NO154946B

NO154946B - Bekledningsgjenstand av ringbrynje.

Info

Publication number: NO154946B
Application number: NO843936A
Authority: NO
Inventors: Pehr Lars-Jos
Original assignee: Pehr Lars Jos
Priority date: 1984-09-28
Filing date: 1984-09-28
Publication date: 1986-10-13
Also published as: NO154946C; FR2570934B1; US4802242A; FR2570934A1; DE3533894C2; NO843936L; DE3533894A1; US4841577A

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en bekledningsgjenstand av ringbrynje, slik det fremgår av ingressen av etter-følgende patentkrav.

Ved den hittil kjente fremstilling av bekledningsgjen-stander av ringbrynje, så som drakt, vest, jakke, bukser e.l., har man basert seg på at delbitene samt brynjestrukturen er blitt sammensatt i kun én enkelt orienteringsretning, hvilket i betydelig grad har hindret kroppens naturlige bevegelsesfrihet ved bøyning, ved at stramninger har oppstått og således er blitt til hinder ved ulike arbeidsutøveIser.

Ved den foreliggende oppfinnelse har man således tatt sikte på å eliminere disse mangler ved fremstilling av en slik bekledningsgjenstand av ringbrynje, ved at man har utnyttet ringbrynjens forskjellige strukturretninger for de ulike delbiters utformning og plassering med hensyn til kroppens bevegelser, slik at stramning ikke oppstår ved forskjellige bøyebevegelser.

Ifølge oppfinnelsen kjennetegnes således bekledningsgjenstanden ved at ringbrynjestrukturen på den eller de kroppsdeler hvor kroppshuden normalt utsettes for større eller mindre strekk ved kroppsdelens bøyning, er orientert 9 0° i forhold til strukturen på den eller de kroppsdeler hvor kroppshunden utsettes for kompresjon ved bøyningen.

Øvrige kjennetegnende trekk ved foreliggende oppfinnelse vil fremgå av de etterfølgende patentkrav, samt av den etter-følgende beskrivelse under henvisning til de vedlagte tegninger.

For på enkel måte å illustrere oppfinnelsestanken, er bekledningsgjenstanden i det etterfølgende forklart under henvisning til en hanske av ringbrynje, selv om man umiddelbart vil forstå at den foreliggende oppfinnelse på ingen måte er begrenset til en bekledningsgjenstand av denne type. Således vil den foreliggende bekledningsgjenstand av ringbrynje kunne anvendes til vern av kroppen eller kroppsdeler, f.eks. som hodeplagg, jakke, vest, bukser, hansker, sokker e. l. Fig. 1 og 2 illustrerer en person, sett hhv. forfra og bakfra med angivelse av strekk- og kompresjonssteder for kroppshuden. Fig. 3 og 4 illustrerer personen i hhv. knele- og sitte-stilling og i foroverbøyet knelestilling. Fig. 5a, 5b og 5c illustrerer hudens strekk- og kompresjonssteder ved hhv. utstrukket hånd, halvkrummet hånd og mer krummet hånd. Fig. 6 og 7 illustrerer en ringbrynje-hanske av konvensjonell type. Fig. 8 og 9 illustrerer en ringbrynje-hanske fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 10 illustrerer en typisk oppdeling av brynjestrukturen, f. eks. mellom de naboliggende fingre, som illustrert på fig. 16.

t

Fig. Ila og 11b illustrerer to løsninger ved sammenbinding mellom en hanskes palmarstruktur og dorsalstruktur. Fig. 12a*-og r2b-illustrerer hhv. sammenbinding mellom palmar- og palmarstruktur, eller dorsal- og dorsalstruktur. Fig. 13a og 14a illustrerer strukturen på hanskens palmarside, hhv. i utstrukket og noe sammentrykket tilstand, med pilen betegnende hanskens lengderetning. Fig. 13b og 14b illustrerer strukturen i hhv. fig. 13a og fig. 14a i mindre målestokk. Fig. 15a illustrerer strukturen på en hanskes dor.~. :le,

hvor pilen betegner hanskens lengderetning.

