NO132518B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrorer. en.hanske omfattende en innerhåndsdel

med et tommelparti og et flertall frontfingerpartier som for loper fra nevnte, innerhåndsdel, hvor nevnte fingerpartier utgjor henholdsvis pekefinger-, langfinger-, ringfinger-, og lillefingerpartier, en ytre sidekant på nevnte lillefingerparti, en sidekant på nevnte innerhåndsdel som danner en forlengelse av den ytre. sidekanten av nevnte lillefingerparti ..og.som er anbragt vinkelmessig bort fra tommelpartiet av hansken.

De hittil kjente hansker har ikke eller kun i liten grad vært således utformet at de har passet til hånden i dennes av den anatomiske oppbygning betingede bevegelser. Hånden arbeider i grove trekk på fblgende måte: De fire treleddete fingrené, dvs. pekefingeren, langfingeren, ringfingeren og lillefingeren,, er i avslappet tilstand mer eller mindre markant krummet eller boyd ved dannelse av en fra mellomhånden på en klolignende måte fremspringende konfigurasjon. I denne hvilestilling hvor fingrene selvom de er avslappet er forberedt for grep, befinner fingrene seg like ved eller nær inntil hverandre. Fra hvilestillingen er fingrene bevegelige i to retninger, nemlig dels bakut-utad når de sperres ut slik at hver finger strekkes og kommer i plan med mellomhånden og dels fremad-innad når grep skjer eller neven knyttes. Når fingrene sperres ut inntreffer ikke kun at fingerleddene strekkes til et plan overenstemmende med mellomhåndens men også at de enkelte fingrene eller nærmere bestemt fingertuppene strever for å fjerne seg<*> fra hverandre. Det oppstår kileformete mellomrom mellom fingrene. Ved bevegelse i motsatt retning "fra hvilestillingen, dvs. når neven knyttes, er forholdet prinsipielt det omvendte. Fingertuppene strever for å nærme seg hverandre inntil en maksimal krummet stilling nåes, i hvilket de innbyrdes danner hovedsakelig rette vinkler. Denne bevegelse fra hvilestillingen til maksimal krumning skjer for hver finger i' et plan som ikke er parallelt méd en sentrumslinje gjennom mellomhånden (eller den kontur-;: linje som markeres av mellomhåndens kant som er rettet fra t.ommelen) , men danner en viss spiss vinkel med sentrumslinjen. Samtlige fire treleddete fingre strever for å bevege seg skrått J' til siden i retning mot tommelen , ^hvilket innebærer at de orienteres mot kjottdelspartiefc av handflaten innenfor eller omkring mellomhåndens tommelbeh. Tommelen er på sin side be-,;-Vegelig mot og fra langfingeren i et plan som danner en. spiss vinkel med mellomhåndens plan.: Tommelen arbeider således i et plan som ikke er parallelt med men noe skråstilt relativt i forhold til de treleddete fingrenes arbeidsplan.

Ved fremstilling av konvensjonelle hansker har man som utgangspunkt tatt en stilling i hvilken håndens fingre har vært rette og orientert i samme plan som mellomhånden, oftest med fingrene inntil hverandre. Et innerhåndsstykke og et bakhåndsstykke er blitt utskåret med håndens profil i nevnte stilling som.monster, hvorefter angjeldende stykker sammen med fingerstråler og

spesielle tommelstykker ved som sammenfoyes til ferdige hansker.

