 mm tykk pålegges et lag 26 av hydrert natriumsillkat 2 mm. tykk. Laget 26 utgjøres av korn av i, tørr, hydrert natriumsillkat (26 vektprosent H20) av størrelser mellom 0,1 mm. og 0,4 mm. som er tilveiebrakt ved sikting, i en bindemiddeloppløsning ay hydrert natriumsillkat som inneholder 67 vektprosent vann. Vektforholdet mellom SiO£og Na2Qi både kornene og oppløsningen var mellom 3t3ag 3»4, og mengdene korn ogOppløsning som ble brukt var i volumforholdet 100*30, slik at det resulterende lag hadde et totalt vanninnhold på ca. 34 vektprosent. I en variant av dette eksempelet, ble hydrerte natrium-'silikat-korn som inneholdt et overskudd av vann, påført glass-■., flatene og> «underkastet varmebehandling slik at de flyter sammen til et "sinteret" lag som inneholder 34 vektprosent varm. i. Eksempel 2 (Figur 5) y •

Mellomproduktet i eksempel 1 (vist i figur 5 som flaten 27 og lag 29) har påført en annen glassflate 28 som også er 5 mm. tykk, og dette systemet holdes sammen av en ramme 30.

Eksempel 3 (Figur 5)

I en variant av eksempel 2, benyttes ikke rammen 30.

Kantene av systemet tapes som beskrevet under henvisning til!figur 6, og vinduet bindes sammen ved den fremgangsmåte som er beskrevet under henvisning til figur 1 og 2, noe som gir ot

■gjennomsiktig, brannhemmende vindu av høy kvalitet.

Eksempel 4 -;■''■''

' i- /, /,■ ■ .':' ■ .iA '■ :':'V'VV . • v!';> . ':''

I jen .variant av eksempel 3, erstattes det esende lag 29 av korn i bindemiddel med et lag hvor det bare finnes korn. Disse kornene består av hydrert natriumsillkat med en diameter :på 1,2 mm. og et vanninnhold på 35 vektprosent. Dette systemet j; bindes sammen med en fremgangsmåte som er beskrevet under hen-1 visning til figur 1 og 2t slik at kornlagene omdannes til et I fast.lag 2 mm. tykt som binder de to glassflatene sammen.

Eksempel 5 (Figur 6)

Hver glassflate 31, 32 og 33 var 3 mm. tykke og belagt . med henholdsvis lagene 34, 35 og 36 med bydi*ert natriumsillkat

«? 1,1. mm., tykr• . Disse lagene ble fremstilt ved at man helte over '1 jø på glassflatene mens disse holdtes horisontalt, en oppløsning rmedfølgende egenskapers vektforhold S102« Na2° 3.3 til 3,4,

tetthet 37° til 40° Baume*. De fremstilte lag ble tørket, slik at de inneholdt 34 vektprosent restvann. De belagte plater ble holdt sammen langs kantene under anvendelse av klebebånd som førte rundt kantene av systemet, men

from iøt toppen vare åpen. Granulær, hydrert, natriumsillkat' s.med somme sammensetning som de. tørkede lag, ble doretter over». - ført på plateoverflåtene, slik at lagene 37, 38 ble dannet.

Toppkanten av systemet ble lukket og vindussystemet ble bundet : " sammen ved varme og trykk, slik at der oppstod et gjennomsiktig, Vbrannhemmende vindu*

I en variant av dette eksempelet, ble bare noen få kora benyttet, som bare var tilstrekkelig til å skylle rutene, for å 'tilveiebringe avgassingsveier under bindeprosessen.

: Eksempel 6

I en variant av eksempel 2 ble glassplatene kjemisk herdet.

Eksempel 7 (Figur 7)

Hver glassplate 41, 42 var 5 mm. tykke. Glassplatene ble holdt i forhold til hverandre ved hjelp av legemer 44 av

syntetisk gummi limt til kantene, men hvor en side var åpen. Systemet ble plassent på kant med den åpne siden øverst, og

rommet mellom platene, som var 4 mm. tykt, ble deretter fylt

.. méd korn av hydrert natriumsillkat (33 vektprosent vann) som 'vesende. materiale. Kornstørrelsen var 1 til 1,5 mm., valgt ved ;jhjelp av sikting. Den åpne side av vinduet ble forseglet ved r liming av en annen strimmel syntetisk gummi. I en variant, ble det brukt korn med lavere vanninnhold, og for forseglingen av

den åpne side, ble varn ført inn i en mindre mengde enn volumet av kornene, slik at luft ble forskjøvet fra platemellomroumet og slik at det totale vanninnhold i laget ble hevet tii ca. 34 vektprosent.