Fig. 15b illustrerer strukturen på fig. 15a i forminsket målestokk. Fig. 16 illustrerer en palmar del av en hanske, mens fig. 17 viser den palmare tommeldel.

Fig. 18 illustrerer hanskens dorsal-tommeldel.

Fig. 19 illustrerer hanskens dorsale mellomhåndsstykke.

Fig. 20a, 20b, 20c og 20d illustrerer hhv. hanskens dorsale pekefingerdel, langfingerdel, ringfingerdel og lillefingerdel.

Av fig. 1 og 2 vil man se at eksempelvis huden på knærnes forside er betegnet med streker 1 i langsgående retning av kroppen, mens huden ved knehasene er betegnet med streker 2 som danner en vinkel på 90° i forhold til strekene 1. Av dette vil man forstå, særlig under henvisning til fig. 3,

at huden omkring knærne ved bøyning strekkes, mens huden i knehasene ved bøyning komprimeres. En tilsvarende analyse for de øvrige kroppsdeler vil med enkelhet kunne foretas under henvisning til fig. 1-4.

Det har således vært et primært formål å tilpasse bekledningsgjenstanden eller -gjenstandene på en slik måte at det ikke oppstår stramninger i bekledningsgjenstanden ved angjeldende kroppsdels eller -delers bøyning. På fig. 1 og 2 er den prinsipale benstruktur angitt med henvisningstallet 3,

mens leddene i benstrukturen er angitt generelt med henvisningstallet 4.

Ved den foreliggende oppfinnelse har man overraskende kommet frem til den oppdagelse at en ringbrynje har den egenskap at den vil kunne tøyes i forskjellig grad i en første retning i forhold til en andre retning som danner en vinkel på 90° i forhold til den første retning. Ved å utnytte dette særlige trekk ved en ringbrynjestruktur, kan det oppnås at man på kroppens strekksider får betydelig redu-serte atramninger i strukturen, samtidig som strukturen på kroppens kompresjonsutsatte sider oppfører seg slik at det blir en vesentlig redusert ansamling av strukturmaterialer, idet strukturen på kroppsdelens strekkside ved bøyning også vil bevirke en tilstramning av strukturmaterialet på kroppsdelens kompresjonsside. Dermed oppnås en bekled-ningsg jenstand som i stor grad er i stand til å følge kroppens bevegelsér på en vesentlig bedre måte enn hva som har vært tidligere kjent.

For at den foreliggende oppfinnelse skal kunne forklares

på enkel måte, vil det i den etterfølgende beskrivelse bli henvist til fig. 5-20, som omhandler en bekledningsgjenstand av ringbrynje i form av en hanske, særlig av den type som anvendes ved bruk av skarpe skjæreredskaper, slik som i slakterier.

Slike hansker som er fremstilt av ringbrynje av metall har til hensikt å beskytte hånden mot skjær-, stikk-, riv-

og klemskader.

Det er fra tidligere kjent at konvensjonelle ringbrynje-hansker bygger på at hanskens dorsalside er like stor som hanskens palmarside, dvs. konstruert for en utstrukket hånd. På grunn av dette får konvensjonelle hansker en bredde som er større enn håndens bredde for å kunne gi plass "forrest over knokene, hvilket behøves når hånden skal bøyes til gripe-stilling. Den kjente hanske vil således stramme over knoke-og fingerledd, og ved håndens bøyning vil det i hanskens palmardel dannes overskuddsmateriale i form av utpregede foldedannelser som virker forstyrrende både på kontrollen og følelsen i grepsfunksjonen. Av fig. 6 og 7 vil man se at den kjente hanske allerede ved strukket hånd får foldedannelser i håndflaten. Ved krumning av hånden, vil man av fig. 7 se at det på hanskens dorsalside blir en markert tilstramning av strukturen, samtidig som det på hanskens palmarside blir en betydelig opphopning av ringbrynje-

materiale-strukturen.