Ved at det som utgangspunkt for tilvirkningen tas en håndstilling i hvilken fingrene er i plan med mellomhånden oppstår folgende: Hanskens fingre kommer ikke til å folge håndens fingre i disse bevegelsesbaner, idet hanskefingrene strever for å bevege seg parallelt med mellomhåndens sentrumlinje mens håndens fingre av anatomiske grunner naturlig strever for å rore seg skrått mot sentrums!injen. Lengden av fingerpartiene"hos såvel bakhåndsdelen som innerhåndsdelen er bestemt av håndfingrenes lengde i nevnte utgangsstilling, hvilket i praksis medforer at bakhåndsdelens fingerpartier blir for korte og innerhåndsdelens finger-, partier for lange. Når håndens fingre krummes, spesielt innenfor området fra hvilestilling til maksimal fingerkrumning, oppstår det på den ene siden en trykkbelastning på fingrenes og deler av mellomhåndens bakside ved at hanskefingerpartiene hos bak-håndsdélen spennes, og på den andre .siden en sammenkrolling eller folding av innerhåndsdelens finger- og mellomhåndspartier. Det er blitt vitenskapelig påvist at konvensjonelt tilskårne hansker medforer betydelige ulemper sett fra anatomisk- biologisk synsvinkel. Folgelig innebærer det oppståtte trykk på fingre og andre hånddeler en forverret blodsirkulasjon, hvilket i sin tur forer til nedsatt folelse og kraftsvekkelse i hånden. Dannelsen av kroller og folder i hanskens innerhåndsdel medforer irritasjon for hanskens bærere. At hanskens fingre strever for å bevege seg i andre baner enn de som er naturlige for håndens fingre medforer oket slitasje på ledd, leddbånd og muskler. Ulempene ved konvensjonelle hansker er således åpenbare. Hanskene det er tale om passer helt enkelt ikke hånden.

Foreliggende oppfinnelse utgår fra kjennskapet til håndens anatomi og tar sikte pa a eliminere ovennevnte ulemper og herved skape en av en innerhåndsdel og bakhåndsdel oppbygd hanske som er anpasset til håndens anatomi. Det som kjennetegner oppfinnelsen er at fingerpartiene forloper parallelt med hverandre i en forutbestemt spiss vinkel relativt til sidekanten av innerhåndsdelen, at en bakhåndsdel er tilpasset til å dekke mellomhåndsdelen av en hånd, at fingerbakhåndspartiene danner hanskefingrer med nevnte fingerpartier, og at en tommeltoppdel er festet til nevnte tommelparti for dannelse av en hansketommel hvor nevnte tommeltoppdel' har en forste kant som er sammenfoyet med bakhåndsdelens sidekant og en andre langsgående for-løpende kant s'ammenfoyet med nevnte tommelparti, hvor nevnte forste og andre kant forloper i en spiss vinkel i forhold til hverandre. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen fremgår av de etterfølgende patentkrav, samt av. etterfølgende beskrivelse under henvisning til vedlagte tegninger som angir et antall, som eksemp-ler angitte utforelsesformer av oppfinnelsen. På tegningene er: Fig. 1 et perspektivbilde av en hånd i hvile- eller utgangsstilling på hvilkéh er påfort en hanske ifolge oppfinnelsen,

fig. 2 et perspektivbilde av samme hånd,og hanske, men med hånden knyttet,

fig. 3 bilder av de elementer som inngår i hansken utbrettet i planform,

fig. 4 et planbilde av et materialstykke av hvilket de i fig. 3 viste elementer utskjæres, samt

fig. 5 et-planbilde av en hanskeform til en hanske ifolge en al£ernativ utfdreise av oppfinnelsen.

I fig. 1-vises en hånd, i dette tilfellet en venstre hånd, i dennes naturlige hvile- eller utgangsstilling<forberedt for grep. De fine treleddete fingrene (pekefingeren, langfingeren, ringfingeren og<-lillef ing er en) er krummet, hvorved de danner en

j>.

svakt klorignende konfigurasjon som utgår fra mellomhånden. Tommelen eraogsa noe krummet. Fra den i figuren" viste stilling er fingrene bevegelige dels i pilens A retning mot en utsperret stilling i plan med mellomhånden, del i pilens B retning mot sarrmienkiiyttet maksimalt krummet stilling. I fig. 2 vises

samme hånd-med" fingrene fort i pilens B retning til en stilling i hvilken håncTen er lett knyttet, dvs. fingrene befinner seg i en stilling et eller annet sted mellom utgangsstillingen og maksimalt sammenknyttet stilling. I figuren er inntegnet en tenkt, strek-prikket sentrumslinje C gjennom mellomhånden. sammen med en tenkt strek-prikket linje D i ringfingerens bevegelses-plan. Det fremgår at nevnte linjer danner en spiss vinkel med hverandre.