V' Eksempel 8 . (Figur 7)

Et legeme 44 av porøst plast skillcmaterlale ble lagt. langs tre sidekanter av en rektangulær<*>glassplate 41 og en on-nen plate 42. Mellomrommet mellom platene ble fylt med esende. // materiale og en strimmel porøs, plast skillemateriale, ble der-fetter lagt mellom den fjerde' sidekant av glassplatene. Det I.'esende materiale som ble benyttet bestod av korn av hydrert natriumsillkat med 1,2 mm. i diameter.

{' ^ Vindussystemet ble deretter plassert i et hylster og underkastet den forenklede bindingsproses» som er beskrevet under henvisning til figur3» slik at det este materialet 43 ble ;

omdannet til et gjennomsiktig lag som bandt de to glassplatene sammen. Trykket i hylsteret ble redusert til 100 mm. Hg. Etter bindingen, ble skillematerialet 44 fjernet slik at man fikk en

"forsenkning langs kanten som førte rundt vinduet som deretter

-ble fylt med forseglingsmateriale.

Eksempel 9

I en variant av eksempel 8, ble systemet underkastet'r'en bindingsprosess beskrevet under henvisning til figurene 1

'og 2 slik at det ble fremstilt et gjennomsiktig, brannhemmende vindu*

I en variant av dette eksempelet, ble systemet fremstilt, på en forskjellig måte. Den første glassplaten kl ble

lagt horisontalt og porøs, plast skillemateriale kk ble påført

langs kantene. Hydrert natr.iumsilikat-oppløsning som beskrevet

i eksempel 5 ble spredt ut på glassplaten i en mengde på 100ml/ m^ for å virko som bindemiddel for korn av hydrert natriumsili- „ kat som deretter ble påført. Kornene var stort sott av jevn størrMse (1,2 mm. diameter) og ble påført i en mengde på 2 l./érV. ; En annen glassplate k2 ble deretter påført laget og systemet ble o :bundet, sammen....

'■s/ Éksempel••■■ lb' ,,

I en variant av eksempel % var de to ytre glassplater

31 og 32 5 mm. tykke -og mellomplaten 33 var 3 mm. tykk, og dot esende materialet som ble benyttet var hydrert kaliumsilikat• Eksempel 11 Som en variant av de forangående eksempeler hvor hyd- ; rert natriumsillkat ble benyttet som esende materiale, ble hver glassoverflate som i det ferdige produkt skal ligge an mot det esende materiale, gitt et beskyttende belegg av sirkonlumoksyd som var 400Å tykt og påført med pyrolyso. I en variant av dette ■ ■ ■ ■ -eksempelet, ble sirkonlumoksyd-belegget erstattet av et belegg ;" " av vannfri aluminium-fosfat. , :■ :$ >:.■, <•<,-.>•■<.>■ ^ Eksempel 12 I en variant av eksempel 3, ble det esende lag 29 dannet av hydrert, natrium-aluminiuinøulfat .0, 3 mm. tykt, og glass- : , pldteno 27»28 var hver 4, mm. tykke. Før vindussystemet ble i- Mfi^ etf blø et 500Å tykt beskyttende belegg av vannfri aluminium-fosfat påført hver glassoverflate som skulle komme 1 kontakt med — ' det' esende lag. X en variant av dette eksempelet, var det beskyttende lag sirkonlumoksyd.

Eksempel 13

I en variant av eksempel 2, var det esende materiale som ble benyttet hydrert kalium-aluminat som dannet ot lag på 0.3 mm. -••

X en variant av dette eksempelet»fremstilles det esende lag av en av følgende metallsalter i hydrert form» kalium plumbatf natrium stannat, kalium stannat, kalium aluminium sulfat, natrium borat og natrium ortofosfat.

Claims (8)

1. Brannhemmende panel av glass eller glasslignende materiale som består av minst et lag av oppblærende materiale anbragt mellom to strukturelle plater.i panelet, karakterisert ved at det eller de mellomliggende oppblærende lag består av et eller flere materialer hvor minst den største delen av volumet foreligger i granulær form.

2. Mellomprodukt for fremstilling av et panel ifølge krav 1 , karakterisert ved at det består av et strukturelt lag av glass eller glasslignende materiale som er påført et adherende lag hvorav minst den største volumdelen består av korn av oppblærende materiale.

3. Gjenstand ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at de nevnte korn er innleiret i et bindemiddel.

4. Gjenstand ifølge krav 3, karakterisert ved at bindemiddelet er en oppløsning av det oppblærende materialet.

5. Gjenstand ifølge hvilket som helst av kravene 1 - 4, karakterisert ved at kornene er sinteret sammen-.

6. Gjenstand ifølge hvilket som helst av kravene 1 - 5/ karakterisert ved at det oppblærende materialet består av hydratisert alkalimetallsalt.

7. Gjenstand ifølge krav 6, karakterisert ved at det oppblærende.materiale omfatter et hydratisert alkalimetallsilikat.

8. Gjenstand ifølge hvilket som helst av kravene 1-7, karakterisert ved at hver av de strukturelle plater er av glass eller glasslignende materiale.