Ved den foreliggende oppfinnelse, anvendt på en hanske,

er det muliggjort å unngå de ulemper som er knyttet til den konvensjonelle ringbrynje, idet man har inndelt hanskens delbiter på en slik måte at ringbrynjehansken får slik utformning på knokepartiet, at når man fatter grep, skjer det en økning av rommet for knokene samtidig som hanskens delbiter på en slik måte at ringbrynjehansken får slik utformning på knokepartiet, at når man fatter grep, skjer det en økning av rommet for knokene samtidig som hanskens palmardel minsker. Derved formes hanskens smidighet etter håndens funksjon og gunstige forutsetninger skapes for maksimal følelse og grepskontroll. Ved en hanske fremstilt ifølge oppfinnelsen vil strukturen på hanskens palmarside være orientert 90° i forhold til strukturen eller deler av strukturen på hanskens dorsalside.

På fig. 5 er de partier av hånden hvor huden ved håndens krumning utsettes for strekkpåkjenning angitt med henvis-nings tallet 5. På tilsvarende måte er de partier av hånden som utsettes for kompresjon ved håndens krumning angitt med henvisningstallet 6.

Ved hansken ifølge oppfinnelsen, som illustrert på fig. 8

og 9, dannes det ikke noen folder ved utstrukket hånd, og ved krummet hånd, slik det fremgår av fig. 9, er det mulig å bøye fingrene og tommelen fullstendig, uten gener-ende tilstramning på hanskens dorsale side, og uten vesentlig opphopning av brynjemateriale på hanskens palmarside.

Ved den foreliggende oppfinnelse er det gjort den opp dagelse at en ringbrynje utvider seg mer i strukturens lengderetning enn i tverretningen. Dette fremgår også tydelig av fig. 13, 14 og 15.

Ved den forliggende oppfinnelse har man således foreslått

at strukturen på hanskens palmarside orienteres 90° i

forhold til strukturen eller deler av strukturen på hanskens dorsale side. Ved krumning av hånden vil således strukturen på hanskens dorsale side være i stand til å strekke seg betydelig i hanskens lengderetning, mens strukturen på hanskens palmarside samtidig strekkes mest i en retning på tvers av senterlinjen gjennom metacarpus. Ettersom strukturen på hanskens dorsale side strekkes i lengderetningen, vil samtidig tverrdimensjonen av hanskens dorsale deler bli noe mindre og bevirke at strukturen på hanskens palmarside trekkes ut sideveis, dvs. på tvers av senterlinjen gjennom metacarpus. Samtidig med strekkingen av ringbrynjestrukturen på hanskens dorsale side, oppnår man således en tilstramning av strukturen på hanskens palmarside, hvorved unngås tilstramninger over knoker og fingerledd, samt ansamlinger av vevnad på hanskens palmarside. På denne måte muliggjøres at hansken følger håndens bevegelser uten å hemme disse.

Pilene på fig. 16 - 19 betegner den prinsipale tøyningsret-ning for strukturen hos de respektive hanskedeler. På fig. 16 - 20 betegner "x" og "o" respektive naboliggende ring-rekker i strukturen, slik som illustrert på fig. 10. For å bevirke en best mulig funksjon av hanskens innerhåndsdel, vil det være fordelaktig å la det palmare mellomhåndsstykke 7 være i ett med hanskens palmare pekefingerdel 8, langfingerdel 9, ringfingerdel 10 og lillefingerdel 11,

dvs. at strukturen for de nevnte deler 7-11 har samme orienteringsretning. Videre tilveiebringes en separat palmar tommelfingerdel 12, slik det fremgår av fig. 17.

Fig. 18 viser at strukturen på den dorsale tommeldel er orientert 90° i forhold til strukturen på hanskens palmarside. Man vil også bemerke at arealet av det dorsale tommelstykke 13 er betydelig større enn' arealet av det palmare tommelstykke, f.eks. 30-150 %.