Den i de to figurene illustrerte hanske innbefatter dels en bakhåndsdel generelt betegnet med 1 og dels en med bakhåndsdelen sammenfoyd innerhåndsdel generelt betegnet ; med 2. Bakhånds-delen består i sin tur på i og for seg kjent måte av to deler, nemlig en mellomhåndsdel 3 og en fingerdel i sin helhet betegnet med 4. Samtidig innbefatter hansken en tommeloverdel betegnet med 5. Sammenføyningen av de i hansken inngående deler eller elementer gjennomføres hensiktsmessig ved som, f.eks. r.ett-sommer, selvom andre sammenføyningsmetoder er tenkbare.

For en mer detaljert beskrivelse påbegynnes påpekes det at

det med mellomhåndsdel skal i denne sammenheng forstås den del av hansken som hovedsakelig strekker seg fra de indre leddene hos de treleddete fingrene til håndleddet, selvom delen det er tale om av og til også kan strekke seg mer eller mindre langt opp på underarmen, likesom for spesialformål hull eller uttagninger kan være utskåret av mellomhåndsdelen. Til mellomhåndsdelen kan også være tilføyet forlengningsstykker. På tilsvarende måte kan likeledes innerhåndsdelens mellomhåndsparti være forlenget.

Det henvises nu til fig. 3, av hvilken det fremgår at innerhåndsdelen 2 omfatter seks partier, nemlig et mellomhåndsparti 6,

et tommelparti 7, et pekefingerparti 8, et langfingerparti 9,

et ringfingerparti 10 samt et lillefingerparti 11. Fingerpartiene 8-11 danner tilsammen en fingerpartienhet generelt betegnet med 12. Med 13 er betegnet en fra tommelpartiet 7 rettet kant med hvilken mellomhåndspartiets sentrumslinje C hovedsakelig er parallell...

I overenstemmelse med oppfinnelsens prinsipp er fingerpartiene 8-11 i spenningsfrihet, f.eks. i -utbrettet form, skråstilt relativt-i forhold sentrumslinjen C eller den kant 13 hos mellomhåndspartiet, hvilken kant strekker seg i forlengelsen av lille-fingerpartiets 11 ytterkant. Herved kommer hanskefingrene til å folge samme bevegelsesbaner eller, -plan som håndens fingre.

Det .er blitt-konstatert at den hensiktsmessige vinkelen ^ ° mellom sentrumslinjen C eller kanten 13 og hvert fingerpartis lengderetning bor ligge.innenfor området 10-40°, fortrinnsvis 20-30°.

De slisser 14 som adskiller hvert enkelt fingerparti bunner eller avsluttes i ulik avstand fra en tenkt rett linje på tvers av mellomhåndsdelen 6. Nærmere bestemt avsluttes slissene det er.

tale om på en slik måte at bunnene samlet danner en bueformet konfigurasjon tilknyttet til de innerste fingerleddenes plassering.

En tenkt sentrumslinje gjennom tommelpartiet 7 danner ifolge

et spesielt særtrekk ved oppfinnelsen stump vinkel med sentrums-' linjene gjennom fingerpartiene 8-11. Angjeldende stumpe vinkel ligger mest hensiktsmessig innenfor området 150-170°.

Omboyning eller svinging av tommelpartiet 7 skjer langsmed den prikkede linjen E som strekker seg. fra bunnen av en kileform i uttagning^ 15' til tommelpartiets avslutning like overfor den med 16 betegnede kant hos mellomhåndsdelen.

Selvom det i og for seg er mulig å sammensette-den i fig. 3

viste.innerhåndsdel 2 av flere materialstykker er det slik som det illustreres i figuren hensiktsmessig å utskjære hele inner-håndsdelertv dvs. mellomhåndspartiet 6, tommelpartiet 7 og finger-partienheten 12 i et eneste stykke. På slik måte unngås det i innerhåndsdelen sommer eller sammenføyninger som er irri-terende og'nedsetter håndens folsomhet.

Oppmerksomheten festes nå på bakhåndsdeléns 1 fingerdel 4.