Av fig. 18 - 20 vil man umiddelbart se at hanskens dorsale side består av i alt seks sammenføybare deler. Hanskens dorsale mellomhåndstykke 14 kan ha en prinsipal tøyeretning som antydet med den heltrukne pil, selv om orienteringen av strukturen i enkelte tilfeller kan gjøres lik orienteringen av strukturen på hanskens palmarside, slik som antydet med en stiplet pil. De dorsale fingerstykker for hhv. pekefingeren 15, langfingeren 16, ringfingeren 17

og lillefingeren 18 har alle en prinsipal tøyningsretning som vist med pilen. Man vil også bemerke at arealet av de dorsale fingerstykker 15 - 18 er vesentlig større enn arealet av de korresponderende palmarfingerstykker 2-5, f.eks. 30 - 150 %.

Som det fremgår av fig. Ila og b, skjer bindingen mellom strukturer av dorsal og palmar type, dvs. hvor strukturene er orientert 90° i forhold til hverandre, ved hjelp av en trerings binding. På fig. 11 angir <p>ilen lengderetningen av hansken. Ved binding mellom strukturer av lik orientering, skjer denne ved fire-rings binding, slik det fremgår av fig. 12. Pilen angir her hanskens lengderetning.

Claims

1. Bekledningsgjenstand, som eksempelvis hanske, vest, drakt, kjeledress, jakke, bukse, sokk, hodeplagg, bestående av ringbrynje, karakterisert ved at bekledningsgjenstandens ringbrynjestruktur på den eller de kroppsdeler hvor kroppshuden normalt utsettes for større eller mindre strekk ved kroppsdelens bøyning, er orientert 90° i forhold til strukturen på den eller de kroppsdeler hvor kroppshuden utsettes for kompresjon ved bøyningen.

2. Bekledningsgjenstand som angitt i krav 1, karakterisert ved at den punktvise ringbinding mellom strukturer av samme orientering skjer ved sammenbinding av fire ringer (fig. 12).

3. Bekledningsgjenstand som angitt i krav 1, karakterisert ved at punktvis ringbinding mellom strukturer som er orientert 90° i forhold til hverandre, skjer ved sammenbinding av tre ringer (fig. 11).

4. Bekledningsgjenstand som angitt i ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at strukturarealet for den side av kroppsdelen som utsettes for strekk er større, f.eks. ca. 30 - 150 %, enn arealet av den korresponderende struktur som er orientert 90° i forhold til førstnevnte struktur.

5. Bekledningsgjenstand som angitt i ett eller flere av de foregående krav, bestående av en hanske, karakterisert ved at strukturen på hanskens palmarside er orientert 90° i forhold til strukturen eller deler av strukturen på hanskens dorsalside.

6. Bekledningsgjenstand som angitt i krav 5, karakterisert ved at strukturen i hanskens dorsale mellomhåndsstykke (14) er orientert på samme måte som strukturen på hanskens palmarside.

7. Bekledningsgjenstand som angitt i krav 5 eller 6, karakterisert ved at hanskens dorsalside omfatter individuelle stykker for hhv. tommel- (13), peke- (15), lang- (16) , ring - (17) og lillefinger (18), idet de tilgrensede stykker innbyrdes sammenføyes delvis, samt et mellomhåndsstykke (14) hvortil nevnte fingerstykker også delvis festes, og at hanskens palmarside omfatter et palmart tommelfingerstykké (12), samt i ett stykke en palmar mellomhåndsdel (7), pekefingerdel (8), langfingerdel (9), ringfingerdel (10) og lillefingerdel (11).

8. Bekledningsgjenstand som angitt i ett eller flere av kravene 5-7, karakterisert ved at strukturen på hanskens palmarside er mest utvidbar i en retning på tvers av senterlinjen gjennom metacarpus, og at strukturen eller nevnte deler av denne på hanskens dorsalside, som er orientert 90° i forhold til strukturen på palmarsiden, er mest utvidbar i retning av senterlinjen gjennom metacarpus.

9. Bekledningsgjenstand som angitt i ett eller flere av kravene 5-8, karakterisert ved at de dorsale f ingerstykker for tommel- (13) , peke-r (15) , lang- (16), ring- (17) og lillefinger (18) har større flateareal enn korresponderende palmardeler (8, 9, 10, 11, 12) av hansken.