Denne fingerdel 4 består ved den viste utforelsesform av fire enkelte, i hanskens ferdige' form innbyrdes' sammenfoyde fingerpartier eller materialstykker 17, 18, 19 og 20 som er beregnet for pekefingeren, langfingeren, ringfingeren resp. lillefingeren. I fig. 3 vises pekefinger- og langfingerstykkene 17 og 18 sammensydd likesom ringfinger- og lillefingerstykkene er sammensydd. Hvert fingerstykke 17 til 20 er slik som det klart fremgår av tegningen bredere enn tilsvarende fingerpartier 8-11 hos innerhåndsdelen 2. Fingrenes bredde antydes av de strek-prikkede linjene 21 i hvert fingerstykke. De områdene av fingerstykkene som ligger utenfor nevnte strek-prikkede linjer kommer når hansken er sammerisydd til å danne fingrenes sidepartier og således besorge at hanskefingrene får tilstrekkelig rom når hansken er sammensydd.

Når hansken er utformet sammensyes endekantene 22 hos fingerstykkene med' den <bu>eformedé sammenfSyningskanten 23 hos bakhåndens mellomhåndsdel 3l

Hvis man antar åt fingerstykkene 17 20 hvert og ett tilvirkes med en nominell lengde som overenstemmer med eller tilsvarer lengden hos fingerpartiene 8-11 hos innerhåndsdelen vil,

under forutsetning at mellomhåndsdelen 3 er fiksert på bestemt måte ved innerhåndsdelen 2, den ferdige håndens fingre komme til å strekke seg i samme plan som hanskens mellomhåndsdeler. Hansken ville bli flat eller plan. Dette er imidlertid ikke onskelig ifolge oppfinnelsen som ifolge et spesielt særtrekk forutser at fingerstykkene 17-20 gjores lengre enn nevnte nominelle fingerlengde. Herved oppnår hansken fingre som er i' en begynnélséstilstand eller spehinngslos tilstand krummet relativt i forhold til hanskens méllbmhånd og således tilknyttet til formen hos de i en gitt tilstand håndfingre som kommer på tale. Det kan her være sporsmål om å gjore samtlige fingerstykker lengre enn nominell fingerlengde, hvorved samtlige hanskefingre krummes.. Hansker av dette slag finner anvendelse når håndens samtlige fingre skal krummes,, f.eks. omkring lang-strukne gjenstander så som ishockeyklubber, håndtak av ulike slag, stenger eller lignende. Det kan imidlertid også være tale om å gjore kun et eller ét fåtall av fingerstykkene lengre enn nominell-lengde. Herved krummes ikke samtlige hanskefingre. Eksempel på hansker, ved hvilken en eller flere hanskefingre i be-gynnelsen' er krummet, mens en eller flere er rette er arbeids-hansker av ulike slag ved hvilke håndens fingre skal arbeide på ulik måte. Kanskje skal hånden gjentagende gripe et arbeids-stykke således utformet at f.eks. pekefingeren og langfingeren skal ligge an rett mot en side av arbeidsstykketmens ringfingeren og lillefingeren skal krummes omkring en detalj av arbeids-

stykket.

Graden av hanskefingrenes begynnelseskrumning kan ifolge oppfinnelsen varieres ved okende eller minskende forlengelse av fingerstykkene 17-20 utover den nominelle lengden. Dersom hanskene eksempelvis er beregnet for å anvendes i forbindelse med hårde grep, dvs. når hånden er maksimalt knyttet, gjores fingerstykkene 17-20 maksimalt lange,, mens fingerstykkene det er tale om gjores noe kortere dersom et lettere grep kommer på tale. Ved normale brukshansker bor fingerstykkenes lengde avpasses på en slik måte at hanskefingrene oppnår samme krumning som håndens fingre inntar i den i fig. 1 viste hvile- eller utgangsstilling.

Ved den viste utforelsesform er fingerstykkene 17-20 utskåret hver for seg og sammenfoyet ved hjelp av som til en fingerdel 4. Dette er siik som det kommer til å fremgå av beskrivelsen

i forbindelse med fig. 4, fordelaktig ut i fra kalkuleringsteknisk synsvinkel'. Ikke desto mindre er det dog i og for seg mulig å utskjære fingerstykkene på annen måte, f.eks. ved å utskjære £ingerstykkene to og to. Det er til og med mulig, selvom det ut i fra kalkuleringsteknisk synsvinkel er uhensikts-messig, å utskjære samtlige fire fingerstykker 17-20 i ett eneste stykke.

Slik som det fremgår av fig. 3 oppviser fingerstykkene 17-20 små uttagninger eller"snitt 24. Disse uttagninger, vil, når hansken er sammensydd, komme til å befinne seg i skjæringspunkter i hvilke de innbyrdes sammenføyningene mellom de enkelte fingerstykkene moter sammenfoyningene mellom fingerstykkene og innerhåndens fingerparti 8-11. Ved hjelp av uttagningene det her er tale om lettes syingen og det forhindres at det oppstår material-kroller eller -rynker i bunnene av slissene mellom de enkelte hanskefingrene.

Den tidligeré refererte, i et separat stykke utskårne tommeloverdel 5 oppviser en forste kant 25 som skal sammenfdyes med sidekanten 26 hos mellomhåndsdelen 3, samt en andre kant, som hovedsakelig strekker seg i tommelens lengderetning og som sammenfbyes med innerhåndsdelens 2 tommelparti 7. Karakteris-tisk for tommeldelen 5 er at nevnte forste og andre kant 25

resp. 27 innbyrdes danner spiss vinkel. Det kan her dreie seg om en vinkel av 20-40°.

Tommeldelen 5 innbefatter et ansatsartet hovedsakelig triangel-formet parti 28 med to katetartete.kanter 29 og 30 av hvilke, den ene 29, strekker seg tvers eller vinkelrett mot forutnevnte forste kant 25. Denne tverrgående kant 29 sammenfbyes med en kant 31 hos den kileformige utskjæring 15 i innerhåndsdelen 2, hvilken utskjæring 15 befinner seg inntil tommelpartiet 7.

Slik som det best fremgår av fig. 1 er den ene enden (den ende

som forefinnes ved kanten 29) av tommeloverdelens forste sammenfbyningskant 25 anordnet i avstand fra sammenfbyningen 32 mellom bakhåndens fingerdel 4 og mellomhåndsdel 3. Denne avstand bestemmer.foruten fingerpartiet hos innerhåndsdelen 2 hanske-tommelens korrekte stilling. Det henvises nu til fig. 4 som illustrerer kalkuleringen av den tidligere beskrevne hanske.

Slik som det fremgår av figuren kan de ulike elementene som inngår i hansken utskjæres av et ekstremt lite materialstykke ved hensiktsmessig sammenpasning av de ulike elementene. At denne fordelaktige sammenpasning kan gjennomfbres er forst og fremst en folge av at de fingerstykker 17-20 som danner fingerdelen 4 kan utskjæres hver for seg.

Sammenføyningen av de ulike elementene til den i fig. 1-4 illustrerte hanske gjennomfbres på fblgende måte. I et forste trinn sammensyes de enkelte fingerstykkene 17-20 ved sbmmene 33 ved dannelsen av fingerdelen 4. Fingerdelen 4 fastsyes i sin tur i et andre, trinn ved mellomhåndsdelen 3 med kantene 22 anliggende mot kanten' 23.. Det skal her observeres at langs med mellomhånds-delens 3 sammenfbyningskant 23 er det utskårne snitt 34 som bestemmer fingerst<y>kkenes plassering.. I et tredje trinn fastsyes tommeloverdelen 5 ved innerhåndsdelen 2. Til slutt sammensyes den innerhåndsdelen 2 som inkluderer tommeloverdelen 5 med den av fingerdelen 4 og mellomhåndsdelen 3 bestående bakhåndsdel 1. I fig. 4 vises en alternativ utfbrelsesform av en hanske eller nærmere bestemt en hanskef orm ifolge oppfinnelsen.' ,1 dette tilfellet ér innerhåndsdelen 2 og bakhåndens mellomhåndsdel 3

utskåret- i ett stykke...•

Fordelenehos hansken ifolge oppfinnelsen er mangfoldige. Således er hansken detter tale om anpasset : til ..håndens funksjonelle anatomi hvorav folger at.hansken gir håndens og fingrenes^ledd frihet, i-de anatomisk naturlige, bevegelse- og belastningsbanene. Videre - oppnås'ved hanskens metriske-og funksjonelle anpasning

til hånden^ holdbar og krollfri håndflatepverflate, hvorved

opphavet til trykk på hånden, hvilket'hemmer blodsirkulasjonen, forhindres.

Claims (10)

1. Hanske, omfattende en innerhåndsdel (2) méd ét tommelparti (7) og et flertall frontfingerpartier (8;, 9, 10, 11) som forloper fra nevnte innerhåndsdel, hvor nevnte fingerpartier utgjor henholdsvis-pekefinger- (8); langfinger- (9), ringfinger— (10) og lillefingerpartier (11), en ytre--sidekant på nevnte lillef ingerparti, en sidekant (-13) på nevnte innerhåndsdel som danner en forlengelse av den ytre sidekanten av nevnte lillef ingerparti og. som;, er -anbragt vinkélmessig bort fra'<*>tommelpartiet av hansken, kar a k t e r'i s e r t ved at fingerpartiene forloper parallelt med hverandre i en forutbestemt spiss vinkel (#) relativt til sidekanten (13)>.av innerhåndsdelen, at en bakhåndsdel (3) er tilpasset til å dekke mellomhåndsdelen av en hånd, at fingérbakhåhdspartiene (17, 18,

19, 20) danner hanskefingrer med nevnte fingerpartier (8, 9,

10, 11), og at en tommeltoppdel (5) ér festet til nevnte tommelparti (7) for dannelse av en hansketommel, hvor nevnte tommeltoppdel har en forste kant (25) som er sammenfbyet med bakhåndsdelens ( 3) sidekant (26) og en andre langsgående forlbpende kant (27) sammenfbyet med nevnte tommelparti (7), hvor nevnte forste (25) og andre (27) kant forloper i en spiss vinkel i forhold til hverandre.

2. Hanske som angitt, i krav 1.,. karakterisert . ved at nevnte fingerpartier (8 - 11). og sidekanten av bak- . håndsdelen danner en spiss vinkel (tf) som utgjor 10 - 40°,..fortrinnsvis 20 - 30°.

3. Hanske som angitt i krav 1, karakterisert ved at den nevnte_ spisse vinkel mellom tommeltoppdelens forste (25) og andre (27) kant fortrinnsvis .utgjor 20 - 40°..

4. Hanske som angitt i krav 1, karakterisert v e d at tommeldelen (7) av nevnte innerhåndsdel.. (2) på i og for seg kjent måte forloper i en stump vinkel relativt til nevnte f ingerpartier (8 11) .

5. Hanske som angitt i krav 1, karakterisert ved at innerhåndsdelen (7) og nevnte fingerpartier (12) utgjor en enhetlig konstruksjon.

6. Hanske som angitt i krav 1, karakterisert ved at fingerbakhåndspartiene for henholdsvis pekefingeren (17), langfingeren (18), ringfingeren (19) og lillefingeren (20) er festet sammen med bakhåndsdelen og fingerbakhåndspartiene langs en sammenfbyningskant (23), hvor i det minste noen av fingerbakhåndspartiene er forlenget relativt til de respektive fingerpartiene (12) som er tilknyttet disse, idet nevnte forlengede f ingerbakhåndsparti (17; 18; 19; 20) ved '^sammenfoyning med et. respektivt fingerparti (8; 9; 10; 11) av nevnte fingerinnerhåndspartier (12) danner en hanskefinger som er tilpasset for i spenningslos form å kunne boyes relativt til innerhåndsdelen i overensstemmelse med bevegelsen av en .håndfinger i nevnte hanskefinger.

7. Hanske som angitt i ett av de foregående krav, karakterisert ved at bakhåndsfingerdelen (4) innbefatter i det minste to innbyrdes sammenfoyede fingerpartier eller materialstyrker (17, 18; 19, 20).

8. Hanske som angitt i krav 6, karakterisert ved at bakhåndsfingerdelen (4) er sammensatt av fire inn- i byrdes sammenfoyede fingerpartier eller materialstyrker (17 - 20), et for hver og en av pekefingeren, langfingeren, ringfingeren og lillefingeren.

9. Hanske som angitt i krav 1, karakterisert ved at uttagninger (24) er dannet i nevnte fingerbakhåndspartier i det minste i skjæringspunktene mellom tilliggende fingerbakhåndspartier og frontfingerpartier ved sammenfoyning av disse når nevnte deler sammenfbyes til en hanske.

10. Hanske som angitt i krav 1 og 10, karakterisert ved at den forste kanten (25) av tdmmeltopp-delen er adskilt fra sammenfbyningen (32) mellom hanskefingrene og hanskens bakhåndsdel.